Nf 2016 nr8

Nº 8 August 2016 • Årgang 41 • www.kyst.no Nº 8 August 2015 • årgang 40 • www.kyst.no

fergene viser vei:lukket teknologi Status på

nå blir også havbruksbåtene elektriske

Side 24

side 14

Erlend Waatevik går eigne vegar

Nedgang for triploid-rogn

Side 16

Kronisk gjellebetennelse – hva vet vi?

Hva er rett notmaske ved Hvordan begrense mørke smoltutsett? flekker i laksefilet?

Hva slags Verdens første laks uten Satser på ROV-operatør smitterisiko utgjør kjønnsceller på fulltid Side 84 Side 94 Side 140 begroingsorganismer?

Side 24

Sidei 38 44 Næringen står en brytningstid, der nySide teknologi kommer for fullt,Side 88 og der utforingene som bremser en videre vekst utelukkende kan løses med økt kunnskap.

side 8heller ingen ombygging for å øke kapasiteten. Vi - På sjøen er det fortsatt god plass. DenLeder trenger trenger bare å sette båten på vannet. Paul Ingvar Dekkerhus

Side 108

BEEN THERE. DONE THAT. Siden 1877 har Ahlsell spilt en viktig rolle i utviklingen av bærekraftige byer og industrier på tvers av de nordiske landene.

Som den eneste grossisten med egen avdeling for havbruk, leverer vi alt fra rør, pumper og ventiler til verktøy, elektromateriell og arbeidstøy tilpasset havbruksnæringens behov.

Vi gjør det enklere å være havbrukskunde.

www.ahlsell.no/havbruk

www.selstad.no

Selstadloggen Effektive og gode brukeropplevelser Samler all dokumentasjon på ett sted Bruk minimalt med tid til dokumentbehandling Tilgang til elektroniske sjekklister Kontakt oss for mer informasjon

Selstad er en leverandør av oppdrettsutstyr som setter kvalitetsleveranser, våre kunder og deres trygghet på topp blant våre prioriteringer. Vår lange erfaring og utprøving i oppdrettsbransjen gjør oss solide med hensyn til kvaliteten på produktene vi leverer, og at de blir levert i tide. Gjennom vårt tette samarbeid med våre kunder, har vi også god innsikt i det som fungerer i praksis og hva som komplementerer videre utvikling i næringen.

Kommentar Leder: En stille revolusjon under veis

Besøks - og postadresse Skoltegrunnskaien 1 Postboks 4084 Sandviken 5835 Bergen Telefon Web Telefaks Adm./Red. redaksjon@kyst.no ANSVARLIG REDAKTØR gustav@kyst.no REDAKTØR NF palmj@kyst.no REDAKTØR KYST.NO linn@kyst.no JOURNALIST therese@kyst.no

Fagkommentar: Åpenhet Kronikk: Er framtiden blå – eller fortsatt i det blå?

55 54 13 00 www.kyst.no 55 54 13 01 55 54 13 00

Gustav-Erik Blaalid 916 39 142 Pål Mugaas Jensen 982 83 345 Linn Therese Skår Hosteland 406 17 342 Therese Soltveit 976 25 908

32 108

Aktuelt Lave lusetall takket være èn avlusingsmetode

8

Nordlaks satser på Optilicer

10

Rød fisk fra blått hav skaper grønn kystfart

17

Kostnadene halveres

16

Grønn kystfart har nådd havbruksnæringen

20

Oppdrettsnæringen blir elektrisk

21

Verdens første el-båt til næringen er i rute

22

– Hybridifisering forebygger uhell og sparer drivstoff

23

Nedgang for triploid-rogn

24

Setter standarden for fremtidens havbruk med fartøysdesign

26

Går for topp omdømme i 2030 Little Steven møtte Norsk Fiskeoppdrett

30 101

Navn: Ny tilsett i Aqua Circle

82

Navn: Mange nye i Artec Aqua

82

Navn: Ny daglig leder i Botngaard

84

Navn: Hevrøy har skiftet jobb

84

Navn: Jon Hindar slutter i Cermaq

85

Navn: Går fra humanhelse til laks

85

SALGSSJEF laila@kyst.no HR SALES MANAGER kjersti@kyst.no KEY ACCOUNT MANAGER jorge@kyst.no KEY ACCOUNT MANAGER ingerjo@kyst.no KEY ACCOUNT MANAGER heidi@kyst.no Skype: heidi.angell.jakobsen ABONNEMENTSANSVARLIG Idunn Indrebø idunn@kyst.no 454 94 966 REGNSKAP Accountor

Navn: Slutter som direktør ved Veterinærinstituttet

86

Navn: John-Arne Røttingen blir Forskningsrådets nye direktør

87

Navn: Satser på ROV-operatør på fulltid

88

Produkt: Mer fart – mindre drivstoff – raskere frakt

90

Produkt: Går fra brakker til topp moderne lokalitetsbygg

92

Produkt: Ro Server klar for innsats

92

Produkt: Fjerde NabCat til Norway Royal Salmon

94

Produkt: Lanserer ny utstyrspakke for mer effektiv befruktning

96

Produkt: – I prinsippet rømmingssikkert

97

Produkt: Ferskvassbasseng V2

97

UTGITT GRAFISK PRODUSKJON TRYKK BANKGIRO ORG. NR. ABONNEMENT 2015 ISSN

SALG CHILE erich@kyst.no

Erich Guerrero +56 653 49 324 +56 9 568 95 259 Laila Indrebø 901 11 558 Kjersti Marie Grinde 958 86 609 Jorge Piazza Cangas 915 40 693 IngerJo Tellefsen 452 08 234 Heidi Angell Jakobsen 909 23 526

Av Norsk Fiskeoppdrett AS Evelyn Charles Gutiérrez Molvik AS 6511.05.23232 979 496 354 kr. 3850,00 0332-7132

© Norsk Fiskeoppdrett. Koplering av artikler og annonser er Ikke tillat uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at Innsendt stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk disse.

Norsk Fiskeoppdrett er et fritt og politisk uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag.

4

7

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Produkt: Multiconsult har kjøpt opp Akvator

98

Produkt: Tar notvasken noen steg videre

100

Produkt: Nyutviklet avlusingsflåte fra Vard Aukra

102

Produkt: Ny båt fra fra Kolvereid

104

Produkt: «Brøt grenser» i nyeste overleverte båtprosjekt

104

Månedens oppdretter: Solveig Sophie Hagenes

106

Vitenskapet Utvikling av katarakt hos ni familiegrupper av rognkjeks i laksemerder

34

Hva slags smitterisiko utgjør begroingsorganismer?

38

Verdens første laks uten kjønnsceller

42

Rogn med ekstra fremgang på luseresistens

46

Medisinfôr er noen ganger nødvendig

52

Rensefisk: Naturens egen gode hjelper

54

Torskeyngel vil ha tørrfôr tidlig og nauplier som kosttilskudd

56

Fiskehelse¬tjenestene – bærebjelken i overvåkning av norsk fiskehelse

60

Fortsatt viktige mangler i kunnskapen om PD

66

Bruk av rognkjeks og bergnebb samtidig

70

Veterinærinstituttet: Rhodococcus-infeksjon i vaksinert laks

74

Fish Pool-priser – Hva forteller de oss om fremtidige laksepriser?

76

Doktorgrad: Proteinpulver av fiskeavskjær

80

Innhold

Rød fisk fRa blått hav skapeR gRønn kystfaRt Norge eksporterer nærmere 80 prosent av all laksen til land i Europa, det vil si nærmere 800 000 tonn årlig, og trenden er økende. Omtrent alt fraktes på landeveien. Slik må det ikke bli i fremtiden.

14

NetKem notimpregnering

reduserer begroing Netwax produktene er godt dokumenterte og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling.

nedgang foR tRiploid-Rogn – Det er flere markedsmessige utfordringer med triploid-rogn, med tanke på alt som har vært knyttet til denne typen fisk/rogn omtalt i media og fra Mattilsynet, sier Birgitte Sørheim, markedsdirektør i Salmobreed/ Benchmark Breeding and Genetics.

24

hva slags smitteRisiko utgjøR begRoingsoRganismeR? Vi har gjennomført et eksperimentelt studie som har vist at ulike begroingsorganismer som forekommer på nøter i marine oppdrettsanlegg kan være reservoar for ulike typer smittestoffer.

38

veRdens føRste kjønnscelleR

laks

uten

For første gang har forskere har klart å lage en laks uten kjønnsceller. Denne laksen ser ut som en vanlig laks, men blir ikke kjønnsmoden og kan dermed ikke gyte med villaks om den rømmer.

44

satseR på Rov-opeRatøR på fulltid Subsea-veteran Atle Dåvøy har siden 1 november i fjor jobbet som ROV-operatør og skipper for Blom Fiskeoppdrett. - Jeg mener at det som nå gjøres i Blom med å hente inn kompetanse fra andre næringer er veldig riktig, sier Dåvøy til Norsk Fiskeoppdrett.

88

Foto: Per Eide Studio

Netwax E4 Greenline Netwax E5 Greenline Utviklet for “grønne” konsesjoner.

Kan med fordel brukes til alle typer notposer.

Netwax NI 3

Fortsatt på topp etter 30 år.

Norges mest solgte notimpregnering.

Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe.

Netpolish NP Super Coating for deg som spyler not i sjøen. Beskytter mot mekanisk slitasje både spyling i sjøen og ved rengjøring i notvaskemaskin.

Telefon: 66 80 82 15 post@netkem.no www.netkem.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

5

Besøk oss på stand A-006 under Nor-Fishing

NESTE GENERASJON

CO2-LUFTER r

me

F jon

s Ver

i for

ni

asjo

all nst

am et k

n

tt i

T jon

for

le mp

on

asj

ll sta

ko

rs Ve

Vi presenterer nå neste generasjon CO2-lufter. Dette er en selvrensende, modulbasert kaskadelufter som kan tilpasses den enkeltes behov.

Vi nevner følgende produktfordeler: -

Selvrensende, uten bruk av luft eller vann.

Fjerner garantert 60% av CO2 over lufter.

Virker like godt uten elektrisk vifte.

Krever minimalt vedlikehold.

Modulbasert.

Kan leveres for plassering i eksisterende eller plassbygde tanker.

Rett og slett den mest effektive CO 2 -lufteren på markedet!

www.sterneras.no Tlf. 64 85 94 20

Leder

En stille

revolusjon under veis Da jeg i begynnelsen av august reiste hjem etter noen ukers eksil fra et lett fuktig Bergensvær, hadde jeg den glede å ta fergen Ampere over Sognefjorden.

Stille gled den fra Lavik til Oppedal som den første fullelektriske bilfergen i verden.

Ingen svart røyk av skorsteinen og ingen diesellukt fra maskinrommet.

El-bilene har allerede inntatt veiene, og nå er turen kommet til skipsfarten. Som elbileier selv, vet jeg hvor elegant denne driftsformen er. Billig og med minimalt med vedlikehold, sammenlignet med en forbrenningsmotor. Dette har også sjøfartsnæringen innsett. Ryktene om at driftskostnadene med den nye fergen er betydelig redusert sammenlignet med ordinære ferger har nådd øret til flere.

Kilder Norsk Fiskeoppdrett har snakket med har antydet 70-80 prosent reduksjon, men rederiet selv sier noe mer forsiktig «50 prosent og vel så det».

Nå kaster også oppdrettsnæringen seg på strømpulsen. I dette nummeret kan

du lese om at skipsverftet Ørnli Slipp AS har startet et samarbeidsprosjekt med Salmar og Siemens, der de nå er i gang med å bygge verdens første elektriske arbeidsbåt rettet mot havbruksnæringen.

Båtene er altså billigere å drive, men enn så lenge er de dyrere å bygge. I dag anslås det til 30 % mer. Odd Moen er salgssjef i Siemens sier derfor at det er myndighetene som bestemmer tempoet i hvor fort denne overgangen skal være.

Han etterlyser ulike incentiv-ordninger som man har for bil. Da kan overgangen til el-drift skje relativt raskt.

leder

pål mugaas jensen, RedaktøR palmj@kyst.no

For bransjene vil det absolutt være en fordel å kunne selge inn batteridrift som et plussargument. I skrivende stund stopper fjøsgulv med spalter en stopper for salg av økologisk laks til flere store markeder i Europa. Dette bør jo løses, men langt viktigere fremover vil det være å sikre markedsadgang, etterspørsel og omdømme til den vanlige laksen.

Nullutslipps drift fra båtene vil ikke gjøre det arbeidet vanskeligere

.

#ViByggerNorgeMedIT

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

7

Aktuelt

- Bolaks har i år brukt Thermolicer-maskinen i over 30 operasjoner og behandlet 30 000 tonn fisk, sier Terje Moss, produksjonleder matfisk. Foto: Bolaks

Lave lusetall

takket være èn avlusingsmetode – Thermoliceren er vårt viktigste hjelpemiddel mot lusen. Den er miljøvennlig og gjør at vi bestemmer selv når vi skal avluse og den gjør oss uavhengig av andre, sier Terje Moss, produksjonsleder for matfisk i Bolaks til Norsk Fiskeoppdrett.

Therese Soltveit | therese@kyst.no

Bolaks har en egen handlingsplan mot lus i tillegg til regionale planer og luseforskrifter. Han sier hver enkelt lokalitet har også sin egen plan som involverer ikke-medikamentell behandling og medikamentell behandling.

– Med unntak av hydrogenperoksid har vi ikke brukt kjemikalier i behandling av lus siden august 2014. Vi ser for oss at vi kanskje kan bli nødt til å bruke hydrogenperoksid igjen dersom AGD og lus dukker opp samtidig, men vi vil fremover fokusere fullt ut på Thermolicer, og ta det andre som det kommer, forklarer han.

Terje Moss, produksjonsleder matfisk. Foto: Bolaks

8

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Lave lusetall Varmtvannsbehandlingen mener Moss er avgjørende for at selskapet kan holde lave lusetall.

– Vi har i år brukt maskinen 30 ganger og behandlet 30 000 tonn fisk. Den er brukt hele fem ganger på en utsatt lokalitet og vi ser god effekt på de forskjellige lusestadiene. Effekten på lusa er avhengig av temperatur og oppholdstid i Thermoliceren, og er vanligvis over 90% på alle mobile stadier av lus.

Det er en kostbar maskin, men kostnadene mener han kan spares inn på å ikke bruke dyre kjemiske behandlinger.

Aktuelt

Fordeler lusespiserne etter sesong – Ett av de viktigste tiltakene i luseplanen er leppefisk, der vi har gjort avtaler med fiskere om fangst. Leppefisken skal vi ha i merdene til ut oktober, og deretter vil rognkjeksen ta over utover vinteren.

For å sikre tilgang på rognkjeks har Bolaks i lag med Ryfylke Rensefisk etablert selskapet Lønningdal Rensefisk. Der produseres det nå rognkjeks for i fullt, etter en litt humpete start. Han forklarer også at de bruker luseskjørt på de fleste smoltlokalitetene som ekstra beskyttelse mot lusen.

– Det er en arbeidskrevende prosess å drifte Thermolicer og det er behov for et kyndig mannskap i slike operasjoner og maskinen krever konstant forbereding, vedlikehold og god trening. En behandling tilsier at vi ikke bør trenge fisken mer enn to timer og alle faktorer i behandlingen må klaffe samtidig. Dette er krevende, men gjennom god ledelse og årvåkenhet fungerer dette godt.

– Vi har også en flink luse- og rensefiskansvarlig, som har gode råd og

Thermolicer har vist seg å være effektiv, og har tatt over 90 % av lusepåslagene til Bolaks. Foto: Bolaks.

tips til hva vi skal gjøre og når vi skal utføre de riktige grepene, legger han engasjert til.

– Hvor ofte ser dere dødelighet i forbindelse med Thermolicer-behandling?

– Generelt er det lav dødelighet som følge av selve behandlingen, men dette kan øke under selve håndtering. Med noen får unntak snakker vi om lave dødelighetstall, påpeker han til Norsk Fiskeoppdrett

.

“

– Med unntak av hydrogenperoksid har vi ikke brukt kjemikalier i behandling av lus siden august 2014.

”

PD7

Langvarig beskyttelse fra NORD til SØR www.msd-animal-health.no Norsk Fiskeoppdrett 85x185 AQUVAC fra sør til nord.indd 1

08.08.16 15:02

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

9

Aktuelt

- Det som er unikt med vår optilicer-metode, er måten vi kontrollerer behandlingstemperatur og fiskens oppholdstid på. Avlusingen skjer i en kontinuerlig prosess med høy kapasitet og uten utslipp. Prosessvannet blir nemlig filtrert og lusa destrueres, sier Frode Håkon Kjølås som er daglig leder i selskapet Seaside, som har utviklet teknologien. Foto: Seaside.

Nordlaks

satser på Optilicer Nordlaks satser på «Optilicer» i samarbeid med Eidsfjord Sjøfarm for å bekjempe lakselus. Maksinen er en variant av varmtvannsbehandling. – Vi håper denne maskinen vil være på plass i august, sier daglig leder i Nordlaks, Inge Berg til Norsk Fiskeoppdrett.

Therese Soltveit | therese@kyst.no

10

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Nordlaks-sjefen opplyser at de opplever varierte lusetall på deres lokaliteter, og ser en klar resistensutvikling hos lusen mot kjemiske behandlinger. Derfor venter han spent på at selskapet skal få maskinen på plass.

– Vi har allerede skjørt på samtlige lokaliteter, men vi vil også ta i bruk varmtvanns-behandlingen fremover, opplyser Berg.

– Vi har gått sammen med Eidsfjord Sjøfarm i kjøp av «Optilicer» og skal bruke denne for å få bukt med lusen, forklarer han Norsk Fiskeoppdrett.

Roger Simonsen i Eidsfjord Sjøfarm har ansvar for Optilicer-prosjektet og sier de så store muligheter med varmtvannsbehandlingen.

Det er selskapet Seaside som har utviklet teknologien som de mener muliggjør effektiv, miljøvennlig og skånsom avlusing av laksefisk. Metoden er fri for kjemikalier og har ingen øvrige utslipp, ettersom lusen fanges opp og destrueres.

– Det vi så på med Optiliceren var at den hadde stort vannreservoar slik at man oppnår stabil temperatur under behandling når mye biomasse skal behandles på kort tid. Man har også 100% kontroll på oppholdstiden til

Store muligheter

Aktuelt fisken i behandlingskaret, det er også en forholdsvis enkel installasjon som ivaretar fiskevelferden på en god måte, samt den er enkel med tanke på rengjøring/ hygiene.

Fordelene med en slik maskin mener han er at man unngår å bruke medikamenter, og man fanger opp lusen under behandlingen – Den vil stå på en lekter som er mobil og vil operere på Nordlaks og Eidsfjord Sjøfarm sine lokaliteter, men ser vi det blir ledig kapasitet vil vi nok leie den ut til andre, sier Simonsen.

Slik virker denne varmtvannsbehandlingen – Maskinen produseres i fellesskap av OptimarStette og datterselskapet Seaside, forklarer daglig leder Frode Håkon Kjølås.

Nordlaks har gått sammen med Eidsfjord Sjøfarm i kjøp av «Optilicer».

Lakselusen fjernes ved hjelp av temperert

FishVet Group

KJENNER DU DIN GJELLESTATUS? PCR og histologi gir deg hele bildet Send dine prøver til oss fishvetgroup.no 21 62 49 80

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

11

Aktuelt

Her brukes Optiliceren ved et anlegg. Foto: Seaside.

vann hvor fisken føres kontrollert gjennom et spesialutviklet kar.

filtrert og lusen destrueres, sier han.

– Å fjerne lus ved bruk av temperert vann er ikke noe nytt. En stor fordel ved bruk av temperert vann er at behandlingen skjer uten noen form for tilsetning av kjemikalier. Det som videre er unikt med vår metode er måten vi kontrollerer behandlingstemperatur og fiskens oppholdstid på. Avlusingen skjer i en kontinuerlig prosess med høy kapasitet og uten utslipp. Prosessvannet blir nemlig

En av de som allerede har testet ut optiliceren på anlegg er Fjordlaks Aqua, som i mai fullførte et samarbeidsprosjekt med SeaSide, Optimar Stette og Farstad Shipping.

Tester ut maskinen

– Vi er svært fornøyd med resultatet av samarbeidsprosjektet. I Fjordlaks Aqua har vi alltid vært opptatt av god fiskevelferd. God fiskevelferd bidrar til god

Bilde av Optilicer. Foto. Seaside.

vekst og god kvalitet på sluttproduktet.

Metoden til Optimar Stette representerer en betydelig forbedring sammenliknet med alternative løsninger. Fisken beholder også slimhinnen og tar til seg næring kort tid etter avlusing i motsetning til behandling ved bruk av kjemikalier, har Amund Pedersen i Fjordlaks Aqua tidligere uttalt.

Så langt har Seaside solgt mellom åtte til ti maskiner, bl.a. for montering ombord i arbeidsbåter og flåter og en brønnbåt.

Øker i omsetning Seaside kan vise til en økende omsetning i 2015, der de økte til 81,1 millioner fra 60,5 millioner. De hadde også et økende driftsresultat på omlag 19,3 millioner fra 12,4 millioner i 2014.

Lagringstanker glassfiber - helt korrosjonsfrie Oppdrettskar opptil 28 m i diameter Kort byggetid Lang erfaring - mer enn 40 år i bransjen

BRIMER KVAMSØY AS VAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel

12

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Selskapet ble etablert i 2002 og er eid av Kjølås Stansekniver AS som igjen er eid av Frode Håkon Kjølås, og er lokalisert på Stranda på Sunnmøre. De har i hovedsak drevet med utvikling, salg og produksjon av maskiner og utstyr til oppdrettsnæringen i Norge, samt noe eksport. Selskapets administrasjon og produksjon ligger i eget bygg i Svemorka industriområde

.

Images for illustrative purpose only.

Images for illustrative purpose only.

DET

BESTE

ETTER HAILL

RAYMARINE CP570 BREDBÅND CHIRP EKKOLODD GIR DEG OVERTAKET. DENNE KRAFTPAKKEN AV ET EKKOLODD GIR ET SVÆRT KLART OG DETALJRIKT BILDE PÅ ALLE DYBDER. RAYMARINE CP570 KAN LEVERES MED EN REKKE ULIKE SVINGERE TILPASSET DINE BEHOV.

NYHET CP570 CHIRP EKKOLODD FOR SERIØST FISKE

SE SPESIFIKASJONER OG DEMOVIDEO PÅ WWW.RAYMARINE.NO

Aktuelt

Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff.

Rød fisk fra

blått hav skaper grønn kystfart Norge eksporterer nærmere 80 prosent av all laksen til land i Europa, det vil si nærmere 800 000 tonn årlig, og trenden er økende. Omtrent alt fraktes på landeveien. Slik må det ikke bli i fremtiden.

Gustav Erik Blaalid | gustav@kyst.no

DNV GL tok for et par år siden initiativet til programmet Grønn Kystfart med målsetningen at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff . Siden har det meldt seg en rekke bedrifter og organisasjoner som bobler av gode ideer og som vil være med.

Offentlige myndigheter har gått tungt inn, og nå kommer de første resultatene.

Narve Mjøs er prosjektdirektør for Grønt Kystfartsprogram.

50 prosent opp eller ned?

Prosjektdirektør Narve Mjøs i DNV GL forteller engasjert at det i første runde var med fem piloter.

- Dette var prosjekter initiert av de 16 første bedriftene som ble med i prosjektet.

Tidlig kom to departementer med,

14

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

nemlig Klima- og miljødepartementet samt Nærings- og fiskeridepartementet.

Sammen bestemte styringsgruppen seg for hvilke prosjekter man skulle starte med. Det var en bøyelaster (Teekay), en godsferge (Norlines), en havbrukspilot (Kystrederiene/ABB), og et LNG bunkringsskip (EGN) som alle så på LNG i kombinasjon med batterihybride løsninger. Et grønt havneprosjekt med Risavika havn ble også etablert. Alle sammen med målsetning om reduksjon av utslipp og økt effektivitet, som er den bærende ideen i programmet forteller Narve Mjøs.

Nullutslipp, lavutslipp og Norges forpliktelser til reduksjon i utslipp av klimagasser, kombinert med fokus på lønnsomhet og konkurransekraft, er kjernen i Grønt Kystfartsprogram.

Aktuelt -Skal Norge ha en sjanse til å greie de ambisiøse målene for utslippsreduksjon som myndighetene har blitt enige om i internasjonale fora, må det nytenkning til, mener Mjøs. Han peker på en viktig studie som er gjort om utslippskildene i Norge.

Her viser det seg at til tros for at transport med skip er den mest miljøvennlige formen for transport så står innenriks skipsfart for hele 9 prosent av de totale utslippene av CO2 i Norge, og 34 prosent av de totale NOX-utslippene.

- Innenriks skipsfart er noe myndighetene i Norge er suverene til å styre. På dette området har norske politikere mulighet til virkelig å gjøre en stor og viktig innsats, både på miljøsiden og på næringssiden, mener Mjøs. Han påpeker at regjeringen har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2040. Dersom man fremskriver veksten i utslippene som har vært de siste årene, betyr det en økning på 50 prosent innen 2040. Altså i stikk motsatt retning dersom man ikke tar grep.

- Tallenes tale er kinkende klare. Her må det et grønt skifte til dersom det skal være mulig å oppnå målene. Og dette forstår myndighetene, mener Narve Mjøs.

- Stikkordene for å nå regjeringens mål er biodiesel, LNG, hybrid/batteri, fullelektrisk, og hydrogen innen skipsfart, konkluderer Mjøs.

Fra bil til båt Hvor mange vogntog som hvert år ruller fra Norge til Kontinentet hvert år blir av bransjeorganisasjonen Sjømat Norge anslått til rundt 60 000. Ikke bare bidrar disse til utslipp, forbruk av materiell, forbruk av vei, og ikke minst eksponert for vinter, ulykker og alle andre kritiske faktorer. I fase 2 av Grønn Kystfart er det plukket ut fire nye piloter, ett av disse er Fisk fra vei til sjø. Prosjekteier er Kystrederiene (tidligere Fraktefartøyenes Rederiforening). Her deltar blant andre Eimskip og Egil Ulvan Rederi, samt Marine Harvest, og det jobbes for å få med flere fra regionen Midt-Norge.

“

- Stikkordene for å nå regjeringens mål er biodiesel, LNG, hybrid/batteri, fullelektrisk, og hydrogen innen skipsfart.

”

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

15

Aktuelt

“

Norsk havbruk må bli et utstillingsvindu i verden innen bærekraftig og effektiv produksjon og transport.

”

- Målet er at det innen 2-3 år skal etableres et sjøbasert system for transport av fersk fisk fra Midt-Norge til Europa. På lengre sikt sikre at all vekst i transportbehov for oppdrettsnæringen absorberes av sjøbasert transport, heter det i prosjektinnstillingen.

- Det er hevet over tvil at havbruksnæringen og utviklingen her er viktig for å få til løsninger. Vi må se på hvor mye fisk som transporteres over gitte strekninger, frekvens, økonomi og logistikk, forteller Narve Mjøs. Detaljene er ennå ikke på

plass rundt denne piloten, men han understreker at her dreier det seg om å vurdere design og teknologi sett opp mot lastbehov, analysere logistikk- kjeden og designe et opplegg med høy frekvens og regularitet, identifisere barrierer til gjennomføring og foreslå løsninger, inkludert insentivmekanismer. Norsk havbruk må bli et utstillingsvindu i verden innen bærekraftig og effektiv produksjon og transport. Miljøvennlig sjøtransport kan bli ett av elementene som gir økt norsk konkurransekraft.

Kostnadene halveres

Norled erfarer at kostnadene reduseres betydelig med elektrisk fergedrift.

Erfaringene med verdens første elektriske ferge, Ampere som trafikkerer sambandet Lavik – Oppedal i ytre Sognefjorden, er at drift -og vedlikeholdskostnadene halveres og vel så det. Kilder Norsk Fiskeoppdrett har snakket med har antydet 70-80 prosent reduksjon, men rederiet selv sier noe mer forsiktig «50 prosent og vel så det».

- Fremdriftssystemet som propeller og thrustere blir jo det samme som for konvensjonelle fartøy. Men den store forskjellen ligger i maskin og drivstoff, forteller Arvid Økland som er pressetalsmann og sikkerhetsdirektør i Norled.

Verdens første elektriske ferge, Ampere, knuser sine konvensjonelle ferge-kamerater i drift -og vedlikeholdskostnader

16

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

- Hvordan ser fremtiden ut for elektrisk fergedrift?

.

- Det er el-fergene som kommer. Alle planer om fornying av fartøyer inkluderer el-ferger, sier han

FORMULA 1

in Net Cleaning

The Cleaning system

«Some say …

He He He He He He He He He He He He

fights daily against the marine growth drives with his eyes closed increases the level of Oxygen is more environmentally friendly than his dog RACES in more than 21 countries drives the fastest, easiest and safest system on the market thinks Castrol oil taste better than coffee races against time and money never compromises on quality is supported by the best service team reduces disease and stress symptoms in the biomass claims that Earth is flat

All we know is that he used the Remote Operated Net Cleaning system known as R.O.N.C!»

FAST SAFE EASY NET CLEANING MPI-Norway | Sopelimskroken 51, 1341 Slependen, Norway +47 93 02 70 80 | email:post@mpi-norway.com

Aktuelt

El-båter

“

- Dieselelektriske fremdriftssystemer, LNG eller biodiesel, eller kombinasjoner av batteri, LNG og diesel. Jeg tror vi vil se ulike løsninger

”

Havbrukspiloten fra første fase av Grønt Kystfartsprogram vil bli realisert i løpet av de neste årene. Vi ser ikke bare på drivstoff – og utslippsreduksjon, men at skipene skal være robuste og ikke skade fisk og merder. Batterier kan også fungere som back-up ved DP-operasjoner nær merdene slik at ulykker, med store økonomiske og omdømmemessige konsekvenser, unngås. I mellomtiden kommer det som blir verdens første arbeidsbåt til havbruksnæringen som baserer seg kun på elektrisk fremdrift.

Utviklingen av denne er et samarbeid mellom ABB, Salmar og Ørnli Slipp på Frøya, og skal overleveres til høsten. (se egen omtale i denne reportasjen).

Narve Mjøs tror ikke at det er de rene elektriske båtene som blir dominerende, men hybride løsninger, gjerne ladbare hybridløsninger.

- Dieselelektriske fremdriftssystemer, LNG eller biodiesel, eller kombinasjoner

av batteri, LNG og diesel. Jeg tror vi vil se ulike løsninger, og felles for alle er at de vil koste mer å utvikle og installere, men vil være betydelig billigere i drift, mener han.

Fire faser Grønt Kystfartsprogram er inne i sin andre av fire faser. Det er DNV GL som er initiativtaker, prosjektleder og koordinator. Siden starten, er det nå blitt 28 bedrifter som er med i prosjektet, og åtte ulike offentlige instanser, blant andre flere departementer, som har observatørstatus. Programmet er støttet av Innovasjon Norge. I følge Mjøs har bedrifter i utlandet fått øynene opp for prosjektet, og vil gjerne vite mer.

- Vår rolle er å yte teknisk bistand, bidra med prosjektledelse og koordinering, og ikke minst være aktivt tilstede i implementeringsfasen, forteller Mjøs.

Han mener bestemt at det som kommer ut av de ulike pilotene til sjuende og sist vil komme hele den maritime klyngen i Norge til gode

.

De beste genene gir den friskeste laksen

– Genomic selection of the fittest salmobreed.no

18

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

ALF GUND ERSEN

Oppdrett skal ikke være en thriller full av overraskelser. I merdene skal det svømme spenstig laks med de egenskaper som trengs for å leve et friskt og lykkelig lakseliv. Derfor jobber vi uavbrutt med å knekke laksens genetiske koder som resulterte i at vi var først til å lansere genomisk seleksjon for lakselus og PD. En metode som er langt mer kraftfull og sikker enn QTL. I år følger vi opp med GS for ILA og andre viktige egenskaper. Vi sørger for at hvert rognkorn fra oss har gener i eliteklassen. Så enkelt er det.

Photo: Rune Kvamme

© Rune Kvamme

KLASSE FOR FISKEFARTØY FRA KONSEPT TIL OPERASJON DNV GL tjenester til fiskeflåten DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus.

I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland, Danmark, Skotland og Sverige.

Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester

Besøk oss på Stand D-374 på Nor–Fishing 2016

SAFER, SMARTER, GREENER

dnvgl.com

Aktuelt

Grønn kystfart har nådd havbruksnæringen

Batteristøtte vil komme mer og mer i bruk som fremdriftssystemer for fartøy i laksenæringen. Flåten står foran et grønt skifte.

Av Gustav-Erik Blaalid | gustav@kyst.no

fullt mulig å erstatte dieselmotorer med elektriske fremdriftssystemer, sier Jorulf Nergård.

ABB er en av medlemsbedriftene i det offentlige initierte prosjektet Grønn kystfart. Her er 30 selskaper med, både private, offentlige, næringsorganisasjoner, og myndigheter er med. I dette prosjektet er det valgt 5 pilotområder der sparing av energi er hovedtema.

Insentiver

Jorulf Nergård er forretningsutvikler i ABB. Foto: ABB

Skal vi tro direktør for forretningsutvikling i ABB, Jorulf Nergård kommer det stadig flere prosjekter som handler om batteristøttet fremdrift.

