Paraplyen - Hordaland Legeforening Nr 2, 2017

paraplyen n r . 2 · 2 0 1 7 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

STUDENTEN

ALLMENNLEGEN

PORTRETT

Kjønnskvotering

Fastlegene er under press

Møt vår nye administrasjonskonsulent!

«Det bør jobbes for at andelen kvinnelige og mannlige leger reflekterer befolkningen for øvrig.»

«Alle ønsker å samarbeide med oss, men ressursene er ikke blitt økt.»

Vi ønsker Therese Sæbøe Strand velkommen til HLF.

SIDE 22

SIDE 12

SIDE 16

LERDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET

FMS har avtale med Helse Vest for utredning og operasjon av TUR-P, åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon.

Våre fagområder: • Plastkirurgi • Urologi • Generell kirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Fysiterapi/osteopat • Hjerteutredning • Helsesjekk med ultralyd Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no

* 56 øre (4 %) i cashback + 34 øre fast Esso-rabatt. Eks. gjelder ved pumpepris 14 kr/l.

Kredittkostnad: eff. rente 16,85 %, 15 000 o/12 mnd, kostnad 1 304, totalt 16 304.

Akademikerkortet Norges råeste drivstoffrabatt og mange andre fordeler Hyggelig bonus på flere restauranter og nettbutikker.

Reise- og avbestillingsforsikring med kjøpsforsikring.

Tilgang til lounger verden over med Priority Pass.

Et eksklusivt kort uten årsgebyr for Akademikermedlemmer. Det er lønnsomt å bruke Danske Bank og være medlem av Den norske legeforening. Ønsker du å prate med oss, kan du ringe VIP-kundeservice på telefon 05550.

Les mer og bestill ditt fordelskort på danskebank.no/akademikerkortet

90 øre* (100 øre ut desember)

Drivstoffrabatt på Esso

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

Spesialister

Kjeveortopedi

Marko Scepanovic

Oral kirurgi

Arild Kvalheim

Oral protetikk

Paul - Arne Hordvik

Endodonti

Vilhjalmur Vilhjalmsson

Spes.kand. oral kirurgi

Torbjørn Pedersen

Vår spesialistgruppe tar i mot henvisninger innen bl.a: - oral kirurgi og oral medisin -

ansiktssmerter kjeveleddslidelser biopsier implantatbehandling snorking/søvnapné

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

En samlet forening!

Legeforeningen har avviklet landsstyremøte i Ålesund, og har der behandlet en rekke viktige saker.

Vi er inne i en periode med usikkerhet etter streiken høsten 2016, men foreningen står samlet bak president og sentralstyre i den videre kampen for kollektive avtaler. Det er ingen uenighet om personlige avtaler, i motsetning til kollektive – som er begynnelsen på slutten for det legearbeidsliv vi kjenner i dag.

Legeforeningen har også avgitt en uttalelse hvor vi går innfor å forkaste nåværende modell med regionale helseforetak. Foreningen ønsker endret struktur på regioner, og innføring av «forvaltningsstyrer» med politikere som må stå til ansvar for beslutninger og ressursbruk. Slik situasjonen er nå, kan ministeren «toe sine hender» og skylde på RHF-styrer i vanskelige saker. RHF-styrene igjen, kan skylde på manglende bevilgninger og politiske føringer.

Det ble videre, i en bred debatt, uttrykket en betydelig bekymring for den økende to-deling av helsetilbudet i vårt land. Dette er forholdsvis nytt, men øker med forbausende fart. Ikke bare når det

gjelder dyr kreftmedisin, men også innen vanlig kirurgi, medisinsk diagnostikk og radiologi er nå ca. 500.000 nordmenn privat forsikret, og går til dels foran i køen. Alle ledd av foreningen mener dette må begrenses, men det synes ikke å være politisk vilje.

Det var en skuffelse for landsstyret at våre ledende helsepolitikere ikke møtte til debatt. Det er valgår i år, og det er viktig at vi er med på å sette helsespørsmål på agendaen. Helse og helseressurser må bli et tema, som leger i alle sammenhenger forsøker å få debattert frem mot september.

Landsstyret avviste et forslag om kjønnskvotering ved inntak til medisinstudiet, men med liten margin. Dette skal modnes og sendes på høring til landsstyremøtet i 2018, og da håper jeg på endret vedtak.

Jeg vil ønske alle kolleger en riktig god sommer.

Takk til det avgående styret i Hordaland legeforening, og velkommen til det nye.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 2 · 2017 — 27. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Design: Haltenbanken Annonsering/trykk: Molvik Grafisk christian@molvik.no

nr. 2 · 2017 — paraplyen

5

Aleris’ tilbyr helhetlige pasientforløp fra diagnostikk til behandling, både på vegne av det offentlige og til private pasienter.

Offentlige avtaler ved Aleris Bergen Våre avdelinger i Bergen har et bredt offentlig tilbud. Pasienten betaler kun egenandel.

Aleris Sykehus Nesttun: Ortopedi • Raskere tilbake

Aleris Sykehus Marken: Rygg • Plastikkirurgi • Øye

Aleris Røntgen Bergen: Røntgen • MR • CT • Ultralyd • Beinmassemåling Vi tilbyr i tillegg en rekke helsetjenester til privatbetalende pasienter.

Kontakt oss: Nesttun: tlf: 55 11 80 80 Marken: tlf: 55 59 99 99 Røntgen: tlf: 02343 Henvisninger kan sendes via Norsk Helsenett.

Medisinsk ansvarlig: Grethe Aasved

www.aleris.no

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

REDAKTØR

Nytt under sommersolen 2017! Hanens år, ifølge kinesisk astrologi. Metodisk, effektiv og stolt er adjektiver som brukes om mennesker født i hanens år. Vi nærmer oss halvveis, og det har skjedd mye i landskapet man kan være stolt av, og som det er verdt å underrette om.

