Fana IL

Skøytebyen BERGEN 1863-2019

Denne unike historien er laget av Sportsklubben Djerv, Fana IL og Skuteviken skøyteklubb.

Her kan du lese historien fra 1863 til fanaløpernes OL- og VM gull i 2018/2019.

Bla deg gjennom 10 sider.

God fornøyelse!

KART OvER SKØYTEvANN I BERGEN

XhibitiOn Festplassen lille lungegårdsvann nygårdsparken svartediket

Møhlenprisbanen stOre lungegårdsvann

krOnsMinde

nubbevannet

tveitevannet bergenshallen

Fjøsanger

Myravatnet

slåtthaugbanen lilletvedttjørna

(Foto: Bergen ByarKiv - BergenS tidende - dJervS arKiv - Fana il - Hordaland FylKeSarKiv - HåKon otterå)

Skøytebyen Bergen 1863-2019 BERGENSKE SKØYTETRADISJONER 1863-1899 HvOR GIKK BERGENSERNE på SKØYTER? i gamle dager var det vannene på nygårdshøyden bergenserne måtte stole på som årlige skøytebaner. rakkerdammen, der naturhistorisk Museum (universitetsmuseet) ligger i dag, var mest populær. dammen måtte gjøres grunnere da mange skøyteløpere druknet der. rakkerdammen forsvant da museet ble bygget i 1864. lungegårdsvannene var nok gjevest når isen frøs der. i kalde vintre kunne en skøyte videre ut over Puddefjorden. i årene 1677, 1715, 1781 og 1855 kunne bergenserne skøyte helt til askøy. Skøytelek og kanefart preget aktivitetene. det ble også arrangert isfester med bål, fakler, dans, punsj og fyrverkeri. da politiet ville forby skøyteløp på lungegårdsvannene, ble sunnhetsargumenter brukt. «det nyttige Selskab» plasserte redningsutstyr langs strendene, og dette reddet mange liv.

HvORfOR SKØYTETRADISJON I BERGEN? det kan være fra framkomstmidler som hornskøyter og islegger på vestlandsfjordene. det kan også være fra hollandske innvandrere med sin skøytetradisjon. ludvig Holberg skrev i 1737 at byens barn leker på hollandsk vis ved «at rende paa Skøyter, og det med saadan behændighed og kunst at jeg aldrig paa nogen Sted har seet slige exercitier udi større Fuldkommenhed».

NåR BEGYNTE SKØYTETRADISJONEN? allerede på 1600-tallet gikk folk på skøyter og 20. februar 1619 hører vi om Johan Windelker som druknet «under løben på skøiter». vinteren 1863/64 var det stabil kulde fra desember til langt ut i mars.

28. februar var en hel folkevandring på vei opp til Svartediket ifølge avisen Bergensposten. Byen fikk sin første skøyteklubb denne vinteren, med byens damer i bresjen. Kanskje den forsvant, for i 1871 skriver Bergens tidende at ingen skøyteklubb finnes i forbindelse med innsamling av penger til forbedring av banene på lungegårdsvannene.

til tross for mye strev, ble det ikke realisert skøytebane på nygårdstangen. Mange forhold bidro til dette, særlig utbygging av industri og boliger. utslagsvann fra halvparten av byens befolkning varmet opp lungegårdsvannene. isforholdene på vann ble dårligere, og behovet for isbane på land økte. nygårdstangen var etter hvert bebygget, med boliger, kai- og industrianlegg. vossebanen åpnet i 1893.

Samme år anbefalte formannen i byens skøyteklubb bergenserne å begynne med skiidrett i stedet for skøyter.

HvOR OfTE KuNNE BERGENSERNE SKØYTE på vANNENE? Bydelshistorikeren rolf eriksen har gått gjennom ulike kilder. Stortingsmannen Fredrik Meltzer (1779–1855) brukte lungegårdsisen til skøyteløping eller sledetur i ni av seksten vintre fra 1798 til 1814 (dagbøker).

Fra perioden 1864 til 1879 viser ulike kilder at det var skøyteis på Store lungegårdsvann i sju av femten vintre. Bergenserne skøytet sannsynligvis annen hver vinter på lungegårdsisen.

i 1899 ble «Møhlenpris legeplads» åpnet etter flere års planlegging og utvikling. Plassen ble sprøytet for første gang 14. desember 1899. antall skøytedager gjennom en førtiårsperiode viser at det ble laget skøyteis på denne idrettsplassen i ni av ti vintre. idrettslaget norrøna hadde fra 1895 arrangert skøytestevner på forskjellige vann. 21. januar 1900 skulle det skje på Møhlenprisisen, men på stevnedagen var isen ødelagt. i årene som fulgte var isen på Møhlenpris likevel redningen for byens skøyteløpere og arrangører.

NåR STARTET KAmpEN Om å få EN ISBANE I BERGEN? Bergens Skøiteklubb begynte å arbeide for en skøytebane på nygård etter at skøyteoppvisninger hadde økt interessen for å gå på skøyter.

les videre om utviklingen av skøytesporten i Bergen til 2019 på de neste plakatene.

i 1883 ble en Bergens Skøiteklubb dannet. Formålet var å skaffe medlemmene skøyteis så raskt som mulig, og arrangere konkurranser.

Kommunens folk på inspeksjon i forbindelse med utbyggingen av vannreservoarene ved Svartediket på begynnelsen av 1900-tallet.

(Hordaland FylKeSarKiv)

Skøytreløping på Store lungegårdsvann 1917.

(BroSingS SaMling, uBB)

TOTAlT ANTAll BRuKSTImER - SlåTTHAuG Skøyteløping på Møhlenpris tidlig på 1900-tallet.

(Foto: HagelSteen. gaMle Bergen MuSeuM)

200 000 180 000

TOTAlT ANTAll SKØYTEBRuKERE - mØHlENpRIS IDRETTSplASS

160 000 140 000 120 000

70 000

100 000

60 000

80 000

50 000

60 000

40 000

40 000

30 000

20 000

20 000

0

10 000

1997-98

1998-99

1999-00

2000-01

2001-02

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

2006-07

2007-08

2008-09

2009-10

2010-11

2011-12

0 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985

(Kilde: nilS MartHinuSSenS arKiv/rolF eriKSen: Bilder Fra ByenS idrettSHiStorie)

12 sesonger mangler i statistikken over. om vi bruker et gjennomsnitt på 105 tusen timer for disse 12 årene vil Slåtthaug kunstisbane totalt komme opp i over 3 millioner brukstimer.

(Kilde: årSMeldinger For Hordaland SKøyteKretS 1998 - 2012)

Kilde: et lite utdrag av «Møhlenpris lekeplass som bærer av Bergens eldgamle skøytetradisjon» fra rolf eriksens bok: Bilder fra byens idrettshistorie.

ernett)

: int em (Foto

edel rand Sonja Henie på Møhlenpris.

(Foto uKJent, dJervS arKiv)

djervs isfest 9.februar 1930. norgesmester edel randem oi fotografert mot gjerdet til småbanen ved arrangementet 9. februar 1930.

(Foto: uKJent, dJervS arKiv)

mØHlENpRIS IDRETTSplASS møhlenpris idrettsplass ble åpnet i 1899, og var i årene frem til 2. verdenskrig byens storstue for idrettslige aktiviteter. Samme år 14. desember ble banen for første gang sprøytet og islagt. I vintrene som fulgte sikret banen skikkelige forhold for byens skøyteløpere

gerd Helland-Bjørnstad i oppvisningsløpet sitt under isfesten på Møhlenpris idrettsplass. Hun var da 10 år gammel. Hun representerte oSK og var norgesmester i 1937–1939.

(Foto: ukjent, djervs arkiv)

SONJA HENIE KOm TIl mØHlENpRIS Før krigen arrangerte Hardy, trane, årstad, djerv og flere arbeideridrettslag store isfester på Møhlenpris. dette var i kunstløpets glanstid i norge.

Sonja Henie (1912–1969) vant sitt første vM i 1927. det var derfor en stor idrettshelt som kom til Møhlenpris den 17.desember 1927.

Sonja Henies opptreden var kombinert med en ishockeykamp. På bildet tar Sonja Henie imot ovasjonen fra tolv tusen tilskuere. det ble solgt 8.900 billetter, flere var det ikke mulig å få inn på idrettsbanen. deretter ble seilene rundt banen trukket fra, slik at de rundt tre tusen som ikke slapp inn også fikk se. Sonja Henie ga to oppvisninger denne dagen, en før ishockeykampen og en i pausen. initiativtakeren til stevnet, Hans B. Fasmer, overrakte Sonja en svær blomsterbukett som takk fra bergenserne og mens musikken spilte Fedrelandssangen ble hun båret på skuldrene til Finn Berstad og arkitekt Haldings rundt banen under veldig jubel. i hockeykampen vant for øvrig «Haukeland hockeyklubb» 2-1 over «Brann».

Mandag den 18.desember ga Sonja Henie en gratisforestilling for byens folkeskoleelever. Seks tusen barn møtte frem til denne forestillingen. tre måneder etter at hun hadde imponert skolebarn på sin egen alder, vant Sonja Henie sin første olympiske gullmedalje.

Kunstløpere på Møhlenpris i 1930.

(Foto: Jørgen JørgenSen, dJervS arKiv) «1. februar 1940 opptrådte noen av landets beste kvinnelige skøyteløpere på Møhlenpris. laila Schou nielsen, Borghild Stenberg og turid Helland-Bjørnstad kom til byen med morgentoget. (...) om kvelden lot tre tusen tilskuere seg imponere av kvinnenes skøytetider og av deres elegante kunstløp.» (eriksen 1999, s. 68)

ISfESTENE djervs isfest 9. februar 1930 var en av mange isfester denne vinteren. denne søndagen lot fem tusen tilskuere seg imponere av ferdighetene til landets beste kunstløpere. Både den nybakte norgesmesteren i singel, edel randem, og mestrene i parløp, randi Bakke og Christen Christensen, deltok. edel randem (1910-2001) var norgesmester i 1930 og 1931. Hun deltok under vinter-ol for norge i 1928 i St. Moritz med 13.-plass i Singel, damer. Hun ble nummer seks i eM i kunstløp i 1930, og tok også sjetteplass i vM i kunstløp 1931.

På bildet fra 1930 står kunstløperne oppstilt mellom arrangørene Johan refsdal og Birger Bjordal. i bakgrunnen skimtes divisjonsmusikken som underholdt ved stevnet. ved isfesten ble det også arrangert en ishockeykamp mellom Brann og djerv. djerv tok friskt ledelsen, men Brann vant til slutt hele 9-1. Som avslutning av stevnet ble det arrangert hurtigløp over 500 meter og 1000 meter.

gerd Meinl på

Møhlenpris.

(Foto: Bt)

gerd Helland-Bjørnstad (1921-) ble beste norske deltaker og endte på 9. plass under vM i kunstløp for kvinner i 1939. Mesterskapet ble arrangert i Praha i tsjekkoslovakia 11. og 12. februar. det var 15 deltakere.

turid Helland-Bjørnstad ble norgesmester i kunstløp for damer på Hamar dette året. laila Schou nilsen og Borghild Stenberg, begge fra oslo Skøyteklubb, konkurrerte i hurtigløp på skøyter for damer.

en strålende vinterdag i Bergen med stålis på Møhlenpris. gerd Meinl i lyseblå drakt danser foran 7000 tilskuere 19. desember 1937. Hun imponerte med sine dobbelhopp og en «korketrekker». Her under avslutningen av programmet sitt hvor hun utfører «striper’n» som var Sonja Henies berømte avslutning på sine oppvisninger.