– På større fartøy er det med dagens teknologi ikke mulig å erstatte motorer som drives av fossilt brensel med elektrisk fremdriftssystem. På mindre, kystnære fartøy er dette mulig, sier Nergård til Norsk Fiskeoppdrett.

Interessant fartøygruppe – Det er svært interessant å se på de mindre fartøyene, de som opererer innenfor lokale områder. Her vil det være

20

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

ABB får batteripakkene levert av batteriprodusenter, men sørger selv for å sette sammen alle komponentene til et komplett fremdriftssystem. Dette gjelder styringssystemer, generatorer, og andre komponenter som inngår i de ulike systemene. Avhengig av hvor stor del av fremdriftsenergien som skal komme fra elektrisk, eller diesel, vil systemene bli skreddersydd i forhold til behovet.

Jorulf Nergård er optimistisk med hensyn til viljen og interessen for det grønne skiftet i havbruksnæringen.

– Vi er i gang og det vises handlekraft. Vi har gode støtteordninger, blant annet støtte fra Enova og NOx-fondet, forteller Jorulf Nergård.

.

Han viser blant annet til Vegvesenet som stiller krav til lavutslipp-ferger til de som skal tildeles kontrakter for fergedrift

Aktuelt

Oppdrettsnæringen blir elektrisk

Om få år kan i alle arbeidsbåter i norsk havbruksnæring ha elektrisk fremdriftssystem. Teknologien er der, incitamentene mangler.

Av Gustav-Erik Blaalid | gustav@kyst.no

Salgssjef i Siemens, Odd Moen, er en av hovedpersonene i planlegging av det elektriske fremdriftssystemet til den første arbeidsbåten i norsk oppdrettsnæring.

Båten bygges hos Ørnli Slipp for Salmar og skal leveres til høsten.

– Arbeidsbåtene i oppdrettsnæringen egner seg svært godt for elektrisk drift. De opererer i et avgrenset område, og er ofte i land. Dermed kan de lades uten at dette går ut over driften, forteller Odd Moen til Norsk Fiskeoppdrett.

– Faktisk blir de utstyrt slik at de kan lades i lunsjpause, eller andre typer driftspauser, legger han til.

Billigere og billigere Prisen på batterier reduseres for hvert år. Odd Moen trekker paralleller til kostnadene for batterier til PC som har gått ned med 15 prosent hvert år de siste 15 årene. Han spår en lignende utvikling for batterier som brukes til fremdrift, enten det er i bil eller båt. Samtidig økes ytelse og levetid.

– Står vi foran en snarlig overgang til eldrift i havbruksnæringen?

– Myndighetene bestemmer tempoet her. Dersom det innføres ulike incentivordninger som man har for bil, kan overgangen til el-drift skje relativt raskt, sier han.

Odd Moen er salgssjef i Siemens. Foto: Siemens

Moen tror ikke myndighetene vil ha noe valg når det kommer til stykket.

– Skal vi nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til, må CO2 utslippene ned, konstaterer han.

– Hvilke incentiver vil du foreslå?

– Min første innskytelse er å bruke avgiftssystemet mer aktivt. For eksempel å fokusere på utslipp av CO2 og NOx, og legge høye avgifter på dette. Samtidig som man kan stimulere støtteordninger til en overgang til el-drift, sier Odd Moen, som viser til alle de gunstige ordningen som gjelder for el-bil.

Siemens produserer ikke selv batteriene som brukes, men har lang erfaring med installasjoner, elektrifisering, bygging av styringssystemer og automasjon. Normalt vil 80 prosent av en total el-installasjon fra Siemens sin side være egenproduserte komponenter, ifølge Odd Moan.

Sparer diesel I starten vil det koste noe mer å bygge en e-drevet arbeidsbåt, kontra en konvensjonell båt med dieselmotorer.

Men disse ekstrakostnadene spares raskt inn i sparte dieselutgifter.

– Jeg har ikke nøyaktige tall på hvor mye man kan spare i drivstoffutgifter ved overgang fra diesel til elektrisitet, men det er formidabelt, sier Odd Moen, og

legger til at det også er mye å hente på vedlikeholdssiden.

– Vi har levert batterier og elektriske styringssystemer til fire, store jernbaneferger som går mellom Tyskland og Danmark. Rederiet melder at de har spart 40 prosent på vedlikeholdskostnader, forteller en entusiastisk Moen. Mens han er i gang, forteller han om HMS-gevinstene som ligger i å slippe motorstøy fra de tradisjonelle dieselmaskinene.

Ørnli og Salmar i front Den første el-drevne båten i norsk havbruksnæring bygges hos Ørnli Slipp.

Daglig leder hos Ørnli, Torstein Yttersian, sier til Norsk Fiskeoppdrett at han har stor tro på dette konseptet.

– Vi som verft, og våre kunder, i dette tilfellet Salmar, har stor tro på den nye teknologien. Dette fartøyet spesielt utvikles i samarbeid med kunden, sier han.

Fra før er det to andre fartøy i Norge som har helelektrisk fremdrift. Bilferga Ampere og fiskesjarken Karoline er de to første.

Salmar sitt nybygg hos Ørnli blir den tredje i Norges-historien. Og den første i havbruksnæringen

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

21

Aktuelt

Verdens første

el-båt til næringen er i rute Daglig leder Torstein Yttersian i verftsselskapet Ørnli Slipp AS, sier til Norsk Fiskeoppdrett at de er i rute når det gjelder leveringen av den første elektriske-arbeidsbåten til havbruksaktøren Salmar.

Av Therese Soltveit | therese@kyst.no

“

Båten har ingen utslipp, og skal innfri alle de nye kravene til de satte regeleverket

”

Skipsverftet Ørnli Slipp AS har nå startet et samarbeidsprosjekt med Salmar og Siemens, der de nå er i gang med å bygge verdens første elektriske arbeidsbåt rettet mot havbruksnæringen.

Båten har ingen utslipp, og skal innfri alle de nye kravene til de satte regeleverket.

Dersom båten går tom for strøm, skal båtens nødaggregat sikre at den kommer seg tilbake til havn.

Det er Siemens som ordner det elektriske fremdrifstsystemet til båten, og verftssjefen sier de nå er godt i gang med byggingen.

30 % dyrere

– Vi er stort sett i rute, når det gjelder tidsskjemaet. Vi er omtrent ferdige med sveisingen av skroget, og ser for oss en leveranse i oktober/november i år, forklarer daglig leder Torstein Yttersian til Norsk Fiskeoppdrett.

Kostnaden på fartøyet er estimert til å være 30 % dyrere enn en standard arbeidsbåt. Noe nøyaktig pris vil ikke Torstein Yttersian ut med.

Selskapet har ikke møtt noen store utfordringer i arbeidet så langt, ifølge verft-sjefen, som påpeker de samarbeider godt sammen med Siemens, som står for det elektroinstallasjonene.

– Vi har jobbet mye med de ulike ladespenningene på batteriene den siste tiden, men nå har arbeidet på verkstedet en kort stoppet. Siden vi har sommerferie, men alt er i rute, sier han fornøyd.

Båten anbefales å ha en hastighet på 8-9 knop, som er den optimale marsjfarten på et slikt fartøy. Men Yttersian sier den kan oppnå høyere hastigheter også

.

Ørnli Slipp på Frøya bygger verdens største elektriske arbeidsbåt for oppdrettsnæringa.

22

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Aktuelt

– Hybridifisering forebygger uhell og sparer drivstoff

– Fremtidens fartøy vil basere seg på hybride fremdriftssystemer. Risikoen for uhell vil da bli redusert, og man vil sparer drivstoff, sier Ivar Ulvan til Norsk Fiskeoppdrett.

Gustav Erik Blaalid | gustav@kyst.no

Ivar Ulvan er med i styringsgruppen for Grønn Kystfart. Foto: Egil Ulvan Rederi AS

Ivar Ulvan sitter i styringsgruppen for prosjektet Grønn kyst i egenskap av å være styremedlem i Fraktefartøyenes rederiforening. I tillegg er han selv reder og teknisk sjef i Egil Ulvan Rederi AS. Han har blitt mer og mer overbevist om at også oppdrettsnæringen må fokusere mer på det grønne skiftet.

– Vår oppgave i Grønn kyst var å se på mulighetene for å utvikle hybride løsninger for fraktefartøyer. Vår konklusjon er at dette er fullt mulig med dagens teknologi, sier Ivar Ulvan. Hybridisering av en oppdrettsbåt var et av de fem pilotprosjektene som ble iverksatt i mars 2015.

Nå foreligger konklusjonen som sier at dette er mulig.

With Junior er en av båtene som rederiet tidligere har levert. Foto: Egil Ulvan Rederi.

Bedre sikkerhet – For større fartøyer som fôrbåter og brønnbåter er det ikke aktuelt med løsninger som kun omfatter 100% elektrisitet. Her må det andre løsninger til, forklarer Ivar Ulvan.

LNG drift, Diesel-elektriske og konvensjonell drift med akselgenerator fremdriftssystemer er mest vanlig. I tillegg vil det komme mye ny teknologi som vil generer elektrisk kraft tilbake, og dette kan lagres på batteri.

– Motorstans i fartøy som ferdes ved oppdrettsanlegg er forbundet med stor risiko for skade. For eksempel dersom hovedmotor stanser er det stor risiko for å drive ned på fiskemerd, med resultat

av materielle skader og ikke minst rømning av laks, sier Ivar Ulvan til Norsk Fiskeoppdrett.

– Ideen bak hybridifiserings-prosjektet har vært at et fartøy som går motorstans skal ha nok elektrisk kraft fra batteripakken til å manøvrere seg ut av situasjonen ved hjelp av både hovedpropellanlegget og sidepropellene. Kommer fartøyet seg bort fra anlegget kan det alltids ankre opp og således avverge fare for skade, legger han til.

Har tro på elektrisk For Egil Ulvan Rederi AS vil det være aktuelt å utstyre fartøyene med hybrid-

løsninger i fremtiden. I følge Ivar Ulvan er det et par andre rederier som for tiden vurderer helt konkret å utstyre nye fartøy med hybride fremdriftsløsninger.

– Det er for tidlig å si hvem dette er, men det er flere, sier han til Norsk Fiskeoppdrett.

Ulvan har stor tro på at arbeidsbåter i oppdrettsnæringen kan gjøres heleelektriske.

– De fleste arbeidsflåter er i dag forbundet med landstrøm. Det vil si at alle arbeidsbåter vil være i nærheten av en ladestasjon mange ganger i løpet av dagen, sier han

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

23

Aktuelt

Jonas Jonasson, administrerende direktør i Stofnfiskur studerer triploid rogn i inkubatorer. Foto: Salmobreed.

Nedgang

for triploid-rogn – Det er flere markedsmessige utfordringer med triploid-rogn, med tanke på alt som har vært knyttet til denne typen fisk/rogn omtalt i media og fra Mattilsynet, sier Birgitte Sørheim, markedsdirektør i Salmobreed/ Benchmark Breeding and Genetics.

Therese Soltveit | therese@kyst.no

Selskapet sier til Norsk Fiskeoppdrett at de ser en nedgang i salg av denne typen rogn i år, i forhold til i fjor.

– Vi har forståelse for at noen oppdrettere er litt avventende når de ikke vet om de kan sette ut smolten sin i neste omgang og all usikkerheten knyttet til dette, forklarer markedsdirektør Birgitte Sørheim.

Triploid-møter – Vi har kunder som har denne typen fisk i anlegg nå, og vi har nylig arrangert det vi kaller triploid møter hvor vi samler aktørene og fôrselskap, fiskehelsetjenester og forskere.

Der deler vi informasjon og erfaringer. Da

24

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

får vi gjennomført «best practice» av de som kjøper hos oss i alle fall, påpeker hun.

Selskapet sier de føler det er svært viktig at denne informasjonen blir delt.

– En ting er jo å kjøpe rogn og få den levert på døren med rett kvalitet, en annen ting er slik vi gjør det.

Der vi følger kundene opp i alle ledd i produksjonen. Dette gjør vi både for å dokumentere våre produkter og for å utveksle kunnskap i og rundt produksjonen, sier Rudi Ripman Seim, FoU og teknisk sjef i Salmobreed.

– På nye teknologier og produkter er det spesielt viktig å dokumentere, som f.eks. med triploid. Der hvor mye er

ukjent, kobler vi det som skjer hos våre kunder til forskningen. Er det relevante problemstillinger med ukjente svar, så gir dette opphav til nye FoU prosjekter, utdyper han.

De som satser på triploid i Norge er de som har de såkalte grønne konsesjonene, og de som har FoU-konsesjoner.

– Det var jo hos Grieg Canada for eksempel en forutsetning for at de fikk importere materiale fra Norge, at de importerte steril, triploid rogn. For å unngå nettopp dette med rømming og spre fremmed materiale. Det kan dukke opp slike muligheter i andre demografiske område, men det vet vi ikke sikkert, konstaterer Birgitte Sørheim.

Aktuelt

Avventende marked Administrerende direktør Jan-Emil Johannessen sier det er et litt avventende marked for øyeblikket.

– Det er jo de som har disse grønne konsesjonene som investerer. Vi er absolutt en kompetanseleverandør og gjør mer enn bare å levere rogn, men vi ser en avventende holdning i forhold til triploid fra oppdretterne, sier Johannessen til Norsk Fiskeoppdrett. Selskapet sier at de ser at fisken/rognen krever litt annen håndtering fra oppdretterne og ser at den stiller andre krav til temperatur og fôring blant annet.

Birgitte Sørheim i Benchmark og Rudi Rippman Seim i Salmobreed har god tro på triploid fisk, selv om mange for øyeblikket er skeptisk.

– Mye av den utviklingen som må skje videre med triploid er i de neste leddene, men vi må selvsagt sikre at våre rutiner er så gode som mulige og gjøre de rette analysene, sier Birgitte Sørheim videre.

Islandsk leverandør leverer triploid Salmobreed har oppgjennom årene levert mye triploid rogn, som de i hovedsak produserer på Island hos sitt søsterselskap Stofnfiskur. Stofnfiskur leverer en rekke spesialprodukter som økologisk rogn, triploid rogn og all-female rogn. Disse produktene tilbys til norske kunder gjennom Salmobreed.

– Grunnen til dette er Stofnfiskur sin lange erfaring med produksjon av triploid som igjen gir høy kvalitet på produktet, sier Rudi Ripman Seim til Norsk Fiskeoppdrett.

Salmobreed ble sammen med søsterselskapet Stofnfiskur kjøpt av Benchmark Holdings i 2014, som et ledd i konsernets strategi for vekst innenfor avl og genetikk.

– Hver eneste batch med triploid rogn kommer med et analysesertifikat for andel triploide, slik at kundene våre kan dokumentere at det faktisk er 100 % triploid rogn som er i produksjonen. Her er vi eneste leverandør som gjør dette og det gir kundene våre en sikkerhet i at vi faktisk produserer steril fisk. Vi kan levere alle egenskaper som triploid på lik linje med diploid, legger han til

.

Dette foregår ved triploidseringen Illustrasjonsforklaring på hva triploid er. Illustrasjon: Salmobreed.

fakta om triploid rogn: • Triploid fisk har tre kromosomsett (to fra mor og ett fra far), mens vanlig diploidfisk har to kromosomsett (ett fra hver av foreldrene). Kromosomer er genmaterialet i cellene som er bygget opp av DNA. Ett DNA-molekyl som er kveilet opp kalles et kromosom.

• Triploid fisk er steril og hvis denne fisken rømmer vil den ikke kunne formere seg med vill fisk.

• Triploidisering er foreløpig den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk. Dette gjøres ved å utsette rognen for høyt trykk rett etter befruktning.

• Produksjon av steril fisk har økt ettersom de grønne miljø-konsesjonene har blitt tatt i bruk.

• Triploid rogn kan selekteres for både tilvekst, kvalitet og sykdomsresistens. (Fakta: Mattilsynet/Salmobreed)

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

25

Aktuelt

MS Frøy Fighter, ble levert i første kvartal 2016, og er utrustet av Marine Harvest med tre komplette Thermolicer-anlegg på dekk. Den er selskapets fremste våpen i kampen mot lakselus, og båten er bygget slik at det kan utføre en lang rekke forskjellige oppdrag. Utstyret for bekjempelse av lakselus kan demobiliseres ved behov, slik at fartøyet også kan gjøre andre oppdrag. Foto: Møre Maritime.

Setter standarden for

fremtidens havbruk med fartøysdesign Møre Maritime har spesialisert seg på design av flere fartøy til ulik bruk for havbruksnæringen. - All vår egenutvikling og FoU-prosjekter har vært konsentrert mot fremtidsrettet havbruk, forteller Svein Knudtzon Waagbø, daglig leder i selskapet.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Selskapet som ble etablert i 2003 i Kristiansund har hele tiden hatt hovedfokus på utvikling av slaktebåter, fôrbåter, servicefartøy og brønnbåter, og gjennom årene har de også designet noen fiskebåter.

- Havbrukssektoren er vårt klart viktigste segment. Næringen er utrolig kreativ og utviklingen skjer vanvittig fort. Grenser utfordres hele tiden, eksempelvis ved at noen fartøy er svært brede i forhold til lengden, noe som ikke var vanlig tidligere.

Næringen blir mer industriell, med økt fokus på logistikk og fartøyene blir større, forteller Waagbø.

26

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Gode resultater Den daglige lederen forklarer at hjertet i selskapet er skipsteknisk konsultasjon og utvikling av egne konsepter og skipsdesign.

De utarbeider også komplette produksjonstegninger for konseptene som bygges.

- All vår egenutvikling og FoU-prosjekter har vært konsentrert mot fremtidsrettet havbruk, forteller han.

Deres fokus har bidratt til en stabil økning i årsresultatet og god fremgang for selskapet.

Aktuelt - Omsetningen vår i 2015 endte på 17,7 millioner med et driftsresultat på rundt 2,3 millioner. Årsresultat endte på 1,7 millioner, og i fremtiden forventer vi en årlig omsetning på cirka 20 millioner.

- Kanskje er tiden inne for å rendyrke funksjoner? Vi har i alle fall fartøyer under utvikling som rendyrker funksjoner.

Ulike funksjoner som eksempelvis fartøy kun for transport av levendefisk med maksimalt fokus på fiskevelferd, sier Svein Knudtzon Waagbø, daglig leder i Møre Maritime. Foto: Møre Maritime.

Flere havbruksfartøy under bygging Konsulentfirma «Atlantconsult Marine» ble fusjonert inn i virksomheten i 2011, og ettersom dette selskapet ble etablert så tidlig som 1977, har det gitt selskapet en solid grunnmur.

- Dette firmaet har vel utviklet halvparten av forrige generasjon brønnbåter, og i selskapet i dag arbeider det ingeniører som har konstruert fartøy for akvakultur siden første generasjon brønnbåter, forteller Waagbø.

For tiden har Møre Maritime fem store havbruks-fartøy under bygging.

- Vi har to moderne brønnbåter på 85 meter under bygging ved Fiskerstrand Verft for Frøy Sjøtransport og Marine Harvest. Vi bygger også verdens første nybygg av en slaktebåt i Tasmania for De Bruyn Transport i samme land. Og så har vi to store servicekatamaraner på 25 x 13 meter under bygging ved Sletta Verft.

I tillegg til overnevnte har de har de også flere pågående ombyggingsprosjekter.

- Disse omfatter særlig tilpassing av fartøy for forskjellige avlusningssystemer. Også lekterprosjekter mot havbruk har vi på gang.

- Mer fokus på fiskevelferd!

Han forteller så at fiskevelferd har størst fokus fra oppdretternes side.

- Men likevel er det etter min mening alt for stor dødelighet. Altså må vi ha enda mer fokus på fiskevelferd!

Skipsdesigneren viser til at noen av de mest avanserte brønnbåtene som planlegges nå har mange «multifunksjoner».

- Og kanskje blir de for komplekse? Kanskje er tiden inne for å rendyrke funksjoner? Vi har i alle fall fartøyer under utvikling som

rendyrker funksjoner. Ulike funksjoner som eksempelvis fartøy kun for transport av levendefisk med maksimalt fokus på fiskevelferd.

Slaktebåter og dieselelektriske motorer Waagbø tror at det i fremtiden vil bli realisert en del flere slaktebåter for norske rederier.

- Vi tror ikke disse vil erstatte brønnbåtene, men heller fungere som et supplement til disse og da for transport av eksempelvis svak eller syk fisk. Vi har lenge jobbet med utvikling av slaktebåter og håper å få realisert noen flere prosjekter etterhvert.

Miljø og redusert drivstoff-forbruk blir også viktigere i fremtiden, ifølge Waagbø.

- Skrogutforming og propulsjonssystemer har stort fokus. «Frøy Fighter», som er verdens største nybygg, og et servicefartøy levert fra Sletta Verft i

“

Kanskje er tiden inne for å rendyrke funksjoner?

”

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

27

Aktuelt 2015, har optimaliserte skroglinjer og propulsjonssystem. Ikke mange fartøy bruker mindre drivstoff for fremdrift enn dette fartøyet, forklarer han.

Når det gjelder katamaraner tror han en vil se en endring fra dieselmekanisk til dieselelektrisk fremdrift.

- Dette grunnet driftsprofilen ved at de stort sett jobber rundt anleggene med begrenset effektbehov. Dieselelektrisk vil da kun ha en dieselmotor gående, mens dieselmekanisk må ha tre dieselmotorer i gang. I de to kantamarene vi har under bygging hos Sletta, har vi valgt dieselelektrisk løsning, noe som også utløste i støtte fra ENOVA. Svein Knudtzon Waagbø. Foto: Privat.

Større båter En klar trend han ser er at fartøyene blir stadig større.

- Vi tror også at denne tendensen vil fortsette, også på grunn av planlagte eksponerte anlegg. Vi følger utviklingen med å dra lakseproduksjonen lenger ut i havet og tar også del av SINTEF Exposed FoU-satsingen.

En annen tendens er at de store avanserte havbruksfartøyene i større grad bygges i Norge.

- For fire år siden var det gjerne en prisforskjell på 40 til 50 millioner for bygging av en avansert brønnbåt i

Flere skip er under bygging. Bla er to store servicekatamaraner på 25 x 13 meter under bygging her ved Sletta Verft

28

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Tyrkia, kontra Norge. Grunnet «offshorekrisa» har differansen nå blitt mer enn halvert. I tillegg er båtene så avanserte og leverandørene stort sett norske, så denne tendensen vil nok også fortsette tror jeg.

- Lanserer en ny generasjons fartøy I løpet av de neste månedene vil de presentere de første fartøyene i en helt ny generasjon av havbruksbåter.

- Fartøyene er utviklet for å gi lavt drivstofforbruk med løsninger som gir god økonomi i drift. Unike skrog og løsninger gir retningsstabilitet samt en god og sikker arbeidsplattform under tøffe værforhold.

Enkelt renhold og et godt arbeidsmiljø om bord er retningsgivende, sier han.

Waagbø mener at selskapet i dag er plassert «midt i smørøyet», og påpeker at deres korte avstand til mange teknologileverandører gir dem gode samarbeidsmuligheter.

- Konstruksjon og bygging av båter har vært en del av vår hverdag gjennom generasjoner. Fremtidens fartøy for oss er både havbruksfartøy, fiskefartøy og andre spesialfartøy. Vi lager detaljerte løsninger og har et godt samarbeid med rederier og mannskaper om bord, slik at vi sammen kan finne de beste løsningene. Det gir oss verdifull kunnskap for å videreutvikle nye løsninger, konkluderer han.

vestvind.no

Ozon – Naturens desinfeksjonsmiddel

g leg n a

on Oz Redoxzon:

Sikrer bakteriefrie produksjonsforhold!

NOR- FISHING 2016: Stand A015

Redox holder foredrag om bruk av ozon mot listeria Onsdag 17/8 kl 10:30, møterom M1A Under Nor-Fishing i Trondheim vil Redox holde et miniseminar om ozon som virkemiddel mot listeria i næringsmiddelproduksjon. Det er satt av tid til en spørsmålsrunde etterpå. Varighet ca 1,5 time.

Vel møtt!

redox.no

Aktuelt

- 70 prosent av jorden består av hav, men bare rundt to prosent av verdens matproduksjon kommer fra sjøen. Havet har et enormt potensial, sier Erlend Sødal, administrerende direktør i Skretting Norge. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Går for topp omdømme i 2030

- Den norske laksenæringen er verdensledende, og må få vist det globale perspektivet, sier administrerende direktør i Skretting Norge. Nylig samlet han de unge i havbruksnæringen, for å høre hva de mener må gjøres for å bedre omdømmet til bransjen.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Erlend Sødal startet i stillingen som administrerende direktør i Skretting Norge for drøye fire år siden, men har vært i Nutreco/Skretting siden 1995. Da Norsk Fiskeoppdrett besøker ham ved Skrettings hovedkontor i Stavanger, er havbruksnæringens omdømme noe som opptar direktøren.

- Havbruksnæringen har et enormt potensiale for vekst, og produserer noe verden trenger, nemlig sunn mat til en voksende befolkning. Men dette flotte perspektivet overskygges av næringens lokale problemstillinger. Den norske laksenæringen er verdensledende, og må få vist det globale perspektivet, mener han.

30

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Samler konklusjoner I mai samlet Skretting unge talent tilknyttet havbruksnæringen til en todagers konferanse. Der diskuterte ungdommen hva som må gjøres for at næringen skal kunne vokse med et godt omdømme fram til 2030. Under AquaVision 2016 fikk de unge talentene utfordre dagens norske ledere.

– Og nå har vi startet arbeidet med å utarbeide en rapport med konklusjoner og anbefalinger fra disse arrangementene.

- Som fôrprodusent skal vi bidra med vår del når det gjelder kunnskapsutvikling og positiv storytelling, legger han til

Aktuelt

Bærekraftig vekst Sødal har tro på at vi i fremtiden får vekst i produksjonen langs norskekysten og på verdensbasis.

- 70 prosent av jorden består av hav, men bare rundt to prosent av verdens matproduksjon kommer fra sjøen. Havet har et enormt potensial, men grunnene til at det er lite utnyttet er at vi mangler både kunnskap og god nok teknologi.

Næringen er under utvikling og mange nye og bedre løsinger vil nok komme de nesten femten årene. Dette vil hjelpe oss til bedre å utnytte havet som matfat, mener han.

Videre mener han at næringen trenger å sikre mer bærekraftige råvarer for å øke havbruks-produksjonen.

- I Norge er vi spesielt opptatt av miljømessig bærekraft, men råvarene må også være bærekraftige i et økonomisk og i et sosialt perspektiv. Her vil vi se mye god utvikling framover. Vi i Skretting satser tungt på FoU i den forbindelsen, og vi skal fortsette å bidra med vårt, konstaterer han.

Global tilstedeværelse I fjor ble moderselskapet til Skretting, Nutreco, tatt av børs etter at SHV kjøpte opp selskapet.

- SHV er gode eiere og de har langsiktige planer for selskapet. De har sterkt fokus

Noen av råvarene som brukes i fôret til Skretting. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

på etikk og omdømme og tolerer ikke snarveier som ikke er bærekraftige. Det er et godt utgangspunkt for langsiktighet, sier Sødal.

Nutreco/Skretting har i dag i underkant av 400 ansatte i Norge. Dette inkluderer den norske driftsorganisasjonen, Skrettings globale organiasjonsstab og Skrettings globale forskningssenter. F&U-arbeidet er globalt organisert, men de vesentligste av aktivitetene skjer i Norge.

- Laksen er motoren for innovasjon i all verdens akvakultur-produksjon. Fremover vil Skretting være tilstede og satse over alt hvor det drives industriell oppdrett og havbruk både på land, i hav og sjø.

Havbruk er «High Tech», avslutter Sødal.

“

- Laksen er motoren for innovasjon i all verdens akvakulturproduksjon.

”

skretting Skretting ble etablert i Stavanger i 1899 og er i dag et underselskap av Nutreco som eies av det nederlandske familieselskapet SHV, som er verdensledende på helse og ernæring. I dag har de i underkant av 400 ansatte i Norge. Globalt har Skretting 2900 ansatte.

Selskapet produserer cirka to millioner tonn fôr i året, i hele 18 land til over 60 ulike arter inne fisk og skalldyr.

De har etablert forskningsstasjoner i Kina, Italia, Tasmania, Norge og en er under oppføring i Chile. I tillegg har de søsterselskapet Skretting Aquaculture Research Centre (Skretting ARC), som har et budsjett på 100 millioner årlig.

I Stavangerområdet har de både kontorer, fabrikk, Skretting ARC, havbruks-teststasjon og forskningsstasjon.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

31

Fagkommentar

Åpenhet I juni i år avsa en chilensk domstol en dom som påla offentliggjøring av forbruket av antibiotika i chilensk oppdrettsnæring. Næringen hadde motsatt seg dette fordi de mente at det ville være negativt for konkurransen og ville være en forretningsmessig risiko. Forbruket av antibiotika i chilensk oppdrettsnæring i 2015 var 557 tonn.

Fagkommentar fagkommentar

kRistina landsveRk Kristina LandsverK fagdiRektøR FagdireKtør - cvo CvO chief ChieF veteRinaRy veterinary officeR OFFiCer mattilsynet, MattiLsynet, hovedkontoRet hOvedKOntOret Kristina.Landsverk@mattilsynet.no

I Norge har forbruket av antibiotika og andre legemidler vært offentliggjort i mange år. Forbruket av antibiotika i oppdrettsnæringen i 2015 var på 511 kg. Saken fra Chile viser en klar trend i tiden, kravet om større åpenhet og mulighet for innsyn. I Norge er denne åpenheten kommet atskillig lengre enn i mange andre land. Den statlige kommunikasjonspolitikken har for lengst nedfelt prinsippet om at offentlige myndigheter skal søke meroffentlighet dvs gjøre mer informasjon tilgjengelig for allmennheten, enn bare det vi etter loven er pliktige til. Introduksjonen av tilbudet Fiskehelse https://www.barentswatch.no/ fiskehelse/2016/25 bringer oss enda et skritt videre i retning av meroffentlighet.

32

tilbake til 2012 gjør det mulig å se trender og oppdage spredningsmønstre i kartet.

Det som særmerker Fiskehelse og som er nytt i forhold til tidligere oversikter er at informasjonen man finner i tjenesten, når det gjelder lakselus, er helt nede på lokalitetsnivå.

Hvorfor er Fiskehelse utviklet?

Formålet med tjenesten er å støtte forvaltning av hav og sjø, slik at offentlige saksbehandlere kan følge opp akvakulturtillatelser på best mulig måte. I tillegg er det viktig å synliggjøre fiskehelsestatusen for offentligheten og gi en oversikt til næringsaktører som ønsker å samarbeide om tiltak mot lakselus. Visjonen til Fiskehelse er at det skal være et offentlig tilgjengelig verktøy for samtlige forvaltere og aktører innen havbruksnæringen. Verktøyet skal være den foretrukne offentlige visningen av indikatorer for bærekraft innen havbruk.

Hva er Fiskehelse?

Hvorfor er Fiskehelse et godt tiltak

I Fiskehelse har BarentsWatch laget et interaktivt kart som viser viktige indikatorer for fiskehelsestatusen i oppdrettsnæringen. Kartet gir ukentlig oversikt over blant annet lakselus, tiltak mot lakselus og sykdommer.

Informasjonen hentes fra Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Fiskehelse viser oppdatert data etter hvert som de kommer inn daglig, med mulighet for å bla seg bakover per uke. Historikk

Jeg mener at den åpenhet Fiskehelse danner et godt grunnlag for samarbeid, læring og tillit i og i forholdet til norsk oppdrettsnæring. Grunnlaget for denne åpenheten ligger i en rekke formelle krav knyttet til forvaltningen. Her kan jeg vise til både Grunnloven, Offentlighetsloven, Miljøinformasjonsloven, så vel som statens kommunikasjonspoltikk.

Essensen i disse lovene er at alle har rett

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

til innsyn i dokumentene i staten. Statlige organer, som Mattilsynet, skal legge til rette for et åpent og opplyst ordskifte.

Jeg har allerede nevnt at det nye med denne tjenesten er at det nå gis informasjon helt ned på lokalitetsnivå. I utgangspunktet er dette ikke nytt. Denne type informasjon har også vært tilgjengelig tidligere, men da etter forespørsel direkte til Mattilsynet. Mattilsynet har mottatt mange slike henvendelser og har brukt mye tid til å sette sammen etterspurt informasjon. Ved etableringen av Fiskehelse kan interesserte finne denne informasjonen selv. Dette medfører en effektivisering av forvaltningen, slik at våre ressurser kan brukes bedre og mer målrettet en tidligere.

Det at alle har tilgang på den samme informasjonen samtidig og at informasjonen oppdateres fortløpende, gir oppdrettsnæringen et godt grunnlag for koordinering og samarbeid. I forbindelse med bekjempelse av lus har næringen i noen deler av landet vært pålagt å dele informasjon for å kunne samarbeide bedre. Dette har vi fått positive tilbakemeldinger på. Nå er dette satt i system for hele landet.

Slik jeg ser det så er den nye tjenesten også et tiltak som kan slå positivt ut for norsk oppdrettsnærings omdømme.

