Introduksjon

TID 1/2 min 1/2 min 1 min 1 min

INNHOLD

INTRODUKSJON

Presentasjon av kurset

Røde Kors holder kurset «Videregående skredredning» for å styrke kompetansenivået på skredfaget hos sine mannskaper som er en uvurderlig ressurs i redningstjenesten i Norge. Samtidig er det et mål å øke den generelle forståelsen for skred og redning i Røde Kors på organisasjonsnivå.

Hensikten med kurset er å gi deltakerne metodisk trygghet, gjøre dem i stand til å utføre skredrelatert arbeid lokalt samt bekle enkeltoppgaver i en skredaksjon. Deltakerne skal få trening i skredrelatert arbeid og slik bidra til å heve nivået på kandidater som på sikt ønsker å ta kurset Fagkurs skred. Kursets målgruppe Si noe om hvem kurset er ment for. Informer også om plassering på kursstigen • KSOR vinter – grunnleggende / nivå 1 • Ferdsel vinter – nivå 2 • Videregående skredredning – nivå 2 • Fagkurs skred – nivå 3 Både Videregående skredredning og Ferdsel må være bestått for å ta Fagkurs skred Overordnede læremål Bruk fagkunnskapen din til å utdype punktene på sliden.

TIPS OG NOTATER Sett inn sted, dato og navn på kursholder

En god start er viktig!

TID

(25) 5 min 10 min 10 min TID INNHOLD

Presentasjon av stab, egenpresentasjon og laginndeling Presentasjon av kursstab Kursstab og veiledere presenterer seg selv ved navn og rolle i Røde Kors, eventuelt yrke. Tid styres av ant. deltagere

Deltakerne skal bli kjent med kursstab og de andre deltakerne .

SI GJERNE: Et godt kurs avhenger av at du/dere som deltaker(e) er aktive og bidrar til å skape et godt og trygt læringsmiljø. Derfor er det viktig at vi blir

kjent med, og trygge på hverandre. Presentasjonsrunde for deltakerne

• • • Kort hvem de er Hvor de kommer fra Deres motivasjon for å ta kurset

Alle deltakerne presenterer seg selv Forklar deltakerne at de KORT skal presentere seg selv og at relevant informasjon er punktene over. Det bør beregnes ca . 30 sekunder pr/person .

Lagsammensetning med veileder Deltakerne får vite hvem de er på lag med og hvem veileder(ne) på laget

Informasjon tilkursstab: Det er viktig at arbeidet med å sette sammen lagene er gjort på forhånd. Lagene og sammensetningen av disse er viktig for å sikre godt læringsutbytte og god gjennomføring av kurset. Det er ellers en fare for at dette blir en veldig tidkrevende prosess som spiser mye av kurstiden .

deres er. INNHOLD TIPS OG NOTATER TIPS OG NOTATER

(20) 10 min 10 min (2) 2 min TID Forventninger og forventningsstyring Be deltakerne sette seg sammen i lagene de er blitt delt inn i.

Lagene setter seg sammen og får utdelt et flippover-ark og tusjer. Hver gruppe idémyldrer seg imellom, rundt forventninger de har til kurset.

Kursdeltakernes forventninger til kurset I plenumsgjennomgangen går man igjennom gruppenes forventninger og henger opp flippover-arkene til alle gruppene på egnet sted i undervisningslokalet.

Gjennomgang av forventningene i plenum Avklaring av hva kurset er og ikke er – forventningsstyring. • Kursets plan – forklare hva kurset inneholder av aktiviteter etc.

Hva forventer vi av dere? Aktive og delaktige, byr på seg selv, er med i spillet (øvelsene) der det kreves Nå har det gått ca. 45 minutter, så ta gjerne en 10 min pause. Vurdering av deltakerne Hvordan vurderes deltakerne på kurset Deltagere vurderes opp mot læringsmålene for kurset av veileder og faglig leder, og vil få daglige tilbakemeldinger fra veileder. Dette er prosessen for utsjekk • Forklar litt om hvordan utsjekken foregår • Forklar litt om løpende tilbakemelding/vurdering • Forklar hvordan tilbakemeldinger om ikke bestått kurs gjøres og eventuelle advarsler som gis i forhold til dette INNHOLD Det viktig at dette plukkes opp igjen i avslutningen av kurset .

