Fløibanen bok

EN HISTORISK REISE MED FLØIBANEN I BERGEN OG OM EROBRINGEN AV BYFJELLENE SOM TUROMRÅDE Lasse Berntzen

1

2

EN HISTORISK REISE MED FLØIBANEN I BERGEN OG OM EROBRINGEN AV BYFJELLENE SOM TUROMRÅDE Lasse Berntzen

3

4

INNHOLD

07 10

FORORD INTRODUKSJON

20 24 30 40 46 50 56 66 72 80 90

1851 – EN TID FOR ENDRING STILLSTANDSBYEN TROEN PÅ FREMSKRITTET BERGEN «NOKKE FOR SEG SJØL» NY BY OG NYE FORHOLD MODERNE TRANSPORT PÅ SKINNER EN VILL IDÉ TAUBANEN KONKRETE PLANER TRE SENTRALE MENN BYGGEARBEIDET

102 106 118 126 132 138 142

ÅPNINGEN FLØIEN OG BYFJELLENE BYFJELLENE EROBRES FRILUFTSLIV FOR ALLE HYTTEBYGGINGEN DEN GAMLE FLØISTUEN FLØIRESTAURANTEN

154

FJELLKART – TA TUREN SELV!

155

KILDER + KOLOFON

5

6

FORORD

Som innfødt bergenser og bypatriot blir jeg aldri lei av den storslåtte utsikten fra Fløien. Her fremstår byen som et kjempemessig amfiteater. Vågen, Torget og middelalderbyen er sentralt plassert på scenen, omkranset av hus som klamrer seg opp langs bratte lier og fjell på alle kanter. Fjellene gjør ikke byen inneklemt og dyster. Nei, tvert imot. Den ligger der åpen og vakker som alltid. Skuer mot havet og verden utenfor.

For meg har Fløibanen alltid vært der. Var det den blå eller røde vognen som skulle frakte oss til fjells? Til obligatoriske søndagsturer, til fots eller på ski, og kanskje til et kakestykke og en brus – hvis vi var heldige. Min far, som var en ivrig turgåer og flink skiløper, vokste opp på Skansemyren. Fløien ble hans barndoms «grønne dal». Derfor viste han oss unger alle fjellets hemmeligheter og fortalte historier fra en lykkelig oppvekst med naturen som nærmeste tumleplass. Jeg har arvet hans begeistring

for Byfjellene, Fløien og Fløibanen. Etter hvert er jeg også blitt mer og mer interessert i historien bak.

Hvordan var det mulig å bygge en taubane til Fløien i en tid da Norge var en av Europas fattigste nasjoner, da klassemotsetningene var sterke, første verdenskrig raste og Bergen til og med ble rammet av den største brannkatastrofen i moderne tid? Flere har stilt spørsmålet om vi hadde klart noe tilsvarende i dag, og de fleste er tvilende. På tross av vår rikdom og alle tekniske fremskritt, mangler vi nok ofte både idéene, motet og viljen til å kunne skape noe nytt og ukonvensjonelt.

I motsetning til tidligere, lever vi nå i en tid som på mange område er mer preget av trygg, rask og lettvint imitasjon enn av nyskapende og dristig innovasjon.

Derfor er historien om Fløibanen i Bergen ikke bare interessant og morsom – den er også viktig.

Bergen 20 11 2015 Lasse Berntzen

7

En togbane til toppen av Fløien? Ren galskap! Ja, i hvertfall en vill og dristig idé.

Bergensere flest så nok på forslaget med hoderystende skepsis – som et håpløst og urealistisk prosjekt. Men noen fremtidsrettede og initiativrike personer tente på idéen om å frakte folk fra byens sentrum direkte til fjellets topp.

8

9

10

Introduksjon fakta Fløibanen er Skandinavias eneste taubane (Funicular) som går fra Vetrlidsalmenningen, i sentrum av Bergen, via stasjonene Promsgate, Fjellveien og Skansemyren til toppen av Fløien – 320 m.o.h.

De to vognene kan ta 100 passasjerer hver, og turen til toppen tar vanligvis mellom fem til åtte minutter. Banens sporvidde er på 100 cm, og banetraséen er 848 meter lang. Stigningen øker fra 15 til 26 grader på det bratteste.

Dagens bane drives av en elektrisk AC-motor på 315 kW som betjenes fra vognene. De er bygget i Sveits. Understellet er levert av Doppelmayr Tramways Ltd, og karosseriet er produsert hos firmaet Gangloff.

Banen er konstruert slik at vognene henger i hver sin ende av den samme kabelen – som er 960 meter lang og 40 mm tykk. Kabelen har en bruddlast på 66,5 tonn, mens fullastet

vogn har en vekt på 21,5 tonn.

Banen er dessuten svært godt sikret, med hele tre forskjellige bremsesystemer som kan få vognene til å stoppe i løpet av få sekunder.

Hver vogn veier 11 tonn og er 12,3 meter lang.

11

12

«

Den første Kabelbane i Skandinavia er nu færdig og godkjendt, og jeg skal, i det jeg citerer Overlæge Klaus Hanssens Ord, anmode mine Damer og Herrer om at deltage i den første Tur til Fløien: Kom en Søndag med til Høimessen paa Fjeldet, med Udsyn til Snefjeld og Snaufjeld, til Fjord og Hav, saa skal De lære at kjende de Magter, som skaber Bergenseren, øger hans Initiativ og Energi, udvikler hans ‹Lyrik› og hans Skjønhedssans, vækker den dragende Længsel efter

»

at komme ud over havet, men som ogsaa suger seg fast til hans Sjæl, saa han alltid længes hjem igjen i sin store Kjærlighed til Fødebyen.

Utdrag fra direktør Waldemar Stoud Platous tale ved åpningen av Fløibanen 15. Januar 1918

13

14

15

16

17

18

19

Joseph Paxton

Utstillingen i Krystallpalasset ble besøkt av over 6 millioner mennesker, og bygningen, som var 560 meter lang og 33 meter høy, rommet mer enn 14 000 utstillere.

20

1851

EN TID FOR ENDRING Sommeren 1851 reiste det seg en eventyrlig

hadde skapt noe helt nytt. Et stort og

bygning i utkanten av Hyde Park i London.

imponerende, byggverk i støpjern og glass.

Tusenvis av nysgjerrige mennesker strømmet

Men Paxton var ikke arkitekt, han var utdannet

til for å se den enorme glassbelagte

gartner, og nettopp dette var av avgjørende

jernkonstruksjonen, Krystallpalasset, som

betydning for at bygningen fikk sin helt

bygningen ble kalt. Krystallpalasset var

spesielle utforming og konstruksjon.

en messehall, bygget for verdens første

Nytenkningen på arkitekturens område

verdensutstilling. Arkitekten, Joseph Paxton,

kom nemlig ikke fra akademiene.

21

Der lærte studentene mest om tidligere tiders skiftende stilarter og om prangende, tung og overdekorert monumentalarkitektur.

Som gartner hadde Paxton blant annet høstet sin bygningsmessige erfaring fra veksthus som han hadde fått oppført for hertugen av Devonshire. Hans nye konstruksjonsløsninger, sammen med franskmannen Joseph Moniers stålarmerte betong fra 1854, ble starten på vår moderne modulbaserte bygningsteknikk. Bygget demonstrerte ikke bare storheten i dronning Victorias britiske rike. Det ble også et symbol på den nye tid, den industrielle revolusjon og fremveksten av konsumsamfunnet med alle sine masseproduserte varer og produkter.

22

23

Helt siden 1200-tallet har Torget vĂŚrt den sentrale markedsplassen i Bergen.

24

STILLSTANDSBYEN På den andre siden av Nordsjøen var Bergen

Han er kommet til byen for å arbeide ved den

en by preget av stagnasjon og lite nytenkning.

driftige fiolinvirtuosen Ole Bulls nyåpnete

Men nettopp dette året – 1851, markerer et

Norske Theater, som senere skifter navn til

skille. En gråværsdag 21. oktober stiger en

Den Nationale Scene. Dette nye teatret er en av

ung mann i land fra dampskipet som har fraktet

flere faktorer som bidrar til at Bergen nå utvikler

ham rundt kysten fra Kristiania. Han møter

seg til å bli et viktig nasjonalt kultursentrum.

stanken av Bergen, en kummerlig, slitt og skitten by. Mannens navn er Henrik Ibsen.

Men endringene skjedde ikke bare på det kulturelle området. 1850-tallet blir ofte betegnet 25

som gründertiåret i byens historie. Det er nettopp nå industrisamfunnets internasjonale idéer og muligheter også når de bergenske breddegrader for fullt. Byens infrastruktur, og kommunikasjon med omlandet, blir fornyet og forbedret, og det er en stor begivenhet når byens vannverk åpnes i 1855. Industri, finans og rederivirksomhet blir etablert, og den driftige kjøpmannen Michael Krohn er en av flere som tar initiativet til at det bygges jernstøperier og deretter et skipsverft i Solheimsviken (Bergens Mekaniske Verksted). Lokale kjøpmenn og de dansk/tyske brødrene Peter, Johan og Jürgen Jebsen står videre sentralt når det etter hvert også anlegges tekstilfabrikker i utkanten av byen – i Arna, Salhus og Fana.

26

< — Henrik Ibsen var bare 23år gammel da han ankom Bergen fra Kristiania.

— > Det gamle komediehuset på Engen, som sto ferdig i 1800, ble ødelagt av en bombe fra et britisk bombefly i 1944.