Her spilles det med åpne kort, intet er skjult. Når det gjelder lakselus, som er en av næringens største utfordringer, så viser Fiskehelse med all tydelighet at de fleste har lusa under kontroll og holder seg innen regelverkets rammer. Det er bare et fåtall som ligger over de grensene som gjelder. Et eksempel fra Fiskehelse.

Fagkommentar 100%

--

90%

--

80%

--

70%

--

60%

--

50%

--

40%

--

30%

--

20%

--

10%

--

0%

--I 2

>5 3 - 4,99 1 - 2,99 0,50 - 0,99 0,40 - 0,49 0,30 - 0,39 0,20 - 0,29 0,10 - 0,19 0,01 - 0,09 0 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Fig.1: Andelen ukerapporter med gjennomsnittlig antall voksne hunnlus i ulike nivå-intervaller, 2014 - uke 2-48.

Gå inn på den siste uken i juni i år, uke 26. Her kan man lese at 21 lokaliteter (4 %) lå over grensen på 0,5 hunnlus per fisk, mens 73 % av lokalitetene lå enda lavere, under 0,2 hunnlus pr. fisk. Figuren (Fig.1) viser utviklingen av lokaliteter over og under grensen for et helt år. Her går det også tydelig frem at det store flertall har situasjonen under kontroll. Mange av diskusjonene rundt spesielt lakselus er ikke alltid bygget på fakta. Det blir lett mye synsing og rykter. Det er et håp at Fiskehelse kan bidra til at diskusjonen blir mer faktabasert.

Gapestokk Deler av næringen har ikke vært begeistret for Fiskehelse. Spørsmål som; Hvorfor så stort fokus på oppdrettsnæringen? og Hvorfor så gjennomsiktig, hos andre er det langt mer skjult? Noen kommentarer i forhold til disse spørsmålene. For det første er oppdrettsnæringen Norges største husdyrproduksjon. I 2015 ble det produsert 1,3 millioner tonn laks og ørret.

Til sammenligning ble det produsert rundt 320 000 tonn kjøtt fra svin, storfe, sau og fjørfe i Norge det samme året. En så stor og dominerende næring må tåle samfunnets søkelys. Oppdrettsnæringen har også en spesiell tilgang til allmenningen i sin produksjon og det knyttes derfor interesse til næringen med tanke på virkninger på miljøet. Det er

heller ikke slik at oppdrettsnæringen er den enste næringen hvor en stor grad av åpenhet er innført. Fra årsskiftet innførte Mattilsynet en Smilefjesordning for norske spisesteder. Her er tilsynsresultateten klassifisert og lett tilgjengelig for publikum.

Det at deler av næringen er kritiske er i og for seg ingen overraskelse.

Smilefjesordningen for spisesteder møtte lignende kritikk. Jeg registrer også at næringen har forskjellig syn på dette og at noen ønsker Fiskehelse velkommen. Norges Sjømatråd er positive til det nye tilbudet og mener det

er bra for omdømme til næringen i det internasjonale markedet. Jeg tror det er viktig for næringen å se muligheten i det nye tilbudet. Dette både med tanke på å forbedre samarbeidet mellom oppdretterne seg i mellom og med andre aktører. Åpenheten kan også danne et godt grunnlag for tillit til næringen i forhold forbrukere både nasjonalt og internasjonalt, pluss aktører i Norge med kritiske holdninger til næringen. For Mattilsynets del er det viktig å benytte ordningen som et utgangspunkt for en bedre og mer effektiv forvaltning av oppdrettsnæringen

.

Fig. 2 viser et interaktivt kart over Oslo sentrum og forskjellige spisesteder finner du her. (Kartet er utviklet av DIFI): https://www.smilefjeskart.no/

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

33

Vitenskapet

Utvikling av

katarakt hos ni familiegrupper av rognkjeks i laksemerder Undersøkelser hos oppdrettet rognkjeks viser at katarakt er forekommende i varierende grad og det er stor variasjon i alvorlighetsgrad. Alvorlig grad av katarakt er et dyrevelferdsproblem, kan redusere vekst og overlevelse og en kan spekulere i om alvorlig grad av katarakt kan svekke synet og dermed rognkjeksens evne til å beite lakselus. Denne undersøkelsen hadde som formål å kartlegge eventuelle negative effekter av katarakt på overlevelse, vekst, fôropptak og lusespising hos rognkjeks som gikk i merder sammen med laks. Prosjektet ble finansiert av FHF. Av Thor Jonassen*, Miriam Hamadi**, Patrick Reynolds***, Ane Nytrø*, Albert Imsland* *Akvaplan-niva, **Aqua Kompetanse, ***Gifas thor.magne.jonassen@akvaplan.niva.no

Gjennomføring:

Stamfisk med katarakt og typiske slitasjeskader/erosjoner (hvite felt over øye og ved gjellelokk). Foto: Miriam Nerland Hamadi

34

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Forekomst (%) og grad av katarakt (kataraktindeks) hos 9 forskjellige familiegrupper av rognkjeks satt ut i små forsøksmerder (5x5x5 m) med laks ved Gifas i Gildeskål ble undersøkt ved 7 gjentatte målinger i en 78-dagers periode.

Ved hvert prøvetakingstidspunktene ble 20 fisk (10 fra hvert replikat) undersøkt for katarakt. Graderingen av katarakt-score ble gjort ved at hvert øye ble gitt en score fra 0-4, hvor 0 = ingen katarakt, 1 = katarakt dekker mindre enn 10 % av linsen, 2 = katarakt dekker 10-50 % av linsen, 3 = katarakt dekker 50-75 % av linsen og 4 = katarakt dekker 75-100 % av linsen.

Summerer en opp får en da en score fra 0-8 per fisk. En score fra 0-2 regnes som mild form for katarakt, 3-4 som moderat og 5-8 som alvorlig. I tillegg ble det registrert om det var katarakt på kun én eller begge linsene siden dette kan gi informasjon om type katarakt. Undersøkelsen i dette forsøket ble gjort med det blotte øye, uten bruk av spaltelampe eller lupe.

Vitenskapet

28% 26% 24% -

Forekomst av katarakt (%)

Kataraktdataene ble sammenholdt med data på vekst, dødelighet og mageinnhold samlet inn for å undersøke mulighetene for genetiske forbedringer av avlusningskapasiteten hos rognkjeks knyttet til FHF-prosjektet "Stamfisk rognkjeks" (prosjekt nr. 6838). Dette forsøket er rapportert i Akvaplan-niva rapport 6838-1, "Mulighet for genetisk forbedring av avlusningskapasiteten hos rognkjeks" og publisert i Aquaculture 459, 156-156 (Imsland et al.,2016).

20% 18% 16% 14% 12% -

Resultater:

10% - I 0

I 16

I 29

Dager

I 41

I 56

I 70

I 78

Figur 1.

Utvikling i forekomst av katarakt (% prevalens) for alle gruppene sammenslått. Vertikale linjer indikerer standard feil (SEM).

0,8 0,7 -

Gjennomsnittlig kataraktindeks (0-8)

Forekomsten av katarakt i dette forsøket var lav (ca. 14-23 %), men økte med tiden utover i forsøket (lineær regresjon, β = 0,228, p < 0,05, Figur 1). Den samme trenden gjaldt for kataraktindeksen (lineær regresjon, β = 0,092, p < 0,01, Figur 2), som øker fra ca. 0,2 til ca. 0,55 ved forsøksslutt. Det var også svært få fisk med alvorlig grad av katarakt (score >5), observert kun i familiegruppene 1, 2 og 9 (Figur 3), med høyest forekomsten i familie 9 (2 av totalt 11 fisk med katarakt).

Et forbehold må tas i forhold til mulige feilkilder i undersøkelsen, siden det ikke ble benyttet spaltelampe med lupe for undersøkelsen av øynene, kun det blotte øye. Dette åpnet for dårligere presisjon av lokalisering og gradering av katarakt, og risiko for å ikke fange opp lavere grader av katarakt. Dessuten vil det være vanskeligere å skille corneaforandringer fra katarakt.

22% -

0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 - I

Fisk med katarakt ble gruppert i forhold13:30 til Side 10 BackeBergen 185x63 ann.qxp_Layout 1 08.04.16 om de hadde katarakt på begge øynene (bilateralt) eller kun på ett øye (unilateralt, Figur 4). Unilateral katarakt indikerer at

I 16

I 29

Dager

I 41

I 56

I 70

I 78

Figur 2.

Utvikling av gjennomsnittlig kataraktindeks (gjennomsnitt av score fra 0-8) for alle gruppene sammenslått. Vertikale linjer indikerer standard feil (SEM).

Ved siden av tradisjonell entreprenørvirksomhet har Backe Bergen gjennom 40 år også produsert fôrflåter i betong i merkenavnet Sjøsterk.

Den foretrukne entreprenør Presentasjonsbrosjyre: www.visbrosjyre.no/Backe Bergen/WebView/

www.backebergen.no

Tlf. 55 70 65 25

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

35

Vitenskapet Den relativt høye andelen fisk med unilateral katarakt, enten det er en reell katarakt eller mistolking av corneaforandringer, indikerer at ytre mekaniske belastninger på fisken, for eksempel forskjellige typer håndtering som kan gi friksjon eller skader på øynene, har betydning for øyehelsen hos rognkjeks.

Det var stor variasjon mellom gruppene i hvor stor grad slike ytre påvirkninger spilte inn, noe som er vanskelig å forklare ut i fra håndteringsmetode siden fisken i alle gruppene ble håndtert likt.

12 Score 1-2

Score 3-4

Score 5-8

10 -

Antall fisk

8 6 4 2 0 -

Fam1

Fam2

Fam3

Fam4

Fam5

Fam6

Fam7

Fam8

Fam9

Figur 3. Forekomst av tre kategorier katarakt mellom 9 familiegrupper av rognkjeks på slutten av forsøket.

Fordeling av fisk med bilateral og unilateral katarakt ved avslutning av forsøket 35% Bilateral

30% -

Unilateral

25% 20% 15% 10% 5% 0% -

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Figur 4. Fordeling av fisk (%) innenfor hver familiegruppe (1-9) med katarakt på begge øynene (bilateralt) eller kun på ett øye (unilateralt) ved forsøksslutt.

ytre mekanisk påvirkning (erosjon) på cornea er årsak til katarakten. Denne type katarakt var spesielt fremtredende i familiene 1 (3 av 20 fisk) og 9 (6 av 20 fisk).

Familie 2 og 3 var dominert av bilateral katarakt. Familie 9 hadde ved forsøksslutt signifikante høyere kataraktindeks sammenlignet med både familie 4, 5, 6, 7 og 8 med kataraktindekser varierende fra 0,1 til 0,4. Det at fisk fra familie 9 var plassert i samme merd som både familie 4 (merd 9) og familie 6 (merd 5), begge familiene med svært lav forekomst og grad av katarakt sammenlignet med familie 9, antyder at forskjellene i katarakt har mulige underliggende årsaker knyttet til genetikk og familieforskjeller. Dette må undersøkes nærmere basert på et større datasett.

36

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Forekomsten av bilateral katarakt varierte fra 20-25 % i de fire mest utsatte familiegruppene (Figur 4), og var fraværende i to grupper (6 og 7). Bilateral katarakt er knyttet til systemiske årsaker, for eksempel ernæring, som er vist å spille inn på kataraktutvikling hos laks. Foreløpige data som analyseres ved NIFES (ref. Rune Waagbø) viser at problemet med katarakt muligens er relatert til forstyrret metabolisme/feilernæring. Selv om ernæring kan ha spilt inn i dette forsøket kan en ikke forklare variasjonen i bilateral katarakt mellom gruppene med ernæring alene siden alle gruppene ble fôret likt.

I Tabell 1 har en fordelt de 9 gruppene i forsøket i kategoriene "Høy" og "Lav" hvor "Høy" representerer de fire gruppene med høyest gjennomsnittlig kataraktindeks ved forsøksslutt og "Lav" de fem gruppene med lavest kataraktindeks ved forsøksslutt (alle med signifikant lavere kataraktindeks sammenlignet med familie 9). "Høy" hadde 3 ganger høyere forekomst av katarakt og 5 ganger høyere alvorlighetsgrad av katarakt (kataraktindeks) sammenlignet med kategori "Lav", uten at disse forskjellene ga seg utslag i forskjeller i dødelighet, vekst og opptak av laksefôr. I forhold til vurdering om de observerte nivåene av katarakt påvirket spising av lakselus var datagrunnlaget for lite siden kun fem av totalt 294 undersøkte rognkjeks hadde lus i magen ved siste prøvetaking.

Konklusjoner og anbefalinger: Forekomst og grad av katarakt på rognkjeks satt i laksemerd for avlusing av laks var lav og påvirket ikke overlevelse,

Vitenskapet vekst og fôropptak, men siden forekomst og grad av katarakt økte med tiden kan disse problemene også tenkes å bli mer fremtredende over tid.

Tabell 1. Sammenstilling av noen data hvor familiegruppene er samlet i "Høy" og "Lav" kategori mhp. katarakt.

Forsøket ga ikke datagrunnlag for å si noe om katarakt påvirket lusespisingen, men slike sammenhenger bør undersøkes nærmere.

Forekomsten av unilateral katarakt ga indikasjoner på at ytre mekanisk belastning på fisken som kan gi friksjon eller skader på øynene har betydning for øyehelsen hos rognkjeks.

guppe:

"høy"

"lav"

Familier

1,2,3,9

4,5,6,7,8

Forekomst av katarakt ved forsøksslutt

36%

12%

Kataraktindeks ved forsøksslutt

1,025

0,19

Akkumulert dødelightet

15%

17%

Sluttvekt

479

508

1,39%

1,40%

47%

55%

SGR (% per dag) for hele perioden Andel med laksefôr i magen ved forsøksslutt

I tillegg var det forekomster av svak bilateral katarakt hos opptil 25 % av fisken i enkelte familie grupper, som antyder systemiske årsaker til katarakt, for eksempel påvirket av ernæring.

Forskjellene mellom familiegruppene kan forklares med mulig underliggende genetiske koplinger til kataraktutvikling.

Mulighetene for å utnytte dette i avl må undersøkes nærmere

.

Svært kompakt og skånsom fiskepumpe Ny 12’’ fiskepumpe fra Aqualife.

Til flytting av fisk ved f.eks.behandling mot lakselus. Trinnløs justering av kapasitet.

Fiskestørrelse: opp til snittvekt 5,5 kg Kapasitet: max 80 tonn fisk/time Effektbehov: max 60 kW Les mer på fishtech.no, kontakt oss på mail@fishtech.no eller telefon 64859400.

Fish Tech as

- vi tar vare på dine levende verdier

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

37

Vitenskapet

Hva slags

smitterisiko utgjør begroingsorganismer?

Vi har gjennomført et eksperimentelt studie som har vist at ulike begroingsorganismer som forekommer på nøter i marine oppdrettsanlegg kan være reservoar for ulike typer smittestoffer. Undersøkelsen har vist at smittestoffer (bakterier, amøber) kan overleve og påvises i groe flere dager etter at smittekilden ble fjernet. Dette betyr at notgroe kan være et viktig smittereservoar som kan gi økt fare for reinfeksjoner i et anlegg dersom disse smittestoffene blir frigjort gjennom f.eks. spyling av nøter. Videre undersøkelser vil bidra til økt kunnskap om utbredelse av begroingstyper som kan være potensielle smittereservoarer for et vidt spekter av fiskepatogener, og hvorvidt disse groetypene utgjør en smitterisiko for laksefisk og rensefisk på marine oppdrettsanlegg.

Av Trond E. Isaksen1, Linda Andersen2, Henrik Duesund3, Heidrun Plarre4, Ulrik Ulriksen5 Uni Research Miljø, 2Industrilaboratoriet, 3Cermaq, 4Universitetet i Bergen, Institutt for biologi, 5SteenHansen AS (prosjektansvarlig) trond.Isaksen@uni.no

1

38

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

En rekke arter danner begroing på oppdrettsnøter og anlegg (rammer, tauverk og forankringssystem), og sammensetningen av disse artene vil variere gjennom året. Vanlige groeorganismer representerer arter og grupper som alger («slie»), spøkelseskreps og filtrerende organismer som blåskjell, hydroider, mosdyr og sjøpung (www. groeboken.no).

produksjon er spyling. Oppdrettsanlegg i drift må rengjøre nøtene flere ganger i løpet av en produksjon, og det er ikke uvanlig at enkelte lokaliteter må spyle nøtene ukentlig når groeveksten er på det høyeste.

På et oppdrettsanlegg i drift vil det være god tilgang på næringssalter som fremmer vekst av slike ulike groetyper, og det er særlig stor økning i påslag og vekst av ulike groeorganismer i sommerhalvåret på grunn av sol og høye sjøtemperaturer.

Begroing kan utgjøre en betydelig ekstra vekt og belastning på nøtene, samt gi redusert vanngjennomstrømming og dermed dårlig vannutskifting inne i merden, som igjen kan påvirke fiskens vekst og velferd. I tillegg er det viktig å holde nøtene rene slik at rensefisk i størst mulig grad beiter på lakselus fremfor notgroe. Vanlig tiltak for å hindre gjengroing av nøtene i et anlegg under

Hyppig og hard spyling vil fjerne impregnering som skal gi redusert groepåslag og påfører samtidig slitasje på noten. Resultatet blir i begge tilfeller økt påslag av notgroe som igjen krever hyppigere spyling. Ved rutinemessig spyling av nøter på fiskeanlegg vil groeorganismer bli knust, og frigjort til vannmassene ved lokaliteten. Dette kan gi økt risiko for frigjøring og spredning av smittestoff i merdene og til det omkringliggende miljø med fare for å reinfisere anlegget eller andre anlegg i området. Det er vist at spyling kan spre fragmenter av hydroider og andre begroingsorganismer inn i merdmiljøet

Spyling kan frigjøre smittestoff

Vitenskapet

Foto 1. Forsøkskar. Notpaneler med begroing brukt i smitteforsøk.

til oppdrettsfisken, og at dette kan forårsake skader på gjeller. Slike skader vil også gi økt infeksjonsfare dersom det er smittestoff til stede i vannet (se link: http://tinyurl.com/gjelleskader)

Kan finne AGD-amøbe i groe Det har i senere år vært et økende fokus på amøbegjellesykdom, AGD (amoebic gill disease), som har spredt seg langs vestlandskysten og nordover til midtNorge. AGD forårsakes av amøben Paramoeba perurans, en frittlevende amøbe som kan parasittere fisk og som forekommer hovedsakelig i anlegg som produserer laks, men også i anlegg med regnbueørret og rensefisk (leppefisk og rognkjeks). Det er vist at denne gjelleamøben kan forekomme i vannprøver og begroingsorganismer på marine lakseanlegg med AGDutbrudd (Møreforsking AS). Med mulig unntak av blåskjell, så fins det imidlertid ingen dokumenterte undersøkelser som har søkt systematisk etter et vidt spekter av smittestoffer (virus, bakterier, parasitter) i de ulike groetypene som er vanlig på marine fiskeanlegg i Norge.

Vi trenger derfor en grunnleggende undersøkelse som kan dokumentere om begroingsorganismer som vokser på marine fiskeoppdrettsanlegg kan fungere som reservoar for ulike gjelle-amøber eller andre typer smittestoffer som kan gi

sykdommer i fiskeoppdrett.

Pilotstudie I et nylig gjennomført pilotstudie (RFFVEST) har det blitt prøvd ut metoder for påvisning av ulike typer fiskepatogener i et begroingssamfunn. Forsøket ble gjennomført eksperimentelt ved å tilsette kjente mengder smittestoffer til kar med begrodde notpaneler.

I forkant av smitteforsøket ble det hengt opp notrammer på utsiden av en laksemerd på et anlegg i full produksjon.

Dette ble gjort for å sikre et representativt begroingssamfunn tilsvarende det som finnes på nøter i oppdrettsanlegg.

Begroingssamfunnet på notpanelene besto hovedsakelig av slie og buskdannende alger, hydroider, blåskjell, sjøpung (ulike arter) og spøkelseskreps.

Utvalgte fiskepatogener i smitteforsøket var Paramoeba pemaquidensis (gjelleamøbe), P. perurans (gjelleamøbe, agens for AGD), Tenacibaculum sp. (assosiert med hudsår hos fisk) og Piscirickettsia salmonis (agens for SRS).

Ulike molekylærbiologiske tester ble prøvd ut for å finne de mest sensitive og effektive metoder for påvisning av fiskepatogener i ulike groetyper. I tillegg ble det brukt dyrkingsmetoder med spesifikke vekstmedier for amøber for å teste overlevelsesevnen til gjelleamøber

Hvis det roterer og går på strøm, så fikser vi det!

Og trenger du noe nytt, så fikser vi det også.

Ledende innen: Service/reparasjon Overhaling Feltservice Tilstandskontroll Vikling Avbalansering Laseroppretting Feilsøking Salg/produkter Elektromotorer Pumper Gir Vifter Børster Prosjektstyring Kontakt oss på

kymar.no

800 40 700

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

39

Vitenskapet

Foto 2. Ulike amøbetyper fra begroingsorganismer (notgroe).

i notgroe.

Resultater Et utvalg av prøver fra denne undersøkelsen har vist at bakteriene Tenacibaculum sp. og Piscirickettsia salmonis kan påvises i ulike groetyper minst 4 dager etter smitteeksponering, mens amøber kan påvises i alle groetyper i minst 30 dager (siste uttak i forsøket) etter smitte.

Observerte

og

identifiserte

amøber

ANKER & KJETTING

Kunnskap for videre studier

Sotra Anchor & Chain er kjent som en av Verdens største leverandører av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca 10 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr.

40

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Tel: 56 32 68 50

E-post: sales@sotra.net

Fax: 56 32 68 60

Web:

www.sotra.net

fra begroingsorganismer inkluderer Paramoeba arter, men også andre typer.

Lignende amøbe-typer ble også isolert fra fiskegjeller (laks og leppefisk) fra samme anlegg som notpanelene ble hentet fra.

Disse nye amøbetypene kan representere nye arter eller fiskepatogener som ikke tidligere er beskrevet fra laksefisk og leppefisk. Alle amøbene har blitt isolert og holdes i live i vekstmedier for videre studier.

Gjelleamøben Paramoeba perurans har ikke blitt påvist i prøver som har blitt analysert i dette forprosjektet.

Det imidlertid kun analysert et begrenset utvalg av prøver av kostnadsmessige årsaker.

Vindenes, 5363 Ågotnes

Dette pilotstudiet har vært et prosjekt gjennomført av Steen-Hansen (Ulrik Ulriksen, prosjektansvarlig) i samarbeid med Uni Research Miljø (Trond E. Isaksen, prosjektleder), Stiftelsen Industrilaboratoriet, Universitetet i Bergen og Cermaq. Pilotstudiet har gitt et viktig og nødvendig grunnlag for metodevalg og videre undersøkelser vedrørende begroingsorganismer og fiskepatogener assosiert med disse.

Det er vist at groeorganismer (og hvilke groetyper) kan akkumulere smittestoff og utgjøre en potensiell smittefare for

Vitenskapet fisk i samme miljø. Tester har vist at molekylærbiologiske metoder som brukes til påvisning av fiskepatogener i fisk ikke er like effektiv for påvisning av de samme smittestoffene i enkelte groetyper. Erfaringer og metoder fra dette forprosjektet videreføres i en større utvidet undersøkelse. Spesifikke analysemetoder for påvisning av smittestoffer i begroingsorganismer skal videreutvikles.

Dette vil bli et viktig verktøy for kartlegging av utbredelsen til groeorganismer som kan være smittebærere for ulike typer fiskepatogener (virus, bakterier, parasitter) i marine oppdrettsanlegg.

Ulike amøbetyper isolert fra begroingsorganismer i forprosjektet må identifiseres og evnen til å gi sykdom hos fisk må undersøkes.

Kartlegge ulike groesamfunn Grunnleggende kunnskap om smitteveier og smittereservoar er helt vesentlig for å kunne hindre eller redusere

sykdomsutbrudd lokalt og regionalt.

Tidlig påvisning av smittestoff i et oppdrettsmiljø er nødvendig for iverksette effektive forebyggende tiltak. Slike tiltak inkluderer nye strategier i behandling og håndtering av nøter mht notbeskyttelse, impregnering og rengjøringsmetoder.

Sammensetning av et begroingssamfunn kan variere med naturgitte forhold (temperatur, salinitet) og ha regionale forskjeller og ulik geografisk utbredelse. Økt kunnskap om utbredelse av smittebærende groeorganismer vil gjøre det mulig å utvikle notimpregneringsstoffer med kjemiske virkestoffer tilpasset de aktuelle groetypene i de ulike regionene. Dette vil være et viktig virkemiddel i en bekjempelsesstrategi mot smittsomme sykdommer i marin laksefiskproduksjon (matfisk og stamfiskanlegg). Viktige spørsmål i en videre undersøkelse vil være: Hva kjennetegner et begroingssamfunn på marine oppdrettsanlegg fra indre fjordområder (ferskvannspåvirket) og ytre områder (lite

ferskvannspåvirket), med tanke påvekstperiode, diversitet og tetthet? Hvilke typer groeorganismer kan fungere som smittereservoar, og hvilke smittestoffer (fiskepatogener) kan overleve og akkumulere i de ulike groetypene?

Finansiering: RFF Vest - Regional kvalifiseringsstøtte for bedrifter. RFFVEST prosjektnr. 252029 «Hvilke fiskepatogener skjuler seg i begroingsorganismer på marine akvakulturanlegg?»

lønsaMe løYsingar

Med fiskehelse i fokus

o dukt frå

s mart

ny

..

Marknadens beste Mot lusepåslag

til agd- og lusebehandling

• Med eller utan oksygenering frå AGA

• Det desidert mest kjøpte ferskvannslageret

• Tilpassa ditt anlegg

• Selt i inn- og utland sidan 2014

• Lang levetid

• Velprøvd design med gode løysingar

• Ny toppduk gir sikker desinfisering

• Endå sterkare - endå betre

.

planY Ferskvannsbasseng V2

..........

planY luseskjold des

...

V2 i handelen no

..

.

...

Bestill i tide til haustutsettet

tegneren.no / akkatekst.no

pr

p la

e

901 96 840 / plany.no

desinFiseringspresenning For alle flytande innstallasjonar Hindrar smittespreiing luseFilter For direkte oppsamling av luseavfall norgestare Spesialskjul for rognkjekse

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

41

Vitenskapet

Verdens

første laks uten kjønnsceller For første gang har forskere har klart å lage en laks uten kjønnsceller.

Denne laksen ser ut som en vanlig laks, men blir ikke kjønnsmoden og kan dermed ikke gyte med villaks om den rømmer.

Av: Anna Wargelius og Rolf Brudvik Edvardsen, Havforskningsinstituttet i Bergen. anna.wargelius@imr.no

Rømt oppdrettslaks er et stort miljøproblem siden den kan formere seg med villaks. Det kan føre til tap av genetisk variasjon og lokal tilpasning. I tillegg er tidlig kjønnsmodning i oppdrett et velferdsproblem som gir dårligere vekst, filetkvalitet, immunforsvar, saltbalanse og fôrutnyttelse. Løsningen på disse problemene er å bruke steril oppdrettsfisk.

Ved Havforskningsinstituttet prøver vi å utvikle en vaksine som skal hindre kjønnsmodning, og laksen uten kjønnsceller er et stort skritt i den retningen.

De siste årene har deler av oppdrettsindustrien testet triploid steril laks. Slik laks lages ved å utsette eggene for høyt trykk rett etter befruktning slik at fisken får tre kopier av hvert kromosom i stedet for to. Det har vist seg at enkelte fisker får problemer med beindeformiteter, katarakt og økt temperatursensitivitet.

I tillegg blir den triploide hannfisken kjønnsmoden, noe som er negativt for fiskens velferd. Slike problemstillinger gjør at vi ser etter alternative metoder for å gjøre fisken steril. En mulighet er å lage laks uten kjønnsceller med hjelp av en vaksine som avliver akkurat disse

Bilde 1. Til venstre normal hunnfisk med stre kjønnsceller. Til høyre hunnfisk som mangler kjønnsceller. Pilen viser den plassen der hunngonaden hhv er og mangler i fisken.

42

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Vitenskapet cellene. For å finne vaksinekandidater har forskerne brukt moderne genteknologiske verktøy.

Redigerer genene Et stort framskritt for genetikken og molekylærbiologien er metoden CRISPR/ Cas9 som ble publisert for første gang i 2012. Denne metoden kan spesifikt mutere og slå av utvalgte gener i mange ulike dyr og planter. Vi utviklet dette genteknologiske verktøyet for laks i 2014.

Ved hjelp av denne metoden har vi nå testet funksjonen til et protein som er essensielt for utvikling av kjønnsceller hos andre dyr; «Dead end»-proteinet. Ved å slå ut genet som koder for dette proteinet har vi som de første i verden klart å lage laks uten kjønnsceller. Vi har dermed verifisert at dette proteinet er en god vaksinekandidat for sterilitet hos laks.

I dette prosjektet bruker vi CRISPRCas9-metoden kun i forskningsøyemed.

Fisken som blir mutert er genmodifisert.

Med det gjeldende regelverket i Norge og EU, kan ikke genmodifisert fisk bli brukt av næringen. Imidlertid gjelder dette reglementet ikke i for eksempel USA, Japan og Brasil. Det er dermed mulig at denne metoden kan brukes til å fremskynde avl på en del ettertraktede egenskaper i fremtidens akvakultur.

Kjønnscellene hos laks bestemmer ikke kjønnet Bortsett fra at fisken mangler kjønnscellene, og dermed er steril, er den ellers normal og vokser like bra som vanlig oppdrettsfisk. I tillegg har disse forsøkene fortalt oss noe om hvordan kjønnscellene styrer kjønnet hos laksen. Hvis kjønnscellene hos mus og i fiskeslagene sebrafisk og medaka blir fjernet, blir resultatet kun hanner. Hos laks derimot observerte vi at vi fikk både hanner og hunner. Lignende resultat har blitt observert hos gullfisk og værål. Våre

prosjektet Prosjektet ”Sterile salmon by targeting factors involved in germ cell survival: novel vaccination strategies for sustainable fish farming” er finansiert gjennom Forskningsrådet sitt BIOTEK2021-program og er et samarbeidsprosjekt mellom ulike forskningsmiljøer i Norge inkludert Havforskningsinstituttet (leder), NOFIMA og universitetene i Tromsø og Bergen. Videre har vi samarbeid med universitetet i Utrecht og Max Planckinstituttet samt fire industripartnere; AquaGen, Lerøy Seafood Group, Vaxxinova Norway og MSD Animal Health Innovation. Prosjektet startet i januar 2013 og varer i fire år.

Hjelper kundene til suksess!

Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk!

RESEARCH FACILITY

VESO APOTEK

VESO Vikan

Fiskehelse

• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid • En nøytral samarbeidspartner • Konkurransedyktige priser

www.veso.no

• Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk • Bred fagkompetanse innen fiskehelse • Konkurransedyktige priser

Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

43

Vitenskapet resultat viser at det er grunnleggende forskjeller i hvordan kjønnet bestemmes hos fisk, og hos laks er det altså ikke kjønnscellene som bestemmer kjønnet.

Neste steg: vaksine Siden vi nå har en god vaksinekandidat har vi pågående eksperimenter der vi tester ut ulike former av vaksiner mot dette proteinet. Lykkes dette, kan vaksinen brukes i oppdrettsindustrien.

Det vil forhindre innkryssing av rømt oppdrettslaks med villfisk, og i tillegg vesentlig forbedre velferden til oppdrettsfisken ettersom tidlig kjønnsmodning ikke lenger vil være et problem

.

Bilde 2.

Mikroinjeksjon av CRISPR-Cas9 i lakseegg.

cRispR (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats) er forkortelsen for en type DNA-sekvenser som finnes i mange bakterier.

Disse fungerer som et immunforsvar mot infiserende virus og fungerer slik at bakterien spesifikt kutter DNAet i viruset ved hjelp av enzymet Cas. Forskere har nå utviklet en metode der man kan lage syntetiske CRISPR som kutter DNA nøyaktig hvor man vil og i de arter og celletyper man ønsker.

Komplett service

www.aqs.no

44

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Lindseth reklame, Steinkjer

for havbruk

Tlf: 22 72 55 00 havbruk@dahl.no

FRA ROGN TIL MAT Aktuelle produkter til alle ledd i havbruksnĂŚringen

Vitenskapet

Rogn med

ekstra fremgang på luseresistens, håndteringstoleranse og vekst Kampen mot lakselus kan bare vinnes ved å ta i bruk både forebyggende og behandlende metoder. Avl og genetikk er en av de få metodene som øker fiskens resistens mot lus gjennom hele produksjonssyklusen.

Redusert risiko for lusepåslag, robust fisk som tåler håndtering og kort produksjonstid i sjø er viktige bidrag som kan oppnås ved bruk av ny avlsteknologi. I Aquagens nye rognserie benyttes to ulike seleksjonsmetoder for å øke luseresistensen.

Av Aquagen

QTL for lusemottakelighet Basert på gentesting av 4000 lusesmittede fisk har AquaGen funnet en QTL for lusemottakelighet. Denne QTLen er overrepresentert hos fisk med høye lusetall, såkalte lusesamlere (Figur 1).

