3 Egensikkerhet og svømming

Drakt

Vannet i norske elver holder 10 – 15 grader Celsius på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10 grader Celsius vil ikke være i live etter 1½ time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22 – 23 minutter. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 minutter.

Drakter kan deles inn i to kategorier: Våtdrakt og tørrdrakt. Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, er lettere å svømme i og er raskere å ta på.

Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid.

8

9ab

Om hypotermi

Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp én liter vann kontra én liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling.

HUSK! Rennende kaldt vann er den mest effektive metoden for nedkjøling. Glem aldri dette! Alle personer som blir reddet ut av elv skal behandles som om de er nedkjølte inntil det motsatte er konstatert.

Alle som utfører oppdrag i forbindelse med vann bør kjenne til førstehjelpsbehandling ved hypotermi. Dette kan du lære om i førstehjelpskursene på kvalifisert og videregående nivå.

Informasjon

Alt utstyr tas med inn i klasserom og gjennomgås og diskuteres. Ta en god diskusjon rundt rescuebelte på redningsvest og ha fokus på at beltet tres på som anvist av produsenten. Eneste akseptable unntak er ved testing av utløsermekanismen. Her kan en tillate kun å tre gjennom plastspenne. Beltet bør ikke være lengre enn at maks 20 cm henger utenfor spenna.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 6 – 9

Kursmateriell

Deltakerhefte side 13 – 15

3 Egensikkerhet og svømming

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne forklare og forstå • hvilke krefter som finnes i rennende vann • hvorfor korrekt flytestilling er livsviktig i elv • risikoen og årsaken til fotfelle • viktigheten av korrekt og aggressiv svømmeteknikk i elv

Undervisningsform

Teoriundervisning inne.

Kursinnhold

Kraften i elva Flytestilling Fotfelle Svømmeteknikker i elv

10

Egensikkerhet i elv

For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under et søk eller en redningsaksjon.

Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner pga. risikoen redningspersonellet utsettes for. Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarier under øvelser og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk.

Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt.

Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv, skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se «Personlig utstyr»).

11

12

13

Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det «store bildet» slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den. I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at hvis noen har falt i elva, så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse.

Kraften i elva

• Vann i bevegelse har stor energi • 1 liter vann veier ca. 1 kg • En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek • En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t.

Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder.

Flytestilling

Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i én retning, er det viktig at du inntar «flytestilling»:

Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva

På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer.

Fotfelle

Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. to steiner eller en sprekk i fjell under vann. Kraften i elva (jfr. avsnittet over om kraften i elva) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner.

Det er svært vanskelig å redde noen ut av fotfeller fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for aktiviteter i elv.

Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann!

Svømmeteknikker i elv

Svømming i elv krever ca. 90 % teknikk og 10 % styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv. Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt.

Man svømmer i elva med en vinkel på ca. 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned i elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal.

14

God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på!

Informasjon

Dette er repetisjon fra «Kvalifisert elveredning» (KELV) så dette skal deltakere kunne fra før. Få derfor deltakerne til selv å fortelle om de ulike risikoene og hvordan gjenkjenne dem samt forslag på tiltak om en skulle havne i elva ved en feil.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 10 – 14

Kursmateriell

Deltakerhefte side 16 – 18

4 Redningsaksjon i eller ved elv

Varighet

1 time.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne forstå og kunne forklare • hvordan en kommuniserer plassering i og ved en elv • hvordan en organiserer en redningsaksjon i og ved elv

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum inne.