27

28

— > Datidens kjendiser ble også brukt i markedsføringen av mange nymotens industriprodukter.

— > Bjørnstjerne Bjørnson tegnet av Olaf Gulbransson.

29

30

Verdensutstillingen i Paris 1889 ble arrrangert i forbindelse med 100-års markeringen av stormen på Bastillen, og en av utstillingens store attraksjoner var en afrikansk landsby med 400 innfødte hentet til Frankrike fra koloniene.

TROEN

PÅ FREMSKRITTET

Det var prins Albert, dronning Victorias

fremtidige samfunnsmessige problemer.

mann, som var den viktigste pådriveren for

Hans rimelig naive og troskyldige tankesett

å få realisert byggingen av Krystallpalasset.

ble gjort til skamme allerede ved utbruddet av

Han var også en markant eksponent for

første verdenskrig.

industrisamfunnets sentrale ideologi – troen på

Men det er forståelig at Albert, og mange med

fremskrittet. Prinsen mente at de nye tekniske

ham, hadde store forhåpninger til fremtiden, for

oppfinnelsene og maskinene ville kunne

nå utviklet det seg nærmest et nytt teknikkens

forene hele menneskeheten og løse de fleste

eventyrland med stålkonstruksjoner, elektrisk 31

Victoriatiden var preget av industrialisering, oppďŹ nnelser og vitenskapelige fremskritt, men ogsĂĽ av store klassemotsetninger med mye sosial nød og barnearbeid.

32

belysning, motorer og dynamoer. Samtidens

materialbruk og storslått symbolarkitektur.

helter ble innovatørene, mennene som

Å arrangere messer og utstillinger var nå

lanserte alle oppfinnelsene som kom på

blitt en internasjonal trend. Til og med i

løpende bånd på 1800tallet: Stevensons

Bergen ble det slått på stortrommen da det ble

jernbane i 1829, Bessemers stål i 1856,

arrangert en stor varemesse og landsutstilling

Edisons glødelampe i 1877, Eastmans

på Marineholmen og i Nygårdsparken i 1898.

fotokamera i 1888, Røntgens stråler i 1895

Selveste Edvard Grieg ble hyret inn som

og Marconis trådløse telegraf i 1896.

ansvarlig for det kulturelle programmet.

Med Krystallpalasset demonstrerte det

Det ble bygget konserthall, flere staselige hus

britiske imperiet sitt ledende verdensherre-

og en imponerende industrihall som dessverre

dømme. Etter at britene hadde imponert

ble revet kort tid etter at utstillingen var over.

verden med sin utstilling i London,

I 1870 sysselsatte industrien i Bergen 535

overtok franskmennene stafettpinnen da

arbeidere, mens antallet var steget til 2355

de arrangerte sin utstilling i Paris i 1889.

tjuefem år senere, i 1895. En av de største

Slik sett er Eiffeltårnet en direkte videreføring

bedriftene som ble etablert i dette tidsrommet

av Krystallpalasset både når det gjelder

var Hansa bryggeri, som overtok Sembs bryggeri 33

Bergensutstillingen i 1898 var en viktig nasjonal begivenhet.

Utstillingsområdet, som lå i Nygårdsparken og på Møhlenpris, omfattet hele 125 mål.

34

på Kalfaret i 1891, under ledelse av direktør

Fløibanens grunnlegger. Han var nemlig formann i

Waldemar S. Platou. Dette er den samme Platou

Bergens Turistforening og en av de ivrigste i arbeidet

som i ettertid oftest er blitt beæret med tittelen

med å få realisert planene om en taubane til Fløien.

35

36

37

38

< â&#x20AC;&#x201D; Industrihallens indre â&#x20AC;&#x201D; > Frieles kaffepavillon

39

40

I sin berømte romansyklus Hellemyrsfolket skildrer forfatterinnen Amalie Skram de tøffe levekårene i Bergen, en by med store kontraster mellom fattig og rik.

BERGEN

«NOKKE FOR SEG SJØL» Bergen er en by omkranset av sine berømmelige

grunn av de Hanseatiske kjøpmenn som etablerte

syv fjell, og helt opp til vår tid har all

sitt kontor og handelssamfunn på Bryggen. Her var

kommunikasjon og ferdsel med omverdenen

det handelen med tørrfisk fra Nord-Norge som var

vært basert på sjø og båt. Med ryggen mot

helt sentral. Fra Bergen ble det derfor reist både

fjellene og det øvrige Norge vendte bergenserne

langt mot nord, mot vest og til de Hanseatiske

bokstavelig talt blikket ut mot det åpne havet

handelspartnerne i sentral-Europa og Baltikum.

– mot fjerne kontinenter og impulser. Byen ble tidlig en internasjonal handelsby, ikke minst på

I fire hundre år var Norge under dansk regime.

Bergen var den nest største byen i dette riket, og 41

all ferdsel til den daværende hovedstaden

En velbrukt karakteristikk er at bergenserne

København gikk via båt. Oslo var en liten

«e nokke for seg sjøl». For den lange historien

landsby, og ferdselen mot øst var svært

med internasjonale impulser og isolasjon

vanskelig. Den var begrenset på grunn av de

fra resten av landet har bidratt til at byen

geografiske forholdene med mange fjorder,

og dens befolkning ikke bare kjennetegnes

høye fjell og den store, og ofte ugjestmilde

ved sin særpregete dialekt, men også ved sin

Hardangervidden, som måtte forseres.

mangfoldige kultur og særegne tradisjoner.

Det var først med Vossebanen i 1883 og

Handelsmenn og impulser kom utenfra. Den

Bergensbanen i 1909 at byen fikk landverts

dag i dag er byens største og mest velstående

kommunikasjon østover. Veiforbindelsen til

kjøpmannsfamilier hovedsakelig etterkommere

Oslo måtte bergenserne vente på til lenge etter

av innvandrere fra Tyskland, Holland og det

andre verdenskrig. Den dag i dag er dette en

øvrige Europa.

sårbar og vanskelig veistrekning med hyppige

42

Helt frem til 1850 årene var det altså

stengninger på grunn av ras, flom og tøffe

eksporthandel med fisk som var selve hovedåren

værforhold på vinterstid.

i næringslivet i Bergen. De nordnorske fiskerne

som solgte fangsten sin i Bergen, kunne ta med seg nødvendige og nyttige importvarer hjem igjen. Lokale bønder og fiskere som bodde i distriktene rundt Bergen, fraktet ogsü varene sine til byen. Her solgte, kjøpte eller byttet de til seg viktige varer som korn, mel og salt.

43

44

45

46

Mange fabrikker ble bygget sentralt i byen og i datidens utkantområder på Nygård, sør for Lille Lungegårdsvann.

NY BY

OG NYE FORHOLD Med etableringen av industrisamfunnet endret

fra Øvregaten over Stølen, Mathismarken

handelsstrukturen seg dramatisk i Bergen.

og Ladegården mot Sandviken. Mange små

Byen forandret seg radikalt og antall bergensere ble mangedoblet på bare noen tiår.

I 1850 hadde byen rundt 20.000 innbyggere,

trehus ble revet og erstattet av murte leiegårder på Nygård og Møhlenpris. De velstående familiene flyttet fra sine hus i bykjernen til

mens folketallet steg til over 70.000 ved

nye villastrøk på Kalfaret og Nygårdshøyden.

århundreskiftet. Nye, store boligstrøk ble

Byen fikk flere butikker og varehus og en

etablert, med arbeiderboliger opp mot fjellsiden

helt ny reguleringsplan hvor de sentrale 47

48

gateløpene ble inndelt i kvartaler. Det ble anlagt

men det var nok de store mulighetene knyttet

vannverk og et gassverk som forsynte byen

til den nymotens jernbanen som appellerte aller

med lys og varme allerede fra 1856. I 1882

sterkest til de fremtidsrettede bergenserne.

kunne Bergens Telefonikompani åpne sitt

Norge fikk sin første jernbane i 1854 mellom

sentralbord med 18 tilkoplete abonnentlinjer.

Kristiania og Eidsvoll, og flere andre baner

Fabrikker ble bygget, både sentralt i byen og

ble planlagt og realisert i løpet av 1860 og 70

i mer avsides, omkringliggende steder. Nye

årene. De nye fabrikkene var jo helt avhengige av

økonomiske systemer med grossisthandel og

både stabil og regelmessig tilførsel av råstoff og

landhandlerier i bygdene ble også innført. Disse

transport av ferdige produkter ut på markedet.

endringene forutsatte helt nye og effektive

Det er derfor ikke overraskende at det nettopp

transportsystemer mellom by og land. Den

er kjøpmenn og fabrikkeiere, med Peter Jebsen

bergenske skipsfarten gikk tidlig over fra seil

i spissen, som er de sentrale aktørene og

til damp, og båtforbindelsene til og fra byen ble

pådriverne i den lokale jernbanekomitéen som

kraftig forbedret. Nye veier og broer ble bygget,

blir stiftet i Bergen i 1872.

49

50

Bergensbanen.

Toget jager med full steam gjennom Hallingdalen.

MODERNE TRANSPORT PÅ SKINNER

Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen

handlekraftig. Allerede året etter tok man fatt på

og Kristiania var blitt lansert anonymt i en

arbeidet med å definere linjevalg, under ledelse

artikkel i «Bergensposten» året før – den 24.

av veiingeniør Lars Hille.