Møhlenpris 1899-1955 vANæRET uNDER KRIGEN

BERGENS ENESTE vERDENSREKORD

Mens mellomkrigstiden hadde vært en glanstid for kvinnelig kunstløp i norge, forandret dette seg etter krigen. Flere av de kvinnelige stjernene hadde sviktet når det gjaldt som mest. Sonja Henie som på mange måter var den mest vellykkede og kjente nordmann i uSa under krigen, ble kritisert for å at hun ikke ville bidra økonomisk til utbyggingen av «little norway» – den norske flyskolen i Canada. det het seg også at da landet ble okkupert 9. april 1940 og hun selv var i uSa, fikk hun bestyrerinnen på prakteiendommen sin på landøya til å henge opp et innrammet, signert portrett av Hitler på stueveggen. Bakgrunnen var at hun var redd for at tyskerne ville konfiskerte eiendommen. det gjorde de da heller ikke etter å ha sett bildet av «Føreren» på veggen. Mens norske idrettsutøver gjennomført en idrettsboikott gav søstrene gerd og turid Helland-Bjørnstad og gerd Meinl oppvisninger i Wien i okkuperte østerrike i 1942.

det siste store stevne før krigen fant sted lørdag og søndag 10. og 11. februar 1940. Bergens Skøyteklubb var arrangør. denne gang med ivar Ballangrud og Charles Mathisen i spissen. igjen var det ypperlige forhold med fenomenal glid på isen. Publikum strømmet til i tusenvis, 2500 om lørdagen og 5000 søndag. det ble gått fire ganger under norgesrekordene, og én verdensrekord ble satt. «Bergen slår davos – sa verdensmestrene», kunne vi lese i Bergens tidende. Banen i davos med sin glatte is og tynne luft var regnet som verdens raskeste skøytebane. det var åge Johansen som satte ny verdensrekord på 5000 meter. 8.14.8 ble den nye rekorden. Hvem hadde trodd det skulle bli satt verdensrekord på skøyter på Møhlenpris? Finn Hodt vant 500 meter på 42.3 og Charles Mathisen 1500 og 3000 meter på henholdsvis 2.17.9 og 4.50.6. alle banerekorder som fremdeles gjelder og som aldri vil bli slått.

BERGEN SlåR DAvOS

mØHlENpRIS SOm SKØYTEARENA ETTER KRIGEN

Banen ble også brukt til skøyteløp og i mellomkrigstiden ble det arrangert skøyteløp på banen hvert eneste vinter foruten treninger for de mange aktive skøyteløperne. noen internasjonale stevner skrev seg inn i den norske skøytehistorien.

NESTEN vERDENSREKORD i desember 1937 arrangerte årstad il skøytefest på idrettsplassen med kunstløpoppvisning, hurtigløp og avvikling av en bandykamp. datidens store skøytestjerner i hurtigløp – Michael Staksrud og Hans engnestangen – ble invitert over fra østlandet. Begge hadde vært verdensmestre. isfesten trakk 7000 mennesker. det hadde ikke vært så mange tilskuere siden Sonja Henie gjestet byen og Møhlenpris ti år tidligere. dagen opprant med strålende vintervær og glitrende stålis. Med andre ord – kjempegode forhold til å sette rekorder. det ble oppnådd ypperlige tider av begge skøyteløperne. engnestangen løp nær verdensrekorden på 500 meter og Staksrud var ikke noe dårligere i sitt 3000 meterløp.

etter krigen startet man opp igjen med skøytestevner og isfester på Møhlenpris, men de nådde nok ikke samme høyder som stevnene før krigen til tross for at publikum sluttet trofast opp. i 1947 fikk banen flomlysanlegg, noe som gjorde kveldsstevner midt i uken mulig. løpere ble fløyet inn fra østlandet. vinteren 1947 kom det en kuldeperiode på 56 dager til Bergen, og 25. og 26. januar arrangerte Sportsklubben djerv et skøytestevne der løpere fra østlandet deltok sammen med vestlandets beste skøyteløpere. nærmere 5000 tilskuere møtte til sammen opp. «Knut Pless og Willy reisvang, begge fra oslo Skøyteklubb, oppnådde de beste tidene med henholdsvis 46.9 på 500 meter og 9.14.8 på 5000-meteren. likevel var det bergenseren leif eriksen og gunnar giljarhus fra Bulken som fikk stevnets ærespriser.» Særlig imponerte eriksen på 1500 meter der han med tiden 2.40.9 løp raskere enn gjeldende vestlandsrekord.

av andre kjente etterkrigsnavn kan nevnes at både odd lundberg og Knut Johannesen løp på Møhlenpris. odd lundberg (1917–1983) som representerte oslo idrettslag, ble norgesmester og verdensmester i 1948. Han var aktiv over en periode på 25 år og deltok i sitt siste norgesmesterskap i 1961 43 år gammel.

SluTT på ISlEGGING På 1960-tallet og senere ble Møhlenpris idrettsplass vinterstid brukt av byens skøyteentusiaster og som arena for skolestevner og som treningsbane. På midten av 1980-tallet var det slutt med å sprøyte banen om vinteren etter at Søndre halvdel av idrettsplassen ble sprøytet i 1981, 1982 og 1985. Siste gang hele banen ble islagt var i 1980. ved inngangen til 1990-tallet overtok Slåtthaug kunstisbane som byens viktigste skøytearena.

For skøytegruppen i Sportsklubben djerv var en lang epoke som arrangør av store og små skøytestevner forbi. Banen på Møhlenpris ble ikke sprøytet lenger, og etter hvert ble det også lagt kunstgress på idrettsplassen. den 15. januar 1993 skrev derfor djerv til norges Skøyteforbund og sa opp sitt medlemskap da grunnlaget for medlemskapet – isleggingen av Møhlenpris idrettsplass – var falt bort.

djervs Jubileumsstevne på Møhlenpris i 1953.

(Foto: Bt)

de legendariske tidene som ble oppnådd på Møhlenpris idrettsplass, ble aldri offisielt godkjent som gjeldene rekorder. grunnen til det var at banen ikke holdt internasjonale mål. Møhlenpris var ingen 400 meters bane – den var bare på 250 meter i omkrets. de internasjonale reglene tilsa at rekorder satt på baner under 333 meter ikke kunne godkjennes. På en 250 meters bane måtte man løpe flere svinger enn på en 400 meters bane, noe som ga en fordel da det var i svingene man fikk opp ekstra fart. dette ble utslagsgivende da man bestemte seg for Krohnsminde idrettsplass som arena for nM i 1955. den banen oppfylte de internasjonale kravene.

Bergens tidende oppsummerte stevnet dagen etter med at det «… var et utsøkt program av vakker nordisk idrett i en ramme av ekte norsk vinter. en slik dag som vi på våre kanter av landet bare oplever med års mellemrum. – en slik dag som vil minnes i mange år uten at glansen går av den».

odd lundberg i ytre bane på Møhlenpris i 1951.

(Foto: Jørgen JørgenSen, dJervS arKiv)

Fra venstre: Kunstløperskene eva Carlsen og gerd Meinl, skøyteløperne Hans engnestangen og Michael Staksrud samt vårt lokalt skøytetalent Finn uhre fra Brann.

Møhlenpris idrettsplass sprøytes i 1980. alt mens sprøytemannskapet var i full sving, trakk de mest ishungrige sentrumsbarna på seg skøytene.

(Foto: Svein Kløvig)

Kilder: Stenseth, Bodil. Sonja Henie: kvinne på is. (2002); Morgenavisen, 2. februar 1940; deutsche Zeitung in den niederlanden. amsterdam, Mittwoch 21. october 1942; Kunstløp – nM på skøyter (https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstl%C3%B8p-nM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter). lest 17.10.2018; vM i kunstløp 1939 (https://no.wikipedia.org/wiki/vM_i_kunstl%C3%B8p_1939). lest 17.10.2018; edel randem (https://no.wikipedia.org/wiki/edel_randem). lest 17.10.2018; Kunstløp-nM på skøyter – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstl%C3%B8p-nM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter). lest 1. november 2018; eriksen, rolf. Bilder fra byens idrettshistorie. Bergen: eide Forlag 1999; Bt 20.12.1937 og 12.02.1940; Morgenavisen 12.02.1940; Werp, Hans: Staksrud, han som fikk has på oscars 2.17.4. (https://www.klubbinfo.no/stsk/michael-staksrud.html). lest 29.10.2018; Hans engnestangen – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_engnestangen). lest 30.10. 1918; ivar Ballangrud – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/ivar_Ballangrud). lest 30.10.2018; adelskalenderen (skøyter) – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/adelskalenderen_(sk%C3%B8yter)). lest 30.10.2018; odd lundberg – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/odd_lundberg). lest 30.10.2018.

Myravatnet i mars 1954.

Sigmund Søfteland.

(Foto: HaMar StiFtStidende, doMKirKeodden MuSeuM)

(Foto: Bt)

HJAllIS på mYRAvATNET

Hjallis i fint driv i nordre sving på 500 m.

(Foto: Bt)

RESulTATER fRA lØpENE mANDAG 1. mARS 1954

Tre dager i mars 1954 skapte norsk skøytehistorie i Bergen. Aldri før hadde det vært så mange tilskuere på et skøytestevne.

500 m, SENIORS:

Nm på SKØYTER 1955

1. Sigmund Søfteland

44.8

2. Colin Hickey

45.0

ett skøytestevne i Bergen er mytebelagt. På Myravatnet i tveiterås sør for Bergen sentrum samlet skøytekongen Hjalmar andersen et smått ubegripelig antall tilskuere, så mange som 30 000 har enkelte hevdet. i jubileumsboken for Fana idrettslag utgitt i forbindelse med 90-årsjubileet i 2010 skriver tormod valaker at det var satt opp 52 ekstrabusser for å frakte tilskuere fra sentrum og ut i Fana. nSB kjørte stappfulle ekstratog til Fjøsanger stasjon 20 minutters gange fra Myravatnet. de mange tilskuerne ble anmodet om å oppholde seg i skråningene rundt banen og ikke gå ut på isen da man var redd for at den ville briste.

3. Hjalmar andersen

45.6

4. Kees Broekman

46.8

5. Sverre Haugli

47.0

«løperne skiftet på eikelund skole like ved Myravatnet.» Flere kjente norske skøyteløpere deltok. også australieren Collin Hickey og nederlenderen Kees Broekman var med på å sette farge på stevnet. valaker gjør i jubileumsboken et forsøk på å avklare hvor mange tilskuere som faktisk fulgte stevnet:

«det ble først fortalt at det hadde vært 30 000 mennesker til stede. oppmann gunnar Flesland tvilte på akkurat det. Selv om hver tue var opptatt i terrenget rundt, var det et fryktelig høyt tall, mente han. det som er helt sikkert, er at det ikke var en eneste billett igjen av de 30 000 som var trykt. Bt korrigerte etterpå en ‘visebillettsjef som hadde tatt for sterkt i’. det ble solgt billetter for 25 000 kroner, og da slo Bt fast at korrekt tall var 20 000. Med 5000 tirsdag og 10 000 torsdag var det da uansett utrolige 35 000 tilskuere på og rundt Myravatnet den uken i mars 1954.» (valaker 2010, s. 85)

3000 mETER, SENIORS: 1. Hjalmar andersen

5.00.0

2. Sverre Haugli

5.04.5

3. Colin Hickey

5.14.4

4. Kees Broekman

5.16.0

5. Sigmund Søfteland

5.17.2

På mandagens løp hadde det vært ca. 20 000 mennesker til stede. dagen etter fortsatte stevnet med 5000 tilskuere, men da hadde Hjallis forlatt byen. det ble også konkurrert i juniorklassen på 500 og 5000 meter der lokale juniorløpere fra Stord, Fana il og Sportsklubben djerv fikk vist seg frem.

Junioren aksel Haugland fra Fana il imponerte med sitt løp på 5000 meter der han gikk i mål på den sterke tiden 8.58.0. ikke avskrekkende langt etter storløpere som Sverre Haugli og Kees Broekman.

