Videregüende sjøredning Deltakerhefte
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
2
Videregående sjøredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe vannredning. Faginnholdet bygger på kursplan fra 2008 og senere oppdateringen. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.
Røde Kors Versjon 1 – november 2017
© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Kurs i sjøredning på videregående nivå Kompetanse i videregående sjøredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal utføre rednings- og lederoppgaver ved søk- og redningoppdrag på og ved vann
Foto: Sven Bruun
Versjon 1 – november 2017
3
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
4
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Innhold Orientering om kurset .................................................................................................... 1 2
3
4
5
6
7
Innledende lagmøte ............................................................................................. Lagnøte ............................................................................................................. Vannberedskap og lederoppgaver .................................................................... Vannleders oppgaver ........................................................................................ Vannberedskap.................................................................................................. Søketeknikker og IAMSAR III ............................................................................. Begrensende faktorer ....................................................................................... Søketeknikker ved bruk av båt .......................................................................... Innføring i IAMSAR III ....................................................................................... Redningstekniske forhold ................................................................................... Maritime VHF .................................................................................................... Pyroteknisk utstyr .............................................................................................. Brannslukking ................................................................................................... Slukkemetoder .................................................................................................. Lensing .............................................................................................................. Redning ............................................................................................................ Søketekniske forhold ......................................................................................... Meteorologiske forhold ...................................................................................... Mors i sjøen ...................................................................................................... Hjelpemidler ...................................................................................................... Navigasjon .......................................................................................................... Lanterneføring .................................................................................................. Sjømerkesystemet ............................................................................................ Bruk av sjøkart .................................................................................................. Beregning av veg, fart og tid ............................................................................. Avsluttende lagmøte ........................................................................................... Gjennomgang av «lagreglene» ......................................................................... Tilbakemelding på egen innsats ........................................................................ Kursevaluering ..................................................................................................
Versjon 1 – november 2017
7 9 9 10 10 11 12 12 12 15 17 17 22 23 23 25 25 27 27 29 29 30 30 32 36 39 40 40 40 40
5
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
6
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Orientering om kurset Hensikt Kurset skal gi deltakerne nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne utføre rednings- og lederoppgaver ved søk- og redningsoppdrag på og ved vann.
Hovedmål Etter gjennomført kurs skal deltakerne • kunne delta i ledelse og gjennomføring av lokal redningsaksjon på og ved vann (f.eks. laglederoppgaver og enkle oppgaver i KO) • kunne delta som mannskap på redningsfartøyer/-båter • kunne legge opp beredskapsplaner for vannredning i lokalt hjelpekorps • kunne delta i opplæring av andre Røde Kors-mannskaper i vannredning. • kjenne til viktigheten av forebyggende arbeid og være i stand til å planlegge og gjennomføre lokale kampanjer for å forebygge ulykker på og ved vann Dette innebærer bl.a. at deltakerne skal • kunne bidra til å bygge opp og vedlikeholde planverk i vannredning i eget hjelpekorps • medvirke til at det inngås samarbeid med lokale samarbeidspartnere innen vannredning • kunne vurdere vannredningsutstyret i eget hjelpekorps og utfra dette være i stand til å foreslå nyanskaffelser til eget hjelpekorps eventuelt i samarbeid med andre • kunne velge den beste søkeformen ved søk og redning på og ved vann • ha grunnleggende kunnskaper innen navigasjon og kunne navigere seg fram både dag og natt • kunne gjennomføre redning på sjø • ha kjennskap til IAMSAR og kunne jobbe utfra den
Krav til kursdeltakerne • • • • •
Godkjent hjelpekorpsmedlem Ha fylt 20 år Ha gjennomført båtførerprøven Ha gjennomført «Kvalifisert sjøredning» (KSJØ) eller tilsvarende Hvis deltakerne skal brukes som lagledere ved sjøredning må de ha gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende
Gjennomføring Kurset er på totalt 24 timer inkludert kursåpning og kursavslutning, gruppearbeid, øvelser og utstyrsutdeling. Rydding og utstyrspakking kommer i tillegg. Kurset er praktisk rettet. Deltakerne må derfor kle seg i forhold til dette. «Videregående sjøredning» (VSJØ) vil i stor grad gi praktiske ferdigheter i søk og redning på og ved vann med fokus på samhandling og sikkerhet slik at deltakerne etter endt kurs kan brukes som mannskap ved sjøredning. Hvis de har gjennomført «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende, kan de også inneha lederfunksjoner ved slike søksoppdrag.
Versjon 1 – november 2017
7
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Gjennom lagaktiviteter og samhandling vil den enkelte deltaker få oppgaver som vil evalueres underveis. Den enkeltes progresjon i kurset vektlegges. Kurset gjennomføres med faste lag på 4 – 5 personer. Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomganger av det som skjer og gi tilbakemelding til deltakerne. Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer sjøredningsaksjoner
Tidsramme 8
Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik: Hovedtema – 5½ timer
Tid
1 – Innledende lagmøte
½ time
2 – Vannberedskap og vannleders oppgaver
½ time
3 – Søketeknikker og IAMSAR III
1 time
4 – Redningsteknikk
1 time
5 – Søketekniske forhold
1 time
6 – Navigasjon
1 time
7 – Avsluttende lagmøte
½ time
Gruppoeoppgaver – 3 timer
Tid
Gruppeoppgave til øvelse 2 – strand-flomålsøk
1 time
Gruppeoppgave til øvelse 5 – Navigasjon
1 time
Gruppeoppgave 6 – Sektorsøk
1 time
Øvelser – 13 timer 45 minutter
Tid
Øvelse 1 – Sjøsetting av båter
45 minutter
Øvelse 2 – Strand-/flomålsøk
2½ timer
Øvelse 3 – Fellesformasjoner
1 ½ timer
Øvelse 4 – Redningsteknisk
1 time
Øvelse 5 – Navigasjon (nattseilas)
5 timer
Øvelse 6 – Sektorsøk
3 timer
Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser tas etter behov.
