Issue høy

HJEMME HOS INTERIØRSTYLISTEN TRUDE VAAGA HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50 WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

– EG VILLE IKKJE DØY

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 11/2016 O N S DAG 19. O K TO B ER

OPPTURER, NEDTURER OG VISNINGER HOTELL-BOOM I BERGEN

Vanvittig gode

Se alle tilbud i avis på horisont.no

TIMETILBUD Kl. 21-24 Knallgode

AKTIVITETER FOR BARN Kl. 16-20

HELDAGSTILBUD Kl. 10-24 CUBUS: ALLE KLÆR 40% Kl. 07-10

Gratis parkering under tak

NATT ÅPENT Fredag 21. oktober til kl. 24

73 butikker, spisesteder & treningssenter

FREDAG 21. OKTOBER TIL KL. 24

www.horisont.no

NYE

RAV4 HYBRID BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI

Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

Met.lakk og vinterhjul inkludert i prisen.

RAV4 Hybrid Active S AWD, 197 hk 459.000,- 2WD, 197 hk 418.000,-*

197 hk/est. 400 Nm • 0 – 100 på 8,3 sek • Tilhengervekt AWD Hybrid på 1 650 kg • Automatgir er standard

Jæger

Jæger

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: RAV4 HYBRID AWD fra 0,5 l/mil, 117 g/km, 9,2 mg/km RAV4 HYBRID 2WD fra 0,49 l/mil, 115 g/km, 7,1 mg/km.

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn. 500Kanalveien Bleivassvegen Myrdalsvn.

1 Steindalsvn.

20 140 Strandavn. 500 111 Tlf.: 56 52 30 20 Tlf.: Tlf.: 55 Tlf.: 3356 4855 0004 55 Tlf.: 56 52 30 20 Tlf.: 55 3356 5531 0033 80

jaegerbil.no

Minde Sotra jaeger.no

Åsane Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

SKILNAD PÅ JORDA – Er du redd for døden? spør Magne Fonn Hafskor.

Spørsmålet dirrar. Det er som om eg kan kjenne ­journalisten sin klump i halsen medan han ventar på svaret fra Oddny Miljeteig som fekk diagnosen kreft i fjor.

– Ja, svarer Oddny, det har eg vore heile tida.

– Eg vil ikkje døy, legg ho til, eg har bedt mykje til Gud, men har ikkje klart å seie «la din vilje skje».

Ikkje fordi eg trur at eg gjer så stor skilnad her på jorda, men eg synest at eg må få lov til å bli eldre.

Ho gjer seg ikkje til når ho snakker om at ho ikkje gjer ein skilnad. Det er slik ho er, vi må tru det er slik ho blei oppdratt i Åkrafjorden. Vi andre veit bedre.

Vi andre har sett korleis nettopp ho er ein politikar som bryr seg, som engasjerar seg, som jobbar med eit bankande hjarte; ho er ei av dei i politikken som får vener i alle leirar, på tvers av overtyding, uavhengig av politisk ståstad.

Hvis det er ein politikar i alle desse åra som har gjort ein skilnad, er det nettopp Oddny Miljeteig.

Anten ho engasjerar seg i asylpolitikken eller tiggarfor­ bodet, konkurranseutsetting i helsesek­ toren, fattigdom eller kjepphesten: Nynorsk.

Det gjer vondt å lese Oddny si historie. Kven av oss fryktar ikkje å bli råka av den same sjukdomen som råka SV-politikaren. Og når den tøffaste dama i ­B ergen seier rett ut at ho var redd, så gjer det inn­ trykk.

Og så er det ei påminning om det vi visste frå før: Oddny er kanskje politikar av yrke, men ho er først og fremst eit menneske som tek ansvar og seier ifrå når ho meiner at nokon vert gjort urett.

Med det amerikanske valet så tett innpå oss, med ei bølle til presidentkandidat, og Frp-politikarar her heime som vil stengje grensene, er det lett å seie seg einig med Oddny – ho må få lov til å bli eldre.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

REPORTASJEN Ber byråden ta ansvar MOT 82-prosjektet legges ned til nyttår.

Det får Silje Hjemdal (Frp) til å se rødt.

Nå mener hun at sosialbyråd Erlend Horn (V) må ta ansvar.

Side 4-5 Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

HOVEDSAKEN Oddny er tilbake Da Oddny Miljeteig (SV) fikk kreftdiagnosen i fjor sommer ble hun redd. Nå er hun kreftfri, men ikke friskmeldt. Oddny forteller om sjokket, sykdommen, behandlingen og veien tilbake til livet og politikken.

Side 5-8 GRUNDEREN Åpner tre hoteller Kjetil Smørås (52) er medeier og direktør av Smørås-familiens etablerte hoteller, Grand Terminus og Augustin. Nå åpner han tre nye hoteller i Bergen, som forøvrig ruster seg til hotellkrig. Antall rom dobles frem mot 2020.

Side 12-13

BERGENSEREN Megleren privat Christer Vikebø fikk beskjed av faren at han neppe var en selger. I dag er partneren i Privatmegleren en av byens mest suksess­ fulle boligmeglere. Vi ble med på treningstur på byfjellene hvor vi pratet om oppturer, nedturer og visninger.

Side 17-20 PÅ SKINNER Fløibanen og det nye bysamfunnet Hvordan kunne man bygge Fløibanen mens første verdenskrig raste og Bergen ble rammet av en katastrofal brann? Lasse Berntzen har skrevet bok om byen og Fløibanen og initiativrike bergensere.

Side 38-39 KULTUR Mollstemt artist Som låtskriver er Erik Moll konstant på jakt etter én ting: Nerven som åpner opp for følelser. Vi har møtt den bergenske ameri­ kaneren som fikk Spellemannprisen i fjor, og som står på flere scener i Bergen denne høsten.

Side 46-47

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 2. november B ER G EN S M AG A S I N E T

3

– TA ANSVAR, ERLEND HORN! – I stedet for å krangle om hvor prosjektet skal ligge, mener jeg at byråden må ta ansvar for å forsøke å finne en løsning, sier Silje Hjemdal (Frp).

KOMMUNEN BØR BETALE: – Vi har alle en psykisk ­helse, og noen ganger kan det bli mye for den enkelte. Da har vi et ansvar for å ligge til r­ ette for tiltak som vi vet virker, sier Silje Hjemdal.

(Arkivfoto: Øyvind Toft)

I

Bergensmagasinets forrige utgave hadde vi en omfattende presentasjon av musikk­ terapi, med eksempler både fra barnevern, rusbehandling, kriminalomsorg og psykisk helsevern. Et av disse var pilotprosjektet MOT 82, som er et oppfølgingstilbud til mennesker med psykisk lidelse lokalisert i kulturverkstedet U82 i Åsane.

Våren 2015 fikk MOT 82-prosjektet 400.000 kroner i samhandlingsmidler fra Helse Vest.

Pasienter som har hatt tilbud om musikkterapi i behandling fikk dermed en mulighet til å fort­ sette med dette også etter institusjonsopphold.

Nå er det slutt på pengene, og til nyttår legges sannsynligvis prosjektet ned.

HVEM TAR REGNINGEN? – Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, svarte sosialbyråd Erlend Horn (V) da vi spurte

4

B ER G EN S M AG A S I N E T

ham om kommunen kunne gå inn og gi midler til fortsatt drift av MOT 82-prosjektet.

– Jeg er opptatt av at vi utvikler gode tilbud innen kunst og kultur i våre egne tjenester på de åtte aktivitetshusene vi har, og i de tiltakene vi støtter økonomisk som Amalie Skrams Hus, Galleri VOX og Kunst, Kultur og psykisk helse, la han til.

– Jeg har kartlagt alle de tiltakene Erlend Horn nevner. Alt er veldig bra tilbud, men de treffer bare de færreste av mine pasienter, ­ kommen­ terer Øystein Lydvo, musikkterapeut ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS) og leder av arbeidsgruppen Psykisk helse voksne i Polyfon.

– Mange trenger tettere oppfølging fra en musikkterapeut i starten for å komme i gang etter utskrivelse. Det er ikke musikkterapeut ­ tilsatt i noen av de prosjektene Erlend Horn ­ nevner. Vi trenger et slikt prosjekt.

– Erlend Horn sier at de ikke kan finansiere et tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Er ikke det riktig?

– For så vidt, men vi vet at dette ville vært et naturlig tilbud innenfor primærhelsetjenesten, der det kan være neste trinn etter utskrivelse. I etterbehandlingen føles det mer friskt å gå på et aktivitetshus enn på et sykehus.

– Jeg mener at byråden har et ansvar for å forsøke å finne en løsning, sier Fremskrittspar­ tiets frak­sjonsleder i Helse- og sosialkomiteen, ­Silje ­Hjemdal.

– Dette er et lavterskeltilbud som gir menne­ sker i en vanskelig livssituasjon håp, glede og ikke minst en sosial arena. Alternativet kan være at man isolerer seg, med påfølgende ­opphold på i­ nstitusjon. Erlend Horn vet godt at det er mye dyrere og ikke minst krevende for de menneskene som benytter seg av MOT 82.

SLIPPER EP: John Francis McAuley (til venstre) og Preben Samuelsen (til høyre) har litt ulik musikalsk bakgrunn, med preferanser innen henholdsvis indiemusikk og abstrakt hiphop/metall. Musikkterapeut Øystein Lydvo (midten) på sin side har blant annet spilt i Good Time Charlie.

FAKTA MUSIKKTERAPI I BERGEN • T anken om å samarbeide for å kvalitetsutvikle praksisfeltet er en av grunnpilarene til Polyfon – Vestnorsk nettverk for musikkterapiforsking og praksisutvikling.

• E n av Polyfons målsettinger er å utvikle musikkterapi til å bli et gjennomgående tilbud for alle med psykiske helseplager.

• F or å bli musikkterapeut må man ta et femårig masterstudie ved Grieg Akademiet/­Universitetet i Bergen eller Norges Musikkhøgskole i Oslo.

• M usikkterapi tilrådes på det sterkeste i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer både for psykose- og ­rusbehandling.

• E n ny doktorgrad av musikkterapeut Hans Petter Solli viser at denne terapi­formen gir motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp for personer innlagt med psykose.

• D et er seks distriktpsykiatriske sentre (DPS) i bergensområdet: Bjørgvin, ­Kronstad, Øyane, Solli, Betanien og Voss DPS. Kun Bjørgvin og Kronstad har musikkterapeut, men flere vurderer å etablere musikkterapi som behandling i 2017. Bjørgvin DPS har hatt musikk­ terapeut siden 2000.

• R essursorientert musikkterapi er mest utbredt på DPS-nivå, der man går inn for å stimulere pasienten sine sterke og friske sider. Eksempel på arbeidsmetoder er sang, låtskriving, band, lyttegrupper og musikkafe.

UTFORDRER SOSIALBYRÅDEN – Bør kommunen betale for videre drift av MOT 82?

– En av byrådens standardfraser er at vi blir målt på hvordan vi tar vare på våre svakeste.

Dette byrådet bruker også penger på oppgaver som ikke er lovpålagte eller i kjernen av kom­ munens drift. Nå er det på tide å legge fine fraser til side og vise handling, eller å være tøff nok til å si at dette ikke er noe som byrådet prioriterer.

1.–3. november inviterer musikkterapeutene ved Bjørgvin DPS til gratisfestivalen Inne, ute og ­egendrevet. Mer informasjon: helse-bergen.no/ arrangementer/musikkterapifestival-pa-1-2-3.

ET UKENTLIG PUSTEROM – Vi hadde ikke byttet dette ut for noe, sier Preben Samuelsen og John Francis McAuley, etter noen år med musikkterapi ved Bjørgvin DPS. Nå gir de ut plate.

D

e to musikerne var begge pasienter ved Bjørgvin DPS, uten at de visste om hver­ andre. Våren 2013 ble de så satt sammen som bandet Soul Party, med musikkterapeut ­Øystein Lydvo på bass.

Bandet utøver samfunnsmusikkterapi, der målet er å styrke sosialt nettverk gjennom kulturell deltakelse i samfunnet. Arbeids­ metodene kan være fremføring og plateut­ givelser. Albumutgivelsen Wicked Times er et ledd i behandlingen, med plateslipp på ­Victoria Pub 10. november.

borte fra alle bekymringer. Jeg har gått heri­ fra med en god følelse hver gang. Det å ha musikkterapi i tillegg til annen behandling har gjort meg friskere og mer selvsikker enn dersom jeg kun hadde gått i samtaleterapi, sier han.

– Jeg har egentlig aldri tenkt på dette som terapi. Vi har fungert som et ordinært band.

De største opplevelsene har vært når vi har spilt ute sammen, og innspillingen av platen.

Det siste var krevende, men jeg er glad for at vi gjorde det.

GIR EN GOD FØLELSE

PROFESJONELL INNSPILLING

– Musikkterapi er behandling på en helt annen måte, sier John Francis McAuley, trioens vokalist og gitarist.

Han har blant annet slitt med angst, og gått lenge til samtaleterapi.

– Dette har vært en arbeidsprosess innen­ for en arbeidsprosess. Når vi har jobbet, så har vi gått sterkere inn på hva vil gjøre videre som selvstendige musikere, sier han.

– Da jeg først traff deg, isolerte du deg. Jeg ble kontaktet for å få deg mer aktiv, forteller Øystein Lydvo, som har sett stor fremgang hos McAuley.

– Han har blant annet kjøpt leilighet og tatt flere eksamener.

Opptakene ble gjort i Duper Studio, med ­Yngve Leidulv Sæthre som produsent.

– Han var veldig hjelpsom, og fikk oss til å tenke gjennom hvordan vi ville ha de ulike låtene, sier McAuley.

De to musikerne avslutter sannsynligvis samarbeidet etter at platen er utgitt, men ­ treffes muligens igjen på MOT 82, som ­ B ergensmagasinet skrev om i vår forrige ­ ­utgave. Der skal de få prøve seg i andre band­ sammenhenger.

– Det gleder vi oss til, sier Samuelsen.

– Vi har fått tent en gnist i kreativiteten.

FØLES IKKE SOM TERAPI

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Preben Samuelsen; Soul Partys trommeslager, har også opplevd stor personlig vekst i denne perioden, både mentalt og som musiker.

– Dette har vært et ukentlig pusterom,

Soul Party lanserer CD-platen Wicked Times under Psykisk kan du være sjøl-konserten på Garage 2. november. De inviterer også til plateslipp på Victoria Pub 10. november.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

5

– EG HAR BEDT MYKJE TIL GUD, MEN HAR IKKJE KLART Å SEIE « LA DIN VILJE SKJE » – Sjølv om eg er eit kristent menneskje, for det er eg, så er eg redd for å døy, seier vår lokale SV-dronning, Oddny Miljeteig, som no er erklært kreftfri etter eit svært vondt og stritt år.

REDD FOR Å DØY: Eg har bedt til Gud om at eg må få lov til å leve.

Ikkje fordi eg trur at eg gjer så stor skilnad her på jorda, men eg synest at eg må få lov til å bli eldre.

S

juk eller ei, det er alltid ein fest å prate med Oddny. Ho er sprudlande, lattermild og hjarteleg til stades, til trass for at ho framleis har tunge dagar etter eit år med stråleterapi og totalt åtte cellegift-kurar. Slikt set spor, også for ein seig SV-krigar oppvaksen i ein potetåker i Åkrafjorden. No bur ho i eit koseleg enderekkehus like ved Brann Stadion.

– Eg er ikkje friskmeld , men lækjarane seier at eg er kreftfri, opnar ho, og bankar lett i bordet medan ho set fram nytrukken kaffi og søte kjeks.

– Det har vore ei rimeleg tøff tid. Cellegifta er ikkje til å spøkje med, men lukkelegvis både rea­ gerte og responderte eg godt på den.

var det også for Oddny Miljeteig, som såg fram til å segla inn i Bergen Rådhus, anten som ord­ førar eller som sosialbyråd.

Lite såg ut til å kunne gå gale, og Oddny gled­ de seg til valkampen. Så fekk ho ei uvanleg sterk kløe under høgre arm. Dette var ikkje noko ­teikn på nye politiske vindar, men kroppen sjølv som gav henne eit tidleg varsel om at noko ikkje var heilt som det skulle.

– Eg var ein idiot som ikkje gjekk til mammo­ grafi då eg blei innkalt i forfjor haust, fortel ho.

– «Det feilar ikkje meg noko» tenkte eg. Det er ikkje sikkert at dei hadde oppdaga noko heller.

Men då den kløa kom, kjende eg ein klump ­under armen som ikkje let seg vekkforklara.

OPPDAGA DET SJØLV Tidlegsommaren i fjor var prega av mange varme dagar med skinande sol og skyfri himmel. Slik

6

B ER G EN S M AG A S I N E T

KOM RASKT TIL Ho ringde straks til fastlegen, og fekk time d ­ agen

– Det kjentes som om døden såg meg rett inn i andletet. Eg blei forferdeleg redd.

VIKTIG SYMBOL: Den norske Rosa sløyfe-aksjonen har siden starten i 1999 samla inn nærare 160 millionar kroner.

FAKTA ROSA SLØYFEAKSJONEN • Rosa sløyfe (Pink Ribbon) har sitt opphav i USA, der amerikanske kvinner på byrjinga av 1990-tallet la fram krav om meir pengar til brystkreft forsking.

• Sidan har organisasjonar, bedrifter og privatpersonar årleg via oktober månad til Rosa sløyfeaksjonen. Aksjonen har blitt arrangert i Noreg sidan 1999.

• Målet er å vise solidaritet med brystkreftramma, få ut informasjon og auke kunnskapen om sjukdomen.

• Rosa sløyfe-aksjonen er internasjonal. I Noreg står Brystkreftforeningen og Kreft foreningen saman om aksjonen.

STØTTAR ROSA SLØYFE-AKSJONEN: Oddny Miljeteig heldt opningsinnlegget då Kreft foreningen i Bergen gav startskotet for årets Rosa Sløyfe-aksjon. – Det var ein milepæl for meg, både fordi det er ei viktig sak som berører mange, og fordi det var forferdeleg godt å kjenne at eg fekk det til, seier Oddny Miljeteig.

etter. Han henviste henne vidare til Haukeland universitetssjukehus, der ho kom til nesten utan ventetid.

– Eg ville fortrengje tanken på kreft, og prøvde meg med at «det passar litt dårleg» då eg fekk time. «Jeg tror nok at du må prioritere dette» svara den gilde dama i telefonen. Då skjøna eg at her var det berre å koma seg avgarde.