Viktig: Tips: Ha kaffen klar! TIPS OG NOTATER

(7) 1 min

1 min

5 min TID Tilrettelegging for læring og programmets oppbygging Hvordan tilrettelegger vi for læringen Kurset er satt sammen av teoretisk fagstoff og praktisk øving (erfaringslæring) med veiledning. For å styrke læringsutbyttet er det lagt inn rom for refleksjon, oppsummeringer og daglige tilbakemeldinger til deltakerne. Program – opp mot hensikt For å sikre best mulig læringsutbytte har vi bygget opp kurset med • Teori - Gjennomgang av fagstoff • Praksis med veiledning - Øve ferdigheter med korrigeringer der det er behov • Øvelse (test av ferdigheter) - Sjekk av kunnskap og ferdigheter opp mot læringsmål • Oppsummering - Mulighet for refleksjon Erfaringslæring på kurset: Vis deltakerne flytskjemaet og forklar hvordan metoden brukes under kurset. Bruk metoden for tilbakemeldinger etter alle postene i ringløypa slik: Deltakerne jobber mest mulig selvstendig uten tilbakemeldinger fra Når innsatstiden er over, bruker alle (også veileder) 1 minutt på å skrive for o Hvorfor? o Hva bør du jobbe med på neste post? Alle får litt taletid (f.eks. 40 sekunder) og presenterer sine punkter. Punktene skal ikke kommenteres på dette tidspunktet. Når alle har presentert er det veileder sin tur – presenterer i korte trekk. Veileder styrer videre diskusjon i gruppa. INNHOLD (Her kan du beholde slide VURDERING AV DELTAKERE og klikke en fram – da forsvinne

Kurset skal gi deltakerne metodisk trygghet i skredrelatert arbeid, dette oppnår vi ved hjelp av praktisk trening av ferdigheter etter erfaringslæringsmodellen.

kulepunktene) (Som over; her kan du beholde slide VURDERING AV DELTAKERE og klikke en fram – da forsvinne

Hvorfor er programmet lagt opp på den måten og hvordan bidrar det til god læring?

kulepunktene) (her er det ingen slide, bruk tavle / flippover om du har behov for det

veileder underveis i øvelsen. Unntak: Dersom øvelsen utvikler seg på en slik Forklar kortom erfaringslæring og måte at målet med øvelsen ikke nås, bør veileder vurdere om øvelsen bør hvordan metoden brukes i praksis avbrytes og startes på nytt (hvis det er tidsmessig mulig og av verdi) . på kurset. seg selv i stikkordsform; NB: Forklaring av modellen/bruk • Hva gjorde du bra/riktig? på kurset må mest sannsynlig o Hva førte det til/hvorfor var det bra? gjentas før man starter opp med • Hva kunne du gjort annerledes/forbedring? ringløypa på lørdag

det) TIPS OG NOTATER

(4) 1 min Læringsmål Læringsmål – dette kan dere forvente å lære • Kunne lede elementer av skredredningsarbeid på metodisk nivå • Trygg på hvordan søk gjennomføres • Kunne lede mannskap etter rett metodikk

2 min

1 min Redning Deltakerne skal kjenne til de ulike funksjoner og kunne lede oppgaver innen skredredning: 1. Lede gruppesjekk med Sender/ Mottaker (S/M) før avgang 2. Mestre søk med egen S/M 3. Ha grunnleggende kjennskap til Røde Kors’ skredkort 4. Kjenne til og kunne lede: a. Hurtigsøk, inkludert punktsøk b. Grundig overflatesøk c. 3-punkt grovsøk d. Fremgraving e. Førstehjelp av skredtatte f. Transport 5. Reflektere over fremdrift og nøyaktighet i ulike søksmetoder 6. Kjenne til begrepet primær søketeig 7. Forklare rollene til ulike aktører i redningstjenesten innen skredsøk 8. Kjenne til styrker og svakheter for ulike hjelpemidler, bl.a. Recco (skredrefleks) 9. Kjenne til de ulike funksjonene ved organisert skredredning

Egensikkerhet 1. Forstå viktigheten og betydningen av sikker utrykning 2. Kjenne til risikoreduserende tiltak

Tiltakene: • Utstyr: spade, søkestang, s/m og evt. skredballong. • Avstand til hverandre ved kryssing av utløpsområde. • Utplassert skredvarsler. Om erfaringslæring: (Ingen egen slide, men første klikk på slide om LÆRINGSMÅL kan brukes)

Gi deltakerne en innføring i læringsmålene for kurset.

(Se slide om EGENSIKKERHET i

presentasjonen)

Dette er en kontinuerlig prosess som handler om at man bygger videre på tidligere erfaringer for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter. Målet er helhetsforståelse, og modellen baserer seg på praktiske eksempler og øvelser. Det er viktig å dele personlige erfaringer og det er en forutsetning at deltakerne er aktive på kurset. Det må skapes rom for dialog og det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent og trygge på hverandre. Læring med erfaring handler om både tanker, følelser og handlinger. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart, samt en vurdering av egen innsats. Figuren over viser erfaringslære som flytskjema.