Sistnevnte hadde blitt europamester året før og Sverre Haugli norgesmester. i aksel Haugland hadde Fana il fått frem et kjempetalent. det hadde også sportsjournalisten i Bergens tidende fått med seg. dagen etter ble han omtalt med bilde i avisen.

Myravatnet 1954 det hele hadde vært så vellykket for arrangørene, ikke minst økonomisk, at man bestemte seg for å gjenta suksessen om torsdagen med å få «trekkplasteret» Hjallis tilbake til byen.

10 000–12 000 tilskuere kranset banen denne dagen hvor man også hadde fått skøyteløperne Finn Hodt, Hroar elvenes og briten Johnny Cronshey til byen.

RESulTATER fRA lØpENE TIRSDAG 2. mARS 1954 1500 m, SENIORS: 1. Kees Broekman

2.24.7

2. Sigmund Søfteland 2.25.5 3. Sverre Haugli

2.26.6

4. Colin Hickey

2.26.9

fINN l. B. lARSEN (1898-1972) RESulTATER fRA lØpENE TORSDAG 4. mARS 1954

«neste gang kommer dokker te kunstis», lovet Finn l. B. larsen da han vinket farvel til nM-løperne i 1955. det skulle gå 35 år før det løftet ble innfridd 18 år etter larsens død. larsen var kjent i Bergen og Hordaland som idrettsleder og mediaprofil. Han var med å etablere norges Bordtennisforbund i Bergen i 1946. Han representerte SK Brann og var forbundets president i perioden 1946-1949.

500 mETER, SENIORS:

larsen var også skøyteleder, blant annet som oppmann for to av de mest omtalte skøyteløpene i norge på 50-tallet, løpene på Myravannet og nM på Krohnsminde/voss. Han klarte tross vanskelige værforhold å hente de beste skøyteløperne i landet til stevner i Bergen ved en rekke anledninger på 50- og 60-tallet. larsen tok initiativet til Krohnsminde Kunstisbane. et ferdig prospekt ble lansert i 1968. Han var norges Skøyteforbunds første tingvalgte dirigent i 1951, et verv han ble valgt til seks ganger. Finn l.B. larsen var også i arrangørstaben på Bislett under ol i 1952. Han representerte Bergen Skøyteklubb og Bergensalliansen (BSK, SK djerv og Fana il).

1. Finn Hodt

44.5

2. Hjalmar andersen

45.7

3. Colin Hickey

45.8

3. Hroar elvenes

45.8

4. Johnny Cronshey

46.4

5. Kees Broekman

47.2

5. Sverre Haugli

47.2

3000 mETER, SENIORS: 1. Hjalmar andersen

4.58.4

2. Sverre Haugli

5.02.4

3. Finn Hodt

5.02.8

4. Kees Broekman

5.04.6

5. Johnny Cronshey

5.06.8

5000 mETER, SENIORS:

6. Colin Hickey

5.14.0

1. Sverre Haugli

8.41.4

7. Hroar elvenes

5.18.7

2. Kees Broekman

8.41.8

3. Colin Hickey

9.03.4

4. Sigmund Søfteland 9.19.9

ge aarlie)

”Hjallis” og Finn l.B.

Kees Broekman på startstreken på Hamar i 1956.

larsen

(Foto: norSK FolKeMuSeuM)

Kilder: valaker, tormod. På lag i 90 år. Fana il. Jubileumsbok 1920-2010. Bergen: Fana idrettslag 2010; Bergens tidende 2., 3. og 5. mars 1954.

(Foto utlånt av: Jan-in

På vei til voss.

(Foto: BilledBladet nå)

HJAllIS fAllER på 5000 m ryddemannskapene i aksjon.

(Foto: BilledBladet nå)

«Starten på 5000 m måtte utsettes om lag 20 minutter for snørydding. Sluddet var nå gått over til snø, og det kom ganske tett. temperaturen sank en smule, og gradestokken som da løpene begynte viste et par varmegrader, var nede på en halv varmegrad da Hjalmar andersen og Sigmund Søfteland stilte opp i første par.» Heiarop og brøl fra tribunen fulgte løperne da de la i vei, men alt etter tre runder skjedde det… Hjallis satte skøytespissen gjennom den bløte snøen ved inngangen til søndre sving og gikk over ende. Seinere i løpet holdt han på å falle enda en gang. Han gikk i mål på den dårlige tiden 9.50.5 som gjorde at han ikke fikk gå 10 000 m neste dag. Katastrofe. Søfteland som var en typisk sprinter, ble likevel slått ettertrykkelig. Han kom ført i mål på tiden 10.15.7 – en tid som sammenlignet med tider i dag, høres surrealistisk ut. (Bt 24.01.1955)

Nm SKØYTER BERGEN/vOSS 1955 det var ikke uten videre gitt at Bergen og Krohnsminde skulle få norgesmesterskapet i 1955. vinterværet kunne være både vått og mildt, noe Knut «Kupper’n» Johannessen er inne på i sin oppsummering av mesterskapet i boken Fra «Kampen til Squaw valley»: «… siden Bergen skulle være skueplassen for dette mesterskapet, kunne en kanskje vente seg noe rart, ustabilt som vinterværet der kan være. Slett ikke uten betenkeligheter var denne byen blitt valgt som mesterskapsarena, men den hadde gode talsmenn, og da de dessuten kunne berolige med at reservebane ville være klar på voss for alle tilfelles skyld, var det slutt på all motstand.» isforholdene viste seg å være ganske dårlige, noe løperne led under: «under oppvarmingen skar skøytene gjennom den til dels råtne isen, og det kunne ikke unngås at konkurranseforholdene ble sjansepreget. Bedre ble det ikke da det begynte å snø under 500-meteren, tunge, svære, bløte snøfiller som sugde seg fast i isen. ordentlig skrape til å fjerne snøen med, fantes ikke, men banemannskapet gjorde med sine skyfler en prisverdig innsats for å holde løpebanen klar, og en innbitt kamp foregikk mellom oss aktive om sekunder og tiendedeler.» (Johannesen 1960, s. 99)

Sigmund Søfteland

(Foto: Bt)

«at det ble et bysbarn, Sigmund Søfteland – han representerte oslo idrettslag – som tok hjem seieren på 500-meteren, var uhyre populært, og en slik anledning til å vise sin ‘nasjonalfølelse’ lot bergenserne ikke gå fra seg.» (Johannesen 1960, s. 99)

Kupper’n med laubærkransen.

i andre par gikk Knut «Kupper’n» Johannesen mot Finn Hodt. Johannesen avsluttet på 9.18.1 – en tid som sto seg helt til siste par. «da han [Per ødegaard] startet i siste par sammen med Willy nilsen, var der store vanndammer ikke bare i svingene, men også på langsidene. Men det var opphold, og det syntes som om isen ikke hadde tatt synderlig skade av de foregående par. riktignok var den noe oppgått enkelte steder hvor den på forhånd var i tynneste laget, men den var fullt brukbar.» (Bt 24.01.1955) Knut Johannesen kommenterer denne 5000 meteren i boken sin på følgende måte: «alle de store gutta med Haugli, Seiersten og tangen i spissen var ferdige med sine løp, da jeg forlot banen i den tro at jeg hadde vunnet. Mektig overrasket ble jeg derfor da jeg hørte at Per ødegaard fra oslo Skøiteklub hadde gått på 9.15.2 og dermed var seierherre i 5 000 meterløpet. Man skal aldri føle seg sikker, det lærte jeg den gang.» (Johannesen 1960, s. 100)

(Foto: BilledBladet nå)

Mildværet under lørdagens stevne med lett snødrev og sludd i luften gjorde at man ikke tok noen sjanser og flyttet søndagens løp til voss.

Mellom fire og fem tusen mennesker fant veien til idrettsplassen på voss hvor løpene skulle finne sted i fint vintervær med to kuldegrader. Mange ankom med tog og ekstratog fra Bergen.

10 000 mETEREN BlE AvGJØRENDE fOR mESTERSKApET 1500 meteren forløp som ventet. vinner ble 1500 meter-spesialisten roald aas, tett fulgt av Knut Johannesen og Hjallis. Spørsmålet var om aas hadde nok forsprang frem til 10000 meter for å bli mester.

Kupper’n måtte ta igjen drøye fem sekunder. Han slo aas med over 23 sekunder etter et fantastisk milløp.

Knut Johannesen blir gratulert som norgesmester 1955 av kronprins olav som overvar mesterskapet. 7000 tilskuere fulgte norgesmesteren med bifallsrop på æresrunden.

Bergen / Voss NM 1955 RESulTATER fRA Nm på SKØYTER 1955 500 m 1. Sigmund Søfteland

48.4

2. Finn Hodt

48.8

3. roar elvenes

49.2

5000 m 1. Per ødegaard

9.15.2

2. Knut Johannesen

9.18.1

3. roald aas

9.20.4

Byens store avistegner, audun Hetland, oppsummerte nM-stevnet med noen herlige tegninger fra Krohnsminde der flere personer er å dra kjensel på. i mandagsutgaven av Bt etter stevnet sto denne på trykk: i forbindelse med djervs 50-årsjubileum i 1953 hadde klubben fått en gjestebok i gave fra Sportsklubben Hardy. denne var i flittig bruk under norgesmesterskapet i 1955. Her en side med signaturene til deltagere. vi kjenner igjen signaturene til blant andre: Sverre Haugli, Finn Hodt, Per ødegaard og torstein Seiersten.

«Kupper›n ble olympisk mester på 10 000 m i 1960 og på 5000 m i 1964. Han tok ol-sølv på 10 000 m i 1956 og på 5000 m i 1960. ol-bronse på 10 000 m i 1964. verdensmester allround i 1957 og 1964, sølv i 1963. europamester allround i 1959 og 1960, sølv i 1956, 1957 og 1963, bronse i 1958. til sammen 21 distanseseirer i vM og eM. 8 nM allround (1955, 1957–63; rekord for menn). 8 kongepokaler.

Klubb: arbeidernes Skøyteklubb (aSK), oslo (aSK).»

norgesmesterskapet på skøyter i 1955 var innledningen til en 10-årsepoke for Kupper’n som norges beste skøyteløper – en verdig arvtaker etter Hjalmar «Hjallis» andersen.

1500 m 1. roald aas

2.22.4

2. Knut Johannesen

2.22.7

3. Hjalmar andersen

2.24.9

10000 m 1. Knut Johannesen

17.37.3

2. roald aas

18.02.7

3. torstein Seiersten

18.11.2

Nm SAmmENlAGT 1. Knut Johannesen

207.442

2. roald aas

208.442

3. Per ødegaard

211.657

Bt trykk

Kilder: Johannesen, Knut. Fra Kampen til Squaw valley. oslo: H. aschehoug & Co. 1960; Knut Johannesen – Store norske leksikon (https://snl.no/Knut_Johannesen). lest 17.10.2018; Bt 24.01.1955. Fotos: Bergens tidende, Billedbladet nå

et en ek

strautga

ve på 12

sider.

RESulTATER fRA SKØYTESTEvNET 18. – 19. fEBRuAR 1956: roald aaS (Foto: Bt)

500 m, SENIOR 1. d. Mcdermott, uSa 2. Finn Hodt, drammen SK 3. Colin Hickey, australia

NORGESREKORD OG fARvEl TIl HJAllIS Kupper’n sekunderes på 5000 m.

(Foto: BilledBladet nå)

KROHNSmINDE SOm SKØYTEARENA Siden åpningen i 1949 har Krohnsminde idrettsplass vært en populær arena både for sommer- og vinteridrett. Etter 2. verdenskrig ble plassen den viktigste skøytearenaen i byen, noe møhlenpris idrettsplass hadde vært før krigen.

fRA pERfEKT TIl fIASKO i 1955 ble Krohnsminde arena for norgesmesterskapet på skøyter. «to dager før nM på skøyter i Bergen i 1955 var isen perfekt. det endte med fiasko!»