Ved å genotype stamfisk og fjerne fisk med den uønskede QTLen fra avl og

70

Antall fisk

60 50 40 30 20 10

46

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

0 I 0

Betydningen av QTL for lusemottakelighet AquaGen har siden oppdagelsen av QTL for lusemottakelighet arbeidet med å skaffe data fra kommersielle anlegg for å vise effekten av QTLen under kommersiell lakseproduksjon.

80

Figur 1.

Smitteforsøk med lus i kar hvor fisk med en kopi av lusesamlerQTLen har mer lus enn gjennomsnittet for alle fisker i gruppen.

rognproduksjon, får en et lavere innslag av særlig mottagelige fisk i merdene.

Neste generasjon, uten lusesamler-QTLen vil dermed totalt sett bli mer resistent mot lus.

I 10

Gjennomsnitt i fiskegruppen

I 20

I I 30 40 Antall lus

I 50

I 60

I 70

Gjennomsnitt hos fisk med en kopi av lusesamler- QTLen

Med utgangspunkt i et feltmateriale som omfattet 625 fisk fra 11 ulike lokaliteter i Midt- og Vest-Norge ble det dokumentert at fisk med den ugunstige QTLen hadde et høyere lusetall også under feltforhold.

Fisk med en kopi av den ugunstige markøren hadde i gjennomsnitt 11 % mer lus enn fisk uten markøren, mens fisk med to kopier hadde i gjennomsnitt 28 % mer lus sammenlignet med fisk uten markøren for lusemottakelighet.

Vitenskapet

Genomisk seleksjon for luseresistens

Desto flere runder vi gjennomfører genomisk seleksjon for en egenskap, desto sterkere blir effekten. Slik vil 2. generasjon genomisk seleksjon for luseresistens gi en høyere resistens mot lus enn 1. generasjon genomisk seleksjon.

40

Genomisk høy resistens Genomisk lav resistens

35

49%

30

Antall fisk

For å øke laksens resistens ytterligere tok AquaGen i bruk genomisk seleksjon for luseresistens i 2013. Basert på data fra smitteforsøk er det dokumentert at genomisk seleksjon er langt mer effektivt enn klassisk seleksjon for luseresistens.

AquaGen har siden 2013 brukt genomisk seleksjon for å øke luseresistensen i avlsarbeidet. Allerede etter én generasjon med genomisk seleksjon ble det påvist en forskjell i lusetall etter smittetest mellom fisk selektert for høy eller lav resistens på 20-25 %.

45

25 20

54%

Figur 2.

Gjennomsnittlig antall lus per fisk etter 1. dag med lusesmitte (akutt påslag) av fiskegrupper selektert for henholdsvis høy og lav genomisk resistens mot lus i to separate forsøk.

15 10 5 0

Lusetest 1

Lusetest 2

AquaGen har i samarbeid med Sea Lice Research Centre (Universitetet i Bergen) og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap nylig gjennomført forsøk med fiskegrupper som har 2 generasjoner med genomisk seleksjon for luseresistens.

Ta vare på biproduktenes verdi! 

Helm FS+ og Helm FS Light: Ensilering av biprodukter



Helmstopp: Hindrer koking og stopper koking i ensilasje



Maursyre 85% og 75%: Ensilering og desinfeksjon av blodvann/prosessvann



Natriumhypokloritt: Desinfeksjon av blodvann/prosessvann



Eddiksyre 60%-80%: Næringsmiddel og tekniske kvaliteter



Vi holder kurs i ensilerings-metodikk samt HMS for din bedrift/samarbeidspartnere



Ellers diverse kjemikalier: Se våre internett sider www.helmas.dk

Vi tilbyr tanker med doble vegger samt loggesystemer til våre kunder

Våre samarbeidspartnere: Tlf.: 77 71 11 70

Halfdan L. Solberg A/S www.hl-solberg.no Tlf: 55 39 44 00

Tlf: 77 71 11 70

Winghouse · Ørestads Boulevard 73 · DK-2300 København S · Danmark · www.helmas.dk HELM SKANDINAVIEN SALES OFFICE NORWAY · Torvgata 1 · NO-3770 Kragerø Kontakt COUNTRY MANAGER NORWAY · Jan Einar Johnsen · Tlf: +47-904 18 292 · j.johnsen@helmas.dk

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

47

Vitenskapet Det ble gjennomført to separate smitteforsøk med lus. I disse forsøkene var det henholdsvis 54 % og 49 % færre lus etter 1. dag med lusesmitte (akutt påslag) for fiskegruppene selektert for høy lusesresistens (Figur 2). 18 dager etter smitte i forsøkskarene, hadde gruppene som var selektert for høy resistens fremdeles henholdsvis 36 % og 32 % færre lus sammenlignet med lavresistent fisk.

Hjerteskade (Histopatologisk score)

4

3

2

Høy håndteringstoleranse

1

0

qq

Qq

QQ

Genotyper for CMS-QTL Figur 3. Effekt av CMS-QTL på skader i hjertet etter smittebelastning med PMCV av laks på gjennomsnittlig 2,2 kg. Fisk med 1 (qQ) eller 2 (QQ) kopier av den gunstige markøren som er inkludert i CM-QTL, hadde signifikant mindre skader i hjertet sammenlignet med den ugunstige genvarianten (qq).

100%

Dødelighet etter AGD-smitte

90% 80% 70%

QTL for resistens mot CMS

60%

AquaGen har funnet en QTL for CMSresistens som beskytter mot hjerteskade og gir lavere dødelighet ved CMS-utbrudd.

Effekten av QTLen er bekreftet både i feltutbrudd og i kontrollerte smitteforsøk.

I feltutbrudd er det registrert rundt 20 % redusert dødelighet for fisk med CMSQTL, mens det i smitteforsøk er påvist signifikant mindre hjerteskade hos fisk med denne QTL-en (Figur 3).

50% 40% 30% 20% 10% 0%

Kondisjon er avgjørende for hvordan et hvert dyr tåler fysiske belastninger.

Et sterkt hjerte kombinert med effektiv respirasjon via gjellene gjør laksen bedre rustet til å tåle håndtering som f.eks. sortering, transport og behandling. Som hos andre dyrearter, er ulike sykdommer hovedårsak til nedsatt organfunksjon og helsetilstand. I avlsarbeidet har vi valgt å fokusere på resistens mot CMS (hjertesprekk) og AGD som enkeltvis eller samlet er en vesentlig årsak til nedsatt hjerte- og gjellehelse.

Laksefamilier

Figur 4. Dødelighet etter AGD-smitte av 76 ulike laksefamilier. Det var stor variasjon i dødeligheten, fra 15 til 100 % mellom familiene.

Tobias 29 Admiral Solid arbeidsbåt med svært gode sjøegenskaper!

Båten har dyp kjøl og liten avdrift, men også mulighet for god fart. Båten kan leveres i mange versjoner, for alle oppgaver.

Lengde: 895 cm Bredde: 390 cm Dypg.: 110 cm

Diesel: Motor: Fart:

900 l 200-500hk 18-30 knop

Tobias Produksjon AS 5943 Austrheim tlf 56169079 fax 56169303 www.tobias.no 48

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Vitenskapet

Felterfaring med CMS-QTL

Tabell 1. Dødelighet hos fisk med og uten QTL for CMS.

I 2014-2015 ble fisk med CMS-QTL testet mot fisk uten CMS-QTL under kommersielle feltforhold i to anlegg som historisk sett hadde høy risiko for CMSutbrudd.

I disse to anleggene var det flere merder av de to ulike genetiske produkttypene og fisken ble lusebehandlet flere ganger. Selv om det ikke ble registrert CMS på noen av fiskegruppene, var det lavere dødelighet for fisken med CMS-QTL i forhold til fisken uten CMS-QTLen (Tabell 1)

Genomisk seleksjon for AGDresistens Det er registrert en stor økning i antall påvisninger av AGD (amoebic gill disease) siden parasitten første gang ble påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006. Amøben fører til ødeleggelse av gjellevev og dødelighet hvis behandling ikke iverksettes.

Sykdommen har i flere tiår vært et stort problem i Tasmania, men der har de oppnådd gode resultater ved

anlegg

tid i sjø

med cms-Qtl

uten cms-Qtl

X

14 mnd

5,2 % dødl.

9,8 % dødl.

Y

12 mnd

2,3 % dødl.

3,6 % dødl.

å avle for økt resistens mot AGD. Data fra oppdrettsselskapet Tassal viste at hyppigheten av badebehandlinger mot AGD ble redusert fra 5 til 2 behandlinger per årsklasse i perioden 2005 til 2013.

Disse resultatene er oppnådd gjennom tradisjonell avl, mens potensialet er enda større om en benytter genomisk seleksjon.

AquaGen har utført smittetester med AGD på to ulike årsklasser, i henholdsvis 2014 og 2015. Resultatene viste at det var store forskjeller både i dødelighet (Figur 4) og gjellescore mellom familiene.

Det ble avdekket en høy grad av arvelighet for AGD-resistens både i form av dødelighet (arvegrader på 55 % og 58 %) og gjellescore (arvegrader på 25 % og 28 %). Ved sammenligning av familiebasertog genomisk seleksjon viste dataene at genomisk seleksjon ga den mest presise

og største effekten for resistens mot AGD.

1-2 måneder kortere tid i sjø Forbedret tilvekst gjennom avl gir positive effekter på tre hovedområder: 1. Produksjonsskapasitet Økt produksjon per konsesjon og samlet betydelig økt produksjonskapasitet for norsk havbruksnæring 2. Utnyttelsesgrad/kostnadseffektivitet Reduserte faste kostnader gjennom større daglig produksjon for faste innsatsfaktorer 3. Risiko for sykdommer/parasitter Reduserte helseutfordringer med kortere produksjonstid gir raskere utslakting, kortere produksjonssyklus og dermed tidligere brakklegging av lokaliteter og soner

møt oss på stand F-581 på Nor-Fishing

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

49

Vekt (g)

Vitenskapet 5000 4800 4600 4400 4200 4000 3800 3600 3400 3200 3000

fra GEN-innOva-linjen hadde 21,5 % (842 g) høyere vekt i forhold til fisk uten genomisk seleksjon på samme tidspunkt (Figur 5). Dette er foreldrefisk som skal benyttes til produksjon av rogn i sesongen 2016/2017. Det ekstra tilvekstpotensialet som oppnås tilsvarer 1-2 måneder kortere produksjonstid i sjø, avhengig av hvilken tid på året smoltutsettet skjer.

4759 842 g 21,5 % 3917

Produktegenskaper

Uten genomisk seleksjon

Med genomisk seleksjon

Figur 5. Vektmålinger på samme tidspunkt av foreldrefisk fra to ulike produktlinjer som går i samme merd. Fisk fra GEN-innOva-linjen (med genomisk seleksjon) har en høyere veksthastighet enn fisk fra sammenlignbare produktlinjer uten genomisk seleksjon.

Vekst er en relativt enkel egenskap å avle på. AquaGen har benyttet masse- og familiebasert seleksjon i 45 år med gode resultater. Erfaringer fra andre dyrearter viser imidlertid en betydelig forbedring

også på vekst dersom man supplerer med genomisk seleksjon. AquaGen har siden 2013 gjennomført sammenlignende vekststudier mellom fiskegrupper avlet med og uten genomisk seleksjon. Fisk

AquaGen har utviklet verdens kraftigste «leteverktøy» for å finne stamfisk med genetikk som gjør dem egnet til å møte de biologiske utfordringene laksenæringen står ovenfor. Denne såkalte SNP-chipen kan analysere inntil 930 000 genmarkører per fisk som deretter korreleres med ønskede og uønskede egenskaper.

Størrelsen og kvaliteten på SNP-chipen har avgjørende betydning for hva man kan oppnå ved å ta i bruk QTLer og genomisk seleksjon som nå er på full fart inn i de fleste profesjonelle avlsprogrammer knyttet til land- og havbruk

.

First Process er et norsk selskap som er spesialisert på utvikling og leveranser av smarte, effektive og nøkkelferdige løsninger for pelagisk prosessindustri over hele verden, samt nye og innovative systemer for oppdrettsmarkedene.

Vårt hovedfokus er å ivareta alle detaljer i verdikjeden fra prosjektering, engineering, logistikk, teknologi, installasjon og service. Vi tilbyr derfor høyt kvalifisert personell som i samarbeid med kunden gjennomfører prosjektene med høy presisjon og kompetanse.

Gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge kan vi tilby et stort spekter av konkurransedyktige finansierings- og kredittløsninger.

Du finner oss på Nor Fishing.

Standnummer E-462.

www.firstprocess.no First Process AS, P.O Box 111, 6249 Ørskog, Norway.

I tel: +47 70 27 32 00 I post@firstprocess.no

50

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Notimpregnering og coating fra NetKem NetKems vannbaserte notimpregneringer og coatinger er basert på over 30 års erfaring og er stadig ledende i bransjen.

Netwax NI notimpregnering Fortsatt på topp etter mer enn 30 år.

Norges mest solgte notimpregnering.

Netwax E4 Greenline Netwax E5 Greenline Utviklet for “grønne” konsesjoner.

Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Gir utmerket beskyttelse mot begroing.

Netpolish NP Super Biocidfri coating for deg som spyler not i sjøen.

Beskytter mot mekanisk slitasje både ved spyling i sjøen og ved rengjøring i notvaskemaskin.

Telefon 66 80 82 15 post@netkem.no www.netkem.no

Fortsatt på topp etter mer enn 30 år på nøtene

Vitenskapet

Medisinfôr

er noen ganger nødvendig Vi ønsker å bruke så lite medisin som mulig, men noen ganger krever fiskehelsen at laksen må få behandling. Vi sørger for at fisken får foreskrevet lusemedisin i riktig mengde, til rett tid og til riktig sted.

Av Fiskehelsebiolog Margunn Sandstad | margunn.sandstad@skretting.com

Skretting har gjennom sin erfaring med logistikk kunnet tilby stadig kortere leveringstid på medisinfôr til tross for at det bestilles fra Agder i sør til Finnmark i nord. Egen flåte med faste avganger, samt fleksibilitet i lastebiler, gjør at vi kan tilby våre kunder markedets beste og tryggeste leveranse av medisinfôr.

Produksjon av medisinfôr siden 1980-tallet Skrettings erfaring med produksjon av medisinfôr går tilbake til 80-tallet.

Furunkulose og Hitrasjuka (kaldtvannsvibriose) var to bakteriesykdommer som gav en ung lakseoppdrettsnæring en kraftig utfordring. I 1990, som var det året med størst forbruk av antibiotika, ble det brukt 38 tonn. Fokus på å løse utfordringen førte til at blant annet fiskevaksiner kom på markedet få år etter. Dette gjorde at forbruket gikk kraftig ned.

I dag 25 år senere blir det brukt mindre enn 0,5 tonn antibiotika. Forebyggende arbeid og strategier for IPM (Integrated Pest Management) bidrar til å holde forbruket av medisinfôr nede. Dette har vært en historie som viser at oppdrettsnæringen kommer seg videre gjennom problemer ved hjelp av innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Regelverket som omhandler produksjon av legemidler er og skal være strengt.

Medisin som tilvirkes ved Skretting gjøres i en egen sertifisert medisinfabrikk

52

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

og følges tett av erfarent og godkjent personell. Dokumentasjon følger alle partier som produseres, og ingen parti går ut til kunde uten å være analysert og kontrollert.

Topp moderne fabrikk Vår spesialfabrikk for medisinfôr har de siste årene vært gjennom større utbygginger. Dette har vært nødvendig basert på regelverksendringer samt et økt behov for lusefôr. Dagens fabrikk er topp moderne og gir stor fleksibilitet i takt med markedets behov.

Alle medisinfôr som vi leverer er reseptbelagte og må foreskrives av autorisert veterinær eller fiskehelsebiolog.

I dag består hovedvolumet av legemidler mot lakselus. Skretting tilbyr flere legemidler i denne bekjempelsen og gir dermed mulighet for en rotasjon ved medikamentell behandling av lus.

Medisinering via fôr stresser ikke laksen Norsk laks følges tett av dedikert fiskehelsepersonell.

Den overvåkes og stelles daglig av dedikerte røktere.

Alle bidrar til at laksen har det så godt som mulig. Medisinering via fôr krever ingen håndtering og påvirker ikke fisken nevneverdig. Dermed unngår du stress og dødelighet; laksens normale spiseatferd sørger for at den livsviktige medisinen havner der den skal.

Vitenskapet

Tips om bruk av medisinfôr mot lus Opplys medisinfôrprodusenten om hvilken biomasse det gjelder, og hvilken lokalitet det gjelder. Da vil man kunne gi eksakt beskjed om når og hvordan man skal starte behandlingen.

Når man flokkbehandler fisk, vil en kunne oppleve at appetitten varierer i løpet av kuren. Det er helt normalt. Men sørg for at fisken KUN får medisinfôret, ikke bland det med annet fôr i løpet av kuren. Fôr kun med medisinfôret inntil alt er utfôret, selv om det vil kunne føre til at kuren da er ferdig en dag før, eller en dag etter.

Ikke sult fisken i forkant Medisinsk lusefôr smaker nesten det samme som vanlig fôr, slik at du kan fortsette å fôre som normalt. Sulter du laksen i forkant, blir ofte fisken mer aggressiv, og det bør unngås

Marinbiolog Martin Davidsen og fiskehelsebiolog Margunn Sandstad. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

.

Rimelige, robuste, rustfrie kvalitetsvekter fra Ohaus.

Vi leverer et stort utvalg av bordog plattformvekter.

De er beregnet for ulike bruksområder, inkludert telling, sjekkveiing, dyreveiing mm.

2 års garanti.

Les mer på fishtech.no eller kontakt oss på mail@fishtech.no eller telefon 64859400.

Fish Tech as - vi tar vare på dine levende verdier

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

53

Vitenskapet

Rensefisk:

Naturens egen gode hjelper Bruker du rensefisk, drar du nytte av naturens egen metode for å bekjempe lakselus – helt uten medisiner eller kjemikalier. Men rensefisken klarer seg ikke alene, for den trenger godt stell. Og det fortjener den.

Av Marinbiolog Martin Davidsen | martin.davidsen@skretting.com

Lus er snacks, og spesialfôr er avgjørende for om rensefisken har det bra. Det viktigste punktet for god velferd er at fisken får mat/fôr. Lakselus dekker ikke ernæringsbehovet til fisken, og tilleggsfôring av rensefisk er både nødvendig og et myndighetskrav.

Lusenivåene vil kunne variere gjennom årstidene. Tilpass gjerne fôringen etter lusenivå, slik at fôringsintensiteten økes i de ukene hvor lusenivåene er lave.

Rensefisk trenger eget fôr Skretting har en egen fôrlinje som er tilpasset rognkjeks og berggylt og er utviklet av Skretting ARC (Skrettings forskningssenter) sammen med innspill

og ønsker fra markedet/kundene. Fôret dekker alle rensefiskens behov for mikroog makro-næringsstoffer. Energiinnholdet er tatt noe ned slik at ikke fisken skal vokse for raskt, for da blir den for stor og er ikke like effektiv som lusespiser. Fôrets tekniske egenskaper er tilpasset fôring ned i skjul til rognkjeks eller fôring ved hjelp av en agnpose til berggylt. Sjekk effekten av rensefisken Å ha god kontroll på lusesituasjonen i merden vil gi en pekepinn på effekten av rensefisken. Noen ganger vil det være nødvendig å evaluere konkret med å telle lus som er spist. Husk at lakselus som er spist av rensefisk løses kjapt opp i tarmen. I tillegg må du kjenne til når rensingen foregår slik at vi teller etter at fisken har vært på lusejakt, og ikke før.

Effektiv rensefisk har følgende: 1: Den har den beste velferden God velferd er avgjørende for at fisken i det hele tatt skal tenke på lusespising. En rensefisk hvor velferden ikke er ivaretatt, er ikke forsvarlig og samtidig dårlig økonomi. En fisk som mistrives og som ikke har det bra, har heller ikke overskudd til å jakte på lusa.

Rognkjeksen trenger fôr for å være effektiv. Foto: Skretting.

54

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

2: Fisken kan gjemme seg Det finnes falske skjul som er laget med tanke på å «herme» etter rensefiskens naturlige habitat. Tanken er at men ved å bruke skjul i merden bidrar til økt trivsel blant rensefisken. Økt trivsel vil bidra til

Vitenskapet økt velferd hos rensefisken.

3: Den har noen som “forstår» den En rensefisk er ikke så enkel å lese som annen fisk. En rognkjeks som er stresset vil ikke få en panikkreaksjon slik vi opplever hos laksen. Rognkjeksen vil bare suge seg fast med sugekoppen, og vi kan dermed bli lurt til å tro at den har det fint, mens det motsatte er tilfellet. Derfor er et viktig å ha personell med god kunnskap om disse artene slik at de kan «lese» fisken og ta hensyn til behovene dens.

God spredning mens man fôrer gir mindre aggressivitet og hierarkidannelse når fôret presenteres, ifølge fôrleverandøren. Foto: Skretting.

4: Den har det rent rundt seg Hold nota fri for groe. Da unngår du at rensefisken holder seg opptatt med å spise groe. Spøkelseskreps kommer fort på nota i store menger. Maneter er populær mat for rensefisk. Renhold av not og skjul bør skje kontinuerlig og anbefales minimum hver 7. dag i sommersesong.

lenger nede i skjulet. Sørg for at all fisk • Intensiver fôring i perioder med lite lus. har mulighet til å få fôr.

• Sett ut rensefisken slik at den får tid i • God spredning mens man fôrer gir mindre merden før laksen ankommer. Da får aggressivitet og hierarkidannelse når den gjort merden til hjemmet sitt, og er fôret presenteres. klar til å hjelpe laksen når den dukker • Benytt kamera. Da kan du få nyttig info opp.

Tips til fôring av rensefisk: om spisemønster og optimal tildeling. • Følg nøye med på rensefisken den første Du kan også få en pekepinn på adferd måneden for å unngå dødelighet og for • Fôr ned i skjul/merd. Rognkjeksen står samt helsestatus. å få i gang fôringen ofte høyt oppe, mens berggylten står

.

The Boss

– the monitoring genius Your entire production site/factory/plant at your fingertips through a unique and user-friendly monitoring system.

Gain a full overview of production anytime, anywhere!

The Boss has unlimited link-up options, allowing you to connect to both new and existing equipment.

RSW Grading/ packing

Box dispenser

Killing/ bleeding

The Boss Powered by Zenon

Vacuumpumps

Ice machine

Reports E-mail Tablet Smart phone

Cooling-/ buffer tank

Ethernet Switch

Web-client Remote service Online programming

PLC

Knuro Analysis

Distributed I/O

Knuro 1.04

CC-link

Gutting machine

KNURO AS Kokstadveien 44, 5257 Kokstad, Norway Tel: +47 489 96 678 Email: knut@knuro.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

55

Vitenskapet

Torskeyngel

vil ha tørrfôr tidlig og nauplier som kosttilskudd Målet for eksperimentet vi her skal beskrive, var å finne ut om moderne tørrfôr til torskeyngel kan brukes tidligere uten at vekst og kvalitet blir skadelidende. Tidlig introduksjon av det nyutviklede fôret ble kombinert med et daglig måltid med artemia nauplier.

Av Øyvind J. Hansen, NOFIMA, Velmurugu Puvanendran, NOFIMA, Jens Petter Jøstensen, Tromsø Fiskeindustri AS, Inger-Britt Falk-Petersen, Institutt for arktisk og marin biologI, UiT. oyvind.j.hansen@nofima.no

Bruk av levendefôr kompliserer og fordyrer produksjon av torskeyngel, dersom en kan redusere mengden levendefôr og erstatte dette med tørrfôr vil produksjonen av torskeyngel bli forenklet. Forenklingen må dog ikke gå på bekostning av yngelkvalitet.

Artemia nauplier er ny klekkede saltkreps som gis til torskelarvene uten at de er blitt anriket, se forklaring i ramme.

Forsøket er basert på tidligere publiserte studier for en rekke marine arter som viser at tidlig tørrfôrtilvenning er mulig men

at veksten blir redusert sammenlignet med sein tørrfôrtilvenning eller tilleggs fôring og artemia kombinert med tidlig tørrfôrtilvenning.

Valg av metode for produksjon av yngel kan ha stor påvirkning på senere produksjonsfaser. Upubliserte resultater fra Senter for marin akvakultur (SMAK), tidligere Nasjonal avlsstasjon for torsk i Tromsø, indikerer at torskeyngel som er tørrfôrtilvent tidlig uten bruk av artemia, veier omtrent 500 gram mindre ved slaktevekt enn torskeyngel som har blitt seint tørrfôrtilvent og som i tillegg har fått artemia.

Ved startfôring er de fleste arter marin yngel fremdeles avhengig av levendefôr, selv om noen arter kan bli produsert direkte på tørrfôr. Etter mange års erfaringer med startfôring av torsk med de små organismene rotatorier som levendefôr, har de fleste kommet fram til at det trolig ikke er mulig å anrike en rotatorie slik at næringsinnholdet blir tilstrekkelig.

Foto: Øyvind J. Hansen

56

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

I hvert fall ikke når en sammenligner med resultater oppnådd ved bruk av hoppekreps som levendefôr. Dessverre har dyrking av hoppekreps i industriell skala ennå ikke vært mulig på en rasjonell måte samtidig som en har kontroll over mikrobiologiske faktorer.

Vitenskapet Startfôring av et begrenset antall marin yngel med hoppekreps, har i publiserte studier gitt yngelen en vekstfordel i tidlig fase av livet. Mange mener at denne effekten varer hele livet til fisken, dette er dog ikke dokumentert. Denne «hoppekrepssignaturen» har en til nå ikke klart å få fram med bruk av tradisjonelle startfôringsalternativer som rotatorier, artemia og tørrfôr.

Metode

Stamfisk fra Nasjonalt avlsprogram for torsk ble benyttet i forsøket. Egg og sperm ble strøket fra seks hunner og seks hanner slik at det resulterte i seks familier. De befruktede eggene ble inkubert – altså dyrket - familievis slik at embryokvaliteten kunne kontrolleres etter 24 timer ved vurdering av cellesymmetri. Embryoene ble inkubert på naturlig temperatur, 4°C, og klekket etter 20 dager. Torskelarvene ble deretter fordelt i startfôringskar MB Hydraulikk - halvside NF.qxp 31.03.16 13:44 Side 1 på 190 liter. Hvert kar fikk samme

Rotatorier også kalt hjuldyr, er små filterspisere som kan holdes i kultur i meget høye tettheter. Disse filterspiserne fyller seg opp med alger og andre partikler, og en kan dermed anrike disse med gunstige næringstoffer for torskelarver. Den mørke flekken midt i dyret er magen. Rotatorier er meget små, ca. 250 µm, næringsinnholdet bli trolig for lite uansett hvordan og hva enn en anriker rotatoriene med. Rotatorier brukes i produksjon av marin yngel internasjonalt. Foto: www.naturfag.no

HYDRAULIKK-UTSTYR FOR ANKERHANDTERING

! NYHEIT !

Ankerhandteringsvinsjar med ein eller 2 tromlar.

Trekkraft 10-100T. Nytt design 40-100T, høgare fart, svært støysvak, solid konstruksjon.

Vinsjeprogram og nødfrislepp ihht nye forskrifter for ankerhandtering.

Display og berøringsskjerm for overvåkning og programmering av vinsj. l Tilfredsstiller alle nye krav for ankerhandteringsvinsjar frå Sjøfartsdirektoratet. l l l l l

NO-6693 Mjosundet – Norway Phone: +47 71 64 77 00 – post@mbh.no – www.mbh.no

Haikjeft, styrepinner og tauglås

Nytt og viktig produkt for service / ankerhandtering l l l l l

Haikjeft, Styrepinnar, Tauglås i ein kassett.

Monteringsvennleg og kompakt.

Kassetten leveres i Aluminium eller Stål.

Styrepinnar og Haikjeft er i duplex-stål.

Tilfredsstiller myndighets-krav til haikjeft..

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

57

Vitenskapet

Rotatier Og Tørrfôr

antall larver fra hver familie slik at den genetiske sammensetningen var lik i hvert startfôringskar.

Rotatier

S

Tørrfôr Rotatorier, Artemia Nauplier Og Tørrfôr

Rotatorier,

Artemia Nauplier

S

Tørrfôr

2

16

23

25

28

30

37

Alder (dagger better kecking) Figur 1: Figuren viser fôrtype og alder ved introduksjon av de forskjellige fôrtypene.

45

Tettheten av torskelarver i startfôringskaret var 80 larver per liter. Byttedyr tettheten ble holdt på 2000 rotatorier per liter i gjennomsnitt per døgn. Det ble benyttet to typer fôr i forsøket. For resultatene presentert i denne artikkelen, ble det kun brukt en type. Tørrfôret som ble benyttet er utviklet av Tromsø fiskeindustri AS. Vanngjenomstrømmningen ble økt fra 1.0 liter per minutt ved starten av forsøket til 6.7 liter per minutt.

Forsøkene bel gjennomført ved Senter for marin akvakultur i Tromsø (SMAK).

Forsøket besto av flere grupper som fikk forskjellige kombinasjoner av tørrfôr og rotatorier samt forskjellige kombinasjoner av tilleggs fôring med et måltid artemia nauplier (Figur 1). Det må understrekes at mengden artemia nauplier -per dag ikke er nok til å bidra til vekstforskjellene som ble observert rent energimessig, men at disse fungerer som et kosttilskudd som gjør det mulig for torskelarvene å nyttiggjøre seg tørrfôr.

Foto: Brineshrimp.direct.com

Det ble målt standard lengde av larver fram til dag 63 og etter det ble det målt våt vekt av yngel. Overlevelse ble målt ved dag 27 etter klekking, og 63 dager etter klekking ble yngelen telt manuelt. Etter opptelling på dag 63 etter klekking ble antall yngel redusert til 300 per tank ved tilfeldig utvalg. Forsøkene ble avsluttet 170 dager etter klekking, det ble foretatt vektmålinger, registrering av deformiteter og i tillegg ble det tatt ut prøver av tarm for histologiske undersøkelser.

Resultater Se figur 2-5.

Konklusjoner

Figur 5: Histologiske snitt av tarm, bilde B fisk fra kontroll gruppen mens bilde D viser fisk fra gruppe 1.(Histologiske snitt ble laget av Fride Tonning)

58

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Sammenlignet med andre publiserte studier er det trolig første gang vi kan se en positiv vekstforskjell ved meget tidlig introduksjon av tørrfôr for marin yngel som trenger levendefôr. Gruppe 1 fikk også artemia nauplier på et tidligere tidspunkt enn kontrollgruppen, dette gjør at en ikke kan avgjøre om det er

Vitenskapet

Bildene fra oppfølgingsstudiet som ennå ikke er ferdig, viser torskeyngel som kun har fått rotatorier og tørrfôr på venstre side. Torskeyngelen på høyre side har fått rotatorier, enda tidligere tørrfôrtilvenning og enda tidligere introduksjon av artemia nauplier. Hva slaktevekten ender opp på, vil vi få vite i 2018.

Artemia nauplie er en nyklekt saltkreps.

Artemia kan holdes i kultur og anrikes, da mates saltkrepsen slik at den fyller opp tarmen (det oransje organet midt i dyret) med gunstige næringsstoffer og brukes som fôr til torskelarver, i dette studiet ble artemia kun brukt som kosttilskudd.

Artemia brukes i produksjon av marin yngel internasjonalt

.

Gruppe 1 Kontroll

Standard lengde (mm)

25 -

a b

20 -

a

a

15 -

a

10 -

a

b

b

b

b

5 0 -

I 16

I 23

I 30

I 38

I 43

I 53

I 63

Alder (dager etter klekking) Figur 2: Vekst hos gruppe 1 og kontroll relatert til alder målt i standard lengde (mm). Signifikante forskjeller er markert med bokstaver.

30 Gruppe 1 Kontroll

25 -

a

a

20 -

Våtvekt (g)

En slik tidlig vekstforskjell som er vedvarende, har tidligere vært forbeholdt startfôring av marine larver med hoppekreps. Videre utvikling av startfôr og fôringsprotokoller kombinert med dokumentasjon av langtidseffekter av disse, vil være et viktig satsningsområde for oppdrett av marine arter. (Se bildet fra oppfølgingsstudiet under). Valg av startfôringsprotokoller og fôrtyper under startfôring kan trolig påvirke slaktevekt, disse mekanismene er trolig også gjeldene for flere oppdrettsarter som for eksempel laks.

30 -

b

b

15 10 5 0 -

ab

ab a a b I 70

I 100

b I 112

I 119

I 125

I 134

I 147

I 163

I 170

Alder (dager etter klekking) Figur 3: S Vekst hos de forskjellige gruppene relatert til alder målt i våtvekt (g). Signifikante forskjeller er markert med bokstaver.

Andel deformiteter (%)

den tidlige introduksjonen av det nye tørrfôret som gir effekten eller om det er artemia naupliene som gjør forskjellen.

Selv om ikke vekstforskjellen er signifikant på alle målepunktene er det likevel oppsiktsvekkende siden behandlingene opphørte på dag 45 etter klekking.

Den lavere andelen med deformiteter (figur 3) og den økte veksten for gruppe 1 er trolig relatert til utvikling av tarm (se figur 4). Gruppe 1 hadde en større tarmoverflate relativt til fiskestørrelse en kontrollgruppen.

