EN HISTORISK REISE MED FLØIBANEN I BERGEN OG OM EROBRINGEN AV BYFJELLENE SOM TUROMRÅDE Lasse Berntzen
1
2
EN HISTORISK REISE MED FLØIBANEN I BERGEN OG OM EROBRINGEN AV BYFJELLENE SOM TUROMRÅDE Lasse Berntzen
3
4
INNHOLD
07 10
FORORD INTRODUKSJON
20 24 30 40 46 50 56 66 72 80 90
1851 – EN TID FOR ENDRING STILLSTANDSBYEN TROEN PÅ FREMSKRITTET BERGEN «NOKKE FOR SEG SJØL» NY BY OG NYE FORHOLD MODERNE TRANSPORT PÅ SKINNER EN VILL IDÉ TAUBANEN KONKRETE PLANER TRE SENTRALE MENN BYGGEARBEIDET
102 106 118 126 132 138 142
ÅPNINGEN FLØIEN OG BYFJELLENE BYFJELLENE EROBRES FRILUFTSLIV FOR ALLE HYTTEBYGGINGEN DEN GAMLE FLØISTUEN FLØIRESTAURANTEN
154
FJELLKART – TA TUREN SELV!
155
KILDER + KOLOFON
5
6
FORORD
Som innfødt bergenser og bypatriot blir jeg aldri lei av den storslåtte utsikten fra Fløien. Her fremstår byen som et kjempemessig amfiteater. Vågen, Torget og middelalderbyen er sentralt plassert på scenen, omkranset av hus som klamrer seg opp langs bratte lier og fjell på alle kanter. Fjellene gjør ikke byen inneklemt og dyster. Nei, tvert imot. Den ligger der åpen og vakker som alltid. Skuer mot havet og verden utenfor. For meg har Fløibanen alltid vært der. Var det den blå eller røde vognen som skulle frakte oss til fjells? Til obligatoriske søndagsturer, til fots eller på ski, og kanskje til et kakestykke og en brus – hvis vi var heldige. Min far, som var en ivrig turgåer og flink skiløper, vokste opp på Skansemyren. Fløien ble hans barndoms «grønne dal». Derfor viste han oss unger alle fjellets hemmeligheter og fortalte historier fra en lykkelig oppvekst med naturen som nærmeste tumleplass. Jeg har arvet hans begeistring
for Byfjellene, Fløien og Fløibanen. Etter hvert er jeg også blitt mer og mer interessert i historien bak. Hvordan var det mulig å bygge en taubane til Fløien i en tid da Norge var en av Europas fattigste nasjoner, da klassemotsetningene var sterke, første verdenskrig raste og Bergen til og med ble rammet av den største brannkatastrofen i moderne tid? Flere har stilt spørsmålet om vi hadde klart noe tilsvarende i dag, og de fleste er tvilende. På tross av vår rikdom og alle tekniske fremskritt, mangler vi nok ofte både idéene, motet og viljen til å kunne skape noe nytt og ukonvensjonelt. I motsetning til tidligere, lever vi nå i en tid som på mange område er mer preget av trygg, rask og lettvint imitasjon enn av nyskapende og dristig innovasjon. Derfor er historien om Fløibanen i Bergen ikke bare interessant og morsom – den er også viktig. Bergen 20 11 2015 Lasse Berntzen
7
En togbane til toppen av Fløien? Ren galskap! Ja, i hvertfall en vill og dristig idé. Bergensere flest så nok på forslaget med hoderystende skepsis – som et håpløst og urealistisk prosjekt. Men noen fremtidsrettede og initiativrike personer tente på idéen om å frakte folk fra byens sentrum direkte til fjellets topp.
8
9
10
Introduksjon fakta Fløibanen er Skandinavias eneste taubane (Funicular) som går fra Vetrlidsalmenningen, i sentrum av Bergen, via stasjonene Promsgate, Fjellveien og Skansemyren til toppen av Fløien – 320 m.o.h. De to vognene kan ta 100 passasjerer hver, og turen til toppen tar vanligvis mellom fem til åtte minutter. Banens sporvidde er på 100 cm, og banetraséen er 848 meter lang. Stigningen øker fra 15 til 26 grader på det bratteste.
Dagens bane drives av en elektrisk AC-motor på 315 kW som betjenes fra vognene. De er bygget i Sveits. Understellet er levert av Doppelmayr Tramways Ltd, og karosseriet er produsert hos firmaet Gangloff. Banen er konstruert slik at vognene henger i hver sin ende av den samme kabelen – som er 960 meter lang og 40 mm tykk. Kabelen har en bruddlast på 66,5 tonn, mens fullastet
vogn har en vekt på 21,5 tonn. Banen er dessuten svært godt sikret, med hele tre forskjellige bremsesystemer som kan få vognene til å stoppe i løpet av få sekunder. Hver vogn veier 11 tonn og er 12,3 meter lang.
11
12
«
Den første Kabelbane i Skandinavia er nu færdig og godkjendt, og jeg skal, i det jeg citerer Overlæge Klaus Hanssens Ord, anmode mine Damer og Herrer om at deltage i den første Tur til Fløien: Kom en Søndag med til Høimessen paa Fjeldet, med Udsyn til Snefjeld og Snaufjeld, til Fjord og Hav, saa skal De lære at kjende de Magter, som skaber Bergenseren, øger hans Initiativ og Energi, udvikler hans ‹Lyrik› og hans Skjønhedssans, vækker den dragende Længsel efter
»
at komme ud over havet, men som ogsaa suger seg fast til hans Sjæl, saa han alltid længes hjem igjen i sin store Kjærlighed til Fødebyen. Utdrag fra direktør Waldemar Stoud Platous tale ved åpningen av Fløibanen 15. Januar 1918
13
14
15
16
17
18
19
Joseph Paxton
Utstillingen i Krystallpalasset ble besøkt av over 6 millioner mennesker, og bygningen, som var 560 meter lang og 33 meter høy, rommet mer enn 14 000 utstillere. 20
1851
EN TID FOR ENDRING Sommeren 1851 reiste det seg en eventyrlig
hadde skapt noe helt nytt. Et stort og
bygning i utkanten av Hyde Park i London.
imponerende, byggverk i støpjern og glass.
Tusenvis av nysgjerrige mennesker strømmet
Men Paxton var ikke arkitekt, han var utdannet
til for å se den enorme glassbelagte
gartner, og nettopp dette var av avgjørende
jernkonstruksjonen, Krystallpalasset, som
betydning for at bygningen fikk sin helt
bygningen ble kalt. Krystallpalasset var
spesielle utforming og konstruksjon.
en messehall, bygget for verdens første
Nytenkningen på arkitekturens område
verdensutstilling. Arkitekten, Joseph Paxton,
kom nemlig ikke fra akademiene. 21
Der lærte studentene mest om tidligere tiders skiftende stilarter og om prangende, tung og overdekorert monumentalarkitektur. Som gartner hadde Paxton blant annet høstet sin bygningsmessige erfaring fra veksthus som han hadde fått oppført for hertugen av Devonshire. Hans nye konstruksjonsløsninger, sammen med franskmannen Joseph Moniers stålarmerte betong fra 1854, ble starten på vår moderne modulbaserte bygningsteknikk. Bygget demonstrerte ikke bare storheten i dronning Victorias britiske rike. Det ble også et symbol på den nye tid, den industrielle revolusjon og fremveksten av konsumsamfunnet med alle sine masseproduserte varer og produkter. 22
23
Helt siden 1200-tallet har Torget vĂŚrt den sentrale markedsplassen i Bergen.
24
STILLSTANDSBYEN På den andre siden av Nordsjøen var Bergen
Han er kommet til byen for å arbeide ved den
en by preget av stagnasjon og lite nytenkning.
driftige fiolinvirtuosen Ole Bulls nyåpnete
Men nettopp dette året – 1851, markerer et
Norske Theater, som senere skifter navn til
skille. En gråværsdag 21. oktober stiger en
Den Nationale Scene. Dette nye teatret er en av
ung mann i land fra dampskipet som har fraktet
flere faktorer som bidrar til at Bergen nå utvikler
ham rundt kysten fra Kristiania. Han møter
seg til å bli et viktig nasjonalt kultursentrum.
stanken av Bergen, en kummerlig, slitt og skitten by. Mannens navn er Henrik Ibsen.
Men endringene skjedde ikke bare på det kulturelle området. 1850-tallet blir ofte betegnet 25
som gründertiåret i byens historie. Det er nettopp nå industrisamfunnets internasjonale idéer og muligheter også når de bergenske breddegrader for fullt. Byens infrastruktur, og kommunikasjon med omlandet, blir fornyet og forbedret, og det er en stor begivenhet når byens vannverk åpnes i 1855. Industri, finans og rederivirksomhet blir etablert, og den driftige kjøpmannen Michael Krohn er en av flere som tar initiativet til at det bygges jernstøperier og deretter et skipsverft i Solheimsviken (Bergens Mekaniske Verksted). Lokale kjøpmenn og de dansk/tyske brødrene Peter, Johan og Jürgen Jebsen står videre sentralt når det etter hvert også anlegges tekstilfabrikker i utkanten av byen – i Arna, Salhus og Fana. 26
< — Henrik Ibsen var bare 23år gammel da han ankom Bergen fra Kristiania. — > Det gamle komediehuset på Engen, som sto ferdig i 1800, ble ødelagt av en bombe fra et britisk bombefly i 1944.