Kursmateriell / øvingsmateriell Utstyr per deltager og veileder Klær tilpasset forholdene, godkjent flyteplagg, solbriller, hansker, lue og gode sko Personlig utstyr Varme og tette klær, skikkelige sko, refleksvest, redningsvest (eller annet godkjent flyteplagg) ansees som privat utstyr og bør være deltakeren sitt ansvar å få med på kurset.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
1 •
Innledende lagmøte Lagmøte
Etter gjennomført lagmøte skal du • ha blitt kjent med hverandre og gruppens veileder • ha fått avklart forventninger i laget • ha laget regler for arbeid og samarbeid i gruppa
9
Lagmøte Lagmøtet er uformell samtale/dialog mellom deltakerne gruppeveileder. Her er det viktig at alle i gruppen deltar i samtalen og at ingen dominerer. Utarbeidelse av «lagregler» kan gjøres på følgende måte: • Hver deltaker skriver ned (hver for seg) tre ting han/hun vil oppnå og tre ting han/hun vil unngå under kurset. Bruk ca. tre minutter på dette. • Deretter skal laget i fellesskap bli enig om hvilke tre ting laget vil oppnå og tre ting laget vil unngå som skal være felles for hele laget • Dette skrives ned på et stort ark og festes synlig på lagets plass i plenum • Under kurset skal lagmedlemmene sette et kryss hver gang laget kommer utfor et slikt punkt. Disse «lagreglene» skal gjennomgås ved slutten av kurset.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
2 • •
Vannberedskap og lederoppgaver Vannredningsleders oppgaver Vannberedskap
Etter gjennomført opplæring skal du • ha forståelse for hva som er nødvendig og fornuftig beredskap, både generelt og ut fra lokale forhold
10
Vannredningsleders oppgaver Undervisningen starter med gruppeoppgave 1 om vannredningsleders viktigste oppgaver. Etter felles gjennomgang av gruppeoppgavene i plenum går instruktøren gjennom noen oppgaver en vannredningsleder har i det daglige og under aksjon, gjerne med henvisning til punktene gruppene har kommet fram til. Deretter trekkes det fram generelle elementer om vannberedskap, bl.a. utarbeidelse av beredskapsplaner og kontroll og vedlike av materiell og kompetanse. Temaet avsluttes med gruppeoppgave 2 om beredskap.
Oppgaver i det daglige Av oppgaver en vannredningsleder har i det daglige bør følgende nevnes: Personell • Sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig nok mannskaper som har nødvendig kompetanse i kvalifisert vannredning • Legge til rette for at kompetansen hos mannskapene kan vedlikeholdes ved f.eks. øvelser • Ha oppdaterte lister over mannskaper med kompetanse i kvalifisert vannredning • Kjenne til mannskapenes «egnethet», psykisk og fysisk Materiell • Ha liste over operativt materiell i vannredning og oversikt over hvor dette finnes • Vedlikeholde og oppdatere materiellet slik at det til enhver tid er operativt
Oppgaver under aksjon Under aksjon har vannredningsleder bl.a. følgende oppgaver: • Ansvar for klargjøring av utstyr - Båt og utstyr for strandsøk, eventuelt utstyr for søk • Oppgaver i og i forhold til KO - Være med å utarbeide søksplan - Påse at søket er hensiktsmessig og gjennomførbart - Påse at sikkerheten blir ivaretatt - Påse at mannskapenes kompetanse er tilstrekkelig - Være rådgiver
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Vannberedskap Beredskapsplaner • Utarbeide planer for hjelpekorpsets område (lokale planer): - Ferdige søketeiger (sektorer) - Oppdaterte kjentmannslister - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes lokalt - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes i nabokorps - Sikkerhetsplaner • Beredskapen baseres på behov - Behovsanalyse er et viktig element i forhold til HRS, LRS, Helseforetak, kommune - Hva finnes i lokalmiljøet? - Hvem vet om oss? - Dekker vi det vi skal? • Vedlikehold av ressurser - Materiellet er oppdatert til enhver tid - Vedlikehold av kompetanse hos mannskapene - Rekruttering av nye mannskaper til vannredning - Vedlikeholde kompetansen hos mannskaper og hjelpekorps som er i «dvale» (uten aktivitet), f.eks. med jevnlige øvelser
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
11
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
3 • • •
Søketeknikker & IAMSAR III Begrensede faktorer Søketeknikker ved bruk av båt Innføring i IMSAR III
Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til ulike søksmetoder • kunne sette opp søk og avgjøre til hvilken tid vi bruker de forskjellige søketeknikkene • kunne forklare hva IAMSAR III er og hva den brukes til • vite hvordan man kan dokumentere observasjoner, funn og søket som er blitt gjort ved hjelp av GPS
12
Begrensede faktorer Av begrensede faktorer kan følgende nevnes: • • • • • • •
Sikt – tåke, regn vind/sjø Refleksjoner – sol, overskyet, lykt Bølgehøyde Sikt i sjø – alger, forurensing Bunnforhold Motivasjon og konsentrasjon Plass i båt
Søketeknikker ved bruk av båt Ved valg av søkemetoder må det i planleggingen tas hensyn til følgende faktorer: • Dybde • Bunnforhold • Vær- og strømforhold • Sikt og behov for overlapping • Posisjon for objekt • Tid til disposisjon • Personellets erfaring • Hvor mye personell og materiell en har til disposisjon Med de begrensninger faktorene gir kan vi velge mellom de mest anvendte søksmetodene som beskrives under.