På sjukehuset fekk ho konstatert at ho hadde brystkreft, med spreiing til lymfekjertlane under armen.

– Eg har alltid vore flink til å kjenne etter kular i brysta mine, men denne kulen låg så djupt at den hadde klart å gå unna radaren for meg. For meg var dette ein nyttig lærdom, seier ho.

– Brysta endrar seg ulikt etter overgangs­ alderen. For enkelte blir dei meir mjuke, medan

andre får meir harde kjertlar, slik som meg. Då blir det vanskeleg å finna kuler. Moralen er difor at ein både må vera flink til å kjenna etter sjølv og huta seg avgårde til mammografi når ein vert innkalt.

– Blei du redd då du fekk diagnosen?

–Det er kanskje annleis for dei yngre, sidan dei fleste som får brystkreft i dag overlever. For meg kjentes det som om døden såg meg rett inn i and­ letet. Eg blei forferdeleg redd. Det er dei nok vane til på Haukeland. Dei har teke veldig godt vare på meg. Eg sat nesten på fanget til ein av sjukepleiarane. Mentalt gjorde eg det.

• Kjennemerket er den rosa sløyfa, som i Noreg er varemerkeregistrert av Kreft foreningen og Brystkreft foreningen.

for å døy. Eg vil ikkje døy. Eg har bedt mykje til Gud, men har ikkje klart å sei «la din vilje skje».

Eg har bedt om at eg må få lov til å leve. Ikkje fordi eg trur at eg gjer så stor skilnad her på jorda, men eg synest at eg må få lov til å bli eldre.

Midt oppe i alt det vonde, eller «herkjet», som ho uttrykkjer det på den syngjande dialekta si, opplevde ho gleda over å få sitt første barnebarn.

– Det er stort, og det kjennes ekstra sterkt å få sjå eit nytt liv koma til når eg sjølv har vore så redd for døden. Folk trur ikkje det om meg, men eg er nok ei pingle.

VIKTIGE ORD BA TIL GUD – Er du redd for døden?

– Ja, det har eg vore heile tida. Sjølv om eg er eit kristent menneske, for det er eg, så er eg redd

Når det gjeld fagfolka på Haukeland universi­ tetssjukehus, så får ho ikkje fullrost dei nok. Ho hugsar spesielt godt to viktige ting dei sa til henne før ho byrja på cellegift. Det eine var at

B ER G EN S M AG A S I N E T

7

TO GODE VENER: – Det er stor skilnad på å kome heim til eit tomt hus og eit hus med katt. Det har eg fått erfara det siste året. Eg trur at ho har vakta meg litt, seier Oddny Miljeteig.

dei ba henne hugse at det var dei som hadde ans­ varet for å behandlinga.

– Det var meg til stor trøyst i mine svartaste stunder. Eg tenkte at, javel, då kan ikkje eg gjera noko frå eller til anna enn å lya. «Eg skal vere den lydigaste pasienten de har sett» svara eg.

– Kva var det andre dei sa?

– Å, det var ein ung vikarlege. Han må nok ha fått ei god opplæring, for han kom til meg med eit heilt vedunderleg råd. «Du blir nok sett på som ei veldig tøff dame. Hugs at det kan bli ei tilleggsbelastning» sa han. Dei orda hjalp meg mykje når eg var aller mest nedkøyrd.

– Du klarte å vise at du var redd?

– Akkurat det kom heilt av seg sjølv. Eg har vore der kor angsten tek kontroll. Då nyttar det ikkje å snakke fornuft til deg sjølv. Det einaste

8

B ER G EN S M AG A S I N E T

som hjalp då, var å hugse på at legane sa at eg hadde god prognose. Når eg nekta å høyre på det, sa mannen og ungane mine at «me vel å høyre meir på legane enn på deg» Ho smiler breidt.

– Familien har vore ei vedunderleg støtte for meg i denne tida.

ÅTTE CELLEGIFT-KURAR – Var legane ærlege med deg?

– Ja, hundre prosent. Er det noko dei ikkje gjer, så er det å gje falske håp. Dei er heller litt forsiktige andre veien.

Ho stoggar litt, tenkjer seg om.

– Men dei var også flinke til å fortelja meg akkurat nok på rett tidspunkt. Folk reagerar ­ ­individuelt på cellegift. Eg fekk to ulike typar, og

dei sa at det berre var den fyrste det fulgte kvalme med. Det dei ikkje sa, var at den andre typen slo meg fullstendig til jorda. Eg var glad for at eg ikkje visste det på førehand. Då slapp eg å bruke krefter på å grue meg. Dei sa berre at eg ville få noko som likna på influensasymptom.

Det var berre førebokstaven.

Totalt har ho vore gjennom åtte kurar med cellegift det siste året.

– Korleis var det andre gongen, då du visste kva som kom?

– Eg hadde ikkje noko val. Eg visste at eg måtte ha dei kurane for at dei skulle kunna oper­ era vekk skiten.

LYSET I ENDEN AV TUNNELEN Ho klarte å tenkje at dette var noko ho måtte

gjennom. Og for kvar kur som var overstått, var det ein færre.

– Det var litt som å køyre gjennom Bømla­ fjord-tunnelen, der du ser desse kilometermerka som seier kor langt det er igjen.

– Det var lys i enden av tunnelen?

– Ja, for eg fekk stadig positive tilbakemeldingar om at kulen hadde minka. Spesialisten som såg til meg målte den med skyvelær. Eg hugsar då han sa til meg at «no kan eg kanskje kjenna litt forandring». Så snudde han seg mot meg og smilte. «Dette var bra» sa han. Smilet var heilt ekte, han var tydeleg glad på mine vegner.

– Har du vore sint undervegs?

– Nei, det har eg ikkje hatt krefter til. Men eg har tenkt at det er urettferdig. Dei sa på Haukeland at krefttypen eg hadde ikke kunne skuldast arv. Det var rett og slett uflaks. Hadde eg endå røykt, så eg kunna skulda på det.

SAKNAR «HEIMAGARDEN» Bergensmagasinets fotograf bryt inn i samtala.

«Kva har du sakna mest i denne tida?» spør han.

Svaret kjem nesten umiddelbart.

– Eg har ikkje vore på heimagarden i Åkrafjorden sidan eg blei sjuk. Det er barndoms­ heimen min. Eg har ikkje hatt krefter til å reisa dit. Eg plar seia at det er der sjela mi bur. Når det har gått fot lenge sidan eg har vore «heima», kjenner eg at eg må inn dit og hente sjela mi.

– Sjela di bur vel litt i bystyresalen også?

– Ja, og det var moro at me gjorde eit såpass bra val i fjor.

– Dåke tulla vel vekk litt byrådsmakt?

Dette er nærast eit kodeord for henne, for med eitt er den gamle bystyregløden tilbake i andletet hennar.

FLEIRTALSBYRÅD UTAN SV – Det var rett og slett slik at Arbeiderpartiet ­valde Venstre istaden for oss. Då me blei invitert til uformelle samtalar, hadde dei allereie sett ned berebjelkane for ei byrådsplatt­form, slår ho fast.

– Dei skal vere glad for at det ikkje var meg dei hadde invitert til byrådssamtalar. Det er ikkje slik ein forhandlar med folk. Eg trur at dette blei gjort på høgaste hald i Arbeiderpartiet.

Ho gler seg likevel over at det førre byrådet blei byta ut.

– Me ser endringane kvar dag, blant anna på korleis det no vert satsa på tenester og tiltak for utviklingshemma, noko me i SV også vil ha litt av æra for. Men det forundrar meg å sjå kor lite ­villige dei er til å gjere noko med fattigdomen i Bergen. Eg siktar då til alt som har med sosial­hjelp

å gjera. Den blir ikke ein gong indeksregu­lert.

Der viser byrådet seg både kyniske og likesæle.

Det tek nok likevel enno ei tid før Oddny er klar for å gjeninntre i bystyresalen, sjølv om ho er fast bestemt på at ho skal det.

EIN TUR RUNDT KVARTALET – Det er enno slik at eg ikkje veit kva form eg er i frå dag til dag. Denne veka har eg hatt nokre dagar med mykje aktivitet. På mandag gjekk eg ein tur til Danmarksplass; det var som å springa halvmaraton. I går gjekk eg ned til byen, og då kjende eg på meg at dagen i dag ville bli grei.

– Det går litt betre for kvar dag?

– Vel, det går både opp og ned. Eg har framleis lange stunder på sofaen. Men eg har meir krefter no enn då eg var på det dårlegaste, etter komp­ likasjonar og strålebehandling. Då var det ikkje mykje hopp i meg, fortel ho.

– Eg vågde meg ikkje ein gong ut på den turen eg hadde laga meg; at eg kvar dag gjekk mekan­ isk rundt Brann Stadion. Etter strålebehandlinga gjekk eg berre rundt kvartalet her, og så kjende eg etter om eg kunne klara ein runde til. Eg måte vite at det var kort veg heim igjen, både fysisk og psykisk. Nokon gongar måtte eg tvinga meg sjølv til å setja den eine foten framom den andre.

– Var det på legens råd at du likevel gjekk desse turane?

– Ja, absolutt. Eg hadde jo sagt at eg skulle vera lydig, så eg gjekk det eg klarte. Når eg kom inn igjen, kjentes det som om eg hadde vore til fjells. Då var det greit å leggja seg på sofaen.

EIN FIRBEINT VEN – Eg ser på Facebook at du er oppteken av katten din. Korleis har det vore å ha ansvaret for den på slike dagar, når du helst ville vera i fred?

– Katten har betydd mykje meir for meg enn ein skulle tru. Då eg var på det dårlegaste, kom ho og la seg oppå meg. Der låg ho. Når eg ligg på sofaen no, kjem ho meir anstigande, stangar med hovudet og krev kos. Slik var det ikkje då. Det var nesten som om ho forstod at eg var dårleg.

Ho stoggar litt, ser bort på den nydelege svarte skogkatten. Eg kunne skrive at det blenkjer i ei tåre, men det ville vore dikterisk fridom.

– Eg har alltid hatt katt, seier ho.

– Det er stor skilnad på å kome heim til eit tomt hus og eit hus med katt. Det har eg fått erfara det siste året. Eg trur at ho har vakta meg litt.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA BRYSTKREFT • Brystkreft er den mest vanlege kreftforma blant kvinner. 3324 kvinner fekk brystkreft i 2014.

Førekomsten har auka mykje dei siste tiåra.

• Ein del av auken kan tilskrivast mammografi, som no blir tilbode alle norske kvinner mellom 50 og 69 år. Dette programmet avdekkar fleire krefttilfelle på eit tidleg stadium, noko som betrar sjansen til å overleva.

• Dei fleste kular i brysta er ufarlege.

Men dersom du oppdagar ein ny kul som du er usikker på, bør du få den vurdert av lege.

• Ein kul i armhola som ikkje går vekk kan også vere teikn på at noko er galt. Andre symptom kan vere endringar med brystvorta eller i huda over brysta.

• Brystkreft råkar også nokre få menn. Prognosen er blitt betre, og rundt 9 av 10 kvinner som vert råka, er i live fem år etter diag­ nosen.

• Det er ikkje avdekka nokon eintydig årsak til kvifor stadig fleire kvinner får brystkreft. Rundt fem prosent av tilfella skuldast sannsynlegvis arv.

• Ein del tilfelle kan truleg forebyggjast ved mindre alkoholforbruk, omlegging av kosthald og auka fysisk aktivitet.

• Meir informasjon: kreftforeningen. no og brystkreftforeningen.no

B ER G EN S M AG A S I N E T

9

72 BUTIKKER

HØST

20. – 22.

oktober!

SALG VELKOMMEN TIL HØSTENS SALGSDAGER MIDT I BERGEN BY, MED EKSTRA GODE TILBUD TIL DEG!

NYÅPNINGER PÅ BERGEN STORSENTER: KJELL OG COMPANY – BIK BOK – CARLINGS BERGEN STORSENTER TANNLEGEPRAKSIS

VEGG I VEGG MED BYGARASJEN Ordinære åpningstider: 9-21 (18) T: 55 21 24 60 E: informasjonen@bergenstorsenter.no

WWW.BERGENSTORSENTER.NO

40%

50%

70% 30% 40%20% 60% 50% 30% 70% 40% 50% 70% 30% 40% 20% 50% 30% 70% FØLG OSS PÅ FACEBOOK ELLER INSTAGRAM FOR OPPDATERINGER OG GODE TILBUD!

GRÜNDEREN

MOT DOBLING AV HOTELLROM Bergen ruster seg til hotellkrig. Frem mot 2020 skal antall hotellrom nesten dobles. Kjetil Smørås bygger tre nye hoteller.

HISTORISK REKKEVIDDE: – Med Villa Terminus var ønsket å skape et tidløst preg som strekker seg fra nåtid og 250 år tilbake i tid, sier hotelleier og direktør Kjetil Smørås.

I

et hotellmarked dominert av store hotell­ kjeder, ønsker Kjetil Smørås å tilby gjester flere bergenske alternativer. I september ­åpnet han Villa Terminus. I april neste år kommer Zander K. I mai åpner samme mann Bergen Børs på Vågsallmenningen.

Han er langt fra alene med nye hotellplaner, og dersom alle byens nye hotellprosjekter og hotell­utvidelser går som planlagt, vil antallet ho­ tellrom i Bergen nærmest dobles fra 4500 rom i 2014, til 8000 rom i 2020.

Sammen med sine partnere står hotelleier og direktør Kjetil Smørås altså for åpningen av tre nye hoteller i Bergen sentrum, men han frykter ikke at den dramatiske økningen i byens ­hotellkapasitet vil føre til tomme senger i egne hoteller.

– Byens samlede belegg vil nok bli påvirket av kapasitetsøkningen, men vi ruster oss nå til den økende konkurransen og tror vi skal være godt posisjonert for å klare oss bra, sier Kjetil Smørås.

EN BERGENSK VISJON Kjetil Smørås (52) er medeier og direktør av Smørås-familiens etablerte hoteller, Grand ­Terminus og Augustin. Med åpningen av tre nye og unike hoteller, vil Smørås sin portefølje innen et snaut år inneholde 654 av byens hotellrom.

I april smugåpnet Smørås sitt hjertebarn Villa Terminus, som ligger på en grønn bakke ved

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

s­iden av Grand Terminus, og er et boutique ­hotell med 18 rom, en lounge, flere fellesområder og et bibliotek.

Hotellet er et resultat av fire års planlegging og renovasjon av den totalfredede bygningen som filantropen Zander Kaae sin stiftelse i år 1769 bygget for å huse eldre trengende menne­ sker i byen. Det hvite, villa-lignende hotellet vil ha sin offisielle åpning i september, når hagen står ferdig plantet med rosebusker, syriner og rhododendroner.

I likhet med alle Smørås sine hoteller, er Villa Terminus utformet etter en bergensk visjon.

– Villa Terminus kunne bare bli et helt s­ pesielt, ørlite hotell, så vi har prøvd å gjøre det beste ut av det og skape et eksklusivt hotelltilbud i ­B ergen. For oss er det viktig at en bygning sin historie bevares og synliggjøres i hotellets design både innvendig og utvendig, samtidig som hotel­ let skal ha en moderne funksjonalitet, sier Smørås.

Med Villa Terminus var ønsket å skape et tidløst preg som strekker seg fra nåtid og 250 år tilbake i tid, kombinert med en atmosfære som får gjester til å føle seg som hjemme – selv om de fleste nok ikke har egen kokk i heimen.

SJEL OG ATMOSFÆRE – Det som er helt unikt, er at hvert rom får servert sin egen frokost i sin egen matsal med

kokk tilstede som lager omeletter og slikt, det er en fin og rolig måte å starte dagen på, sier Smørås. Å bevare husets historie var et kriterium for at fylkeskonservatoren gav grønt lys.

– Vi har renovert barokkelementene på byg­ ningens fasade, og har beholdt et bergensk, norsk og nordisk design gjennom hele huset. Vi har så langt som mulig funnet gamle brukte m øbler og gjenstander, men vi er også veldig ­ opptatt av samtidskunst. Min mor, Ragnhild Smørås, har kjøpt inn mye topp samtidskunst som bidrar til personligheten til våre hoteller, forteller Smørås.

I hvert av Villa Terminus sine 18 rom, er en enkelt bergensk eller vestlandsk forfatter repre­ sentert via seks av sine verk, noen på engelsk og noen på norsk. I hotellets bibliotek har to bibli­ otekarer fra Bergen Offentlige Bibliotek plukket ut bergensk og vestlandsk litteratur og reise­ litteratur, slik at gjester kan lære om og oppleve mer av vår by og region.

– Blant det som gjør at våre hoteller skiller seg ut, er at vi fokuserer på det bergenske, på det historiske og på samtid. Vår matfilosofi er å kjøpe økologisk og lokal mat når det er til­ gjengelig, i tillegg til at produkter som såper, kremer og mye annet skal være økologisk. ­S engene på Villa Terminus er skapt av husets interiørdesigner og levert av en fabrikk som ­

FRA GAMMELT TIL NYTT: Utsikt fra husets gamle kjøkken via fellesstue, gangparti, spisestue og inn i husets nye kjøkken, som er dekorert med friske gule blomster.

FAKTA 4000 NYE ­HOTELLROM • Scandic Ørnen åpnet storhotellet med 368 rom for to år siden.

• I mars neste år åpner kjeden 304 rom på Flesland, og høsten 2018 gjenåpner Hotel Norge på Torgallmenningen, da som Scandic-hotell.

• S ammen med Kjetil Smørås’ åpninger av Villa Terminus, Zander K og Bergen Børs og en rekke nye hoteller eller utvidelser av eksisterende hoteller, øker antall hotellrom i Bergen dramatisk, fra over 4000 til rundt 8000 rom innen 2020.

LESERO: I hotellets bibliotek kan gjester lene seg tilbake i en godstol og lese om Bergens mysterier, severdigheter, mennesker og språk.

­ ygger sine møbler på økologisk måte. Vi satser b bærekraftig, og dette setter gjerne bevisste ­gjester pris på, sier Smørås.

For Smørås er tidspunktet for ekspandering og et fokus på det lokale riktig.

– Vi har behov for å få en god økonomisk ­størrelse som gjør at vi blir synlige i Bergen og har konkurransekraft i markedet. Vi konkur­ rerer spesielt med kjedene Scandic og Choice, og til dels Radisson og Thon. Med våre hoteller har vi en mulighet til å tilby et bergensk alternativ hvor kvaliteten ligger på et internasjonalt nivå.