Hordaland legeforening ansatte 1. april en organisasjonskonsulent som skal arbeide for kontinuitet og struktur i foreningen. Oppgavene vil bestå av å bistå styrets arbeid, være sekretær for Regionsutvalget, samarbeide med kurskomiteen, avhjelpe Husstyret på Legenes hus samt å være bindeledd ut til foreningens medlemmer. Les om Therese Sæbøe Strand på s. 16.

En staselig offisiell åpning av første byggetrinn på det nye barne- og ungdomssykehuset fant sted 23. mai. Mange av seksjonene har allerede holdt til i bygget lenge. Eivind Hansen ledet åpningen, og statsminister Solberg var stolt gjest og gratulerte med «en ny milepæl for helsen til de yngste blant oss.» Ved årsskiftet 2022/2023 skal trinn 2 også stå ferdig.

Senere samme kveld var det årsmøte i foreningen på Legenes hus. De oppmøtte fikk nyte sol og underholdning fra medisinstudentene i mannskoret Laudes, som innledet årsmøteseminaret som lød tittelen «Ressursbruk ved alvorlig sykdom».

Hans Petter Eikesdal, Bettina Husebø og Stener Kvinnsland gjestet møtet med hver sine vinklinger på det høyaktuelle temaet.

Jubelår er det også for Bergen legevakt, som for 100 år siden åpnet sine dører for første gang. Den startet som en Nødhjelpsstasjon i Bergen sentrum,

og ble konvertert til legevakt i 1941. I løpet av disse hundre årene har den utviklet seg fra en sterk kirurgisk dominans med lokalsykehusfunksjoner, til å være en mer allmennorientert legevakt.

I forbindelse med 100-årsjubileet lages det en jubileumsbok med legevaktens historie, skrevet av Knut Steen som har arbeidet ved Bergen legevakt i en årrekke. I tillegg arrangerer Bergen legevakt den nasjonale legevaktkonferansen i september, mer informasjon om dette på s. 17.

Jeg for min del skal det neste året sitte i universitetsstyret ved UiB, og kan underrette om følgende relevante saker for vårt fagfelt: Per Bakke er nyvalgt dekan ved fakultetet vårt, som på samme styremøte 1. juni fikk nytt (gammelt) navn: Det medisinske fakultet – etter ønske fra fakultetsstyret ved det tidligere medisinsk-odontologiske fakultet. Jeg ser veldig frem til et spennende år i universitetets høyeste organ, og får forhåpentligvis bruk for noen av egenskapene som tillegges oss som er født i grisens år – oppriktig, sosial, driftig og sta.

Nå er det vel på tide å avslutte dette prokrastineringsdykket inn i kinesisk astrologi og gjøre retur til lesingen i mikrobiologi. Jeg ønsker alle medlemmer en deilig sommer!

http://www.familieverden.no/Forbruker/Har-du-en-ape-eller-gris-i-hus/ Ingen kommentarer til seriøs kildehenvisning, takk.

nr. 2 · 2017 — paraplyen

7

Over: Hans Petter Eikesdal snakket om dyre kreftmedisiner på HLFs årsmøte 23. mai.

Til høyre: Mannskoret Laudes underholdt årsmøtet i finværet på Legenes hus.

Motsatt: Første trinn av barneog ungdomssykehuset er offisielt åpnet i Bergen.

8

paraplyen — nr. 2 · 2017

nr. 2 · 2017 — paraplyen

9

ARBEIDSMEDISIN

Vi vil bidra til ny giv i helse!

Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening · Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

Me er inne i ein tid der fleire viktige saker vil påverke oss som faggruppe og vår framtidige rolle i arbeidslivet.

Streiken blant sjukehuslegane har vist oss kor viktig det er å ivareta verdiane og styrken det organiserte arbeidslivet byggjer på, og at me som fagruppe viser solidaritet og støtte framover for eit fortsatt ope arbeidsmiljø der plikter og medbestemmelsesrett i arbeidsforhold blir ivareteke.

Tusen takk til dei som stilte opp på lokallagsmøte 23. mai, og til Arne Nysæther som kom og informerte om høringsutkastet fra NAMF til den nye forskriften. Tillitsvalgte for perioden 2017–2019 er Anne Kristine Jordal og Ole Jakob Møllerløkken.

NY FORSKRIFT FOR LÆRINGSMÅL I ARBEIDSMEDISIN

Arbeidet med å definere dei endelige læringsmålene vil pågå utover hausten. Spesialistkomiteen blir sentral i dette arbeidet. Førebels er det satt opp 105 læringsmål, 11 kurs, ny veilederstruktur i

10

paraplyen — nr. 2 · 2017

arbeidsmedisin, og ein kan merke seg ein overgangsordning fra mars 2017 til mars 2019. Omfang av læringsmål er vanskeleg å fastsette endelig før struktur og finansiering er avklart. Eg vonar NAMF sentralt klarar å påverke prosessen slik at antall læringsmål ikkje blir urealistisk mange og nærast uoppnåeleg for den enkelte – ikkje minst for legen som har sitt daglige virke i perifere strøk av landet.

VURDERING AV MULIGE FREMTIDIGE MODELLER AV BEDRIFTSHELSETJENESTE

Arbeids- og sosialdepartementet har nedsatt ein uavhengig ekspertgruppe som skal gjennomgå bedriftshelsetjenesteordningen. Forslagene skal leggest fram for partane i arbeidslivet. Forslagene vil gje grunnlag for eit vidare arbeid om forenklinger og endringar i bedriftshelsetjenesteordningen, mellom anna i samarbeid med partane i arbeidsli-

vet og involverte myndigheter. Anbefalingane vil bli overlevert innan 1. mai 2018, men arbeidet er allereie i gang. Ingen av dei fem i ekspertgruppa har fagmedisinsk kompetanse. Skammeleg, slik eg ser det – for kven ivaretar denne bestillarkompetansen i arbeidslivet?

KVEN ER BEDRIFTLEGEN OG ARBEIDSMEDISINAREN I NOREG?