Generelt om søketeknikker • Hovedregel er å søke mot strømmen • Søk ca. 35 – 45 minutter, deretter pause (hvil øynene) • Ha alltid bunnmarkør klar • Merk av funn i kart og GPS • Lag en plan for hvordan området skal avsøkes
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Områdesøk Områder i et sektorsøk • Kartet deles inn i områder - primære områder - sekundære områder - utvidelsesområder • Områdene må være lett å skille ut i felten • Flere små områder er mere motiverende å søke i enn få store • Hjelpekorpsene kan gjerne ha ferdigdefinerte sektorer • Lagleder bestemmer søksmetode i området
13 MOB-søk Mobsøk er et typisk søk etter tips fra publikum og «mann over bord». Søket utføres med båt og det søkes i vannoverflaten. Søket krever plass og konsentrasjon, men fordelen er at en kjapt overblikk over et begrenset område. Eksempel på mobsøk
Parallellsøk Vi har flere former for parallellsøk. En av formene er også kalt linjesøk, men på grunn av likheten vil det her bli omtalt som parallellsøk. I IAMSAR III avviker teknikken fra metoden vi er kjent med på land. Egenskaper ved parallellsøk: • En slags manngard for søk på sjøen • Avstanden tilpasses vær og sikt • Krever erfaren båtfører • Magneteffekt mellom båter (?) • Rettes inn etter fløybåt • Faste siktepunkter på land eller kompasskurser • Fordel: Dekker store områder kjapt
Eksempel på parallellsøk
Paralellsøk med «mangard-metoden»
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Metoden som er beskrevet i IAMSAR III er en annen type. Den benyttes av våre større fartøyer. Her er det en fordel med elektronisk navigasjonsutstyr. Med småbåter/åpne båter benytter vi denne metoden. Da blir den enklere.
Diagonalsøk Diagonalsøk er i prinsippet som parallellsøk, men båtene er plassert i diagonalen. Søket har høyere hastighet enn parallellsøk og kan brukes til forflytning, men krever fint vær og trente mannskaper. Fordelen med søker er overlapping av synsfelt. Diagonalsøk kan gjerne brukes til søk langs land.
14 Eksempel på diagonalsøk
Utvidet kvandrant-søk Dette søket benyttes til å søke i overflaten innenfor en sektor. Det er en søketeknikk i IAMSAR som dekker gode områder. Det krever elektronisk navigasjonsutstyr. Hvis utstyret har en SARmodul så kan en få tegnet inn søketeigen automatisk.
Eksempel påutvidet kvadrantsøk
Flomålsøk Flomålsøk er mye brukt og gjøres ofte sammen med et strandsøklag, men det krever stor konsentrasjon. Ved flomålsøk deler lagmedlemmene opp flomålet i synsfelt. Ved bruk av vannkikkert bør den begrenses til helt spesielt interessante områder. Fordelen med flomålsøk er at søket er detaljert. Husk å søke holmer, blåser, garn etc.
1
Tegning: Vegard Stolpnessæter
2
3
4
Plassering av folk 1 - Båtfører (lagleder) 2 - Båt i brytningslinje, utkikk, grunner, samband 3 - Brytningslinje 4 - Øvre del av flomål Beveg blikket, sitt behagelig og fast og ta gjerne med ullteppe
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Innføring i IAMSAR III IAMSAR (International Aeronautical and Maritime Search And Rescue Manual) er en internasjonal plan for redning til sjøs og skal finnes på alle skip. Perm 3 (IMSAR III) er for mobile enheter og inneholder redningsplaner, søksmetoder, signalgiving og OSC. All redning til sjøs blir utført etter disse retningslinjer og veiledninger. Alle hjelpekorps som driver med vannredning bør/skal ha denne permen.
15 Formål Hovedformålet med de tre bindene Internasjonal luft og sjø SAR-manual er å veilede ulike land i å tilfredsstille deres SAR-behov, og forpliktelsene de aksepterte under the Convention on International Civil Aviation og the International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS). IAMSAR III – del 1 Del 1 tar for seg hensikten og den nasjonale og regionale SAR-system- organisasjonen • SAR-koordinator (SC) – Nasjonalt nivå i praksis HRS • Search and rescue Mission Coordinator (SMC) – Vakthavende redningsleder ved HRS i Norge – Har overordnet ansvar for redningsinnsatsen • On Scene Coordinator (OSC) – Utnevnes av HRS hvis nødvendig – I praksis første båt på stedet til SMC evt. utnevner en annen – Koordinere alle SAR-ressurser på ulykkesstedet og all SAR innsats – Rapportere jevnlig til SMC/HRS – Kystvakt/redningsskøyte blir ofte utnevnt til OSC – Kan sammenlignes med innsatsleder på land IAMSAR III – del 2 Del 2 tar for seg det å yte assistanse • Metoder for å melde om nød – Kyststasjon, DSC/INMARSAT • Handle umiddelbart – Hvilke umiddelbare handlinger som skal foretas av skip som mottar nødmelding • Forberedelse om bord – Klargjort utstyr, anbefalt utstyr • Assistanse fra luftfartøy • Søksplanlegging – Søksplaner, søksmønstre, radiokommunikasjon, visuell kommunikasjon • Signalgiving – person, flagg, lys, røk, fly • Redningsplanlegging – planer, iverksette, koordinering, kommunikasjon, rapporter • Assistanse av SAR-luftfartøy • Helikopter redning • Redning av maritime ressurser – behandling av overlevne, mors • Opplæring
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
IAMSAR III – del 3 Del 3 omhandler On Scene Coordination (OSC) • Utnevnelse av OSC • OSC-oppgaver • Kommunikasjon • Søksområde – Beregning av søksradius og valg av søksmønster (søketeknikk) – Søksmønstre for både skip og fly er beskrevet – Signalgiving
16
IAMSAR III – del 4 Del 4 tar for seg nødstilfeller om bord • MAYDAY • PANPAN • SECURITE • Måter å varsle på – Radio, EPIRB, ELT • MEDICO – Haukeland universitetssykehus i Norge • Mann over bord IAMSAR – vedlegg A: Regulation v/33 International (Convention for SOLAS) B: Search Action Message C: Factors Affecting Observer (Effectiveness) D: Standard format for SITREP E: SAR Briefing and debriefing form
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
4 • • •
Redningstekniske forhold • •
Maritim VHF Pyroteknisk utstyr Brannslukking
Lensing Redning
Etter endt opplæring skal du • kunne kjenne til de mest brukte redningstekniske hjelpemidlene og kunne bruke dem • ha kjennskap til og kunne utføre redningsoperasjoner
Maritim VHF Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistansekommunikasjon for skipsfarten på VHF-båndet. •
Krever sertifikat på opertør og konsesjon på stasjonen
• • • • •
Kanal 16 er nød- og kallekanal lytteplikt Unntatt nød er max samtalelengde 1 minutt Samtale foregår i arbeidskanaler Kanal 6, 8, 9 og 10 for skip til skip er kommunikasjon Kanal 12 er havnekanal
I Norge styres dette systemet av Telenor Maritim Radio.