«Kuppern» gikk i annet par på 5000 m under nM i 1955 på dårlig is med snø i luften. tiden ble deretter – 9.18.1. da hadde starten på 5000 m vært utsatt med 20 minutter pga. snørydding. «alle de store gutta med Haugli, Seiersten og tangen i spissen var ferdige med sine løp, da jeg forlot banen i den sikre tro at jeg hadde vunnet», forteller Knut Johannesen i boken sin Fra Kampen til Squaw valley.

«Mektig overrasket ble jeg derfor da jeg hørte at Per ødegaard fra oslo Skøiteklub hadde gått på 9.15.2 og dermed var seierherre på 5 000 meterløpet. Man skal aldri føle seg sikker, det lærte jeg den gang.» (Johannesen 1960, s. 99–100)

«Bergens Skøyteklub og Sportsklubben djerv satset stort på sitt skøytestevne i helgen [i februar 1956] hvor det var representanter fra tre verdensdeler og kan innhøste en pen økonomisk gevinst på sitt friske initiativ og dertil være svært fornøyd med de sportslige resultater. Før stevnet lå værtypen slik an at en gikk og drømte om slike forhold som for 16 år siden under det berømte skøytestevne hvor en rekke av norske løpere gikk under de da gjeldende verdensrekorder på 1500 og 5000 meteren.

Så vel laget det seg ikke denne gangen – hverken vær eller isen var av samme gode kvalitet som den gang og heller ikke har Krohnsminde Møhlenprisbanens lune beliggenhet og heller ikke dets – for gode tider – så vel tilrettelagte størrelsesforhold.» (KriM: Hendinger og meninger – «På Krohnsminde», Bt 20.02.1956) «det var kuldegrader, rekordis og nærmere 20000 tilskuere på Krohnsminde, da Bergens Skøyteklubb og Sportsklubben djerv arrangerte skøytestevne med 20 tilreisende løpere – i februar 1956. roald aas ble stevnets store stjerne, med norgesrekord på 3000 meter og seier på 3 distanser.» Kilde: Bodoni’s “Folkefest- og fellesskap”. tidsbilder fra Bergen.

«Hjallis som sa takk og farvel med Bergen, ble gjenstand for store ovasjoner». roald aas slo ivar Ballangrud sin 20 år gamle rekord på 3000 m. den nye rekorden lød på 4.50.2. (Bt 20.02.1956) Hjallis gikk for siste gang i Bergen i februar 1956. «roald aas og Hjallis gikk begge sin æresrunde i går middag og fikk takk og gode ord med fra Bergen. den første for sin siste rekord og som årets norske mester. Hjallis fordi det var siste gang han løp i Bergen. ‘Kong glad’ ble møtt av et brus av begeistring – hans bragder som sin tids skøytekonge – er ikke glemt! og blir det heller aldri.» (KriM: Hendinger og meninger – «På Krohnsminde», Bt 20.02.1956)

43.1 43.2 43.3

3000 m, SENIOR 1. roald aas, o.i.

2. rolf trøen, t.S.K. 3. Colin Hickey, australia Hjallis i fint driv i nordre sving på 5000 m.

4.50.2 (ny norsk rekord) 4.55.5 4.58.4

(Foto: Bergen ByarKiv)

1500 m, SENIOR

RIKESTE KluBBER I BERGEN «der er penger i skøytesporten. arrangørene av helgens stevne kan regne med over 30.000 kroner overskudd. eksempelvis kan nevnes at forbundet under vM på Bislet forrige helg hadde en nettofortjeneste på 115.000,- kroner. da hadde de tre tekniske arrangører, oslo idrettslag, oslo Skøyteklubb og arbeidernes Skøyteklubb fått 80.000 kroner på deling. Bruttoinntekten ved dette mesterskap var 426.000 kroner.

Skøytestevnet på Krohnsminde i helgen trakk om lag 20.000 mennesker som la fra seg rundt regnet 90.000 kroner. av dette får kommunen 22.500 kroner i baneleie, mens stevneavgiften til forbundet skulle beløpe seg til 13.500 kroner. Hvis vi så regner med en utgift på løperne på om lag 20.000, skulle nettoen komme opp i det pene beløp 34.000 kroner, eller 17.000 kroner hver til djerv og Bergens Skøyteklubb. tar en så med nettoen fra forrige års norgesmesterskap på 15.000 kroner, har disse to klubbene tjent 32.000 kroner netto på to arrangementer i løpet av ett år. det er således med god grunn at djerv og B.S.K. kalles byens to rikeste klubber: (når det gjelder kontanter).» (Bt 20.02.1956)

1. roald aas. o.i.

2. rolf trøen, t.S.K. 3. Mcnamara, uSa

2.17.9 2.20.9 2.21.0

5000 m, SENIOR 1. roald aas, o.i.

2. Hj. andersen, Falken 3. rolf trøen, t.S.K.

8.31.4 8.34.1 8.34.3

roald aas (1928–2012) – den evige toer. roald aas kom først i skyggen av Hjallis, så kom russerne i 1954 og deretter Kupper’n. det ble mange annen-plasser og bronsemedaljer i mesterskap, og han har den enestående rekken å delta i alle nM, eM og vM fra 1951 til 1960. Høydepunktet i karrieren må sies å være gullmedaljen han vant på spesialdistansen 1500 meter i olympiaden 1960 i Squaw valley, en medalje han for øvrig delte med sovjetrusseren Jevgenij grisjin. Begge fikk tiden 2.10.4.

Krohnsminde 1955-1968 13 000 Så ScHENK OG vERKERK året er 1966 og Skøytealliansen hadde invitert til storstevne på Krohnsminde med de beste utenlandske løperne på startstreken. Fra nederland kom storløperne Kees verkerk og ard Schenk og fra Sverige Jonny nilsson som ble verdensmester i 1963. Ja, vår egen roar grønvold var heller ikke til å kimse av. Stevnet fant sted en tirsdag i januar under ikke helt ideelle forhold med noe fersk is og snø i luften fra nord.

500 m ble dramatisk med mange feilskjær. i paret mellom elvenes og Schenk holdt først Schenk og så elvenes på å falle ved utgangen av siste sving. og jammen holdt Schenk på å falle på nytt. til tross for dette gikk begge inn på en sterk tid med elvenes dømt foran i mål. uten feilskjærene ville nok Schenk ha vunnet distansen. det var alle enige om. det hører med til historien at ard Schenk ble europamester og Kees verkerk verdensmester sammenlagt dette året. den gamle verdensmesteren fra 1963, Jonny nilsson, endte på tredjeplass i verdensmesterskapet i 1966.

ElENDIG HØYTTAlERANlEGG Høyttaleranlegget på Krohnsminde viste seg å være i dårlig forfatning. Mange hørte ikke tidene som ble annonsert, og tiden på annenmann i parene druknet i brølene for vinnertiden. en mangel på arrangørrutine, ifølge sportsjournalisten i Bergens tidende, da «det er som kjent ikke hver dag, og heller ikke hvert år man får anledning til å arrangere et skøyteløp i Bergen». to nye banerekorder ble likevel satt av eliteløperne på 500 m og 3000 m, mens senior B-løpere med sterkt lokalt innslag løp 500 m og 1500 m. ingen av de maktet å gjøre noe med roald aas sin banerekord på 2.17.9.

RESulTATER 500 m 1. roar grønvold, tønsberg turn 2. Hroar elvenes, oi 3. ard Schenk, nederland 4. Magne thomassen, tSK 5. Bjørn tveter, tønsberg turn 6. Kees verkerk, nederland 7. Jonny nilsson, Sverige

41.9 (ny banerekord) 42.2 42.2 42.6 42.8 43.3 44.2

3000 m 1. ard Schenk, nederland 2. Kees verkerk, nederland 3. Bjørn tveter, tønsberg turn 4. Jonny nilsson, Sverige 5. Magne thomassen, tSK 6. anstein gjengedal, oi 7. ingar Bollerud, oi

4.35.6 (ny banerekord) 4.35.8 4.39.6 4.42.8 4.43.9 4.49.3 4.51.0

SKØYTEBYEN BERGEN Bts Mads var begeistret: «i går fikk man på en overbevisende måte dokumentert skøyteinteressen i Bergen. der kunne registreres en norsk bestenotering for året: godt over 13.000 betalende tilskuere på et høyst alminnelig kveldsstevne. og i tillegg var der flere tusen ‘gratispassasjerer’, som ikke kunne svelges unna på ordinær vis gjennom porter og telleapparater. der var med andre ord like mange tilskuere på Krohnsminde i går, som på Marienlyst i drammen under begge nM-dagene til sammen. under nyttårsløpene på Bislett i år var det samlete tilskuertall de to dagene ca. halvparten av hva Skøytealliansen kunne operere med i går […]. en mann som Hroar elvenes, som har startet i Bergen mange ganger tidligere og som ikke er ukjent med forholdene, mente at en kunstisbane i Bergen ville kunne føre til samme situasjon innen skøytesporten, som Sentralbadet hadde skapt på svømmefronten: Bergen ville kunne representere et nasjonalt tyngdepunkt innen sportgrenen. […]» (Signaturen «Mads» i Bt 19.01.1966)

REGNvåTT Nm fOR KvINNENE

«Krohnsminde lå to trikkestopp utenfor Hardyland. der oppe regnet det da skøyte-nM startet. åahh guuu, kor det høljet! og blåste! det pøste så jysla at buljongselgerne var muttens alene på den gibbe tribunen. di eneste som passerte buljongselgerne var Sigrid Sundby, lisbeth Berg, Kari Kåring og hva de het, alle disse tapre kvinnene som kjempet mot trollkjerringer som danset i råser over trå is, mot fordommer og mot hverandre, om laurbærkransen.

Kniven og Sliren ble ikke kvitt ett eneste beger med buljong. ryktet sa det var forhåndsolgt fire-og-åtti sitteplassbilletter til den overbygde tribunen på hinn siden. til tross for at det i pausene mellom kvinnedistansene skulle være ol-kvalifisering for menn, med storkanoner som arne Herjuaune, Per Bjørang, ole Chr. iversen og Hroar elvenes.(mangler noe? gjennom regnsløret kunne vi skimte tolv personer der borte under taket, hvor det var plass til tusen. – to var buljongselgere med høyere klubbprestisje enn oss – og derfor fikk stå tørt. resten var journalister. det kom ikke inn et rødt øre til idrettslaget. tvert om! det ble et kolossalt tap: Søndagens sluttdueller måtte atter flyttes til voss, og akutt stevneflytting koster flesk. den flotte banketten på Fløirestauranten med koryfeer og dignitærer fra idrett og politikk, den måtte få gå sin gang, selv uten billettinntekter.» (eriksen 2017, s. 338)

«Jeg fikk det råd å ta paraply med til Bergen – et råd jeg bare lo av, men nå angrer jeg. en forpjusket og våt skøyteløperske sa dette på vei til garderoben på Krohnsminde lørdag, etter harde runder på dårlig is, krydret med regn, sludd og vind.» (Bergens tidende 15. januar 1968)

til tross for de miserable forholdene – de beste vant! Sigrid Sundby aSK vant tre av fire distanser i seniorklassen. distansene som ble gått var 500 m, 1000 m, 1500 m og 3000 m. Blant juniorene var det inger Karset som stakk av med seieren. disse gikk 500 m, 1000 m og 1500 m. Hun vant likegodt alle tre distanser i juniorklassen.

rolf eriksen har skildret det fuktige stevnet i boken Hardyland:

Sigrid Sundby vant nM hele ni ganger i årene 1963–1970 og i 1973. lisbeth Berg (Korsmo) var ikke noe videre snauere. Hun vant mesterskapet sammenlagt syv ganger, i årene 1971 og1972 samt for perioden 1974–1978.