27
28
— > Datidens kjendiser ble også brukt i markedsføringen av mange nymotens industriprodukter. — > Bjørnstjerne Bjørnson tegnet av Olaf Gulbransson.
29
30
Verdensutstillingen i Paris 1889 ble arrrangert i forbindelse med 100-års markeringen av stormen på Bastillen, og en av utstillingens store attraksjoner var en afrikansk landsby med 400 innfødte hentet til Frankrike fra koloniene.
TROEN
PÅ FREMSKRITTET
Det var prins Albert, dronning Victorias
fremtidige samfunnsmessige problemer.
mann, som var den viktigste pådriveren for
Hans rimelig naive og troskyldige tankesett
å få realisert byggingen av Krystallpalasset.
ble gjort til skamme allerede ved utbruddet av
Han var også en markant eksponent for
første verdenskrig.
industrisamfunnets sentrale ideologi – troen på
Men det er forståelig at Albert, og mange med
fremskrittet. Prinsen mente at de nye tekniske
ham, hadde store forhåpninger til fremtiden, for
oppfinnelsene og maskinene ville kunne
nå utviklet det seg nærmest et nytt teknikkens
forene hele menneskeheten og løse de fleste
eventyrland med stålkonstruksjoner, elektrisk 31
Victoriatiden var preget av industrialisering, oppďŹ nnelser og vitenskapelige fremskritt, men ogsĂĽ av store klassemotsetninger med mye sosial nød og barnearbeid. 32
belysning, motorer og dynamoer. Samtidens
materialbruk og storslått symbolarkitektur.
helter ble innovatørene, mennene som
Å arrangere messer og utstillinger var nå
lanserte alle oppfinnelsene som kom på
blitt en internasjonal trend. Til og med i
løpende bånd på 1800tallet: Stevensons
Bergen ble det slått på stortrommen da det ble
jernbane i 1829, Bessemers stål i 1856,
arrangert en stor varemesse og landsutstilling
Edisons glødelampe i 1877, Eastmans
på Marineholmen og i Nygårdsparken i 1898.
fotokamera i 1888, Røntgens stråler i 1895
Selveste Edvard Grieg ble hyret inn som
og Marconis trådløse telegraf i 1896.
ansvarlig for det kulturelle programmet.
Med Krystallpalasset demonstrerte det
Det ble bygget konserthall, flere staselige hus
britiske imperiet sitt ledende verdensherre-
og en imponerende industrihall som dessverre
dømme. Etter at britene hadde imponert
ble revet kort tid etter at utstillingen var over.
verden med sin utstilling i London,
I 1870 sysselsatte industrien i Bergen 535
overtok franskmennene stafettpinnen da
arbeidere, mens antallet var steget til 2355
de arrangerte sin utstilling i Paris i 1889.
tjuefem år senere, i 1895. En av de største
Slik sett er Eiffeltårnet en direkte videreføring
bedriftene som ble etablert i dette tidsrommet
av Krystallpalasset både når det gjelder
var Hansa bryggeri, som overtok Sembs bryggeri 33
Bergensutstillingen i 1898 var en viktig nasjonal begivenhet. Utstillingsområdet, som lå i Nygårdsparken og på Møhlenpris, omfattet hele 125 mål.
34
på Kalfaret i 1891, under ledelse av direktør
Fløibanens grunnlegger. Han var nemlig formann i
Waldemar S. Platou. Dette er den samme Platou
Bergens Turistforening og en av de ivrigste i arbeidet
som i ettertid oftest er blitt beæret med tittelen
med å få realisert planene om en taubane til Fløien.
35
36
37
38
< â&#x20AC;&#x201D; Industrihallens indre â&#x20AC;&#x201D; > Frieles kaffepavillon
39
40
I sin berømte romansyklus Hellemyrsfolket skildrer forfatterinnen Amalie Skram de tøffe levekårene i Bergen, en by med store kontraster mellom fattig og rik.
BERGEN
«NOKKE FOR SEG SJØL» Bergen er en by omkranset av sine berømmelige
grunn av de Hanseatiske kjøpmenn som etablerte
syv fjell, og helt opp til vår tid har all
sitt kontor og handelssamfunn på Bryggen. Her var
kommunikasjon og ferdsel med omverdenen
det handelen med tørrfisk fra Nord-Norge som var
vært basert på sjø og båt. Med ryggen mot
helt sentral. Fra Bergen ble det derfor reist både
fjellene og det øvrige Norge vendte bergenserne
langt mot nord, mot vest og til de Hanseatiske
bokstavelig talt blikket ut mot det åpne havet
handelspartnerne i sentral-Europa og Baltikum.
– mot fjerne kontinenter og impulser. Byen ble tidlig en internasjonal handelsby, ikke minst på
I fire hundre år var Norge under dansk regime. Bergen var den nest største byen i dette riket, og 41
all ferdsel til den daværende hovedstaden
En velbrukt karakteristikk er at bergenserne
København gikk via båt. Oslo var en liten
«e nokke for seg sjøl». For den lange historien
landsby, og ferdselen mot øst var svært
med internasjonale impulser og isolasjon
vanskelig. Den var begrenset på grunn av de
fra resten av landet har bidratt til at byen
geografiske forholdene med mange fjorder,
og dens befolkning ikke bare kjennetegnes
høye fjell og den store, og ofte ugjestmilde
ved sin særpregete dialekt, men også ved sin
Hardangervidden, som måtte forseres.
mangfoldige kultur og særegne tradisjoner.
Det var først med Vossebanen i 1883 og
Handelsmenn og impulser kom utenfra. Den
Bergensbanen i 1909 at byen fikk landverts
dag i dag er byens største og mest velstående
kommunikasjon østover. Veiforbindelsen til
kjøpmannsfamilier hovedsakelig etterkommere
Oslo måtte bergenserne vente på til lenge etter
av innvandrere fra Tyskland, Holland og det
andre verdenskrig. Den dag i dag er dette en
øvrige Europa.
sårbar og vanskelig veistrekning med hyppige
42
Helt frem til 1850 årene var det altså
stengninger på grunn av ras, flom og tøffe
eksporthandel med fisk som var selve hovedåren
værforhold på vinterstid.
i næringslivet i Bergen. De nordnorske fiskerne
som solgte fangsten sin i Bergen, kunne ta med seg nødvendige og nyttige importvarer hjem igjen. Lokale bønder og fiskere som bodde i distriktene rundt Bergen, fraktet ogsü varene sine til byen. Her solgte, kjøpte eller byttet de til seg viktige varer som korn, mel og salt.
43
44
45
46
Mange fabrikker ble bygget sentralt i byen og i datidens utkantområder på Nygård, sør for Lille Lungegårdsvann.
NY BY
OG NYE FORHOLD Med etableringen av industrisamfunnet endret
fra Øvregaten over Stølen, Mathismarken
handelsstrukturen seg dramatisk i Bergen.
og Ladegården mot Sandviken. Mange små
Byen forandret seg radikalt og antall bergensere ble mangedoblet på bare noen tiår. I 1850 hadde byen rundt 20.000 innbyggere,
trehus ble revet og erstattet av murte leiegårder på Nygård og Møhlenpris. De velstående familiene flyttet fra sine hus i bykjernen til
mens folketallet steg til over 70.000 ved
nye villastrøk på Kalfaret og Nygårdshøyden.
århundreskiftet. Nye, store boligstrøk ble
Byen fikk flere butikker og varehus og en
etablert, med arbeiderboliger opp mot fjellsiden
helt ny reguleringsplan hvor de sentrale 47
48
gateløpene ble inndelt i kvartaler. Det ble anlagt
men det var nok de store mulighetene knyttet
vannverk og et gassverk som forsynte byen
til den nymotens jernbanen som appellerte aller
med lys og varme allerede fra 1856. I 1882
sterkest til de fremtidsrettede bergenserne.
kunne Bergens Telefonikompani åpne sitt
Norge fikk sin første jernbane i 1854 mellom
sentralbord med 18 tilkoplete abonnentlinjer.
Kristiania og Eidsvoll, og flere andre baner
Fabrikker ble bygget, både sentralt i byen og
ble planlagt og realisert i løpet av 1860 og 70
i mer avsides, omkringliggende steder. Nye
årene. De nye fabrikkene var jo helt avhengige av
økonomiske systemer med grossisthandel og
både stabil og regelmessig tilførsel av råstoff og
landhandlerier i bygdene ble også innført. Disse
transport av ferdige produkter ut på markedet.
endringene forutsatte helt nye og effektive
Det er derfor ikke overraskende at det nettopp
transportsystemer mellom by og land. Den
er kjøpmenn og fabrikkeiere, med Peter Jebsen
bergenske skipsfarten gikk tidlig over fra seil
i spissen, som er de sentrale aktørene og
til damp, og båtforbindelsene til og fra byen ble
pådriverne i den lokale jernbanekomitéen som
kraftig forbedret. Nye veier og broer ble bygget,
blir stiftet i Bergen i 1872.
49
50
Bergensbanen. Toget jager med full steam gjennom Hallingdalen.
MODERNE TRANSPORT PÅ SKINNER
Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen
handlekraftig. Allerede året etter tok man fatt på
og Kristiania var blitt lansert anonymt i en
arbeidet med å definere linjevalg, under ledelse
artikkel i «Bergensposten» året før – den 24.
av veiingeniør Lars Hille.