August 1871. Det viste seg at artikkelen var

Han dro til fjells og studerte terreng og

skrevet av forstmester Hans Gløersen. Han

naturforhold, og etter en måneds intenst arbeid

bodde på Voss og var en av samtidens ivrigste

kom han tilbake med en plan på hvordan

forkjempere for bygging av både jernbane og

jernbanen kunne bygges. Hille argumenterte

veier. Jernbanekomitéen viste seg å være svært

for at det var teknisk mulig og fornuftig å legge 51

traséen fra Bergen, via Arna, langs Sørfjorden

og fra de nye industristedene langs Sørfjorden

mot Voss. Derfra mente han at det også måtte

og fra Vossebygdene, hvor det blant annet ble

kunne la seg gjøre å føre traséen videre mot øst

fraktet store mengder trelast og ved til Bergen.

over Hardangervidden via Raundalen, Finsedalen og Hallingdalen. Men dette var en krevende

høyfjellet til hovedstaden var likevel ikke død.

og dristig plan som blant annet forutsatte en

Bergens dynamiske ordfører og stortingsmann

lang tunnel gjennom Gravhalsen. Planen om

Christian Michelsen var en utrettelig talsmann

en høyfjellsbane ble derfor sett på som for

for prosjektet, med entusiastisk støtte fra en

urealistisk, og komitéen konsentrerte seg fullt

annen stortingsmann og bergenser, John Lund.

og helt om å få realisert strekningen mellom

I 1894 klarte de to, ved en hestehandel, å skape

Bergen og Voss.

flertall på Stortinget om å bevilge penger til

Byggingen av denne banen tok syv år, men ut

52

Planen om å videreføre jernbanen over

videreføring av Bergensbanen forutsatt at det

på høstparten i 1882 kunne den endelig åpnes.

også ble bygget flere andre jernbanestrekninger i

Vossebanen ble en suksess, og driftsresultatene

landet. Det skulle gå hele 38 år før Gløersens idé

viste overskudd helt fra starten av. Ved siden av

fra 1871 ble gjennomført. Da var det fullføringen

persontrafikken var det mye godstrafikk både til

av et gigantisk prosjekt og en teknisk bragd som

Fra Vossbanen

53

54

ble feiret ved åpningen i 1909. Byggearbeidet

bygget på initiativ fra bønder i Fana og Os og

hadde vært meget krevende og hardt, i vill og

næringsdrivende i Bergen, som gikk fra tettstedet

dramatisk natur under svært tøffe klimatiske

Nesttun i Fana til Os ved Bjørnefjorden. Banen ble

forhold. Banen ble 49,2 mil lang med 178

åpnet i 1894 og nedlagt i 1935.

tunneler, og de samlete kostnadene var på minst 50 millioner kroner. De store forventningene som var blitt stilt til prosjektet ble imidlertid innfridd og Bergensbanen fikk raskt en enorm betydning for kommunikasjonen mellom Vest og Øst-Norge. Den åpnet også opp for turisme og for at nordmenn oppdaget høyfjellet som attraktivt turmål både sommer og vinter.

Men før Bergensbanen ble realisert hadde man allerede fått bygget en liten jernbane i bergensregionen, Nesttun - Osbanen. Dette var en privatfinansiert smalsporet bane, 55

56

John Lunds vikingeskip er blitt et viktig og sentralt element i bergensernes 17-maifeiring.

EN VILL IDÉ Det var kjøpmann, tollskriver, venstremann,

både lokalt og nasjonal. I Bergen blir han fortsatt

ordfører, stortingsmann, lagtingspresident og

hyllet for at han gjorde 17. mai til en storslått

fredsaktivist John Theodor Lund som hadde

festdag for byens befolkning. Som formann i

idéen om å bygge en bane til Fløien. Men Lunds

17. mai komiteen i hele 37 år var han opptatt

skjebne var nok at han havnet i skyggen av sin

av at feiringen skulle være for alle – uansett

langt mer berømte partifelle og politiske kollega

politisk standpunkt. Som oftest var det han selv

Christian Michelsen. I likhet med Michelsen var

som holdt 17.mai-talen, og han innledet alltid

også Lund en svært engasjert og aktiv person –

med den berømte setningen – «atter er dagen 57

opprunnen». Talerstolen var Vikingskipet,

Bergen og Newcastle. Han var også sentral i

som var blitt bygget etter hans idé. Skipet som

etableringen av avisen Bergens Tidende, hvor

først ble reist på den gamle samlingsplassen på

han ble både eier, ivrig skribent og debattant.

Engen (før teatret ble bygget), ble siden flyttet

58

Han huskes nok likevel best for sitt store

til Festplassen. Der fremstår det fremdeles

engasjement for å bygge opp ny offentlig

som et sentralt element i bergensernes årlige

kommunikasjon som tog og trikk. I 1893

17. mai-feiring. Men John Lund engasjerte

sendte han en søknad, sammen med Nils

seg i langt mer en den norske grunnlovsdagen.

Henrik Bruun og Louis Samson, til Bergen

Han kjempet for at kvinner skulle få stemmerett,

kommune om «Koncession paa anlæg af en

og han var engasjert i internasjonalt fredsarbeid.

sporvei i Bergen for drift ved elektrisitet».

På bakgrunn av dette var han medlem av

Bruun var ingeniør og Samson var en av

komitéen for Nobels fredspris fra starten av

stifterne av Kristiania elektriske sporvei.

i 1897 til sin død i 1913.Videre kjempet han

Sammen hadde de utarbeidet en transportplan

for statstøtte til Håkonshallen, Vestlandske

hvor hele syv linjer skulle ha sitt utgangspunkt

Kunstindustri-museum og Bergen Museum

fra Torget. De første trikkene kom i drift i

og for opprettelsen av en skipsrute mellom

Bergen 1.juli 1897. Skinnelengden var da

John Lund

Møte i den første Nobelkomité i 1905. Fra venstre: Bjørnstjerne Bjørnson, John lund, Hans Horst, Jørgen Løvland, Christian Lange og Carl Berner.

Christian Michelsen

59

60

Kong Haakon VII

6,3 kilometer, og en trikketur kostet ti øre for voksne og fem øre for barn.

I søknaden argumenterte de tre herrene med at «Denne Befordingsmaate medfører ingen Ulemper og frembyder en hurtig, behagelig, sikker og ufarlig Befordring. Vognene vil om Vinteren blive oplyst og kan opvarmes med Elekticitet …

Til Overflod kan bemærkes, at saavel de lukkede som de aabne Vogne vil fuldstændig udelukke Regnet, hvilket for en By med Bergens Klimat er af stor Betydning.»

På denne tiden var de fleste klar over at elektrisiteten var fremtiden, men på tross av dette tok det uforholdsmessig langt tid å få innført elektrisk strøm i Bergen.

61

62

Omformerstasjonen til Bergens elektrisitetsverk ved Strømbroen og Lille Lungegürdsvann var tegnet av Einar Oscar Schou.

63

64

Da kong Haakon kom til byen i 1909 for å

Selv med byens helt spesielle beliggenhet,

innvie Bergensbanen, opplevde han og alle de

omkranset av fjell, fant man nemlig ingen

fremmøtte et strålende lyshav, men belysningen

nærliggende fosser eller elvestryk som kunne

var hovedsakelig basert på gass. De få elektriske

utnyttes som strømkilde. Først da den aktive

lampene som var kommet i drift i 1909 ble

og initiativrike ingeniøren Ole Wilhelm

drevet med strøm produsert i et dampkraftverk

Fasting lanserte fjellheimen i Samnanger

som lå ved sørenden av Lille Lungegårdsvann.

som et aktuelt sted, ble det arbeidet med

Dette kraftverket, som besto av tre dampkjeler

konstruktive planer for elektrisk kraft.

på 150 hestekrefter hver, var blitt bygget av

5. mars 1912 kunne omsider strømmen

sporveien for å drifte byens 12 elektriske trikker.

fra Samnanger bli slått på i Bergen.

65

Gornergratbanen, Zermatt i Sveits

66

TAUBANEN På tross av at planene om en elektrisk drevet

er banen i drift, men i dag er skinner og kabel

fjellbane i Bergen fikk stor oppmerksomhet

erstattet med stål, og kraften kommer fra

både nasjonalt og internasjonalt, var nok ikke

en elektrisk motor. Ruten opp til slottet er

idéen så unik som bergensere og nordmenn

imidlertid den samme som for 500 år siden.

gjerne vil ha det til. Det er nemlig dokumentert

Parallelt med utviklingen av jernbanen dukket

at det ble bygget en privat taubane opp til slottet

det mot slutten av1800-tallet faktisk opp flere

Hohensalzburg i Salzburg i Østerrike allerede

taubaner både i Europa og i USA. Fløibanen

så tidlig som i 1515. Banen, som var av tre,

ble da også bygget etter mønster fra disse

hadde kabel av hampetau og ble drevet med

baneanleggene. Likheten var spesielt stor med

muskelkraft fra mennesker og dyr. Fremdeles

Merkurbergbanen i Baden Baden i Sør-Tyskland.

67

68

69

De mest spektakulære fjelltogene og banene ble bygget i Alpene – ikke minst i Sveits. Den gryende fjellturismen la nemlig grunnlag for prosjektering av flere baneanlegg, blant annet den 9 km lange tannhjulsdrevne Gornergratbanen som ble åpnet i 1898 i Zermatt. Banen har sin endestasjon på fjellet Gornergrat i 3089 meters høyde, mens Jungfraubanen, som ble åpnet i 1912, bringer ski-entusiaster og turister enda høyere til fjells, til imponerende 3454 meter over havet.