Kilde: www.tu.no
Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt. Regelverk • Alle skipsradiostasjoner skal ha konsesjon • Radioutstyret skal være typegodkjent • Nødkall og nødmeldinger har 1. prioritet • Det finnes 55 internasjonale VH-kanaler Kanal 16 – nødkanalen Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på én frekvens. Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene. Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralen.
Versjon 1 – november 2017
17
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser. All sending, unntatt nød, skal ikke overstige ett minutt. Alle båter med VHF har lyttevakt på kanal 16. Prosedyre for oppkall 1) Navnet på kalte stasjon gjentas tre (3) ganger. 2) «Dette er …» 3) Navnet på kallende stasjon gjentas tre (3) ganger 4) Kanalnummer
18
Eksempel: «Hyme, Hyme Hyme. Dette er Anita, Anita Anita, kanal 16» All videre trafikk skal foregå på avtalt kanal! VHF-kanaler Vi har to typer kanaler – Simplex og Duplex Simplex er en informasjonskanal som sender informasjon bare i én retning. Eksempler på dette er kringkasting av radio og TV, trådløse mikrofoner etc. Duplex sender informasjon i begge retninger. Det er egentlig to simplex-kanaler som opererer i motsatte retninger samtidig. Telefon er et eksempel på et slikt system. Begge parter kan snakke med og høre hverandre samtidig. Dublex bruker derfor to radiofrekvenser. Noen kanaler • Kanal 6, 8, 9 og 10 brukes primært til skip-kommunikasjon • Kanal 12 er havnekanal • Kanal 13 er loskanal • L2 er lystbåtkanal 2 og brukes til kallekanal
Type trafikk Vi har tre typer trafikkmeldinger i maritim VHF • Nødmeldinger • Hastemeldinger • Tryggingsmeldinger
Nødsignal Vi deler et nødsignal i to deler: 1) Nødkalling 2) Nødmelding
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Nødkalling Nødkalling består av 1) Nødsignalet MAYDAY gjentas tre ganger 2) «Dette er …» 3) Kallesignal eller anen ID gjentas tre ganger Nødsignalet er MAYDAY («meidei»). Det brukes når skip og mannskap er i overhengende fare og trenger øyeblikkelig hjelp Eksempel: «MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY, Dette er Anita, Anita, Anita. Kallesignal LA 458»
19 Nødmelding Nødmelding består av 1) Nødsignalet MAYDAY 2) «Dette er …» 3) Navn én gang og kallesignal én gang 4) Skipets posisjon én gang 5) Hva slags nød én gang 6) Type assistanse som trengs én gang 7) POB (personer om bord) én gang 8) Eventuelt andre opplysninger én gang (f.eks. vær, sikt etc.) Eksempel: «MAYDAY! Dette er Anita LA 458, posisjon 5 mil vest av Geityngen fyr. Vi har brann i maskinrommet som sprer seg raskt. Trenger assistanse av skip med slukkeutstyr. Vi er fem personer om bord. Det er mye sjø i området».
Kvittering av nødmelding Kystradiostasjon og skip i nærheten kvitterer umiddelbart mottakelse av meldingen. Følgende skal være med: • • • •
Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling
Er man i tvil om man er i nærheten, skal man vente med å kvittere slik at skip som er nærmere kan kvittere først. Eksempel: «MAYDAY Anita, Anita, Anita! Dette er Hyme, Hyme, Hyme. Mottatt MAYDAY». Alle som kvitterer på en nødmelding skal så snart som mulig sende følgende opplysninger til skipet i nød: • • • •
Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Nødtrafikken All trafikk etter oppkall innledes med MAYDAY én gang. Andre brukte uttrykk: • SEELONCE MAYDAY / DISTRESS = radiotaushet • PRUDONCE (PRYDANS) = begrenset trafikk tillates • SEELONCE FEENEE (SILANS FINI) = nødtrafikk opphevet
20
Hastemelding Hastemelding brukes hvis man har meldinger det haster med, som f.eks. angår sikerheten til skipet, eller en persons sikkerhet. Hastersignalet er PANPAN tre ganger foran kallingen. Eksempel: «PANPAN PANPAN PANPAN. Mann over bord, grunnstøting, blackout..» osv.