August 1871. Det viste seg at artikkelen var
Han dro til fjells og studerte terreng og
skrevet av forstmester Hans Gløersen. Han
naturforhold, og etter en måneds intenst arbeid
bodde på Voss og var en av samtidens ivrigste
kom han tilbake med en plan på hvordan
forkjempere for bygging av både jernbane og
jernbanen kunne bygges. Hille argumenterte
veier. Jernbanekomitéen viste seg å være svært
for at det var teknisk mulig og fornuftig å legge 51
traséen fra Bergen, via Arna, langs Sørfjorden
og fra de nye industristedene langs Sørfjorden
mot Voss. Derfra mente han at det også måtte
og fra Vossebygdene, hvor det blant annet ble
kunne la seg gjøre å føre traséen videre mot øst
fraktet store mengder trelast og ved til Bergen.
over Hardangervidden via Raundalen, Finsedalen og Hallingdalen. Men dette var en krevende
høyfjellet til hovedstaden var likevel ikke død.
og dristig plan som blant annet forutsatte en
Bergens dynamiske ordfører og stortingsmann
lang tunnel gjennom Gravhalsen. Planen om
Christian Michelsen var en utrettelig talsmann
en høyfjellsbane ble derfor sett på som for
for prosjektet, med entusiastisk støtte fra en
urealistisk, og komitéen konsentrerte seg fullt
annen stortingsmann og bergenser, John Lund.
og helt om å få realisert strekningen mellom
I 1894 klarte de to, ved en hestehandel, å skape
Bergen og Voss.
flertall på Stortinget om å bevilge penger til
Byggingen av denne banen tok syv år, men ut
52
Planen om å videreføre jernbanen over
videreføring av Bergensbanen forutsatt at det
på høstparten i 1882 kunne den endelig åpnes.
også ble bygget flere andre jernbanestrekninger i
Vossebanen ble en suksess, og driftsresultatene
landet. Det skulle gå hele 38 år før Gløersens idé
viste overskudd helt fra starten av. Ved siden av
fra 1871 ble gjennomført. Da var det fullføringen
persontrafikken var det mye godstrafikk både til
av et gigantisk prosjekt og en teknisk bragd som
Fra Vossbanen
53
54
ble feiret ved åpningen i 1909. Byggearbeidet
bygget på initiativ fra bønder i Fana og Os og
hadde vært meget krevende og hardt, i vill og
næringsdrivende i Bergen, som gikk fra tettstedet
dramatisk natur under svært tøffe klimatiske
Nesttun i Fana til Os ved Bjørnefjorden. Banen ble
forhold. Banen ble 49,2 mil lang med 178
åpnet i 1894 og nedlagt i 1935.
tunneler, og de samlete kostnadene var på minst 50 millioner kroner. De store forventningene som var blitt stilt til prosjektet ble imidlertid innfridd og Bergensbanen fikk raskt en enorm betydning for kommunikasjonen mellom Vest og Øst-Norge. Den åpnet også opp for turisme og for at nordmenn oppdaget høyfjellet som attraktivt turmål både sommer og vinter. Men før Bergensbanen ble realisert hadde man allerede fått bygget en liten jernbane i bergensregionen, Nesttun - Osbanen. Dette var en privatfinansiert smalsporet bane, 55
56
John Lunds vikingeskip er blitt et viktig og sentralt element i bergensernes 17-maifeiring.
EN VILL IDÉ Det var kjøpmann, tollskriver, venstremann,
både lokalt og nasjonal. I Bergen blir han fortsatt
ordfører, stortingsmann, lagtingspresident og
hyllet for at han gjorde 17. mai til en storslått
fredsaktivist John Theodor Lund som hadde
festdag for byens befolkning. Som formann i
idéen om å bygge en bane til Fløien. Men Lunds
17. mai komiteen i hele 37 år var han opptatt
skjebne var nok at han havnet i skyggen av sin
av at feiringen skulle være for alle – uansett
langt mer berømte partifelle og politiske kollega
politisk standpunkt. Som oftest var det han selv
Christian Michelsen. I likhet med Michelsen var
som holdt 17.mai-talen, og han innledet alltid
også Lund en svært engasjert og aktiv person –
med den berømte setningen – «atter er dagen 57
opprunnen». Talerstolen var Vikingskipet,
Bergen og Newcastle. Han var også sentral i
som var blitt bygget etter hans idé. Skipet som
etableringen av avisen Bergens Tidende, hvor
først ble reist på den gamle samlingsplassen på
han ble både eier, ivrig skribent og debattant.
Engen (før teatret ble bygget), ble siden flyttet
58
Han huskes nok likevel best for sitt store
til Festplassen. Der fremstår det fremdeles
engasjement for å bygge opp ny offentlig
som et sentralt element i bergensernes årlige
kommunikasjon som tog og trikk. I 1893
17. mai-feiring. Men John Lund engasjerte
sendte han en søknad, sammen med Nils
seg i langt mer en den norske grunnlovsdagen.
Henrik Bruun og Louis Samson, til Bergen
Han kjempet for at kvinner skulle få stemmerett,
kommune om «Koncession paa anlæg af en
og han var engasjert i internasjonalt fredsarbeid.
sporvei i Bergen for drift ved elektrisitet».
På bakgrunn av dette var han medlem av
Bruun var ingeniør og Samson var en av
komitéen for Nobels fredspris fra starten av
stifterne av Kristiania elektriske sporvei.
i 1897 til sin død i 1913.Videre kjempet han
Sammen hadde de utarbeidet en transportplan
for statstøtte til Håkonshallen, Vestlandske
hvor hele syv linjer skulle ha sitt utgangspunkt
Kunstindustri-museum og Bergen Museum
fra Torget. De første trikkene kom i drift i
og for opprettelsen av en skipsrute mellom
Bergen 1.juli 1897. Skinnelengden var da
John Lund
Møte i den første Nobelkomité i 1905. Fra venstre: Bjørnstjerne Bjørnson, John lund, Hans Horst, Jørgen Løvland, Christian Lange og Carl Berner.
Christian Michelsen
59
60
Kong Haakon VII
6,3 kilometer, og en trikketur kostet ti øre for voksne og fem øre for barn. I søknaden argumenterte de tre herrene med at «Denne Befordingsmaate medfører ingen Ulemper og frembyder en hurtig, behagelig, sikker og ufarlig Befordring. Vognene vil om Vinteren blive oplyst og kan opvarmes med Elekticitet … Til Overflod kan bemærkes, at saavel de lukkede som de aabne Vogne vil fuldstændig udelukke Regnet, hvilket for en By med Bergens Klimat er af stor Betydning.» På denne tiden var de fleste klar over at elektrisiteten var fremtiden, men på tross av dette tok det uforholdsmessig langt tid å få innført elektrisk strøm i Bergen. 61
62
Omformerstasjonen til Bergens elektrisitetsverk ved Strømbroen og Lille Lungegürdsvann var tegnet av Einar Oscar Schou.
63
64
Da kong Haakon kom til byen i 1909 for å
Selv med byens helt spesielle beliggenhet,
innvie Bergensbanen, opplevde han og alle de
omkranset av fjell, fant man nemlig ingen
fremmøtte et strålende lyshav, men belysningen
nærliggende fosser eller elvestryk som kunne
var hovedsakelig basert på gass. De få elektriske
utnyttes som strømkilde. Først da den aktive
lampene som var kommet i drift i 1909 ble
og initiativrike ingeniøren Ole Wilhelm
drevet med strøm produsert i et dampkraftverk
Fasting lanserte fjellheimen i Samnanger
som lå ved sørenden av Lille Lungegårdsvann.
som et aktuelt sted, ble det arbeidet med
Dette kraftverket, som besto av tre dampkjeler
konstruktive planer for elektrisk kraft.
på 150 hestekrefter hver, var blitt bygget av
5. mars 1912 kunne omsider strømmen
sporveien for å drifte byens 12 elektriske trikker.
fra Samnanger bli slått på i Bergen.
65
Gornergratbanen, Zermatt i Sveits
66
TAUBANEN På tross av at planene om en elektrisk drevet
er banen i drift, men i dag er skinner og kabel
fjellbane i Bergen fikk stor oppmerksomhet
erstattet med stål, og kraften kommer fra
både nasjonalt og internasjonalt, var nok ikke
en elektrisk motor. Ruten opp til slottet er
idéen så unik som bergensere og nordmenn
imidlertid den samme som for 500 år siden.
gjerne vil ha det til. Det er nemlig dokumentert
Parallelt med utviklingen av jernbanen dukket
at det ble bygget en privat taubane opp til slottet
det mot slutten av1800-tallet faktisk opp flere
Hohensalzburg i Salzburg i Østerrike allerede
taubaner både i Europa og i USA. Fløibanen
så tidlig som i 1515. Banen, som var av tre,
ble da også bygget etter mønster fra disse
hadde kabel av hampetau og ble drevet med
baneanleggene. Likheten var spesielt stor med
muskelkraft fra mennesker og dyr. Fremdeles
Merkurbergbanen i Baden Baden i Sør-Tyskland. 67
68
69
De mest spektakulære fjelltogene og banene ble bygget i Alpene – ikke minst i Sveits. Den gryende fjellturismen la nemlig grunnlag for prosjektering av flere baneanlegg, blant annet den 9 km lange tannhjulsdrevne Gornergratbanen som ble åpnet i 1898 i Zermatt. Banen har sin endestasjon på fjellet Gornergrat i 3089 meters høyde, mens Jungfraubanen, som ble åpnet i 1912, bringer ski-entusiaster og turister enda høyere til fjells, til imponerende 3454 meter over havet. Som medlem av jernbanekomiteen på Stortinget var John Lund langt bedre orientert, om ulike internasjonale jernbane- og taubaneprosjekter, enn folk flest. Dette er nok hovedforklaringen på at det var nettopp han som fikk idéen om en bane til Fløien. 70
71
72
KONKRETE PLANER Lund lanserte tanken allerede i 1895,
Taugbane, men på grunn av manglende
noe som igjen resulterte i at den iherdige
kapital ble prosjektet lagt på is.