Me er ei mangfoldig gruppe, oftast med erfaring frå andre fagfelt før me «landar» innanfor fagfeltet arbeidsmedisin. Arbeidsmedisin er omtalt i mange fine vendingar, men slik me ser det er me kort fortalt ei fagtung kompetanse- og kunnskapsgruppe som står ute i felt – me er eksponert for alle aspekt som dreier seg om det å vere menneske, og dei menneskelege relasjonar i arbeidslivet. Så har me kanskje ei framtidig rolle med arbeid retta mot individ, samfunn, arbeids-

miljø av nasjonal og global karakter?

Som før påpeike, ser eg på oss som den «usynlege støttespelaren» i det norske arbeidsliv og den norske arbeidsmiljømodellen. Det handlar om nærvær, det handlar om kunnskap, det handlar om relasjoner i arbeidslivet og privat. Leveransen vår handlar om risikoforståelse og kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljøeksponering og potensielle helseutfall. Forebyggandes, proaktiv, og ikkje reaktiv og brannslukkandes. La oss fortsatt få være tett på det forebyggandes arbeidsmiljøet.

Vi har kunnskap og kompetanse om forholdet mellom arbeid og helse!

Så kjære uavhengige mandat-gruppe: Ikkje la oss bli ein «nedfallsfrukt» med taus kunnskap – la oss få bidra til ny giv i helsefaget!

God sommar.

nr. 2 · 2017 — paraplyen

11

ALLMENNLEGEN

Inntrykk fra Allmennlegeforeningens landsrådsmøte Allmennlegeforeningens våruke 2017 ble arrangert i Tromsø i april. Der ble det avholdt en rekke kurs for allmennleger, og det var årsmøter for Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin samme uken. Som tillitsvalgt fra Hordaland, vil jeg dele noen inntrykk fra disse møtene. I dag noe om prioritering. Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no

NÅR «BØTTEN ER FULL», HVA SKAL VI PRIORITERE?

Når ressursene er begrenset, må man vurdere hva som er viktigst, og for oss leger vil dette være nytte av behandlingen og helsegevinst, ressursbruk og alvorlighetsgrad av sykdom. Vi har plikt til å prioritere de som trenger oss mest. Men da må vi også nedprioritere pasienter, altså kunne si nei. Det ser ut som vi stadig må tydeliggjøre dette ovenfor politikere og offentligheten. Det er nemlig svært sjelden dette kommer fram i uttalelser fra politikerne; de snakker helst (bare?) om alt de vil prioritere, og aldri om hva som dermed må nedprioriteres.

Fastlegen samarbeider med kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og statlige instanser.

Dessuten ønsker frivillige organisasjoner og forsikringsselskap våre tjenester. Med årene har vi blitt pålagt stadig nye oppgaver fra disse aktørene. Vi sitter stort sett alene med dette arbeidet, og må prioritere hva vi egentlig har tid til. Husk da hva som er våre kjerneoppgaver: Medisinsk utredning, behandling og oppfølgning. Vi er portvakten til mange offentlige helsetjenester, deriblant spesialistundersøkelser og -behandling. Dette er en viktig rolle, så viktig at det var et av hovedtemaene ved årets landsstyremøte i Legeforeningen. En

12

paraplyen — nr. 2 · 2017

styrkning av denne rollen blir et satsingsområde for legeforeningen i årene framover.

Vi skal også koordinere pasientens helsetjenester. Dette er ikke alltid så lett, da de tilgjengelige helsetilbudene er fragmenterte og uoversiktlige.

Det må jobbes med en opprydning i disse tilbud, med en forbedring av kommunikasjonene og forenkling av henvisningsrutinene. Tverrfaglig virksomhet er viktig, men det føles som et paradoks at vi blir honorert for samarbeid med hjemmesykepleien (takst 1f), men alt samarbeid med 2.-linjetjenesten må gjøres gratis. Det frustrerende er at vi leger vet at dette er et viktig arbeid, som gir et bedre medisinsk tilbud, men da vi ikke får gjennomslag for vårt krav om honorering for dette, må vi anta at dette arbeidet ikke er prioritert av Helsedirektoratet.

Gjennom diverse kanaler har vi fått helsemyndighetenes prioriteringsliste: De eldre Pasienter med kroniske sykdommer Multisyke Ruspasienter Psykisk syke pasienter Dette er en liste vi alle kan være enige om, og vi ser at disse pasientene har stort behov for våre tjenester. Jeg har likevel vanskelig for å se hvordan

F OTO : P R I VAT

helsemyndighetene mener en slik prioritering skal skje – praktisk og økonomisk. Dette ut fra det faktum at det ikke har skjedd noen styrkning av fastlegeordningen så lenge den har eksistert. Det var et skippertak som ble gjort da den ble innført, men senere har det vært ganske laber interesse fra statens side, og ingen vilje til å tilføre fastlegene økte ressurser.

FASTLEGENE ER UNDER PRESS

Det er ingen tvil om at vi med årene har blitt pålagt stadig nye arbeidsoppgaver, men altså uten å bli tilført nye ressurser. Vi har stått på stedet hvil i 15 år. Ett fullt årsverk er fortsatt 1500 listepasienter, uendret siden ordningen ble innført. Det er ikke kommet noen økning av antallet fastleger.

Alle ønsker å samarbeide med oss, men ressursene er ikke blitt økt.

Den siste tiden er det kommet inn mange forslag om at andre yrkesgrupper skal overta fastlegearbeid. Også vår helseminister har tatt til orde for dette. Men vil dette gi et bedre helsetilbud til befolkningen, og vil det bli billigere for samfunnet?

Hvis noen av oppgavene skal ut, hvem skal ta over disse?

Vi samarbeider allerede godt med sykepleiere, helsesøstre og jordmødre. Skal de gjøre legearbeid?

Apotekene tilbyr allerede mange typer rutinetester av friske mennesker, og synes å gradvis utvide dette tilbudet, men de kan ikke diagnostisere og behandle syke.

Skal spesialister overta flere allmennlegeoppgaver? Hittil er utviklingen gått i motsatt retning, så

HUSK HVA SOM ER VÅRE KJERNEOPPGAVER: MEDISINSK UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGNING.

det er lite sannsynlig.