50 40 30 20 10 0 -

Gruppe 1

Kontroll

Figur 4: Andelen deformiteter i prosent 170 dager etter klekking for de forskjellige gruppene.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

59

Vitenskapet

Fiskehelsetjenestene

– bærebjelken i overvåkning av norsk fiskehelse De regelmessige kliniske inspeksjonene som gjennomføres av fiskehelsetjenestene i oppdrettsanlegg langs hele kysten utgjør bærebjelken for helseovervåking av oppdrettsfisken vår. Denne aktiviteten er viktig ikke bare for en effektiv sykdomsdiagnostikk, men også for overvåking og dokumentasjon av fravær av meldepliktige sykdommer som for eksempel VHS (Viral hemoragisk septikemi) Av Trude M Lyngstad1, Hege Hellberg1,2, Hildegunn Viljugrein1, Britt Bang Jensen1, Edgar Brun1 og Saraya Tavornpanich1.

1 Veterinærinstituttet, Oslo, 2Fish Vet Group Norge, Oslo trude.lyngstad@vetinst.no

Krav om regelmessig helsekontroll i norske oppdrettsanlegg ble innført på slutten av 80- tallet. I dag gjøres dette av private / uavhengige fiskehelsetjenester (kompetansekrav: autorisert veterinær eller fiskehelsebiolog).

Ved hver helsekontroll, som er risikobasert, skal driftsjournalen gjennomgås, og et representativt utvalg av produksjonsenheter skal inspiseres.

Et representativt utvalg av nylig døde fisk eller fisk med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres. Det skal tas særlig sikte på å avdekke eventuell forekomst av smittsom sykdom. I tilfelle av økt dødelighet eller mistanke om smittsom sykdom skal det foretas undersøkelser for å fastslå årsaken (Forskrift 17 juni 2008 nr 822).

Erfaring tyder på at systemet med regelmessige fiskehelsekontroller har stor betydning både for å kunne dokumentere sykdomsfrihet og for å kunne oppdage

60

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

smittsomme sykdommer på et tidlig stadium. Men hvor godt er egentlig dette systemet? Kan effektiviteten tallfestes?

Det har vi sett nærmere på.

VHS VHS er en alvorlig og tapsbringende virussykdom som er meldepliktig både i nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Viruset, som er et kappekledd enkeltrådet RNA-virus, tilhører familien Rhabdoviridae, og er i dag påvist hos om lag 80 ulike fiskearter, både i oppdrett og villfisk, og både ferskvann og saltvann. Utbrudd av VHS karakteriseres av høy dødelighet, blødninger, anemi (bleke gjeller), utstående øyne og utspilt buk. Unormalt svømmemønster kan observeres i noen tilfeller. Sykdomsutbrudd med høy dødelighet er imidlertid først og fremst et problem hos regnbueørret (les mer om sykdommen VHS på www.vetinst.no).

Vitenskapet

Sletta verft ann..qxp 08.03.16 13:37 Side 1

Oppdaget av fiskehelsetjenesten Norge er dokumentert fri for VHS, en status vi har hatt siden 1994. I perioden fra 1994 – 2008 ble det gjennomført et nasjonalt overvåkingsprogram hvor en analyserte prøver fra samtlige oppdrettsanlegg med laks og ørret over en to-års periode (Rådsdirektiv 91/67). VHS-virus (VHSV) ble aldri påvist i Norge gjennom dette overvåkingsprogrammet.

Imidlertid fikk vi et VHS-utbrudd på regnbueørret i Storfjorden høsten 2007 (Dale et al. 2009).

VHSV-varianten knyttet til dette utbruddet ble klassifisert som genotype III, en marin genotype som tidligere ikke hadde vært et ansett patogen for regnbueørret.

Hvordan ble dette sykdomsutbruddet oppdaget? Jo, det ble oppdaget av den lokale fiskehelsetjenesten i nært samarbeid med Veterinærinstituttet.

Når diagnosen ble bekreftet i 2007, ble Norges status som VHS-fri midlertidig opphevet. Tiltak for å eliminere sykdom

og for å hindre spredning ble iverksatt av Mattilsynet. Med unntak av selve utbruddsområdet, ble Norge igjen godkjent som VHS-fri sone i mai 2008.

Etter intensiv overvåking i nærområdet til utbruddet i henhold til EUs krav, gjenvant Norge deretter sin frie status for hele landet i 2011.

Risikobasert overvåking På grunn av økende nasjonale og internasjonale krav for å forbedre og effektivisere overvåkingsprogrammer, og for å møte kravene i det nye fiskehelsedirektivet (Rådsdirektiv 2006/88/EF) ble overvåkingsprogrammet for VHS revidert og modifisert mot mer risikobasert overvåking fra 2008.

Testing av klinisk frisk fisk, dvs. fisk uten sykdomstegn, antas å være uhensiktsmessig, og inspeksjon og prøvetaking har siden 2009 vært målrettet mot individer med antatt økt risiko for å være smittet.

ARBEIDSBÅTER

Bygg nr. 138 139 Frøyvind Erling

VI LAGER ARBEIDSBÅTER FOR OPPDRETTSNÆRINGEN. TA KONTAKT MED OSS FOR TILBUD

Bygg Bygg nr. nr. 139 142 Erling Ringskjær

Bygg nr. 142 144 Ringskjær Sandvær

SLETTA VERFT AS 6693 Mjosundet

Bygg Bygg nr. nr. 144 145 Sandvær Frøy Server

Tlf. 71 64 77 50 Fax: 71 64 48 01

Bygg 145 Bygg nr. 152 Mini Server Frøy

www.slettaverft.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

61

Vitenskapet

Simuleringsmodell For å evaluere dette overvåkingssystemets evne til å oppdage VHS, laget vi en simuleringsmodell. I modellen inngår alternative inspeksjonsfrekvenser og effekt av å prioritere anlegg med antatt høyere VHS-risiko. Tilslutt har vi undersøkt hvilke faktorer som har størst påvirkningskraft for at man faktisk skal greie å oppdage VHS dersom sykdommen er tilstede i anlegget (Lyngstad et al. 2016).

Simuleringsmodellen ble laget etter en fremgangsmåte som beskrevet av Martin et al. (2007), og gir oss sannsynlighetsberegninger for hvorvidt VHS oppdages på en lokalitet og i hele landet, og med hvilken sikkerhet vi kan si at Norge er fritt for VHS. Kjerneaktiviteten i modellen er basert på de rutinemessige kliniske inspeksjonene som gjennomføres av fiskehelsetjenestene på oppdrettslokaliteter langs hele kysten, hvorvidt det tas prøver av fisk med sykdomstegn, og om disse prøvene sendes inn for videre laboratorieundersøkelse.

Figur 1 Norgeskart som viser aktive lokaliteter med laks og ørret i 2014. Grense mellom Region Nord og Sør er markert med den svarte linjen (Lyngstad et al. 2016)

Sannsynligheten for at vi oppdager VHS på en lokalitet ble simulert med utgangspunkt i sannsynligheten for at fiskehelsetjenestene tar prøver av fisk som viser tegn på å være smittet, sannsynligheten for at prøvene faktisk sendes inn og testes for VHS, og sannsynligheten for at en sann positiv prøve vil gi et positivt testresultat.

Luseskjørt til høstutsettet √ Høy kvalitet √ Gode referanser √ Konkurransedyktig pris √ 100% gjenvinnbart

- oksygenering & parasittbekjempelse Tel. + 458 76 681, post@rantexmarine.no www.rantexmarine.no 62

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Vitenskapet Sannsynligheten for at VHS oppdages blant alle aktive lokaliteter med laks og regnbueørret, ble beregnet for hver måned over en 12-måneders periode, og for seks ulike besøksstrategier (Tabell 1). Modellsimuleringene tok utgangspunkt i aktive lokaliteter med laks og regnbueørret i 2014 (Figur 1).

Siden modellen er risikobasert ble det tatt hensyn til hvorvidt fisken befinner seg sør eller nord i landet (Figur 1), om det er laks eller regnbueørret på lokaliteten, hvorvidt produksjonstettheten er høy eller lav, og om biosikkerhetsnivå er høyt, middels eller lavt. Sannsynlighetsfordelinger ble brukt til å gjøre rede for usikkerhet i inngangs-parameterne til modellen.

Tabell 1

strategi

antall helsekontroller

I

6 helsekontroller per år i sjøanlegg med regnbueørret og laks

II

3 helsekontroller per år i sjøanlegg med regnbueørret og laks

III

6 helsekontroller per år sjøanlegg med regnbueørret, og en helsekontroll per år i sjøanlegg med laks

IV

6 helsekontroller per år i sjøanlegg i Region Sør, og 3 i Region Nord

V

6, 4 og 0 helsekontroller per år i sjøanlegg med lav, medium og høy biosikkerhet

VI

6 helsekontroller per år i sjøanlegg med høy produksjonstetthet, og 3 i sjøanlegg med lav produksjonstetthet

Mer sikker jo flere besøk Modellen viste at sannsynlighet for at VHS smitte oppdages ved ett tilfeldig besøk dersom fisken faktisk er smittet ved besøket, er 0,62 både for ørret og laks.

Når en i modellen tar hensyn til at det gjennomføres mange besøk per år, for sjøanlegg minst 6, så resulterer det i at en

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

63

Vitenskapet Strategi StrategiI I

Strategi StrategiIIIIII

Strategi StrategiVV

blir mer og mer sikker på at sykdom ikke er til stede, gitt gjentatte besøk med negativt resultat og at risikoen for introduksjon er stabilt lav (Figur 2).

Strategi StrategiIIII

Sannsynligheten for at vi oppdager VHS i hele landet sett under ett varierte mellom de seks strategiene, men viste liten variasjon fra måned til måned innen samme strategi. Videre viste beregningen at vi for fem av strategiene er svært sikre ( > 95 %) på at Norge er fritt for VHS etter 3 til 10 måneder med overvåking. For den siste strategien var sikkerheten 93 % etter 12 måneders overvåking. Totalt sett indikerer disse resultatene at overvåkingssystemet med regelmessige kontroller gjennomført av fiskehelsetjenestene, som har vært implementert i Norge siden 80-tallet, har høy kapasitet til å oppdage VHS.

Strategi StrategiIVIV

De mest betydningsfulle faktorene var sannsynligheten for at fiskehelsetjenesten gjenkjenner VHS og sender inn prøver når en lokalitet er smittet, og sannsynligheten for at prøven testes for VHS dersom den er sendt inn. Det understreker betydningen av å ha uavhengige fiskehelsetjenester med høy klinisk kompetanse og diagnostiske laboratorier med erfarne patologer.

Strategi StrategiVIVI

Biosikkerhet

Median Mediansannsynlighet sannsynlighetfor forfrihet frihet(Pfree) (Pfree) 95%sannsynlighetsintervall sannsynlighetsintervallfor forPFree PFree 95% Median Medianpopulasjons-sensitivitet populasjons-sensitivitet(SeP) (SeP) 95% 95%sannsynlighetsintervall sannsynlighetsintervallfor forSeP SeP

Biosikkerhet var inkludert som teoretisk risikofaktor i modellen for å illustrere effekten av dette på lokaliteten.

Biosikkerhet er en viktig parameter for å vurdere risiko for introduksjonen av smitte, har mange elementer og er vanskelig å kvantifisere: Vi vet for eksempel at VHS-virus er påvist i leppefisk (Munro et al. 2015). Leppefisken blir i dag ikke overvåket for VHS-virus, og en kan dermed ikke utelukke en mulig økt risiko for VHS på lokaliteter der slik fisk brukes i avlusning.

Velegnet verktøy Figur 2 Sannsynligheten for at VHS-smitte oppdages og sannsynligheten for at Norge er fritt for VHS estimert over en 12 måneders periode for seks overvåkingsstrategier: Strategi I: Seks helsekontroller per år i sjøanlegg med regnbueørret og laks; Strategi II: Tre helsekontroller per år i sjøanlegg med regnbueørret og laks, Strategi III: Seks helsekontroller per år sjøanlegg med regnbueørret, og en helsekontroll per år i sjøanlegg med laks; Strategi IV: Seks helsekontroller per år i sjøanlegg i Region Sør, og tre i Region Nord; Strategi V: Seks, fire og null helsekontroller per år i sjøanlegg med lav, medium og høy biosikkerhet; og Strategi VI: Seks helsekontroller per år i sjøanlegg med høy produksjonstetthet, og tre i sjøanlegg med lav produksjonstetthet. Blå linje viser sannsynlighetsintervaller for at Norge er fritt for VHS. Rød stiplet linje markerer 95 % sannsynlighet for at observasjonen er i intervallet (95 %). Sannsynligheten for at VHS oppdages i populasjonen er vist i svart markering (Lyngstad et al 2016).

64

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Sykdommen VHS forventes å gi dødelighet og kliniske symptomer dersom den skulle dukke opp. Dette er karakteristika som gjør nettopp denne og tilsvarende sykdommer egnet for akkurat dette overvåkingssystemet hvor fiskehelsetjenestenes kompetanse

Vitenskapet og kliniske vurderinger utgjør selve grunnsteinen. Imidlertid må en være oppmerksom på at det finnes mange subtyper av VHS-viruset og at det ikke kan utelukkes at det kan forekomme infeksjoner som ikke resulterer i sykdomstegn og dødelighet.

Modellen som er utviklet er velegnet som et verktøy for evaluering av potensielle endringer i overvåkingsstrategi for VHS, og den har videre et potensiale som mal for lignende eksotiske virussykdommer

.

Referanser 1.Forskrift nr 822 17 juni 2008 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 2.Rådsdirektiv 91/67 om dyrehelsemessige betingelser for omsetning av akvakulturdyr og deres produkter 3.Dale, O.B., Ørpetveit, I., Lyngstad, T.M., Kahns, S., Skall, H.F., Olesen, N.J.,

Dannevig, B.H., 2009. Outbreak of viral haemorrhagic septicaemia (VHS) in seawater-farmed rainbow trout in Norway caused by VHS virus Genotype III. Dis. Aquat. Org. 85, 93-103 4.Rådsdirektiv 2006/88/EF om dyrehelsemessige vilkår for akvakulturdyr og produkter av dem, og om forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos akvatiske dyr 5.Lyngstad, T.M., Hellberg, H., Viljugrein, H., Bang Jensen, B., Brun, E., Sergeant, E., Tavornpanich, S., 2016. Routine clinical inspections in Norwegian marine salmonid sites: A key role in surveillance for freedom from pathogenic viral haemorrhagic septicaemia (VHS). Prev.

Vet. Med. 124, 85-95 6.Martin, P.A.J., Cameron, A.R., Greiner, M., 2007. Demonstrating freedom from disease using multiple complex data sources 1: A new methodology based on scenario trees. Prev. Vet. Med. 79, 71-97 7.Munro, E.S., McIntosh, R.E., Weir, S.J., Noquera, P.A, Sandilands, J.M.,

Matejusova, I., Mayes, A.S., Smith, R. A mortality event in wrasse species (Labridae) associated with the presence of viral haemorrhagic septicaemia virus.

J. Fish Dis. 38, 335-41

www.nofi.no

Vår nærhet til de arktiske havområdene har gitt oss unik erfaring i å utvikle havbruksutstyr, tilpasset et kaldt og røft klima.

NOFI Tromsø AS • Eidvegen 642 • 9105 KVALØYA • Tlf 77 69 80 00 • post@nofi.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

65

Vitenskapet

Fortsatt

viktige mangler i kunnskapen om PD I et nylig avsluttet FHF-prosjekt ble det gjennomført en intervjuundersøkelse om erfaringer med pankreassykdom (PD) og PDhåndtering. Undersøkelsen ble gjennomført i fire områder med ulik PD-status, og målgruppa var personer med roller nær merdkanten.

Resultatene viste blant annet at tiltak for å redusere risikoen for PDutbrudd og redusere tap ved utbrudd benyttes i stort omfang, men at det er manglende kunnskap om effekten av tiltakene. Vaksinasjon mot PD benyttes gjennomgående på Vestlandet, mens det synes å herske en feiloppfatning i SAV2-sonen at vaksinasjon ikke er tillatt der.

Av Mona Dverdal Jansen, Britt Bang Jensen, Lars Qviller, Atle Lillehaug Veterinærinstituttet mona-dverdal.jansen@vetinst.no

Felterfaringer Til tross for betydelig forskningsinnsats omkring pankreassykdom (PD) mangler vi fortsatt mye kunnskap om den praktiske betydningen i felt av både forskningsfunn og benyttede kontrolltiltak. Som et ledd i arbeidet har det blitt gjennomført et FHF-finansiert prosjekt (FHF 901034) der målene var å gjøre publisert kunnskap om PD-epidemiologi mer tilgjengelig for næringen, samt å samle inn felterfaringer med PD fra ulike aktører slik at vi kan identifisere viktige problemstillinger for videre forskning. Intervjuer om erfaringer med PD og PD-håndtering ble gjennomført med driftsledere på matfiskanlegg, fiskehelsetjenester og inspektører fra Mattilsynet. Disse representerte fire ulike geografiske områder med ulik PDhistorikk: 1) Endemisk PD, høye tap: Ryfylke 2) Endemisk PD, lavere tap: Hardanger 3) Område med nedadgående antall PDutbrudd: Sunnfjord 4) Område med nyere PD-introduksjon: Hitra

66

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

I hvert område ble driftslederne ved fem lokaliteter og to til tre medarbeidere fra fiskehelsetjenestene intervjuet, samt representanter for det lokale Mattilsynet.

Det var gjennomgående stor enighet om effekten og betydningen av ulike tiltak mellom intervjupersoner med forskjellige roller og fra de ulike områdene. Vi vil her trekke fram noen resultater:

Ukjente faktorer om smittespredning Selv om det finnes relativt mange publikasjoner som omhandler smittespredningen for PD gjenstår det fortsatt områder der det er viktige kunnskapsmangler.

I tråd med vitenskapelige studier var høyt smittepress og spredning med vannmassene ansett som viktigste smittevei i Ryfylke og Hardanger.

I områder der PD er mindre etablert (Sunnfjord og Hitra, ble brønnbåtenes rolle tillagt større vekt, særlig ble det stilt spørsmål om effekten av UV-desinfeksjon av utslippsvann. Bruk av UV-desinfeksjon sidestilles med kjøring med lukkede

Vitenskapet ventiler i forskriftene, men det finnes per i dag ikke vitenskapelig dokumentasjon på effekten av UV-stråling på PD-virusets overlevelsesevne under praktiske forhold i brønnbåt.

Selv om transportrutiner, transportruter, rengjøring og desinfeksjon er nøye regulert, fremstår behovet for kunnskap om effekt under feltforhold av desinfeksjon og gjeldende prosedyrer som et viktig område for fremtidig forskning, både for næring og forvaltning. Et annet område der det trengs mer kunnskap, er effekten av gjeldene soner og nødvendig størrelse og utforming av eventuelle ”branngater”.

Forebygging under lupen To tiltak var ansett som viktigst for forebygging av PD-utbrudd; regional vaksinasjon og begrenset håndtering av fisken for å unngå stress og annen negativ påvirkning. Tidspunkt for håndtering ble hovedsakelig styrt av kravet til lusebehandling. Med mindre man får

mer effektiv kontroll med lusepåslag, er dette en faktor det er vanskelig å redusere betydningen av for PD-utbrudd.

Syd for Hustadvika benyttes vaksinasjon som forebyggende tiltak, og effekten ble ansett som dødelighetsreduserende, selv om det ikke nødvendigvis hindret PD-utbrudd på lokaliteten. Dette stemmer overens med resultatene fra en vitenskapelig studie. Effekten av nyere vaksineprodukter er ikke dokumentert med vitenskapelige undersøkelser under feltforhold.

I SAV2-sonen (Hitra) ble vaksinasjon ikke benyttet, og det var en gjennomgående oppfatning hos intervjuobjektene at vaksinasjon mot PD ikke er tillatt nord for Hustadvika. Det er imidlertid ingen bestemmelser i regelverket som er til hinder for å vaksinere også i SAV2-området, og man kan forvente tilsvarende effekter som det vi har erfart på Vestlandet. Dette bør også følges opp og dokumenteres i feltstudier.

VERDENS STØRSTE BRØNNBÅTSELSKAP Sølvtrans er verdens største brønnbåtselskap for transport av levende laks og ørret. Selskapet er i forkant når det gjelder “lukket system” teknologi, et miljøvennlig konsept som begrenser faren for smittespredning, og som har en positiv effekt på dyrevelferd samt gir en kostnadseffektiv transport og håndtering av fisken.

Sølvtrans ble etablert i 1986 og har sitt hovedkontor i Ålesund, Norge. Flåten består av 18 moderne brønnbåter, hovedsakelig langsiktige kontrakter med ledende oppdrettsselskaper i Norge, Skottland, Canada, Chile og Australia.

Sølvtrans har stort fokus på HSEQ, sertifisering og vedlikehold på sine fartøy.

Sølvtrans er også klar til å fortsette å bygge brønnbåter for kunder som ønsker å benytte seg av vår lange erfaring og kompetanse.

Passion for live fish handling www. Solvtrans.no Phone: +47 70 12 80 20

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

67

Vitenskapet I Ryfylke og Hardanger ble såkalt ”helsefôr” eller ”PD-fôr” ofte benyttet, både som forebyggende og sykdomsbegrensende tiltak. Synet på effekt og lønnsomhet av slike fôr var delt blant respondentene.

Det bør prioriteres å gjennomføre kontrollerte studer av effekten av slikt helsefôr. Effekten i felt av QTL-smolt for PD-resistens er ytterligere et område for undersøkelser og dokumentasjon.

Screening oppfattes som et nyttig verktøy for rask deteksjon av smitte på en lokalitet, men det er bekymring for at båndlegging basert kun på virusdeteksjon vil redusere bruken av denne overvåkningsmetoden der den ikke er lovpålagt.

I tråd med anbefalinger ble fjerning av dødfisk på PD-lokaliteter prioritert av alle, og god bemanning sikret at denne rutinen ble fulgt, selv ved forøket dødelighet.

Aktiv fjerning av ”pinner”/svimere for å redusere virusbelastningen på en lokalitet ble generelt ansett som krevende å gjennomføre i praksis.

Subtype-effekter I tråd med etablert oppfatning ble PD generelt ansett som et større problem i områdene der SAV3-subtypen av PDviruset opptrer (Ryfylke, Hordaland, Sunnfjord) enn i området der SAV2subtypen har etablert seg (Hitra). På Hitra ble det uttrykt bekymring for spredning av SAV3 inn i SAV2-området, da dette vil forventes å gi økte tap.

En intervjuundersøkelse om erfaringer med pankreassykdom (PD) og PD-håndtering er gjennomført. Fire områder med ulik PD-status ble definert, og målgruppa var personer med roller nær merdkanten.

RIA VENTILER

– en vanntett løsning

Vardheivegen 58 C • 4340 Bryne Tlf. 51 77 90 60 • Fax: 51 77 90 61• firmapost@rianor.no

68

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

© norsk fiskeoppdrett

Stort utvalg i sluse, spjeld og kuleventiler for ethvert behov til fiskeindustri og oppdrettsnæringen. Materialer: PE/PVC-plast og rustfritt/syrefast eller spesialstål. Vi sveiser PE rør komponenter etter behov. Se mer på www.rianor.no

Vitenskapet

Kostnader ved PD I Ryfylke, Hardanger og Sunnfjord ble de største PD-tapene vurdert å være forårsaket av dødelighet og redusert tilvekst. I Ryfylke ble også kostnader til ensilering av dødfisk trukket frem. På Hitra var erfaringene at redusert tilvekst og kvalitetsforringelse var av størst betydning.

Tetting av kunnskapshull Det pågår for øyeblikket flere studier som forventes å bidra til økt kunnskap rundt noen av de uløste problemstillingene.

I et FHF-prosjekt vil forskere ved NTNU Ålesund og Veterinærinstituttet gjennomføre kost-nytte vurderinger av relevante smitteforebyggende tiltak for å kunne identifisere de mest hensiktsmessige/lønnsomme tiltakene på kortere og lengre sikt. Et annet prosjekt, finansiert av Norges Forskningsråd (NFR), ser på bruken av økonomiske insentiver for å oppnå bedre sykdomskontroll i næringen.

Gjennom NFR-prosjektet TRESS jobber Veterinærinstituttet, SINTEF-Havbruk og industrielle partnere med et system for overvåking og varsling av potensiell smittespredning mellom havbruksanlegg og fartøy. NFR har også finansiert et prosjekt der Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral samarbeider om simuleringsmodeller for smitteforekomst og spredning av PD for fremtidig produksjonsvekst, geografisk organisering av produksjonen og med ulike strategier for smittekontroll. Resultatene vil inngå i bio-økonomiske modeller for produksjonsvekst og sykdomskontroll.

Sist, men ikke minst, er det mangeårige PD-TriNation-samarbeidet fortsatt en sentral, internasjonal møteplass for diskusjon og utveksling av erfaringer og ideer for bedre sykdomskontroll.

Sekretariatsfunksjon til dette samarbeidet ligger hos Veterinærinstituttet og er finansiert av FHF

.

Prosjektdetaljer Denne intervjuundersøkelsen har bidratt med verdifull informasjon om hvilke kunnskapshull som finnes og hvilke områder næringen anser som viktige i den videre forskningen omkring kontroll og forebygging av PD. Ytterligere prosjektinformasjon og de fulle rapportene er tilgjengelig på følgende nettsider: h t t p : / / w w w . f h f . n o / prosjektdetaljer/?projectNumber=901034 http://www.vetinst.no/Publikasjoner/ Rapportserie/Rapportserie-2015/ Pankreassykdom-hos-laksefisk-enreview-med-fokus-paa-forebyggingkontroll-og-bekjempelse http://www.vetinst.no/Publikasjoner/ Rapportserie/Rapportserie-2016/ Pankreassykdom-hos-laksefisk-reviewdel-2-Erfaring-fra-felt

GEN-inn va GAIN Nytt produkt fra høsten 2016 30-40 % færre lus

Høy håndteringstoleranse

1-2 måneder kortere tid i sjø

AquaGen AS • Postboks 1240 • Sluppen • 7462 Trondheim • firmapost@aquagen.no • www.aquagen.no AquaGen AS • Havnegata 9 • 7010 Trondheim • firmapost@aquagen.no • www.aquagen.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

69

Vitenskapet

Bruk av

rognkjeks og bergnebb samtidig Kan rognkjeks (Cyclopterus lumpus) og bergnebb (Ctenolabrus rupestris) brukes samtidig for å kontrollere nivået av lakselus i kommersielle laksemerder?

Av Patrick Reynolds, Gerhard Eliassen: GILDESKÅL FORSKNINGSSTASJON. Tor Anders Elvergård: NORDLAKS AS. Sebastiaan C.A. Lemmens: LERØY MIDT. Randi Rydland: GRIEG SEAFOOD. Thor Arne Hangstad, Ane V. Nytrø, Ólöf D. B. Jónsdóttir, Per-Arne Emaus, Thor Magne Jonassen and Albert K. Imsland: AKVAPLAN NIVA. pat.reynolds@gifas.no

Tidligere studier har vist at rognkjeks har en sterkt opportunistisk fôringsatferd ved at de utnytter de matkildene som er lett tilgjengelige gjennom sesongen samt at de spiser laksepellets når de er tilgjengelige.

1A. Studie 1 - 110 g rognkjeks

Other Resting on submerged substrates Aggression between Lumpish Aggression towars Goldsinny Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with goldsinny

0.0

6.8

0.6

13.1 4.9

0.0 0.0 0.0 5.4 0.0 4.1 8.4 17.4 17.4 21.7

0.0

5.0

10.0

15.0

20.0

25.0

Percentage recorded behaviour over time

2A. Studie 1 - 30 g bergnebb Other Resting on submerged substrates Aggression between Goldsinny Aggression towars Lumpfish Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering: Showing signs of torpor Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with lumpfish

0.0 0.0 10.3 0.0 0.0 2.8 32.3 0.0 13.9 0.0 1.0 25.5 2.9 4.6 6.5

0.0

5.0

10.0

15.0

20.0

25.0

30.0

35.0

Med bakgrunn i den sterkt opportunistiske fôringsatferden til rognkjeks kan beitepotensialet deres økes direkte ved å påvirke oppførselen deres. Det har blitt tidligere blitt vist at rognkjeks beiter på lakselus som sitter på infisert laks, og ved å ha dem sammen med rensefisk, slik som bergnebb, kan man kanskje få rognkjeksen til å etterligne oppførselen til bergnebben og dermed øke beitepotensialet til rognkjeksen.

Atferds interaksjoner mellom rognkjeks og atlantisk laks, under kontrollerte forhold, er blitt beskrevet. Imidlertid er det mulig at bergnebb og rognkjeks kan brukes samtidig for avlusing da dette vil tillate et høyere størrelse intervall på laksen som skal behandles og også gi et større temperaturområde for effektiv beiting.

Percentage recorded behaviour over time

Fig 1A and 2A. Adferd hos forskjellige størrelsesklasser av bergnebb som har stått sammen med rognkjeks i tanker.

70

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Leppefisk kan holdes i blandede grupper, men inntil nå er det ingen publiserte studier som beskriver atferds interaksjoner mellom bergnebb og rognkjeks. Denne studien forsøkte å finne ut om bergnebb kunne sameksistere med juvenile rognkjeks i et forsøk på å øke avlusningseffekten hos atlantisk laks ved

OK Marine - hvit bakgrunn.qxp 05.04.16 12:52 Side 1

Vitenskapet

å bruke begge artene samtidig.

Metode Tre separate studier, med 50 dagers varighet, ble utført med forskjellige størrelser av rognkjeks (snittvekt ved oppstart på 110, 70 og 32 g) og bergnebb av en størrelsesgruppe (2930 g) i innendørs tanker. Størrelsene av rognkjeks og bergnebb som ble brukt gjenspeiler hvilken størrelse som ville ha blitt brukt kommersielt. Før oppstarten av hver studie ble all fisk floy-tag merket med forskjellige farger slik at man kunne identifisere dem på individuell basis.

Fôringsregimet var basert på fôring til metning ved bruk av mekaniske fôringsautomater som gikk fra kl. 08.00 til 20.00 hver dag. Begge artene ble fôret med en 50% blanding av 1,5 mm og 3,0 mm Amber Neptun (Skretting AS, Stavanger, Norge). I tillegg ble fisken tilbudt renskede blåskjell og reker to ganger daglig (kl. 09.00 og 16.00) gjennom hele forsøksperioden. I alle tre studiene ble skjul konstruert av plastrør og plassert i bunnen av tanken for å tilby bergnebben beskyttelse og ly.

Studie 1 ble gjennomført fra 29 september til 18 november 2014. Temperaturen i de eksperimentelle tankene sank fra 11,0 °C ved start til 9,1 °C ved avslutningen av studien.

RENSEFISK SKJUL

GARDINSKJUL UTTREKKSSKJUL Dobbelt gardin-/uttrekksskjul 13 x 10 m. m/ blytau

KOMBI SKJUL (Rognkjeks/Leppefisk) Annenhver stripe: vanlig tare/hel, tykk plast

1 0M

Studie 2 ble gjennomført mellom 10 januar og 2. mars 2015. I studie 2 sank vanntemperaturen i de eksperimentelle tankene fra 7,4 °C ved start til 5,0 °C. Studie 3 ble gjennomført mellom 5 februar og 27 mars 2015. Temperaturen i tankene ble her redusert fra 7,5 °C ved start til 6,5 °C ved avslutningen.

post@okmarine.no / www.okmarine.no / tlf. +47 92284091

Atferden til fisken ble overvåket med jevne mellomrom gjennom hele studieperioden for alle tre studiene.

100CM

Resultater Ut fra observasjonene som ble registrert over tid, viste rognkjeksen et begrenset antall atferdstyper og mesteparten av atferden var relatert til fôr eller fôring (Fig. 1A). Rognkjeksen brukte 17%

100CM

100CM

100CM

100CM

8M

100CM

100CM

100CM

24 KG LEAD BLYLINE 24KG ROPE

KONTAKT OSS FOR RÅD OG / ELLER TILBUD Flere produkter og redskaper finner du på

www.okmarine.no/oppdrettsutstyr

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

71

Vitenskapet Studie 3

1B. Studie 2 - 70 g rognkjeks Other Aggression between Lumpfish Aggression towars Goldsinny Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh/prawns) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with Goldsinny

0.0 2.8 6.3

0.0 0.0 0.0 0.0 0.0

5.3 7.5 37.8 11.9 13.1 15.3

0.0

10.0

20.0

30.0

40.0

Percentage recorded behaviour over time

2B. Studie 2 - 29 g bergnebb Other Aggression between Goldsinny Aggression towars Lumpfish Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering: Showing signs of torpor Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh/prawns) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with lumpfish

0.0 9.3 0.0 0.0 0.0

Oppsummering/ Konklusjoner

0.0 0.0 1.0 12.3 28.3 37.8 2.8

0.0

4.8 3.8

10.0

20.0

30.0

40.0

Percentage recorded behaviour over time

Fig 1B and 2B. Adferd hos forskjellige størrelsesklasser av bergnebb som har stått sammen med rognkjeks i tanker.

av tiden enten ved å spise pellets fra fôringsautomaten eller oppholde seg i fôringsområdet. Når alternative fôrkilder (reker) ble introdusert til tanken, ble det observert at rognkjeksen spiste denne maten i tillegg til pellets 8,4% av tiden.