tekstilfabrikkeieren Christian Pettersen
Det skulle likevel vise seg at idéen ikke var
umiddelbart søkte om å få anlegge og drifte
død, for bare noen år senere – i 1907, søkte
Elevatorer til Personbefordring fra Heggen til
driftsbestyreren ved Bergen Elektricitetsværk,
Flaggstangen i Fjellveien. Både bystyret og
Albert Norstrand, om en ny konsesjon.
regjeringen godkjente prosjektet på betingelse
Søknaden gjaldt den samme traseen, men
av at elevatorene ble erstattet av en elektrisk
nå med forlengelse til toppen av Fløien. 73
74
Han ønsket videre å knytte taubanen til
selskaper. Tanken om en hotellavdeling ble
sporveiens ledningsnett, samt å drive det
droppet på grunn av for høye kostnader,
hele med strøm fra byens dampkraftstasjon.
og resturantbygningen ble tegnet om fra
Etter en tid besluttet både Turistforeningen
førsteutkastets bastante steinbygg til en lettere
og Træplantingsselskapet å støtte initiativet,
og billigere trebygning. Restaurantplanen var
og det ble organisert en arbeidskomité som
inspirert av mange tilsvarende suksessrike,
besto av Turistforeningens formann, direktør
kommersielle etablisementer som hovedstadens
Waldemar Platou, ingeniør Eiliv Fougner og
Frognereseter, Københavns Tivoli, Stockholms
arkitekt Einar Oscar Schou. Nå var det mange
Skansen og Hamburgs Alsterpaviljong.
bergensere som engasjerte seg i planene med
I 1912 og13 gikk diskusjonene høyt om
ulike idéer og forslag til hvordan anlegget skulle
Fløibaneprosjektet. Finansieringsformen
kunne bygges. Noen ville ha et Folkepalass
ble heftig debattert. Sosialistene i bystyret
på toppen, mens andre ønsket et hotell og
ønsket ikke et privat selskap, og avholdsfolket,
retaurantanlegg. Planene ble endret flere ganger
som ville at fjellet skulle være et rusfritt
før de kom frem til at de både ville bygge bane
sted, var motstandere av restaurantplanene.
og restaurant, men organisert som to separate
Fløibanesaken fikk imidlertid sin endelige
75
76
politiske avgjørelse den 29.september 1913
konsulent. Han ble senere erstattet av ingeniør
ved at Turistforeningen fikk konsesjonen for
Erling Gjestland som ble ansatt som anleggsleder.
anlegg og drift – med 35 mot 21 stemmer.
Platou var ikke bare direktør i Hansa bryggeri.
Komitémedlemmene opprettet deretter et
Han hadde også store eierinteresser, og både
aksjeselskap og innbød til aksjetegning.
Schou og Gjestland skaffet seg store personlige
Etter litt politisk tautrekking gikk blant annet
oppdrag ved både å tegne og bygge anlegget –
byens banker inn med aksjekapital. Nå kunne
uten konkurranse fra andre.
prosjektet endelig realiseres – trodde man.
Prosjektet ble derfor utsatt for mye typisk
Men det begynte å murre blant byens befolkning
bergensk vittighet og satire:
om at komitémedlemmene ikke bare var drevet av idealisme, men også av betydelige økonomiske egeninteresser. Ingeniør Fougner trakk seg etter en tid fra stillingen som lønnet
Jan Lyder: «Har du hørt at de kaller hotellet på Fløien for Fougnerseteren»? Jan Henrik: «Va’de’ikkje rimeligere at de kalte det for Schous byggeri!»
77
78
79
80
TRE SENTRALE MENN Det er ikke tvil om at det er troikaen Waldemar
De tre hadde det til felles at de var ambisiøse,
Platou, Erling Gjestland og Einar Oscar Schou
dyktige og initiativrike menn med en sterk tro på
som kan tituleres som Fløibanens skapere og
fremskittet og tidens nye tekniske muligheter.
grunnleggere – på tross av John Lunds dristige
Samtidig var de klare representanter for byens
initiativ og flere andre personers viktige bidrag
velstående og etablerte borgerskap. Alle tre ble da
til prosjektet.
også aktive lokalpolitikere på borgerlig side. 81
Waldemar Platou
82
Denne mannen fra Hamar hadde
1. november 1891 ble A/S Hansa
bryggerimestereksamen fra Worms i
Bryggeri stiftet med Waldemar Platou
Tyskland da han slo seg ned i Bergen
som disponent, og i 1892 kunne det første
i 1891. På en tid da byen hadde hele
Hansa-ølet presenteres for bergenserne.
36 småbryggerier, var det fremste Det
Ølet ble en suksess, og Hansa fikk raskt en
Sembske Bryggeri. Bryggeriet, som var
solid markedsposisjon, også utenfor byens
blitt grunnlagt av Lars Semb i 1849, lå
grenser. Waldemar Platou engasjerte seg
ved Starefossen på Kalfaret. Men den
etter hvert også sterkt i reiselivet, først
store suksessen uteble. Platou fikk derfor
og fremst i bergensregionen. Han var
overta driften, og med sin kunnskap
formann for Turistforeningen og medlem
og sitt pågangsmot inviterte han til
av Kommunikationsforeningen for
aksjetegning for et helt nytt bryggeri.
Bergen og de Bergenhusiske amter.
83
84
Erlig Gjestland Ingeniøren var født i Haugesund, men
I 1907 kom han til Rjukan hvor han
ble utdannet ved Kristiania tekniske
under industribyggeren Sam. Eyde ble
skole. Her tok han sin eksamen som
leder for opprettelsen av Rjukan Byanlegg
bygningsingeniør i 1898. Som så
og utvidelsen av Tinnfoss kraftanlegg.
mange av sine samtidige, studerte
I Bergen opprettet han sin egen
han videre i utlandet. Med eksamener
bygnings- og kosultasjonsforretning som
fra Munchen og Dresden var han
i tillegg til å bygge Fløibanen også bidro
en av pionerene som ble ansatt ved
til å bygge en rekke større og mindre
jernbaneanleggene her i landet.
anlegg rundt om på Vestlandet.
85
Einar Oscar Schou Einar Oscar Schou vokste opp i Kristiania og fikk sin kunst- og arkitektutdannelse dels i hjembyen og dels i Stockholm. Etter noen år i Sveriges hovedstad, hvor han blant annet arbeidet med utformingen av teaterbygningen Kungliga Dramatiska Teatern, kom han tilbake til Norge i 1906 og bosatte seg i Bergen. Hans kone Signe var også kunstutdannet. Grunnen til at det unge ekteparet valgte å slå seg ned i Bergen var nok at han to år tidligere hadde vunnet den prestisjetunge arkitekturkonkurransen om et nytt 86
teaterbygg for Bergen – Den Nationale
Den unge Schou var kommet til
Etter at han tegnet teatret, ble Schous
Scene på Engen. Det var en sensasjon
Bergen som en internasjonalt orient
praksis omfattende og allsidig. Han utførte
da den helt ukjente 27-årige Schous
moteløve, forelsket i tidens aktuelle
både byplansarbeid og tegnet en rekke
forslag ble foretrukket fremfor veteranen
stil – Jugend eller Art Nouveau.
større bygninger og villaer i Bergen. Men
Henrik Bulls. Teatret, som også ble
Sammen med fru Signe hadde han
den overdådig dekorative jugendstilen
hans hovedverk, var nemlig det første
reist rundt i flere europeiske land og
ble raskt både fortrengt og foraktet av
bygget han fikk oppført. Schou fant seg
latt seg inspirere. På en studiereise til
en gryende minimalistisk modernisme.
så godt til rette i Bergen at han i 1907
Wien vinteren 1905 hadde han blant
Dette resulterte i at Schous bygg fikk en
etablerte sin egen arkitektpraksis her, og
annet stiftet nært bekjentskap med
dreining vekk fra det Jugendpregete mot
kontoret drev han helt til frem til slutten
arkitektene Otto Wagners og Josef
den enklere og renere nyklassisismen, slik
av femtitallet. I tillegg til å arbeide som
Hoffmans arbeider. Den Nationale
vi ser det på Fløirestauranten, og mot det
arkitekt var han også direktør for Bergens
Scene ble derfor sterkt preget av
lokalt barokkinspirerte, med smårutete
kunsthåndverksskole, og han var en
Wienerjugend i kombinasjon med
vinduer innsatt i en pussfasade, som i
fremragende, dyktig tegner og illustratør.
nordiske dekorative elementer.
Fløibanens nedre stasjonsbygning. 87
Einar Oscar Schouâ&#x20AC;&#x2122;s vakre skisser og detaljtegninger til Den Nationale Scene.