Tryggingsmeldinger Tryggingstrafikk er meldinger som gjelder trygging av navigeringen eller viktig værvarsel. Tryggingssignalet er SECURITE (sekurité) Eksempel. «SECURITE. Flytende gjenstander i sjøen, slukket fyrlykt, fartøy i slep..» osv.
DSC DSC er forkortelse for Digital Selective Calling) og er en digital form for oppkall. All trafikk foregår på kanal 70. Radioen er programmert med navn og MMSI- nummer. Enkelte er koblet opp mot GPS og sender posisjon. Ved å trykke på DISTRESS-knapp, sendes det ut en nødmelding. Deretter må en foreta nødkalling og nødmelding på kanal 16. En mottatt DSC nødmelding skal ALDRIG kvitteres!!!
EPIRB EPIRB står for Emergency Positioning Indicating Radio Bacon) og er en nødpeilesender som blir aktivert i en nødsituasjon. Senderen finnes i fire typer. EPIRB-en brukes til å peile inn de som er i nød ved bruk av satelitter og peiling fra fly og helikopter. Noen er utstyrt med GPS som også sender ut posisjon
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
21
Kilde: www.shiptron.com
SART SART – en forkortelse for Search And Rescue Transponder – er en radartransponder som brukes for å lokalisere redningsflåter etc. Når den aktiveres vil den sende ut signaler som oppfattes av en 3 cm (X-band) radar, og vil angi ved «blips» på skjermen hvor flåten befinner seg.
1 nm
1 – 5 nm
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
5 nm
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Pyroteknisk utstyr Pyroteknisk utstyr brukes for å påkalle oppmerksomhet i nødstilfeller. All bruk av slikt utstyr uten at det er NØD er straffbart! Hvis du observerer nødraket eller håndbluss, meld ifra til kystradiostasjon eller HRS og angi din posisjon og peiling mot observasjon
22
Nødraketter Nødrakketter har relativt lang rekkevidde. De skal brenne i minimum tre minutter. Ubrukte nødraketter skal skiftes når de er utgått på dato. Det benyttes også signalpenner.
Nødbluss Nødbluss har kort rekkevidde enn nødraketter. De kan bli veldig varm å holde. Ubrukte nødbluss skal skiftes ut når de er utgått på dato. Kilde: baatsans.no
Røyksignal Røyksignal har kort rekkevidde. De brukes når man ser helikopteret ankomme. Ubrukte røyksignal skal skiftes ut når de er utgått på dato.
Kilde: komet-marine.com
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Brannslukking Brannteori Tre ting trengs for at det skal bli brann: Brennbart materiale, varme og oksygen.
Slukking av brann Angrip alltid en brann med vinden i ryggen. Ved brann i båt bør en få røyken bort fra personene i båten. Jo tidligere slukkingen starter, jo mindre tak får brannen. Fjern brennbare omgivelser som f.eks. andre båter etc.
Kilde: redningsselskapet.no
En del av beredskapen vår er brannorientert. Det er derfor viktig å kjenne til ulike typer slukkeutstyr og hvordan de brukes. Det er opprinnelig brannvesenet som er ansvarlig for brannrelaterte oppdrag. Noen hjelpekorps er en del av brannvestent sin beredskap som støtteaktør. Det kan være lurt å ha kontakt med lokalt brannvesen, sette seg inn i dere rutiner og gjøre seg kjent med utstyret de bruker. Brannvesenet har god kompetanse på brannslukking og deres kompetanse kan være til god nytte for hjelpekorpset.
Slukkemetoder Pulverapparater Pulver kan brukes på de fleste typer branner. Det finnes stort sett i tre typer og i forskjellige størrelser: A = Treverk B = Væsker C = Gasser (før E) Pulver egner seg også for elektriske branner. Ulempen er at det medfører en god del etterarbeid.
CO2 CO2 kan brukes på de fleste typer branner, også for sluking av elektriske branner. Det slukker flammen ved å fordrive oksygen. CO2 fungerer dårlig i friluft. I lukkede rom er det kvelningsfare
Versjon 1 – november 2017
23
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Skum Skum kan brukes på de fleste typer branner. Det er meget egnet til slukking av veskebrann. Skummet spyles bort etterpå.
Vann, vanntåke og brannpumpe (saltvann) Brannslukking med vann er mest tilgjengelig. Det kan også fåes som handslukkere. Redningsbåter bør ha brannpumpe. Brann i elektriske anlegg bør helst ikke slukkes med vann, men hvis en ikke har noe annet å slukke med så kan en slukke brannen med ferskvann i anlegg opptil 1000 volt. Brukes saltvann vil det medføre en liten reaksjon.
24
Strålerør Strålerøret kan stenge og åpne vannet. Det avgir konsentrert stråle eller spray. På gamle typer er det kun stråle. Spray benyttes for å beskytte seg selv
Ulike slukkeutstyr har forskjellige egenskaper. Det anbefales at vi har skum eller vanntåke, på større fartøyer også brannpumpe.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Lensing Få oversikt over lekasjen og tett hullet (hullene) vannet kommer fra. De aller fleste brannpumper kan brukes som lenspumper, men fastmonterte pumper (fastmonterte på våre båter) kan som oftest ikke det.
25 Tegning: Vegard Stolpnessæter
Redning Redning i denne sammenheng kan være alt fra sleping til pick up fra helikopter.
Sleping Sleping av båter er ofte et servicetilbud. Slepingen bør gjøres med egnet båt og folk som kjenner båten. Ved sleping må du alltid ha god visuell kontakt. Kniv, øks eller lignende skal være i beredskap. Husk å redusere farten! Den vi sleper kan komme lavere i vannet. Hvis den vi sleper synker, må slepet kappes, ellers synker vi også!