«Kniven og Sliren nådde toppen av skøytekarrieren i februar 1968: da fikk vi være buljongselgere ved nM på skøyter for kvinner. en militær suppekonteiner full av buljong ble festet med seletøy til ryggene våre. vi ble utstyrt med stabler av pappkrus og billettørvesker på Krohnsminde idrettsplass.» (eriksen 2017, s. 337)

nM for damer i 1968 var det siste større stevne som ble avholdt på Krohnsmide.

SAmmENlAGT

Hroar elvenes og ard Schenk.

(Foto: Bt)

1. ard Schenk, nederland 2. Kees verkerk, nederland 3. Bjørn tveter, tønsberg turn 4. Magne thomassen, tSK 5. roar grønvold, tønsberg turn 6. Jonny nilsson, Sverige 7. Hroar elvenes, oi

88.133 89.267 89.410 89.767 90.653 91.363 91.833

RESulTATER 500 m, SENIORS: lisbeth Berg, oi

52.5

1500 m, SENIORS: Sigrid Sundby, aSK

2.46.0

1000 m, SENIORS: Sigrid Sundby, aSK

1.40.5

3000 m, SENIORS: Sigrid Sundby, aSK

5.37.3

SAmmENlAGTRESulTATER, SENIORS: lisbeth Korsmo.

(Foto: norSK vaSSKraFt- og induStriStadMuSeuM)

Jonny nilsson varmer opp.

Sigrid Sundby arbeidernes SK (aSK) 214.500 lisbeth Berg oslo idrettslag (oi) 216.840 Kari Kåring lillehammer SK 216.333

(Foto: Bt)

Kilder: Johannesen, Knut. Fra Kampen til Squaw valley. oslo: H. aschehoug & Co., 1960; Strand, Knut mfl. (red.). Folkefest og fellesskap. 1950-årene. Bergen: Bodoni forlag, 2011; Bergens tidende 20. 02.1956, 19.01.1966; Bergensiana: Store Stunder i Bergen 10 – nM-fiaskoen på Krohnsminde (https://bergensiana.wordpress.com/2012/01/02/store-stunder-i-bergen-10-nm-fiaskoen-pa-krohnsminde/). lest 24.10.2018; Fotomuseum Bergen. Bilder og kunnskap om Bergens historie – På skøyter – Krohnsminde 1958 (http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/2012804_paa-skoeyter-krohnsminde-1958?ref=checkpoint). lest 24.10.2018; Fotomuseum Bergen. Bilder og kunnskap om Bergens historie – Suksesser på Krohnsminde på 50-tallet (http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/2012780_suksesser-paa-krohnsminde-paa-50-tallet). lest 24.10.2018; Madsen, øystein: roald aas – den evige toer: Sør-trøndelags skøytekrets (https://www.klubbinfo.no/stsk/roald-aas.html). lest 29.10.2018; eM på skøyter, allround for menn – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/eM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn). lest 05.11.2018; verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer (https://no.wikipedia.org/wiki/verdensmesterskapet_p%C3%a5_sk%C3%B8yter,_allround_for_herrer). lest 05.11.2018; eriksen, rolf. Hardyland. Bergen: Kolon forlag, 2017; Bergens tidende 15. januar 1968; nM på skøyter, allround for damer – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/nM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter,_allround_for_damer). lest 23.10.2018; nM Kvinner Senior allround (file:///C:/users/Svein%20aage/appdata/local/Microsoft/Windows/inetCache/ie/HX0ydPen/nM%20Kvinner%20Senior%20allround.pdf). lest 01.11.2018.

england. Bernt Skeie Fana il i fint driv. norges første deltagelse i kortbane vM i Birmingham, Konkurranseformen her er short track (FotograF: roSS norMan, MorgenaviSen)

Stolte gutter med diplom for skøyteknappen. det norske skøytelandslaget i bakgrunnen.

Bergenshallen.

(Foto: Fana il)

(Foto: Bergen ByarKiv)

REKORDSKRED på KORTBANE

Kay Stenshjemmet med Øyvind Tveter på slep. i jubileumsløpet i Bergenshallen 1981.

(Foto: Fana il)

pIONER på KORTBANElØp BERGENSHAllEN REDDER SKØYTESpORTEN Milde vintre og elendige forhold for utendørs skøytesport holdt på å ta knekken på skøytesporten i Bergen ved overgangen fra 1960- til 1970-tallet. typisk for situasjonen var norgesmesterskapet for hurtigløp for damer på Krohnsminde i 1968 som regnet og blåste bort og måtte flyttes til voss andre dag. rekrutteringen var i ferd med å svikte. 70- og 80-tallet ble en evig jakt på gode isforhold, et nærmest håpløst foretak som stilte store krav til skøytesportens entusiaster. åpningen av Bergenshallen i 1969 ga håp om lysere tider og trygge isforhold. Bergenshallen reddet hurtigløpsporten på vestlandet helt frem til kunstisbanen på Slåtthaug sto ferdig til bruk i november 1991, men starten var trang grunnet et ganske uventet forbud.

fORBuD mOT lENGDElØpSSKØYTER den nye ishallen gav skøytefolket håp om jevne treningsforhold. vestlandske skøytekrets henvendte seg til aS Bergenshallen med anmodning om å få benytte anlegget til fellestrening for årstad, djerv og Fana en gang i uken. optimismen var stor, men så ble det forbudt å bruke lengdeløpsskøyter innendørs og man var like langt.

Skøytekretsen henvendte seg på ny til a/S Bergenshallen i 1974 etter noen elendige vintre med håpløse isforhold og denne gang ble man hørt. da hadde det gått to år siden den siste merkeprøve for skøyteknappen ble arrangert i Bergen og skøytesporten lå i vinterdvale. Med ildsjeler som roald Sylta (formann i årstad) og Fana-guttene terje engeseth og John-egil lilletvedt som de første kretsoppmenn på kortbane, flyttet all istrening innendørs og gjorde skøytesporten i Bergen til pionerer.

torsdag 4. april 1974 ble en merkedag i Bergenshallen. For første gang ble kortbaneløp på skøyter introdusert i Skandinavia. den norske allround-eliten med verdensmester Sten Stensen og den nye skøyte-kometen amund Sjøbrend i spissen laget ellevilt show med knall og fall. de gikk på nye spesialskøyter med større skøytebuer og eksentrisk plassering av skøytestålet, noe som var uvant. Showpreget til tross, mente både amund Sjøbrend og skøytepresident Kjell tystad at også denne form for skøyteløp hadde noe for seg i norge. i Bt skrev journalist Jan arild larsen: «det kan bli en ypperlig rekrutteringssport – den har fart, den innbyr til mann-mot-mann konkurranse – og den er publikumsvennlig». vestlandsmesterskapet ble eneste større stevne utendørs i 1974/75sesongen, men skøytekretsen satset fortsatt ivrig på kortbaneløp. i årets siste måneder fikk 20 skøyteløpere anledning til å trene to ganger ukentlig i Bergenshallen. i Stavanger hadde de alt drevet med kortbaneløp i Siddishallen i ca. 1 år. Her fikk bergenserne prøve seg i løp og snart skulle byen fostre flere dyktige løpere.

til tross for en rekke kortbanestevner hadde vært arrangert så vel i Stavanger som Bergen i 1976, ble det første offisielle stevne av dette slag (short track) ikke holdt før i desember 1976. Stedet var Bergenshallen og arrangør var Fana. et 60-talls deltakere med de beste rogalendingene i spissen stilte opp. (tidene ble for første gang notert som «norske bestenoteringer»). dette storstevnet på tampen av året var langt fra det eneste dette året. i Bergenshallen i mars var Sven Widerberg trekkplaster og suveren vinner. i 1977 begynte resultatene av treningsaktivitetene og stevnene i Bergenshallen å vise seg. Skøytegruppen i Fana opplevde svært god rekruttering blant de yngste. vinterværet skapte muligheter også for skøyteløp utendørs. Så snart dette sviktet, var det inn igjen i Bergenshallen. På tampen av året utløste Bergensmesterskapet i kortbaneløp i Bergenshallen det rene rekordskred. i 1978 slo Bert Skeies talent på isen ut i full blomst, både på kort- og langbane. de sterke prestasjonene førte til at Bernt Skeie i april, sammen med rogalendingen otto vistvik, ble uttatt til å representere norge i det første uoffisielle iSu-mesterskap i kortbaneløp i Birmingham.

Høsten 1978 ble en høstcup over 6 stevner realisert i Bergenshallen og i desember ble det første norske kortbanemesterskap arrangert samme sted. i november 1979 gikk kortbanemesterskapet i Stavanger, Bernt Skeie fra Fana vant juniorklassen. trass i suksessen på kortbane; savnet av skikkelige baneforhold var stort, og Bergenshallen ble aldri sett på som en permanent løsning.

Bergenshallen 1974 -1991 KAmpEN Om KuNSTISBANE

KuNSTlØp ETTER lEGGETID

Kravet om en utendørs kunstisbane hadde ulmet i Bergen siden 1965. de usikre forholdene vinterstid gjorde kravet naturlig her vest.

Skøytekretsen ønsket en kunstfrossen hurtigløpsbane på Krohnsminde, men et slikt anlegg ble ikke prioritert av Bergen kommune i november 1974 da kommunen la frem sin liste over prioriterte anlegg for årene fremover. en slik bane var dermed – i beste fall – skutt langt ut i 80 årene.

det var ikke bare hurtigløpere som hadde glede av Bergenshallen. også kunstløpmiljøet var flittige brukere av hallen og er det fremdeles. alt året etter åpningen av ishallen, var aktiviteten til byens håpefulle kunstløpstjerner stor. Kvinnelig utenlandsk trener fra Polen ble engasjert. det skulle med andre ord satses på idretten.

Man la seg ikke ned av den grunn. i november 1976 hadde daværende skøytepresident Martin Holtung i et intervju med Bt etterlyst et lokalt initiativ for å skaffe Bergen kunstisbane. i februar 1978 gikk Bt i en lederartikkel sterkt inn for at byen måtte få en slik bane. en god start burde være at man virkelig ønsker skøytesporten som en del av tilbudet til de unge i Bergen, het det i artikkelen.

djerv-trener irene Sandal er ikke nådig da hun ble intervjuet av Btjournalist davy Watne en sen oktoberkveld i Bergenshallen. de ønsket selvfølgelig å få trene tidligere på dagen, men konkurransen om hallen var stor – både fra ishockey-gutta og kortbaneløperne.

På grunn av diskrimineringen av kunstløpmiljøet var det bare den harde kjerne på 10–12 løpere som holdt ut av de drøye halvt hundre isdansrekruttene som startet opp.

der. dette var en nødløsning. amund Sjøbrend, Kay Stenshjemmet, og øyvind tveter , tre av norges fremste skøyteløpere med europaog verdensmesterskap gjorde sitt beste for at 1200 som var møtt fram på en tirsdagskveld i februar 1981, skulle trives.

Prominente personer var invitert og disse møtte med bergensordfører eilert eilertsen i spissen uten at det fikk fatt i arbeidet med å få en kunstisbane. Som et ledd i arrangementet ble det anledning til å avlegge prøve til skøyteknappen. nær 400 skøyterekrutter avla prøven. dette viser hvor stort behovet for kunstisbane var.

tre kvarters trening på upreparert is én gang i uken, og det til helt uakseptable treningstider, var det kunstløperne i Bergen ble tilbudt i Bergenshallen på slutten av 1970-tallet. Hallen hadde da vært i drift i 10 år. Misnøyen var stor over at de unge håpefulle måtte ta til takke med treningstid mellom kl. 21.15 og 22.00 om kvelden – et tidspunkt ungdommene egentlig burde vært i seng. i tillegg måtte de skifte tøy på tribunen og dusjmuligheter var det ikke snakk om, da garderobe og dusj ikke var tilrettelagt for jenter og kvinner.