Under observasjonene ble det registrert at rognkjeks viste aggressiv oppførsel mot hverandre 0,6% av tiden. De utviste imidlertid en betydelig høyere frekvens av aggresjon mot bergnebb med 13,1% av tiden, særlig under mating, og det ble også observert at de forsvarte områder av tanken mot bergnebb når mat var tilgjengelig. Bergnebben utviste et lignende snevert område av atferd (fig. 2A) sammenlignet med rognkjeks i samme tank. For fôringsrelatert atferd ble 25,5% av alle observasjoner registrert når bergnebb spiste alternative matkilder (reker). For noen av de største bergnebbene ble det observert at de konkurrerte med rognkjeks for pellets i 6,5% av alle observasjoner. Gjennom hele studien hadde bergnebben tilgang til skjul på bunnen av tanken, og i 32,2% av observasjonene ble det funnet at de

72

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Rognkjeks viste lignende frekvens (6,3%) av aggresjon mot bergnebb som i studie 2. Bergnebb (Fig. 2C) utviste et lignende snevert område av atferd som i studie 1 og 2. Det ble observert at noen av de største bergnebbene konkurrerte for pellets med rognkjeks i 4,1% av alle observasjoner. Et tilsvarende nivå av den utviste atferden ble registrert i studie 2. Det ble observert en høyere frekvens av bergnebb som enten var stillestående eller hvilende (36,9%,) sammenlignet med rognkjeks i samme tank. Bergnebben brukte mer tid på hvile i studie 3 (36,9% av alle observasjoner, fig.

2C) sammenlignet med studie 1 (1% av alle observasjoner, fig. 2A).

befant seg her. Det ble ikke observert noen aggresjon mot rognkjeks i løpet av studieperioden, mens bergnebb viste aggresjon mellom hverandre i 10,3% av alle registrerte observasjoner.

Studie 2 Rognkjeksen brukte mindre tid på å konkurrere for pellets med bergnebb (18,5%) (Fig. 1B), sammenlignet med rognkjeks fra studie 1. Det ble registrert at rognkjeks utviste aggressiv oppførsel mot bergnebb i 6,0% av tiden, spesielt under fôring. Bergnebb utviste et lignende snevert område av atferd (fig. 2B) sammenlignet med rognkjeks i samme tank og til bergnebb fra studie 1. Det ble ikke påvist noen aggresjon mot rognkjeks på noe tidspunkt i løpet av studieperioden, men i 9,3% av alle observasjoner utviste bergnebb aggresjon mellom hverandre.

Bergnebben brukte mer tid på hvile i studie 2 (28,3% av alle observasjoner, Fig. 2B) sammenlignet med studie 1 (4,1% av alle observasjoner, Fig. 2A).

Det ble funnet Indikasjoner på størrelsesavhengig dominansatferd for rognkjeks mot bergnebb i den foreliggende studien. Det ble observert at rognkjeks jaget bergnebb bort fra tilgjengelig mat og i noen tilfeller ble det observert at de bet halefinnene til bergnebb. Når det var overflødig mat tilgjengelig i tanken oppholdt rognkjeksen seg i nærheten av denne maten og dermed hindret at bergnebben hadde tilgang til den. De ulike nivåene av aggresjon som ble observert mellom rognkjeks og bergnebb skulle tilsi at mindre rognkjeks og bergnebb kan være i stand til å leve sammen. Men hvis oppførselen i sin helhet er størrelsesavhengig så vil rognkjeksen etter hvert bli mye større enn bergnebben på grunn av deres høyere vekstrate, spesielt ved lave vanntemperaturer, og den antagonistiske fôringsatferden kan øke etter hvert som vekten på rognkjeksen øker.

Bergnebb viste aggresjon mot hverandre gjennom alle tre studiene. Det høyere nivået av aggresjon som ble observert mellom bergnebb i studie 1 kan være et direkte resultat av aggresjon fra rognkjeks som forårsaker bergnebb å aggressivt konkurrere mellom hverandre for eventuell mat som rognkjeksen ikke la beslag på.

Den

aggressive

atferden

som

ble

Vitenskapet observert av rognkjeks mot bergnebb vil antyde at bruk av disse to artene samtidig i laksemerder kan være uheldig.

Aggresjonen som ble vist av rognkjeks mot bergnebb kan ha vært et direkte resultat av størrelse og dermed kan kanskje større leppefiskarter som berggylt være en mer egnet kandidat for bruk sammen med rognkjeks. Denne studien ble imidlertid utført i 1,5 m3 landbaserte tanker og atferden kan bli annerledes i store åpne merder med laks der det er lettere for artene å unngå adferds interaksjoner.

Bare et lite antall av bergnebb spiste pellets i løpet av alle tre studiene. Dette er til tross for at før de gikk inn i studiene ble fôret med pellets (marin profil), og ofte ble observert å spise dem.

Tiden bergnebb brukte på hvile økte i studie 2 og 3 sammenlignet med studie 1, mens rognkjeks brukte omtrent like lang tid på hvile i alle tre studiene. Grunnen til at bergnebb i studie 1 brukte mindre tid på hvile kan være knyttet til det høyere aggresjonsnivået rognkjeksen hadde mot bergnebben i det studiet. Men den økte mengden av hvile som ble observert hos bergnebb i studie 2 og 3 kan også være en temperatureffekt da snittemperaturen i studie 1 var 10,2 °C sammenlignet med 6,4 °C i studie 2 og 6,2 °C i studie 3. Tidligere har det vært vist at bergnebb som blir utsatt for 4 °C går inn i en dvale tilstand, og reagerer ikke på ytre stimuli.

De laveste vanntemperaturene i studie 2 og 3 var mellom 4,4 og 5,0 °C og kan ha forårsaket at en andel av bergnebben gikk mot dvale. For å opprettholde lave nivåer av lakselus i laksemerder, bør rensefisken i merdene ha potensiale for å beite lus gjennom hele året for å opprettholde akseptable nivåer av lakselus. Tidligere studier har vist at juvenil rognkjeks er aktive selv ved de laveste sesongmessige vanntemperaturene i laksemerder og fortsetter å beite lakselus på laks. Denne studien viste også at rognkjeks var gjennomgående aktive selv når de laveste vanntemperaturene ble registrert, noe som gjør dem egnede kandidater å bruke i merder selv om vinteren.

Konklusjonen blir at den størrelses avhengige aggresjonen som ble observert mellom rognkjeks og bergnebb indikerer

Økonomisk støtte ble gitt av Norsk Forskningsråd (AVLUS, 239135) og Fiskeriog havbruksnæringens forskningsråd (tilskudd 900977).

at mindre rognkjeks kan være i stand til å sameksistere med bergnebb.

Men hvis oppførselen i sin helhet er størrelsesavhengig så vil rognkjeksen etter hvert bli mye større enn bergnebben på grunn av deres høyere vekstrate, spesielt ved lave vanntemperaturer. Dette kan føre til en økning i antagonistisk fôringsatferd etter hvert som fisken blir større

Forfatterne ønsker å takke den tekniske staben ved GIFAS for verdifull hjelp før og under forsøksperioden og Meløy Videregående Skole for å gi tilgang til deres marinhall.

.

1C. Studie 3 - 32 g rognkjeks Other Aggression between Lumpfish Aggression towars Goldsinny Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh/prawns) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with Goldsinny

0.0 6.0 1.3 0.0 0.0 0.3 0.5 2.0 5.5 36.5 11.8 16.5 18.5

0.0

10.0

20.0

30.0

40.0

Percentage recorded behaviour over time

2C. Studie 3 - 30 g bergnebb Other Aggression between Goldsinny Aggression towars Lumpfish Defending area of the tank Shoaling Hiding in shelters Swimming at observer Swimming along the tank Hovering: Showing signs of torpor Resting Eating alternative feed sources (mussel flesh/prawns) Eating from feeding stations Eating pellets outside feeding area Actively competing for pellets with Lumpfish

0.3 3.8 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0

15.0 36.9 31.3 3.1 5.9 4.1

0.0

10.0

20.0

30.0

40.0

Percentage recorded behaviour over time

Fig 1C and 2C. Adferd hos forskjellige størrelsesklasser av bergnebb som har stått sammen med rognkjeks i tanker.

Mindre rognkjeks kan være i stand til å sameksitere med bergnebb. Foto: Ove Magne Ribsskog, Flatangernytt. no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

73

Vitenskapet kunnskap om fiskehelse I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap fra fiskehelsefeltet. Ansvarlig for spalten er fagansvarlig for fiskehelse ved seksjonen sjukdomsforebygging og dyrevelferd, Anne-Gerd Gjevre anne-gerd.gjevre@vetinst.no "Av plasshensyn har vi valgt å utelate kildehenvisninger. Ta kontakt med spalteansvarlig dersom du ønsker opplysninger om dette."

Rhodococcus

-infeksjon i vaksinert laks Veterinærinstituttet mottok våren 2016 prøver fra to lokaliteter hvor fisken var infisert med Rhodococcus spp. Berørte anlegg lå i Nordland og Møre og Romsdal. Rhodococcus spp. er ofte brukt industrielt til degradering av mineralolje, og er tidligere bare sporadisk påvist i forbindelse med sykdom i fisk i Norge og andre land. Sykdommen har utelukkende vært knyttet til fisk stikkvaksinert med oljebasert vaksine.

Av Marta Alarcón, Geir Bornø, Muhammad Naveed Yousaf, Jürgen Schönheit, Hanne Nilsen, Anne Berit Olsen.

Første påvisning (lokalitet A) var i et settefiskanlegg med resirkulering (RAS-anlegg). Det oppsto relativt lav dødelighet hos smolt på 70-90 gram etter stikkvaksinering med en kommersiell multivalent oljebasert vaksine. Døende fisk hadde ytre tegn på sykdom, med noe blødning i øynene og oppsvulmet buk. De innvendige funnene var mer dramatiske

Figur 1: Bilde av laksesmolt infisert med Rhodococcus erythropolis/quingshengii. Hvitaktig materiale (fibrinøst, purulent eksudat) på nyre og lever (piler)

74

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

og samsvarte med en systemisk infeksjon.

Et typisk funn var hvitaktig materiale på overflaten av bukorganer, spesielt på nyre og lever (Figur 1). Vevsundersøkelser i mikroskop (histologi) viste bakterier assosiert med vaksinerelatert bukhinnebetennelse.

Bakterier ble også sett rundt leveren og i sirkulasjon i forskjellige organer (Figur 2). På blodagar vokste det renkultur av tørre og kremfargete kolonier fra alle undersøkte fisk (Figur 3). Bakterien ble identifisert som Rhodococcus, nærmere bestemt som et medlem av en klynge som inneholder artene R. quingshengii og R. erythropolis.

Lokaliteten fikk en ny påvisning av denne infeksjonen i juli i en gruppe på 50 grams fisk rett etter vaksinering.

Den andre påvisningen (lokalitet B) var i Møre og Romsdal, i en fiskegruppe på ca.

3 kg i et gjennomstrømnings anlegg. Det ble observert forøket dødelighet uten ytre tegn til sykdom. Typiske funn hos død fisk var et tydelig svullent gråaktig nyre med enkelte «lommer» med grålig til hvitt puss.

Tidlig på sommeren ble fisken flyttet til et resirkuleringsanlegg med saltholdighet på 12 promille og vanntemperatur på 12 grader. Etter flytting oppstod det appetittsvikt og dødeligheten gikk ytterligere

Vitenskapet opp. Bakteriologiske undersøkelser bekreftet to typer av Rhodococcus som ble knyttet til den systemiske infeksjonen.

Infeksjon med Rhodococcus-bakterier har blitt beskrevet som årsak til dødelighet hos laksefisk i Canada, Norge, Skottland og Chile.

Alle tilfeller beskrevet i litteraturen har vært hos oppdrettet laksefisk stikkvaksinert i bukhulen med oljebasert vaksine. Typiske funn har vært mye bakterier i tilslutning til vaksinebetennelsen i bukhinna. Hardest rammet er småfisk (parr, smolt, postsmolt) kort tid etter vaksinasjon. Selv om den naturlige smittekilden ikke er kjent, er det en sterk sammenheng mellom bukhuleimmunisering med oljebasert vaksine og Rhodococcus-bakterier.

De fleste Rhodococcus-arter framkaller ikke sykdom hos fisk. Det er vanlig å finne dem i både jord, ferskvann og sjøvann.

Rhodococcus blir ofte brukt til industrielle formål på grunn av deres evne til å bryte ned en rekke miljøforurensninger og hydrokarboner. Oljebaserte vaksiner kan derfor være en kilde til næring for disse bakteriene og bidra til at de infiserer fisken. Siden Rhodococcus-arter er vanlige jord- og vannbakterier, er det mulig at fisken kan bli smittet som følge av dårlig vaksinasjonshygiene

.

Figur 2: Mikroskopisk bilder viser ansamlinger av Grampositive bakterier (farget blå) i nyre

Figur 3: Rhodococcus erythropolis/ quingshengii-kolonier på blodagar.

fakta om Rhodococcus • De fleste Rhodococcus- artene finnes i jord, fersk- og saltvann og er ikke sykdomsfremkallende.

• Rhodococcus erythropolis ble i 2006 beskrevet som årsak til systemisk infeksjon hos postsmolt av laks i Norge, en måned etter sjøsetting.

• Infeksjonen er blitt reprodusert i smitteforsøk med 100 % dødelighet hos fisk som ble infisert og samtidig vaksinert med oljebasert vaksine. Forsøk på å reprodusere sykdommen i uvaksinert fisk mislyktes. Oljebaserte vaksiner kan derfor disponere fisk for infeksjon med ellers ufarlige bakterier.

• Rhodococcus gingshengii ble i 2011 assosiert med infeksjon i 70 til 80 g atlantisk laks i Chile.

• Infeksjon med Rhodococcus gir oftest lav dødelighet og få ytre forandringer.

• En typisk innvendig forandring er hvitaktig materiale over bukhuleorganer.

• Gram- positive, korte stavbakterier er sett i forbindelse med vaksineskader i buken.

• Bakteriologiske analyser er nødvendig for å identifisere bakteriene.

• Resistens mot antibiotika er beskrevet.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

75

Vitenskapet

FishPool-priser – Hva forteller de oss om fremtidige laksepriser?

I denne artikkelen diskuterer vi hva FishPools futurespriser sier om fremtidige laksepriser. En forutsetning for at en futureskontrakt skal gi en god sikring er at futuresprisen er et godt estimat på fremtidig spotpris.

Dette finner vi at er tilfelle. I mange etablerte futuresmarkeder har futuresprisen også en såkalt prisoppdagelsesrolle. Vi finner at Fish Pool ennå ikke har denne funksjonen. Dette kan mest sannsynlig forklares med for lav omsetning av kontraktene. Dette er synd, da en slik funksjon ville gi FishPool en enda viktigere rolle for laksenæringen.

Av professor Frank Asche, University of Florida og Universitetet i Stavanger, førsteamanuensis Bård Misund, Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger og professor Atle Øglend, Institutt for industriell økonomi, Universitetet i Stavanger bard.misund@uis.no.

Selv om sommeren mange steder har vært kjølig, går det hett for seg i laksemarkedet.

Lakseprisen når stadig nye høyder, og fører til bonanzastemning blant oppdrettere, analytikere, og investorer.

Når lakseprisen stadig peker oppover er det lett å glemme at oppdrettsvirksomhet, i likhet med andre råvareindustrier som 80 Kostnad

Pris

Det er viktig å lage prognoser på den fremtidige lakseprisen av flere grunner.

Oppdrettsselskap trenger fremtidspriser for å optimalisere produksjonen og for å beregne lønnsomheten til investeringer de gjør. Analytikere og investorer må ha prisforventninger for å beregne de fremtidige kontantstrømmene for de børsnoterte lakseselskapene (MHG, BAKKA, LSG, osv.) for å kunne verdsette dem. Ikke minst er det viktig informasjon for myndigheter, revisorer og konsulenter som analyserer og evaluerer den økonomiske bærekraften til oppdrettsnæringen.

Pris og kost NOK/kg

70 60 50 40 30 20 10

Figur 1. Historiske priser og produksjonskostnader (2014 = 100). Kilde: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser Matfisk (gjennomsnitt for laks og ørret).

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

1999

2000

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1989

1990

1988

1987

1986

0

76

for eksempel oljebransjen, er sykliske.

Prisoppgang følges av prisnedgang, og vise versa. Både i 2001-2003 og 2011-2012 falt lakseprisen brått. Selv om mange er veldig optimistiske i forhold til fremtidige laksepriser og selskapenes inntjening, er det ikke til å stikke under en stol at det er høyst usikkert hva prisen til neste år blir.

Et alltid aktuelt spørsmål er hva en kan en si om fremtidige laksepriser.

Hvordan kan en fremskaffe fremtidspriser?

Læreboktilnærmingen er å begynne med å lage prognoser for tilbud og etterspørsel

Vitenskapet av laks i fremtiden. Først kan en se på etterspørselen og analysere hva en tror veksten i de ulike segmentene i markedene blir, samt deres betalingsvillighet. Så må en se på hva som driver tilførselen av laks, hva blir veksten av produksjonen og hva blir begrensningene. På kort sikt vil prisen variere avhengig av balansen mellom tilbud og etterspørsel, mens på lang sikt vil kostnadsbildet være viktig.

Det er velkjent fra økonomisk teori at prisen på en vare henger sammen med produksjonskostnaden. At dette også stemmer i praksis kan en se fra historiske priser og kostnader (Figur 1). Figuren viser også betydelige sykluser i prisen rund kostnadsbanen. Denne type sykler er vanlig i de fleste råvaremarkeder, og skyldes kortsiktige markedsubalanser.

For de fleste selskaper vil denne typen analyser være for omfattende og arbeidskrevende. Bare de største oppdretterne vil ha kapasitet til å gjøre denne type analyser. Et annet alternativ er å kjøpe tjenester fra selskap som spesialiserer seg på

denne type analyser og prognoser.

I de fleste større råvaremarkeder er det også et tredje alternativ, nemlig derivatmarkedet, og da spesielt såkalte futureskontrakter. Futureskontrakter er finansielle fastprisavtaler som inngås mellom to parter, på en derivatbørs. På derivatbørsen kan selgere og kjøpere av et produkt inngå avtaler om kjøp og salg av et bestemt kvantum av produktet i fremtiden, til en pris som blir bestemt i dag. De som har inngått slike avtaler vet hvilken pris de får/må betale i fremtiden, og det er da ingen usikkerhet om prisen som oppnås. I laksenæringen finnes en slik børs, FishPool.

I lærebøkene står det at futurespriser har to viktig roller i markedet. Den ene er prissikring og den andre er prisoppdagelse.

Med prissikring menes at en oppdretter (eller kjøper av laks) kan inngå futureskontrakter for å kunne sikre seg at de kan selge laksen til en bestemt pris i fremtiden. Dette er en av de viktigste rollene som futureskontrakter (og andre typer derivater) har. For at futureskontrakten

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

77

Vitenskapet 2017. Aktører i næringen faktisk anvender futurespriser til dette formålet. For eksempel, så benytter Marine Harvest futurespriser for beregning av virkelig verdi av biomasse i års- og kvartalsrapporter. Ofte ser en også at kommentatorer i media viser til futuresprisene når de omtaler prisforventningene i laksemarkedet.

120,000

Volumn av laks levert under kontrakter (tonn)

100,000 80,000 60,000 40,000 20,000 0

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Figur 2. Omsatt volum under derivatkontrakter handlet på Fish Pool. Kilde: Fish Pool årsrapporter.

skal fylle denne rollen må prisene på en futureskontrakter ikke systematisk avvike fra de spotprisene som realiseres. Dette innebærer at over tid vil verken selgere eller kjøpere i gjennomsnitt tjene eller tape på å benytte futureskontrakten. Vi finner at Fishpools futureskontrakt tilfredsstiller dette kriteriet.

I noen råvaremarkeder har futureskontrakter også en annen viktig rolle, nemlig prisoppdagelse. Med prisoppdagelse menes at futuresprisene kan si noe om de fremtidige spotprisene. Hva den ukentlige prisen for laks vil være i uke 32-36 (august) i 2017 vet vi ikke i dag. Den er usikker. Imidlertid finnes en futureskontrakt på FishPool for levering i august 2017. I skrivende stund er den på 50.65 kr/kg.

Hvis FishPool futureskontrakter har en prisoppdagelsesrolle betyr det at vi kan tolke prisen på 50.65 kr/kg som markedets forventning for spotprisen i ukene 32-36 i

Når vi undersøker statistisk sammenhengen mellom FishPools futurespris og realiserte spotpriser, så finner vi at Fishpoolprisen mangler denne prisoppdagelsesrollen. Faktisk så er sammenhengen omvendt, ved at spotprisen leder futuresprisen. Dette innebærer at futuresprisen i hovedsak bestemmes av hvordan markedsforholdene på ethvert tidspunkt endrer seg, heller enn å være bestemt av analyser av markedet i fremtiden.

Hovedårsaken for den manglende prisoppdagelsesrollen synes å være lav likviditet og handel, og at Fish Pool ennå ikke har nådd et tilstrekkelig modenhetsnivå som kjennetegner mer vellykkede og etablerte derivatmarkeder som NYMEX i New York, CBOE i Chicago, og ICE i London. Figur 2 viser handel av derivatkontrakter mål i laksevolum, på Fish Pool i perioden 2006-2014. Som vi ser var det en god vekst i den første halvdelen av perioden (frem til 2011), men det virker som at handelen har stagnert etter dette.

Det er også interessant å legge merke til den sterke reduksjonen i omsetningen i 2012, et år med forholdsvis lave laksepriser som norske oppdrettere i liten grad sikret seg mot.

Så hvorfor har omsetningen stagnert siden 2011? Det er nærliggende å

RENSEFISK AUTOMAT Type R3

• Vannpumpe pumper fôret på rensefiskskjulet.

• Enkel styreskap distribuerer foret i små doser.

• 20 liter beholder.

• 230 volt, 1 fase drift.

78

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Betten Maskinstasjon - 6683 Vågland Phone: +47 7155 9940 / F

Vitenskapet trekke frem en laksepris som stadig når nye høyder, som en viktig årsak. Når futuresprisen følger etter en spotpris som stadig øker, vil oppdrettere tjene mer på å selge til spot enn til futurespriser. Det er kun når prisen en gang i fremtiden faller over tid at nytten til futureskontrakter vil vise seg. Da vil futureskontraktene kunne dempe effekten av fallende laksepris på oppdretternes lønnsomhet. Den høyeste omsetningen av Fish Pool kontrakter var i 2011, i ett år med fallende laksepriser.

En konsekvens av en manglende prisoppdagelsesrolle er at verdien av analyser som bruker futurespriser som mål på fremtidspriser, vil bli vesentlig redusert. Et viktig spørsmål er om børsnoterte oppdrettere bør bruke futurespriser for å beregne virkelig verdi av biomasse. Implikasjonene til våre resultater er at Fish Pool priser ikke er spesielt godt egnet til dette formålet.

Oppsummering FishPools futureskontrakter fungerer etter hensikten i sin viktigste rolle ved det ikke er systematiske forskjeller på futurespriser og realiserte spotpriser. Dette gjør at futureskontrakten er et godt virkemiddel for å sikre seg mot prissvingninger. I forhold til mer moderne futuresmarkeder mangler imidlertid kontrakten en viktig prisoppdagelsesrolle. Dette betyr at den har en begrenset nytte for å kunne si noe om fremtidige spotpriser. Oppdrettere og andre aktører i markedet bør derfor være forsiktig hva de bruker futuresprisene til. Grunnen til denne manglende prisoppdagelsesrollen er mest sannsynlig tynn handel og lav likviditet.

De fleste derivatmarkeder feiler kort tid etter at de ble etablert. Rekefuturesmarkedet i Minneapolis, som er en av svært få andre futureskontrakter som har vært tilbudt i

sjømatmarkedet, er et eksempel på dette.

Alle aktørene i laksenæringen er tjent med at dette ikke skjer for Fish Pool. Det er viktig å tenke på at Fish Pool kan ha to viktige roller for oppdrettsnæringen.

For det første: prissikring når en virkelig trenger det, og for det andre; en kan bruke prisene som prisprognoser for fremtiden. I futuresmarkeder hvor prisoppdagelsesrollen fungerer, er dette vanligvis den beste prediksjonen på fremtidige priser. Hvis oppdrettsnæringen ønsker å beholde et marked for både prissikring og for informasjon om fremtidige spotpriser, må de bruke markedet aktivt

.

Denne artikkelen er basert på “The SpotForward Relationship in the Atlantic Salmon Market” av Frank Asche, Bård Misund og Atle Øglend som ble publisert i Aquaculture Economics and Management, 2016 Vol. 20, s. 312-323.

oss Treff U-810 and på st

Komplette løsninger gir mindre risiko for rømning!

Aqualine Midgard® System -rømningssikkert notkonsept-

Marine engineering.

Flytekrager.

Nøter.

Fortøyning.

Marine engineering, flytekrager, nøter og fortøyning er komponenter som er svært tett knyttet til hverandre. Vi tar ansvar for alle disse komponentene!

Som totalleverandør har vi en integrert løsning med 100% tilpasning.

Tel +47 73 80 99 30 www.aqualine.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

79

Doktorgrad

Proteinpulver av fiskeavskjær

Tone Aspevik disputerte tirsdag 21. juni 2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Fish protein hydrolysates based on Atlantic salmon by-products -Enzyme-cost efficiency and characterization of sensory, surface-active and nutritional properties” Verden trenger nye og bærekraftige proteinkilder. Samtidig blir store mengder proteinrikt ferskt avskjær fra filetering av fisk enten kastet eller brukt som dyrefôr.

Mye av dette avskjæret har høy kvalitet og kan brukes som mat til mennesker.

En mulig fremgangsmåte er å produsere proteinpulver av avskjæret. Ved å bruke enzymer kan man klippe opp proteinene som finnes i avskjæret til mindre, vannløselige peptider. Etter separasjon av olje- og beinfasen sitter man igjen med en proteinrik vannfase, som kan tørkes til et proteinpulver. Dette proteinpulveret kan anvendes innen en rekke matprodukter, slik som sportsdrikk, proteintilskudd eller som en ingrediens i supper og sauser. En av hovedutfordringene med en slik prosess er at sluttproduktet smaker bittert. Dette skyldes størrelse og sammensetning av peptidene. I tillegg kan bruk av enzymer

utgjøre en stor kostnad i prosessen.

Disse problemstillingene har vært utgangspunkt for denne doktorgraden.

Målet har vært å øke forståelsen av prosessbetingelser som påvirker nedbrytning av fiskeproteiner og smaken som dannes i sluttproduktet. Laksehoder og -rygger fra en fileteringsprosess har blitt brukt som råstoff for produksjon av proteinpulver. Flere enzymer har blitt testet og sammenlignet basert på kostnad og evne til å kutte opp laksproteiner. Smak, næringsmessige og kjemiske egenskaper av sluttproduktene har blitt evaluert. I tillegg har såkalte «avbitringsteknikker» blitt testet i produksjonen av proteinpulver med lav bittersmak. Studien har vist at både valg av enzym og prosesstid er viktig for dannelse av bittersmak, hvor høy bittersmak er knyttet til høyt utbytte av løst protein og små peptider. Selv om

bittersmak er mulig å redusere ved riktig valg av enzym og prosesstid, har også sluttproduktet i studien en karakteristisk fiskesmak. Proteinpulveret er næringsrikt og inneholder alle essensielle aminosyrer.

Det er derfor store muligheter for økt utnyttelse av fiskeproteinpulver fra avskjær som mat til mennesker.

Personalia Tone Aspevik (1985) er født og oppvokst i Bergen. Hun ble utdannet bioingeniør ved Høgskolen i Bergen i 2007 og tok en mastergrad i bioteknologi ved NTNU i 2010. Doktorgradsprosjektet har vært utført ved matforskningsinstituttet Nofima i Bergen og Aspevik vil fortsette der som forsker etter endt disputas

www.deeptrekker.com

Robust, Reliable, and Maneuverable Remotely Operated Vehicles (ROVs) • Equipped with Rotating Camera for 330°Field of View • Patented Pitching with Unmatched Maneuverability • Available Mort Retrieval System & Net Repair Tool • Battery Operated: Portable & No Topside Power • Easy-to-Use Handheld Controller with Screen

The Leading ROV for the Aquaculture Industry www.DeepTrekker.com 1-226-646-4040

80

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

.

STORMNOT™ Fleksibelt notkonsept, spesielt egnet for eksponerte lokaliteter og grønne konsesjoner • Fokus på håntering, vekt og volum • Lav levetidskostnad

DELIVERING THE DIFFERENCE ®

www.morenot.no

Navn

Ny tilsett i Aqua Circle

Aqua Circle, har per i dag tre tilsette, men utvidar staben då Thomas Hilt, byrjar i selskapet over sumaren.

Thomas Hilt og Tor Espen Skoglund. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Av Linn Therese Skår Hosteland | Linn@kyst.no

Hilt tiltrer fyrste august, og har tidlegare jobba som seljar hos Pro-Flex i over ti år med ulike arbeidsoppgåver, noko som betyr at han har god kjennskap til næringa og produktene hjå selskapet.

Selskapet vart stifta 19 mai 2015, av Johny Møgster og Skogland vart tilsett kort tid etterpå.

– Hovedoppgavene hans vert sal og oppfølging men han kan og vera på verkstaden, sveisa med meir. Når vi er så små, må me alle være «poteter», fortel Tor Espen Skoglund, dagleg leiar i selskapet til kyst.no.

– I mars kom Per-Arild Larsen til og no tilsett me igjen, fortel Skoglund nøgd.

Thomas Hilt ser fram til å ta fatt på ny jobb.

som fôringsautomatar og skjul. Det er også kjekt at eg får samarbeide med ProFlex vidare, seier Hilt i ein kommentar til kyst.no.

.

– Gjengen i Aqua Circle er både kreative og oppfinnsomme, og utviklar gode løysingar. Det blir kjekt, legg han til

– Eg gledar meg stort til å setje i gong og arbeide med nye produkt eg har tru på,

Mange nye i Artec Aqua

Artech Aqua AS i Ålesund har nylig ansatt fire nye medarbeidere.

Artec Aqua ansetter opp. Her hovedkontoret i Ålesund. Foto: Aretc Aqua AS

Ifølge Artec Aqua sitt nyhetsbrev, ble fire nye medarbeidere ansatt nylig. De nye er: Ole Andrè Nordal er ansatt i stilling som Senior Prosjektleder. Han skal ha spesielt ansvar for å håndtere den økende mengden store prosjekt hos Artec-Aqua AS. Kjetil Rønnestad er ansatt i stilling som teknisk innkjøper. Han skal håndtere tekniske innkjøp både nasjonalt og internasjonalt.

82

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Gunn Renate Berge Trygstad er ansatt i stilling som prosjektsekretær og vikarierer for Maria Lade som er i fødselspermisjon.

Knut Johan Stoknes er ansatt som automasjonsingeniør for å håndtere automasjonering av Artec sine prosessanlegg

.

Vestlandets mest moderne trykkeri

HVEM VIL DU HA PÅ KROKEN?

Foto: Shutterstock

VI GARANTERER NAPP, MED RIKTIG BRUK AV VIRKEMIDLER!

Hos oss foregår hele produksjonen i eget hus, og vi tilbyr tjenester som gjør din bedrift mer synlig og attraktiv: Vi er eksperter på: ✓ Forpakninger ✓ Lakse-esker ✓ Bandaroller ✓ Mapper

✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓

Flyers/foldere Kataloger Brosjyrer Bøker Magasiner DM

L I D E N S K A P E L I G O P P TAT T AV T RY K K - S I D E N 1908

MOLVIK BERGEN: Hardangervegen 74, 5224 Nesttun / Tlf: 55 55 20 20 MOLVIK OSLO: Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo / Tlf: 21 66 69 27

www.molvik.no

Navn

Ny daglig

leder i Botngaard Tore Harsvik tok over som daglig leder i Botngaard første mai. – Den nye stillingen blir interessant. Det blir mange, og nye utfordringer, sier Harsvik til Norsk Fiskeoppdrett.

Av Linn Therese Skår Hosteland | Linn@kyst.no Tore Harsvik. Foto: Botngaard.

Harsvik har tidligere vært produksjonsleder i selskapet og har bakgrunn som byggeleder i Fosenhus AS, fra Forsvaret og innenfor landbrukssektoren.

Han forteller at Botngaard nå er i sluttfasen med bygging av ny fabrikk og skal flytte inn første september 2016.

– Jeg gikk fra stillingen som produksjonsleder til stillingen som daglig leder. Jeg kjenner bedriften godt, så sånn sett har overgangen gått greit, legger han til

.

Hevrøy

har skiftet jobb Ernst M. Hevrøy har gått fra Ewos, og startet nylig i stillingen som Technology Leader for Coldwater Nutrition i det som tidligere het Ewos Innovation, nå Cargill Innovation Center.

Av Linn Therese Skår Hosteland | Linn@kyst.no Ernst M Hevrøy. Foto: Ewos

Hevrøy har tatt fatt på en global stilling med arbeidsplass i Bergen, og vil ifølge selskapet spille en nøkkelrolle i å sikre at deres FoU-prosjekter innen ernæring støtter kundenes behov.