15a Kursinnhold

Om å orientere seg i og ved elv Organisering av redningsaksjon i og ved elv

Om å orientere seg i og ved elv

Nedover elva er «Nedstrøms» fra punktet vi angir Oppover elva er «Oppstrøms» fra punktet vi angir Høyre side er «høyre side av elva sett nedstrøms» Venstre side er «venstre side av elva sett nedstrøms»

15b-f

Organisering av redningsaksjon i og ved elv

Lys og sikt er avgjørende for all aktivitet i og ved elv Tilfredsstillende nedstrøms og oppstrøms sikring skal alltid etableres Ledelse Prioritering (strekke seg ut – kaste noe ut – gå i vannet selv) og valg av metode for redning (lag plan og følg den) Soneinndeling (cold – warm – hot) Kommunikasjon (håndsignal – fløyte – begreper) Plan B

Lys og sikt

For å kunne gjennomføre en trygg og sikker redningsaksjon eller søk etter savnet er sikt avgjørende for sikkerheten til mannskapene. Sikt er også avgjørende for å kunne se den vi ønsker å bistå eller finne.

Nedstrøms og oppstrøms sikring

Nedstrøms sikring skal alltid etableres som sikkerhet for egne mannskaper, slik at disse ikke kan forsvinne nedover elva. Nedstrøms sikring med «kontaktredning»-beredskap vil også kunne få til land eventuelt annet (personer eller utstyr) som kommer fra stedet for redningsaksjonen.

Oppstrøms sikring skal alltid etableres for å kunne varsle om ting som kommer nedover elva, samt å varsle eventuelle personer som kommer nedover elva mot stedet for redningsaksjonen.

Ledelse

En klar og tydelig leder er avgjørende for fremdrift og helhetlig tanke rundt en aksjon. Lederen bør så langt det lar seg gjøre ikke ha en aktiv rolle i selve redningsarbeidet. Lederen skal se det «store bildet» og kunne forutse ting som kan bli en utfordring før de oppstår og ha en plan for å løse dette.

Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer elveredningsaksjoner.

Prioritering og valg av metode

Alle aksjoner i elv skal prioriteres ut fra risiko, og den metoden med lavest risiko skal prioriteres.

Prioriteringsrekkefølgen er: 1. «Rekk ut»

Benytt en stang eller lignende som offeret kan holde fast til 2. «Kast ut»

Kast ut kasteline, flytevest eller redningsbøye som offeret kan holde i og dras til land med 3. «Svøm ut»

Svøm eller padle ut til offeret og ta denne med deg til land.

Soneinndeling

Stedet for redningsaksjonen deles inn i følgende tre soner ut fra risikoen det innebærer å oppholde seg der: 1. «Cold» – Ingen risiko for mannskaper

Her kan en oppholde seg uten noen form for personlig elveredningsutstyr 2. «Warm» – Risiko for å falle i vannet om en er uheldig

Her kan mannskaper med personlig elveredningsutstyr (drakt, vest, hjelm), samt med nødvendig opplæring oppholde seg 3. «Hot»

Dette området er enten i elv eller så nær elv at en må forvente fall i elva.

Her kan kun personell med personlig elveredningsutstyr og med kompetanse på elveredning oppholde seg.

16 Kommunikasjon

Effektiv og god kommunikasjon forutsetter et språk og uttrykk som alle forstår. Ofte blir enkle uttalelser tolket forskjellig av ulike personer.

Eksempel: Melding: Personen ligger i elva! Ligger da personen over eller under vann?

Dette er av avgjørende betydning på hvordan oppdraget bør løses og hvor mye det haster. Det er også avgjørende at alle har felles forståelse for hva de ulike hånd- og fløytesignaler betyr. Repeter disse før en starter selve redningsaksjonen.

Plan B

Alle planer for en redningsaksjon må ha en plan B. Det er en plan som kan settes i verk hvis plan A ikke fungerer som ønsket. Plan B er en redningsplan som kan løse uønskede hendelser som kan oppstå under selve redningsaksjonen.