Tegning: Vegard Stolpnessæter
Slepetrosse kan ryke og skade mannskaper eller fartøy når sleperen kommer sprettende tilbake. Det anbefales derfor å feste noe på sleperen som tar av spenningen om den skulle ryke, for eksempel en blåse på halvveien. Typer slep: • Hanefot • Enkel line • Med/uten utløserkrok
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Drivanker Hensikten med drivanker er å redusere avdrift og rette båten opp imot vind. Når du har lagt båten med baugen mot vinden, kan du sette et drivanker for å redusere avdriften. Det består av en paraplyformet eller traktformet sekk som er festet til en slepeline og utstyrt med en bøye som gir den nødvendige oppdrift. Du kan også lage deg et provisorisk drivanker – for eksempel av noen sammenknyttede fendere. Mange tyr til pøsen – hvis den er av sink. En plastbøtte anbefales ikke da hanken mest sannsynlig vil ryke i sjøen. Drivankeret settes alltid på lo side. Gi ut så mye tau at det svarer til lengden av en bølge.
26
Helikopter pick-up Ved helikopter pick-up må du aldri ta i styrewiren før den har nådd vannet fordi den bærer med seg statisk elektrisitet. Lytt til redningsmann om bl.a. ✓ Framgangsmåte ✓ Rekkefølge Kilde: uscgnews.com
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
5 • • •
Søketekniske forhold Meteorologiske forhold Mors i sjøen Hjelpemidler
Etter gjennomført opplæring skal du • kunne utføre, være med å planlegge søk og vite hvilke forhold som legges til grunn for de beslutninger som tas i KO • kunne være med å hjelpe til i KO under vannredningsaksjoner
Meteorologiske forhold Av meteorologiske forhold som kan påvirke søk- og redningsarbeidet på vannet kan nevnes •
• • • •
Vindretning og vindstyrke Vindfang innaskjærs er avhenger av ‒ lokale geografiske forhold ‒ tidevann ‒ elv og fossefall ‒ dybde Strømretning og strømstyrke Det kan være stor forskjell på overflate- og underflatestrøm Bølger Sikt Svell/tungsjø/dausjø ̶ Værhistorikk. Hvordan har vær og bølger vært?
Vind All vind skyldes egentlig horisontale temperaturforskjeller. Den mer direkte årsak til vind er forskjeller i lufttrykket. Vinden blåser fra høytrykk mot lavtrykk. Jo større forskjellen i lufttrykket er, desto sterkere blir vinden. Vinden forsøker å jevne ut trykkforskjellene ved å blåse rett fra høyt til lavt trykk.
Kilde: baatplassen.no
Vind måles i knop eller m/s. 1knop = 0,5m/s. Sjekk vindretning tidligere dager. Med vindretningen mener vi den retning vinden det blåser fra. Mesteparten av bølgene på vannet skyldes vind. Det er flere faktorer som virker inn på dannelsen av «vindbølger», bl.a. ✓ Vindhastigheten ✓ Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område ✓ Avstanden vinden har blåst over hav
Versjon 1 – november 2017
27
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større én av disse variablene er, jo større blir bølgen. Topografien har også innvirkning på dannelsen av bølgene. Bølgene tar lite tak i delvis nedsenkede gjenstander.
28
Fetch «Fetch» er et vindbegrep (er engelsk og betyr oppnå, nå) som sier noe om avstanden eller området vinden kan påvirke bølgene over og hvor vinden har en konstant retning og hastighet. Lengre strekning med åpent hav gir lengre fetch. Lengre bølger gir mer energi.
Strøm Vannstrømmer kan finnes i bekker, elver og hav over hele verden. Hstighet og retning av strømmene kan variere veldig. Det finnes ulike typer av vannstrømmer som oppfører seg på ulike måter fordi de er påvirket av separate variabler. Strømmen avhenger av • lokale geografiske forhold • tidevann • elv og fossefall • dybde HUSK! Det kan være stor forskjell på overflatestrøm og underflatestrøm!
Sikt Sikten på vannet kan begrenses av • Lysforhold • Nedbør • Tåke • Når varm luft avkjøles til duggpunkt • Når kald og varm luft blandes
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Mors i sjøen Mors betyr død på latin og i helsevesenet brukes dette ordet om døde mennesker. I vannredning opplever vi ofte druknings-ulykker. Vi har to typer drukning: • Våtdrukning ‒ Lungene fylt med vann • Tørrdrukning ‒ Lungene ikke fylt med vann Redningsmannskaper kan oppleve ulike situasjoner ved drukningsulykker: • •
Kilde: baatplassen.no
Vanlige situasjoner ‒ Mors flyter med ryggen opp og armer og ben ned ‒ Mors synker til bunns etter drukningen Et mors kan flyte opp igjen avhengig av ‒ gassutveksling og nedbryting i morset ‒ temperatur ‒ dybde Dette skjer vanligvis 2 – 3 uker etter drukningen.
Det er viktig å ha kunnskap om hvordan mors/personer flyter i sjøen når en skal planlegge søk i vann. I tillegg vil faktorer som vær- og siktforhold, tidsbruken og om det er brukt flytevest eller ikke ha betydning for hvordan søket skal gjennomføres.