Vi vil at våre hoteller skal ha sjel og atmosfære, sier Smørås.

TRE UNIKE HOTELLER Like borti gaten, på motsatt side av Grand ­Terminus, vil Smørås åpne Bergens første design­ hotell, Zander K, i sameierskap med kaffekonge og tidligere bergensordfører, Herman Friele. ­Hotellet bygges i den gamle Jægergarasjen, og åpner i mars 2017 med 249 moderne rom til budsjettpriser.

På Vågsallmenningen vil Smørås innen mai 2017 åpne og drifte det som skal bli Bergens mest fasjonable hotell, Hotel Bergen Børs, som eies av Tore Odfjell, J.O. Odfjell og Teigland Eiendom. Hotellet vil befinne seg i de øvre ­etasjene i den gamle bank- og børsbygningen, og vil med sine 126 rom være et luksusalternativ

hvor man blant annet kan leie to-etasjers suiter og serveres mat i den verneverdige Handelskam­ mersalen.

Smørås mener det er viktig å kunne by på vari­ asjon.

– Med Zander K ønsker vi å skape et design­ hotell som er av topp kvalitet og som ivaretar deler av bygningskroppen og fasaden, men som også skal være friskt og moderne i norsk og ­nordisk stil. Gjester sine budsjetter og smak kan variere basert på alder, folkegruppe, kultur og land, og dette kan være avgjørende for hvilke priser de er villige til å betale. Da er det lurt å kunne tilby hoteller som passer til forskjellige behov, sier Smørås, og fortsetter: – Bergen Børs Hotell blir som det ser ut til i en mer klassisk moderne stil som står til bygget, gjerne med litt engelsk inspirasjon som ligger i bygget fra før. Hotellet skal føles autentisk, og vil markedsføres i øverste sjikt av markedet.

Det er det prisbelønnede svenske arkitektfir­ maet ClaessonKoivistoRune som er hyret til alle de tre prosjektene.

FRYKTER IKKE TOMME ROM – I Bergen sentrum har vi et stort mangfold av segmenter og en turisme som er i ferd med å bli veldig sterk, turistsesongen strekker seg nå utover sommeren og utover året. Utenom som­ mersesongen vil hotellene ut mot Flesland i

høyeste grad henvende seg til forretnings­ segmentet, mens vi i sentrum henvender oss til flere segmenter, sier Smørås.

Smørås sine hoteller har ikke merket så mye til nedgangstiden i olje- og gassindustrien.

– Vi merket at antall gjester falt litt i fjor, men på grunn av godt arbeid i organisasjonen har vi klart å erstatte gjestene som falt ut med ny trafikk. Og så er turismen spesielt bra i år, noe som hovedsakelig kan skyldes valutasituasjonen der den norske kronen er betydelig svekket i ­forhold til utlandet. Man kan nå få kjempestore rabatter på det å reise i Norge, hele 40-50 prosent i forhold til enkelte valutaer, sier Smørås.

Flere hoteller betyr at noen må tape på kort sikt, tror Smørås, men har selv tro på utviklin­ gen i Bergen sentrum på lengre sikt.

– Bergensregionen gjør en formidabel jobb gjennom Bergen Reiselivslag og Fjord Norge AS med å markedsføre seg selv i inn- og utland.

Hotellene som bygges nå er basert på vekst i ­ kapasiteten ved Flesland lufthavn, som åpner i 2017. Med økende og merkbar innsats for å ­trekke gjester til Bergen, regner jeg ikke med at ledige senger blir et stort problem for vårt ­selskap.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

13

BLACK & WHITE STUDIO ETABLERT 1988

Grand Reops lenestol fra Vitra

AKKURAT NÅ HAR VI FLERE KAMPANJER I BUTIKKEN

– Repos lenestol 15% rabatt.

– Eames Lounge lenestol 15% rabatt.

– Lowlight spisebord 20% rabatt.

– Syverstoler opptil 25% rabatt.

– Utvalg Montana-reoler 15% rabatt.

Velkommen innom butikken eller se alle kampanjene våre på www.black-white.no Syverstolen fra Fritz Hansen

Black & White Studio I Kolstien 4, 5097 Bergen I Telefon 55 33 62 55 I www.black-white.no

SALS ✚ PUBLIKUMSMESSE

BERGEN, GRIEGHALLEN 21.-23. OKTOBER

PUSSE OPP – FORNYE HEIMEN? MESSA BYR PA DET BESTE INNAN INTERIOR, DESIGN OG TIPS TIL OPPUSSING

GODE MESSETILBOD!

TIDENES

BASAR!

Vinn SOFA

BONYTT

TIL VERDI

feirar 75 år

KR.

– BLI MED PÅ

Me støttar TV aksjonen!

KAKEFEST! FOR BARN: Gratis boller, ansiktsmaling, ballonggjøgling og forteljarverkstad

✚

SOLID FOREDRAG AV TRENDEKSPERT

GUDY HERDER

✚ halvor bakke ✚ kunstutstilling

30.000

Kjøkkendesign

GOLVTRENDAR Tips og inspirasjon til

BADET

SPRER INTERIØRGLEDE

KUNSTGUIDE.NO

SJA UTSTILLARLISTE OG PROGRAM www.possibility.no/interior O pning sti de r

Fre dag 14 -20

✚

L aurdag 11-18 ✚ S øn da g 1 1-1 8

JUBILEUMSSALG 35 ÅR

KÅRET TIL ÅRETS LYSBUTIKK I NORGE 2015!

MARIA TAKKRONE Patinert (avviker fra bildet) Ord: 1.695,-

NÅ

TIARA TAKBESLAG Ord: 1.298,-

798,-

NÅ

698,-

LEIKA TAKBESLAG Ord: 398,-

NÅ

198,-

20-50%

NÅ

FOX LED Gulvlampe 1-lys, med dimmer stål og patinert Ord: 769,-

NÅ

NÅ

598,-

NÅ

98,-

ANDY BORDLAMPE u/skjerm stål NÅ Ord: 229,-

98,-

AUGUST GULV LESELAMPE m/dimmer Ord: 1.998,-

298,-

FOX LED Gulvlampe 2-lys med dimmer hvit og sort Ord: 1.159,-

OVAL BORDLAMPE u/skjerm Sort Ord: 229,-

ALLE TAKKRONER OG TAKPENDLER

FOX LED Vegglamper med dimmer stål, patinert og sort ord: 449,-

NÅ

1395,-

398,-

ALBERT BORDLAMPE led sort og hvit ord: 429,-

NÅ

CLASSIC KRYSTALL Takkrone Ord: 2.995,- NÅ

HERSTAL KELBY 3-spot TAK Ord: 1.799,- NÅ

198,-

398,-

698,-

OLIVER GULVLAMPE m/skjerm Ord: 1.769,-

ALLE GULVLAMPER

20-70%

NÅ

498,-

TIARA Gulvlampe Ord: 2.495,-

NÅ

1298,-

JUBILEUMSSALG T.O.M. LØRDAG 29. OKT. – BEGRENSET ANTALL Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man–fre: 10 - 19 Lørdag: 10 - 16

VEGAS Uplight m/ leselampe Sort og hvit Ord: 1.949,-

NÅ

798,-

BERGENSEREN

– Verdier er ikke noe du klarer å skape i baren på et høyfjellshotell. Det er veldig mange bedrifter som prøver på det det, men det er umulig å forankre. Folk må tro på budskapet.

MUNKEBOTN OPP: Formen til Christer Vikebø er god, og vi henger etter opp fra Sandviken.

LITT PRIVAT Christer Vikebø var 27 år og boligbransjens første popstjerne i Bergen.

Han spilte høyt. Nå er han far til to, løper på byfjellene, legger seg tidlig og spiller kollegene i Privatmegleren gode.

B ER G EN S M AG A S I N E T

17

RESULTATENE TELLER MEST: – Folk valgte meg ut i fra hvordan jeg behandler folk og resultatene jeg leverer, ikke ut i fra et bilde i avisen, sier Christer Vikebø.

(Foto: Christin Eide)

1 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Vi fi kk mye juling. Noe var fortjent, for vi gjorde noen dumme disponeringer, og vi stilte opp på feile intervjuer i pressen, eller uttalte oss med det vettet vi hadde den gangen.

D

et har gått over ti år siden Christer Vikebø og meglerkollegene ble foto­ grafert på Bryggen i fin dress, stram slipsknute og skinnende motorglis i bakgrunnen. Det oste penger. De hadde lykkes, og viste det frem. Sånt gjør man ikke ustraffet i Norge. Han fikk rykte som en kjekkas, en sånn som er full av seg selv. Nå innrømmer han at det ikke er langt unna sannheten for den tiden på midten av 2000­tallet.

– Alle vil vel bli likt? spør Christer Vikebø og kikker bort på oss med brune øyne. Han smiler i todagersskjegget. Oktobersolen er uvanlig varm, og vi svetter der vi sitter på en benk over hus­ takene i Sandviken.

En av byens mest profilerte meglere har først prøvd å unngå intervju med Bergensmagasinet.

Spesielt da vi lurte på om vi fikk komme hjem til partneren i Privatmegleren. Da han omsider sa ja til intervju, utfordret han oss til å være med på treningstur opp Munkebotn. Formen til megleren er god, og vi henger etter opp fra Sandviken.

Mens vi puster ham i nakken, spør Vikebø om Bergensmagasinet. Først på vei ned, får vi vite om oppveksten i Sæterveien på Skjold hvor han spilte fotball i Fana idrettslag til han begynte på videregående. Han ville bli kystjeger i Forsvaret, men etter to år i uniform slo IT­bølgen ned i Norge, og Vikebø ville være med å surfe.

MEGLERTALENT – Men så skiftet du retning igjen?

– Jeg likte studiet jeg gikk på, men jeg følte jeg hadde mye tid til overs, og hadde vel et ønske om å føle meg nyttig, sier Vikebø.

– Har ikke alle det behovet? Et ønske om at noen trenger deg? Jeg begynte som visnings­ assistent, egentlig ved en ren tilfeldighet, og derfra var veien ganske kort til å begynne som megler, sier 37­åringen.

Meglerfirmaet het Notar. Mer om det senere.

– Det viste seg at jeg hadde et talent.

– Merket du det tidlig?

– Jeg husker jeg fikk beskjed av min far at jeg neppe var en selger. Men jeg har en genuin inter­ resse for mennesker, og jeg liker veldig godt å møte og snakke med folk. Samtidig har jeg også et iboende konkurranseinstinkt. Og så er jeg ærekjær. Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Hvis jeg skal selge boligen din så har jeg et oppriktig ønske om at du skal få det beste resultatet, og det tror jeg de merker.

– Hvor mye trigger pengene?

– Det er viktig å føle seg verdsatt. Det tror jeg gjelder uansett hva du driver med. Som ung måler man kanskje suksessen i penger, men i dag har jeg mer glede av å se ansatte i selskapet lykkes. Selvsagt er vi opptatt av å gå med over­ skudd, og det skal gjerne være så stort som mulig, men vi sitter ikke lenger og finregner på dette. Vi har en policy i selskapet som sier at vi først og fremst skal ha det gøy. Og så skal det være lønnsomt.

– Men altså, verdier er ikke noe du klarer å skape i baren på et høyfjellshotell. Det er veldig mange bedrifter som prøver på det det, men det er umulig å forankre. Folk må tro på budskapet.

Vår filosofi når det gjelder de ansatte er enkel: Vi skal la folk bli den beste utgaven av seg selv.

DJ PÅ DITLEF EXODUS – Kjente du og partner i Privatmegleren, Tom Jørgensen, hverandre fra før?

– Nei. Christer smiler.

– Begge var dj’er på 90­tallet. Han var dj på Os, jeg spilte på Ditlef Exodus i byn. Da han kom inn som megler i Notar forsto jeg fort at han var god, og vi klikket ikke med det samme.

Sånn er det ofte. Her var det en som kanskje var ute etter min posisjon, så jeg var vel litt på vakt.

– Notar gikk konkurs i 2008, du sto midt oppi det, hva kan du si om den tiden?

– Jeg har aldri lært så mye så fort og på en så hard måte.

Christer Vikebø var blant dem som ble be­ skyldt for å ha foretatt ureglementert boligsalg, men beskyldningene ble tilbakevist og deretter trukket tilbake. Kredittilsynet fant heller ikke uregelmessigheter rundt Vikebø, men ryktet var skadet.

– Det føltes ikke godt. Alle mennesker ønsker å bli likt. Det ligger dypt forankret i oss. Du vil ikke at folk skal mislike deg, og det er klart at i den situasjonen der, så fikk vi mye juling. Noe var fortjent, for vi gjorde noen dumme dispo­ neringer, og vi stilte opp på feile intervjuer i pressen, eller uttalte oss med det vettet vi hadde den gangen. Samtidig følte vi på at vi ikke hadde gjort oss fortjent til å ha det presset. Men vi sto i det og forlot ikke skuten. Det er jeg glad for.

– For meg og Tom sin del var det to ting vi var opptatt av: De ansatte og kundene. Ingen skulle bli skadelidende. Vi måtte ta oppvasken og sørge

for at ingen gikk på trynet. Og ut i fra situa­ sjonen så klarte vi det ganske bra.

BILDET PÅ BRYGGEN – Hva med BA­intervjuet og bildet tatt på Bryg­ gen med dyre biler? Var det ensidig negativt?

– Det politiske korrekte å svare nå er jo ja, men sannheten er at det var det ikke. Men bør man gjøre det igjen? Nei. Det var jo ikke slik at vi sa at vi ønsket å stille opp på dette bildet. Jeg snakket med en journalist som jeg stolte på, og han tegnet et bilde hvor det kom frem at de ville lage en litt artig sak. Det hører med til historien at jeg ble vekket av en tekstmelding fra journa­ listen klokken seks på morgenen, der han bekla­ get og skyldte på desken.

– Men dere stilte på bildet av egen vilje?

– Ja. Det gjorde vi. Det er lett å være etterpå­ klok, og tilsvarende lett å sparke en som ligger nede. Vi tok en dårlig beslutning der og da, og kanskje vi fortjente kritikken, men det er mange som har kastet stein i glasshus.

– Du fikk et navn på det?

– Ja, det gjorde jeg.

– Gjorde det vondt?

– Jeg så det for det det var. På samme måte som jeg ikke tror at det å gi kritikk får deg noen vei. Det hjelper ikke verken å bære den rygg­ sekken eller å bære nag til noen. Man får ikke gjort noe med det. Men det er klart – jeg var bekymret for hva foreldrene mine tenkte.

– Samtidig måtte jeg se fremover. Man kan ikke bli likt av alle. Men det ble skapt et bilde av meg som, vel, jeg fikk i mange år høre at jeg var annerledes i virkeligheten enn hva folk hadde forventet.

– Kom ryktet ditt inn døren før deg?

– Jo, men er det bare negativt? Enten så likte du megleren Christer Vikebø eller ikke. Og de som gjorde det valgte meg ut i fra hvordan jeg behandler folk og resultatene jeg leverer, ikke ut i fra et bilde i avisen.

NY BEGYNNELSE – I 2009 startet dere et nytt selskap med åtte meglere. Med så mye motgang – hvordan turte dere å satse?

– Du var selv inne på det i forhold til Bergens­ magasinet: Du må tro på menneskene. Vi hadde mer tro på hverandre enn vi turte å gi uttrykk for. Vi støttet oss på hverandre, tror jeg. Et sel­ skap er ingenting uten menneskene, og vi visste

B ER G EN S M AG A S I N E T

19

FAKTA CHRISTER VIKEBØ FAMILIE: Gift med Birgithe Solberg Vikebø.

To barn på 5 og 2 år.

BOSTED: Ytre Sandviken YRKE: Partner i Privatmegleren Vikebø og Jørgensen, med 42 ansatte.

ANNET: Har skrevet Boligboken (Gyldendal forlag, 2011)

ANALYTISK AV NATUR: – Jeg liker ikke lange samtaler og møter. Når noen kommer til meg med en power­pointpresentasjon, skjærer jeg gjerne igjennom, så vennlig som jeg kan, og ber dem komme raskt til slutt­poenget, sier Christer Vikebø.

(Foto: Christin Eide)

at vi hadde flinke folk med oss. Og det var det.

Verken mer eller mindre. Vi tenkte at dette går bra. Vi tenkte selvfølgelig ikke at vi skulle selge for 120 millioner seks år senere.

Privatmegleren hadde som mål å omsette for 25 millioner kroner det første året. De omsatte for 26 millioner, og ble raskt en suksess.

– Blir du gjenkjent på gaten?

– Mindre nå enn før. Hvis du ser gjennom det vi har gjort de siste årene, så prøver vi å løfte frem og bistå meglerne våre. Men det var jo en periode man ble gjenkjent ja.

– Hvordan var det?

– Jeg hadde mine femten minutter; de varte kanskje litt lenger. Jeg tror jeg må være så ærlig å si at jeg syntes det var ganske greit. Den gangen var jeg mer «se på meg». Folk endrer seg.

– Du likte oppmerksomheten?

– Ja, men alle selgere er sånn, er de ikke? Du bruker ordet oppmerksomhet, men hva om vi kaller det annerkjennelse? Er du megler er det ingenting som er bedre enn at mange vet hvem du er, ihvertfall hvis du er kjent for å få gode ­resultater, og det var først og fremst derfor folk ringte meg. Men i dag bryr jeg meg ikke lenger om en slik form for oppmerksomhet. Med mindre det har vært utelukkende relatert til ­

2 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

­ olig, har jeg ikke stilt opp i pressen før dere tok b kontakt.

– Men nå stiller du opp på noe som ligner et portrettintervju? Du kunne sagt nei.

– Jeg følte vel at det var det jeg sa. Men så ga du deg ikke, smiler Vikebø.

SUSHI OG VIN – Hva jobber din kone, Birgithe, med?

– Hva tror du?

Han ler kort.

– Så mye som du jobber, håper jeg at hun har et yrke hvor hun kan komme tidligere hjem enn deg. Men hun er vel megler?

– Det stemmer. Men hun er en super mor. Hun har vært hjemme i to år med barna, men nå ­jobber hun igjen. I samme firma, ikke samme kontor, sier megleren og smiler på ny.

– Når er du hjemme på ettermiddagen?