88
89
90
BYGGEARBEIDET Da byggearbeidene omsider kunne starte
1917 marsjerte 15.000 arbeidere i det største
i 1914, var ikke Norge noen rik nasjon.
demonstrasjonstoget som til da hadde vært
At første verdenskrig brøt ut 3. august dette
avholdt i byen. Under disse forholdene var
året, førte dessuten til nærmest paniske
Fløibaneprosjektets skjebne selvfølgelig høyst
tilstander i økonomiske kretser. Krigsperioden
usikkert. Redningen ble at bankene besluttet
ble tung og vanskelig for bergenserne med
å utbetale kr. 10.000 av aksjekapitalen hver
dyrtid, rasjonering og bolignød. 168 bergenskip
måned, slik at grunnarbeidene kunne settes i
forliste og 292 sjøfolk mistet livet, og i mai
gang. Planen var at byggingen skulle ta halvannet 91
år, men på grunn av krigen og den påfølgende
de tenkt å transportere steinmassene med
vareknappheten tok det mye lengre tid.
hest og vogn til Tyskebryggen, men for å
Bergen var en by med stor arbeidsløshet,
spare kostnader ble det i stedet bygget en lang
og arbeidsakkorden var lav, men allerede
transportbro nedover hele Vetrlidsalmenning til
året etter, i 1915, var 150 mann i arbeid
Torget. Fra Torget ble steinen lempet i prammer
på baneanlegget. Å bygge traseen oppover
og fraktet ut til Skoltegrunnskaien som var
den bratte fjellsiden var ingen enkel jobb.
under bygging.
Ingeniørene måtte nøye beregne både stigning,
92
I 1916 ble Bergen rammet av den største
kurver og trekkraft, og de fikk noen store
brannkatastrofen i moderne tid, og store
utfordringer ved at det måtte sprenges ut flere
deler av de sentrale bystrøk ble lagt i ruiner.
tunneler. Den lange tunnelen ved nedre stasjon
Brannen fikk enorme konsekvenser for byens
skulle vise seg å bli spesielt krevende. Her var
befolkning. Mange ble skadelidende, og alt og
fremdriften 15 meter utsprengt steinmasse i
alle måtte ha nytt tak over hodet. 75 prosent
måneden. Stasjonen ble anlagt 40 meter inne
av byens forretningssentrum brant ned, 372
i fjellet, og hele 6000 kubikkmeter steinmasse
eiendommer ble ødelagt, 830 arbeidsplasser
måtte sprenges ut. I utgangspunktet hadde
forsvant og nesten 3000 mennesker mistet
Byen etter brannen i 1916.
93
94
Fra brakkebyen som ble bygget etter brannen i 1916.
95
96
hjemmene sine. Skadene ble anslått til
Mange av Fløibanearbeiderne var tilreisende
mellom 60 og 70 millioner kroner, og folk ble
fra Voss og Rjukan. De gikk på kontrakter
etter hvert innlosjert i brakker. Den hektiske
med lave akkorder og var misfornøyde med
byggevirksomheten og gjenreisningen drev
arbeidsforholdene. På tross av dette fortsatte
imidlertid prisene opp både når det gjaldt
grunnarbeidene på Fløibanen gjennom store
lønninger og kostnader. Tuberkulosen
deler av året. I november, svært forsinket,
rammet bergenserne, og det ble etter hvert
kunne de endelig begynne å montere de
også mangel på mat på grunn av krigen som
sveistsiske baneskinnene.
herjet ute i Europa. Dette var en tid preget av
Vognene, som var bygget i oljet teak,
økende klassemotsetninger og politisk strid.
ble levert av Maschinenfabrik Esslingen i
Jobbetiden hadde skapt en gruppe nyrike som
Tyskland, og hadde to åpne og to lukkede
kunne flotte seg med sine gedigne villaer, i
kupeer med plass til 65 passasjerer.
sterk kontrast til flertallet av byens befolkning
På senvinteren 1916 var både vogner og
som levde under til dels svært spartanske,
maskineri ferdig til forsendelse. Problemet
trange og kummerlige forhold.
var at det krigførende Tyskland hadde innført 97
98
et generelt utførselsforbud for varer. Nå var
på skinnene. I maskinrommet, som ble bygget på
gode råd dyre, men direktør Platou klarte,
øvre stasjon, ble det installert en elektrisk motor på
ved hjelp av sine diplomatiske evner og
95 hk, og herfra kunne man regulere hastigheten
gode tyske forbindelser, å løse problemet.
på vognene. Men de tyske montørene, som var
Transporten mot nord skulle vise seg å bli en
blitt sendt hjem fra krigsfronten for å utføre
historie full av forviklinger. Utrolig nok ble
montasjearbeidene i Bergen, var sterkt forsinket.
vognene glemt på et sidespor i Danmark og
Sikkerheten ble godt ivaretatt, blant annet ved
sendt tilbake til Tyskland før de via Sverige
at vognene kunne stoppes hvor som helst på
omsider ankom Kristiania og kunne fraktes
linjen, og ved at en ekstra separat nødbremse ble
med Bergensbanen over fjellet til Bergen. 22.
montert. Skulle det oppstå et kabelbrudd, ville
mars 1917 ble den første vognkassen trukket
vognene stoppe etter et fall på bare 1-2 meter,
opp til baneinngangen på Vetrlidsalmenningen.
men trekkabelen av stål var konstruert for å
Her ble den stående gjennom hele sommeren
kunne tåle åtte til ti ganger den kraften som den
på grunn av store forsinkelser i leveransen
normalt ble utsatt for. Høst og vinter 1917 gikk
av resterende vognelementer, motor og
med til prøvekjøring av anlegget før den offisielle
maskindeler. Først 12. august ble vognene satt
åpningsdatoen ble satt til 15. januar 1918.
99
100
101
102
ÅPNINGEN På åpningsdagen la et kraftig uvær med storm og snøvær en demper på begivenheten, men i Morgenavisen kunne man lese:
«Fløibanens høitidelige Aabning finder Sted i dag kl. 12. De Indbudne møder ved Stationen paa Vetrlidsalmenning kl. 12. Aabningstalen holdes af Direktør Platou. Efter talen bliver det Anledning for de af de Inbudne som ønsker at kjøre Turen til Fløien. Fløirestauranten holdes aaben, saa der vil blive anledning til at faa servert Lunch. For at fjerne Misforstaaelser beder man os oplyse, at de Billetter der er medsendt Inbydelserne til Aabningen, kan benyttes saavel af Damer som Herrer.» 103
Etter at direktør Platou hadde holdt
I ettertid skulle det vise seg at åpning-
åpningstalen, runget det et kraftig tre ganger
seremonien ikke bare ble en hyggelig
tre hurra i vognhallen, og gjestene kunne ta
begivenhet. De politiske motsetningene i
plass i vognene for den første offisielle turen
byen var krasse. I avisen Arbeidet, som for
til fjellets topp. Morgenavisen skildret turen på
øvrig var norges første sosialistiske dagsavis,
denne måten:
ble hele arrangementet skandalisert under overskriften En mislykket tilstelning, mens den
«Sikkert og stødig kravler Vognen opover Skraaningen, hvor en frisk Snestorm fyger Passagerne om Øren. Stigningen bliver større. Spændingen voxer, men lige uforstyrret fortsetter Vognen sin gang, indtil den efter 10 minutters Forløb stanser ved Endestationen og bliver staaende som fastnaglet til Skinnegangen. Fløibanen ble åpnet kl. 14.00 for publikum, og vognene gikk fullastet begge veier i fire timer.» 104
borgerlige Morgenavisen skildret åpningen med begeistring. Sosialistene og avholdsbevegelsen hadde nemlig dannet en kritisk felles allianse til baneprosjektet. De mente at hele aksjekapitalen burde ha vært kommunal og at det var uakseptabelt å selge alkohol til turgåere og sportsmennesker. Det som konkret utløste raseriet under åpningen var at direktør Platou dristet seg til å karakteriserte alliansen som
«politiske tuskhandlere som hadde arbeidet bak nedrullede gardiner». Åpningseremonien, som var ytterst formell og borgerlig, var også noe tilfeldig og amatørmessig organisert. Eksempelvis ble ordføreren plassert i første vogn, mens stiftsråden ikke fikk plass i noen av vognene og gikk hjem i raseri. Under lunsjen i den gamle Fløistuen fikk de første gjestene en kalvekotelett, mens de sist ankomne måtte nøye seg med en kopp buljong. Da feiringen var over, viste sluttregnskapet at hele Fløibaneprosjektet hadde kostet 830.000 kroner.