Innsatsforsøk

Tiltak Retrett Redningsplan 1

Rekke ut Plan A Plan B

Redningsplan 2

Kaste ut Plan A Plan B

Redningsplan 3

Svømme ut Plan A Plan B

Mellom hvert innsatsforsøk skal alle mannskaper tilbake på trygt område. Selvfølgelig kan en ha flere redningsplaner enn de tre som er nevnt ovenfor.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 15 – 16

Kursmateriell

Deltakerhefte side 19 – 21

Litteratur

«Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1, Røde Kors

5 Redning fra fotfelle

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå teorien til de ulike metodene for å ta en person løs fra fotfelle

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum inne.

17

18 Kursinnhold

Årsaken til fotfelle og hvordan komme løs Tauredning Kontaktredning Båtredning

Årsaken til fotfelle og hvordan komme løs

Fotfelle er årsaken til de fleste drukninger i elv, også blant profesjonelle redningsmannskaper. Årsaken er at en fot eller annen kroppsdel setter seg fast mellom ting på bunnen av elva, f.eks. stein, fjellsprekk eller skrot som er kastet i elva. Eneste mulighet for å komme løs er at den kroppsdelen som har satt seg fast på bunn tas tilbake i samme retning som den satt seg fast. Dette betyr at de som setter seg fast i fotfelle, må dras oppstrøms i elva til de løsner. Dette kan være meget krevende og ta lang tid, men det er også mulig å gjøre det raskt og enkelt med riktig trening og utstyr.

Tauredning

Tauredning er tryggeste løsning – ingen i vannet som utsettes for risiko: • Koble sammen to kasteliner (pose mot pose) • Senk tau ned på bunn nedstrøms for personen som sitter fast på bunn • Bruk stein eller lignende i posene til kastelinene for å få tauet ned mot bunn av elva • Dra tauet motstrøms slik at tauet tar tak i personen som sitter fast på bunn så lavt som mulig på kroppen • Når personen løsner fra bunn, benytt vanlig kontaktredning • Legg kasteline/tau mot personens bryst for å støtte opp overkropp over vann

19

Kontaktredning

Dette er raskeste løsning, men utsetter svømmer i vannet for risiko: • Vading eller svømming ut til personen som sitter fast i fotfelle • En kan også benytte tausystem for å senke en person nedover elva og på den måten nå personen som sitter fast på bunn • Støtt personen så han/hun får hodet over vann • Forsøk å spark løs personens føtter fra bunn

Kontaktredning fungerer kun der en kan nå personen på bunn fra vannoverflaten.

20

Båtredning

Båtredning er tidkrevende, men det gir ofte god og stabil arbeidsplattform nær den du skal hjelpe: • Kjør om mulig båten opp motstrøms og løft personen ut av vannet • Ved sterk strøm må båten senkes ned til personen med hjelp av tau mot land

«Ved fotfelle er det helt avgjørende at den som sitter fast får puste Alle tiltak skal ha det som første prioritet!»

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 17 – 20

Kursmateriell

Deltakerhefte side 22 – 23

6 Tau og knuter

Varighet

1 time.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakeren • forstå og kunne forklare definisjoner og uttrykk ved tausystem • forstå og kunne forklare risikoen med friksjonsvarme på tau • forstå og kunne forklare svakheten som en knute skaper på tau • kunne knyte følgende knuter uten hjelp: ✓ Åttetallsknute ✓ Båndknute ✓ Butterfly ✓ Dobbel fiskeknute ✓ Prusik-knute ✓ Bulldog ✓ No Knot

Undervisningsform

Teori og praktisk øvelse innendørs.

Kursinnhold

Noen definisjoner og uttrykk ved tausystem Friksjonsvarme på tau Knuter

Innen industriklatring, profesjonell klatring og sportsklatring brukes det flere forskjellige begreper. De fleste av disse er like på alle fagområder, men noen kan brukes litt om hverandre. Spesielt gjelder dette når en omtaler tauklemmer og taubremser. For vårt bruk har disse helt klare forskjeller: En brems kan gli på tauet om vi ønsker det, mens en klemme låser seg fast og flytter seg ikke selv om vi prøver.