– Jeg sier vel at jeg er hjemme til middag rundt halv fem, og så blir klokken gjerne fem.

– Er det din kone som lager middag?

– Det blir til at hun lager middag, noe vi alle er tjent med. Min oppgave blir å rekke hjem før middagen er kald, noe jeg stort sett klarer. Det er hyggelig å spise samlet de dagene det er mulig.

Etter middag prøver jeg å bruke tid på ungene

frem til klokken åtte. Og så skal du presse inn en treningsøkt, og så er det gjerne noe som må gjøres på jobben og dermed har kvelden gått.

– Du er ikke en av dem som får med deg den nye krim-serien på tv?

– Jeg så første episode av Nobel, ikke den ­andre. Jeg så også første episode av Aber Bergen.

Jeg ser ikke så mye tv, nei.

– Hva gjør du når du har fri?

– Stort sett så prøver jeg å være med ungene.

Det blir ikke tid til så mye annet. Så «gøy» har jeg blitt. Min kone er bekymret og hun har helt rett; jeg bruker for eksempel for liten tid med kamerater, og for liten tid sammen med min kone. Det har jeg dårlig samvittighet for.

– Har kompisene gitt deg opp?

– Jeg tror kanskje det. Samtidig er det vel forståelse for at småbarnsperioden er ekstra ­hektisk.

– Det er fredag ettermiddag, hva gjør du i kveld?

– I kveld blir det å legge ungene, og så er det sushi og et glass vin med min kone. Så blir det tidlig kveld etter en hektisk uke. På lørdag tar vi en tur på fjellet med ungene; da kjører vi opp til Skansen og går opp til Fløyen og Trollparken. På søndag finner vi på noen annet, fremdeles med ungene. Og så prøver jeg å være tilstede når jeg er sammen med dem, og griper ikke etter ­mobilen hele tiden. Min datter er blitt så stor at hun sier ifra. Det er ikke bra. Jeg tror det er mange som har det sånn; mobilen er blitt en del av kroppen, en forlengelse av armen.

– Er du og partner Tom Jørgensen like?

– Nei, vi er veldig ulike. Jeg er svært analytisk, Tom er mer spontan. Han er glad i lange ­sa­m­taler og møter, jeg liker ingen av delene. Når noen kommer til meg med en powerpoint-presenta­ sjon, skjærer jeg gjerne igjennom, så vennlig som jeg kan, og ber dem komme raskt til slutt­poenget.

Vikebø ønsker god helg og kjører hjem i sin Lexus. Noen dager senere sender jeg ham en mail hvor jeg forteller at jeg skriver om hvilken bil han kjører, og jeg lurer på om fokuset på bil og penger irriterer ham.

– Nei. Jeg synes folk skal få kjøre den bilen de ønsker, tjene de pengene de makter og bruke ­energi på å irritere seg over akkurat det de måtte ønske.

– Er janteloven sterk i Bergen?

– Jeg føler at det blir stadig mindre av den, også i mediene. I dag opplever jeg folk flest som rause fremfor misunnelige.

Tekst og foto: Ove Landro

Det

t! e d i t l å m e d e e! k n k e y l r l a e v ,v rå e l l d u e smakfulle, vellykede måltidet f k m a r s tarte Det sm

–starter med råvarene!

r nt Vi o g I ar A er nye g Iv 0 k s var ArVni o1 n ø deRrSen rud TkuTnE lst g!

U ønsker e ir in l RiveMIaN nye ooggogd m17. maiB-efergen g e ved gamle k. kunde LMikalingfabrik r velko m men.

Kun

sentr

um.

er, taurant s e r e t s be v byens a e g n a m : ftf. AS! E Gjør som maer og cafèer d a t s rak fir os H. B h catering r e r a v e kjøtt r.

Kjøp din e pølse pølsen og g i l l e j k ik rs lser, Ulr a. 25 fo Vi har c fulle lammepø elk. . en m smak estilling t e b u r å å s p e V g s a e l Årets ferske lammekjøtt er lsen duser odvikpø llergikere pro G kommet til butikken lsvår. or a pålegg! e t Pø er f r e s u d

getpro

Prøv våre gode, tf. AS f E d a t Braks .

H hjemmelagde pølser og vårt eget Brakstadproduserte Eftf. AS pålegg rt e Prøv vå

, le e ul ren f a ak åv sm d r t e . e . D lig m g av r e e ar lge s sv vfo tte t y e it el n al er s be v å k t e ar n år st kke v r et o fo tid et k t n ål v je m et k e d er ked og i V yk ll ve

ER: GSTID N I N P Å 6.00 08.00-1 : e r F Man 0 .00-13.3 Lør: 08 heter

L ei

ÅPNINGSTIDER:

. AS tad Eftf H. Braks redling Kjøttfo n 31 se Leir vikå

g gsmuli arkerin Gode p for døren. en rett ut

r vi

Man–Fre: 08.00–16.00 Lørdag: 08.00–13.30

k ås en Godsvik

Gode parkeringsmuligheter rett utenfor døren

svingene a Mot Sotr

t@hbra

st: pos 9 Godvik 04 96 · E-po 7 1 5 , 1 5 93 sen 3 Leir vikå 66 75 · Faks 5 3 9 5 5 .

Tlf

o kstad.n

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

Her finner du oss

H. Brakstad Eftf. AS

Leir sen

v ik å

Leirviksåsen 31, 5179 Godvik Tlf 55 93 66 75 – Faks 55 93 04 96 E-post: post@hbrakstad.no

Askøyveien

g fra

kjørin

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

en Mot Berg

sentrum

DITT KJØPESENTER I

HJERTET AV ÅSANE

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

GRATIS PARKERING UNDER TAK

SE HELE TILBUDSAVISEN PÅ www.horisont.no

SE EGEN AVIS FOR tilbud og aktiviteter horisont.no

NATT ÅPENT

FREDAG 21. OKTOBER TIL KL. 24 HELDAGSTILBUD Kl. 10-24 HILS PÅ Vanvittig gode

TIMETILBUD Kl. 21-24 AKTIVITETER FOR BARN Torsdag & fredag

Kl. 16-20 Lørdag

Kl. 11-16

LEGO FIGURER

AKTIVITETER torsdag, fredag & lørdag

ANSIKTSMALING

SE OVERSIKT horisont.no

BALLONGGJØGLER

PÅ HJEMMEBANE

RENE LINJER: – Vår historie kommer til uttrykk i måten vi har innredet på, sier Trude Vaaga.

RØD TRÅD FRA BARNDOMMEN Når vi skal innrede våre hjem, velger vi ofte interiør som reflekterer vår egen livshistorie.

I interiørgründer Trude Vaaga sitt hjem følges en rød tråd fra barndomsminner hos mormor til dagens trender.

24

B ER G EN S M AG A S I N E T

PERSONLIG UTTRYKK: Trude Vaaga liker å blande gammelt og nytt i innredningen.

INTERIØRDESIGNER MED HJEMMEKONTOR: – Jeg er heldig som har en løsning der jeg kan være 100 prosent hjemme, sier Trude Vaaga.

FAST PLASS: Hunden Milo har lagt sin elsk på den største sofaen.

L

eder av den årlige Interiør & bolig­ messen i Grieghallen, Trude Vaaga, utdannet seg opprinnelig innen ledelse og organisasjonssosiologi ved Universi­ tetet i Bergen. Trude har kombinert utdannelsen med sin sterke interesse for interiørdesign. Visjo­ nen om å posisjonere Bergen som en viktig arena for formidling av design har stått sterkt.

INSPIRERT AV MORMOR Trude vokste opp ved Halsnøy Kloster utenfor Stord, og tilbrakte mye tid på besøk hos sin mormor. I huset som hun og samboeren bygget på Storetveit for 14 år siden, er flere elementer inspirert av barndommen.

Brede taklister og hvitmalte gulv står i kon­ trast til moderne møbelinnslag som cognacfarget skinnsofa, moderne stoler fra Kartell, klassiske designlamper og kule print på veggene.

– Jeg liker å blande gammelt og nytt slik at stemningen i hjemmet blir personlig. Vi bærer med oss en historie, og den kommer nok helt klart til uttrykk i hjemmet her, sier Trude.

Å BO Det er viktig at design ikke skal gå på bekostning av funksjonalitet, understreker hun.

– Vårt hjem er til for å brukes, vi ønsker ikke et showroom hvor alt er stilt ut perfekt og ikke fungerer praktisk. Jeg liker at alle stolene rundt spisebordet er forskjellige, og at det som henger

på veggene er det vi selv liker eller har laget, sier Vaaga.

– Jeg har alltid vært glad i bilder med ord og tall.

Samtidig trigges jeg av store abstrakte malerier.

Og det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan ha på veggen. Da et stort stykke papp var på vei i containeren her forleden så jeg raskt muligheten til å bruke det som lerret til et potensielt maleri. Nå henger det på veggen malt med nyanser av dype mørke fargetoner.

HJEMMEKONTOR PÅ KJØKKENET Trude har sitt hjemmekontor på kjøkkenet, som er rommet hun trives aller best i. Med to sønner, på 12 og 14 år, og flere parallelle interiørprosjekter pågående, er det ikke uvanlig at arbeidsdagen noen ganger starter klokken fem om morgenen.

– For meg har det å ha hjemmekontor vært en perfekt løsning, fordi jeg enkelt kan bytte mellom jobb og familierollen. Slik sett er jeg veldig heldig som har en løsning hvor jeg kan være 100% til­ stede her hjemme, sier Trude.

Trude har alltid hyggelig selskap fra en fire­ bent venn som også vet å sette pris på funk­ sjonalitet.

– Hunden Milo har lagt beslag på den største sofaen som har god utsikt i fra vinduene, så alle vi andre må bruke den minste sofaen, ler Trude.

EN HYLLEST TIL VESTLANDET Med utsikt mot fremtiden består mye av Trude

sitt arbeid i å formidle tendenser i messeformat, men også gjennom nettmagasinet TENDENS. Det var i 2011 at Trude utviklet Interiør & boligmessen i samarbeid med Possibility AS. Messen har siden da tiltrukket seg et stort og mangfoldig publikum i alle aldre og faser i livet.

Mens fjorårets messetema hadde håndverk som fokus, er det Vestlandet som i år skal hylles.

– Jeg liker å blande gammelt og nytt slik at stemningen i hjemmet blir personlig.

Vi bærer med oss en historie.

Den storslåtte vestlandsnaturen vil derfor være en viktig inspirasjonskilde i oppbyggingen av arenaen.

– Målet med messen har alltid vært å tilby mer enn «bare» god design. Vi ønsker å tilby publi­ kum opplevelser, morsomme sofadebatter og den beste kaffien. Med skreddersydde loungeom­ råder skal publikum idéelt sett føle seg som hjemme.

– Vi vil at folk skal flytte inn denne helgen, smiler Trude.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

25

VELKOMMEN TIL KAMPANJEUKE I JACOB KJØDES VEG 17 PÅ PARADIS

KLASSISK OG MODERNE INTERIØR SKAL DU INNREDE ET HJEM ER DET EN UTFORDRING I SEG SELV. DET ER MANGE VALG Å TA. MED VÅR LANGE OG BREDE ERFARING, GIR VI DEG GODE RÅD OG FORSLAG TIL DITT HUS, LEILIGHET ELLER FRITIDSBOLIG. VI HAR ET STORT UTVALG AV MØBLER, LAMPER, GARDINER, TAPETER, SOLAVSKJERMING MM. Klikk deg inn på vår hjemmeside www.vakrehjeminterior.no BESTILL DIN SOFA NÅ, OG FÅ DEN FØR JUL!

eller ring oss for å bestille en konsultasjonstime.

TA KONTAKT PÅ tlf 55126320 eller 90774635

Åpningstider: Man–fre 10–18, Torsdag 10–19, Lørdag 10–16

FØLG OSS PÅ FACEBOOK WWW.VAKREHJEMINTERIOR.NO

vestkanten.no

Nattåpent FREDAG 21. OKTOBER TIL KL. 24.00

Se alle tilbudene på vestkanten.no

TIMETILBUD 100-kroners-tilbud

SUPERTILBUD HELE DAGEN

Kundeklubbtilbud

110 butikker | Badeland | Bowlinghall | Curling | Ishall | Treningssenter

GJELDER HELE DAGEN FREDAG 21. OKTOBER

HELDAGS

DIN SKO

ECCO STORE

MESSAGE

BRILLELAND

BRILLELAND

NILLE

Alle nedsatte varer

Alle ordinære varer

Alle varer

Alle solbriller

Utvalgte solbriller

Livorno vase/lykt

-30%

-20%

-25%

2 for 1

SORIA MORIA

SORIA MORIA

CURLY FRISØR

Møbler, Rivièra Maison og bestillingsvarer

Alle varer -20% (Gjelder ikke møbler, Rivièra Maison og bestillingsvarer)

Alle ordinære varer (Gjelder ikke kampanjevarer eller piercing)

-50%

-50%

-30% VIVIKES

VIVIKES

NILLE

Alle ordinære varer

Jakker Før 1.299,-

Lysslynge

-30%

299,-

-50%

-10%

-20%

CUBUS

BJØRKLUND

BILXTRA

BILXTRA

Alle klær, undertøy og accessories

Smykke i 9k hvitt eller gult gull Før 1.198,-

Vindusviskere (Vi monterer gratis)

Alt fra Thule

-35%

-30%

-30% CRISTEL

LINDEX

DOLLY DIMPLE’S

HANS H

PRINCESS

Alle varer (Gjelder ikke i kombinasjon med andre tilbud)

Handle 3 plagg eller fler, og få 25% på hele kjøpet (Gjelder alle ordinære varer)

Velg en av våre Gode Favoritter, fire brus og ispinner til barna

Utvalgte varer

Handle for over 600,og få -30% på kjøpet Gjelder varer til full pris.

Gjelder ikke dundyner og dunputer, allerede nedsatte varer, spesialbestillinger og sømtjenester. Kan ikke kombineres med andre tilbud. Gjelder Princess Vestkanten 21.10

-20%

698,-

CRISTEL

GLITTER

30 stk. ytterjakker i ullblanding Før opptil 1.999,-

Hairrollers Ordinær pris 79,90

(Avbildet en av modellene)

-50%

40,-

-25%

Utvalgte svarte Hugo Boss dresser (Vi har totalt 20 stk.)

-30%

KINSARVIK NATURKOST Vitality Line Selolje kapsler, 250 stk Før 198,-

149,-

-30-50%

299,-

Diverse slips og belter opptil

-50%

-30%

KOZMOS

BILXTRA

Stort bilsett Veil. pris 499,-

Filter og olje til oljeskift

199,-

-30%

Prisene gjelder fredag 21. oktober, med mindre noe annet er spesifisert, og så langt beholdningen rekker. Med forbehold om trykkfeil, endringer og utsolgte produkter.

110 BUTIKKER – 20 NYE | BADELAND | BOWLING | ISHALL | CURLING | TRENING

GSTILBUD L’ORÉAL

GJELDER HELE DAGEN FREDAG 21. OKTOBER

AGE PERFECT/ REVITALIFT

99,Før 165-249,-

pr. stk.

TELIA

VITA

BRUN OG BLID

CAFÉ OPUS

Tilbehør (Gjelder ikke wearables eller i kombinasjon med andre tilbud/rabatter på tilbehør)

L’oréal Age Perfect Revitalift Før 165,- til 249,Pr stk.

Last ned vår nye app og få 20% ekstra soletid

Marinert kylling i boboli brød

3 for 2

99,-

99,-

UKE 41/42

BIKBOK

CLAS OHLSON

LIE NIELSEN

SHOESHE

SHOESHE

Alle ordinære varer

Cocraft LXC DD18-2 drill Før 899,-

Sjømattallerken

Alle varer (Med få unntak)

Diverse klær og sko

-20%

-50%

125,-

+20%

BIKBOK

INSI FRISØR

BOWLING 1

F. LOHNE

En mengde salgsvarer

Alle ordinære produkter (Gjelder ikke elektrisk)

High Tower inkl. 0,4l drikke

Seiko herreklokke 44mm, 100 m chronograph Før 2.098,-

-30% -50%

499,-

1.498,-

3 for 2

MCDONALD’S

EMILIE

EMIL

MATCH

Big Mac meny med 0,4 l drikke og 100 g pommes frites

Valgfritt plagg (Gjelder ikke Parajumpers, Colmar og Swims)

Alle varer

Alle varer (Tilbudet gjelder ikke Jean Paul)

TA MED

59,64,-

-20%

SPISE INNE

99,-

-20%

MORRIS

MORRIS

HOBBYSHOPPEN

PM

WOW

Epic Crate koffert Kommer i 3 str. og i ulike mønstre

American Tourister kabinkoffert Før 1.199,-

Alt garn

Alle ordinære varer (Gjelder ikke yttertøy)

Alle ordinære varer

-25%

-25%

-30%

500,-50%

M Collection skinnvesker

SNOPAREN

SNOPAREN

Laroshell Irish Cream sjokoladeeske 150g

Smågodt Pr. hg.

-20%

35,-

12,50

THE BODY SHOP

THE BODY SHOP

SNOPAREN

All makeup

Shower gels Ordinær pris 196,-

Sukkerspinn Pr. stk.

2 for 100,-

15,-

-40% -25%

Alle varer (Gjelder ikke Samsonite)

-25%

For flere gode heldagstilbud, 100 kr tilbud, timetilbud og kundeklubbtilbud, se

vestkanten.no

Prisene gjelder fredag 21. oktober, med mindre noe annet er spesifisert, og så langt beholdningen rekker. Med forbehold om trykkfeil, endringer og utsolgte produkter.

ÅPNINGSTIDER: 10 - 21 (18) MAT: 09-22 (20)

Det skjer Ansiktsmaling og ballongkunstner Det blir ansiktsmaling og ballongkunstner ved Mani og Hobbyshoppen fra kl. 17.00 - 20.00.

Presentasjon av rasekatter Møt oppdretter Mary Ann og se flotte persere ved Buddy Zoo-butikken kl 19.00. Kjøp for minimum 300,- og vær med i trekningen av et hundebur, verdi kr. 6000.

Loddefjord Sangforening Loddefjord Sangforening underholder ved Kundeinformasjonen fra kl. 20.00.

Vanndisco på Vannkanten Kl. 20.00-23.00 blir det Vanndisco på Vannkanten Badeland. Dj Håvard, konkurranser med kule premier, lys- og lydshow og overraskelser til alle.