Hva kan da fjernes av oppgaver? Her tror jeg vi alle har noen tanker og forslag, ut fra de erfaringer vi har i vår praksis. Noen aktuelle tema er: Attester og bekreftelser Fraværsattester Sykdomsattester, flyreiser ol Forsikringserklæringer.

Henvisninger ved helseforsikringer, når de ikke er medisinsk begrunnet Møter som ikke er strengt medisinsk nødvendig Dette er bare noe av det som ble diskutert ved vårens store allmennlegesamling. Det kan komme flere drypp derfra i senere utgaver av Paraplyen.

Følg med!

nr. 2 · 2017 — paraplyen

13

SAMFUNNSMEDISIN

En samlet fagforening for alle legegrupper Undertegnede hadde det store privilegium å få representere Hordaland legeforening i landsstyremøtet i Ålesund for få uker siden. Akademikerstreiken høsten 2016 var et naturlig hovedtema.

Delegatene ble godt orientert om utfordringsbildet arbeidstakere står overfor. Tidligere kunne partene avtale tidsavgrensede unntak for arbeidsmiljøloven for å få Helse-Norge til å gå rundt.

Nå synes det å være opp til arbeidsgiver alene å fastsette disse unntakene.

Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no Landsstyremøtet bar i år sterkt preg av det fagforeningspolitiske. Lønn i seg selv syntes ikke å være det mest sentrale. Den røde tråden handler om trygghet for egen jobbsituasjon, og et åpent helsevesen der leger, ofte i midlertidige stillinger, kan ta opp kritikkverdige forhold. Leger har ikke alltid rett, og leger kan være uenige om hva som er rett praksis. Men en bærebjelke i et demokrati skal være at beslutninger fattes i åpne rom, etter transparente prosesser der vi som fagfolk er med å legge premissene uten frykt. Da er faste stillinger og kollektivt vern sentrale forutsetninger.

De ulike yrkesforeningene har ulike utfordringer i sine arbeidsforhold. Fastlegeordningen opplever rekrutteringssvikt og stort press på tjenestene. Mange steder vokser ventetidene, arbeidsukene blir lengre, og storsamfunnet forventer at fastlegen påtar seg nye oppgaver uten at antall hjemler øker tilsvarende. Et konkret eksempel på nye oppgaver er statens krav om legeattester til

14

paraplyen — nr. 2 · 2017

skoleungdom som er borte fra skolen pga. banale infeksjoner. Leger erfarer også private bedrifter som krever årlig helsekontroll av sine ansatte, og forventer at dette utføres hos fastlege i stedet for egen bedriftslege. Styrking av fastlegeordningen er en viktig del av legeforeningens arbeidsprogram som ble vedtatt på landsmøtet. Det såkalte ALIS-prosjektet er godt i gang, med mål å rekruttere fastleger på fastlønn til deltakende kommuner.

Her vil tilsettinger skje før sommeren.

Samfunnsmedisinerne i kommunene vil stå foran både trusler og muligheter i de forestående kommunesammenslåingene. Her er ikke problemet at det ikke er faste stillinger, men heller at mange har små bistillinger i tillegg til klinisk virksomhet. Mange steder må det bli betydelige omrokkeringer, og større stillingsprosenter. Det er viktig at samfunnsmedisinerne mer enn før «selger inn» sin kompetanse, og kan synliggjøre nytten av arbeidet. Også arbeidsmedisinerne er under

Egen praksis midt i sentrum av Bergen?

Magnus & Co as leier nå ut 4. etasje i Nygårdsgaten 4, like ved Byparken, med plass til fire legespesialister.

Lokalene blir levert nyoppusset, hvor hvert behandlingsrom har tilhørende venterom og lab.

Fellesarealene består av kjøkken, spise­ rom, møterom, kurslokale og dame­ og herregarderobe med dusj og varme­ kabler.

Vi er imøtekommende, fleksible og hjelper deg å løse de eventuelle spesielle behovene du måtte ha for din praksis.

Ta kontakt for mer informasjon.

Magnus & Co AS • Post@magnusco.no • 55 100 200

FASTLEGEORDNINGEN OPPLEVER REKRUTTERINGSSVIKT OG STORT PRESS PÅ TJENESTENE.

Magnus & Co. A/S

sterkt press. Bedriftshelsetjenestens uavhengighet, og behovet for legefaglig kompetanse i ordningen er sterkt utfordret.

Snart er 1 av 200 norske innbyggere lege. Det går en grense for hvor mange leger et samfunn kan holde seg med. Kanskje brukes ikke alltid legene like fornuftig. Statens svar er å la andre yrkesgrupper overta mange av arbeidsområdene.

Noen ganger kan det være fornuftig, men vi må for all del kjempe for et helsevesen der fastlegen kan ivareta helheten. Og fortsatt mangler grunnleggende prioriteringskriterier i primærhelsetjenesten.

Endringene i arbeidslivet krever en legeforening som mer enn før står samlet som fagforening for alle legegrupper. Samtidig må vi fortsatt ha primærfokus på faget og samfunnsoppdraget.

Med dette ønsker jeg en god sommer til alle lesere!

nr. 2 · 2017 — paraplyen

15

PORTRETT

Møt vår nye administrasjonskonsulent!

Hordaland legeforening har ansatt Therese Sæbøe Strand som administrasjonskonsulent i 60% stilling. Hun tiltrådte stillingen 1. april og er å treffe på kontoret på Legenes Hus i Kalfarveien 37.

Therese Sæbøe Strand er født og oppvokst i Høyanger, men har de siste 23 årene blant annet bodd i Måløy. Hun er gift, har to voksne døtre og ser frem til et liv i Bergen. HLF søkte etter en person med driv, engasjement og godt humør. Therese har en variert bakgrunn som viser til nettopp dette. Hun mener hennes arbeidserfaring fra flere bransjer og yrker vil være til stor nytte når den nye stillingen skal formes og utvikles til det beste for HLF. Therese er utdannet i reiselivsadministrasjon ved Norsk hotellhøgskule i Stavanger, og har videreutdanning i coaching og veiledning, forvaltningsarbeid og kommunal økonomi. Hun har variert arbeidserfaring innenfor reiselivsnæringen og servicenæringen generelt. Hun har jobbet flere år innenfor mediebransjen som markedssjef i Nordfjordsamkøyringa og de siste fire årene har hun arbeidet som merkantil konsulent i administrasjonen i Vågsøy kommune. Det siste

16

paraplyen — nr. 2 · 2017

halvannet året har hun også høstet erfaring som lokalpolitiker både i formannskapet og kommunestyret. Hun mener selv det er en fordel at hun er svært interessert i trening og helse generelt: hun springer ofte i fjellet og har blant annet vært treningsinstruktør i over 25 år, i blant annet spinning, pilates og yoga.

