3.5 Kompass og orienteringsteknikk

Hindringer Målsøk Orientering under vanskelige værforhold

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne bruke manuelle siktepunkter ved vinterorientering  kunne utføre målsøk  kunne orientere trygt og sikkert under vanskelige værforhold

49

Prinsippet om å følge med på terrenget og kontrollere kartet mot terrenget så ofte som mulig gjelder selvfølgelig om vinteren også. Utfordringene som vi møter vinterstid dreier seg som oftest om problemer med framdrift og egnethet i veivalg. Det som så greit ut på avstand kan vise seg å være umulig eller vanskelig i praksis. Snøforholda, sikt og sikkerhetsaspekt gjør at vi kanskje må gjøre endringer underveis.

Hindringer

Tenker vi oss at vi må ta oss rundt en hindring så bruker vi metodene som vi lærte i modul 2 om bruk av kompass mellom to punkter, da i kombinasjon med taulengde slik som det er beskrevet tidligere i denne modulen om avstands-bedømming.

Målsøk

I enkelte tilfeller kan man oppleve at man tror man har ankommet et målpunkt, eller er rett i nærheten, men at man ikke kan se det. Det kan være fordi det er dårlig sikt (mørkt eller tåke), fordi det er nedsnødd, eller fordi man har dårlig nøyaktighet på kartgrunnlaget eller orienteringen.

Spesielt om man ikke har benyttet ledelinjer er dette vanlig. Dette er også forbausende ofte tilfelle ved bruk av GPS, ettersom f.eks. hytter og andre bygg ikke nødvendigvis er tegnet nøyaktig inn på kart. Metoden man kan benytte i slike tilfeller er målsøk. Det kan enten benyttes innenfra og ut eller utenfra og inn.

Er man sikker på at man er rett i nærheten av målet bruker man innenfra og ut-prinsippet (se illustrasjon til høyre). Er man sikker på at man har passert målet så benyttes utenfra og innprinsippet.

I begge tilfellene benyttes en spiralgang for å avsøke et område. Til dette benyttes kompass og taugang, men også GPS kan benyttes for å måle avstander.

Er man usikker på hvor målet er så bør man vurdere å snu eller å søke ly i nødbivuakk i påvente av bedre vær eller sikt. Ender man opp med å måtte gå store spiralrunder så tapper det mannskapene for krefter og bør derfor unngås.

Som du ser av illustrasjonen begynner man med en gitt lengde som ofte er gitt av sikten. Om sikten er n antall meter, så blir lengden X = n. 2X er da altså to ganger n meter, osv. Men n må også være relevant til selve målet. Er det en hytte med klar kontur og farge så kan man gå på grensen av sikten, mens om det er en snøhule så er det viktig at n ikke blir for stor slik at man unngår å gå forbi den selv om det er sikt.

Endrer sikten seg underveis så er det greit å holde på den avstanden man startet med slik at søket blir systematisk. Man kan gå slik at man i hver runde ser sporet fra forrige runde, men vær klar over at i dårlig vær kan sporene snø eller føyke igjen og sikten kan endre seg hele tiden.

I klarvær, der man leiter etter et nedsnødd objekt (hytte, snøhule, snøskuter etc.) kan man selv velge avstand. Det anbefales at X er maks 10 – 20 meter.

Tror man at man har passert et mål, så er det viktig at man starter med en runde som gjør at man garantert tror at målet er på innsiden av runden. Ellers er prinsippet det samme, men man går da altså mindre og mindre runder.

Orientering under vanskelige værforhold

Whiteout, blankføre, flatt lys, svarte natta. Det kan være nok av utfordringer for sikt og det å oppholde seg ute i naturen. Ikke så sjeldent er det under slike forhold man i Røde Kors må utføre oppdrag. Vanskelige forhold gjør mye med framdriften. Hastigheten går ned. Kanskje gjør store løssnømengder eller skog og vegetasjon det ekstra tungt å ta seg fram.