Vinn garn!

Hvor mange masker er det i denne jakken hos Hobbyshoppen? Tipp og vinn garn!

Åpningstider: 10-21 (18) Mat: 9-22 (20) | 110 butikker | Badeland | Bowling | Ishall | Curling | Trening

VIL VEKKE BEGEISTRING: Leder for interiør- og boligmessen, Trude Vaaga, tror at den internasjonale trendeksperten Gudy Herder, vil vekke begeistring, inspirere og gi store designopplevelser under helgens messe i Grieghallen.

(Foto: Cristopher Santos)

MOODBOARD: Dette er et av mange spennende moodboard signert trendekspert Gudy Herder.

SISTE NYTT: Messen i Grieghallen byr på siste nytt av design i markedet. Her er en nyhet fra Erik Jørgensen: EJ480 Hector, designa av den norske designduoen Anderssen & Voll.

MESSE FOR DEN TRENDBEVISSTE Er du opptatt av trender og interessert i interiør? Da skal du gå på messe i helgen.

G

udy Herder er blant dem som kommer på messen i Grieghallen, og arran­ gøren håper og tror hun vil vekke be­ geistring, inspirere og gi store design­ opplevelser. Trendeksperten skal bidra med flere ting, men det stilles kanskje størst forventninger til det hun selv kaller for Trend Talk.

– Jeg håper å kunne orientere om hva som skjer i interiør-, design- og livsstilverden, sier Herder.

Hun vil fokusere på behovet i markedet nå og tolv måneder frem i tid, og vil dessuten vise ­eksempler på forskjellige kategorier med klare indikasjoner på at trenden allerede er tatt i bruk.

Herder vil også snakke om trender og forbru­ keradferd, og håper publikum vil finne det inter­ essant.

– Det handler ikke bare om produktene, men hva som beveger oss og hva som gjør en trend til en suksess, sier Herder til Bergensmagasinet.

Hun skal sammen med 60 interiørentusiaster ­utvikle en svær inspirasjonsvegg som publikum kan oppleve hele helgen.

VIL SENKE TERSKELEN Interiør & boligmessen i Bergen ble for første

gang arrangert i 2011 i regi av Possibility, og har på kort tid rukket å etablere seg som en av Norg­ es viktigste arenaer for presentasjon av ny ­interiør og design.

Flere veletablerte bransjepersoner har for lengst meldt sin ankomst.

– Ved å invitere designere, produsenter og møbel­forhandlere inn på messearenaen håper vi at publikum kan få innsikt i design på en spen­ nende måte og senke terskelen for det å lære mer om design, sier prosjektleder Trude Vaaga. Årets tema har fått navnet «Ein hyllest til Vestlandet», og det er grunn til å tro at den storslåtte naturen, med blant annet høye fjell og dype fjorder, vil spille sentralt inn på arenaens lounge-, scene og vrimleareal.

Publikum kan se frem til å møte en av Norges fremste stylister, Per Olav Sølvberg, som s­ ammen med bransjekollega og messens egen designråd­ giver, Siw Haveland, skal skape tre unike inspira­ sjonssoner basert på Vestlandets historie og arv.

PRISBELØNTE DESIGNERE I tillegg til messens mange utstillere fra interiørog designbransjen er det verdt å merke seg at kjente norske designere som Morten Skjærpe

Knarrum (fra Morten & Jonas), Lars Beller Fjetland, Andreas Engesvik og Halvor Bakke ­ deltar.

Det er også bekreftet at representanter fra Hib, avdeling drama, er sentrale i årets messe­ program, og programmet byr også på fagtunge debatter ledet av Norges fremste trendeksepert og redaksjonssjef i Maison, Helle Tjaberg.

– Kunst er også i år en viktig del av messen, understreker Vaaga, og gleder seg over å ha ­Kunstguide.no med seg som årets utstiller.

– Å folkeliggjøre kunst i den grad at man trek­ ker den ut på en messearena med tusenvis av besøkende har engasjert arrangøren helt siden etableringsåret i 2011. Messen har kunnet skilte med kjente kunstnernavn som Bård Breivik, Tom Kosmo, Lillian Presthus, Åse Ljones, Magne ­Furuholmen og Ingri Egeberg, for å nevne noen.

Det er også i år forventet tusenvis av publi­ kummere til Grieghallen.

Interiør- og boligmessen finner sted i Grieg­ hallen fra 21.–23. oktober.

Tekst: Ove Landro

B ER G EN S M AG A S I N E T

31

n e n u g a L i Rosa dager

A

Årets R o s a S l øy f e er designet av blogger Camilla Pihl.

100,-

I LAGUNEN KAN DU STØTTE

ROSA SLØYFEDu får kjøpe de rosa produktene i fire av butikkene på senteret: Lindex Obs! Mester Grønn Vitus Apotek ( Lagunen Helsepark)

a v i t s e f t s Hø

ÅRETS

Charlotte Thorstvedt sølv-og bronseringer

30% arts & crafts

Cosmica Håndkrem

Nå: 40,-

Snøkule+ nattlampe

30% SPRELL

En mengde moteplagg

al

50%

Se lagunen.no for tilbudsavis gullsmed h.

ga ms -haug s øen

All ull fra Devold

25%

Gjelder ikke i kombinasjon med andre tilbud på tilbehør

telia

20. - 22.

OKTOBER

I Lagunen Storsenter

Lokale utøvere stiller ut sine malerier.

Salgsutstilling.

Nå: 405,-

TILBUD

Musikktilbehør og mobiltelefondeksler

Årets kulturdager tjuvstarter i Lagunen med smakebiter fra programmet og kulturinnslag!

KUNSTLØYPEN

APOTEK 1

L L A N K

TJUVSTART I LAGUNEN LØRDAG 22. OKTOBER KL 12.00

• Nesttun Unge Strykere • 2Express • Fanatalentene • KFSynergy

50% MENGDER AV

Kulturdager

FLOTTE ULLVARER

fra Fana Husflidslag SALGSBOD I 2. ETG. Se www.lagunen.no for detaljert program.

Lindex

20% xxl

LEXINGTON + EMILIE TØMMERBERG

Bloggevent!

-20% PÅ ALLE VARER!

I LEXINGTON CONCEPT STORE TORSDAG 20. OKT. KL 18-20 Velkommen til kundekveld på Lexington Concept Store! Beauty- og fashionblogger EmilieTømmerberg kommer og viser sine favorittplagg.

PÅ SJØEN

FARFAREN STARTET FRYDENBØ-EVENTYRET:

– JEG SKULLE LYKKES

Det startet som et mekanisk verksted. Hundre år senere er Frydenbø et milliardkonsern.

Knut Herman Gjøvåg hadde bestemt seg da han overtok som 28-åring.

TREDJEGENERASJON: – Jeg kjente et ansvar for å bringe videre det som flere generasjoner før meg har skapt. Samtidig var det viktig for meg å stå fritt når det gjaldt hvordan jeg ville utvikle selskapet videre, sier Knut Herman Gjøvaag, styreleder og eier av Frydenbø Group.

P

å slutten av 1800­tallet brøt familien Gjøvaag opp fra Reksteren i Tysnes i Sunnhordland. Gjøvaagene var dyktige håndverkere, og Knut og tvillingbroren åpnet en smie i Håkonsgaten. Da sønnen Karl Gjøvaag ble voksen, gikk han og tre kompan­ jonger sammen og stiftet AS Frydenbø Slip & Mek. Værksted.

Stedet var Damsgårdsveien, året var 1916, og datoen 17. oktober.

Denne helgen inviterer styreleder Knut Herman Gjøvaag de ansatte i Frydenbø til jubile­ umsfest. Han er tredjegenerasjon Frydenbø, og mannen som fikk selskapets hovedkontor tilbake til Damsgårdsveien.

FIRE DIVISJONER På begynnelsen av 1900­tallet var slipp og den maritime virksomheten hovedbeskjeftigelsen. I dag har Frydenbø fire divisjoner: Frydenbø Industri, Frydenbø Bil, Frydenbø Marine og Frydenbø Eiendom. Frydenbø Group AS er morselskapet i konsernet etter at det i 2006 ble splittet opp i flere selvstendige konsern.

34

B ER G EN S M AG A S I N E T

Knut Herman Gjøvaags far, Hans Erik, over­ tok i 1962. Han var 26 år gammel og skulle oppleve å ta selskapet videre i både oppgang og nedgang. Der hans far hadde opplevd nedgangs­ tidene og depresjonen etter både første og andre verdenskrig med mange konkurser i nærings­ livet, opplevde Hans Erik at situasjonen gikk fra økende produksjon og ordrereserve til at verdenshandelen var kommet inn i en resesjon og antall kontraktinngåelser gikk derfor kraftig ned.

Situasjonen forbedret seg imidlertid i 1984, og nye og betydningsfulle markeder kom på plass: Italia, Syd­Korea, Tyskland og Romania.

I 1987 begynte Knut Herman å jobbe i konsernet som økonomiansvarlig i Frydenbø Holding. Seks år senere, i 1993, tok han over som sjef etter sin far, bare 28 år gammel. Sam­ tidig ble det gjennomført generasjonsskifte og Knut Herman overtok majoriteten i Frydenbø.

Han er i dag styreleder og eier av Frydenbø Group.

51­åringen erkjenner at han følte et ansvar for å ta over som tredje generasjon Gjøvaag i Frydenbø.

– Ja, jeg kjente jo et ansvar på å bringe videre det som flere generasjoner før meg har skapt.

Samtidig var det viktig for meg å stå fritt når det gjaldt hvordan jeg ville utvikle selskapet videre.

Og han gikk i gang med det samme. Allerede året etter at han tok over dro han i havn en avtale med det svenske bilmerket Volvo, og ansatte Øystein Herland som første daglige leder på Minde. Satsingen på Volvo ble en suksess, og Frydenbø har i dag i alt åtte avdelinger fordelt på Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest­Agder.

NESTE GENERASJON Gjøvaag var bestemt på å lykkes.

– Man har jo hørt dette med at den første gen­ erasjonen bygget firmaet opp, den andre foredler og den tredje bryter det ned. Dette trigget meg veldig; jeg skulle lykkes. Dette skulle vi få til.

Men det ble jo enormt mye jobbing; dager, helger og netter.

– Er du gift?

Knut Herman ler.

– Jada. Jeg er fortsatt gift med den samme kvinnen.

HUNDRE ÅRS HISTORIE: 17. oktober 1916 ble Frydenbø Slip og Mekaniske Værksteder etablert på Damsgård i Bergen. Tre generasjoner Gjøvaag har utviklet Frydenbø i takt med tiden.

I dag har Frydenbø Group virksomhetsområder innen bil, marine, eiendom og maritim industri.

KNOTTBILEN: Bensin var strengt rasjonert i 1940. Frydenbø utviklet karbidgeneratoren som gjør at biler blir vedfyrte og går på knott.

– Hva ofret du?

– De første årene var tøffe. Man ofrer litt privatliv, og det er ikke alltid det passer like godt å gå på jobb en søndag, sier Gjøvaag som har en 18 år gammel datter. Hans søster, som valgte å ikke gå inn i konsernet, har to sønner på 22 og 25 år, den eldste er nå trainee i firmaet.

– Det er fritt for dem om de vil jobbe i Frydenbø.

Det legges ikke noe press på dem, slik min far heller ikke la noe press på meg; min far var bevisst på at jeg skulle ta utdannelse, og så vurdere hva jeg ville, og jeg hadde egentlig tenkt å gå inn i bankverden før jeg tok valget om å ta over her. Men på et eller annet stadium blir barna eier av noe i bedriften, og da må de være bevisst eierrollen.

Det har vært viktig for ham å rigge selskapet på en slik måte at man ikke er avhengig av at neste generasjon skal jobbe der, men at Frydenbø likevel skal bestå som et familieeid konsern.

– Det vi heller ikke vet i dag, er om den neste generasjonen vil drive dette videre sammen. Det har jeg tenkt på i flere år, helt tilbake til 2006, da vi rigget oss på nytt med det som er dagens eier­

struktur med flere underkonsern. Da har de eventuelt mulighet til å gå inn i hver sin divisjon, sier Gjøvaag.

DET POLITISKE LANDSKAPET – Du er også opptatt av rammevilkår for bedrifter?

– Ja, det politiske landskapet skifter hele tiden, og rammevilkårene er ikke alltid forut­ sigbare. Dersom vi for eksempel fikk tilbake arveavgiften slik den var, ville det kunne være ødeleggende, og ved et eventuelt regjerings­ skifte neste år truer jo Ap med å innføre arve­ avgiften igjen. Formueskatten er et annet ek­ sempel. Vi må tenke nøye gjennom dette; AS Norge har veldig skiftende arbeidsbetingelser, og det opptar meg foran et nytt generasjons­ skifte.

I fjor omsatte Frydenbø totalt for 1,9 milliarder, og prognosene for 2016 tyder på en omsetning på 2,2 milliarder. Selskapet har 500 ansatte.

I fjor gikk Frydenbø med et samlet under­ skudd, som ifølge Gjøvaag skyldes finansielle forhold og nedskriving av verdier, men han

opplyser at Frydenbø vil gå med overskudd i jubileumsåret.

– Som representant for tredje generasjon – er du stolt?

– Stolt er et fint ord. Vi er stolte over det arbei­ det vi gjør, over selskapets historie og ikke minst over de mange ansatte vi har hatt disse 100 årene, og som har gjort det mulig å markere dette jubileet. Derfor har vi valgt å skrive bok om 100 års historie i samarbeid med journalist og forfatter Irina Lee. Min far skrev ned mye av det han husket til 90­årsjubileet, og dette sammen med mange intervjuer av både ansatte og pensjonister er blitt samlet til historien mellom to permer som vi gir til de ansatte på jubileumsfesten.

En bedriftsleder må som regel se fremover, men denne helgen skal altså Knut Herman Gjøvaag og de ansatte i Frydenbø se bakover og feire forretningseventyret som er skapt gjennom tre generasjoner i hundre år.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

35

VI HAR DIN NESTE

BRUKTBIL!

MOBILE BERGEN : SENTRALT I ÅSANE / BERGENS STØRSTE BRUKTBILHALL STORT UTVALG / FLERE MERKER / MOBILE 24 GARANTI* MOBILE FINANSIERING* / HYGGELIGE SELGERE 4x4

4x4

Opel Insignia 2011 mod. 104 250 km.

Volkswagen Golf 2013 mod. 102 000 km.

Finn kode: 83903315

Finn kode: 83035960

Kr 219 900,-

Kr 189 900,4x4

4x4

Nissan Qashqai 2,0 2012 mod. 67 800 km.

Citroen C4 Aircross 2013 mod. 44 180 km.

Finn kode: 83256968

Finn kode: 83214085

Kr 219 900,-

Kr 219 900,4x4

4x4

Honda CR-V 2013 mod. 60 000 km.

Nissan Pathfinder 2012 mod. 96 635 km.

Finn kode: 82980720

Finn kode: 83017915

Kr 409 000,-

Tore Brakstad tore.brakstad@mobile.no Mobil: 91 30 33 24

Kr 315 000,-

Cathrine Westfal-Larsen cathrine.westfal-larsen@mobile.no Mobil: 90 79 66 60

Bjørn Thore Knudsen bjorn@mobile.no Mobil: 95 84 57 69

Marcus Håvardstun marcus.haavardstun@mobile.no Mobil: 90 27 47 87

Siri Engen siri.engen@mobile.no Mobil: 90 62 00 69

* MOBILE 24 Garanti Vi kan tilby inntil 24 mnd. eller 24.000 km.

* MOBILE FINANSERING Vi skreddersyr finansiering og forsikring til din nye bil.

VI BYTTER BRUKT MOT BRUKT! Du finner oss i Åsane - like ved Liavatnet.

Velkommen til en hyggelig bilprat!

Liavegen 12, 5132 Nyborg Tlf. 55 19 90 00 - www.mobile-bergen.no

BARNEFAMILIE + PEUGEOT 308 SW = SANT KOMPLETT FAMILIEBIL • Panoramatak = Panoramautsikt • Klassens største bagasjerom • Klasseledende automat • Vinterhjul

351.600,-

Kampanjepris GT Line 130 hk automat Spar: 44.100,Leasing Vi Menn Bil

Klikk.no

Aftenposten.no

BT.no

Uke 35/2015

20.01.2015

11.11.2014

05.02.2015

2.695,-* pr/mnd

*Leasing: Startleie/etabl.geb: 52.734 kr, 1.99% kampanjerente/nom.rente. Månedsleie: 2.695 kr og totalpris: 151.270 kr vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde: 30.000 km. Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp 106 g/km.

Drivstofforbruk blandet kjøring 0,45 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane, Tlf: 55 39 31 60, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde, Tlf: 55 20 54 00, www.bosbergen.no

R E A DY FOR MORE

Current sizing principle: ‘READY’ sign off height matches ‘N’ of No7 logo as it appears in template

IT WORKS. IT WORKS. IT WORKS. 3 klinisk beviste resultater i ett serum!

30 % på

NYHET

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

Lift & Luminate

TRIPLE ACTION Serum

Boots apotek Fyllingsdalen

Boots apotek Nesttun

Boots apotek Kilden

Boots apotek Sandsli

Boots apotek Laksevåg

Boots apotek Spelhaugen

Boots apotek Loddefjord

Boots apotek Bryggen

Tlf: 55 17 55 00 Tlf: 55 98 30 80 Tlf: 55 94 71 20 Tlf: 55 93 18 80

Tlf: 55 13 12 60 Tlf: 55 99 12 60

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus

Tlf: 55 17 60 10 Tlf: 56 12 54 00

Tilbudet varer f.o.m.31.10.16 t.o.m. 31.10.16 eller så langt lageret rekker.

Mildeveien 99 5259 Hjellestad

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11

Epost: post@gartnerteknikk.no

Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

PÅ SKINNER

EN VILL IDÉ Fløibanen var en vill idé. Nå er den Norges største turistattraksjon.

– Kunne Fløibanen blitt bygget i dag? spør Lasse Berntzen seg. Nå gir han ut boken En historisk reise med Fløibanen på Pale forlag.

H

vordan var det mulig å bygge Fløi­ banen i en tid da Norge var en av Europas fattigste nasjoner, første verdenskrig raste og Bergen ble ram­ met av en katastrofal brann?

Dette er spørsmålet Lasse Berntzen har stilt seg, og som ledet til arbeidet med å lage en bok om Fløibanen, utgitt på nystartede Pale forlag.