Som medlem av jernbanekomiteen på Stortinget var John Lund langt bedre orientert, om ulike internasjonale jernbane- og taubaneprosjekter, enn folk flest. Dette er nok hovedforklaringen på at det var nettopp han som fikk idéen om en bane til Fløien.

70

71

72

KONKRETE PLANER Lund lanserte tanken allerede i 1895,

Taugbane, men på grunn av manglende

noe som igjen resulterte i at den iherdige

kapital ble prosjektet lagt på is.

tekstilfabrikkeieren Christian Pettersen

Det skulle likevel vise seg at idéen ikke var

umiddelbart søkte om å få anlegge og drifte

død, for bare noen år senere – i 1907, søkte

Elevatorer til Personbefordring fra Heggen til

driftsbestyreren ved Bergen Elektricitetsværk,

Flaggstangen i Fjellveien. Både bystyret og

Albert Norstrand, om en ny konsesjon.

regjeringen godkjente prosjektet på betingelse

Søknaden gjaldt den samme traseen, men

av at elevatorene ble erstattet av en elektrisk

nå med forlengelse til toppen av Fløien.

73

74

Han ønsket videre å knytte taubanen til

selskaper. Tanken om en hotellavdeling ble

sporveiens ledningsnett, samt å drive det

droppet på grunn av for høye kostnader,

hele med strøm fra byens dampkraftstasjon.

og resturantbygningen ble tegnet om fra

Etter en tid besluttet både Turistforeningen

førsteutkastets bastante steinbygg til en lettere

og Træplantingsselskapet å støtte initiativet,

og billigere trebygning. Restaurantplanen var

og det ble organisert en arbeidskomité som

inspirert av mange tilsvarende suksessrike,

besto av Turistforeningens formann, direktør

kommersielle etablisementer som hovedstadens

Waldemar Platou, ingeniør Eiliv Fougner og

Frognereseter, Københavns Tivoli, Stockholms

arkitekt Einar Oscar Schou. Nå var det mange

Skansen og Hamburgs Alsterpaviljong.

bergensere som engasjerte seg i planene med

I 1912 og13 gikk diskusjonene høyt om

ulike idéer og forslag til hvordan anlegget skulle

Fløibaneprosjektet. Finansieringsformen

kunne bygges. Noen ville ha et Folkepalass

ble heftig debattert. Sosialistene i bystyret

på toppen, mens andre ønsket et hotell og

ønsket ikke et privat selskap, og avholdsfolket,

retaurantanlegg. Planene ble endret flere ganger

som ville at fjellet skulle være et rusfritt

før de kom frem til at de både ville bygge bane

sted, var motstandere av restaurantplanene.

og restaurant, men organisert som to separate

Fløibanesaken fikk imidlertid sin endelige

75

76

politiske avgjørelse den 29.september 1913

konsulent. Han ble senere erstattet av ingeniør

ved at Turistforeningen fikk konsesjonen for

Erling Gjestland som ble ansatt som anleggsleder.

anlegg og drift – med 35 mot 21 stemmer.

Platou var ikke bare direktør i Hansa bryggeri.

Komitémedlemmene opprettet deretter et

Han hadde også store eierinteresser, og både

aksjeselskap og innbød til aksjetegning.

Schou og Gjestland skaffet seg store personlige

Etter litt politisk tautrekking gikk blant annet

oppdrag ved både å tegne og bygge anlegget –

byens banker inn med aksjekapital. Nå kunne

uten konkurranse fra andre.

prosjektet endelig realiseres – trodde man.

Prosjektet ble derfor utsatt for mye typisk

Men det begynte å murre blant byens befolkning

bergensk vittighet og satire:

om at komitémedlemmene ikke bare var drevet av idealisme, men også av betydelige økonomiske egeninteresser. Ingeniør Fougner trakk seg etter en tid fra stillingen som lønnet

Jan Lyder: «Har du hørt at de kaller hotellet på Fløien for Fougnerseteren»?

Jan Henrik: «Va’de’ikkje rimeligere at de kalte det for Schous byggeri!»

77

78

79

80

TRE SENTRALE MENN Det er ikke tvil om at det er troikaen Waldemar

De tre hadde det til felles at de var ambisiøse,

Platou, Erling Gjestland og Einar Oscar Schou

dyktige og initiativrike menn med en sterk tro på

som kan tituleres som Fløibanens skapere og

fremskittet og tidens nye tekniske muligheter.

grunnleggere – på tross av John Lunds dristige

Samtidig var de klare representanter for byens

initiativ og flere andre personers viktige bidrag

velstående og etablerte borgerskap. Alle tre ble da

til prosjektet.

også aktive lokalpolitikere på borgerlig side.

81

Waldemar Platou

82

Denne mannen fra Hamar hadde

1. november 1891 ble A/S Hansa

bryggerimestereksamen fra Worms i

Bryggeri stiftet med Waldemar Platou

Tyskland da han slo seg ned i Bergen

som disponent, og i 1892 kunne det første

i 1891. På en tid da byen hadde hele

Hansa-ølet presenteres for bergenserne.

36 småbryggerier, var det fremste Det

Ølet ble en suksess, og Hansa fikk raskt en

Sembske Bryggeri. Bryggeriet, som var

solid markedsposisjon, også utenfor byens

blitt grunnlagt av Lars Semb i 1849, lå

grenser. Waldemar Platou engasjerte seg

ved Starefossen på Kalfaret. Men den

etter hvert også sterkt i reiselivet, først

store suksessen uteble. Platou fikk derfor

og fremst i bergensregionen. Han var

overta driften, og med sin kunnskap

formann for Turistforeningen og medlem

og sitt pågangsmot inviterte han til

av Kommunikationsforeningen for

aksjetegning for et helt nytt bryggeri.

Bergen og de Bergenhusiske amter.

83

84

Erlig Gjestland Ingeniøren var født i Haugesund, men

I 1907 kom han til Rjukan hvor han

ble utdannet ved Kristiania tekniske

under industribyggeren Sam. Eyde ble

skole. Her tok han sin eksamen som

leder for opprettelsen av Rjukan Byanlegg

bygningsingeniør i 1898. Som så

og utvidelsen av Tinnfoss kraftanlegg.

mange av sine samtidige, studerte

I Bergen opprettet han sin egen

han videre i utlandet. Med eksamener

bygnings- og kosultasjonsforretning som

fra Munchen og Dresden var han

i tillegg til å bygge Fløibanen også bidro

en av pionerene som ble ansatt ved

til å bygge en rekke større og mindre

jernbaneanleggene her i landet.

anlegg rundt om på Vestlandet.

85

Einar Oscar Schou Einar Oscar Schou vokste opp i Kristiania og fikk sin kunst- og arkitektutdannelse dels i hjembyen og dels i Stockholm.

Etter noen år i Sveriges hovedstad, hvor han blant annet arbeidet med utformingen av teaterbygningen Kungliga Dramatiska Teatern, kom han tilbake til Norge i 1906 og bosatte seg i Bergen.

Hans kone Signe var også kunstutdannet.

Grunnen til at det unge ekteparet valgte å slå seg ned i Bergen var nok at han to år tidligere hadde vunnet den prestisjetunge arkitekturkonkurransen om et nytt 86

teaterbygg for Bergen – Den Nationale

Den unge Schou var kommet til

Etter at han tegnet teatret, ble Schous

Scene på Engen. Det var en sensasjon

Bergen som en internasjonalt orient

praksis omfattende og allsidig. Han utførte

da den helt ukjente 27-årige Schous

moteløve, forelsket i tidens aktuelle

både byplansarbeid og tegnet en rekke

forslag ble foretrukket fremfor veteranen

stil – Jugend eller Art Nouveau.

større bygninger og villaer i Bergen. Men

Henrik Bulls. Teatret, som også ble

Sammen med fru Signe hadde han

den overdådig dekorative jugendstilen

hans hovedverk, var nemlig det første

reist rundt i flere europeiske land og

ble raskt både fortrengt og foraktet av

bygget han fikk oppført. Schou fant seg

latt seg inspirere. På en studiereise til

en gryende minimalistisk modernisme.

så godt til rette i Bergen at han i 1907

Wien vinteren 1905 hadde han blant

Dette resulterte i at Schous bygg fikk en

etablerte sin egen arkitektpraksis her, og

annet stiftet nært bekjentskap med

dreining vekk fra det Jugendpregete mot

kontoret drev han helt til frem til slutten

arkitektene Otto Wagners og Josef

den enklere og renere nyklassisismen, slik

av femtitallet. I tillegg til å arbeide som

Hoffmans arbeider. Den Nationale

vi ser det på Fløirestauranten, og mot det

arkitekt var han også direktør for Bergens

Scene ble derfor sterkt preget av

lokalt barokkinspirerte, med smårutete

kunsthåndverksskole, og han var en

Wienerjugend i kombinasjon med

vinduer innsatt i en pussfasade, som i

fremragende, dyktig tegner og illustratør.

nordiske dekorative elementer.

Fløibanens nedre stasjonsbygning.

87

Einar Oscar Schouâ&#x20AC;&#x2122;s vakre skisser og detaljtegninger til Den Nationale Scene.