Kravet om kunstisbane i byen ble nok en gang satt på dagsordenen samme år. da hadde man fått tre kunstisbaner andre steder i landet – valle Hovin (oslo), Sørmarka (Stavanger) og leangen (trondheim). det skulle likevel ta drøye 10 år før Slåtthaug var på plass. nok en gang redde Bergenshallen skøytesporten og Pr-stevnet ble holdt

linda nonås, djervtrener irene Sandal og instruktør eva Steine bak i høyre billedkant.

(Foto: Bt)

Singel for kvinner ble i 1999 vunnet av Chona anderl fra Bergen Kunsløpklubb. Her i flott driv over isen.

(Foto: Bt)

BKK-løper Silja anna Skulstad urang representerer i dag norge på juniorlandslaget.

Foto: JoHn SKogHeiM.

BKK har lagt ned stor innsats i de årlige juleshowene der store og små får vist frem skøyteglede for publikum i Bergenshallen.

tiden fra 1982 til Slåtthaug sto ferdig i 1991 skulle vise seg å bli «en evig jakt» på is. Stadig mildere vintre førte til at Bergenshallen gang på gang ble redningen. Her lærte skøyterekruttene seg svingteknikk og de fikk nødvendig ankeltrening på grunn av de krappe svingene i hallen. det skulle senere komme til nytte på utendørsbaner.

Foran sesongen 1981 blåste skøytefolket nytt liv i glørne. norges skøyteforbund ville sammen med lokale krefter gjøre et Pr-framstøt gjennom et storstevne i Bergen. en søknad om å få islagt Krohnsminde til arrangementet hadde gitt negativt svar. etter heftige avisinnlegg med en lang rekke innlegg for og mot viste at emnet engasjerte.

Polsk trener med kommende kunstløpstjerner.

(FotograF Steiner døSvig, Ba)

Kilder: Bergen Byarkiv; Ba 12.01.1970; Bt 24.10. og 25.10.1979; Morgenavisen 19.12.1978; Fana ils fotoarkiv; John-egil lilletvedt: «Bergenshallen redder hurtigløpssporten på vestlandet». artikkel av 16.11.2018; Kay Stenshjemmet – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Kay_Stenshjemmet). lest 10.12.2018; Bjørn tveter – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_tveter). lest 10.12.2018; amund Sjøbrend – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/amund_Sj%C3%B8brend). lest 10.12.2018.

Foto: HanS Petter veStre

Slik kunne hallen blitt i 1988. Politikerne var klar.

Slåtthaug kunstisbane.

(Foto: Fana il)

(Foto: Ba

10.12.1986)

fRA KROHNSmINDE TIl SlåTTHAuG det var opprinnelig Krohnminde man tenkte på som kunstisbane i Bergen da de første seriøse tanker om temaet ble lansert. det førte imidlertid ikke frem. det gjorde heller ikke planene om en isbane på Slettebakken. Byens skøyteentusiaster ga imidlertid ikke opp. På en årsfest i nesttunhallen for skøytegruppen i Fana il i mars 1981 ble det tatt et initiativ om en kunstisbane på Slåtthaug. ideen var fanabuen gunnar Flesland sin. Han hadde vært en ildsjel for fremme av skøyteidretten i en årrekke og var alt i 1955 viseoppmann under nM på Krohnsminde.

vIllE SATSE STORT Kommunal- og fylkespolitikerne i arbeiderpartiet og Høyre tente på ideen og ville at man like godt skulle satse på en innendørshall først som sist á la den de hadde fått i Heerenveen. den økonomiske krisen på slutten av 1980-tallet og inn på 1990-tallet skulle vise seg å sette en stopper for en innendørsbane, men planene med en utendørsbane fortsatte.

i mai 1982 hadde Hordaland idrettskrets ting i ulvik. Her vedtok tinget en henstilling om å prioritere bygging av regionanlegg for blant annet skøytesporten. Skøytegruppen i Fana il lanserte planen om en kunstfrossen bane på Slåtthaug med tennisbaner i midten, og samme år ble prosjektet anbefalt av Kontaktutvalget for idrettslagene i Bergen. norges Skøyteforbund foreslo en tredeling av finansieringen med statlige, kommunale og fylkeskommunale midler.

i 1987 var området på Slåtthaug planert. idretten hadde selv prioritert anlegget på topp de siste par-tre årene og hadde en samarbeidsavtale med kommunen på plass. Samme år tapte Slåtthaug imidlertid kampen om å få riksanlegg og skøytehall til fordel for Halden. På begynnelsen av 1989 var det totalt bevilget nesten 9 millioner kroner fra Statens ungdoms- og idrettskontor (Stui), Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune til prosjektet. Fana il hadde selv bidratt med flere dugnads-millioner. På grunn av budsjettoverskridelser og en anstrengt kommuneøkonomi ble prosjektet utsatt på ny.

det hører med til historien at både Bergen Skytterlag og Fotballkretsen ville stikke kjepper i hjulet for prosjektet. Karsten grøås og asbjørn lilletvedt arbeidet ufortrødent videre. det ble arbeidet med en reguleringsplan for området i de påfølgende år, en plan som ble vedtatt i mai 1986 etter masse hindringer og byråkratisk arbeid.

r av lvert som lede n var sterkt invo Bergen. ei Jan r. rasmusse for idrettslagen (FaKSiMile Bt) Kontaktutvalget

BT OG BA GIKK mOT

asbjørn lilletvedt, Fana il ledet arbeidet med Slåtthaug kunstisbane fra 1981 til 1989. Han var ”gründer” sammen med gunnar Flesland og Karstein grønås.

Foto: Bt

annonseavisen, skrev Høyre-politikeren og redaktør Håkon Hopsdal:

lederen i Kontaktutvalget for idrettslagene i Bergen, Jan reidar rasmussen, fryktet den spliden som etter hvert hadde gjort seg gjeldende blant idrettslederne når det gjaldt satsingen på Slåtthaug som kunstisbane. Prosjektet hadde mer eller mindre stoppet helt opp. Flere tok til orde for å omprioritere anleggslisten. det ble ikke lettere da Bt og Ba vendte tommelen ned. davy Wathne skrev i Bt 28. februar 1989: «å forsøke å få mest mulig igjen for de pengene som allerede er investert, kan være langt fornuftigere enn å pøse ut ytterligere midler. to indre og vekk med hele skøytebanen en forsvinnende liten minoritetsgruppe ønsker seg og har bruk for.»

«Bare glem kunstisbanen på Slåtthaug! det er vel det mest realistiske rådet vi i dag kan gi Bergensidretten, som prioriterte dette anlegget så høyt. På bakgrunn av kommunens økonomi og den budsjettbehandlingen for 1990 som nå er tilendebrakt, må man bare slå fast at det ikke finnes penger. Brave politikerløfter på et tidligere tidspunkt til tross.»

Ba’s tom Hjertholm var like negativ i en kommentar 27. februar 1989: «å bygge den kunstfrosne skøytebanen på Slåtthaug er det glade vanvidd – det er å kaste millioner av kroner rett ut av vinduet!»

Kunstiskampen 1981-1991 Høyres nei fikk heldigvis ingenting å si, men det skulle gå enda et år før de siste bevilgningene kom på plass i bystyret. da budsjettet ble vedtatt i 1989 var det ikke en krone å hente til banen på Slåtthaug. da var det ifølge Fana il-historiker gunnar løtveit mange i Fana som fryktet for skøytesportens stille død. Men det ordnet seg, ikkje minst takket skøyteløperen Brynjulf Måkestad. Som formann i Hordaland skøytekrets (HSK) engasjerte han seg i prosjektet, fikk jekket ned kostnadene og sammen med andre gode krefter overbevist bystyreflertallet om at pengene måtte bevilges. Med stemmene til arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kom pengene og byggearbeidet kunne komme i gang.

REDDET I fORmANNSKApET Heldigvis lyttet ikke politikerne til de to avisene. under formannskapets budsjettmøte i 1990 bestemte arbeiderpartiet seg for å gå inn for ferdigstillelse av kunstisbanen på Slåtthaug. Fra før hadde Sv, KrF og Frp gitt beskjed om at de stilte seg positive til restfinansiering av anlegget i Fana.

Bts negative holdning til prosjektet skinte igjennom i en artikkel to dager etter formannskapets møte: «ingen vei tilbake. Kunstisbanen på Slåtthaug skal gjøres ferdig, sier arbeiderpartiets arne Jacobsen i en kommentar til onsdagens vedtak i Bergen formannskap. rådmannen ønsker å skrinlegge hele prosjektet som har sprengt alle kostnadsrammer, men de folkevalgte holder fast ved beslutningen om å gi Bergen en kunstfrossen skøytebane mange mener byen utmerket godt kunne klart seg uten.»

OffISIEll åpNING 16. november 1991 ble banen offisielt åpnet av ordfører Bengt Martin olsen i spissen for en mengde gjester fikk de oppleve et to dagers stevne med den norske skøyteeliten på en is man kunne stole på. Johan olav Koss satte prikken over i-en da han i åpningsdagen slo til med norsk rekord, 4.05.53 på 3000 meter. vestlandsværet viste seg fra sin beste side og bortimot 6000 tilskuere skapte en fin stemning rundt stevnet.

Høyres var eneste parti som stemte nei da det ble bevilget midler til kunstisbanen. Partiets frontfigurer for kunstisbanen med egil Hammer i spissen sviktet i siste runde, noe som kom svært overraskende for de som kjempet for banen. det kan som en parantes bemerkes at statsminister erna Solberg satt som varamedlem i Høyres formannskap som sviktet i siste runde, men hun ble innvalgt til Stortinget og fikk fritak fra alle politiske verv i Bergen.

50.000 BESØKENDE Senere ble vinteren mild og nedbørrik, men intet kunne ta knekken på is-sultne skøyteløpere i alle aldre. Mennesker på søndagstur i området rundt Slåtthaug måtte stadig legge turen innom banen for å oppleve eventyret. davy Wathnes spydige kommentar «to indre og vekk med hele skøytebanen en forsvinnende liten minoritetsgruppe ønsker seg og har bruk for.» ble kontinuerlig gjort til skamme. Hadde noen brummet om bortkastede penger på stjeneidrettens alter? i så fall fikk de tenke om igjen. Smårollinger skøytet og ramlet og lo.

Pensjonister med guttedrøm i øynene seilte rundt og kjente at visst var knærne stivere, men gleden fantes bakom vesten. og gjennom svingene suste ungdommer av begge kjønn med sug i frasparket og Koss i tankene. i løpet av vel fire måneder brukte rundt 50.000 mennesker banen.

På enkelte søndager var over 2000 på isen. Fana idrettslag kunne konstatere at banen var blitt en ubetinget suksess, men at den store pågangen fra publikum gjorde det vanskelig å finne tilfredsstillende treningstider for konkurranseløperne. likevel tok det ikke lang tid før de første talentene slo ut i full blomst.

BANEREKORDER I BERGEN BANE

500 m

1500 m

3000 m

Møhlenpris

42.3

2.17.9

4.50.6

Krohnsminde

41.9

2.17.9

4.35.6

8.31.4

36.70

1.54.28

4.03.66

6.45.08

Slåtthaug

5000 m 8.14.8

mØHlENpRIS 42.3

Finn Hodt

11.02.1940

2.17.9

Charles Mathisen

10.02.1940

4.50.6

Charles Mathisen

10.02.1940

8.14.8

åge Johansen, (verdensrekord) 11.02.1940

KROHNSmINDE 41.9

roar grønvold, tønsberg turn,

18.01.1966

2.17.9

roald aas, oslo idrettslag (oi),

19.02.1956

4.35.6

ard Schenk, nederland,

18.01.1966

4.50.2

roald aas, oi, (norgesrekord)

18.02.1956,

8.31.4

roald aas, oi,

19.02.1956

SlåTTHAuG mENN 36.70

even Johansen, nor

05.01.2013

1.12.50

Christoffer Fagerli rukke, nor

05.01.2013

1.54.28

Håvard Bøkko, nor

07.03.2010

4.03.66

Magnus Bakken Haugli, nor

03.02.2018

6.45.08

Håvard Bøkko, nor

06.03.2010

14.08.54

Håvard Bøkko, nor

07.03.2010

SlåTTHAuG KvINNER rune gerhardsen – nSF president, «lurte» alle i kampen om hall i 1988 til høyre egil edsnes, mangeårig skøyteleder i Fana og kretsen.