Noen definisjoner og uttrykk ved tausystem

Begreper

KN

Bånd/slyngebånd

Dynamisk tau

Statisk tau

Forankring Anker

Innfestingspunkt

Kameratsjekk

Karabiner

Kuhale

Sittesele

Taubrems Sikringsbrems

Tauklemme

Talje Trinse

Prusik Friksjonsknute Z-drag Taljesystem Definisjoner

Kilo Newton, angir hvor mange kilo belasting utstyret tåler. 25KN = bruddstyrke på 2.500 kg. Bånd som har stor slitasjestyrke og uendelige bruksområder. Leveres i lengder opp til 100 meter. Klatretau, konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Dette er det vanligste tauet blant sportsklatrere. Tau laget for tilkomstteknikk, redning og heising. Er ikke elastisk nok til å ta opp fangrykk. Ethvert festepunkt som kobler tausystemet til fast terreng eller konstruksjon. Der vi fester tauet, enten på oss selv eller et annet sted. Kameratsjekken er et virkemiddel for å fange opp feil før det er for sent. Det er det viktigste virkemiddelet vi har mot rutinebrudd og konsentrasjonssvikt. Går ut på å sjekke hverandres utstyr og at dette er korrekt montert. Kameratsjekken er livsviktig! Karabiner med skru- eller vri lås som hindrer den i å åpne seg utilsiktet. Vi bruker ikke karabiner uten låsing til søk og redning. Tau eller båndslynge med karabiner som er festet til selen på redningsvesten og brukes til innfestning i tau. Eller kort slynge mellom innfesting klatresele og sikker forankring. Klatresele som sitter rundt hofte og lår (den vanlige klatreselen). Mekanisk innretning som kan bremse tauet, også under belastning. Er designet for sikringsarbeid. (STOP, ID osv.) Anretning som klemmer seg fast på tau, noen typer kan beveges en vei, og låser motsatt vei. Mekanisk innretning som endrer retning på tauet med minimalt av friksjon.

Knute som løper fritt på tau, men som låser ved belastning.

Tau satt opp med trinser, med resultat at utvekslingen gir deg mer kraft enn du selv klarer å tilføre et enkelt tau.

21

Friksjonsvarme i tau

Tau er veldig sterkt når det brukes på rett måte, men brukes det feil ryker det raskt. Tauene er designet til å bevege seg over glatte flater, for eksempel karabinkroker. Når tau beveger seg over grovere overflate, oppstår det friksjon. Ved friksjon oppstår varme. Ved varme smelter tauet.

22

Her er noen eksempler på smeltetemperaturer: • Ca. 140 grader Celsius: Spectra, Dyneema og Polyethylene. • Ca. 165 grader Celsius: Polypropylene. • Ca. 250 grader Celsius: Nylon og polyester.

Ta alltid hensyn til det svakeste punktet i tauet. Ofte er det kjernen i tauet.

Tau mot tau skaper friksjon (varme). Et tau som gnis mot et annet tau vil smelte og dermed kappes tauet raskt. Dette betyr at vi må ha friksjonsvarme i tankene når vi jobber med tau.

Kan litt våte tau redusere risikoen for friksjon? Ja, men våte tau reduserer kun risikoen for friksjonsvarme minimalt.

Knuter

Knuter svekker tauet

Alle knuter svekker tauet. Under er det oppgitt noen prosenter for hvor mye tauet holder ved bruk av de forskjellige knutene i forhold til tauets bruddstyrke. Hvor mye knuten svekker tauet varierer fra tautype til tautype. Vi forutsetter at knutene er lagd uten at det er kryss på tauene i knuten. Jo finere knuten er, jo mer vil den tåle.

Alle knuter skal ha en resterende ende på minimum 10 x diameteren på tauet.

Åttetallsknuten

Åttetallsknuten er den vanligste knuten vi bruker. Den brukes til å feste tausett, innfestning til selen, heising av utstyr el. Åttetallsknuten holder mellom 66% og 77 % av tauets styrke.