Berntzen har gjort det meste selv, men under­ streker at designer Ian Holcroft har vært viktig i arbeidet med boken.

Kunne Fløibanen blitt bygget i dag, når vi ser hvor utfordrende det er å bygge en bybane og hører alle protestene mot å la banen gå over Bryg­ gen? Hva hadde bergenserne sagt i 2016 om å lage en slags togbane til toppen av Fløyen? Galskap.

Men noen fremtidsrettede og initiativrike per­ soner tente på ideen om å frakte folk fra byens sentrum direkte til fjellets topp. 15. januar 1918 holdt direktør Waldemar Stoud Platou tale ved åpningen. Fløibanen var et faktum.

IBSEN GÅR I LAND Lasse Berntzens historie starter imidlertid drøyt femti år tidligere.

– Sommeren 1851 reiste det seg en eventyrlig bygning i utkanten av Hyde Park i London: Crys­ tal Palace – Krystallpalasset. Det var en enorm glassbelagt jernkonstruksjon, en messehall bygget for den aller første verdensutstilling. Husets formgiver, Joseph Paxton var ikke arkitekt, han var utdannet gartner, og nettopp dette var ­avgjørende for at bygningen fikk sin helt spesielle utforming og konstruksjon.

– Dette var på mange måter verdens første kjøpesenter, hvor folk kunne gå tørrskodd under

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

et fantastisk byggverk av glass og stål, sier Berntzen.

På den andre siden av Nordsjøen var Bergen en by preget av stagnasjon og lite nytenkning. Men nettopp dette året – 1851 – markerer et skille.

– En gråværsdag 21. oktober stiger en ung mann med et stort skjegg i land fra dampskipet som har fraktet ham rundt kysten fra Kristiania.

Han møter stanken fra Bergen. En kummerlig, slitt og skitten by, forteller Berntzen.

Mannen er 23 år gammel og heter Henrik ­Ibsen. Han er kommet til Bergen for å arbeide ved Ole Bulls nyåpnete Norske Theater, som senere skifter navn til Den Nationale Scene.

GRÜNDERTIÅRET Endringene skjedde ikke bare på det kulturelle området; 1850-årene blir ofte betegnet som gründertiåret i byens historie. Det er nettopp nå industrisamfunnets internasjonale ideer og muligheter også når de bergenske breddegrader for fullt. Byens vannverk åpner i 1955. Industri, finans og rederivirksomhet blir etablert og kjøp­ mannen Michael Krohn er en av flere som tar ini­ tiativet til å bygge jernstøperier, og for 40 000 spesidaler grunnlegger han et skipsverft i ­ ­Solheimsviken, Bergens Mekaniske Værksted.

I 1870 sysselsatte industrien i Bergen 535 arbei­ dere, mens antallet steg til 2355 tjuefem år senere, i 1895. En av de største bedriftene som ble ­etablert i dette tidsrommet var Hansa bryggeri, som over­ tok Det Sembske Bryggeri på Kalfaret i 1891, ­under ledelse av direktør Waldemar S. Platou.

Dette er samme mann som i ettertid oftest er blitt beæret med tittelen Fløibanens grunnlegger.

Han var formann i turistforeningen og en av de

ivrigste i arbeidet med å realisere planene om en taubane til Fløien.

EN NY BY TAR FORM Lasse Berntzen forteller hvordan en ny by tok form. I 1850 hadde byen rundt 20.000 innbyg­ gere, ved århundreskiftet hadde tallet steget til 70.000. Byen fikk flere butikker og varehus og en ny reguleringsplan hvor de sentrale gateløpene ble inndelt i kvartaler.

Det ble anlagt vannverk og et gassverk som forsynte byen med lys og varme allerede fra 1856.

I 1882 kunne Bergens Telefonkompani åpne sitt sentralbord med 18 tilkoblede abonnentlinjer.

Den bergenske skipsfarten gikk over fra seil til damp, og båtforbindelsene til og fra byen ble kraftig forbedret. Nye veier og broer ble bygget.

– Norge fikk sin første jernbane i 1854. De nye fabrikkene var avhengig av tilførsel av råstoff og dessuten transport av ferdige produkter ut på markedet. Derfor er det ikke så rart at det var nettopp kjøpmenn og fabrikkeiere, med Peter ­ Jebsen i spissen, som var sentrale aktører og ­ pådrivere i den lokale jernbanekomiteen som ble stiftet i Bergen i 1872, sier Berntzen.

Vossebanen ble åpnet i 1882, og i 1894 klarte ordfører og stortingsmann Christian Michelsen og en annen bergenser og stortingsmann, John Lund, å skape flertall på Stortinget for å bevilge penger til en videreføring av Bergensbanen. ­Åpningen av Bergenbanen fant sted i 1909.

MANNEN MED IDEEN Det var nevnte John Lund som først hadde ideen om å bygge en bane til Fløien. Han engasjerte seg sterkt for å få bygget offentlig kommunikasjon

HADDE IDÈEN: John Lund var den som først hadde ideen om å bygge en bane til Fløien.

Da han fikk prosjektet godkjent i Bystyret og regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen i 1886, så det lovende ut. Men prosjektet manglet nødvendig kapital.

LEDER: AS Fløibanen ble stiftet i 1912 og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder.

FAKTA FLØIBANEN • Ble åpnet 15. januar 1918. I dag har Fløibanen AS 20 fast ansatte.

POSTKORT FRA BERGEN: Berntzen er en lidenskapelig samler av gamle postkort. Det eksakte årstallet for dette postkortet er usikkert, men bildet gir et innblikk i hvordan Fløibanen så ut i sin spede begynnelsen.

som tog og trikk, og var en av tre menn bak en søknad til Bergen kommune om bygging av sporvei i Bergen. De første trikkene kom i drift i ­Bergen 1. juli 1897. Da han presenterte ideen om tran­ sportmiddel til Fløien fikk han prosjektet godkjent i Bystyret, og da regjeringen bifalt ­ konsesjons-­ beslutningen i 1886, så det lovende ut. Prosjektet manglet imidlertid nødvendig kapital, og dermed ble det henlagt.

Men ideen ble tatt opp igjen i 1907, A/S Fløi­ banen ble stiftet i 1912 og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt var ­ ­Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.

– De tre mennene hadde ideer, men de tok jo alle jobbene selv; alle hadde egeninteresse av p ­ rosjektet.

Det gikk heller ikke knirkefritt, men likevel mye bedre enn man skulle tro ut i fra ­dagens termino­ logi. Husk at de laget nedre s­ ta­sjon med håndmakt, og det var tungt tunnel-arbeid. Massene ble lempet på traller med hest og vogn, og de laget en svær konstruksjon av tre, en ­tran­sportrenne som gikk nedover hele Vetrlidsallmenningen, slik at de kunne trille ut massen og d ­ umpe den i lektere på Vågen. Det ble egentlig grunn­ laget for Skolte­ grunnskaien; det er stein fra ­Fløibanen som ligge runder Skolten i dag. Alt dette klarte de å gjennom­ føre her i Bergen med en enorm pågangsvilje, for­ teller Berntzen.

Og slik ble den eneste taubanen i hele Skandi­ navia en realitet i 1918. Fem år etter at mannen med ideen, John Lund, døde.

ARKITEKT: Einar Oscar Schou var ­arkitekt under arbeidet med Fløibanen.

kunne gå på tur i fjellene, og det var noe helt nytt; i mange hundre år hadde folk holdt seg innenfor bymurene bokstavelig talt, de hadde ikke noe ute på fjellene å gjøre. Men Fridtjof Nansen, som var kommet til byen for å arbeide som vitenskapelig assistent ved Bergen Museum (senere Universitetet i Bergen) var en pådriver for tur og friluftsaktivi­ teter på byfjellene, ikke minst når det gjaldt turak­ tiviteter på ski.

– Så kom hyttebyggingen; idrettslag og bue­korps dro langt innover i fjellene med materiale og bygget hytter, forteller Lasse Berntzen.

– Far vokste opp på Skansemyren, blant annet sammen med Thorolf Rafto. De hadde byfjellene som sin lekegrind og de var flinke til å stå på ski. I min familie var det obligatorisk å gå på søndags­ tur, så vi dro av gårde og far ledet an, pekte og forklarte. Så dette ligger dypt forankret også i meg.

– Men er vi i overkant patriotiske i denne byen?

– Selv føler jeg at jeg har fått en viss distanse til det. Som sønn av bypatrioten Rolf Berntzen havnet jeg jo midt i «tønnen med det patriotiske brygget», det ble kanskje litt vel mye. Nå har jeg derfor en kritisk distanse til superpatriotismen, men jeg ­elsker jo byen, og alt den har å by på, fra Brann til buekorps. Vi har en spansk arkitekt hos oss som elsker den norske naturen. Det har vært en glede å introdusere byfjellene og byen, med alle de mulig­ hetene vi har så tett innpå oss, for henne. Når vi opplever hennes begeistring, skjønner vi hva vi ­besitter.

– Vi bergensere blir kanskje litt sveiseblinde. Vi tar naturen for gitt.

FJELLENE BLIR EROBRET På samme tid ble fjellene våre erobret, først av høy­ borgere, de som hadde tid, de som hadde fritid og

• Besøksrekorden ble satt i fjor, med 1 575 503 påstigninger.

• Selskapet har 445 aksjonærer, med Bergen kommune og GC Rieber som de største.

FAKTA • Lasse Berntzen er designer, billedkunstner og daglig leder i design og arkitekturbyrået Fuggibaggi.

• Dette byrået har designet Bybanen sammen med to andre arkitektkontorer, og Fuggibaggi har også stått for designen av Vilvite-senteret og ombyggingen av Bergen kino.

• Byrået gjorde en interiørjobb for Fløibanen, og arbeidet lenge med et stort og ambisiøst ombyggingsprosjekt som dessverre ikke ble realisert. På bakgrunn av dette leste Berntzen og Co seg opp på Fløibanens historie, og samlet masse bilder, samtidig som den daglige lederen er en lidenskapelig samler av gamle postkort.

• Da kom ideen: Hvorfor ikke lage en bok? Berntzen ønsket ikke å gå til et forlag, men tok i stedet initiativ til å etablere et nytt: Pale Forlag. En historisk reise med Fløibanen i Bergen er ­forlagets første bok.

• Du finner boken hos Ark Beyer i Strandgaten og Norli-butikkene i Galleriet.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

39

Kampanjerente 0,99% Serviceavtale 3 år inkludert!

Ferdig utstyrt CLA 180 AMG Plus. Spar inntil kr 51.200,CLA 180 Coupé AMG Plus

2.595,-

pr. mnd.

Kjøpspris 409.900,-

CLA 180 SB AMG Plus

2.995,-

pr. mnd.

Kjøpspris 435.000,-

• • • • • • • •

AMG Line 7-trinns automatgir Stor 8” fargeskjerm Ryggekamera LED Hovedlys Lys- og siktpakke DAB+ med bluetooth handsfree Forberedelse for Garmin Navigasjon

• • • • • • • •

Sportsseter og sort taktrekk Vinterhjul på lettmetallfelger Midtarmlene og skiluke 122 Hk Bensinturbo 18” Lettmetallfelger Sportsratt i skinn Sportsunderstell Diamond Grill

Nye CLA Shooting Brake fra kr 356.800,-. Total leiekostnad kr 183.070,-. Nye CLA Coupé fra kr 348.200,-. Total leiekostnad kr 168.670,-. Finansieringstilbudet er basert på startleie kr 70.000,-, nom. kampanjerente 0,99 %.

Leieperiode 36 mnd/30.000 km. Pris inkl. lev. Bergen. Termingebyr er inkl. Årsavgift og etableringsgebyr kommer i tillegg. Alle priser inkl. mva. Serviceavtale: Goldstar 3 år / 45 000 km. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Forbruk blandet kjøring: 0,52-0,57 l/mil. CO2-utslipp: 121-134 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder til 31. desember 2016.

Bertel O. Steen Bergen - Åsane - 55 39 31 60, www.bosbergen.no Bertel O. Steen Bergen - Minde - 55 20 54 00, www.bosbergen.no

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

FREE SOFT TACOS FOR ALL IF DONALD TRUMP LOSES THE U.S ELECTION Nobody wants this douchebag to win, including us. If The Donald loses on Nov 8th, everyone gets a free soft taco between 12:00 and 18:00 on Nov 9th. God Bless Los Tacos.

F

BERGEN

Olav Kyrres Gt 27 Vetrlidsallmenningen 1

OSLO

CK

TRU

Europarådets Plass 1

MP

STAVANGER Skagen 8

www.lostacos.no

HAUGESUND Strandgaten 155

KULTUR

LEKEN HUT: William Hut gir ut sitt åttende album, Hafnir Games, på fredag. 11 november blir det releasekonsert på Garage, før turneen tar ham rundt til de største byene i Norge. William skal dessuten spille i Reykjavik og drar fra hund og kone. Det var nytt for Lucy.

HUTS HAFNIR LEIKUR – Det er ikke alltid jeg har vært så fornøyd med et album som jeg er nå, sier William Hut. Nå skal han på turne i Norge og Island. Lucy blir hjemme.

42

B ER G EN S M AG A S I N E T

W

illiam Hut og produsent Ole Gunnar Gundersen dro til Island og Gisli Kristjansson for å spille inn platen som utgis på fredag.

– Gisli har bodd i Norge, men flyttet tilbake til Island og bor på Hafnir, som ligger i ingen­ mannsland. Stedet og landskapet gjorde et sterkt inntrykk på oss. Island kom mer og mer frem i produksjonen og har inspirert meg veldig, ­forteller Hut. Så har han også kalt platen Hafnir Games.

– Jeg skal tilbake til Island i begynnelsen av november. Den andre singelen, Memorial, er inne på Topp 20, så jeg må jo dra bort igjen og spille konsert for dem. Det er veldig kjekt, smiler William.

TAKE IT EASY Foruten Reykjavik-konserten, skal han spille klubbkonserter i Oslo, Stavanger, Trondheim og selvsagt i Bergen.

– Og så blir det mer over nyttår. Jeg har turn­ ert alt for lite. Nå skal vi gjøre Norge, sier ­artisten. Nesten litt kamplysten; man merker at han verker etter å få ut albumet.

Han ble først kjent som låtskriver og frontfig­ ur i Poor Rich Ones som ble dannet i 1989, og ga ut fire album hvor av én, From the Makers of ­Ozium, ble kronet med Spellemannpris. I 2002 var det slutt for bergensbandet, og Hut fortsatte som soloartist.

Hans største kommersielle suksess er Night­ fall med singelen Take It Easy. Albumet solgte i over 25.000 eksemplarer som i 2007 var et høyt tall. Take It Easy lå 29 uker på VG-listens Topp 20, blant annet som nummer én, og har solgt til trippel platina.

– Visste du at Take It Easy ville gå hjem hos folk?

– Jeg visste lenge at den låten hadde noe; det er en av få låter som har lagt og ventet litt. Men slik kan man jo også tenke om andre sanger, som ikke ble en hit, men hvilke vil jeg jo ikke si til deg; det er lettere å snakke om suksessen, smiler William.

HAFNIR GAMES – Er du redd for at du skal gå tom for låter, eller er det en utømmelig kilde?

– Jeg håper på det siste. Men man vet jo aldri.

Det er perioder hvor man ikke skriver så mye, men jeg har lært meg å ikke stresse med det.

– Hvordan jobber du?

– Jeg skriver tekst og musikk helt adskilt. Det var mer komplisert tidligere, men nå har jeg ­tekster liggende til en hver tid og jeg har alltid en ide om hvordan de kan brukes. Teksten er ikke nødvendigvis helt ferdig, den blir gjerne ferdig­

skrevet når melodien er på plass; det skal settes inn i et system og fungere sammen, men tekst og melodi finner hverandre fort.

– Det er vanskelig å sette deg i bås, du har vært innom rock, pop, country og singer-songwriter­sjangeren – hva tenker du selv?

– Jeg er glad for at du spør; jeg har tatt meg den friheten å veksle mellom forskjellige sjangre og jeg har gått i ulike retninger. Men samtidig er stemmen signaturen min, så det blir jo William Hut uansett hvilken retning jeg går.

– Hva kan du si om Hafnir Games-retningen?

– Den forrige platen var roots-inspirert, og denne har ingenting av det i seg. Nå ga jeg ­blaffen og ville se hvilken retning arbeidet tok. Samtidig kommer Ole Gunnar fra en Depeche Modeverden, og jeg visste jo hvem jeg jobbet med. Vi har samme referanser når det gjelder hva vi liker, så det var lett for oss å samarbeide. Det er veldig mye gitar på platen og det er mye mye program­ mering. Ikke så mye synth.

THE ALARM – Hva vokste du opp med?

– Jeg vokste opp med mye indierock. Det var spesielt et band som jeg var opptatt av, som het The Alarm. De er helt glemt nå, men de betydde mye for meg. Jeg hørte også på The Clash, The Cure, U2, REM, disse store og alternative rockebandene.

– Hvorfor ble det musikk?

– Jeg bestemte meg før jeg kunne spille. The Alarm tok meg så sterkt at da jeg hørte den musikken så tenkte jeg at det er jo dette her jeg skal gjøre. Da var jeg i 10-12-årsalderen. Jeg begynte der, og så måtte jeg lære meg å spille etterpå, så da ble det gitar. Og i den alderen er du veldig standhaftig, så da jeg først hadde bestemt meg for hva jeg skulle bli så gikk det fort. Alt handlet om det. Det kom masse andre band i kjølvannet av The Alarm, men det var med den gjengen fra Wales det begynte. Min aller første konsert var med The Alarm i Grieghallen i 1986.

– De var store?

– De var ekstremt store, men så kom Live Aid, og da ble U2 verdens største band. Alarm rotet seg bort musikalsk. De ble for eksempel mer et popband på en av platene. Jeg tror ikke det egent­lig var meningen heller, det bare skjedde.

– Du har turnert med vokalisten, Mike Peters, hvordan var det?

– Det var stort det. Jeg hentet ham jo på ­flyplassen og tenkte: «Nå blir jeg starstruck».

Men det gikk greit. Samtalen gikk helt fint, han snakker mye, så det gikk litt av seg selv.

– Det hadde kanskje vært verre å hente Bono?

– Bono? Det går ikke an å sette seg inn i. Du kan ikke hente Bono på flyplassen. Men tenk om

jeg skulle hente Michael Stipe...