88

89

90

BYGGEARBEIDET Da byggearbeidene omsider kunne starte

1917 marsjerte 15.000 arbeidere i det største

i 1914, var ikke Norge noen rik nasjon.

demonstrasjonstoget som til da hadde vært

At første verdenskrig brøt ut 3. august dette

avholdt i byen. Under disse forholdene var

året, førte dessuten til nærmest paniske

Fløibaneprosjektets skjebne selvfølgelig høyst

tilstander i økonomiske kretser. Krigsperioden

usikkert. Redningen ble at bankene besluttet

ble tung og vanskelig for bergenserne med

å utbetale kr. 10.000 av aksjekapitalen hver

dyrtid, rasjonering og bolignød. 168 bergenskip

måned, slik at grunnarbeidene kunne settes i

forliste og 292 sjøfolk mistet livet, og i mai

gang. Planen var at byggingen skulle ta halvannet 91

år, men på grunn av krigen og den påfølgende

de tenkt å transportere steinmassene med

vareknappheten tok det mye lengre tid.

hest og vogn til Tyskebryggen, men for å

Bergen var en by med stor arbeidsløshet,

spare kostnader ble det i stedet bygget en lang

og arbeidsakkorden var lav, men allerede

transportbro nedover hele Vetrlidsalmenning til

året etter, i 1915, var 150 mann i arbeid

Torget. Fra Torget ble steinen lempet i prammer

på baneanlegget. Å bygge traseen oppover

og fraktet ut til Skoltegrunnskaien som var

den bratte fjellsiden var ingen enkel jobb.

under bygging.

Ingeniørene måtte nøye beregne både stigning,

92

I 1916 ble Bergen rammet av den største

kurver og trekkraft, og de fikk noen store

brannkatastrofen i moderne tid, og store

utfordringer ved at det måtte sprenges ut flere

deler av de sentrale bystrøk ble lagt i ruiner.

tunneler. Den lange tunnelen ved nedre stasjon

Brannen fikk enorme konsekvenser for byens

skulle vise seg å bli spesielt krevende. Her var

befolkning. Mange ble skadelidende, og alt og

fremdriften 15 meter utsprengt steinmasse i

alle måtte ha nytt tak over hodet. 75 prosent

måneden. Stasjonen ble anlagt 40 meter inne

av byens forretningssentrum brant ned, 372

i fjellet, og hele 6000 kubikkmeter steinmasse

eiendommer ble ødelagt, 830 arbeidsplasser

måtte sprenges ut. I utgangspunktet hadde

forsvant og nesten 3000 mennesker mistet

Byen etter brannen i 1916.

93

94

Fra brakkebyen som ble bygget etter brannen i 1916.

95

96

hjemmene sine. Skadene ble anslått til

Mange av Fløibanearbeiderne var tilreisende

mellom 60 og 70 millioner kroner, og folk ble

fra Voss og Rjukan. De gikk på kontrakter

etter hvert innlosjert i brakker. Den hektiske

med lave akkorder og var misfornøyde med

byggevirksomheten og gjenreisningen drev

arbeidsforholdene. På tross av dette fortsatte

imidlertid prisene opp både når det gjaldt

grunnarbeidene på Fløibanen gjennom store

lønninger og kostnader. Tuberkulosen

deler av året. I november, svært forsinket,

rammet bergenserne, og det ble etter hvert

kunne de endelig begynne å montere de

også mangel på mat på grunn av krigen som

sveistsiske baneskinnene.

herjet ute i Europa. Dette var en tid preget av

Vognene, som var bygget i oljet teak,

økende klassemotsetninger og politisk strid.

ble levert av Maschinenfabrik Esslingen i

Jobbetiden hadde skapt en gruppe nyrike som

Tyskland, og hadde to åpne og to lukkede

kunne flotte seg med sine gedigne villaer, i

kupeer med plass til 65 passasjerer.

sterk kontrast til flertallet av byens befolkning

På senvinteren 1916 var både vogner og

som levde under til dels svært spartanske,

maskineri ferdig til forsendelse. Problemet

trange og kummerlige forhold.

var at det krigførende Tyskland hadde innført 97

98

et generelt utførselsforbud for varer. Nå var

på skinnene. I maskinrommet, som ble bygget på

gode råd dyre, men direktør Platou klarte,

øvre stasjon, ble det installert en elektrisk motor på

ved hjelp av sine diplomatiske evner og

95 hk, og herfra kunne man regulere hastigheten

gode tyske forbindelser, å løse problemet.

på vognene. Men de tyske montørene, som var

Transporten mot nord skulle vise seg å bli en

blitt sendt hjem fra krigsfronten for å utføre

historie full av forviklinger. Utrolig nok ble

montasjearbeidene i Bergen, var sterkt forsinket.

vognene glemt på et sidespor i Danmark og

Sikkerheten ble godt ivaretatt, blant annet ved

sendt tilbake til Tyskland før de via Sverige

at vognene kunne stoppes hvor som helst på

omsider ankom Kristiania og kunne fraktes

linjen, og ved at en ekstra separat nødbremse ble

med Bergensbanen over fjellet til Bergen. 22.

montert. Skulle det oppstå et kabelbrudd, ville

mars 1917 ble den første vognkassen trukket

vognene stoppe etter et fall på bare 1-2 meter,

opp til baneinngangen på Vetrlidsalmenningen.

men trekkabelen av stål var konstruert for å

Her ble den stående gjennom hele sommeren

kunne tåle åtte til ti ganger den kraften som den

på grunn av store forsinkelser i leveransen

normalt ble utsatt for. Høst og vinter 1917 gikk

av resterende vognelementer, motor og

med til prøvekjøring av anlegget før den offisielle

maskindeler. Først 12. august ble vognene satt

åpningsdatoen ble satt til 15. januar 1918.

99

100

101

102

ÅPNINGEN På åpningsdagen la et kraftig uvær med storm og snøvær en demper på begivenheten, men i Morgenavisen kunne man lese:

«Fløibanens høitidelige Aabning finder Sted i dag kl. 12.

De Indbudne møder ved Stationen paa Vetrlidsalmenning kl. 12. Aabningstalen holdes af Direktør Platou. Efter talen bliver det Anledning for de af de Inbudne som ønsker at kjøre Turen til Fløien. Fløirestauranten holdes aaben, saa der vil blive anledning til at faa servert Lunch. For at fjerne Misforstaaelser beder man os oplyse, at de Billetter der er medsendt Inbydelserne til Aabningen, kan benyttes saavel af Damer som Herrer.»

103

Etter at direktør Platou hadde holdt

I ettertid skulle det vise seg at åpning-

åpningstalen, runget det et kraftig tre ganger

seremonien ikke bare ble en hyggelig

tre hurra i vognhallen, og gjestene kunne ta

begivenhet. De politiske motsetningene i

plass i vognene for den første offisielle turen

byen var krasse. I avisen Arbeidet, som for

til fjellets topp. Morgenavisen skildret turen på

øvrig var norges første sosialistiske dagsavis,

denne måten:

ble hele arrangementet skandalisert under overskriften En mislykket tilstelning, mens den

«Sikkert og stødig kravler Vognen opover Skraaningen, hvor en frisk Snestorm fyger Passagerne om Øren. Stigningen bliver større.

Spændingen voxer, men lige uforstyrret fortsetter Vognen sin gang, indtil den efter 10 minutters Forløb stanser ved Endestationen og bliver staaende som fastnaglet til Skinnegangen.

Fløibanen ble åpnet kl. 14.00 for publikum, og vognene gikk fullastet begge veier i fire timer.»

104

borgerlige Morgenavisen skildret åpningen med begeistring. Sosialistene og avholdsbevegelsen hadde nemlig dannet en kritisk felles allianse til baneprosjektet. De mente at hele aksjekapitalen burde ha vært kommunal og at det var uakseptabelt å selge alkohol til turgåere og sportsmennesker. Det som konkret utløste raseriet under åpningen var at direktør Platou dristet seg til å karakteriserte alliansen som

«politiske tuskhandlere som hadde arbeidet bak nedrullede gardiner». Åpningseremonien, som var ytterst formell og borgerlig, var også noe tilfeldig og amatørmessig organisert. Eksempelvis ble ordføreren plassert i første vogn, mens stiftsråden ikke fikk plass i noen av vognene og gikk hjem i raseri. Under lunsjen i den gamle Fløistuen fikk de første gjestene en kalvekotelett, mens de sist ankomne måtte nøye seg med en kopp buljong.

Da feiringen var over, viste sluttregnskapet at hele Fløibaneprosjektet hadde kostet 830.000 kroner.

105

106

FLØIEN OG

BYFJELLENE Det eldste kjente bildet av Bergen er det

I de mange små bekkene som renner ned fra

berømte Scholæusstikket fra 1581. Her ser vi

fjellet ble det nemlig vasket klær helt frem til

middelalderbyen, med sin tette trebebyggelse

begynnelsen av 1900-tallet, og vannkraften ble

sentrert rundt vågen, omkranset av høye og

også brukt til å drive sagbruk og møllebruk.

majestetiske fjell. Midt i bildet ligger Fløifjellet,

Navnet Fløien har sin opprinnelse i

og opp langs fjellsiden er det tegnet flere

Værhanen som de tyske kjøpmennene,

avlange felt eller furer. Dette forestiller tøy

Hanseatene på Bryggen, fikk reist. Værmerket

som ligger til bleking på såkalte blekeplasser.

var helt avgjørende viktig for at skipperne 107

på Vågen kunne bestemme vindretningen og

byen i 1599, og hans oldebarn kong Fredrik 4.

planlegge den videre seilas. Hanseatene hadde

gjentok sin oldefars strabasiøse ferd da han også

et strengt ansvar for å vedlikeholde Fløipilen

red opp til Fløien over Kalfaret i 1704.

og å gjenreise den hvis vinterstormene rev den ned.