105
106
FLØIEN OG
BYFJELLENE Det eldste kjente bildet av Bergen er det
I de mange små bekkene som renner ned fra
berømte Scholæusstikket fra 1581. Her ser vi
fjellet ble det nemlig vasket klær helt frem til
middelalderbyen, med sin tette trebebyggelse
begynnelsen av 1900-tallet, og vannkraften ble
sentrert rundt vågen, omkranset av høye og
også brukt til å drive sagbruk og møllebruk.
majestetiske fjell. Midt i bildet ligger Fløifjellet,
Navnet Fløien har sin opprinnelse i
og opp langs fjellsiden er det tegnet flere
Værhanen som de tyske kjøpmennene,
avlange felt eller furer. Dette forestiller tøy
Hanseatene på Bryggen, fikk reist. Værmerket
som ligger til bleking på såkalte blekeplasser.
var helt avgjørende viktig for at skipperne 107
på Vågen kunne bestemme vindretningen og
byen i 1599, og hans oldebarn kong Fredrik 4.
planlegge den videre seilas. Hanseatene hadde
gjentok sin oldefars strabasiøse ferd da han også
et strengt ansvar for å vedlikeholde Fløipilen
red opp til Fløien over Kalfaret i 1704.
og å gjenreise den hvis vinterstormene rev den ned. Byfjellene har opp gjennom århundrene hatt en viktig betydning for byen som forsvars og
108
I 1741 utga byens store sønn, forfatteren Ludvig Holberg, sin eneste roman: Niels Klims reise til den underjordiske verden. Boken, som opprinnelig var skrevet på latin,
næringsfunksjon, selv om store fjellområder ble
blir betegnet som Danmark-Norges første
betraktet som ukultivert og helt unyttig villmark
Science Fiction roman. Men i samtiden var
i mange hundre år. Det var derfor de færreste
historien også kontroversiell, for ved siden av
av byens befolkning som orienterte seg utenfor
å være en fantastisk fortelling var den også
byportenes murer, og lystturer til Byfjellene var
et svært kritisk og satirisk angrep på religion,
frem til slutten av 1700-tallet svært sjeldne. Men
kjønnsroller og klasseskille. Derfor valgte
vi vet at kong Christian 4. tok seg tid til å ride op
Holberg å gi den ut anonymt i Leipzig, og han
paa det høye Bierg kaldet Fløien da han besøkte
innleder fortellingen på denne måten:
I året 1664 gjorde jeg meg klar til å dra tilbake til mitt hjemland, etter at jeg hadde bestått både filosofisk og teologisk eksamen ved universitetet i København med laud; og jeg gikk om bord på et skip som skulle til Bergen i Norge. Det var den gang med meg som med så mange andre
studenter som vender ribbete tilbake fra vitenskapens bolig: jeg hadde fine karakterer, men ingen penger. Vi fikk god vind, og etter seks dagers lykkelig reise kom vi til Bergen. For å anvende mine kunnskaper i naturvitenskap, et fag jeg var blitt opptatt av, besøkte jeg flittig hver avkrok i omegnen og undersøkte jordens egenskaper og fjellenes indre. Ingen skrent var så bratt at jeg ikke prøvde å komme oppover den, ingen hule var så dyp og vill at jeg ikke forsøkte å komme meg ned i den for å undersøke om det skulle være noe av interesse for en naturvitenskapsmann der. I vårt hjemland finnes det virkelig masser av ting som ingen har sett, ja ikke engang hørt
om. Et av de eiendommeligste studieobjekter var etter min mening en dyp hule med bred åpning på toppen av et fjell innbyggerne kaller FLØIEN. Med jevne mellomrom strømmer det en svak og ikke ubehagelig luft ut av munningen på denne hulen, som om den med regelmessige oppstøt snart slipper og snart holder på luften. Min glødende trang til å utforske naturen fikk meg til å trosse alle farer, pengemangelen gjorde vel også sitt. Uten en øre, henvist til å leve på andres nåde, uten annet fremtidsperspektiv enn fattigdommens – alle veier til ære og rikdom var sperret for meg… hvis jeg ikke foretok meg en virkelig stordåd! 109
Så jeg mannet meg opp, forberedte meg grundig, og en fin klar torsdagsmorgen dro jeg ut av byen litt før daggry- slik at jeg kunne være tilbake før kvelden. Lite ante jeg at jeg som en annen Phaeton skulle hodekulls styrte i dypet og hvirvles om gjennom rommet til en annen klode og først etter å ha flakket om der i ti år komme hjem og gjense mine venner. Ekspedisjonen startet i 1665. Jeg ble fulgt av fire arbeidskarer med rep og båtshaker – dette trengte jeg til nedfarten. Vi gikk rett til Sandviken, der det er lettest å komme opp. Da vi hadde kommet til topps og frem til den fatale hulen, var vi trette etter turen. Vi satte oss ned og spiste. 110
Først da var det jeg begynte å bli engstelig for alvor. (Hadde jeg en forutanelse av den kommende ulykken?). Jeg henvendte meg til mine hjelpere og spurte om det var noen av dem som hadde lyst til å prøve før meg. Ingen svarte. Da flammet lysten opp igjen i meg; jeg ga ordre om at repet skulle bindes om meg, gjorde meg klar og la min skjebne i Herrens hånd. Så slapp de meg ned i hulen, etter at jeg først hadde fortalt dem hva de skulle gjøre: la repet løpe helt til de hørte at jeg ropte, da skulle de stanse ;hvis jeg fortsatte å rope, skulle de straks hale meg opp igjen. Jeg tok en båtshake i høyre hånd for at jeg skulle kunne skyve bort eventuelle hindringer
og samtidig holde meg midt i passasjen. Men knapt var jeg kommet en 10-12 alen ned før repet brast. Av hjelpernes skrik og skrål, som riktignok hurtig svant, forsto jeg at noe hadde gått galt. I rasende fart styrtet jeg nedover som en annen Pluto, og bare med forskjell at mitt scepter var en båtshake.
111
Bergenserne har opp gjennom årene undret
platting her, med trapp og benk, i tillegg til
seg på om denne hulen virkelig eksisterer eller
at det også ble montert en minneplakett ved
om hulebeskrivelsen er ren fiksjon. I boken
huleinngangen.
Bergens beskrivelse fra 1722 forteller imidlertid forfatter Claus Fasting om en hund som forvillet
faller til jordens indre, som rommer et helt
seg inn i en hule på Fløien, og som dukket opp
planetsystem, befolket med underlige vesener.
igjen – hårløs – ved Svartediket, på den andre
Kort fortalt havner han på planeten Nazar og
siden av fjellet.
kommer blant annet til ideallandet Potu, hvor
I Sandviken under det bratte fjellplatået
innbyggerne er levende, kloke og langsomme
ved Rothaugen skole finnes det en hule –
trær. Klim farter rundt i landet hvor det hersker
Mareminehollet som i ettertid er blitt definert
full åndsfrihet. Her finnes det ingen regler
som hulen som Niels Klim utforsket, på tross
eller særlige forskrifter i religionsspørsmål.
av at beliggenheten ikke stemmer med
Innbyggerne dyrker et høyere vesen uten tvang
Holbergs egen beskrivelse.
eller ritualer. Senere i romanen prøver Klim seg
I anledning Ludvig Holbergs 300 års fødselsår ble det i 1984 anlagt en liten 112
I romanen er Klims videre skjebne at han
som reformator som vil utelukke kvinner fra offentlige embeter, og på grunn av dette forvises
Billedkunstneren Tycho JĂŚgers skisse av utsikten over Puddefjorden mot Ulriken fra 1850.
113
Fra lyststedet MaaseschiĂŚret i Sandviken.
114
han til Firmamentet, hvor han blant annet
skriver trønder og biskop Johan Nordahl Brun
kommer til apekattenes land (en ironisering over
sin berømte bergenske nasjonalsang der han
Frankriket). Etter mange års viderverdigheter
beskriver sorgløsheten og gleden han opplever
havner Niels i uutviklede Quama. Her ender
ved å bestige Ulrikens topp. På denne tiden
han opp som keiser, men styrtes etter at han
begynner ringvirkningene av romantikken
blir både overmodig og tyrannisk. Til slutt flykter
i Europa å nå Bergen, kombinert med økt
han inn i en hule, faller ned fra et steilt sted –
nasjonalisme i forhold til Danmark. Velstående
og våkner til slutt opp igjen der reisen begynte
borgere bygger lyststeder som Frydenlund,
– på Fløien i Bergen.
Hop, Elsesro, Karensfryd og Sophies Minde i byens omegn, og det blir vanlig å gå på lengre
Det er også på Holbergs tid og mot slutten av
spaserturer til byens landlige omgivelser på
1700-tallet at vi finner pålitelige historiske
Nygaard eller til Punktum på toppen av Kalfaret.
referanser som beskriver turer på Byfjellene.
Det blir også mer utbredt med rideturer eller
Nå begynner byens borgerskap og overklasse
kjøreturer, med hest og karjol, til vertshusene
så smått å få øynene opp for verdien av å
enda lengre i utkanten av byen som for eksempel
kunne ferdes i landlige omgivelser. I 1775
til Haukeland, Nattland og Damsgård. 115
Veien fra Fjellveien til Fløien- Fløisvingene kunne tas i bruk av turgåere allerede i 1889.
118
BYFJELLENE
EROBRES Skolelæreren og dikteren Lyder Sagen var en
Sagen var noen turgåer. Welhaven har derimot
stor kulturell personlighet og en initiativrik og
skildret turer til fots og til hest på byfjellene.
driftig mann for Bergen tidlig på 1800-tallet.
De mer strabasiøse fjellturene var nok fortsatt
Både han og hans berømte elev, dikteren Johan
svært sjeldne, men vi vet at brukseier
Sebastian Welhaven var utpregete romantikere.
Rasmus Rolfsen fra Elsesro i Sandviken tok
De var sterkt påvirket av franskmannen
turen helt til Gullfjellet, sammen med sin fetter
Jean-Jacques Rousseaus tanker og slagord –
Fredrik L. Konow, en gang i 1840-årene. Vi vet
Tilbake til naturen. Lite tyder likevel på at Lyder
også at Emanuel Mohr og Julius Olsen gikk til 119
120
Gullfjellstoppen i 1873 med start fra Kalandseid
seg opp til toppen, og turen ble beskrevet som
og nedkomst i Trengereid. Men det er utflukten
hard. Anstrengelsene førte da også til både
til Ulriken 15. Mai 1853 som er blitt stående
ødelagte sko og istykkerrevne strømper, men
som en av de mest berømte, tidlige fjellturene
naturen, utsikten, nistekurvene med god mat
i byens historie. På denne turen deltok faktisk
og vin og waldhornets genlyd mellem fjeldene
et helt lite kulturelt turselskap, med den 25år
lindret smertene og slitet og frembragte en vill
gamle forfatteren Henrik Ibsen i spissen.
lykkefølelse og begeistring der oppe på toppen.