Hjelpemidler Noen hjelpemidler i forbindelse med vannredningsoppdragene: • • • •
Egne sanser – observasjoner, historikk, strømmarkører, GPS Kjentmenn – fiskere, dykkere, los Hovedredningsentralen – strømmarkør, strømberegning Værdata ‒ Flytårn (NB! Politi) ‒ www.barentswatch.no/bolgevarsel
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
29
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
6 • • • •
30
Navigasjon Lanterneføring Sjømerkesystemet (fyr, lykter, staker etc.) Bruk av sjøkart Beregning av veg, fart og tid
Etter endt opplæring skal du • ha fått en repetisjon i de grunnleggende navigasjonsprinsipper • kunne utføre en sikker seilas og kjenne igjen lanterneføring og sjømerker
Lanterneføring Lanterner er utvendig forskriftsmessige lys på båten i den hensikt å være synlig for andre båter og dermed unngå kollisjon. Lanternene skal benyttes når sola har gått ned. Når det er dårlig sikt skal de også være tent om dagen. Generelt skal alle båter med motor ha • hvit topplanterne som er rettet forover • hvit akterlanterne • en ekstra topplanterne plassert aktenfor og litt høyere enn den Kilde: første topplanternen for å markere båtens lengde redningsselskapet.no • rød og grønn sidelanterne – rød lanterne forut på babord side – grønn lanterne forut på styrbord side – ev. kombilanterne helt i baugen som viser riktig farge til riktige sektorer Båter som går for seil skal i hovedsak ha sidelanterner og akterlanterer, mens topplanternen(e) slukkes. Lyset fra lanternene skal ikke bare sørge for at båten blir sett, men også fortelle hva slags båt det er som kommer. Ut fra hvilke lanterner som er tent og hvor de er plassert, kan vi finne ut om båten er stor eller liten, om det er en motordrevet båt eller en seilbåt. Vi kan også finne ut om det er en båt som driver med fiske eller om det er en båt som sleper en annen. Ved å studere lanternene kan vi også finne ut hvilken kurs og fart båten har. Det er lurt å slokke andre lys ombord som kan forveksles med lanternene. Riktig lanterneføring redder liv!
Topplanterner Topplanterner har hvitt lys. Lanternen er avskjermet slik at den lyser i en sammenhengende bue på 235 grader over horisonten, fra 22,5 grad aktenfor tvers på den ene siden av båten, framover og til 22,5 grad aktenfor tvers på den andre siden av båten. Topplanterner skal være plassert i fartøyets senterlinje og høyere enn andre lanterner.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Sidelanterner Sidelanterner har farget lys, rødt eller grønt. Det vil alltid være to sidelanterner, en for styrbord og en for babord side av fartøyet. Lanternen på styrbord side skal ha grønt lys. Lyset på babord side skal være rødt. Begge sidelanternene skal lyse over en vinkel på 112,5 grader av horisonten, fra 22,5 grader aktenfor tvers til rett forut på hver sin side av fartøyet.
31 Akterlanterne Akterlanterne er en posisjonslanterne med hvitt lys som skal monteres så nær akterenden som mulig. Akterlanterne er ifølge de internasjonale sjøveisregler påbudt på alle fartøyer underveis. Den skal lyse i 135 grader fra rett akterover til 67,5 grad på hver side av fartøyet og være synlig på minst to nautiske mils avstand. Båt med side- og akterlanterner
Ankerlanterne Ankerlanterne er en lanterne med hvitt lys. Den er påbudt på alle fartøyer til ankers og skal lyse hele horisonten rundt.
Lanterneføring i småbåt Bildene under viser lanterner i småbåt.
Sammensatt lanterne i stedet for sidelanterner. ❖ Rundtlysende lanterner i stedet for topplanterne og akterlanterne
❖
Hvit, rundtlysende lanterne eller lykt med hvitt lys som kan tennes når et annet fartøy nærmer seg. Slike båter må forsøke å holde godt av veien for større båter. En kombinert lanterne i mastertoppen i stedet for sidelanterner og akterlanterne.
En liten test på lanterneføring Gjør deg kjent med de ulike lanterneføringene.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Sjømerkesystemet Et sjømerke er et fast eller flytende merke laget for å hjelpe båter og skip å navigere langs et skipsled. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart. Oversikt over merkene: Kilde: klikk.no
32
Kystfyr Kystfyr er vanligvis høye og dominerende fyr som f.eks. Lindesnes fyr på Sørlandet. Kystfyr er plassert ytterst på kysten, gjerne på holmer, øyer eller nes. Deres hovedfunksjon er å gi sjøfarende en første og sikker landkjenning. Tidligere var disse fyrene bemannet, men nå er de aller fleste automatisert. Kystfyrene har kraftige lys slik at de kan være synlig på store avstander – opptil 20 – 25 nautiske mil.
Lindesnes fyr. Kilde: wikipedia.org
Kartsymbol
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Lykter Lykter, også omtalt som fyrlykter, er mindre installasjoner som markerer skipsleden. Dette er sjømerker som sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr eller sektorlykter. Leifyr og leilykter er satt opp for å gjøre navigeringen i skipsleia så trygg som mulig. De er satt opp i indre kystfarvann, ved innseiling til trange sund og leier, havner og lignende. Lyktene er malt orange på toppen for at de skal være lettere å se om dagen – spesielt om vinteren. Lyssignalene fra fyrene har forskjellig karakter med forskjellige farger: Rød: Urent – sjekk kartet! Grønn: Urent – sjekk kartet! Hvit: Rent farvann
33
Kartsymboler
Høyvannslinjen
Tørrfallsone
Slaggrunnslinje
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
34
Ledens retning Plassering av merkene knytter seg til ledens hovedretning. Denne retningen gir seg ikke selv. Derfor er det tegnet inn piler i kartene som viser ledens hovedretning i de aktuelle områdene. Det er viktig å huske på at leden går fra sør mot nord, altså grønn stake på styrbord og rød på babord når en ferdes fra sør mot nord og omvendt når en ferdes mot sør. Sjekk alltid kartet!!