23 No Knot

No Knot er en friksjonsknute som er veldig snill mot tauet og dras rundt treet (ankeret) 4 – 5 ganger før den avlåses med karabin. Knuten minsker ikke bruddstyrken på tauet.

Båndknute / Water knot

Båndknute (også kalt Vannknop eller Overhåndsknute) brukes til å knute sammen flatvevde bånd, men kan også brukes på vanlig tau.

24

Butterfly / Førerløkke

Knuten skaper en løkke midt på tauet. Til forskjell fra åttetallsknuten vil denne ikke deformeres ved belastninger i tre retninger. Knuten brukes til innbinding/avbinding midt på tauet eller for å isolere en skadd del på tauet. Førerløkken holder mellom 61 % og 75 % av tauets bruddstyrke.

25

Dobbel fiskeknute

Dobbel fiskeknute er en knute hvor to ender legges mot hverandre og man setter en knute på hver ende. Disse vil låse mot hverandre når tauet dras fra hverandre. Knuten er vanskelig å få opp etter at den er belastet. Dobbel fiskeknute holder ca. 75% av tauets bruddstyrke.

26

Prusik-knute

Prusik-knute er en løkke med tau eller bånd som surres rundt tauet du ønsker å låse. Når prusik-knuten og tauet beveges i ulike retninger, vil prusik-knuten låse seg til tauet og holde dette fast. Når prusik- knuten ikke er belastet, kan den beveges i begge retninger på tauet. Prusik-knute vil gli og skade tauet fra ca. 400 kg.

27

Bulldog

Bulldogknute er en løkke med bånd som flettes rundt tauet du ønsker å låse. Båndet må flettes så tett av tauet ikke synes, og i minimum 60 cm lengde. Knuten vil kunne gli ved belasting fra ca. 400 kg, men skader ikke tau eller bånd. Knuten vil normalt gi etter ved ca. 800 kg.

28

Øverst vises med belastning, nederst vises før belastning av knuten.

Informasjon

Mye av stoffet er repetisjon fra «Kvalifisert elveredning» (KELV), men med krav om at de skal bestå alle knuter. I tillegg er det en del nytt stoff de skal forstå, ikke bare ha kjennskap til.

Aktivitet

Praktisk trening i å knyte knutene

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 21 – 28

Kursmateriell

Deltakerhefte side 24 – 28

7 Tausystem

Varighet 2 timer.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til metoden og selvstendig kunne sette opp følgende systemer: ✓ Z-drag ✓ Vektordrag ✓ Etablering av selvjusterende anker

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum inne og praktisk trening i grupper inne eller ute.

Kursinnhold

Z-drag 12 personer-regel Vektordrag Selvjusterende anker

29

Z-drag

Z-drag er tausystem som blir satt opp med trinser med det resultat at utvekslingen gir deg mer kraft enn du selv klarer å tilføre et enkelt tau.

Kilde: pesdapress.com

3 : 1 – utveksling

30

Tau opp på bildet er det du skal dra i Tau til venstre på bildet er forankring mot punkt på land Tau til høyre på bildet går ut i vannet og til det du vil dra mot land

For hver meter du drar i tauet som går oppover på bildet, vil tauet til høyre på bildet bli 0,33 meter kortere. Kraften du bruker er også da kun ca. 33 % av hva du ville måtte bruke uten tausystemet.

Eksempel: Det som henger på tauet mot høyre på bildet krever 300 kg drag for å bevege seg, men tausystemet gjør at dette kun blir ca. 100 kg på tauet som går oppover på bildet.

5 : 1 – utveksling

31

Tau opp på bildet er det du skal dra i Tau til venstre på bildet er forankring mot punkt på land Tau til høyre på bildet går ut i vannet og til det du vil dra mot land

For hver meter du drar i tauet som går oppover på bildet, vil tauet til høyre på bildet bli 0,2 meter kortere. Kraften du bruker er også da kun ca. 20 % av hva du ville måtte bruke uten tau systemet.