Byfjellene har opp gjennom århundrene hatt en viktig betydning for byen som forsvars og

108

I 1741 utga byens store sønn, forfatteren Ludvig Holberg, sin eneste roman: Niels Klims reise til den underjordiske verden.

Boken, som opprinnelig var skrevet på latin,

næringsfunksjon, selv om store fjellområder ble

blir betegnet som Danmark-Norges første

betraktet som ukultivert og helt unyttig villmark

Science Fiction roman. Men i samtiden var

i mange hundre år. Det var derfor de færreste

historien også kontroversiell, for ved siden av

av byens befolkning som orienterte seg utenfor

å være en fantastisk fortelling var den også

byportenes murer, og lystturer til Byfjellene var

et svært kritisk og satirisk angrep på religion,

frem til slutten av 1700-tallet svært sjeldne. Men

kjønnsroller og klasseskille. Derfor valgte

vi vet at kong Christian 4. tok seg tid til å ride op

Holberg å gi den ut anonymt i Leipzig, og han

paa det høye Bierg kaldet Fløien da han besøkte

innleder fortellingen på denne måten:

I året 1664 gjorde jeg meg klar til å dra tilbake til mitt hjemland, etter at jeg hadde bestått både filosofisk og teologisk eksamen ved universitetet i København med laud; og jeg gikk om bord på et skip som skulle til Bergen i Norge. Det var den gang med meg som med så mange andre

studenter som vender ribbete tilbake fra vitenskapens bolig: jeg hadde fine karakterer, men ingen penger. Vi fikk god vind, og etter seks dagers lykkelig reise kom vi til Bergen. For å anvende mine kunnskaper i naturvitenskap, et fag jeg var blitt opptatt av, besøkte jeg flittig hver avkrok i omegnen og undersøkte jordens egenskaper og fjellenes indre.

Ingen skrent var så bratt at jeg ikke prøvde å komme oppover den, ingen hule var så dyp og vill at jeg ikke forsøkte å komme meg ned i den for å undersøke om det skulle være noe av interesse for en naturvitenskapsmann der. I vårt hjemland finnes det virkelig masser av ting som ingen har sett, ja ikke engang hørt

om. Et av de eiendommeligste studieobjekter var etter min mening en dyp hule med bred åpning på toppen av et fjell innbyggerne kaller FLØIEN. Med jevne mellomrom strømmer det en svak og ikke ubehagelig luft ut av munningen på denne hulen, som om den med regelmessige oppstøt snart slipper og snart holder på luften.

Min glødende trang til å utforske naturen fikk meg til å trosse alle farer, pengemangelen gjorde vel også sitt. Uten en øre, henvist til å leve på andres nåde, uten annet fremtidsperspektiv enn fattigdommens – alle veier til ære og rikdom var sperret for meg… hvis jeg ikke foretok meg en virkelig stordåd!

109

Så jeg mannet meg opp, forberedte meg grundig, og en fin klar torsdagsmorgen dro jeg ut av byen litt før daggry- slik at jeg kunne være tilbake før kvelden.

Lite ante jeg at jeg som en annen Phaeton skulle hodekulls styrte i dypet og hvirvles om gjennom rommet til en annen klode og først etter å ha flakket om der i ti år komme hjem og gjense mine venner.

Ekspedisjonen startet i 1665.

Jeg ble fulgt av fire arbeidskarer med rep og båtshaker – dette trengte jeg til nedfarten. Vi gikk rett til Sandviken, der det er lettest å komme opp. Da vi hadde kommet til topps og frem til den fatale hulen, var vi trette etter turen. Vi satte oss ned og spiste.

110

Først da var det jeg begynte å bli engstelig for alvor. (Hadde jeg en forutanelse av den kommende ulykken?). Jeg henvendte meg til mine hjelpere og spurte om det var noen av dem som hadde lyst til å prøve før meg. Ingen svarte.

Da flammet lysten opp igjen i meg; jeg ga ordre om at repet skulle bindes om meg, gjorde meg klar og la min skjebne i Herrens hånd. Så slapp de meg ned i hulen, etter at jeg først hadde fortalt dem hva de skulle gjøre: la repet løpe helt til de hørte at jeg ropte, da skulle de stanse ;hvis jeg fortsatte å rope, skulle de straks hale meg opp igjen. Jeg tok en båtshake i høyre hånd for at jeg skulle kunne skyve bort eventuelle hindringer

og samtidig holde meg midt i passasjen. Men knapt var jeg kommet en 10-12 alen ned før repet brast. Av hjelpernes skrik og skrål, som riktignok hurtig svant, forsto jeg at noe hadde gått galt. I rasende fart styrtet jeg nedover som en annen Pluto, og bare med forskjell at mitt scepter var en båtshake.

111

Bergenserne har opp gjennom årene undret

platting her, med trapp og benk, i tillegg til

seg på om denne hulen virkelig eksisterer eller

at det også ble montert en minneplakett ved

om hulebeskrivelsen er ren fiksjon. I boken

huleinngangen.

Bergens beskrivelse fra 1722 forteller imidlertid forfatter Claus Fasting om en hund som forvillet

faller til jordens indre, som rommer et helt

seg inn i en hule på Fløien, og som dukket opp

planetsystem, befolket med underlige vesener.

igjen – hårløs – ved Svartediket, på den andre

Kort fortalt havner han på planeten Nazar og

siden av fjellet.

kommer blant annet til ideallandet Potu, hvor

I Sandviken under det bratte fjellplatået

innbyggerne er levende, kloke og langsomme

ved Rothaugen skole finnes det en hule –

trær. Klim farter rundt i landet hvor det hersker

Mareminehollet som i ettertid er blitt definert

full åndsfrihet. Her finnes det ingen regler

som hulen som Niels Klim utforsket, på tross

eller særlige forskrifter i religionsspørsmål.

av at beliggenheten ikke stemmer med

Innbyggerne dyrker et høyere vesen uten tvang

Holbergs egen beskrivelse.

eller ritualer. Senere i romanen prøver Klim seg

I anledning Ludvig Holbergs 300 års fødselsår ble det i 1984 anlagt en liten 112

I romanen er Klims videre skjebne at han

som reformator som vil utelukke kvinner fra offentlige embeter, og på grunn av dette forvises

Billedkunstneren Tycho JĂŚgers skisse av utsikten over Puddefjorden mot Ulriken fra 1850.

113

Fra lyststedet MaaseschiĂŚret i Sandviken.

114

han til Firmamentet, hvor han blant annet

skriver trønder og biskop Johan Nordahl Brun

kommer til apekattenes land (en ironisering over

sin berømte bergenske nasjonalsang der han

Frankriket). Etter mange års viderverdigheter

beskriver sorgløsheten og gleden han opplever

havner Niels i uutviklede Quama. Her ender

ved å bestige Ulrikens topp. På denne tiden

han opp som keiser, men styrtes etter at han

begynner ringvirkningene av romantikken

blir både overmodig og tyrannisk. Til slutt flykter

i Europa å nå Bergen, kombinert med økt

han inn i en hule, faller ned fra et steilt sted –

nasjonalisme i forhold til Danmark. Velstående

og våkner til slutt opp igjen der reisen begynte

borgere bygger lyststeder som Frydenlund,

– på Fløien i Bergen.

Hop, Elsesro, Karensfryd og Sophies Minde i byens omegn, og det blir vanlig å gå på lengre

Det er også på Holbergs tid og mot slutten av

spaserturer til byens landlige omgivelser på

1700-tallet at vi finner pålitelige historiske

Nygaard eller til Punktum på toppen av Kalfaret.

referanser som beskriver turer på Byfjellene.

Det blir også mer utbredt med rideturer eller

Nå begynner byens borgerskap og overklasse

kjøreturer, med hest og karjol, til vertshusene

så smått å få øynene opp for verdien av å

enda lengre i utkanten av byen som for eksempel

kunne ferdes i landlige omgivelser. I 1775

til Haukeland, Nattland og Damsgård.

115

Veien fra Fjellveien til Fløien- Fløisvingene kunne tas i bruk av turgåere allerede i 1889.

118

BYFJELLENE

EROBRES Skolelæreren og dikteren Lyder Sagen var en

Sagen var noen turgåer. Welhaven har derimot

stor kulturell personlighet og en initiativrik og

skildret turer til fots og til hest på byfjellene.

driftig mann for Bergen tidlig på 1800-tallet.

De mer strabasiøse fjellturene var nok fortsatt

Både han og hans berømte elev, dikteren Johan

svært sjeldne, men vi vet at brukseier

Sebastian Welhaven var utpregete romantikere.

Rasmus Rolfsen fra Elsesro i Sandviken tok

De var sterkt påvirket av franskmannen

turen helt til Gullfjellet, sammen med sin fetter

Jean-Jacques Rousseaus tanker og slagord –

Fredrik L. Konow, en gang i 1840-årene. Vi vet

Tilbake til naturen. Lite tyder likevel på at Lyder

også at Emanuel Mohr og Julius Olsen gikk til 119

120

Gullfjellstoppen i 1873 med start fra Kalandseid

seg opp til toppen, og turen ble beskrevet som

og nedkomst i Trengereid. Men det er utflukten

hard. Anstrengelsene førte da også til både

til Ulriken 15. Mai 1853 som er blitt stående

ødelagte sko og istykkerrevne strømper, men

som en av de mest berømte, tidlige fjellturene

naturen, utsikten, nistekurvene med god mat

i byens historie. På denne turen deltok faktisk

og vin og waldhornets genlyd mellem fjeldene

et helt lite kulturelt turselskap, med den 25år

lindret smertene og slitet og frembragte en vill

gamle forfatteren Henrik Ibsen i spissen.

lykkefølelse og begeistring der oppe på toppen.