– I tillegg er det viktig at våre nye innovasjoner og kunnskap innen ernæring til kaldtvannsarter blir tatt videre til andre deler av Cargill Aqua Nutrition, skriver Ewos.

84

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Ernst M. Hevrøys tidligere erfaring fra NIFES er relatert til råvarer og næringsstoffenes effekter på appetitt og vekst hos laks.

Ernst bringer dermed en unik kompetanse til det nystiftede “Technology Application team”, der han vil kombinere sine mange års forskningserfaring med sin nyere kommersielle erfaring fra Ewos Norge.

– Jeg vil være med å bidra slik at vi får omsatt forskningen til innovasjoner knytt til Ewos produkter og tjenester, sier Hevrøy i en kommentar til Norsk Fiskeoppdrett

.

Navn

Jon Hindar slutter i Cermaq

Selskapet melder at Hindar går av etter nesten fem år.

Går fra

humanhelse til laks Karina Antonsen Hjelle er ansatt som ny buisness controller hos Bolaks.

I en pressemelding beklager Cermaq at Jon Hindar har sagt opp sin stilling som konsernsjef i selskapet. Styret har nå oppnevnt Geir Molvik som ny konsernsjef. Molvik har arbeidet i ulike lederstillinger i Cermaq siden 2005, senest som administrerende direktør for Cermaq Norway. Når Geir Molvik overtar som ny konsernsjef, vil Snorre Jonassen være fungerende administrerende direktør for Cermaq Norway inntil en permanent løsning er på plass. Jon Hindar fratrådte sin stilling som konsernsjef og medlem av styret fjerde juli og overlot rollen som konsernsjef til Geir fra denne datoen

.

Bolaks har opprettet en ny stilling som business controller, og nyansatte Hjelle tiltrådde i stillingen første juni. Hun er utdannet siviløkonom fra NHH med fordypning i økonomistyring, og kommer fra en stilling som seksjonsleder i Helse Bergen, med fagansvar for ressursstyring og planlegging for hele foretaket.

.

Hjelle har ti års arbeidserfaring innen ledelse, ressursplanlegging, analyse, metodeutvikling, forhandlinger, prosjektledelse og forbedringsarbeid

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

85

Navn

Slutter som direktør ved Veterinærinstituttet Gudmund Holstad. Foto: Veterinærinstituttet.

Administrerende direktør for Veterinærinstituttet, Gudmund Holstad, har meddelt til sine medarbeidere at han går av, ifølge Veterinærinstittutet.

Merete Hofshagen er konstituert som direktør.

Instituttet melder at Holstad er blitt enig med styret for Veterinærinstituttet om å gå over i en annen vitenskapelig stilling ved instituttet.

Styret for Veterinærinstituttet takker Holstad for hans store innsats for å utvikle virksomheten og den faglige aktiviteten ved Veterinærinstituttet som direktør i 4,5 år.

86

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Konstituert ny direktør er Merete Hofshagen. Hun er utdannet veterinær med doktorgrad i mikrobiologi/ immunologi, og kommer fra stillingen som leder for seksjon for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet. Gudmund Holstad (61) har vært administrerende direktør siden 2012. Han er utdannet veterinær med doktorgrad og professorkompetanse i bakteriologi

.

Navn

John-Arne Røttingen

blir Forskningsrådets nye direktør

John-Arne Røttingen er tilsatt som Forskningsrådets nye administrerende direktør. Foto: Sindre Mekjan/ Forskningsrådet.

John-Arne Røttingen skal overta som Forskningsrådets nye administrerende direktør fra 1. mars 2017. Røttingen kommer fra stillingen som områdedirektør i Folkehelseinstituttet.

– Forskningsrådet har en nøkkelrolle som tilrettelegger for en kunnskapsbasert omstilling av Norge. Jeg gleder meg veldig og er ydmyk for mulighetene jeg nå får til å være med å bidra til dette. Ny kunnskap har en egenverdi og forskningen et langsiktig perspektiv, samtidig som forskningen spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Det er en svært spennende og kompetent organisasjon, og jeg ser fram til å jobbe med hvordan forsknings- og innovasjonssystemet kan

konkurrere bedre internasjonalt og bli enda mer effektivt, sier Røttingen.

Den kommende Forskningsrådsdirektøren er legeutdannet, har doktorgrad i medisin og mastergrader i infeksjonsepidemiologi og i offentlig administrasjon, og er professor både ved Universitetet i Oslo og Harvard University. Han har ledet arbeidet med HelseOmsorg21-strategien for forskning og innovasjon og har også bred forskererfaring.

.

Røttingen overtar etter Arvid Hallén som har vært administrerende direktør siden 2004

Våre produkter lages i glassfiberarMert polyester, gup Maxi-klekk klekkeutstyr Nyhet!

Nå montert i benkeplate. 3 stk. Maxi-klekk i hver benkeplate gir en kapasitet på fra 45 til 54 liter rogn til sammen.

Nå med vår nye substratplate Aqua Flow.

Den har ca. 11% mere vanngjennomstrømning enn tidligere substratplate.

Kan leveres komplett med ferdig sokkel og røropplegg.

Ta konTakT for Tilbud

7750 Namdalseid Telefon: 74 27 81 60 – Faks: 74 27 84 94 firmapost@namdalplast.no • www.namdalplast.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

87

Navn

Satser på

ROV-operatør på fulltid Subsea-veteran Atle Dåvøy har siden 1 november i fjor jobbet som ROVoperatør og skipper for Blom Fiskeoppdrett. - Jeg mener at det som nå gjøres i Blom med å hente inn kompetanse fra andre næringer er veldig riktig, sier Dåvøy til Norsk Fiskeoppdrett.

Atle Dåvøy

49-åringen har jobbet i Subsea næringen i mange år, men gjorde i fjor et karriereskiftet og gikk over til havbruksnæringen. Han har ikke angret på valget og trives godt med å være skipper på eget servicefartøy med ROV ombord, og bestemmer selv stort sett hvordan arbeidsdagen skal bli.

Hans offisielle tittel er leder ROV, Inspeksjon og Teknisk Vedlikehold for Blom Fiskeoppdrett, som held til i Øygarden i Hordaland.

ROV er forkorting for remote operated veichle, altså en fjernstyrt undervannsfarkost. Denne avanserte maskinen er utstyrt med videokamera, og styres av Dåvøy fra kontrollrommet som er spesialtilpasset båten. Alt går derfor via en fiberoptisk kabel.

Blom har tidligere leid inn ROV-personell til å drive undervannsundersøkelser og notinspeksjoner i tillegg til dykkere, men har nå valgt å satse fullt ut på den drevne ROV-operatøren. De har også gått til innkjøp av ROV-utstyr til en sum på ca. fire millioner kroner. ROV-maskinen kan utføre dype dykk helt ned til fortøyninger på 500 meters dyp.

ROV-pilot og ansvar for HMS I tillegg til ROV, så har Dåvøy ansvar for all inspeksjon og annet teknisk vedlikehold samt å sikre og jobbe med forbedringer innen Helse, Miljø og Sikkerhet i Blom Fiskeoppdrett AS. Fra 1989 til 2001 jobbet Dåvøy som ROV/ ROT Supervisor. Han hadde et par år i Sjøforsvaret og senere i ulike firma knyttet til Subsea Service aktiviteter.

- Fra 2001 og til 2015 har jeg jobbet i FMC Technologies, avdeling for Subsea Services, verdens største leverandør av utstyr til Subsea gass og olje brønner. Subsea Services har ansvar for installasjon, sluttesting og vedlikehold av Subsea utstyr og verktøy. Der har jeg hatt mange ulike roller og stillinger, bla. som prosjekt ingeniør, Prosjekt leder, verksted og vedlikeholdsleder.

- Hvilke erfaringer tar du med deg inn i denne jobben?

- Mine år innen Subsea og alle de roller og oppgaver som jeg har hatt der, har gitt meg erfaring som jeg mener kan nyttes og er relevant inn i den nye jobben og de rollene jeg nå har, både operasjonell og ledelses erfaring.

- I tillegg har arbeid gitt meg en verdifull ballast relatert til sikkerhetstenking som jeg tar med meg på jobb hver dag og prøver å bruke til å gi meg selv, mine medarbeidere og Blom Fiskeoppdrett AS trygge arbeidsdager, forklarer han.

Kompetanseoverføring Dåvøy er ellers veldig opptatt av dette med kompetanseoverføring mellom Subsea/Marin næring og oppdrett. Her er det store potensialer som bør forløses, mener han.

Det høyteknologiske kontrollrommet til Dåvøy styrer ROV`ens bevegelser under merd og not undersøkelser.

Foto: Atle Dåvøy.

88

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Han beskriver jobben som positivt utfordrende, men mener det er spennende å skulle bygge opp noe nytt, sikre teknisk sikkerhet, kontinuitet på utstyret og bygge intern kompetanse.

Navn

ROV er blitt et nyttig hjelpemiddel for næringen når det skjer ulykker eller en må undersøke noe under vann. Foto: Atle Dåvøy.

Atle legger ut på arbeidsstokt tidlig hver dag, og synes det er topp å være skipper på egen skute, samt være ute i en aktiv jobb.

- Det er også spennende med nye medarbeidere, samt lære noe nytt hver dag. Jeg gleder meg over korte beslutningslinjer, og er tilfreds og ydmyk over å få ansvar til å ta nye steg for Blom Fiskeoppdrett AS, sier han stolt.

- For Blom betyr egen ROV også å sikre tilgjengelighet. Det er en stor fordel at ROV’en er tilgjengelig når en ønsker, hvor en ønsker. Jo mer Bruk av ROV integreres i arbeidsoperasjoner , dess viktigere er maksimal tilgjengelighet.

ROV-piloten skryter godt av selskapet, og sier det er veldig kjekt å kunne bidra i en lokal bedrift med stort engasjement og energi for å utvikle bedriften, og påpeker at det er mye nytt som skjer fremover, der det er en stor dynamikk og mye positivitet i selskapet.

Omstillingsfase

Riktig vei å gå

- Norge som verdens ledende på Subsea og Marin teknologi har nå en unik mulighet til å bruke kompetanse innen Subsea og Marin næring til å sikre posisjon som verdensledende også innen havbruk og oppdrett. Det må tenkes nytt innen utstyr, teknisk sikkerhet og metode eller operasjon, og bruke eksisterende kompetanse inn i denne næringen. Her ligger det et hav av muligheter.

- Å ansatte en ROV-pilot 100 % er det ikke mange selskaper som har gjort enda, hva er dine tanker om den satsingen Blom gjør?

- Jeg mener at det som nå gjøres i Blom med å hente inn kompetanse fra andre næringer er veldig riktig. Jeg er sikker på at ROV som redskap for å sikre bedre og tryggere operasjoner rundt merder på anlegg bare vil bli enda mer viktig fremover.

Intern ROV-kompetanse inn i operasjon, kombinert med tilgang til kunnskap om selve driften av oppdrettsanlegg, vil gi tilbakemelding til leverandører og vil sikre utvikling av redskaper, som på sikt vil gi sikrere og mer effektive operasjoner, ifølge Dåvøy.

Han mener næringen er i en spennende omstillingsfase der mange nye konsept nå testes og prøves ut. Mange av disse ligger tett opp til marine løsninger og til dels Subsea.

- ROV er et godt redskap for å sikre tryggere operasjoner for fks forhindre notskader ved levering, notspyling, avlusing og dermed redusere fare for rømming, sier han, og legger til at det gir kompetanse om hvordan en skal forbedre operasjoner og utstyr. Dette vil på sikt gi sikrere operasjoner og redusert fare for rømming.

Som sine arbeidsoppgaver skal 49-åringen planlegge og lede all inspeksjon, ROV Supervisor offshore, og er skipper på egen skute, der han tar seg av ulike ROVoppdrag. Han vil også ta del i å jobbe med forbedringer av operasjoner sammen med resten av service teamet til Blom.

Mye av dagene hans vil gå dermed gå med til planlegging, systematikk, prosedyrebruk og sikkerhetstenking.

Skipper Dåvøy skal dekke alle områdene der Blom Fiskeoppdrett har anlegg, det vil si store deler av Nord-Hordaland. (Se kart over alle lokalitetene Dåvøy dekker.) En typisk arbeidsdag for Dåvøy beskriver han som variert.

- Den starter kl. 07.00 ved basen på Ulvøy i Øygarden, der jeg går om bord og klargjør båten for dagens operasjon, deretter er det seiling til lokasjon. På stedet vil jeg gjennomføre oppdrag, samt ha dokumentering og rapportering. Så avslutter jeg dagen med å seile tilbake til base, og fortøye skuta, samt utføre utsjekk/lossing av båt og ettersyn av ROV. - Det hender også at jeg har rene kontordager på land der en jobber med planlegging, HMS, service på båter og utstyr osv., sier han avslutningsvis

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

89

Produkt

Mer fart

– mindre drivstoff – raskere frakt Magnar Reigstad (70) er like aktiv nå som han var da han ble fiskeskipper som 16-åring.

Skipskonstruktør Magnar Reigstad har designet oppsiktsvekkende båter i en årrekke. Det går i plast enten det er arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, passasjerbåter eller livbåter.

Av Gustav-Erik Blaalid | gustav@kyst.no

Nylig ble det inngått kontrakt for bygging av en Klosterfjord 40 til Sulefisk i Solund kommune. Sunnhordlendingen Magnar Reigstad har mange jern i ilden. For tiden jobber han med å få ferdigstilt testbåten av typen Kloster Patrol 799 som han skal til NorFishing-messen i Trondheim med.

Kloster Patrol er et båtkonsept som har fått ovasjoner i internasjonale båtmagasiner.

Satser mot oppdrett Arbeidsbåter til oppdrettsnæringen er et av satsingsområdene for Kloster Boat.

– Båten som skal til Sulefisk bygges av Lending Båtbyggeri i Solund, men det er mine former og mitt design som brukes, forteller Magnar Reigstad til kyst.no.

Denne utgaven av Klosterfjord er 12 meter lang og 4,5 meter brei. Skroget er bygget

i plast etter sandwich-metoden. Det vil si at den er ferdig isolert. Reigstad forklarer at støpemetoden for hans måte å bygge plastskrog på er å bruke isopolyster og multiaksiale matter. Det vil si at strukturen i trådene er bygget opp i 45 graders vinkel og ikke som i aksiale matter der strukturen er i 90 graders vinkel.

- Dette bidrar til å gjøre skroget betydelig sterkere, sier han, og legger til at fordelen med plast er lettere skrog som kan oppnå høyere fart med bruk av mindre drivstoff.

- Det er ikke alle bruksområder der det handler om å ta store laster. Noen ganger kan det være mindre last som skal fraktes raskt fra det ene til det andre stedet. Andre ganger kan det være større last der farten ikke er avgjørende. Denne fleksibiliteten har Klosterfjord, mener Magne Reigstad.

Det er ikke første gangen hans design brukes i oppdrettsbåter. Han har tidligere levert båter til Volden i Finnmark, som senere ble kjøpt av Grieg Seafood.

Synkefri - Ringer det ikke noen alarmbjeller når du snakker om synkefrie skip?

Denne arbeidsbåten er under bygging for oppdrettsselskapet Sulefisk i Solund kommune. Fartøyet er designet av Kloster Boat, men bygges av Lending Båtbyggeri i Solund. (Illustrasjon: Kloster Boat)

90

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

- Nei, for denne båttypen er testet nettopp for det. Den har dobbeltskrog, og tverrgående og langsgående dragere.

Alt sammen fylt med flyteskum. Selv når man fyller båten med vann, vil den ikke synke, sier Magnar Reigstad. Han

Produkt Dette er den største av Kloster Patrol-designet (36 fot). Kloster Boat satser på den noe lettere Kloster Patrol 799 (26 fot) som en velegnet båt for oppdrettsselskaper som vil forflytte ansatte og lettere utstr raskt mellom anleggene og basen. (Foto: Kloster Boat)

snakker da om sitt Kloster Patrol design, en båt han har laget for rask og trygg mennesketransport. Og det er denne som får skryt i internasjonale båtmedier.

- Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere som syns dette konseptet er godt. Noen har behov for å transportere ansatte over større områder på en rask, effektiv og trygg måte. Da blir de konvensjonelle arbeidsbåtene mindre egnet, mens småbåtene som ofte brukes ikke kan gå i allsalgs vær, forteller han.

Bare unntaksvis bygger Magnar Reigstad båtene selv. Helst er det andre båtbyggerier som bruker hans former og bygger for han. Blant annet har nevnte Lending Båtbyggeri i Solund bygget flere.

- Jeg er også inne i forhandlinger med Rosendal Marine og Harding som sikrer produksjonen, sier Reigstad.

Om bord i Kloster Patrol båtene er det essensielle elektriske utstyret plasser høyt i båten slik at nødutstyr skal fungere selv om båten fylles med vann. Batterier, pumper, paneler og annet elektrisk utstyr skal ikke være det første som blir satt ut av spill dersom uhellet skulle være ute, forklarer Reigstad. Han har sett nok av eksempler på det der utgangen er svært tragisk.

En av Kloster Patrol båtene er levert til Svalbard. Han har under bygging en som skal til Grønland og en som skal til Tromsø. De to sistnevnte bygges hos Lending Båtbyggeri

.

- Nå gjør han klar for NorFishing og en turnè langs kysten for å vise oppdretterne hva hans Kloster Patrol er gode for.

Sikkerhet i høysete Helt siden Alexander Kielland-ulykken i Nordsjøen, har Magnar Reigstad fokusert på sikkerhet. Det var da han startet arbeidet med å utvikle det som senere ble kalt «Torpedostuparen» - en redningsbåt som skytes fra oljeinstallasjonene og som har form som en torpedo. Dette konseptet solgte Reigstad til Noreq.

- Jeg har sikkerhet i tankene i alt jeg gjør.

Kloster Patrol er synkefri og den er selvopprettende. Omfattende tester har overbevist sertifiseringsmyndighetene. Legg merke til plasseringen av propell og vinkel på aksling. Det gir optimal kraftoverføring, og beskytter propellen. (Foto: Kloster Boat)

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

91

Produkt

Går fra brakker til topp moderne lokalitetsbygg Grieg Seafood Finnmark har investert i et topp moderne lokalitetsbygg for de ansatte. – Det satses stort på Nyvoll, sier teknisk sjef Willy Johansen. Foto: GSF.

Det nye drifts- og lokalitetsbygget til Grieg Seafood Finnmark, ligger ved Nyvoll helt ute i Altafjorden. Driftsbygget skal brukes til forlegning av personell, lager og andre drifts relaterte aktiviteter.

Arbeidet har kostet 11 millioner kroner å ferdigstille og bygningen er 500 kvadrat, med topp moderne fasiliteter.

– Bygget har rom med dusj, toaletter, tv, internett og kun enkeltrom, forklarer teknisk sjef Willy Johansen.

Grieg Seafood Finnmark (GSF) har bygget et nytt moderne driftsbygg med en prislapp på 11 millioner i Alta. – Bygget er fremtidsrettet og nytenkende, samt mer praktisk, sier Willy Johansen, teknisk sjef i GSF. Therese Soltveit | therese@kyst.no

Klipper snoren Under åpningen av det nye driftsbygget hadde selskapet en markering for ansatte og leverandører, der også lokal befolkningen er invitert.

– Vi har invitert leverandører, Alta Kommune, bygdefolk, ansatte og andre lakseprodusenter i område, sier Johansen i forkant av seremonien.

Bygget inneholder soverom til ansatte, vel utstyrt trimrom, badstue, avslappingsrom, kontorer, møterom, stort kjøkken, spiserom og et felles oppholdsrom.

– Tidligere hadde vi bare ansamling av brakker som var satt sammen etter behov de siste 15 årene, nå har vi fått et topp moderne og praktisk bygg. Det satses stort på Nyvoll, sier Johansen stolt

.

Ro Server klar for innsats Ro Server er den første brønnbåten i verda met eige, integrert avlusingssystem både med hjelp av varmt vann og ferskvatn.

I mars 2015 kom det på plass ein avtale mellom Rostein AS og 11 oppdrettarar i Salmon Group om å få bygd ein moderne brønnbåt.

15 månader etter avtalen vart signert, ligg Ro Server ferdig utrusta hos Larsnes Mek Verksted på Sunnmøre. Elleve oppdrettarar har no vorte til tolv.

92

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Ro Server har kosta 350 millionar – no er den klar for innsats blant 12 Salmon Group-aktørar. Dei har stifta eit eget selskap, kalt Godfisken for å få realisert brønnbåten som mellom anna blir den første med integrerte Thermolicere.

Båten er energieffektiv og kan frakte cirka 500 tonn levande laks med ein brønnkapasitet på 3600 kbm. Inkludert alt utstyret om bord kostar båten rundt 350 millionar kroner. Båten har mellom anna to thermolicesystemer, og eit avsaltingssystem så ein også kan nytte ferskvatn som avlusningsmiddel.

Dei tolv oppdrettarane som har gått saman i selskpaet Godfisken er: Steinvik Fiskefarm, Osland Havbruk, Sandnes Fiskeoppdrett, Svanøy Havbruk, Flokenes Fiskefarm, Marø Havbruk, Karstensen Fiskeoppdrett, Landøy Fiskeoppdrett, Nordfjord Laks, Sulefisk, Aqua Farms Vartdal og Strømmen lakseoppdrett

.

Vi møtes på Stand NOR-FISHING F-528

Produkt

Fjerde NabCat

til Norway Royal Salmon Moen Marin AS overleverte i slutten av mai den 13,5-meter lange katamaranen MS Inger Lise til Norway Royal Salmon (NRS) AS i Alta. Etter effektiv transitt de drøye 400 nautiske mil fra Nord-Trøndelag, er fartøyet klart til å settes inn i ordinær drift.

På Finnmarkskysten vil NRS nå operere to NabCat. Denne siste er også av versjonen NabCat 1350, og levert som byggenummer 149 fra Moen Marin AS på Kolvereid i Nærøy.

Kraft over og under vann

Videre har NRS to tilsvarende fartøy ved lokaliteter i Troms og på Vestlandet.

Framdrift besørges av to John Deere med en samlet motoreffekt på 750 hestekrefter.

- I kombinasjon med Twin Disc-gir og Sleipner baugpropell gir dette krefter, fleksibilitet og manøvreringsdyktighet ved operasjoner i til dels svært så krevende og røffe farvann på kysten av Finnmark, skriver Moen Marin pressemeldingen.

- Sentralt på denne modellen er et stort og godt arbeidsdekk. MS Inger Lise er utrustet med en radiostyrt Palfinger-kran på gode 32 tonnmeter, samt capstaner på henholdsvis fem og tre tonn, skriver Moen Marin i en pressemelding.

Det er installert en 10 tonns dekksvinsj fra Tenfjord Industrier, samt navigasjonspakke fra FURUNO.

Fartøyets spesifikasjoner inkluderer også et tre-fas aggregat med en effekt på 15 kW, moderne systemer for deteksjon og alarmering ved brann og vanninntrenging, Inergen brannslukking i maskinrom og to redningsflåter.

Helisolert maskinrom I likhet med andre nybygg i NabCat-serien er også MS Inger Lise levert med helisolert maskinrom for bedre arbeidsmiljø, helkledde innvendige rekker for enkelt renhold og desinfisering – og helsveisede spant for optimal styrke og soliditet.

NabCat-fartøyene er designet spesielt for å betjene oppdrettsanlegg, og er bygd i aluminium i henhold til DNV Nordisk båtstandard som sikrer trygge arbeidsforhold i havbruksnæringa

.

MS Inger Lise er overlevert fra Moen Marin til reder Norway Royal Salmon i Finnmark, som med dette har en flåte bestående av fire NabCat servicekatamaraner. Foto: Tom Lysø/Moen Marin AS.

94

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Produkt

Lanserer ny

utstyrspakke for mer effektiv befruktning

96

og mer presist lanserer Cryogenetics en utstyrspakke til bruk ved opptining og befruktning med frossen melke.

Denne utstyrspakken vil inneholde alle komponenter man behøver for å utføre en mer effektiv befruktningsprosess, ifølge selskapet.

Frysing av melke fra rognkjeks gjør at man har tilgang til melke til enhver tid uavhengig av tilgang på hannfisk, derfor opplyser Cryogenetics på Hamar at de lanserer en ny utstyrspakke til oppdretterne.

– Tester gjennomført nå i vår har vist at ved å tine melken ved hjelp av komponentene i utstyrspakken i forkant, så blir det mindre venting for de som skal gjennomføre befruktningen. Utstyret vil være tilgjengelig for bestilling høsten 2016, kommer det frem i nyhetsbrevet.

Frysing av melke fra rognkjeks gjør at man har tilgang til melke til enhver tid uavhengig av tilgang på hannfisk. I løpet av våren 2016 har Cryogenetics på Hamar frosset ned over 800 SquarePack for norske produsenter av rognkjeks, dette er nok melke til å befrukte over 80 millioner

Cryogenetics er et norsk bioteknologi selskap som utvikler, og tilbyr produkter og tjenester, for bedre reproduksjon og høyere befruktningsrate hos akvatiske organismer. Cryogenetics har avdelinger i USA, Canada, Chile, Norge og Storbritannia

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

rognkjeks egg, opplyser selskapet i sitt nyhetsbrev. De sier også at befruktning som er gjennomført av enkelte rognkjeks produsenter har gitt gode resultater på lik linje med det som oppnås med fersk befruktning. For å gjøre befruktning med frossen melke enklere, raskere

.

Produkt

– I prinsippet rømmingssikkert

– Systemet begrenser i relativt stort omfang alle tradisjonelle miljøkonsekvenser ved tradisjonelt havbruk i form av lus, fiskesykdommer, maneter, rømning, utslipp og overgjødsling, sier Arne Henry Nilsen, daglig leder i Aquafarm Utvikling, om deres nye konsept.

Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Aquafarm Utvikling har søkt seks tillatelser på 4 680 tonn, på et integrerte semi-lukkede oppdrettsanlegg med GPRmerd.

– Det er et fullskala integrert produksjonsanlegg for matfisk med alt nødvendig utstyr, forteller Nilsen og nevner oksygenutstyr, fôringsanlegg, nødaggregat, Lift Up, teknisk rom, veterinær rom, utstyr for ferskvannproduksjon.

– Systemet er også modulbasert med GRP merd (glassfiberarmert polyester) og pumper nedfelt i anleggsplattform.

Slamavskiller for oppsamling av fiskeavfall er integrert i anleggsplattform, og anleggsplattform har funksjon som bølgebryter, informerer han. Nilsen forteller at noen av fordelene er at man kan hent vann fra ønsket/valgt sjødybde, og at man samler opp fiskeavfall.

– Merdkonstruksjon laget i GRP vil i prinsippet være rømmingssikker, og produksjon av biomasse foregår i et lukket, beskyttet og kontrollert miljø, forteller han.

Han viser så til at konseptet skiller seg fra andre lukkede konsepter blant annet

Det nye konseptet til Aquafarm Utvikling. Illustrasjon: Aquafarm Utvikling

ved at det er godt strømningsmønster i merden.

– Systemet for vanngjennomstrømming skiller seg også da cirka 2/3 av vannmengden går ut gjennom luker og cirka 1/3 av vannmengden går ut i bunnarrangementet, opplyser han.

– Det begrenser i relativt stort omfang alle tradisjonelle miljøkonsekvenser ved tradisjonelt havbruk i form av lus, fiskesykdommer, maneter , rømning, utslipp og overgjødsling, konkluderer Nilsen. Selskapet ønsker å produsere fisk i konseptet i Hordaland og Trøndelag

.

Ferskvassbasseng V2

Plany har laga ein ny og forbetra versjon av ferskvassbasseng.

Bruk av Plany Ferskvassbasseng V2 gir effektiv fylling av ferskvatn for brønnbåtar. Tankane om bord i båten er fylt på under ein time. Foto: Plany

Lakselusa døyr i ferskvatn, og det er i ferd med å vekse fram meir bruk av brønnbåtar som tek laksen om bord frå merdane, og gjer laksen lusefri i løpet av nokre timars opphald i ferskvatn om bord i båtane. Slik kjemikalie- og medisinfri avlusing har store gevinstar, melder Plany i ei pressemelding.

starta saman med kundar vinteren 2014. No er den neste generasjonen av bassenga på marknaden, Plany Ferskvassbasseng V2. Den første utgava av Plany Ferskvassbasseng V2 vart testa ut i Rørvik i vår. I utviklinga av V2 har ein hatt fokus på auka styrke og betra kvalitet i tillegg til betre brukaropplæring med nye brukarmanualar og hjelp under utsetjing av ferskvassbassenga. Både resultata av testane og tilbakemeldingane frå kunden var veldig gode, og det er no selt over tretti ferskvassbasseng

- Utfordringa er tilgang på ferskvatn. Det er langt mellom stadene der ein brønnbåt kan legge til og ha tilgang til store vasskjelder, og det tek svært lang tid å fylle

opp båtane. Med ferskvassbasseng har ein vatnet når det trengst og ein kan ein laste opp sjølv ein av dei største brønnbåtane på ein time. Ferskvassbassenga er også store nok til å fylle to av dei største brønnbåtane om det trengst. Bassenga er 120 meter i omkrins og alt etter djupna inneheld dei mellom 5.500 og 7.800 kubikkmeter vatn.

- Frå overflata ser bassenga ut som andre merdar, men er sjølvsagt tette, skriv dei. Utviklinga av ferskvassbassenga

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

97

Produkt

Multiconsult har kjøpt opp Akvator

Multiconsult kjøpte nylig opp Akvator og ønsker å ta en ledende posisjon som leverandør av rådgivertjenester til havbruksbransjen langs hele kysten. – Akvator besitter unik kompetanse innen prosjektering, planlegging av landbaserte oppdrettsanlegg samt planlegging og forvaltning knyttet til kystsoneområdene, forteller Tom Arild Olsen, markedssjef i Multiconsult.

Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Merder i Norsk landskap.

Illustrasjonsfoto: Johan Wildhagen

Olsen forteller at oppkjøpet bidrar til at Multiconsult kan gi god og lokal rådgivning til alle havbruksaktører også på Vestlandet.

– Vi er fra før godt etablert i NordNorge og med dem på laget vil vi nå kunne gi god oppfølging i alle de viktige havbruksfylkene. Multiconsult har et sterkt fagmiljø innen fiskeri og havbruk ved vårt kontor i Tromsø, med solid kompetanse i stor grad rettet mot matfiskproduksjonen i sjø og fiskeri. Akvator har primært sin kompetanse rettet mot landbasert oppdrett, forteller han.

98

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

En integrering betyr således at de dekker både land og vann.

– Og vi ville kunne levere våre tjenester langs hele kysten ut fra våre kompetansesentre i Tromsø og på Stord.

Styrker selskapet Markedssjefen mener Akvator besitter unik kompetanse innen prosjektering, planlegging av landbaserte oppdrettsanlegg, samt planlegging og forvaltning knyttet til kystsoneområdene.

Produkt – Deres kompetanse er viktig for økt satsning innen fiskeri og havbruk, der målet er å bli markedsledende blant rådgivende ingeniører innen oppdrett på land. Kapabiliteten innen dette området er en generell mangelvare i det norske markedet og vi er derfor svært glad for at de nå blir en del av oss, sier han. Han forteller at de valgte å gjennomføre oppkjøpet da oppdrettsnæringen er en framtidsrettet næring hvor det forventes vekst i årene framover.

– Vi tror mye av produksjonen vil bli flyttet på land, for eksempel anlegg for produksjon av postsmolt. Vi tror videre at denne veksten vil medføre økt behov for rådgiving- og prosjekteringstjenester både på land og sjø. Vi ønsker å bidra til økt verdiskapning blant oppdrettsselskapene, sier han. Kontoret på Stord vil få en sterkt tverrfaglig miljø og bidra til at selskapet får en sterkere posisjon i Sunnhordland og Haugalandsregionen.

– Vi betrakter området mellom Stavanger og Bergen som markedsmessig svært

interessant og miljøet på Stord spiller en sentral rolle i våre satsninger i denne regionen. Vi ser det også svært positivt at kontoret ligger i nærheten av Hydro Karmøy hvor vårt største industriprosjekt er lokalisert, legger han til.

400 ansatte Akvator vil samlokaliseres med Multiconsult Stord i løpet av høsten 2016 og vil etter hvert bli fullt integrert i selskapet.

– Vår avdeling på Stord vil etter integreringen bestå av over 50 personer og totalt vil vi ha rundt 400 medarbeidere på Vestlandet, og utgjøre det største rådgivingsmiljøet i aksen mellom Stavanger og Bergen. Avdelingskontoret på Stord er underlagt Multiconsult Vest som har «regionskontor» i Bergen, opplyser han.

Store ambisjoner Selskapet ønsker å være en ledende aktør

innenfor hele verdikjeden i næringen.

– Innen oppdrett på land, oppdrett i sjø, mottaks- og kaianlegg, slakterier, foredlingsanlegg, fôrproduksjon og produksjon av oljer og mel. Vårt mål er både å ta en større andel av det eksisterende markedet og å være med på den forventede veksten. Han understreker at Akvator er viktig for at Multiconsult skal nå sine ambisjoner og at man derfor også legger stor vekt på en god integreringsprosess slik at man kan utnytte synergier raskt.

– De samme medarbeiderne og deres kompetanse er det helt avgjørende for oss og det er helt nødvendig at vi klarer å gjøre en god integreringsprosess.