For første gang beskrives det at også kvinner bestiger Ulriken i og med at Adele Sparre og
Ibsens gode venn John Paulsen beskrev stemningen slik:
Ibsens ungdomskjærlighet Rikke Holst var med på turen. Av de øvrige turdeltakerne deltok også en gruppe tyske musikere anført av Julius Rabe, som for øvrig etablerte den legendariske Rabes musikkforretning (hvor det ble solgte noter og musikkinstrumenter helt frem til 1970 årene). Det tok reisefølget tre timer å komme
«Da den første hunger var stillet, svang de lyriske bergensere glassene og udbragte den ene skål efter den anden, for fødebyen, for gamle Ulriken, og for de tilstedeværende damer, der så tappert havde delt fodvandringens møie med dem. Naturligvis glemte man ikke at synge «Jeg 121
tok min nystemte cithar i hænde», og de tyske musikere, der var aldeles henrykte over vort lands naturskønhed, fik frem sine instrumenter og gav sin begeistring luft i toner, der klang så selsomt der oppe i fjeldviddens stilhed.» Ibsen ble etter hvert en ivrig turgåer og skrev mange viseaktige dikt knyttet til tidens nye begeistring for natur og friluftsliv, den mest kjente er: Vi vandrer med freidig mod. Men både turene, sangene og skåltalene var noe som i hovedsak tilhørte de konditionerede. Fjellvandringspionerene kom nemlig fra byens solside og tilhørte enten kjøpmannsfamilier eller familier fra embetsstanden. Mennene dominerte med kjente etternavn som Fleischer, Jebsen, Mohr, Greve, Kroepelien og Kahrs. Det var også disse borgerfamiliene som 122
Frithjof Nansen
123
Edvard Greig, med venner pü Løvstaken. 124
stod bak etableringen av Bergens Skov og
gjennom mange tunge perioder i livet
Træplantningsselskab i 1868, og som igjen førte
– preget av skiftende sinnsstemninger og
til at de tidligere snaue fjellsidene etter hvert ble
melankoli. Ved siden av sine mer berømte turer
skogkledd. I dette miljøet av turpionerer fantes
til Hardanger, Sogn og Jotunheimen elsket han
det også noen få kvinner som Minni Døscher,
også å vandre på byfjellene. Griegs favorittfjell
Louise Friele og Gudrun Stoltz. De la blant annet
var Løvstakken, som han, på tross av dårlig
ut på lange skiturer over Gulfjellet.
helse, ofte besteg sammen med vennen og
Komponisten og bergenseren Edvard Grieg
turkameraten Frants Beyer. Den unge friskusen
var, som sine samtidige kunstnere, en stor
Frithjof Nansen, som var kommet til byen for å
nasjonalromantiker som lot seg inspirere av den
arbeide som vitenskapelig assistent ved Bergen
ville, uberørte norske naturen og fjellheimen.
Museum (senere Universitetet i Bergen), var
Begeistret utbrøt han: «Ja, de fjell, de fjell!
også en pådriver for tur og friluftsaktiviteter
Jeg føler for dem, som om de var menneskelige
på byfjellene – ikke minst når det gjaldt
vesener». Fjellet og naturen hjalp ham da også
turaktiviteter på ski.
125
126
FRILUFTSLIV
FOR ALLE Arbeidsfolk derimot, startet gjerne arbeidsdagen
begynte dette å endre seg dramatisk, først ved
klokken 6 om morgenen og jobbet oftest til
at legevitenskapen ble mer og mer overbevist
7-8 om kvelden, inklusive lørdager, enten de
om at naturen og friluftslivet hadde stor
var ansatt i industri og håndverk eller arbeidet
betydning for befolkningens fysiske og mentale
i butikk, som kontorist eller havnearbeider.
helse. Det ble til stadighet påpekt hvor viktig
Søndagene var forbeholdt kirkebesøk og
det var med sol, luft og mosjon i kontrast til
familieselskaper, så turer på Byfjellene var det
den voksende industrialiseringens mørke,
verken kultur for eller tid til. Men i 1890-årene
støvete og usunne fabrikklokaler. 127
Det var på bakgrunn av denne ideologien at de to fremsynte legene Joachim Wiesner og Klaus Hanssen fikk anlagt Nygårdsparken allerede i 1880. På samme tid startet man også arbeidet med å bygge Fjellveien, men paradoksalt nok ble begge disse sunnhetsforebyggende prosjektene finansiert av Brennevinssamlaget. Det stadig sterkere fokuset på at den frie og sunne natur var en positiv ressurs førte også til at Turistforeningen for Bergen By og Stift ble grunnlagt i 1890. Men i en publikasjon utgitt av den nystiftete foreningen fikk turgjengerne følgende råd:
«Man gjør rettest i at putte lidt skiver og en halv øl i lommen, hvis man da ikke foretrækker at 128
fylde på lidt saft paa en flaske selters. Glem endelig ikke tobak, helst en snadde. Thi du ved ikke, hva tobak er for en himmelsk nydelse, før du er i fjellet og ligger i mosen bag en lun sten. Og vær ikke ængstelig for at tage en liden lur der oppe.» Da arbeidsfolk etter hvert fikk innfridd sine krav om kortere arbeidsuke og rett til ferie med lønn, førte dette til at også brede lag av befolkningen kunne finne glede og adspredelse i turgåing og friluftsaktiviteter på byens berømte fjell. Fra 1900 til 1920 kom de store endringene. Først ble det bygget turvei på Fløien, rett innover i villmarken fra den gamle restauranten Fløystuen via Brushytten til toppen av Blåmannen. Det åpnet opp for en helt ny aktivitet: Hyttebyggingen.
129
132
HYTTEBYGGINGEN Det begynte med at kameratflokker slepte og
mens mange av byens tradisjonsrike idrettslag
bar materialer langt inn på fjellet og snekret opp
ble stiftet og etablert rundt århundreskiftet.
enkle og primitive guttehytter med entusiastisk
Dette gjelder for eksempel Bergens Roklub i
iver og dugnadsånd. Etter hvert fulgte
1879, Nye Bergens Turnforening og Bergens
idrettsforeninger og buekorps opp eksempelet
Skøiteklub i 1882, idrettslagene Norrøna i
med større, mer forseggjorte og solide byggverk.
1889, Viking i 1892, Bergens Fodboldklub
Flesteparten av de særmerkte bergenske
i 1906 og Brann i 1908. Norges første
buekorps har sin opprinnelse fra 1850-årene,
fotballkamp ble for øvrig spilt i Bergen. Det 133
skjedde på Møhlenpris ved at offiserer fra
alle utfordringene guttene støtte på under
to britiske båtlag spilte mot hverandre i en
hyttebyggingen. Byfjellenes første hytte,
oppvisningskamp så tidlig som i 1886. Fotball
Bjørgvin, ble bygget i 1886 på initiativ av
var en ung idrett som raskt ble uhyre populær.
snekkermester Karl Abrahamsen, men bare
Derfor var byen allerede i 1920-årene blitt
18 år seinere, i 1914, var antallet fjellhytter
supplert med over 40 nye klubber med navn
kommet opp i hele 70. Nå valfartet bergenserne
som Kvik, Argus,Viggo, Baune, Høyden,
til fjells, både sommer som vinter.
Orion, Draug, Falk, Rondy og Radex. Både
Ja, utviklingen var nærmest eksplosjonsartet.
buekorpsene og idrettslagene var i stor grad
Som et eksempel på dette kan det nevnes at det
basert på strøkspatriotisme, i og med at
rundt århundreskiftet var ytterst få skiløpere
medlemmene ble rekruttert fra det området
å se i fjellområdet rundt Vareggen, men da
i byen hvor de vokste opp, og det var knyttet
idrettsforeningen Viking arrangerte skirenn der
livslang lojalitet og stolthet til medlemskapet.
i 1927, var det hele 2.500 mennesker tilstede.
Samholdet, lojaliteten og stoltheten
134
Klubbhyttene ble flittig benyttet i sportslig
fikk da også helt avgjørende, motiverende
sammenheng, for fjellet var en utmerket arena
betydning når det gjaldt å takle alt slitet og
for både trening og konkurranser. Allerede i
Bergensbakken
135
136
1880 årene ble det organisert hopprenn på ski i
I 1916 beskrev bergenseren Johan Martens
Bergen, men først mot slutten av 1930-årene ble
utviklingen og hyttebyggingen på byfjellene
det bygget skikkelige hoppbakker på Byfjellene.
på denne måten:
Bergensbakken var et solid byggverk i stein som ble anlagt i Hyttelien ved Rundemanen – på strekningen mellom Fløien og Ulriken. Bakken ble flittig brukt både før og etter andre verdenskrig, og et legendarisk oppvisningsrenn i 1937, med selveste ski-kongen Birger Ruud, trakk tusenvis av publikummere til fjells. Bergensbakken ble imidlertid nedlagt i 1948, blant annet på grunn av stedets vanskelige vindforhold. Men på Fløien ble det også bygget en hoppbakke i tre, Granbakken ved
«Bergenserne har lært at elske sine fjelde, og i de sidste 20 aar har vi set hvor de smaa sirlige fjeldhytter vokser op overalt. Man bygger dem i regelen selv og bærer materialer med op paa egen ryg. Det er nærmest ungdommen og mænd op til tredieveaarsalderen inden haandvers – og middelstanden, som her skaffer seg en sund og billig avveksling fra det trange byliv ved der at tilbringe lørdag aften og søndagen.»