For første gang beskrives det at også kvinner bestiger Ulriken i og med at Adele Sparre og

Ibsens gode venn John Paulsen beskrev stemningen slik:

Ibsens ungdomskjærlighet Rikke Holst var med på turen. Av de øvrige turdeltakerne deltok også en gruppe tyske musikere anført av Julius Rabe, som for øvrig etablerte den legendariske Rabes musikkforretning (hvor det ble solgte noter og musikkinstrumenter helt frem til 1970 årene). Det tok reisefølget tre timer å komme

«Da den første hunger var stillet, svang de lyriske bergensere glassene og udbragte den ene skål efter den anden, for fødebyen, for gamle Ulriken, og for de tilstedeværende damer, der så tappert havde delt fodvandringens møie med dem. Naturligvis glemte man ikke at synge «Jeg 121

tok min nystemte cithar i hænde», og de tyske musikere, der var aldeles henrykte over vort lands naturskønhed, fik frem sine instrumenter og gav sin begeistring luft i toner, der klang så selsomt der oppe i fjeldviddens stilhed.»

Ibsen ble etter hvert en ivrig turgåer og skrev mange viseaktige dikt knyttet til tidens nye begeistring for natur og friluftsliv, den mest kjente er: Vi vandrer med freidig mod. Men både turene, sangene og skåltalene var noe som i hovedsak tilhørte de konditionerede.

Fjellvandringspionerene kom nemlig fra byens solside og tilhørte enten kjøpmannsfamilier eller familier fra embetsstanden. Mennene dominerte med kjente etternavn som Fleischer, Jebsen, Mohr, Greve, Kroepelien og Kahrs.

Det var også disse borgerfamiliene som 122

Frithjof Nansen

123

Edvard Greig, med venner pü Løvstaken.

124

stod bak etableringen av Bergens Skov og

gjennom mange tunge perioder i livet

Træplantningsselskab i 1868, og som igjen førte

– preget av skiftende sinnsstemninger og

til at de tidligere snaue fjellsidene etter hvert ble

melankoli. Ved siden av sine mer berømte turer

skogkledd. I dette miljøet av turpionerer fantes

til Hardanger, Sogn og Jotunheimen elsket han

det også noen få kvinner som Minni Døscher,

også å vandre på byfjellene. Griegs favorittfjell

Louise Friele og Gudrun Stoltz. De la blant annet

var Løvstakken, som han, på tross av dårlig

ut på lange skiturer over Gulfjellet.

helse, ofte besteg sammen med vennen og

Komponisten og bergenseren Edvard Grieg

turkameraten Frants Beyer. Den unge friskusen

var, som sine samtidige kunstnere, en stor

Frithjof Nansen, som var kommet til byen for å

nasjonalromantiker som lot seg inspirere av den

arbeide som vitenskapelig assistent ved Bergen

ville, uberørte norske naturen og fjellheimen.

Museum (senere Universitetet i Bergen), var

Begeistret utbrøt han: «Ja, de fjell, de fjell!

også en pådriver for tur og friluftsaktiviteter

Jeg føler for dem, som om de var menneskelige

på byfjellene – ikke minst når det gjaldt

vesener». Fjellet og naturen hjalp ham da også

turaktiviteter på ski.

125

126

FRILUFTSLIV

FOR ALLE Arbeidsfolk derimot, startet gjerne arbeidsdagen

begynte dette å endre seg dramatisk, først ved

klokken 6 om morgenen og jobbet oftest til

at legevitenskapen ble mer og mer overbevist

7-8 om kvelden, inklusive lørdager, enten de

om at naturen og friluftslivet hadde stor

var ansatt i industri og håndverk eller arbeidet

betydning for befolkningens fysiske og mentale

i butikk, som kontorist eller havnearbeider.

helse. Det ble til stadighet påpekt hvor viktig

Søndagene var forbeholdt kirkebesøk og

det var med sol, luft og mosjon i kontrast til

familieselskaper, så turer på Byfjellene var det

den voksende industrialiseringens mørke,

verken kultur for eller tid til. Men i 1890-årene

støvete og usunne fabrikklokaler.

127

Det var på bakgrunn av denne ideologien at de to fremsynte legene Joachim Wiesner og Klaus Hanssen fikk anlagt Nygårdsparken allerede i 1880. På samme tid startet man også arbeidet med å bygge Fjellveien, men paradoksalt nok ble begge disse sunnhetsforebyggende prosjektene finansiert av Brennevinssamlaget. Det stadig sterkere fokuset på at den frie og sunne natur var en positiv ressurs førte også til at Turistforeningen for Bergen By og Stift ble grunnlagt i 1890.

Men i en publikasjon utgitt av den nystiftete foreningen fikk turgjengerne følgende råd:

«Man gjør rettest i at putte lidt skiver og en halv øl i lommen, hvis man da ikke foretrækker at 128

fylde på lidt saft paa en flaske selters.

Glem endelig ikke tobak, helst en snadde.

Thi du ved ikke, hva tobak er for en himmelsk nydelse, før du er i fjellet og ligger i mosen bag en lun sten. Og vær ikke ængstelig for at tage en liden lur der oppe.»

Da arbeidsfolk etter hvert fikk innfridd sine krav om kortere arbeidsuke og rett til ferie med lønn, førte dette til at også brede lag av befolkningen kunne finne glede og adspredelse i turgåing og friluftsaktiviteter på byens berømte fjell. Fra 1900 til 1920 kom de store endringene. Først ble det bygget turvei på Fløien, rett innover i villmarken fra den gamle restauranten Fløystuen via Brushytten til toppen av Blåmannen. Det åpnet opp for en helt ny aktivitet: Hyttebyggingen.

129

132

HYTTEBYGGINGEN Det begynte med at kameratflokker slepte og

mens mange av byens tradisjonsrike idrettslag

bar materialer langt inn på fjellet og snekret opp

ble stiftet og etablert rundt århundreskiftet.

enkle og primitive guttehytter med entusiastisk

Dette gjelder for eksempel Bergens Roklub i

iver og dugnadsånd. Etter hvert fulgte

1879, Nye Bergens Turnforening og Bergens

idrettsforeninger og buekorps opp eksempelet

Skøiteklub i 1882, idrettslagene Norrøna i

med større, mer forseggjorte og solide byggverk.

1889, Viking i 1892, Bergens Fodboldklub

Flesteparten av de særmerkte bergenske

i 1906 og Brann i 1908. Norges første

buekorps har sin opprinnelse fra 1850-årene,

fotballkamp ble for øvrig spilt i Bergen. Det 133

skjedde på Møhlenpris ved at offiserer fra

alle utfordringene guttene støtte på under

to britiske båtlag spilte mot hverandre i en

hyttebyggingen. Byfjellenes første hytte,

oppvisningskamp så tidlig som i 1886. Fotball

Bjørgvin, ble bygget i 1886 på initiativ av

var en ung idrett som raskt ble uhyre populær.

snekkermester Karl Abrahamsen, men bare

Derfor var byen allerede i 1920-årene blitt

18 år seinere, i 1914, var antallet fjellhytter

supplert med over 40 nye klubber med navn

kommet opp i hele 70. Nå valfartet bergenserne

som Kvik, Argus,Viggo, Baune, Høyden,

til fjells, både sommer som vinter.

Orion, Draug, Falk, Rondy og Radex. Både

Ja, utviklingen var nærmest eksplosjonsartet.

buekorpsene og idrettslagene var i stor grad

Som et eksempel på dette kan det nevnes at det

basert på strøkspatriotisme, i og med at

rundt århundreskiftet var ytterst få skiløpere

medlemmene ble rekruttert fra det området

å se i fjellområdet rundt Vareggen, men da

i byen hvor de vokste opp, og det var knyttet

idrettsforeningen Viking arrangerte skirenn der

livslang lojalitet og stolthet til medlemskapet.

i 1927, var det hele 2.500 mennesker tilstede.

Samholdet, lojaliteten og stoltheten

134

Klubbhyttene ble flittig benyttet i sportslig

fikk da også helt avgjørende, motiverende

sammenheng, for fjellet var en utmerket arena

betydning når det gjaldt å takle alt slitet og

for både trening og konkurranser. Allerede i

Bergensbakken

135

136

1880 årene ble det organisert hopprenn på ski i

I 1916 beskrev bergenseren Johan Martens

Bergen, men først mot slutten av 1930-årene ble

utviklingen og hyttebyggingen på byfjellene

det bygget skikkelige hoppbakker på Byfjellene.

på denne måten:

Bergensbakken var et solid byggverk i stein som ble anlagt i Hyttelien ved Rundemanen – på strekningen mellom Fløien og Ulriken.

Bakken ble flittig brukt både før og etter andre verdenskrig, og et legendarisk oppvisningsrenn i 1937, med selveste ski-kongen Birger Ruud, trakk tusenvis av publikummere til fjells.