Nå er Therese godt i gang med å utforme sin nye stilling og håper både styret, husstyret og kurskomiteen i HLF vil bruke hennes kompetanse og arbeidskapasitet til det fulle. Hun skal også være sekretær for Regionutvalg Vest. Therese ser entusiastisk på tiden fremover, og gleder seg til å «stå til tjeneste».

Vi ønsker Therese Sæbøe Strand velkommen til oss og ser frem til et godt samarbeid!

Therese kan nåes på post@hordaland-legeforening.no

VELKOMMEN TIL

DEN NASJONALE

LEGEVAKTKONFERANSEN BERGEN 28. – 30. september 2017

Vi har valgt interessante og nyttige temaer og fått tak i dyktige foredragsholdere.

Med bakgrunn i vår 100 års erfaring og kunnskap har vi satt sammen et variert program som vi tror vil sørge for faglig påfyll og refleksjon for alle som arbeider ved landets legevakter.

Konferansen godkjennes med 15 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i legevaktmedisin til videre- og etterutdanningen i allmennmedisin

For påmelding:

w w w . l e g e v a k t k o n f e r a n s e n 2 0 1 7 . n o

STYRET 2017/2018

Hordaland Legeforening Gunnar Ramstad, leder

Kristin Sæle, fungerende OF

Anne Kristine Jordal, NAMF

Tord Moltumyr, LSA

Yngvild Skåtun Hannestad / Karin Stang Volden, PSL

Anne Laue, årsmøtevalgt Linn H. Trovik, årsmøtevalgt

Øivind Wesnes, AF Lorentz Erland Linde, YLF

REPRESENTANTER FRA LVS OG NMF ER FORELØPIG IKKE VALGT

nr. 2 · 2017 — paraplyen

17

AVTALESPESIALISTEN

Puls: 70, regelmessig Å ta pulsen på avtalespesialistene i Hordaland i 2017 er ikke lett.

For meg som tillitsvalgt for en gruppe leger som jobber med så ulike fag er det vanskelig få noen formening om hvor skoen trykker og hvor utfordringene ligger.

Karin Stang Volden Tillitsvalgt, Praktiserende Spesialisters Landsforening Hordaland karin.stang.volden@gmail.com

På Hordaland legeforening sitt årsmøte møter jeg 3-4 sjeler av en medlemsmasse på 140 avtalespesialister til en hyggelig prat om hvordan hverdagen i praksis arter seg. Det må sies: vi har et fantastisk Legenes hus i Bergen, det må brukes! I mai på årsmøtet kommer det til sin rett, med sol og blomstring, med god mat og drikke hyggelig servert inne og ute.

Neste år – håper vi ser flere PSL’ere der.

Pulsen: Jeg tror flere av oss strever med lange ventelister, og det kan være vanskelig å skille ut de henvisningene som må prioriteres. Jobbsituasjonen blir mindre fleksibel når påtrykket blir svært stort og det kan bli «slitasje». Jeg tror likevel at flertallet er glad i jobben og synes den er meningsfull. Mange av oss bruker tid på å holde seg faglig oppdaterte, er min oppfatning. Jeg vil anta at jo mindre et kollegium er, jo mer viktig er det med faglig egeninnsats og vedlikehold.

Kollegium: Jeg tror at det er flere som kunne

18

paraplyen — nr. 2 · 2017

tenke seg å organisere virksomheten sin inn i en gruppepraksis enten med spesialister i samme fag eller spesialister i ulike fag under samme tak. Å tenke tanken, gå sammen, finne lokaler, bli enige: det krever energi, romslighet og en kollektiv innstilling. Men det kan gå bra. Gratulerer med å ha fått til dette, Bergen Spesialistsenter!

Mon tro om det nye initiativet fra Legeforeningen og De regionale helseforetakene om samarbeid mellom avtalespesialist og spesialist på sykehus og DPS vil vise seg å bidra positivt for oss faglig sett? Jeg regner med at flere faggrupper i PSL Hordaland allerede er i gang med å formalisere samarbeidsavtaler. Øyelegene er en av flere grupper som gjennom lengre tid allerede har hatt en avtale om samarbeid, velfungerende for begge parter. Andre grupper har i mindre grad tradisjon for et slikt samarbeid mellom «inne» og «ute», men må nå sette seg ned og snakke sammen. For mitt vedkommende har jeg ingen oversikt over

PSL Hordaland og hvilke avtaler dere inngår, hva man ønsker å samarbeide om, hvor mye som eventuelt avtales individuelt for en enkelt spesialist (eksempelvis forskningssamarbeid, samarbeid om spesifikke prosedyrer) eller hvor mye som blir avtalt gruppevis. Jeg har kanskje minst kjennskap til hva psykiaterne gjør av avtaler. Det er utilfredsstillende at Helse Vest så langt er den eneste part som sitter med oversikten over avtaler, og at vi på Legeforeningssiden ikke har tilsvarende oversikt.

Helseforetakene har et stort press på seg når det gjelder kapasitet på poliklinikkene, og tjener nok ikke tilstrekkelig på disse tjenestene heller med sitt finansieringssystem til å ønske å øke opp tjenestene. Det er derfor veldig viktig at ikke samarbeidsavtalene blir innrettet kun for å avlaste avdelingenes poliklinikker. Det er ikke hensikten, men påtrykket vil nok være der. Helseforetakene vil ha lett for å ta styringen og ikke skjønne grunnlaget for premissene i avtaleverket. Premissene

for samarbeidsavtalene og en avtale-mal er fremforhandlet, se dokumentene som ligger på www. legeforeningen.no/psl. Skulle det bli slik at man ikke kan forenes om en tosidig, likeverdig avtale, så må man signere på at man ikke har kommet til enighet, ta en time-out uten avtale, finne ny tid for dialog.