(FaKSiMile: FanaPoSten)

Johan olav Koss satte norsk rekord på 3000 meter med tiden 4.05.54 på åpningsdagen for Slåtthaug kunstisbane 16. november 1991.

(Foto: Fana il)

Johan o. Koss ble hyllet av 6000 på åpningsdagen.

(Foto: Ba)

gunnar Fle

sland, idéska

peren, 18.

mars 1981.

Bt) (FaKSiMile:

Bynjulf Måkestad, leder i HSK. Han gjorde en flott innsats for å få ned kostnader for banen i 1990.

(Foto: Bt)

Kilder: ; «Politikerne enige om skøytebanen: – vi satser Stort». reportasje av tom r. Hjertholm i Ba 10.12.1986; anne Buvik. reportasjene «drømmen i grus» og «Skøytebanen trinn for trinn». Bt 28.02.1989; Knut langeland.

«Ku-leder Jan reidar rasmussen Frykter kunstis-splid». reportasje i Bt 21.02.1990: «– Si nei til kunstisbanen». reportasje i Ba 27.02.1990 av tom r. Hjertholm; Svein Solheim. «Ja til kunstisbanen». reportasje i Bt 29.11.1990.

40.91

Hanne Haugland, nor

06.01.2013

1.23.43

Hanne Haugland, nor

06.01.2013

2.07.55

Mari Hemmer, nor

07.03.2010

4.25.77

Maren Haugli, nor

06.03.2010

7.35.39

Maren Haugli, nor

07.03.2010

17.31.96

Cecilie Schjøtt Hannevig, nor

30.12.2010

85% av tiden blir kunstisbanen bruk t av publikum og har vært en formidabel suks ess for hele byen.

(Foto: Bt)

Fana elite 1993/94. Fra venstre foran: Jørn tage Hereide, vidar lilletvedt og Per-ove Storetvedt. Fra venstre bak: Hans dankertsen (trener), allan lilletvedt, ronny yndestad, remi Hereide og gaute åsebø. Hans dankertsen har hatt den største betydningen for den sportslige utviklingen helt frem til i dag!

(Foto: Fana il)

Kjell Storelid fra Stord - 2 sølv i ol 1994.

Fanagutten John-egil lilletvedt, internasjonal starter. Her under World Cup på Slåtthaug i 1994.

(Foto: Fana il)

(Foto: Fana il)

våTT Nm I 2003 Nm AllROuND 1997

på vEI mOT NORGES-ElITEN fØRSTE Nm på SlåTTHAuG Fana il ble skamrost for arrangementet i 1993 som samlet 4200 tilskuere og som ga «et pent overskudd i klubbkassen». arrangøren var også fornøyd. «vi har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger, både fra aktive, ledere og publikum», uttalte nM-sjef asbjørn lilletvedt. Stevnets høydepunkt var det stordabuen Kjell Storelid som sto for. Hans fantastiske 10 000-løp siste dag på tiden 14.36.35 var ny mesterskapsrekord. «dette hadde vært 14 blank i vikingskipet på Hamar», sa skøytepresident odd Pedersen om Storelids fantomløp der han var nesten halvminuttet foran andremann i mål.

under allround-nM på Slåtthaug i 1997 ble Kjell Storelid fra Skøyteklubben-94 første vestlending som ble norgesmester. Han vant tre av fire distanser. tyngdepunktet i norsk skøytesport var i ferd med å bli flyttet mot vest da Brigt rykkje fra Hardanger skøyteklubb ble nummer to sammenlagt. Hans største internasjonale prestasjoner var hans to sølvmedaljer på 5000 og 10 000 meter under vinter-ol i vikingskipet på Hamar i 1994.

Kjell Storelid oppsummerte nM-gullet for Ba i 2016: «i 1997 var det nM-allround på skøyter på Slåtthaug. det tredje mesterskapet etter at skøytekongen Johann olav Koss la opp, og endelig var det stordabuen Kjell Storelid sin tur til å ta steget ut av nM-skyggen til den tredoble ol-vinneren fra 1994.

Storelid vant mesterskapet i Bergen, og ble dermed den første og til nå eneste lokale skøyteløperen med nM-gull i allround.

- Skal på Cv-en - det var gøy at det endelig skulle lykkes for meg denne gang, sier Storelid, som hadde både sølv- og bronsemedaljer fra tidligere mesterskap.

Selv om det nasjonale mesterskapet sjelden er noe de beste norske skøyteløperne legger opp formtoppen til, var det noe han syntes var greit å krysse av på listen.

- Ja, det er klart. en skal ha det med på Cv-en!»

nM på Slåtthaug i 2003 ble en fuktig affære. uten kunstis hadde det aldri gått. Bts truls Synnestvedt rapporterte fra nM under overskriften: «Skøyteløp for 126 paraplyer» - tre komma fire bak banerekorden, surkler det i høyttaleren. det spruter overvann fra klappskøytene til kondomkledde Sverre Haugli fra Jevnaker i.l. verre enn fra bilene i Håkonsgaten en skikkelig regnværsdag.

- e’ det skøyte-nM i Bergen? spør drosjesjåføren som frakter oss tørrskodd til Slåtthaug kunstisbane.

- det må være innendørs, det da? legger han til. Har han peiling?

- Heia anette, roper en flokk med guttunger som står dynket ved gjerdet på oppløpssiden. anette? - Kem anette? Har visst ikke peiling vi heller.

- anette Bjelkevik fra badebyen arendal, hun prøver å slå tvillingsøsteren Hedvig, forklarer troll av eske-Walther olsen, i blå caps fra Havnevesenet. Jammen er Waltheren her også.

Sammen med 125 betalende paraplyer, en økning på femti fra lørdagens stevne.

Muligens er det Fana-løperen Preben Kristensens tredjeplass fra lørdagen som har kveiket interessen, selv om det ennå er langt igjen til de 25.000 tilskuerne som så første dag av nM i bergensværet på Krohnsminde i 1955, da Knut Johannesen knabbet sitt første allround-nM.

Lasse Sæthre under NM 2003 i et forrykende regnvær. Slik var det (Foto: Fana il) også under World Cup i 1994.

rune Stordal satte banerekord SKøyter: ingen trodde det skulle være mulig å sette banerekorder på Slåtthaug i går, unntatt rune Stordal. Fana-gutten, som går for geithus, gikk 1000-meteren på 1.17,0. det var fire hundredeler raskere enn den gamle rekorden.

ØvElSE GJØR mESTER remi Hereide var den første Fana-løperen som gjorde seg bemerket på skøytebanen nasjonalt og internasjonalt siden Sigmund Søftelands dager. god trening, nøyaktige treningsdagbøker og en god porsjon ærgjerrighet gjorde at han etablerte seg som én av landets beste langdistanseløpere. i romjulen 1993 ble han norgesmester på 10 000 meter enkeltdistanse. Han gjentok dette i årene som fulgte, og ble norgesmester på 10 000 meter tre år på rad i 1997–1999.

5000-meteren vant han i 1997 og 1998. i allround-nM oppnådde han en sølvmedalje i nM 1998. Hereide tilhørte verdenstoppen på de lengste distansene i siste halvdel av 1990-tallet og hans norgesrekord på 5000 m fra Calgary i 1998 med tiden 6.27.98 ble stående lenge.

Slåtthaug 1992 - 2019 mITT lIvS TABBE i jubileumsboken til Fana il som tormod valaker skrev beskrives remi Hereides store sjanse og store tabbe. vi skriver 1998 og ol i nagano. Hereide er i knallform og gjorde det svært godt i flere verdenscup-stevner. nederlandsk fjernsyn kunne opplyse at den eneste romme fryktet var Hereide: «Stemningen på nesttun var elektrisk før starten på 5000, og formkurven perfekt. Hjemmefra styrte Hans dankertsen så godt han kunne, for han fikk ikke være med i ol-troppen.

-akkurat det leste vi på telefon. 5000 skulle gå lørdag. alt fungerte da jeg testet meg tirsdag over de vanlige 2x12 rundene. det gikk styggfort unna. Så tok jeg en kontrollsjekk, forteller Hereide.» det er da han gjør sitt livs tabbe.

«-det er en bue på skøytene som skal slipes et par ganger i uken. vi tar dem for sikkerhets skyld, tenkte medaljekandidaten og overlot skøytene til Frode eidsmo, som var serviceansvarlig.

-dagen etter følte jeg at det var noe som ikke stemte, men skrev det på spenning. lørdag merket jeg med en gang jeg startet at jeg ikke fikk det trykket i skøyten jeg skulle ha. det ble en skikkelig nedtur, fortelle Hereide. det gikk ikke bedre på 10 000 meteren. Så viste seg at buesliperen ikke hadde funket.

-Frode mente det ikke hadde spilt noen rolle. Selv er jeg fremdeles sikker på at det kostet meg en medalje.»

fANAS fØRSTE vERDENSmESTER på SKØYTER

Nm 2010: DØGNvIll BØKKO SATTE BANEREKORD

norges beste skøyteløper har fått oppleve kontraster de siste ukene.

Han har gått fra publikumsfylte tribuner i Canada til snaut 100 bergensere i går i bitende kulde på Slåtthaug.

Fana-løperen fra Midtun vant sensasjonelt 1500-meteren foran resten av verdenseliten med nederlenderen Mark tuitert og vår egen even Wetten i spissen. For skøytemiljøet i Bergen som hadde fulgt med utviklingen hans i alle år, var ikke overraskelsen like stor som for resten av Skøyte-norge. Han kom tross alt ikke fra intet. Han hadde tilhørt norgeseliten i sprint siden 2001 og var norgesmester i SprintnM i 2003 og 2004 og i enkeltdistanse-nM på 1500 m i 2004 og 2005. riktignok var han da medlem av geithus idrettslag.

Hallingdølen Håvard Bøkko kom hjem fra ol i vancouver med en bronsemedalje i bagasjen da han kom hjem igjen til norge tirsdag denne uken. Men foreløpig sliter kroppen med å tilpasse seg norsk tid skrev Bergens tidende.

Men Bøkko var uansett fornøyd med fasilitetene.

vM-gullet sikret Stordal tittelen årets idrettsnavn i Bt. i et intervju med avisen forteller Stordal om løpet og livet etterpå.

23-åringen gikk i mål på 6.45,08 på gårsdagens 5000-meter. da var klokken tre.

«- du kan trygt si at dette ene løpet på 1.50,69 forandret livet mitt. derfor prøver jeg så godt jeg kan å nyte fruktene av de snaue to minuttene lengst mulig.

- nå er det jo egentlig natt i vancouver, men det gikk nå greit dette her. Jeg er fornøyd med begge løpene mine, sa han like etterpå.

- om det var et sjokk? Sannsynligvis mest for alle andre enn meg selv, for jeg visste at jeg var god nok til å ta medalje. gull torde jeg ikke håpe på, men så viste det seg altså at dette var min dag.

- litt flaks også kanskje?

- nei, ikke i mine egne øyne. Jeg hadde ikke noe bedre forhold enn konkurrentene, det var rett og slett den dagen da jeg der og da traff best med form, teknikk, styrke og opplegg.

På mange måter er rune Stordal et produkt av kunstisen på Slåtthaug og det gode skøytemiljøet i Fana. det året Slåtthaugbanen ble åpnet, meldte 12-åringen inn på den første skøyteskolen der i regi av Fana idrettslag.