Vi har over tid opparbeidet betydelig kompetanse i å gjennomføre slike integrasjonsprosesser og vi er allerede godt i gang. For oss er kjennetegnet på en god integrasjonsprosess en prosess hvor alle føler seg ivaretatt og dermed også kan oppnå gode synergieffekter raskt, konkluderer han

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

99

Produkt

Tar notvasken noen steg videre

Notodden: Sperre AS har gjort notvasken så skånsom og lett at røkterne snart kan bruke tiden på å gjøre andre ting. I samarbeid med AKVA Group skal de revolusjonere notvasken.

Av Gustav-Erik Blaalid | gustav@kyst.no

Thor Olav Sperre har lang fartstid som spesialist på dypvannsovervåkning ved hjelp av ROV-utstyr.

Nå satser han sammen med AKVA Group på oppdrettsnæringen. Foto: Gustav Erik Blaalid

Du har sikker sett reklamen med den selvgående gressklipperen som arbeider på egen hånd når det er behov? Kan en notvasker operere på samme måte? Ja, mener gründer og direktør i Sperre AS, Thor Olav Sperre som allerede har den på tegnebrettet. Men først skal de vise at den nye vaskeren er god for rundt 5 000 kvadratmeter not per time uten å lage så mye som en rift i notlinet.

- Vår teknologi bygger på bruke av konvensjonelle metoder som elektrisk drift på thrusterne, og vannjet i de roterende spyle-diskene.

Hemmeligheten ligger i programvaren og det avanserte styringssystem som gjør at du kan manøvrere farkosten med millimeterpresisjon, forteller Thor Olav Sperre til Norsk Fiskeoppdrett/kyst. no. Han har drevet med ROV (Remote

Operated Vehicles) siden 1994, rettet mot inshore/offshore næringene. For åtte år siden fikk han øynene opp for oppdrettsnæringen, men erindrer en heller lunken mottakelse.

- Det var på Nor Fishing-messa i Trondheim at vi hadde med oss en ROV-enhet for å vise fiskeri og oppdrettsnæringen hvilket potensial som ligger i denne teknologien.

Men tilbakemeldingen var til dels negativ: Dette har vi ikke bruk for i vår næring.

Dette er noe oljenæringen holder på med, var tilbakemeldingen. Thor Olav og smiler godt. Han vet, i likhet med en hel oppdrettsnæring, at nettopp utstyr som dette bidrar til å gjøre hverdagen sikrere for alle som har laks i sjøen.

I kompani med AKVA Group Sperre AS er etablert i Notodden – i Merdeveien, av alle plasser. Da skulle man jo tro at vi var i hjertet av norsk oppdrettsnæringen, men alle som

kjenner geografien vet at det er langt fra Notodden til nærmeste laksemerd.

Men etter å ha fått den nye notvaskeren demonstrert, er det lite som tyder på at fysisk avstand har betydd noe – iallfall ikke i negativ forstand.

- Vi har jobbet med Sperre en tid og gjort grundige tester med notvaskeren som har fått navnet Flying Net Cleaner (FNC).

Vi er så overbevist om produktet at vi har inngått en forhandleravtale, sier salgssjef i AKVA Group ASA, Bjørn Sirnes til kyst. no. De skal lansere produktet under NorFishing-messen i Trondheim som åpner dørene den 16. august. Sirnes og resten av AKVA Group-teamet ser frem til lanseringen, for dette er et produkt de virkelig har tro på.

- Vi har allerede fått henvendelser fra kunder som vil har hørt om vår AKVA Sub Fighter FNC8. Den er patentsøkt, robust, er enkel å operere, består av få komponenter, enkel å vedlikeholde og å rengjøre, og ikke minst har den stor arbeidskapasitet, forteller en oppstemt Bjørn Sirnes. Han ønsker ikke å gå ut med et eksakt tall for hvilken kapasitet vaskeren er god for. Han understreker at den ligger rundt 5 000 kvadratmeter per time, noe som gjøre den til desidert markedsvinner.

Men antyder samtidig at den teoretiske kapasiteten ligger vesentlig over dette.

Ikke fysisk kontakt

Det er langt fra Notodden til nærmeste laksemerd, uansett om hjemmeadressen til Sperre AS er Merdeveien

100

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Fordelen med AKVA Sub Fighter FNC8 er ifølge Thor Olav Sperre at denne ikke griper tak i nota med hjul eller belter som skader nota. Navnet Flying Net Cleaner

Produkt spiller på det faktum at vaskeren skal flyte langsmed notveggen, ikke klatre på den.

- Risikoen for å skade notlinet er redusert til et minimum, og vi mener at dette faktumet må være vesentlig når det gjelder sikkerhet, sier han. I oppdrettsnæringen har det vært noen episoder med lakserømming etter hull i not der røff behandling med notvasker har vært mistenkt som årsak.

- Akva Group tilbyr AKVA FNC8 SubFighter for rundt 1,5 millioner kroner. Da er ikke noe ekstrautstyr med. Enheten kan utstyres med kameraer og annet ekstrautstyr om man vil, sier Bjørn Sirnes.

Trinn 1, 2 og 3 Thor Olav Sperre forteller at produktlanseringen de nå er i gang med er første del av tre faser.

- I fase to skal vi utvikle notvaskeren til også å kunne samle opp groen som den spyler bort fra notveggen. Dette gjør vi ved å montere på en undertrykksenhet som

Fra bassengtest av notvaskeren. Foto: Gustav-Erik Blaalid

sørger for at vannet som spyles ut, går i en sirkel tilbake i oppsamlerenheten. Dette vil forhindre spredning av uhumskheter over et stort område, men heller samle det opp og bruke det til noe positivt, forteller han.

- I fase tre vil vi utvikle en autonom ROV. Det vil si at den opererer på egen hånd, og etter behov. Teknologien finnes allerede, men må tilpasses de fysiske omgivelsene i en laksemerd, sier han.

Det er mange hindre i en merd som tau, biomassetellere, leppefiskskjul, dødfisksamler og annet som må tas hensyn til når notvaskeren skal opereres inne i merden. Men Thor Olav Sperre

er overbevist om at dette ikke er en femtidsvisjon, men noe som kan være et faktum allerede innen 1-2 år.

- Når man ikke bruker ROV-en til notvask, kan den settes på andre enheter som har andre funksjonaliteter. For eksempel overvåkning og rengjøring av fortøyninger og forankringer, sier han og viser oss kontrollrommet der operatørene kan sitte tørt og trygt å styre FNC-enheten og overvåke det hele via skjermer. Eller de kan hekte på seg en fjernstyringsenhet og stå på merdkanten og ha visuell kontakt med enheten. Sperre har også utviklet en «symaskin» som kan opereres via ROV og lappe hull i nota

.

Little Steven

møtte Norsk Fiskeoppdrett Når Notodden-bedriften Sperre AS og Akva Group velger å ha produktlansering under legendariske Notodden Bluesfestival, er det ingenting som er mer naturlig enn å tonesette det hele.

En lanseringsfest i Sperres egen hotellhage bød på underholdning av unge musikktalenter fra sommerens bluesskole på Notodden. Og rektor? Ingen ringere enn Little Steven. Som selvsagt dukket opp for å fortelle om gleden av å jobbe med unge talenter, og smigeren over at sommerskolen fikk hans navn.

verdensstjernen var ikke spesielt pratsom da vi spurte om han liker Norwegian Salmon.

Fra bassengtest av notvaskeren. Foto: Gustav-Erik Blaalid

- I rather talk about how satisfying it is when young people pick up an instrument and want to play music, sa han til Norsk Fiskeoppdrett

.

Norsk Fiskeoppdrett fikk noen eksklusive bilder av Little Steven sammen med Sperre-direktør, Thor Olav Sperre, men

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

101

Produkt

Nyutviklet

avlusingsflåte fra Vard Aukra En nyutviklet avlusingsflåte fra Vard Aukra behandler lakselus effektivt, skånsomt og miljøvennlig, basert på ny teknologi og uten bruk av kjemikalier.

Asle Strønen og Linn Therese Skaar Hosteland | asle@skipsrevyen.no

Vard design

En arbeidshest som skal inn i kampen mot lakselusa. Foto: Vard

– Denne nyvinningen er et resultat av løsningsorientert og høy kompetanse fra oppdrett, offshore og skipsindustri i fellesskap, sa eier Tore Dalseide i Dalseid Shipping Services i en kommentar.

– Vi har fått en arbeidshest som har kapasitet til å behandle store mengder laks på kort tid, hvor fokus på fiskehelse, miljø og mannskapets sikkerhet har vært viktige drivere i innovasjonsarbeidet, sier han til.

Hydrolicer Production har utviklet avlusingsutstyret om bord. Dette er det største anlegget de har levert, og er i dag det mest effektive avlusingsverktøyet regnet per tonn laks behandlet per time, avlusingsgrad og kilowatt-forbruk.

I prosessen fjernes lus kjemikaliefritt ved bruk av sjøvann, hvor også lus og lusavfall fra returvann filtreres ut og destrueres, heter det i en melding fra verftet. Det er en fullverdig avlusingsflåte utstyrt med kraner, slangehåndtering og oksygenproduksjon, og har også 102

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

en boenhet for mannskapet om bord.

Med thrustere for fremdrift gjør også dette at flåten kan operere uavhengig av støttefartøy.

Gode tilbakemeldinger Verftsdirektør ved Vard Aukra, Hans Gunnar Hansen sier i en kommentar at verftet har fått svært gode tilbakemeldinger: – Vi har fått svært gode tilakmeldinger på våre nye fartøy og løsninger for havbruksnæringen, og setter stor pris på den tilliten og lagånden vi opplever. Sammen med kunder og utstyrsprodusenter har vi på kort tid utviklet en helt ny portefølje, og denne nye avlusingsflåten er et kvantesprang i behandlingen av lakselus. Tester viser at den har en kapasitet opptil ca. 400 tonn per time, med en særdeles god avlusingsgrad og skånsom behandling av fisken.

Flåten som er av VARD 8 53 design, er utrustet med thrustere for fremdrift slik at flåten kan operere uavhengig av støttefartøy.Det understrekes at fartøyet er utviklet i tett samarbeid mellom designere, verft, eier og sluttbruker.

Teknologien om bord skal være det mest effektive og miljøvennlige på markedet i dag, hvor lus fjernes skånsomt ved hjelp av sjøvann og uten kjemikalier. Dalseide Shipping Services fikk avlusingsflåten formelt overlevert fra Vard Aukra torsdag 7. juli.

Avluste 10 000 tonn laks første måned i drift Siden overtakelsen i juli har Marine Harvest Region Nord den første måneden avlust 10 000 tonn laks ved hjelp av flåten.

– Resultatene så langt tilsier at vi kan forvente en effekt på mellom 80 og 100 prosent, sier Ola-Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest.

Han forteller at selskapet fremdeles er i en innkjøringsfase med flåten. Selskapet har ikke gjort beregninger på hvor mye fisk de kan avluse med den.

– Men vi avluste 70 000 tonn med ikkemedikamentelle metoder i region nord i 2015 og forventer en økning i 2016, forteller Hjetland

.

Arnstein Johansen CEO/Managing Director Mob: +47 472 55 020

Vi gratulerer Marine Harvest Region Nord, Dalseide Shipping, og O E M Aquaservice med nybygget!

Storvik Aqua har levert komplett anlegg for oksygentilsetting, bestående av oksygengenerator, overvåkning, regulering og VitaDi™ oksygendiffusor.

Takk for samarbeidet: Hydrolicer Production, Marine Harvest Region Nord, Dalseide Shipping, VARD Aukra

NYE LØSNINGER TIL HAVBRUK Aukra Maritime leverer komplette løsninger som A-rammer, kraner og styresystemer. Alle produkter er designet og bygget for bruk om bord på fartøy av alle typer.

aukramaritime.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

103

Produkt

Ny båt fra fra Kolvereid

Arbeidsbåten Lorents

Med ettskrogsbåten Lorents introduserer Moen Marin en mindre, men like fullt arbeidsvillig, oppdrettsbåt. Lorents, byggenummer 153 fra Moen Marin, ble i juli overlevert til Salmonor.

Nyanskaffelsen settes umiddelbart i arbeid som lokalitetsbåt for selskapet, melder Moen Marin i en pressemelding.

Med Lorents introduseres minstemann i Moen Marins portefølje av arbeids- og servicebåter til havbruksnæringa. Fartøyet måler 10,65 x 5 meter. Under dekk sørger 265 John Deere-hester for fremdriften.

Nogva gir og vridbart porpellanlegg fra Nogva, samt sidepropeller fra Sleipner sikrer krefter og fleksibilitet i røffe farvann.

«Brøt grenser» i nyeste overleverte båtprosjekt FMV har overlevert bygg 218 «NIKLAS», til Finnsnes Dykk & Anleggservice. Bygget er den største båten kontrahert og levert av FMV i arbeidsbåt segmentet mot oppdrett- og service-næringen. Båten ble overlevert 22 juni.

– Med dette prosjektet har vi brutt nye

104

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

grenser og vi har innlemmer design og bygging av enskrogs-arbeidsbåter i vår portefølje, konstaterer de.

«NIKLAS» har topp moderne fasiliteter, og er utstyrt med dekksmaskineri dimensjonert for å mestre tunge og utfordrende arbeidsoppgaver.

Lorents er bygget og utrustet ved Moen Marin i Kolvereidvågen. Marin Design, også hjemmehørende på Kolvereid, står bak konstruksjonstegningene. På dekk er Lorents utrustet med en radiostyrt Palfinger-kran med en kapasitet på inntil 7,4 tonnmeter, samt tre- og ett-tonns nokker. Navigasjonspakken leveres av Furuno, og inkluderer radar og kartplotter med integrert GPS, VHF, ekkolodd og autopilot. I likhet med andre nybygg fra Moen Marin leveres Lorents med helisolert maskinrom for bedre arbeidsmiljø, helkledde innvendige rekker for enkelt renhold og desinfisering – og helsveisede spant for optimal styrke og soliditet.

Førtøyets spesifikasjoner inkluderer også moderne systemer for deteksjon og alarmering ved brann og vannintrenging, brannslukkingsanlegg i maskinrom, redningsflåte for seks personer, WC og ekstra styreposisjon bak styrhus, opplyser selskapet

.

Båten er utstyrt med diesel og elektrisk fremdrift for å maksimalt kunne utnytte strøm om bord, både til fremdrift og til arbeid med dekksutstyr. Ifølge verftet har det vært også vert en høy prioritet på navigasjons- og kommunikasjonsutstyr i installasjonen.

– Båten har blant annet posisjoneringsanlegg, flere kartsystemer for å kunne betjene alle kundegrupper, samt multistrålelodd og strømlogg for kartlegging av bunnforhold, skriver de.

Skroget er bygget hjemme i Norge fra første sveis, og grunnet høy aktivitet på Fitjar, har de måttet leie inn produksjonslokaler i Uskedalen for skrogbyggingen.

– Skroget ble bygget i seksjoner, og sammensatt i Uskedalen. Videre ble båten malt, før vi slepte den til Fitjar for utrusting, og ferdigstilling, informerer verftet

.

Mål & kapasiteter: • Største lengde: 14,95m • Største bredde: 10,00m • Dybde i riss: 2,5m • Brennoljetanker: 4 x 2,7 m³ (340 Nm rekkevidde) • Ferskvanntank: 3,27 m³ Fremdriftsmaskineri & Generator • 2 x John Deere 6135SFM85/M3, 575 hp @2000 rpm • Sluregir Twindisc MGX-5114A • Maksimal kontinuerlig slepekraft: 8,34 ton • 2 x sidetrustere Petters marine ST-45-50-A • Genset, John Deere 4045AFM85E, 121 kW@1800 rpm

Navigasjon och kommunikasjon: • 2 x kartplottere, Olex • Autopilot, Simrad AP60 • VHF, Navman 7200 DSC • Furuno FCV 620 Depth sounder • Furuno M1834C Radar • Furuno GP310 GPS Dekksutstyr: • Marinkran Palfinger PK 65002 • 2 x 8 ton Tenfjord capstan • 2 x 1 ton Tenfjord capstan • 0,5 ton Tenfjord Ankervinsje • etc.

Kewatec AluBoat is a shipyard located on the Finnish west coast, producing up to 24 meter workboats in aluminium for professional use. Kewatec AluBoat values are openness, honesty and carrying responsibility. The company has specialised in producing one-off boats, and have hundreds of boat references within Europe.

www.kewatec.fi sales@kewatec.fi

Månedens oppdretter

Portrett fra merdkanten og karkanten:

Mest tro på vanlige sjøanlegg

Hvorfor valgte du denne bransjen?

Navn: Solveig Sophie Hagenes Stilling/firma: Røkter, Kvalitets ansvarlig smolt og matfisk/ Engesund fiskeoppdrett AS Hvilken lokalitet jobber du på: Fitjar kommune, Lokalitet Dyrholmen øst og Dyrholmen vest.

Bosted: Osterøy Alder: 22 Utdanning: Fagbrev i akvakultur Interesser/hobby: hest, hund og torader spilling.

106

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Jeg er faktisk oppvokst på fiskefôr, jeg var med ut på anlegg i barnevogn fra jeg var 3 mnd gammel på en lokalitet til AS MOWI. Mine foreldre er begge utdanna som høgskolekandidat i akvakultur. Så jeg fikk det inn med morsmelken, og hadde vel i realiteten ikke noe valg.

Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut for deg?

Jeg starter med å fôre fisken, med de lakseprisene som er nå, så er det om å gjøre å ha raskest tilvekst og være sikker på at fisken blir mett. Så kontrollerer vi merdene, innfestetau på nøter, fôrslanger og ikke minst at fisken ser frisk og pigg ut. Etter at alt er kontrollert og alt er ok i henhold til daglige sjekklister og fått oversikt over lokaliteten kan vi f.eks. telle lus på laksen, annet forfallende arbeid som spyling/rengjøring av nøter og

annet utstyr. Og så er det oppgaver som dødfiskplukking, fôrmottak, avlusing og følge opp settefiskanlegg.. Det er veldig varierende fra dag til dag.

Hva betyr oppdrettsnæringen for deg?

Dette er noe jeg liker å jobbe med, synes det er kjekt å jobbe med fisk. Så er det utrolig kjekke kollegaer, og et fantastisk godt arbeidsmiljø på Engesund Fiskeoppdrett. Synes det er motiverende at de stoler på meg, og gir meg mer ansvar.

Dette er veldig inspirerende, og lærer noe nytt hver dag.

Hva tenker du om omdømmet til næringen?

Det er trist at hovedfokuset er lakselus og rømming. For oppdrettsnæringen skaffer enormt mange arbeidsplasser, direkte tilknyttet oppdrett og indirekte via leverandører. Vi må være flinkere til å

Månedens oppdretter få frem alt det positive næringa har og si langs hele norske kysten.

Hva er de største utfordringer i produksjonen deres?

Det er rammebetingelsene, og de ekstremt lave lakselusverdiene man kan ha før tiltak må settes i verk.

Hva går bra i produksjonen?

Vi har en god produksjon av fisken, den vokser godt, og blir godt tatt vare på i Engesund Fiskeoppdrett.

Hvilket budskap om laks vil dere sende ut til verden?

Oppdrettslaks er det sunneste og flotteste produktet man kan spise, og folk bør spise mer fisk.

Hvilken metode/behandling mot lus har du mest troen på?

Thermolicer, luseskjørt, undervannsfôring, kamerafôring og rensefisk. Jeg er veldig for ikke-medikamentell behandling. Vi må jobbe på lag med naturen.

Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Og hvor mange tonn tror du det vil produseres da?

Sånn som det ser ut nå så er det ikke lagt opp til særlig vekst, litt usikkert hva som skjer med tildeling av utviklingskonsesjoner eller om oppdretter greier å lage større smolt å redusere produksjonstiden i sjøfasen.

Om ca. ti år vil da det meste av lakseproduksjonen drives i lukkede anlegg, tror du?

Nei. Det har jeg liten tro på. Det mest kostnadseffektive er nok å produsere i vanlig merdanlegg, men at smolten kan bli større på land eller i lukka anlegg i sjø har jeg stor tro på

.

Akkurat nå har jeg mest troen på

0258_16_az_AQUAVI_met_Met_Norsk_fiskeopdrett_185x125mm_pfade_englisch.indd 1

09.06.16 14:15

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

107

Kronikk

Er framtiden blå – eller fortsatt i det blå?

Norsk sjømateksport er mer enn doblet de siste ti år. Og verden ser heldigvis ut til ikke å få nok av den: Om 35 år kan vi produsere fem ganger mer enn i dag. Framtiden er lys. Men takler vi den?

Artikkelforfatter Paul Ingvar Dekkerhus er havnedirektør i Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.

“

Allerede i dag skaper veistandarden og kapasiteten fram til mange av sjømatavsendere utfordrende.

”

Ifølge Norges sjømatråd eksporterte vi i fjor 2,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 74,5 milliarder kroner. I kroner og øre var det opp 8 prosent, eller 5,8 milliarder kroner, fra året før – som var forrige rekordår.

Sannsynligheten er stor for at det ikke går så lang tid før vi igjen opplever det neste rekordåret. Bare gjennom fjoråret vokste EUs import av sjømat fra Norge med 17 prosent.

Enorme vekstmuligheter EU er de desidert viktigste markedet for norsk sjømatnæring og svelger unna to tredjedeler av norsk sjømateksport. I 2015 passerte verdien av EU-eksporten 50 milliarder kroner for først gang. Det er verdt å merke seg at 60 prosent av sjømaten som eksporteres fra Norge er ferske produkter. Andelen er også økende.

Norsk sjømateksport har de siste ti årene mer enn doblet seg. Samtidig har forskere ved Sintef og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) beregnet at verdiskapingen fra norsk biomarin industri i løpet av de neste trefire tiårene kan bli seksdoblet. Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050», som forskerne har skrevet på oppdrag fra Det Kongelige Norske Viderskabers Selskab og Norges Teknisk Vitenskapsakademi, mener at Norge i 2050 produserer biomarine verdier for svimlende 550 milliarder kroner.

Store deler av veksten vil skje i form av høyere produksjon av sjømat. Ifølge vår offentlige helseportal Helsenorge.no spiser voksne nordmenn i dag rundt 400 gram sjømat i uken i gjennomsnitt. Det sier seg selv at den enorme veksten i norsk sjømatproduksjon de neste tre årtiene forutsetter tilsvarende økt eksport.

Enorm og rask volumvekst Dersom vi legger forskernes spådom til grunn, kommer vi i 2050 til å eksportere mer enn 70 milliarder sjømatmiddager ut av Norge. Den daglige eksporten øker fra 36 millioner til 192 millioner måltider. Hver porsjon skal flyttes fra et produksjonssted på Norskekysten, og helt fram til middagstallerkenen – et sted i verden.

Hver eneste porsjon skal være produsert på bærekraftig vis, ha god kvalitet, være trygg å spise – og aller helst fersk, fordi det er det kunden og forbrukeren vil ha.

Kråkøya kysthavn like nord for Rørvik skal stå ferdig i 2017. I likhet med Hitra kysthavn, bygges det infrastruktur for sjøtransport av fersk sjømat til kontinentet. Samtidig legges det til rette næringsarealer som muliggjør ny virksomhet og følgeetablering som følge av returlast. Foto: Dronebilde fra Ytre Namdal

108

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

Sjømateksporten foregår i dag i hovedsak med vogntog. Fjorårets eksportvolum

Kronikk på 2,6 millioner tonn tilsvarer 130.000 vogntog med lasten jevnt fordelt. Skal vi gjøre det på samme vis om 35 år, får vi 650.000 flere laksetrailere på veiene hvert år.

Allerede i dag skaper veistandarden og kapasiteten fram til mange av sjømatavsendere utfordrende. Det ser en på ulykkesstatistikkene med vogntog involvert, ikke minst på vinterstid. En halv million flere vogntog årlig på disse veiene, vil sannsynligvis ikke bedre statistikken.

Det ropes allerede varsko fra dem som har opplevd ulykkene. De peker samstemt på at veistandarden ikke følger økningen i tunge tunge transporter.

Framtiden for veksten i sjømatnæringen er like lys som veksten i eksportvolumene er rask. 35 år er svært kort tid i samferdsel.

Du rekker knapt å bygge en flyplass, langt mindre å forlenge en jernbane. Skiftende regjeringers historisk store satsinger på samferdsel er heller ikke nok til å bygge ut et veinett som møter veksten i sjømateksporten på en tilfredsstillende måte.

Av miljøhensyn er det kanskje heller ikke ønskelig. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) sa da han presenterte Nasjonal havnestrategi i fjor at «færre vogntog på vegene reduserer miljøskadelige utslipp fra transportsektoren, privatbilistene får en tryggere opplevelse og vi sparer penger på vedlikehold, ettersom mye tyder på at det er tungtrafikken som sliter mest på vegene».

Kystsamfunn avhengig av eksport Norsk sjømat blir i dag slaktet og pakket i umiddelbar nærhet av fangstog produksjonssted. Det gir både sjømatprodukter av høy kvalitet og sysselsetting, verdiskaping og livsgrunnlag for en rekke kystsamfunn langs store deler av Norskekysten.

“

35 år er svært kort tid i samferdsel.

Du rekker knapt å bygge en flyplass, langt mindre å forlenge en jernbane

”

Blir det for utfordrende å eksportere sjømaten fra disse lokalsamfunnene, vil vi næringslivet raskt se etter alternative produksjonsmåter og -steder. De overlever ikke uten at kvalitetsproduktene når fram

BERNOULLIFILTER TER Det originale BernoulliFilter.r.r Over 480 Bernoulli filter solgt i Norge siden 1990.

ferskvann, sjøvann og prosessvæsker.

Filtret motvirker effektivt gjentetting og smuss på trykksatte system.

Bernoullis prinsipp.

Telefon 741 67390 www.teknor.no norway@teknor.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

109

Kronikk

Sjømat på kjøl er naturlig Langt de fleste mottak, slakterier og foredlingsbedrifter som lever av eksport, ligger allerede ved sjøen. Gjennom århundrer har vi også opparbeidet oss lange tradisjoner med sjøveis frakt av både fisk og andre varer.

På sjøen er det fortsatt god plass. Den trenger heller ingen ombygging for å øke kapasiteten. Vi trenger bare å sette båten på vannet.

Slik skal Kråkøya kysthavn se ut når den står ferdig i 2017.

I Kysthavnalliansen arbeider vi for å sikre midtnorsk sjømatnæring tilstrekkelig eksportkapasitet også i framtiden.

Sjømatregionene Ytre Namdal og Hitra/Frøya har begge veiforbindelser av varierende kvalitet – og med tidvis skremmende ulykkesstatistikker.

Samtidig vokser sjømateksporten fra disse regionene med om lag 10 prosent årlig.

Vi legger til rette for videre vekst i disse matregionene, økt verdiskaping i flere kystsamfunn, økt trafikksikkerhet og betydelige miljøgevinster. I 2014 åpnet den nye Hitra kysthavn, og i slutten av 2017 skal Kråkøya kysthavn like nord for Rørvik stå ferdig.

Båt like raskt som bil

Regiondirektør Harald Tronstad i Kystverket, styreleder Oddvar Bakke i Nord-Trøndelag Havn IKS og statssekretær Reynir Johannesson (Frp) i Samferdselsdepartementet under befaring på Kråkøya kysthavn i juni i år. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

“

På sjøen er det fortsatt god plass.

Den trenger heller ingen ombygging for å øke kapasiteten.

”

110

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

til kunden til rett tid. Slakterier vil bli lagt dit infrastruktur og logistikk er tilrettelagt for volumveksten. Kanskje aner vi også framtidige produksjonsskip som leverer norskprodusert sjømat på kontinentet?

Næringslivet vil jakte – og finne – løsningene som sikrer tilstrekkelig kapasitet for eksport. Spørsmålet er om disse løsningene gagner alle dagens livskraftige kystsamfunn som lever godt og ser en lys framtid for seg selv i framtidens norske sjømatnæring.

Begge disse havnene bygges ut med spesiell tanke på sjømateksport, hvor sjømattraller kan trekkes om bord i ro/ ro-skip (roll on/roll off) og hektes på en trekkvogn ved ankomst på kontinentet.

I samarbeid med sjømataktører har Kysthavnalliansen og internasjonal logistikkekspertise utviklet et konsept som gjør det mulig å transportere fersk sjømat fra Trøndelag til kontinentet med båt – like raskt som med vogntog.

Den 23. juni i år besøkte stratssekretær Reynir Jóhannesson (FrP) og administrativ ledelse i Samferdselsdepartementet anleggsområdet på Kråkøya. Her fikk han selv høre Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen AS fortelle at «dagens veistandard og den kommende veksten, gjør sjøtransport av vår ferske laks til Europa svært interessant».

Kronikk Overføringsmulighetene for sjømat fra vei til sjø svært gode i Midt-Norge. En www.selstad.no seilingsrute for ro/ro-skip kan ta unna halvparten av dagens produksjonsvolum, og vil samtidig gi Midt-Norge store kapasiteter for inntransport av gods.

Kysthavnalliansen legger derfor til rette infrastruktur og næringsarealer på Kråkøya og Hitra som muliggjør ny virksomhet/ følgeetablering fra returlasten.

Selstadloggen

Politisk vilje, og handlekraft ? brukeropplevelser Effektive og gode

all dokumentasjon på ett sted Investeringene Samler Kysthavnalliansen nå gjør, er både framtidsrettede og tuftet på Bruk minimalt med tid til dokumentbehandling tydelige – og ønskede – utviklingstrekk for norsk sjømatproduksjon. trenger Tilgang tilVielektroniske sjekklister imidlertid mer enn bare politisk vilje for å få dette til, vi trenger ogsåmer informasjon Kontakt oss for politisk handling. Blant annet må de to kysthavnene klassifiseres som viktige knutepunkthavner/stamnetthavner.

Godsgrunnlaget fra sjømat alene tilsier allerede slik klassifisering i den nasjonale Registrerte trafikkulykker langs den 100 kilometer lange lakseveien fra Ytre Namdal til E6 fra 2005-2016: 30 havnestrukturen. drepte, 73 alvorlige skader og 473 lettere skader. Kart: Statens vegvesen Kysthavnalliansen opplever positiv respons fra både regionale og sentrale myndigheter. I etterkant av vår konferanse «Blå mat – grønn logistikk» i mars i år, ble Samferdselsdepartementet utfordret på å finne rom for prosjektfinansiering/ støtteordning for etablering av sjøveis eksport av fersk fisk fra Midt-Norge til Europa innenfor gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Stortinget har satt av penger, men foreløpig finnes det ingen ordning som kan finansiere et prøveprosjekt med mål om i løpet av en treårsperiode å ha tilstrekkelig returgods på plass for at sjømatruten er kommersielt lønnsom.

AHLSTAR sjøvannspumpe

Med politisk handlekraft og fortsatt backing fra sjømataktørene, er Kysthavnalliansen i stand til å utvikle eksportløsninger for sjømatnæringens lysende framtid – og fortsatt livskraft i norske kystsamfunn

.

Solide og effektive prosesspumper fra Finland

Sulzer Pumps Wastewater

• Sjøvannsbestandig syrefast duplex stål

Telefon: 67 55 47 00

3 • Kapasitet: 5 - 9.000 m /t og inntil 160 m løftehøyde Norway Selstad er en leverandør av oppdrettsutstyr som setter kvalitetsleveranser, våre kunder og deres trygghet

på topp blant våre prioriteringer. Vår lange erfaring og utprøving i oppdrettsbransjen gjør oss solide med • Opsjon: AHLSTAR kortkoblet pumpe info.abs.no@sulzer.com www.sulzer.com

hensyn til kvaliteten på produktene vi leverer, og at de blir levert i tide. Gjennom vårt tette samarbeid med våre kunder, har vi også god innsikt i det som fungerer i praksis og hva som komplementerer videre utvikling i næringen.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2016

111

Fiskefôr som verktøy i kampen mot lakselus Styrk slimlaget – fiskens naturlige skjold Slimlaget beskytter fisken mot infeksjoner, skadelige stoffer og slitasje, for eksempel ved behandling med hydrogenperoksid. Fôr som styrker slimlaget gir dobbel effekt fordi det også gjør fisken mer motstandsdyktig mot lusepåslag.

FOCUS LICE Q

FOCUS LICE Q

Styrker slimlaget før og etter avlusing og gjør laksen mer robust mot nye påslag. Tilsatt appetittforsterker for maksimalt opptak av aktive substanser.

Sett fart i rensefisken Rensefisk må også fôres riktig for at den skal holde appetitten oppe, særlig i perioder med lite lus. Nå brukes stadig mer oppdrettet rensefisk som trenger spesialfôr for å fungere optimalt.

Rensefisk som får et supplement av fôr ser ut til å være mer aktive i lusespisinga.

SYMBIO

SYMBIO

Laget for god ernæringsstatus som gjør rensefisken mer aktiv i beiting på lus. Tilsatt smaksattraktanter for å sikre fôropptak og vitalitet.

VIL DU VITE MER? Gunnar Molland, produktsjef fiskehelse, tlf. 976 33 770 eller Kristian Sørebø, produktsjef marinfisk, tlf. 452 39 66.

BioMarAS – 7010 Trondheim – Tlf. +47 76 11 92 00 – www.biomar.no