Jeg tror, og vil gjerne gjenta, at det er særlig viktig for avtalespesialistene å ha fokus på områder for faglig samarbeid innfelt i samarbeidsavtalene.

Jeg mener også at vi som gruppe vinner mye på å bidra positivt til å få dette til. Det har å gjøre med integritet som spesialister utenfor sykehus, med å være delaktig, med å sørge for at pasientene fortsatt får en god undersøkelse og behandling fremover.

Kontakt meg gjerne hvis det blir problemer med avtalene. God og velfortjent sommer!

Husk! 31. august – 2. september: PSL Årsmøte og høstkurs i Oslo. Anbefales!

nr. 2 · 2017 — paraplyen

19

FORSKERLEGEN

Ay, there’s the rub!

En kort karriere som LVS-tillitsvalgt er over, med en anledning til å lufte hva jeg anser som viktige utfordringer for akademisk medisin.

Rune Grønseth Hovedtillitsvalgt, Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger Hordaland nielsenrune@me.com

Når en begynner en utdanning i et klinisk fag er utdanningsløpet nærmest gitt på forhånd. Halvannet år med turnustjeneste fulgt av utdanning i hovedspesialitet, og deretter kanskje en grenspesialisering. Yngre legers forening har lykkes i å forhandle fram en mulighet for fast ansettelse allerede som lege i spesialisering. Hvorvidt denne faste ansettelsen kan omsettes til en reell overlegestilling er fortsatt uvisst, men at det representerer en grad av sikrere tilværelse er åpenbart.

Forskerkarrieren er gjennomsyret av usikkerhet. Etter tre-fire år med PhD-stipend kan en få en postdoktorstilling i tre til fire år. Men hvis du skal håpe på en fast akademisk stilling trenger du ofte en spesialitet. Med grenspesialitet og fullført postdoktorperiode er en da gjerne godt over førti år når en er klar for en innstegsstilling, karrierestipend eller liknende. Lyset i enden av tunnelen

20

paraplyen — nr. 2 · 2017

kan være et professorat. Belønnet med rundt 750.000 kroner i året som en av de fremste innen et fagområde. Da har en gjerne vært ansatt, eller tilsluttet samme arbeidssted i nærmere tjue år. Til sammenlikning er minstelønnen for en kliniker (overlege) 759.400. Med vakttillegg og ansiennitet, vil det ikke være urimelig å anta en forskjell i brutto årslønn på 400.000 i favør en klinisk karriere. Etter å ha deltatt i lønnsforhandlinger for LVS, kan jeg konstatere at denne forskjellen mellom klinikk og akademia ser ut til å holde seg gjennom store deler av karrieren for mange.

Heldigvis lar unge leger seg fortsatt rekruttere til å begynne en forskningskarriere, og innsatsen som legges ned er formidabel. Faget i seg selv er et godt insentiv, men det er ikke ålreit at alt en kan forespeile dem er lavere lønn og usikker karriere.

Med ønske om en god sommer, takk for meg!

Velkommen til Volvat Bergen - Allmennlege - Barnelege - Endokrinolog - Fysioterapeut - Fot- og ankelkirurgi - Generell kirurg - Gynekolog

- Hjertelege - Hudlege - Håndkirurg - Indremedisiner - Jordmor - Karkirurg/Åreknuter - Legevakt - Livss�l/ernæring

- Lungelege - Mage/tarm - Nevrolog - Ortoped - Overvektskirurgi - Plas�kkirurg - Proktologi

- Psykolog - Psykomotoriker - Reisemedisin/vaksine - Ryggkirurgi - Sjømannslege - Urolog - Øre-nese-hals

Kontakt oss på tlf: 55 11 20 00 eller les mer om alle våre tjenester på volvat.no

nr. 2 · 2017 — paraplyen

21

STUDENTEN

Kjønnskvotering På Nmfs landsmøte i slutten av mars 2017 diskuterte og vedtok foreningens landsstyre mange spennende saker. Kjønnsbalansen på medisinstudiet har i flere år vært et høyaktuelt tema.

Sofie Cecilia D. Haug Leder, Norsk medisinstudentforening Bergen sissihaug@gmail.com Tall fra Samordna opptak viser at det stadig blir færre gutter som studerer medisin, og ved høstopptaket 2016 var kvinneandelen på de fire medisinutdanningene 71%1. Det bør jobbes for at andelen kvinnelige og mannlige leger reflekterer befolkningen for øvrig, og Nmf mener derfor at det nå er på tide med aktive tiltak for å øke andelen menn. Da søkertrenden blant menn har vært såpass dårlig over de siste årene, mener derfor Nmf at dersom aktive rekrutteringstiltak ikke har vist effekt innen 2020, må kvotering av hvert kjønn opp til 30% eller kjønnspoeng innføres.

I løpet av det siste året har Nmfs grunnutdanningskomité jobbet mye med å se på ulike rekrutteringsmuligheter og tiltak for å øke andelen menn. I utgangspunktet håper man at andelen vil øke etter igangsettelse av aktiv rekruttering. Dessverre er det flere eksempler fra andre studieretninger som viser at effekten av en slik rekruttering har er mindre enn det man hadde håpet2: På Psykologisk institutt ved UiO har man i flere år arrangert en guttedag for å prøve å få flere gutter til å søke på profesjonsstudiet i psykologi. I 2017 vil ikke guttedagen bli arrangert, da verken søkertallet eller antallet opptatte gutter har økt siden oppstarten av guttedagen.

Norsk Sykepleierforbund Student har hatt en Facebook-kampanje kalt «Mann kan bli

sykepleier». Til tross for å ha nådd flere hundre tusen personer, har ikke tiltaket ført til en nevneverdig økning av antall mannlige studenter.