Eksempel: Det som henger på tauet mot høyre på bildet krever 300 kg drag for å bevege seg, men tau systemet gjør at dette kun blir ca. 60 kg på tauet som går oppover på bildet.

32a

12-personer-regelen

Dra med maks 12 personer på et enkelt tau. Mer enn dette gir for stor belastning på systemet. Vi anslår at en person kan dra i snitt med en kraft av ca. 80 kg når de holder i et stramt tau, så når 12 personer gjør dette drar de til sammen med ca. 1.000 kg. Mye vanlig tauutstyr vil alt ha fått store problemer her, som for eksempel Prusik, Jumar, ID og STOP.

Ta også hensyn til dette ved tausystemer der vi har laget utveksling (z-drag). Formelen er «12 delt på utveksling» slik at vi på for eksempel 3 : 1-utveksling kun drar i tauet med 4 personer.

Vektordrag

32b

Når tauet er spent mellom to punkter, kan du klare å belaste disse to punktene med ca. 6 ganger den vekten du belaster tauet med på midten. Punktet (punktene) vi da bli dratt mot hverandre tilsvarende det du presser tauet for eksempel ned.

Eksempel: Du presser tauet 100 cm ned på midten med 50 kg vekt. Da vil du kunne flytte 300 kg i enden av tauet. Ikke forvent at du klarer å flytte ytterpunktene mer enn noen cm da motstanden midt på tauet øker raskere enn du endrer vinkelen på tauet.

33

Selvjusterende anker

Selvjusterende anker benyttes ofte både mot forankring på land, samt mot f.eks. en båt på elva. Fordelen med slik forankring er at belastningen spres på flere punkter (trær) eller over et større område (gummibåt). Det anbefales å benytte selvjusterende anker om belastningen overstiger 300 kg, eller om et enkelt punkt ikke tåler en slik belasting som kreves for oppgaven. Husk å tre slynge/tau på anker slik at anker også fungerer selvjusterende om et festepunkt skulle ryke. Dette gjøres ved å legge slyngebåndet slik at det det danner egen løkke mot hvert festepunkt.

Aktivitet

Praktisk trening på komplett rigging Praktisk trening gjøres der det er plass nok, ute eller inne.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 29 – 33

Kursmateriell

Deltakerhefte side 29 – 31

8 Båt på elv

Varighet

1 time 30 minutter.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til risikoen ved å ha båt i elv • kjenne til manøvrering av båt på elv, med og uten styretau • kjenne til padling av båt på elv

Undervisningsform

Teori inne og praktisk trening utendørs på land.

34 Kursinnhold

Risiko ved båt på elv Manøvrering av båt på elv Padling av båt på elv Båt med motor på elv

Risiko ved båt på elv

Hvis båten velter havner en i elva og må reddes i land Hvis båten velter kan en bli hengende fast i båten Oppblåsbare båter kan punktere og miste flyteevnen Båter er tunge å frakte inn og ut av et aksjonsområde Krever ofte mye ressurser i form av personell- og transportkapasitet Kommunikasjon mellom båt og land krever trening og utstyr

Manøvrering av båt på elv

En båt eller lignende kan kontrolleres godt med liner ute i elva. For å belaste tau og personer som holder/styrer båten så lite som mulig, er det viktig at båten holdes mest mulig linjert med strømmen. Avhengig av belasting på tau kan en enten bare holde i tauet eller eventuelt lage et tausystem for eksempel z-drag 3 : 1. En forankring som avlaster draget på tauet kan også være nødvendig enkelte ganger.

De som sitter i båten er de som skal bestemme hvordan båten skal beveges. Det er de i båten som styrer de bevegelser som skal utføres av de på land som styrer tauene. God kommunikasjon er avgjørende for god fremdrift og sikkerhet.

