3.4 Sikre og våkne veivalg

Våkne veivalg

Etter gjennomført opplæring skal du  være i stand til å ta sikre og våkne veivalg ved vinterorientering

Våkne veivalg

Det er særlig skredfare som gjør at veivalg blir viktige om vinteren. Å ta de rette og gode valgene kalles gjerne våkne veivalg. Her er noen av de sikkerhetsteknikkene som du bør kunne:

1) Måle hvor tett høydekurvene står på kartet.

Avstanden mellom høydekurven indikerer også hvor bratt terrenget er. NGI har laget en egen hellingsvinkellinjal eller skredlinjal (se illustrasjon) som kan brukes for å måle steilheten, men som i praksis er best egnet på lengre fjellsider som f.eks. i de mer alpine områdene som på Vestlandet, Jotunheimen, Lyngen osv.

Kartet i 1:50 000 målestokk og helningsmåleren fra skredkortet viser at den siste bakken opp til toppen av Skitntind er 30 grader bratt. Kilde: varsom.no

Ved hjelp av linjalen på kompasset kan en også foreta en slik måling i felt eller under planleggingen. Bruker en bare kompasset så slipper en å holde styr på en slik skredlinjal også. Ved 30° helning er det 0,7 mm mellom høydekurvene på et kart med målestokk 1:50000 med en ekvidistanse på 20 meter.

2) Bruke kompasset til å måle hellingsvinkler.

Dette forutsetter at en har kompass med klinometer, noe alle hjelpekorps med vintertjeneste på fjellet bør ha! Klinometer som kan festes til skistaven

Eksempel på hvordan en kan måle brattheten i heng. Foto: Sandra Lappestad Kilde: nve.no

3) Følg rygg, vær trygg».

Avblåste topper og lier er de sikreste områda i fjellet i forhold til skredfare. De kan imidlertid være isete og glatte og utgjøre en risiko for fall. Ingenting er

perfekt.

4) Gå utenom skredfarlige områder!

Er du usikker på om et område kan være skredfarlig bør du ikke gå inn i det, eller forlate det så fort som mulig i sikker retning. Lær deg prinsipper for skredvurdering, f.eks. på eget skredkurs eller vintermodulen i Kvalifisert søk og redning (KSOR). Foregår aksjonen i et potensielt utsatt område, så bør dette først vurderes av kompetente fagpersoner!

47

Kilde: prezi.com

Tegning og bilde over viser flaksnø i lesider med hellinger over 30° når høydeforskjell er på over 5 meter, og utløpssonen med 20° vinkel (1:3-normen).

5)

6)

7)

8) Unngå trange bekkedaler og dalfører.

Her kan det samle seg opp snø som i lehengene. blir brattere enn terrenget og dermed løses ut. Er man nede i en slik «terrengfelle» er evakueringsvalgene få og selv om man befinner seg i lo-siden kan man bli tatt av skred.

Passering av vann, bekker og elver.

Særlig i vårløysinga bør man være obs! Typisk skredfarlig område

Høyspent.

Ved store snømengder kan avstanden opp til de strømførende ledningene bli avkortet dramatisk. Kiter og karbonstaver er eller kan være ekstremt strømførende. Må du krysse så gjør det tettest mulig inntil mastene, der linjene er lengst vekk fra bakken, eller følg linjene parallelt til du finner et mer egnet sted for passering.

Isbreer.

Sprekker kan skjules av snø. I brekk- og

fallområder bør man gå i taulag!

Kilde: skiforeningen.no

Kilde: nve.no

9) Fjellvett og vurdering av lende, føre og mannskaper.

Ha fjellvettreglene i ryggmargen! Foreta kontinuerlige vurderinger og tenk ikke bare våkne veivalg, men også hyggelige veivalg som ikke sliter ut mannskapene! Prøv derfor å holde høyden, unngå tunge bakker og krevende nedfarter. Følg opptråkka løyper så lenge som mulig.

Foto: Sven Bruun