Jentepoengene ved NTNU ble ved fjorårets høstopptak fjernet ved flere sivilingeniørutdanninger. Selv om «Jentedagen» ved NTNU har blitt arrangert i flere år, og er et populært tilbud for jenter på videregående som tar realfag, falt kvinneandelen drastisk på flere av studiene der jentepoengene ble fjernet.

Nmf mener at de målrettede rekrutteringstiltakene som settes i gang, må tilstrebe for å oppnå å få kjønnsandelen for begge kjønn til 40%. Utfra vurderingen gjort ved bl.a. Psykologisk institutt ved UiO om innføring kjønnspoeng versus kjønnskvotering, mener Nmfs grunnutdanningskomité at kvotering vil være den mest forutsigbare måten for å jevne ut den skjeve kjønnsbalansen på medisinstudiet2.

Det kommende året skal Nmf jobbe videre med å finne gode rekrutteringstiltak for å øke andelen menn på medisinstudiet. Særlig viktig blir Nmfs Grunnutdanningskonferanse i november, der tillitsvalgte sammen vil arbeide om og diskutere disse problemstillingene – så det er bare å følge med, arbeidet rundt kjønnsbalansen vil fremdeles være et hett tema for Nmf i tiden fremover!

1. https://www.samordnaopptak.no/tall/2016/hoved/so45/kjonn/0716-100942 2. Ulsaker, H., Pedersen, CR. Kjønnskvotering og studenhelse. Æsculap. 2017 Apr;2:8-9.

22

paraplyen — nr. 2 · 2017

Trygt, stabilt og effektivt - Laget for fremtiden

www.infodoc.no nr. 2 ¡ 2017 — paraplyen 23

UNIVERSITETSLEGEN

Suksess for fastlønna utdanningsstillingar!

Prosjekt ALIS-VEST, med fastløna utdanningsstillingar i allmennmedisin i Hordaland og Sogn og Fjordane, har fått ein kjempestart ved at det har meldt seg heile 72 søkarar til 12 stillingar i 10 kommunar!

Steinar Hunskår Faggruppe for allmennmedisin (ALFA) steinar.hunskar@uib.no Prosjektet som er leia frå Bergen kommune, har fått 5 millionar kroner frå Helsedirektoratet for å gjennomføre eit forsøk med systematisk spesialistutdanning (allmennmedisinsk LIS-lege, ALIS).

Det er store utfordringar i rekruttering av fastlegar for tida. Da er det positivt med alle nye måtar å rekruttere på. Unge legar er faktisk interesserte i allmennmedisin og å vere fastlege.

Men dei synes at økonomisk vilkår med kjøp av praksis, manglande trygderettar ved sjukdom og svangerskap, stort bedriftsansvar, lang arbeidstid med legevakt i tillegg og eige ansvar for sideutdanning, er faktorar som kjem i vegen for faget allmennmedisin.

Fastløna, strukturerte opplegg som no er ut-

Ph.d.: Antibiotika og CRP på legevakt Ingrid Keilegavlen Rebnord disputerte 31. mai 2017 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: «Laboratory tests in out-of-hours services in Norway. Studies with special emphasis on use and consequences of C-reactive protein test in children». Avhandlingen viser at i Norge blir CRP-testen brukt i utstrakt grad, og hyppigst hos barn med luftveisinfeksjoner. Spesielt brukte unge

24

paraplyen — nr. 2 · 2017

vikla for ALIS-VEST er ein veg å gå, søkartalet viser det. Opplegget, som er utvikla av Masfjorden kommune med aukande støtte frå andre, skal sikre at utdanning og rettleiing får prioritet i form av ein forpliktande utdanningsplan. Legane skal ha redusert liste, gå i rettleiingsgruppe saman og skal få sjukehusteneste som del av prosjektperioden.

Det skal etablerast følgjeforsking for å kunne evaluere effekten av tiltaket. Det er viktig at slik helsetenesteinnovasjon i stor skala, som dette er, får ei forskingsbasert vurdering. Dersom ALISVEST blir vellukka, kan dette vere vegen vidare for mange kommunar. Kanskje er det framtidig modell for spesialistutdanninga i allmennmedisin?

leger med mange legevakter testen mye. Store forskjeller legene imellom kan ikke forklares ut fra ulike diagnoser.

I en gruppe barn fikk alle tatt CRP-prøve før legekonsultasjon. Bruken av antibiotika var faktisk høyere i denne gruppen. Studiene i avhandlingen viser at det ikke bare er medisinske forhold som påvirker bruken av CRP. Organisatoriske forhold og legens erfaring spiller også en rolle. Den ut-

strakte bruken av CRP på legevakt medfører risiko for både unødig forskrivning av antibiotika og undervurdering av alvorlighetsgraden av barnets sykdom. Testen bør derfor brukes mindre og bare som et supplement til legeundersøkelsen.

Ingrid Rebnord (f. 1970) har legeutdanning fra UiB i 1995. Hun er spesialist i allmennmedisin, arbeider som fastlege i Fjell kommune og som forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Professor Steinar Hunskår og forsker Hogne Sandvik har vært veiledere.

Essaypris til E. Diaz.

Førsteamanuensis i allmennmedisin Esperanza Diaz vant førsteprisen i en konkurranse arrangert av The Norwegian Forum for Global Health Research, Universitetet i Bergen. Hun fikk prisen for en kronikk i Bergens Tidende med tittelen «Seks helsetiltak for flyktningene», som sto på trykk i 15.1.2016 (finnes på bt.no). Vi gratulerer!

Ph.d.: Fastlegen og dei usynlege barna Frøydis Gullbrå disputerte 30. mai 2017 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlinga «Children as next of kin and the general practitioner». Barn av sjuke eller rusavhengige foreldre vert ofte kalla «dei usynlege barna». Resultata frå avhandlinga viser at fastlegane er i ein god posisjon for å hjelpe dei, men likevel vart barna ofte oversett. Sjuke foreldre ynskte støtte og råd om korleis ivareta barna best. Ungdom med sjuke foreldre hadde behov for forståing for at dei levde i ein situasjon med ekstra byrder.