For at man skal være trygg på orientering under vanskelige værforhold, er det vesentlig at man har trent mye og føler seg trygg på de ulike elementene i orienteringen i godt sommerog vintervær, slik som måling av avstand (se tema om avstandsbedømming), passering av hindringer, manuelle siktepunkter og målsøk (se «Målsøk» over), og kan kombinere disse og samtidig følge med på kartet.

Er det mørkt benyttes hodelykter. Det kan da være lurt å benytte seg av refleksvester (noe man jo allerede har på seg under oppdrag), men også gjerne refleksbrikker eller små LED-lys på ryggsekken slik at man har god kontakt med personen foran. Noe som også kan være nyttig om man må sette sekken fra seg for å jobbe med pasient eller utstyr.

Ta den tiden du trenger og ikke stress slik at du gjør dårlige vurderinger. Hold kroppen varm og hodet kaldt!

Egne notater

51

Modul 4

Global Positioning System GPS

53

4.1 Innføring i bruk av GPS

Generelt om bruk av GPS Mange produsenter og modeller av GPS Om navigering

Etter gjennomført opplæring skal ha  ha generell forståelse for hva GPS brukes til  kjenne til at GPS-en har sin styrke og begrensninger  kjenne til at det er ulike produsenter og modeller av GPS

55

Generelt om bruk av GPS

GPS er et viktig supplement til kart og kompass. For mange er det i dag blitt så sentralt at kart og kompass ligger som en sikkerhet i sekken, mens det er GPS-en som benyttes til orientering.

GPS sin store styrke er at den med få meters nøyaktighet kan fortelle deg hvor du er til enhver tid. Benyttet riktig vil en GPS effektivisere orienteringen og du kan fokusere mer på selve oppdraget. Forutsetningen vil imidlertid alltid være

at kartforståelsen alltid ligger i bunn at du kjenner GPS-en godt og at du er klar over dens begrensninger

Det er heller ingen snarveier til å lære seg GPS. Det er kun gjennom praktisk og kontinuerlig bruk at du blir fortrolig med den.

Mange produsenter og modeller av GPS

Det er mange produsenter av GPS og enda flere modeller å velge mellom. Per i dag (2014) er det imidlertid én produsent som er dominerende på markedet for håndholdte GPS-er for friluftsliv, og det er Garmin. De leverer flere modeller, både knappestyrte og med tuchscreen (berøringsskjerm) med og uten kart osv. Tar vi med historiske modeller som ikke er i salg lenger, men fremdeles er i bruk, begynner utvalget å bli enormt. Heldigvis er de fleste Garmin-manualer (både gamle og nye) tilgjengelig for nedlastning via Internett. Der kan man også laste ned software-oppdateringer, støtte- og kommunikasjons-programmer i tillegg til mye annet om GPS.

Det samme gjelder for Magellan, som er Garmins største konkurrent, og sikkert de fleste andre produsenter av håndholdte GPS-er.

En vanlig bruker trenger ikke å tenke over software-oppdateringer, installasjoner osv., men hvis hjelpekorpset har investert i GPS, så bør man ha et bevisst forhold til dette og definere ansvaret til f.eks. depotleder, sambandsleder eller andre slik at noen har mer teknisk innsikt enn andre.

I denne modulen vil vi si noe om hva vi forventer at alle kan når det gjelder praktisk og daglig bruk av GPS. Modulen gir grunnleggende GPS-kunnskap.

Om navigering

Begrepet «navigering» er et uttrykk som benyttes mye når man snakker om praktisk bruk av GPS. Dette er noe vi har hentet fra engelsk. Navigering er i norsk sammenheng et begrep som er knyttet til orientering til sjøs og i lufta, og i overordna betydning er navigasjon et begrep som omfavner både orientering og navigering. Vi har derfor valgt konsekvent å bruke begrepet orientering til landbasert navigasjon. I forhold til sjøbasert navigasjon er det imidlertid riktig å bruke begrepene navigasjon og navigering. Der kalles gjerne en GPS for kartplotter.