– REM-inspirasjonen er tydelig i det meste av det du gjør, helt tilbake til Poor Rich Ones?

– Det er nok det bandet som har betydd mest for meg. Tekstene betydde også mye for meg en periode.

– Vi forsto jo ikke hva Stipe sang om?

– Nei, det var ikke alltid så lett, og det tok jo mange år før de trykket tekstene i coveret.

POOR RICH ONES – Så da er inspirasjonen fra Amerika konstatert, og USA-turneen i 2001 var også høydepunktet for Poor Rich Ones?

– Ja, høydepunktet var hele 2001, da vi hadde hovedfokus på USA. Vi var der i totalt to måneder med en pause imellom. Da reiste vi på kryss og tvers og opplevde ufattelig mye. Hele det året er et stort og godt minne. Plateselskapet kjøpte en van til oss, det var en ekstra lang Chevrolet og den hadde vi i to år.

– Hva skjedde?

– På dette tidspunktet, I 2001, lagde jeg min første soloplate. Det var et overskuddsprosjekt, og så spilte jeg den inn, jeg samarbeidet med Even «Magnet» Johansen, og ga den ut midt mellom to USA-turneer. Da vi dro tilbake til USA tenkte jeg ikke mer over det. Da 2002 kom og vi så at her var det småproblemer, så hadde jeg allerede startet.

– Små konflikter er det jo hele tiden i et band, og det retter man opp i og justerer underveis, men nå kom de så mange ting samtidig, og vi var midt imellom et fantastisk år og en tid hvor vi skulle finne litt nye veier. Samtidig var vi slitne, vi hadde jobbet hardt i et par år med USA-mark­ edet og vært lite hjemme. Det var ikke en lett avgjørelse for meg å si at nå kjører jeg en solo­ variant. Og siden det var jeg som skrev låtene, så tok jeg ­liksom med meg ideene mine videre der i ­soloprosjektet, så hvis vi skulle gjort mer med Poor Rich Ones, så måtte vi begynt på nytt, og det lot vente på seg. Sånn ble det.

– Men nå er to av dem med deg på scenen på turneen?

– Ja, gitaristen og bassisten, Eivind Kvamme og Tor Sørensen. Jørgen Landhaug på trommer.

Nå skal vi bli et rockeband igjen.

William Hut spiller på Garage fredag 11. nov­ ember, og på Ole Bull 26. desember med Poor Rich Ones, som deler scenen med Pompel & the Pilts og Pogo Pops.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

43

FACEBOOK.COM/ SAFARICATERING

Langtidstørket pinnekjøtt fra

matlyst

Pinnekjøtt

kr 359,pr. pers.

Nok til 2 ganger servering.

2001–20

Julebord

– et fantastisk måltid er nøkkelen til en vellykket fest Safari Catering tilbyr et godt utvalg og topp kvalitet. Hos oss får du tradisjonsrik julemat som pinnekjøtt, svineribbe og ekte julekoldtbord. Ellers kan du også velge fra vår rikholdige meny, der tapas og koldtbord er sikre vinnere.

Husk å være tidlig ute med din bestilling.

NYHET! Vi disponerer 12 flotte selskapslokaler - ta kontakt for tilbud

NETTBUTIKK: SAFARICATERING.NO

55 50 75 00

CATERING@SAFARI.NO

ASKO Reklame

ASKO Reklame

16

Ole Bull Huset - alt det beste under samme tak

HELT TIDEN MED

TONJE OG SANDRA

MUSIKER: HÅVARD FUNDERUD REGI: ARVID ONES

«Humorduoen Tonje og Sandra overbeviste stort»

«Herlig og treffsikker revy i tiden» BA

DESIGN ARTGARDEN // FOTO MYREZE STUDIO

Bergensmagasinet

«De er proppfulle av entusiasme, utstråling og sjarm» BT

OLE BULL SCENE LEDIGE BILLETTER

Lille Ole Bull fra 29. september

OLE BULL SCENE 8. NOVEMBER

I OKTOBER, NOVEMBER

BERGENSMAGASINET Super-Dagfinn! | VG Dagfinn Lyngbø hos sine egne! | BA

OG DESEMBER

Dagfinn Lyngbø er supersmud! | DAGBLADET

LILLE OLE BULL FRA 9. NOVEMBER

OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

PREMIERE 2. FEBRUAR 2017

LILLE HAVANNA MED BERGEN VISTA SOCIAL CLUB • EN FREDAG I MÅNEDEN TIL JUL

BOBLENDE STORM I AFTERNOON GLASSET TEA HVER LØRDAG KL14-18

2. ETG. PÅ OLE BULL SCENE - ØVRE OLE BULLS PLASS 3 - OLEBULLSCENE.NO

OLEBULLHUSET.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 01654 Ole Bull Huset - alt det beste under samme tak

NERVEN I SANGEN – Alt kan skje når du er i «the flow». Det kan dukke opp ting som du ikke visste at du hadde i deg.

Og er du heldig, finner du en nerve i det du skriver som andre kan relatere seg til, sier Erik Moll.

Neste onsdag spiller han på Logen Bar.

NÅR ALT FLYTER: – Det å skrive låter er som en slags rus; det finnes ikke noe gøyere enn når du får det til, sier Erik Moll.

S

vartkledd, med cowboyhatt og lisseslips, er mannen med det musikalske etter­ navnet selve innbegrepet på en vaskeekte countrysanger. Og etter å ha bodd 15 år i Austin, Texas kan man trygt si at Erik Moll både «walks it and talks it».

Totalt har han skrevet oppunder 500 låter.

Mange av disse er innspilt både av andre artister (blant andre Steinar Albrigtsen) og på hans totalt åtte soloplater, men samlingen hans skjuler nok også mange uoppdagede skatter.

NORSKE COUNTRYROCK-PIONERER Hele katalogen ligger ferdig innspilt som gitar/ vokal­demoer, et prosjekt han fikk gjennomført etter å ha mottatt støtte fra Komponistenes vederlagsfond og Tekstforfatterfondet (se musik­ kfondene.no).

– Det tok to år å gjøre det, forteller han.

– Er det tanken å gjøre samlingen tilgjengelig for andre artister?

– Ikke foreløpig. Nå er det blitt slik at veldig få artister er interessert i å bruke andres låter lenger.

Han ser opp i luften et kort øyeblikk.

– Hole in the Wall spilte bare eget materiale.

46

B ER G EN S M AG A S I N E T

Den gangen var vi pionerer på det.

For de som ikke husker 70­tallet, så var dette et bergensband startet av Erik Moll og Rune Walle. På det meste var de syv medlemmer; og åtte i studio.

– Sjangermessig var vi forut for vår tid, dessverre. Det er det verste du kan være.

«HJEM» TIL USA De spilte en form for countryfolkrock, inspirert av amerikanske band og artister som Gram Parsons, Grateful Dead, Crosby, Stills, Nash & Young (CSNY) og Ry Cooder.

– Enkelte sier at debutplaten vår er legend­ arisk. Vi var en del på fjernsyn, blant annet pro­ grammet Pop­korn, som da ble ledet av Svein Erik Børja.

Bandet ble oppløst i 1972, og Moll reiste «hjem» til USA. Foreldrene hans er norske, men han er født i Wisconsin og vokste opp i den lille universitetsbyen Pullman i Washington State, før familien flyttet tilbake til Norge da Erik var 13 år gammel.

– Jeg skjønte at dersom jeg virkelig skulle bli en bra låtskriver, så måtte jeg reise til USA. Du

skriver bedre når du har et publikum som forstår det du synger.

Han ble boende fire år i California, og fikk etter hvert bra innpass i musikkmiljøet der. Sammen med bandet sitt, Happy Valley, fikk han blant annet oppvarmingsjobber for Jerry Garcia fra Grateful Dead, og ble kjent med mange av forbildene.

– Selger du noe i USA? – Ikke nå, når jeg ikke bor der, og står uten management.

FIKK SPELLEMANNSPRIS – Du må ha en singel?

– Ja, det og et bra management. Jeg har heller aldri vært en kommersiell artist. Det er litt som i boken Catch­22 (byråkratikritisk roman fra 1961, skrevet av Joseph Heller, journ. anm.); du må ha spillejobber for å få spillejobber. Alt er så pengestyrt i dag; det er sjelden noen som gidder å jobbe med en artist fra bunnen av. De må se noe kommersielt i deg, noe som i og for seg er forståelig. Den siste platen min spilte jeg inn på et hotellrom i Haugesund; bare meg og gitaren, og så la jeg på andre ting etterpå.

Han snakker nå om Many Years to Go fra i fjor, albumet som innkasserte ham hans første Spellemannpris. Moll spiller selv gitar, munnspill og tamburin på platen. I tillegg har han med et kremlag bestående av Ole Marius Sandberg (ståbass), Knut Hem (dobro, perki­ sjon), Arve Håland (trekkspill), Rune Bratteberg (banjo) og Øystein Fosshagen (fiolin, elbass, banjo, perkus­ jon). Sistnevnte er også med i t­ rioen han spiller i nå, sammen med bassist Anders ­Bitustøyl. Neste onsdag spiller de i Logen.

– Det var veldig kjekt å få Spellemannprisen.

Det er den eneste prisen jeg har fått i hele mitt liv.

Jeg synes dette albumet fortjente det, sier han.

ET GODT LYTTESTED Som tittelen antyder, så inneholder Many Years to Go både gamle og nye sanger fra Molls hånd.

Noen har vært utgitt før, blant annet Long Gone Cold Desire, som Steinar Albrigtsen gjorde en versjon av på debutalbumet Alone Too Long (1990).

– Som låtskriver er det dét man er på jakt etter; den nerven som åpner opp for følelser. Det er dét som er kunsten.

– Den handler om den forsvunne lidenskapen, sier han.

– Det er vel et tema det finnes mange sanger om?

– Ja, særlig innenfor country.

– Er du gått helt over til country?

– Vel, jeg kaller det fortsatt for country­ folkrock. Jeg har holdt meg til samme stilen like siden Hole in the Wall, men spiller nå kanskje enda mer akustisk.

– Men du mikker det vel opp live?

– Ja, og på Logen tar vi med en lydmann. Når jeg er i USA, spiller jeg ofte huskonserter hjemme hos folk. Da er det helt akustisk. Jeg liker å spille lyttekonserter, der folk sitter helt stille. Det er derfor jeg spiller på Logen, som er kjent som et godt lyttested.

INSPIRERT AV WILLIE NELSON – Hva er favorittene dine blant egne låter?

Han tenker seg om en stund.

– Akkurat det er det litt vanskelig å svare på, medgir han.

– Men den som jeg har hatt mest suksess med, er Long Before I Even Met You. Ideen til denne kom til ham da han var opp­ varmingsartist for Willie Nelson under en liten norgesturné.

– «You were a friend of mine long before I even met you» sa jeg til ham, og skjønte straks at det måtte bli en låt.

Den kom med på Come What May (2003), med

Stein Urheim på slide-gitar, og ble liggende i flere uker på Norsktoppen.

– Det er en slik sang som folk synger med på med en gang.

– Hva svarte Willie Nelson?

– Hehe, det husker jeg ikke helt. Det er mulig at han hadde hørt noe lignende før. Men låten handler også om hvordan man finner kjærlighet­ en. De fleste har hatt en opplevelse der du treffer et menneske som du føler at du kjenner, uten å ha truffet vedkommende før.

FIKK DYLAN-SANG PÅ HJERNEN – Bob Dylan blir tildelt årets Nobelpris i littera­ tur. Har du truffet ham?

– Nei, men jeg er svært glad i sangene hans.

Prisen er velfortjent. Han skaper melodier og tekstbilder, ofte surrealistiske, som gir en helt spesiell indre stemning.

– Jeg husker at jeg ikke fikk helt tak på ­Together Through Life-albumet da det kom ut i 2009. I sommer kom jeg så over albumlåten This Dream of You, som er en enkel texmex-aktig låt med fele og trekkspill, og ble helt betatt. Jeg sang den i en minnestund for min fetter, Bård Breivik, for­teller han, og synger noen tekstlinjer fra den: «I wonder why I’m so frightened of dawn / All I have and all I know / Is this dream of you which keeps me living on».

– Så du sang den i Bård Breiviks begravelse?

– Nei, dette var i urnenedsettelsen. I begravel­ sen sang jeg Vidde, skrevet av Jan Eggum og Morten Lorentsen.

LÅTSKRIVERENS JAKT Dette er en av sangene på fjorårets konsertplate En hyllest til Logen. Voksne Herrers Orkester samlet her et knippe vokalister for å hylle det populære konsertstedet gjennom 15 spesial­ skrevne Eggum/Lorentsen-sanger.

– Bård var da ganske dårlig, men han kom på konserten der vi spilte inn platen. «Den må du synge i begravelsen min» sa han da, så det gjorde jeg.

Erik Moll blir tenksom igjen. De vennlige og livskloke øynene ser et øyeblikk bort fra meg, som om han leter etter de riktige ordene.

– Men den Dylan-sangen; den har en slik nerve, jeg har sunget den nesten hver dag siden i sommer, sier han.

– Som låtskriver er det dét man er på jakt etter; den nerven som åpner opp for følelser. Det er dét som er kunsten.

FAKTA ERIK MOLL • Erik Moll (tidligere Erik Møll) ble født i 1948 av norske foreldre i Wisconsin.

• Familien flyttet til Bergen i 1961.

• Sammen med Rune Walle startet han i 1970 det bergenske country­ rockbandet Hole in the Wall, som eksisterte i ulike inkarnasjoner (alle med Erik Moll) frem til 1984.

De spilte flere reunion-konserter i 2008-2009.

• Fra 1974 til 1977 bodde han i California, der han spilte i bandet Happy Valley og etterfølgende The Remnants.

• Tilbake i Norge spilte han blant annet i sitt eget Erik Moll Band, og var også med i den siste utgaven av Hole in the Wall.

• I 1987 flyttet han til Austin, Texas, der han ble boende frem til 1999.

I denne tiden skrev han en rekke låter for andre norske artister som Steinar Albrigtsen, Eriksen, Bretteville og Lynni Treekrem.

• Han har så langt gitt ut syv solo­ plater og en duoplate: Wayward Ways (1989), Erik and Erik (sammen med Erik Hokkanen) (1992), In The Shadow (1994), Most of All (1998), Come What May (2003), Good To Go (2008), Fram til i dag (2010) og Many Years to Go (2015).

Erik Moll Trio spiller konsert i Logen Bar ­onsdag 26. oktober. Du kan også se ham samme sted 5. desember, men da sammen med Voksne Herrers Orkester. Mer informasjon: erikmoll. com og facebook.com/erikmollartist

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

47

HØSTKUPP hos Din Flamme nå!

unik nyhet

SPAR

2 000,-

VELG MELLOM: - 6 FARGER - GLASS- ELLER STÅLDØR - 6 ULIKE HÅNDTAK

16 995

! n e r e g l Bestse SPAR

SPAR

4 000,-

4 000,-

22 990 TOSHIBA DAISEKAI POLAR 35 - 7700W, NÅ FRA

30 900 CONTURA 35T HØY, NÅ FRA

inkl. standard montering

Kom til butikken og vi har flere tilbud til deg! Se også www.flamme.no Butikk Loddefjord: Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9, 5178 Loddefjord.

Telefon 55 51 00 30.

Butikk Åsane: Nordre Langarinden 5.

5131 Nyborg Telefon: 55 51 00 30.

Åpningstider: Man.– fre. 09 – 17 Tors. 09 – 19 Lørd. 10 – 14

www.sterkkommunikasjon.no

20 900 RAIS VIVA 100 L CLASSIC, FRA

Med forbehold om evt. trykkfeil og utsolgte varer.

MORSØ 7493 HØY SOKKEL, NÅ FRA

– Dei aller fleste kjenner ei slag trøyst i salmane; eit halmstrå ein held i når ein er i mørket.

SALMAR TIL TRØYST OG HÅP: – Eg er skremd av at menneska har så mykje vondskap i seg. Samtidig er eg litt naiv av natur, og tenkjer at dei aller fleste er gode på botnen, seier Sigrid Moldestad.

(Foto: Magnus Skrede)

SALMAR TIL TRØYST OG HÅP – Eg blir litt mørkredd og motlaus av den tida me lever i no, seier Sigrid Moldestad. På måndag mottek ho Medaasprisen.

F

olkemusikaren busett i Sælegrend i Åsane går ei travel tid i møte. Fredag inviterar ho til salmekveld i Bergen Domkirke, og på måndag blir ho tildelt Medaasprisen. Deretter skal ho i gang med å øve inn songar til ein vestlandsk miniturné med fem julekonsertar.

«Sover vreden på jorda når det er natt?» er startlinja på hennar eigen Vintersong, som også har gjeve tittel til julekonsertane.

SALMAR PÅ NYNORSK – Eg slapp ein video til Vintersong 13. november i fjor, som var same dag som det blei gjort ei rekkje terroråtak i Paris, fortel ho.

Sjølv var ho på turné i Tyskland saman med Karl Seglem då nyhenda om åtaka kom. 130 per­ sonar blei myrda. Konsertsalen Bataclan i Paris var ein av stadene som blei råka, midt under ein konsert med Eagles of Death Metal.

– Eg blir litt mørkredd og motlaus av den tida me lever i no, vedgår ho.

– «Alle er barn når de sover» skreiv Rolf Jacobsen. Men søv vondskapen nokon gong?

«Sova under englevakt i stova» er tittelen på fredagens salmekonsert med Sigrid Moldestad, eit arrangement som kom til etter at domkantor Kjetil Almenning spurte henne om ho ville spela på årets Kirkeautunnale.

– Det er skrive utruleg mange fine salmar.

Mitt fokus har vore å presentere nynorske salmar, seier ho.

Tidlegare var det ikkje tillete å synge nynorske salmar i kyrkja. Den fyrste nynorske salmeboka kom ikkje før i 1925.

TRØYST OG HÅP Tittelen på konserten har ho henta frå «Ned i vester soli glader», ein kveldsalme frå Eid i

Nordfjord med tekst av læraren, presten og forfattaren Anders Hovden (1860­1943). Musi­ karar på konserten blir Sigbjørn Apeland (trøorgel og kyrkjeorgel), Kåre Opheim (trom­ mer) og britiske Brian Jon «BJ» Cole (pedal steel­gitar).

Sistnemnde er litt av ei legende, og har tid­ legare spela med blant andre Elton John, Sting, Robert Plant, David Gilmour, Roger Waters, David Syvian, Björk og Katie Melua.