Gjennom tre studiar har Gullbrå undersøkt kva fastlegar, barn av sjuke foreldre og sjuke foreldre tenkjer om korleis fastlegen kan hjelpe barn som pårørande. Resultata viser at fastlegen kan gjennom ein tillitsfull relasjon, anerkjenne og etterspørje sjuke foreldre og barna deira sin situasjon.

Slik kan legen kome i posisjon til å tidleg identifisere dei barna som treng oppfølging, og sørge for at

barna får hjelp, ofte gjennom samarbeid med andre.

Frøydis Gullbrå (f. 1971) har legeutdanning frå UiB i 1997. Ho er spesialist i allmennmedisin og fastlege og kommuneoverlege i Modalen. Rettleiarar har vore seniorforskar Marit Hafting, seniorforskar Tone Smith-Sivertsen og professor Guri Rørtveit.

Forskningsgruppe for allmennmedisin 2016 ALFO, Forskningsgruppen for allmennmedisin ved UiB, ble dannet våren 2010 etter en omorganisering av Seksjon for allmennmedisin. Leder er professor Bjørn Bjorvatn. Årsrapporten for 2016 viser et aktivt år for allmennmedisinsk forskning i Bergen. Ved inngangen til 2017 inkluderte ALFO i alt 21 forskere med til sammen 9 årsverk. ALFO er opptatt av å utvikle kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet med relevans for fastleger og deres pasienter, samt å utvikle metoder og forskningsstrategier som belyser allmennmedisinens kliniske karakter. ALFO har utviklet måltall for å fremme slik aktivitet, og innfridde 8 av 12 slike måltall for 2016. Noen eksempler: 6 stipendiater disputerte, og 47 kandidater er under pågående veiledning av ALFO-ansatte 88 vitenskapelige artikler og 93 andre artikler ble publisert 6 nye stipendiater ble tatt opp i ph.d.programmet

Nye AFU-stipend Allmennmedisinsk forskningsutvalg har tildelt 11 nye stipend, 3 av dei knytt til Bergen: Per Øystein Opdal, Bergen, 1 mnd om overdiagnostikk i allmennpraksis.

Anne Thorslund Kjær Schmidt, Luster, 3 mnd om evaluering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i en Vestlandskommune 2012–2016.

Bjarte Sørensen, Hjelmeland, 6 mnd om diagnostisk ultralyd i allmennpraksis.

nr. 2 · 2017 — paraplyen

25

Hordaland legeforenings høstkurs

Ortopedi i allmennpraksis

16.–17. november 2017

Når skal en henvise og hva bør stå i henvisningen, hvilke før-undersøkelser kan være nyttige, når bør det tas røntgen-/MR-undersøkelser og når ikke, når trenger en ortopedisk tilstand opereres, når er fysioterapi indisert? Hva bør stå i epikrisen, når og hvordan bør allmennlegen og ortopeden kommunisere?

Hvordan bør legene kommunisere med pasienten? Foredragene vil selvfølgelig også ha faglig innhold om de enkelte ledd.

Torsdag 16. november

Fredag 17. november

08:30

Velkommen og kaffe

08:00 Sår og infeksjoner i foten

08:45

Barneortopedi (teori, samhandling

08:45

og praktiske øvelser)

09:30 Kasuistikker

Tumores – når kan det være kreft?

Jonas Meling Fevang

10:00 Pause

09:45 Pause

10:15 Skulder

10:00

Ryggsmerter (teori, samhandling,

11:15

Idrettsskader hos barn

praktiske øvelser)

Asle Birkeland Kjellsen

11:00

Ortopediske lidelser i u-land:

12:00 Lunsj

Erfaringer fra Malawi

13:00

12:30

Artrose i 3. ledd

aktivitetsmedisin

Geir Halland

13:30

Kne (teori, samhandling,

13:45 Pause

praktiske øvelser)

14:00

Kasuistikker i grupper,

Knut A. Fjeldsgaard

oppsummering i plenum

14:30 Pause

Idrettsskader hos voksne, Knut A. Fjeldsgaard

15:15 Slutt

14:45

Paneldebatt: Hvordan kan vi

jobbe best sammen?

Nicolas Melchior Frederic Øyane

Knut A. Fjeldsgaard

Anne Laue

16:00

Slutt for dagen

Se kurskatalogen på legeforeningen.no for påmelding PÅMELDINGSFRIST:

17.09.17

DELTAKERAVGIFT:

3300 KR + OBLIGATORISK DAGPAKKE

26

paraplyen — nr. 2 · 2017

Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe: Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com

Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. privat: 55 20 13 62 Tlf. arbeid: 55 97 42 00 synnove.johnsen@helse-bergen.no

Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fsnilsen@bgnett.no

Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no

Jan Wimpelmann Mobil: 98 00 59 30 ja-wim@online.no

For styreoversikt og legetjeneste for leger, se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening – støttekolleger: Øystein Melbø Christiansen Psykiatrisk Klinikk, 6800 Førde Tlf. kontor: 57 83 91 75 Fax: 57 83 94 95 Mobil: 90 20 46 00

Geir Kittang Legegruppa SMS, Sunnfjord medisinske senter Mobil: 91 59 09 13 g-kitta@online.no

Einar Melvær Sandven Kommunelegekontoret, 6770 Eid Tlf. kontor: 57 86 30 20 Tlf. privat: 57 86 08 94

Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92

Anita Pettersen Kommunelegekontoret, 5966 Eivindvik Tlf. kontor: 57 78 10 90 Tlf. privat: 57 78 42 80

Thomas Vingen Vedeld Kommunelege, Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92 Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20

For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

Visste du at ved 책 bruke v책rt journalsystem System X, kan du f책

hjelp 24/7?

Journalsystemet

for helsetjenesten i Norge Vil du vite mer om funksjonalitetene i System X og v책r nye beredskapstjeneste 24/7?

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende og gratis presentasjon!

Tel: 48 22 57 80 Mail: salg@systemx.no Web: www.systemx.no