35

Når to personer styrer båten med line, står disse på hver sin side oppstrøms for båten.

36

Når tre personer styrer båten med line, står to av disse på hver sin side oppstrøms for båten. Den siste står på den siden det er mest praktisk å ta båten inn når en er ferdig.

37

38

Når fire personer styrer båten med line, står to av disse på hver sin side oppstrøms for båten. De siste står på hver siden i bak-kant av båten.

Padling av båt på elv

Noen enkle «regler» for padling av båt på elv: • For å kunne styre en båt på elv, må denne ha en annen hastighet enn vannet i elva. Den må enten gå raskere eller tregere enn strømmen. Ved å ha en annen hastighet enn strømmen i vannet, vil en kunne benytte båtens vinkel på strømmen for styring • For mest effektiv kontroll av båten så padler en én side fremover og én side bakover for å endre båtens retning • Når en er alene til å padle båten, må en som oftest bruke mest ressurser på styring i forhold til strømmen i vannet. Om båten er smal, kan en kajakk-åre med blad på begge ender være et godt verktøy • Når det er to som kan padle, sitter én padler på hver side og padler • Når det er tre som padler, sitter én padler fremme på hver sin side, og den siste bak på én side som styrmann • Når det er fire som padler, sitter én padler fremme på hver side og én padler på hver side bak. Den ene av de to padlerne bak fungerer som styrmann

Båt med motor på elv

Det å føre båt (og vannskuter) på elv krever mye kunnskap om hovedstrøm, bakevjer, årsaken til bølger osv. Derfor anses dette som en metode kun for de som er mye på elv, og i tillegg er gode båtførere. Uhell med båt på elv resulterer som regel i en ny redningsaksjon, for å redde de som er i båten (og båten). Padleårer må alltid medbringes, også på vannskutere.

En havarert båt (eller vannskuter) er ofte også en kilde til forurensning (bensin/olje), og det er båtførers ansvar å rydde opp i dette før skade oppstår.

Husk at de fleste av våre kursdeltakere før eller siden som regel passerer gjennom et naturvernområde, og her vil slik forurensning kunne få alvorlige følger.

Når båt med motor benyttes, skal en i tillegg følge Røde Kors Hjelpekorps sitt regelverk for båt med motor.

Aktivitet

Praktiske øvelser i grupper ute (3 per gruppe)

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 34 – 38

Kursmateriell

Deltakerhefte side 32 – 35

Kursavslutning

Varighet

30 minutter.

Mål

• Oppsummering av kurset som helhet

Undervisningsform Plenum inne eller ute.

Kursinnhold

Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Utdeling av kursbevis Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer

Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset, gjerne med utgangspunkt i timeplanen. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset som helhet, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset.

Motiver deltakerne til å være aktiv i eget hjelpekorps når de kommer tilbake fra kurset slik at de får vedlikeholdt kunnskapene. Oppfordre de også til å videreformidle sine kunnskaper fra kurset til de andre hjelpekorpsmedlemmene i eget hjelpekorps.

Kursevaluering

Samle inn kursevalueringsskjemaene. Hvis disse ikke er utfylt i løpet av kurset, må du sørge for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene nå. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Utdeling av kursbevis

Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført videregående kurs i elveredning. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på.

Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne! Hvis dette blir problematisk, kan kursbevisene til alle deltakerne sendes i posten.

Avslutning

I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.

Informasjon

Selv om deltakerne har levert inn evalueringsskjema er det viktig å ta en avsluttende runde med de for å avklare eventuelle misforståelser etc.

Det er laget et ferdig excel-ark som kan brukes til registrering av kursevalueringsskjemaene.

Det vil være naturlig at kursleder tar denne timen.

Aktivitet

• Utfylling av evalueringsskjemaet • Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne

Kursmateriell

• Evalueringsskjema • Kursbevis