Skomakerdiket. Bakken, som nå er revet, var i flittig bruk til langt ut på 1970-tallet. 137
138
DEN GAMLE FLØISTUEN Før Fløibanen ble anlagt, var det den gamle Fløistuen som var bergensernes turmål. 5. Mai 1890 kunne man lese dette i Bergens Tidende:
«Blant de sager, der foreligger til Afgjørelse i Repræsentantmødet Fredag den 9. Ds., er ogsaa Andragende fra Træplantningsselskabet om
af Byen at blive gratis overladt 2100 kvadrat Alen grund paa Fløifjeldet bag Fløistangen for der strax at gaa i gang med Opførelse af en Fjeldstue – en Bjelkestue med Peis efter Tegning af arkitekt Blix-, som agtes færdig til Midten af Juli Maaned. Formandskabet innstiller paa at indvilge Andragendet paa visse opstillede Betingelser, hvoribandt den, at Magistrat og 139
Formandskab til enhver Tid forbeholdes Adgang til at bestemme de Spise-og Drikkevarer, der skal holdes til salgs, Approbasjon paa Taxter for disse samt Regler for Fjeldstuens Benyttelse.» På høstparten 1891 kunne Fløistuen taes i
En irritert tysk gjest skrev følgende i gjesteboken:
-Ich schliss´mich an den vielen Klagen, dass am Sonn-und Feiertagen ein gestrenger Landsrath wein und Bier verboten hat!
bruk. Grunnlaget for at Fløistuen ble bygget,
140
var at veianlegget – Fløisvingene fra Fjellveien
Den gamle Fløistuen må ikke forveksles
til Fløien ble åpnet i 1899. Den nye veien gjorde
med dagens Fløiresturant. Fløistuen lå
det derfor mye lettere for byens befolkning
nord for dagens endestasjon, på det stedet
å komme seg ut på tur, og på kort tid ble
hvor Fløipilen fremdeles står, hvor det i dag
Fløistuen en attraksjon – langt utenfor byens
ligger en barnehage. Etter at Fløibanen, med
grenser. De strenge skjenkevedtektene var
konkurrerende restaurant, stod ferdig i 1918,
imidlertid et stort irritasjonsmoment. Det
ble det vanskeligere og vanskeligere å drive
ble solgt øl, mjød, vin og fruktvin, men kun i
Fløistuen. Til slutt endte det med at den fine,
begrensete perioder og til lukkete selskaper.
gamle historismebygningen ble revet i 1965.
Café Knatten lå på Starefossfjellet. Her hadde gjestene fin utsikt over Svartediket, med Ulrikens imponerende fjellmassiv - midt i mot.
141
142
FLØIRESTAURANTEN På generalforsamlingen i Turistforeningen for
argumenterte han med at den nye restauranten
Bergen by og stift i 1912 tok kjøpmann Finn
ville kunne bygges med tanke på avvikling av
Wesenberg opp tanken om å bygge et hotell
større innendørs arrangementer og festligheter.
og en ny restaurant på Fløien i tilknytning til
Hotellplanen ble droppet, men man besluttet
banen. Han viste til byens kraftige økende
å gå videre med idéen om å bygge restauranten.
turisme og innbyggertall og dermed et behov
I sitt første utkast tegnet arkitekt Einar Oscar
for en større og mer moderne restaurant enn
Schou et tungt og massivt monumentalbygg
den eksisterende gamle Fløistuen. Videre
i stein. Tilsynsrådet for byens utseende var 143
Arkitekt Schous førsteutkast fra 1918 var et monumentalt bygg med tårn, tenkt bygget i stein fra tomten.
ikke begeistret. De mente at bygget, med tårn, minnet for mye om et rådhus eller en kirke, og at det ville få en alt for dominerende plassering og silhuett på Fløifjellet. Utkastet ble derfor forkastet. Schou laget umiddelbart nye tegninger av et mindre dominant bygg i tre og i nyklassistisk stil. Nå var fasaden dominert av store vinduer med liggende brunbeiset kledning, med innslag av bonderødt og grønt for å gi det hele et nasjonalt naturpreg. I 1924 ble tegningene akseptert, og byggearbeidene kunne starte. Åpningen ble foretatt med stor festivitas i juni året etter. Schou hadde, på samme måte som når han tegnet jugendbygningen Den Nationale Scene, lagt sin flid i utformingen av eksteriør og interiørdetaljer. 144
145
Fra Norges Handelsstands bankett pü Fløirestauranten i 1928.
146
Alt fra listverk og beslag til lamper og møbler
Da fjellet ble mer og mer befolket og besøkt,
var grundig gjennomarbeidet. Byen hadde
kunne turgåere etter hvert også få enkel
fått et nytt landemerke som kunne sees langt
servering fra de mange foreningshyttene.
ute fra innseilingsleden, og som strålte som
I tillegg dukket det opp flere mindre spise-
et moderne opplyst Soria Moria slott mot
og serveringssteder. De to mest kjente er nok
fjellets nattemørke profil. Restauranten gikk
Café Knatten og Brushytten. Café Knatten,
glimrende i starten, men fikk siden problemer
som for lengst er revet, lå på Starefossfjellet
under ulike aktører opp gjennom årene.
med storslått utsikt mot Svartediket og Ulriken.
I flere omganger ble den dessuten bygget
Brushytten, som opprinnelig var tegnet av
om og modernisert. I dag eies restauranten
arkitekt Schou på oppdrag fra Hansa bryggeri i
av Fløibanen og driftes av restauratør Eric
1931, eksisterer i beste velgående. Den er blitt
Saudan. For lengst er stedet Fløien og
nyrestaurert og tegnet om av Tippetue arkitekter,
Fløirestauranten blitt uadskillelige både for
og den ligger fremdeles i krysset ved Rundemans
bergenserne og alle de tilreisende.
og Blåmansveien.
147
Utsikt fra Fløien er en gammel og kjær bergenssang. Den er også er blitt «modernisert» av popgruppen The Quivers i 1963 og av artisten Tor Endresen i 1990.
148
149
Siden starten er Fløibanevognene blitt skiftet ut flere ganger. Først i 1954, deretter i 1974 og sist i 2002. I 2002 ble det gjennomført en total fornyelse og ombygging av hele baneanlegget med vogner, skinnegang, maskineri, stasjoner og billetterings-system. Vognene ble spesialdesignet av industridesigner Espen Thorup. Stasjonene ble tegnet om av arkitektkontoret Cubus, og en grafisk profil ble utformet av designeren Bruno Oldani. I 2014 utviklet reklamebyrået Plastikk en, ytterligere ny, grafisk destinasjonsprofil.
150
De gamle vognene skiftes ut. Fra Promsgate i 1954.
Fløien og Fløibanen er for lengst blitt en kjempesuksess for Bergen og for Norge, som en av landets mest besøkte turistattraksjoner. I dag ligger passasjerantallet på utrolige 1,4 millioner påstigninger pr år. De mange besøkende bør tenke på at banen ble lansert som en dristig idé og sende noen takknemlige tanker både til arbeiderne som bygget og slet og til de initiativrike og modige innovatørene som, bokstavelig talt, klarte å få dette enestående prosjektet – på skinner.
151
Kilder + kolofon Bergen Bys Historie Alma mater forlag, Bergen 1995
Forfatter
Bergensernes Fjellverden Forlaget Ulriksbanen, Bergen 1992
Design og illustrasjon
Lasse Berntzen
Fuggibaggi design AS, Bergen ved Ian Holcroft og Lasse Berntzen
En historie om Fløibanen og dens tekniske utvikling Ivar J. Gubberud og Wilfred Høsteland Bergens Tekniske Museum, Bergen 1988
Billedredaktør Lasse Berntzen, basert på hans postkort, bok og billedsamling Astrid Solberg Hansen, private bilder
Fortellingen om Bergen Willy Dahl Eide forlag, Bergen 2000
Bergen Byarkiv Trykk og innbinding Molvik trykkeri AS, Bergen
Topografisk-statistisk beskrivelse over Bergen Amund Helleland Forlaget af H. Aschehoug & o, Kristiania 1916
ISBN 978-82-690193-0-8 PALE bokforlag, Bergen 2015
155
En historisk reise med Fløibanen i Bergen Dette er den utrolige historien om hvordan et par initiativrike og fremtidsrettete menn klarte å gjennomføre den ville idéen om å bygge en taubane fra sentrum til toppen av Fløifjellet i Bergen i 1918. På tross av at det i dag ofte snakkes om viktigheten av innovasjon og nyskapning tviler de fleste på at det hadde vært mulig å få til noe lignende i dag. Når vi i tillegg tar i betraktning at Fløibanen ble etablert på et tidspunkt da Norge var et svært fattig land, første verdenskrig herjet i Europa og Bergen ble rammet av en katastrofal storbrann blir ikke prosjektet mindre imponerende.
9
788269
019308