Bergensbakken ble imidlertid nedlagt i 1948, blant annet på grunn av stedets vanskelige vindforhold. Men på Fløien ble det også bygget en hoppbakke i tre, Granbakken ved

«Bergenserne har lært at elske sine fjelde, og i de sidste 20 aar har vi set hvor de smaa sirlige fjeldhytter vokser op overalt. Man bygger dem i regelen selv og bærer materialer med op paa egen ryg. Det er nærmest ungdommen og mænd op til tredieveaarsalderen inden haandvers – og middelstanden, som her skaffer seg en sund og billig avveksling fra det trange byliv ved der at tilbringe lørdag aften og søndagen.»

Skomakerdiket. Bakken, som nå er revet, var i flittig bruk til langt ut på 1970-tallet.

137

138

DEN GAMLE FLØISTUEN Før Fløibanen ble anlagt, var det den gamle Fløistuen som var bergensernes turmål.

5. Mai 1890 kunne man lese dette i Bergens Tidende:

«Blant de sager, der foreligger til Afgjørelse i Repræsentantmødet Fredag den 9. Ds., er ogsaa Andragende fra Træplantningsselskabet om

af Byen at blive gratis overladt 2100 kvadrat Alen grund paa Fløifjeldet bag Fløistangen for der strax at gaa i gang med Opførelse af en Fjeldstue – en Bjelkestue med Peis efter Tegning af arkitekt Blix-, som agtes færdig til Midten af Juli Maaned. Formandskabet innstiller paa at indvilge Andragendet paa visse opstillede Betingelser, hvoribandt den, at Magistrat og 139

Formandskab til enhver Tid forbeholdes Adgang til at bestemme de Spise-og Drikkevarer, der skal holdes til salgs, Approbasjon paa Taxter for disse samt Regler for Fjeldstuens Benyttelse.»

På høstparten 1891 kunne Fløistuen taes i

En irritert tysk gjest skrev følgende i gjesteboken:

-Ich schliss´mich an den vielen Klagen, dass am Sonn-und Feiertagen ein gestrenger Landsrath wein und Bier verboten hat!

bruk. Grunnlaget for at Fløistuen ble bygget,

140

var at veianlegget – Fløisvingene fra Fjellveien

Den gamle Fløistuen må ikke forveksles

til Fløien ble åpnet i 1899. Den nye veien gjorde

med dagens Fløiresturant. Fløistuen lå

det derfor mye lettere for byens befolkning

nord for dagens endestasjon, på det stedet

å komme seg ut på tur, og på kort tid ble

hvor Fløipilen fremdeles står, hvor det i dag

Fløistuen en attraksjon – langt utenfor byens

ligger en barnehage. Etter at Fløibanen, med

grenser. De strenge skjenkevedtektene var

konkurrerende restaurant, stod ferdig i 1918,

imidlertid et stort irritasjonsmoment. Det

ble det vanskeligere og vanskeligere å drive

ble solgt øl, mjød, vin og fruktvin, men kun i

Fløistuen. Til slutt endte det med at den fine,

begrensete perioder og til lukkete selskaper.

gamle historismebygningen ble revet i 1965.

Café Knatten lå på Starefossfjellet. Her hadde gjestene fin utsikt over Svartediket, med Ulrikens imponerende fjellmassiv - midt i mot.

141

142

FLØIRESTAURANTEN På generalforsamlingen i Turistforeningen for

argumenterte han med at den nye restauranten

Bergen by og stift i 1912 tok kjøpmann Finn

ville kunne bygges med tanke på avvikling av

Wesenberg opp tanken om å bygge et hotell

større innendørs arrangementer og festligheter.

og en ny restaurant på Fløien i tilknytning til

Hotellplanen ble droppet, men man besluttet

banen. Han viste til byens kraftige økende

å gå videre med idéen om å bygge restauranten.

turisme og innbyggertall og dermed et behov

I sitt første utkast tegnet arkitekt Einar Oscar

for en større og mer moderne restaurant enn

Schou et tungt og massivt monumentalbygg

den eksisterende gamle Fløistuen. Videre

i stein. Tilsynsrådet for byens utseende var 143

Arkitekt Schous førsteutkast fra 1918 var et monumentalt bygg med tårn, tenkt bygget i stein fra tomten.

ikke begeistret. De mente at bygget, med tårn, minnet for mye om et rådhus eller en kirke, og at det ville få en alt for dominerende plassering og silhuett på Fløifjellet. Utkastet ble derfor forkastet. Schou laget umiddelbart nye tegninger av et mindre dominant bygg i tre og i nyklassistisk stil. Nå var fasaden dominert av store vinduer med liggende brunbeiset kledning, med innslag av bonderødt og grønt for å gi det hele et nasjonalt naturpreg.

I 1924 ble tegningene akseptert, og byggearbeidene kunne starte. Åpningen ble foretatt med stor festivitas i juni året etter. Schou hadde, på samme måte som når han tegnet jugendbygningen Den Nationale Scene, lagt sin flid i utformingen av eksteriør og interiørdetaljer.

144

145

Fra Norges Handelsstands bankett pü Fløirestauranten i 1928.

146

Alt fra listverk og beslag til lamper og møbler

Da fjellet ble mer og mer befolket og besøkt,

var grundig gjennomarbeidet. Byen hadde

kunne turgåere etter hvert også få enkel

fått et nytt landemerke som kunne sees langt

servering fra de mange foreningshyttene.

ute fra innseilingsleden, og som strålte som

I tillegg dukket det opp flere mindre spise-

et moderne opplyst Soria Moria slott mot

og serveringssteder. De to mest kjente er nok

fjellets nattemørke profil. Restauranten gikk

Café Knatten og Brushytten. Café Knatten,

glimrende i starten, men fikk siden problemer

som for lengst er revet, lå på Starefossfjellet

under ulike aktører opp gjennom årene.

med storslått utsikt mot Svartediket og Ulriken.

I flere omganger ble den dessuten bygget

Brushytten, som opprinnelig var tegnet av

om og modernisert. I dag eies restauranten

arkitekt Schou på oppdrag fra Hansa bryggeri i

av Fløibanen og driftes av restauratør Eric

1931, eksisterer i beste velgående. Den er blitt

Saudan. For lengst er stedet Fløien og

nyrestaurert og tegnet om av Tippetue arkitekter,

Fløirestauranten blitt uadskillelige både for

og den ligger fremdeles i krysset ved Rundemans

bergenserne og alle de tilreisende.

og Blåmansveien.

147

Utsikt fra Fløien er en gammel og kjær bergenssang. Den er også er blitt «modernisert» av popgruppen The Quivers i 1963 og av artisten Tor Endresen i 1990.

148

149

Siden starten er Fløibanevognene blitt skiftet ut flere ganger. Først i 1954, deretter i 1974 og sist i 2002. I 2002 ble det gjennomført en total fornyelse og ombygging av hele baneanlegget med vogner, skinnegang, maskineri, stasjoner og billetterings-system. Vognene ble spesialdesignet av industridesigner Espen Thorup. Stasjonene ble tegnet om av arkitektkontoret Cubus, og en grafisk profil ble utformet av designeren Bruno Oldani.

I 2014 utviklet reklamebyrået Plastikk en, ytterligere ny, grafisk destinasjonsprofil.

150

De gamle vognene skiftes ut.

Fra Promsgate i 1954.

Fløien og Fløibanen er for lengst blitt en kjempesuksess for Bergen og for Norge, som en av landets mest besøkte turistattraksjoner. I dag ligger passasjerantallet på utrolige 1,4 millioner påstigninger pr år. De mange besøkende bør tenke på at banen ble lansert som en dristig idé og sende noen takknemlige tanker både til arbeiderne som bygget og slet og til de initiativrike og modige innovatørene som, bokstavelig talt, klarte å få dette enestående prosjektet – på skinner.

151

Kilder + kolofon Bergen Bys Historie Alma mater forlag, Bergen 1995

Forfatter

Bergensernes Fjellverden Forlaget Ulriksbanen, Bergen 1992

Design og illustrasjon

Lasse Berntzen

Fuggibaggi design AS, Bergen ved Ian Holcroft og Lasse Berntzen

En historie om Fløibanen og dens tekniske utvikling Ivar J. Gubberud og Wilfred Høsteland Bergens Tekniske Museum, Bergen 1988

Billedredaktør Lasse Berntzen, basert på hans postkort, bok og billedsamling Astrid Solberg Hansen, private bilder

Fortellingen om Bergen Willy Dahl Eide forlag, Bergen 2000

Bergen Byarkiv Trykk og innbinding Molvik trykkeri AS, Bergen

Topografisk-statistisk beskrivelse over Bergen Amund Helleland Forlaget af H. Aschehoug & o, Kristiania 1916

ISBN 978-82-690193-0-8 PALE bokforlag, Bergen 2015

155

En historisk reise med Fløibanen i Bergen Dette er den utrolige historien om hvordan et par initiativrike og fremtidsrettete menn klarte å gjennomføre den ville idéen om å bygge en taubane fra sentrum til toppen av Fløifjellet i Bergen i 1918. På tross av at det i dag ofte snakkes om viktigheten av innovasjon og nyskapning tviler de fleste på at det hadde vært mulig å få til noe lignende i dag. Når vi i tillegg tar i betraktning at Fløibanen ble etablert på et tidspunkt da Norge var et svært fattig land, første verdenskrig herjet i Europa og Bergen ble rammet av en katastrofal storbrann blir ikke prosjektet mindre imponerende.

9

788269

019308