– Eg er utruleg spend og glad for at han blir med, seier Moldestad, som sjølv vil spele hardingfele og syngje.

– Kva har salmane å sei oss i dag?

– Dei aller fleste kjenner ei slag trøyst i sal­ mane; eit halmstrå ein held i når ein er i mørket, tek kveld, eller er i ein utfordrande situasjon med sjukdom eller tap. Her er mykje god poesi, og mange av dei tek opp dei store spørsmåla i livet.

Eg tenkjer også på det inderlege i dei; på håpet som ligg der.

FASCINERT AV DØDEN – Du har sjølv skrive songar som tek opp alvor­ same tema. Kunne du tenkje deg å få nokre av dei inn i salmeboka?

– Det har eg aldri tenkt over. Men eg er oppteken av dei store spørsmåla, også i eigne tekstar. Døden fascinerar meg litt; eg plar lese dødsannonsane i avisa, og lagar meg historiar av det eg les. Det er noko med det forgjengelege i livet, at alt er over, og korleis vi som er igjen stil­ ler oss til det.

– Fryktar du døden?

– Alle gjer vel det; tanken på ikkje å leve lenger, noko som alle på eit eller anna tidspunkt har ei samtale med seg sjølv om.

– Skriv du songar om døden?

– Ja, men på eit meir subtilt vis. Eg skreiv

Herrelause sko etter at fleire eg kjende døydde i løpet av kort tid. Det er alltid rart når slikt skjer.

SKJEMT OG ALVOR – Den kunne vel blitt brukt som salme?

– Ja, heilt klart. Ein annan er Tungt glir båten, der eg nytta ein tekst av Jan Magnus Bruheim.

Det blei absolutt ein salme. Spelmannen også, der eg omsette Dag Anderssons svenske original­ tekst til nynorsk.

– Og på måndag blir du hylla av ein norsk spelemann, rett nok avdød?

– Åja. Eg blei veldig glad då eg fekk vite det.

Ivar Medaas var ein pioner innan vestnorsk underhaldning, musikk og visekunst. Eg kjenner meg litt beslekta med han. Han var ein glimrande spelemann som brukte dialekta si, skjeglinga og alt som gjorde han litt annleis til noko positivt.

Han er eit ideal for meg i dét. Og bakom alt det løgne låg det eit djupt alvor og ein poetisk visesongar. Eg har brukt fleire av songane hans i mitt eige repertoar.

– Kva betyr det å få ein slik pris?

– Det betyr mykje i hjarta, og er mest av alt ein klapp på skuldra og ei anerkjenning for det ein har gjort og gjer. Det er jo ikkje anna enn stas.

Eg fortenar ikkje nokon pris.

– Bergen domkirke, fredag 21. oktober: Sigrid Moldestad med band spelar salmekonserten «Sova under englevakt i stova».

– Den Nationale Scene, måndag 24. oktober: Sigrid Moldestad vert tildelt Medaasprisen.

– Fløyen i Bergen, onsdag 19. desember.

– Meir informasjon: facebook.com/ sigridmoldestad.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

49

PÅ ØRET

NY RETNING: Ove Thue skriver langt yngre artister av banen med sin skarpsindighet, klokhet og kjærlighet.

(Foto: Øyvind Toft)

ISLAND I MAGEN WILLIAM HUT – Hafnir games William Hut er mannen bak Poor Rich Ones som i 1997 fikk Spellemannprisen for albumet For the Makers of Ozium. I 2007 klatret han til topps på VG-listen som soloartist med albumet Nightfall, og singelen Take It Easy ble et kommer­ sielt gjennombrudd.

Hut har siden vært nysgjerrig på og utforsket forskjellige sjangre, og når du trodde du hadde plassert ham i en bås, snek han seg unna og undersøkte nye landskap. Nå har ber­ genseren kommet hjem. På Island. Nærmere bestemt Hafnir, et lite sted på tuppen av Island som nesten ingen vet om.

På denne forblåste plassen i ingenmannsland fant han sitt Joshua Tree (U2), her fant han sitt Declaration (The Alarm) og sitt Disintegration (The Cure). Når du allerede har REM i blodet og en slik særpreget stemme, kan resultat bli uende­ lig vakkert. Hut går aldri i fellen og kopierer sine forbilder; til det er hans uttrykk for sterkt, signaturen for tydelig og identiteten for markant.

Derfor er det ikke så farlig at man hører arven etter Peter Buck både i i åpningssporet Two Different Ways og Bliss.

Og når vi påstår at Robert Smith hadde rappet både Memorial og The Racetrack om han fikk høre dem, er det selvsagt et kompliment; de hadde funnet sin tilhørighet på hvilken som helst av Cure-albumene.

Hut har rendyrket pop-uttrykket på denne platen, og vi tror det er i dette terrenget han hører hjemme. Han har kanskje aldri vært mer melodiøs, uten noen gang å bli ­ ­kjedelig. Albumet vokser for hver gjennomlytting, og mens Memorial var det soleklare høydepunktet ved første lytt, stiger Youngsters opp som en gigant når platen snurrer for femte gang.

Bare så vidt over 40 til tross; vi snakker om en av vete­ ranene i Bergens musikkmiljø. Men selv om han har gitt ut et tosifret antall plater (alene og sammen med Poor Rich Ones), virker Hut mer inspirert og sulten enn noen gang.

Og med fotball-EM friskt i minnet, sender vi taktfaste klappsalver tilbake til Island. For hvis en reise til øyen i ­Nordatlanteren er det som skal til for å bringe William Hut hjem, er det bare å sende ham tilbake.

Ove Landro

TOPPKARAKTER TIL HUT: William Hut virker mer inspirert og sulten enn noen gang.

(Foto: Øyvind Toft)

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

EN TID FOR THUE OVE THUE – En tid for kjærlighet Det ligger et vemod over Ove Thues siste album. Glimtet i øyet er der fremdeles, kvikkheten likeså, og selv om han har kalt platen for En tid for kjærlighet, er det like mye en tid for melankoli, smerte og sørg­ modighet.

På sitt skarpeste er Ove Thue hjerteskjærende treffsikker i all sin ­velformulerte slagferdighet. Han er aller best når han skriver om et ekteskap som går i oppløsning, eller når han tar oss med til bestemor i Flåm.

Han tar også i bruk instrumenter som gir platen et lydbilde som vi ikke har hørt fra Thue før, først og fremst med Per Bolstad på trekkspill og Elisabeth Vannebo på tuba; begge disse instrumentene byr oss rett som det er opp til vals, og når Jan Kåre Hystad slipper til med sin sak­ sofon, tilfører disse tre musikerne en myk og varm innpakning.

Legg til at Fana-koret med dirigent Jens Holstad plutselig svaier i bakgrunnen på No e det vår her i byen, og dukker opp igjen på tittel­ sporet En tid for kjærlighet. Brit Johnsrud må også nevnes. Hennes trombone løfter Thues Thues komposisjoner, samtidig som de også til­ fører vemod og tristesse.

Kjærligheten blomstrer best om våren, kanskje blir du sviktet alt i morgen, synger Thue på låten som på mange måter er en hyllest til ­Mamas and the Papas og California Dreamin’, i det tonene fra det ameri­kanske bandet plutselig griper inn i sangen. Dette synes forøvrig å være en typisk Thue-linje for tiden; artisten er blitt eldre og beskriver både oppturer og nedturer.

Albumets beste låt både musikalsk og tekstmessig er Ka presten sa; der Thue vanligvis bruker sin kvikkhet humoristisk, svir det i hjertet når han på denne lille perlen beskriver et forhold mellom to mennesker.

Vi nøler ikke med å påstå at Ove Thue her er på høyde med en annen bergens­artist, Jan Eggum: Ka presten sa, det har du glemt, du svarte ja, til en bekjent, du svarte ja, med hele deg, du kunne gå, men var på vei.

Mange tekstforfattere har beskrevet barndommen på landet; få gjør det med slik fortellerglede, observasjonsevne og varme som Ove Thue.

Bestemor i Flåm er en en ny klassiker fra en mann som har en del av dem på samvittigheten fra før.

Albumet har litt for mange hvileskjær til at den når helt opp, men hvor ofte skjer det at en artist i en alder av 65 tar karrieren i en ny og vital retning, og skriver langt yngre artister av banen med sin skarpsin­ dighet, klokhet og kjærlighet?

Ove Landro

HØSTTILBUD

30% ALLE PRODUKTER

VI LEVERER ALT AV INNVENDIG OG UTVENDIG SOLSKJERMING

Ring for gratis befaring!

Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60

E-post: post@vestmarkise.no www.vestmarkise.no

Oppgrader til en tryggere hverdag!

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG! Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: • frykte varmgang pga. dårlig tilskrudde sikringer • frykte berøringsskade • være usikker på hvilken sikring som er gått tenke på reservelager • av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

7.500,inkl. mva.

TILBUDET INNEHOLDER: 1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette også kunne forhåndsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg 4 (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: kristian.karlsen@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

KINOTOPPEN UKE 40 Mest sett på Bergen kino i forrige uke 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

BØRNING 2

Kongens nei Bridget Jones’ baby The Magnificent Seven Sausage Party Oppdrag Dory Istid: På kollisjonskurs Suicide Squad Sully Kjæledyrenes hemmelige liv War Dogs

REGI: Hallvard Bræin

POPCORNFILM MED STOR UNDERHOLDNINGSVERDI Den andre Børning-filmen tviholder på oppskriften som ga megasuksess forrige gang.

Det har vist seg å være et riktig valg, for oppfølgeren er like morsom som den første.

NORGE RUNDT Teamet bak Børning-­fi lmene var tidlig ute med å kontakte amcar-­klubber og andre bilentusiaster der filminnspillingene skulle skje. Slik fikk de statister og flotte biler til filmene, samt at de skapte blest og inte­resse blant et potensielt publi­ kum. Børning ble en snakkis lenge før den var innspilt, og forventningene var store. I tillegg hadde de et stort ­publikum hos alle som ville se heimplassen sin på film flimre forbi gjennom bil­ ruten i hundre kilometer i timen.

Børning-filmene frir til et publikum som synes terningkast ett og to fra filmkritikere er et ­kvalitetsstempel. De slår en ring rundt sin ­kultur, og dårlig omtale genererer bare flere solgte ­billetter. Kritikere har ikke skjønt noe som helst.

De kjører elbil.

POLITISK UKORREKT

N

ok en gang blir Roy (Anders Baasmo Christiansen) utfordret til å ta sin gule 1967 Mustang med på billøp.

Han er motvillig, men datteren Nina (Ida Husøy) blir tungen på vektskålen.

Hun skal nemlig delta sammen med den brå­ kjekke kjæresten Charley (Jonas Hoff Oftebro), og det liker pappa dårlig. Han vil kjøre etter for å hente henne hjem. Tullebukkene Doffen (Sven Nordin) og Nybakken (Otto Jespersen) er selvsagt også med. Gjengen er atter samlet. Start og mål på bilracet blir avgjort ved å kaste dart­ piler på kartet. Løpet skal starte i Fosnavåg på Sunnmøre og ende i Murmansk i Russland, og har bare en regel: Alt er tillatt for å vinne.

OMSTRIDT SJANGER Bilrace-filmer er en sjanger som alltid har vært hatet av filmkritikere, men elsket av publikum.

Det har gjentatt seg fra syttitallets Gumball- og Cannonball-serier frem til dagens rekke av Fast & Furious-filmer. Fascinasjonen av fart og flotte biler er mye større enn ønsket om troverdighet og karakterskildringer.

At noe slikt skulle være mulig å overføre til norske forhold var det få som trodde for noen år siden, men Børning solgte over 380.000 kino­ billetter og ble den nest mest besøkte filmen i 2014. Regissør Hallvard Bræin & co hadde ­nemlig fulgt en formel som er like enkel som den

er skamløst kommersiell. Det enkle viste seg nok en gang å være det beste.

ENKLE KARAKTERER Karakterene er enkle og lett gjenkjennelige, med klare paralleller til Olsenbanden. Roy, Doffen og Nybakken er en tapertrio med hjerter av gull.

Det eneste de fikser i livet er å kjøre fort og langt med bil. Deres erkemotstander er den selvhøy­ tidelige politimannen Philip Mørk (Henrik Mestad), som selv bryter alle lover i forsøket på å stanse dem. Det ender i fengsel, men e­tter endt soning er de klare for nye bilrace.

På sin ferd støter de på bygdetullinger av alle slag, det er Utkant-Norge sett fra Oslo. Men bilene er like viktige medspill­ ere, og filmene er proppet med flotte sportsbiler. De fleste er av nyere dato, i skarp kontrast til den nesten femti år gamle Mustangen Roy kjører.

Men hvem tviler på at de gamle er eldst?

Kritikere har ikke skjønt noe som helst. De kjører elbil.

52

B ER G EN S M AG A S I N E T

Det er lett å kritisere Børning 2 for ukorrekte politiske holdninger. Å hylle bensinslukende biler mens kloden oppvarmes, oppfordring til ­ råkjøring, stereotype kjønnsroller, fravær av flerkulturelle karakterer, hemningsløs produkt­­ plassering og svake kvinnelige rollemodeller. Det er bare å gå i gang.

Men jeg synes filmen treffer svært bra der den var ment å treffe, og er faktisk litt imponert over hva de har fått til på et lite budsjett. Det er en popcornfilm med stor underholdningsverdi, og jeg gleder meg til nummer tre for å få vite hvordan det gikk med stakkars Nybakken. Han ble nemlig nok en gang kvestet i siste scene.

Dag Arne Nilssen

PÅ TAMPEN

AMERIKA OG OSS Mens Europa, den gamle hore, tenker, diskuterer, nøler og tviler, enten det er snakk om flyktninger, gjeld, negativ rente eller svak økonomisk vekst som er tema, har amerikanerne en hang til avgjørelser og handling.

G

eopolitisk kan man lage så mange kyniske analyser man bare vil om hvorfor amerikanerne har vært «all over the place» (olje, olje, olje), og noen av analysene er sikkert også riktige, men spørsmålet i denne artikkel er: Hva vet nord­ menn («intellektuelle» eller ei) virkelig om amerikanernes tenkesett? Og sier ikke mange av uttalelsene i norske medier vel så mye om oss selv som om amerikanerne?

En viss rødhåret Donald (med den lengste hentesveisen siden Bobby Charlton) har fått mange til å mene mye om USA, og det er naturligvis forståelig. Og hva mange sier, har fått god medieeksponering. Men hvilket grunn­ lag uttaler man seg på, hva vet man om USA? Norske kritikere liker musikken (Neil Young og Dylan er stuerene som før, og Willie Nelson en gammel venn), og mange føler godt for de samfunnskritiske filmene og bøkene. Siden 60­tallet har dette vært kult. Kult å digge ameri kanere som er kritiske til Amerika. Og Jacob Holdts Amerikanske Billeder har til de grader vist oss baksiden av den amerikanske drømmen.

Vår fascinasjon med Amerika har alltid vært tvetydig, og kulhetslinjene kan ofte være vage og utydelige. Alternativ country er kult, vanlig country er det ikke; amerikanske firhjulstrekkere

er kule, cadillacer med oksehorn er det ikke, De Niro er kul, Chuck Norris er det ikke.

Mye av det norske konsum siden tidlig 80­tall har funnet sted hvor amerikansk kulturimperia­ lisme har vunnet sterkt inntog, og ofte uten at de konsumerende nordmenn er seg bevisst hvor påvirkningen kommer fra (kaffebarene fra Star­ bucks i Seattle, hyttepalassene fra Colorado, finanskulturen fra Wall Street, klesmoten fra Boston, alle mulige talkshows). Så det er ikke veldig dristig å si at vi på mange måter, og i økende grad, kritiserer oss selv når vi kritiserer USA. En amerikansk doktorgradsstudent hadde for noen år siden et opphold på Universitetet i Bergen i forbindelse med arbeidet på sin doktoravhandling i sosiologi. Han sammen­ lignet blant annet stedet/byen Førde i Sogn og Fjordane med byen Minot i Nord Dakota (samme størrelse) ut fra en analyse om hva det vil si å være amerikanisert (antall hamburgere spist per måned, antall timer med TV­titting per dag, antall mil kjørt per bil per uke, mangel på interesse for «gammel» kultur). På 8 av 10 punkter var Førde MER amerikanisert enn byen i USA! Vårt bevisstløse konsum har fått oppmerksomhet, men har vi skjønt at vi er mer «amerikanske» enn mange amerikanere?

Dynamikken i det amerikanske samfunn er

noe vi både frykter og ikke helt forstår. Frem­ tidstroen, konkurranseinstinktet, positivismen, smeltedigelen med hundre kulturer, dobbelt­ heten i den amerikanske kapitalismen – hvor linjen går fra hippie­tiden til IT­revolusjonen, venture­kapitalister i Silicon Valley som spiller i Grateful Dead cover bands – i 2016, kulturen rundt People’s Republic of Berkeley – alle er eksempler på en kulturell tvetydighet hvor det man ser ikke alltid er det som er. Hvor sam­ funnskritikk er en kunstform. Hvor nasjonal­ mytene like mye omfavner John Steinbeck og Woody Guthrie som Vanderbilt og Carnegie.

USA har verdens eldste konstitusjon (ser bort fra Magna Carta), og har påvirket de vesteuro­ peiske grunnlover, også den norske. I 240 år har USA vært «den nye verden», fordømt og elsket. Ja, amerikanerne kan tidvis fremstå som litt enkle, men i store og komplekse samfunn vil slagordene måtte være minste felles multiplum.

Vesaas’ og Duuns Norge, hvor folk tenker, men ikke snakker sammen, fungerer på et vis her, men at amerikanerne er annerledes betyr ikke at de nødvendigvis tar feil.

Da Jens Bjørneboe skrev essaysamlingen Vi som elsket Amerika, var poenget hans feil. Han burde heller ha skrevet Vi som ikke visste noe om Amerika.

Illustrasjon: Sigve Solberg

Vårt bevisstløse konsum har fått oppmerksomhet, men har vi skjønt at vi er mer «amerikanske» enn mange amerikanere?

Thorstein Selvik

B ER G EN S M AG A S I N E T

55

COOL CLASSIC Nyhet 2016

Retro och Bistro, nu och då, trend och tradition, cool and classic

Kvänum B ergen AS Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

248x365_20120109.indd 20

2016-10-12 10:15:59