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Babord- og styrbord-merket Babord-merket
Styrbord-merket
35
• • •
•
Fare på barbord side Har butt topp Rødt lys NB! Farledens hovedretning
• • •
•
Fare på styrbord side Har spiss topp Grønt lys NB! Farledens hovedretning
Senterleds-merket Et senterledsmerke kan markere midten av en kanal eller et annet trygt område. Trafikken kan gå på alle sider av merket. • • • •
Fargen er rød og hvit Har rød kule på toppen Hvitt lys Gå på styrbord side
Kardinalmerke-systemet Kardinalmerker er gule og svarte staker som brukes for å markere frittliggende grunner. Merkingen følger denne logikken: • To piler opp: Nordmerke Nord er opp • To piler ned: Sørmerke Sør er ned • To piler mot hverandre: Vestmerke Når sola er i vest går den ned i vannet, og speilbildet i vannet går oppover. Alternativt: Pilene på toppen ligner en X, og X er ganske nært W for West • To piler fra hverandre: Østmerke Når sola er i øst går den opp, og speilbildet i vannet går nedover Alternativt: Bruker man fantasien litt, kan pilene minne litt om en Ø for øst
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
For gule og svarte staker uten piler på toppen indikerer svart pilretning, slik at det blir: Svart over gult – tilsvarer «pil opp»: Nordmerke Gult over svart – tilsvarer «pil ned»: Sørmerke Gult-svart-gult – tilsvarer «piler mot midten»: Vestmerke Svart-gult-svart – tilsvarer «piler fra midten»: Østmerke
36
Kilde: taroretkjerring.no
Bruk av sjøkart Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevanns-informasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er også avmerket på et sjøkart. Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
De norske sjøkartene utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien som utgis av Statens kartverk Sjø. Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Seilled og dybdeforhold er også tatt med. Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet. Det finnes flere typer sjøkart. Forskjellen ligger i målestokk og hva de er beregnet for. Vi har bl.a. • Havnekart • Overseilingskart • Båtsportkart • Elektronisk
Breddegrader og lengdegrader Kartet er delt inn i rutenett ved hjelp av meridianer (loddrette linjer) og parallellsirkler (vannrette linjer). Linjene er delt inn i breddeskala (venstre og høyre i kartet) og lengdeskala (opp og ned i kartet).
Breddegrader Eksempel: 38°23,5`N (S) 1 min = 1nautisk mil 1 Nm = 1852 meter Ta helst ut distanse like ved der du er i kartet.
Versjon 1 – november 2017
37
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Lengdegrader Eksempel: 005°13,9` E (V) Må ikke brukes til å ta ut distanse!
38
Finne posisjon For å finne posisjonen på kartet gjør du følgende: Vi går inn i breddeskala til høyre, f.eks. 30°2,4` Vi går så inn i lengdeskala oppe, f.eks. 20°1,5` Posisjonen blir da:
-
30°2,4`N 20°1,5`E
Ta ut kurs • Trekk kurslinjen • Før linjalen til kompassrosa • Les av kurs
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Beregning av vei, fart og tid Vi kan bruke trekanten under for beregning av veg, fart og tid. Tenk på den vannrette linjen i trekanten som et divisjonstegn og den loddrette linjen i trekanten som et multiplikasjonstegn. For å finne vei, fart eller tid dekker du over det du skal finne og multipliserer eller dividerer de andre to.
Den vannrette linjen betyr å dividere
Da får vi: ✓ Vei = Fart × Tid ✓ Fart = Vei : Tid ✓ Tid = Vei : Fart • • •
39
Vei (s = strekning) måles i Nautiske mil (Nm) Fart (v) måles i Knop (Kn) Tid (t) måles i timer
Eksempel 1: Båten har gått 20 20 Kn i en halv time. Hvor langs har vi seilt? Svar: Vei = Fart x Tid 20 Kn x 0,5 t 10 Nm. Båten har gått 10 nautiske mil.
Eksempel 2: Vi har seilt i 1 Nm på 6 minutter. Hvilken fart holder vi? Svar: Fart = Vei : Tid 1 Nm : 0,1 t (6 minutter = 0,1 time) 10 Kn. Vi holder en fart på 10 Knop. Vi gjør om fra timer til minutter ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra minutter til timer ved å dividere med 60. Vi gjør om fra minutter til sekunder ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra sekunder til minutter ved å dividere med 60.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
Den loddrette linjen betyr å multiplisere
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
7 • • •
40
Avsluttende lagmøte Gjennomgang av «lagreglene» Tilbakemelding på egen innsats Kursevaluering
Etter gjennomført lagmøte skal du • sammen med veileder og de andre i laget ha kommet fram til en konklusjon for sin gjennomførelse av kurset • ha fått en tilbakemelding om sin innsats og progresjon under kurset
Gjennomgang av «lagreglene» I innledende lagmøte (tema 1) ble det utarbeidet «lagregler» som skulle følges under hele kurset. Ta fram lagreglene som ble laget og drøft med laget om de synes de har fulgt reglene. Spørsmål til drøfting kan være: ✓ Er vi fornøyde med gjennomføring og lagets innsats? ✓ Har vi oppnådd det vi ville? ✓ Har vi unngått det vi ønsket å unngå?
Tilbakemelding på egen innsats Tilbakemelding til laget om lagets innsats og samarbeidet i laget gjøres lagvis. Deltakerne gir sin sin tilbakemelding før veileder kommer med sin og konkluderer. I denne samtalen vil det være naturlig å ha fokus på laget som helhet og lagets forhold til den enkelte deltaker i laget samt den enkelte innsats som lagmedlem. Tilbakemelding om lagets og den enkeltes innsats i kurset basere seg på observert adferd i kurset.
Kursevaluering Hvis kursevalueringsskjemaene ble delt ut i begynnelsen av kurset, samles disse inn nå. Hvis skjemaene ikke ble fylt ut i løpet av kurset, må disse fylles ut før de leveres inn. Besvarelsene er anonyme.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
41
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
42
Versjon 1 – november 2017