- Jeg og min bror ble nærmest tilfeldig dradd inn i skøytemiljøet, men seriøs på skøyter ble jeg ikke før i 16 års-alderen.»

- Jetlag har jeg ennå. det skal jeg love deg. Jeg er trøtt hele tiden, bortsett fra når jeg skal sove, sier Bøkko, som ikke har måttet nekte seg selv formiddagshvile under omstillingsprosessen.

For med 37,38 på 500 meter og ny banerekord på 5000 meter, leder Bøkko nå norgesmesterskapet med god margin på Henrik Christiansen fra asker SK. - Har du egentlig pokalen i lommen?

- nei, jeg må jo komme i mål søndag. det blir en spennende dag, svarer Bøkko.

- Forholdene var jevne ute på isen. det er det viktigste for meg. noen klumper var det her og der, men det var godt vi slapp kraftige vindkast, er Bøkkos dom.

Maren Haugli satte også ny banerekord på kvinnenes 3000-meter med tiden 4.25,77. Hun ligger på andreplass sammenlagt bak Mari Hemmer fra aktiv SK. Cecilie Schjøtt Hannevig er beste lokale utøver på en foreløpig femteplass.

Fanas antatt beste løpere, Sverre lunde Pedersen og Håvard lorentzen, deltar ikke. de prioriterer verdenscupfinalen for juniorer i erfurt i tyskland.

- de har junior-vM neste helg, så de ønsker å matche seg mot gode juniorer. dessuten ville det aldri vært aktuelt for dem å gå 10.000 m så tett opp mot vM, så da ville nM blitt litt amputert for dem, sier landslagssjef Jarle Pedersen. de to skulle tidsnok få vise seg.

RESulTATER 1500 m ENKElTDISTANSE: 1.

rune Stordal

1.50.69

2.

Mark tuitert

1.50.84

3.

even Wetten

1.51.63

Håvard og Sve

remi Hereide - ol i nagano, Japan 1998.

(Foto: Fana il)

rre, to tøffing

er.

(Foto: Ba)

2005 inzell, verdensmesterne even Wetten 1000 m og rune Stordal 1500m.

(Foto: internett)

Slåtthaug 1991-2019 . rune Stordal, verden smester 150 0m.i inzell 2005.

(FaKSiMile: Bt)

uansett vær - barna koser seg...

(Foto: Ba)

Kilder: Kilder: valaker, tormod-. «Klappjakt med remi». artikkel i På lag i 90 år. Fana il. Jubileumsbok 1920–2010. Bergen: Fana idrettslag 2010, s. 78–79, 116–117, 139; remi Hereide – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/remi_Hereide). lest 10.12.2018; rune Stordal – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/rune_Stordal). lest 10.12.2018; rune Stordal (http://www.runestordal.com/index.php?page_id=main). lest 11.12.2018; Kjell Storelid – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Storelid). lest 29.12.2018; Bt 01.02.1993; Bt 30.12.1996; 08.03.2010.

ol i Sotchi i 2014. Håvard H. lorentzen, Jarle Pedersen , trener nSF, Camilla H. Farestveit, Bergen Skøyteklubb og Sverre lunde Pedersen.

(FaKSeMile: FanaPoSten)

40 |

| sporten |

Ingen norsk hocke ysensasjon i OL

De norske ishockeygutte ne var sjanseløse på å – Det var mye som skape en skulle stemme OL-sensasjon mot mot et heltent russisk det de måtte, slo Thoresen fast.

OAR. lag for at vi Løpet var kjørt etter skulle vunnet. Hadde Thoresen spiller til daglig i SKA første vi og ga 1-6-tap i kvartfinalen.periode utvisninger så kanskje, fått færre St. Petersburg og hadde flere men det er en fase av spillet lagkamerater på – Russland kommer vi må være motsatt side. ut i et forrykende tempo hvassere. Vi hadde – Kvartfinale er og vi blir satt et steg i riktig alt å vinne og under press. De det var David mot retning. Vi er en får en tidlig ledelse liten hockeynaGoliat. Det ble og det tungt å ta kanskje litt nerver sjon, sa hockeyveterane igjen, hos dem da n.

Thoresen til Eurosport. sa Patrick Bonsaksen scoret.

Norges trøstemål De drepte jo det kom på håpet med 4–1 og stillingen 0–3 ved Alexander 5–1. De gjorde Bonsaksen.

(NTB)

Pyeongchang

TORSDAG 22. FEBRUAR

2018

Bergensavisen

Bergensavisen

TORSDAG 22. FEBRUAR

2018

Nå er svenskene

KJØRT OVER:

Tyskland vant 4–3 etter spilleforlengelse og sendte det svenske landslaget i ishockey på hodet ut av OL. Sverige var en av OL-favorittene i hockey, men mislyktes i kvartfinalen. De svenske spillerne vekslet mellom raseri og fortvilelse da fiaskoen var et faktum.

– Sverige er slått ut av kvartfina-

AORs Sergei Tsjikorov (52) kolliderer med Norges keeper Lars Haugen underveis i Norges 1-6tap. FOTO: AP/

ut av OL-hockeye n

len. Det blir ikke gøy for de svenske spillerne å reise minutter ut i 3. periode, hjem nå. Nå rasles men det med sablene Dominik Kahun økte til 3–1. hjemme i Sverige.

Dette hadde vi ikke Sverige kjempet seg tilbake til ventet, sa ishockeyekspert 3–3 etter mål av Espen Patrik Hersley og Knutsen i TVNorges «Shampo» Mikael Wikstrand, men studio. lengelsen satte Patrick i spilleforChristian Ehrhoff og Marcel Noebels sendte nådestøtet for tyskerne.Reimer inn tyskerne i føringen Dermed i 1. periode. Anton var den svenske OL-exiten et Lander reduserte for svenskene faktum, noe som neppe er særlig syv populært hjemme i Sverige. (NTB)

| sporten |

Finsk exit

– Verdens best e klubb!

2018

NTB SCANPIX

Fana IL danker ut kan arrestere meg på dette, store vinterland men nå føles og det ut som vi 1,4 milliarder kineer verdens beste idrettslag. Har noen flere OL-gull sere. – Jeg har enn oss, unikke drer en smørblid ord, sier styrelede Thømt. ren. – Jeg var skjelven

Einar Lundsør Sverre Lunde Pedersens Magnus FJELdsTad den tidligere landslagstren far, einar.lundsor@ba .no eren Jarle Pedersen, var på klubbhuset sammen med konen Martha NesttuN: De Lunde Pedersen. siste dagene Det stolte pahar det vært ret har tilbragt mange mer enn et par nerver på klubbhusettynnslitte timer i regnet ute på Slåtthaug. til Fana IL. De har med – Jeg var skjelven. ett unntak – feilNå er det skjæret til Sverre ro, smiler far til BA et kvarter etLunde Pedersen på 1500 meter ter gulløpet.

– endt i jubelscener.

Han er opptatt av at guttungen faktisk fikk – Vi har tre utøvere ut sitt beste, og i OL. Bare det er jo helt det under press. utrolig. Nå kommer alle tre hjem – Jeg er bare så med OL-gull stolt. Det de rundt halsen. gjorde i dag vil Jeg har ikke ord, jeg sier en ekstatisk beste lagtempoløpe si er de to styreleder i Fana IL, Bjørn levert noensinne. ne som er Thømt.

Av ner, mener Pedersen. alle nasjo-

– Er noen bedre

BERGENS TIDENDE LØRDAG

24. FEBRUAR 2018

36 //

Nyhetsleder sport: TORE NILSSEN e-post: sporten@bt.no

For Håvard Lorentzen så

tlf. 55 21 45 28

enn oss?

svensk hocekyfan.

medalJer i Pyongchang*

GULL

Fana IL

0

1

sTorBrITannIa PoLEn

3

2

0

1

1

0

0

1

3

0

1

ausTraLIa

1

2

1

1

ukraIna kIna russIskE uTøVErE

Hyller Håvard

SØLV BRONSE

2

TsJEkkIa sLoVakIa

HVITErussLand

Lederen for ett Bøkko av Norges største idrettslag sa det selvsagte: Sønnen måtte være ledestjerDette er det nen, og dro store største deler skjedd dem noensinne.som har eminente semifinaleløp av det et mot Nederland. At – Og kanskje, med god sannHåvard Bøkko synlighet, det største som kom- var med på laget, får Pedersen mer til å skje til å sende noen oss noensinne, tanker den veismiler lederen en også. Det var – uten tegn til å tun som påpekte flere på Nestmene at det skal være noe nedhvor mye de erlag. unner østlendingen dette gullet. Bøkko var lenge den store ledestjernen i norsk skøytesport, men har konstant Nå kommer alle SPORT levd i // 37 skyggen av Sven Kramer. Fire tre hjem med OLsølv i allround-VM og tre sølv i 2018 FEBRUAR VM 24. enkeltdistanser gull rundt halsen.

BERGENS TIDENDE LØRDAG sier sitt.

Hans eneste gull Jeg har ikke ord. på i VM i Inzell i 2011. 1500 meter Bjørn ThømT, styreleder i Fana – Det har vært IL. tungt. Det har han sagt selv.

Jeg glemmer ikke EM i Vikingskipet For dette er så utrolig at han i 2010, da Håikke engang tør vard Bøkko falt håpe på noe ligpå 500 meter. nende igjen. For Folk gikk. Det sier litt om preseksempel i OL i set han hadde Beijing i 2022 ... da, for han var så mye bedre enn Fana IL har allerede alle de og hatt en DET andre sunnhetstegn, er etJeg fenomenal vekst.

SYNES norske. unner et enda I fjorJEG gikk de denne virkelig pUr å tegne ham fra 4550 medlemmer det puRglede: bidrar bare til se­ glEdE:Den seieren, HUNDREDELS sier Dentidligere IRE tidligerelandslagstrener dennefar. far tilSverres ved omrissBøkko landslagstreneren av formatet gangen av året farførst. først.TilTilvenstre klarereutenJarle skulle også bli er JarlePedersen venstreheiser Pederseninnrømmet 2016 til heiserogså kund. Noen centimeters innrømmetetter i ogsåstyreleder sentral oversesongen styrelederi Fana Når kant av 5600 medlemmer for suksessen ettergullet i FanaIL,IL,Bjørn gulletatatdet idrettsmannen.

BjørnThømt, detogså til slutt, ogsåkunne Sverreog Thømt,hendene forskjell etter en kilo­ kunneføles Lunde hendenei været. ett følesgodt i Kina er godtååjuble senere. Thømt i været.Senere Pedersen, var nårårsprint­VM juble Senerespratt som fikk spratttårene titterover, meter på skøyter. Det en treningstårenehos mot alle makker foreldre hosdem til sine dembegge. barna som hadde Håvard begge. der han slet kommer hjem sølv i verdensklasseog kraftig med fordet som skilte gull fra benket seg i i sofaen . klubbhuset for men. Monsen krøller–beina Han opp Lorentzen. i Bergen, betyddeerkjen­ å følge synes Norges lag- terst fortjent at Sverre får gull. deres nye mye, og Kjeld Nuis fra Håvard nok mye. Veldig arbeid kommer idoler, og proklamerer: Den jobben han tid – ja, kanskje mindre var eminent. og de passet tenker etter ­ da gjør for laget og utenom den Marginen var enda har hatt en strålende godt sammen, på trening – og som sto i rødt – Se på interessen.nelsen av at han – Det er rett og vant med Jarle og – og sikret et syn så den glippen slett Jeg tror re- i noen sier mandag, da Lorentzen sekunderPedersen. krutteringen tro. De var fantastisk ikke til å på 1500 meter... over de skøyteinteres Men sekund sesong. allerede serte ikke har Det er ingen ett skarve hundredels har be- –etHan flinke i som kunne han OL­sølv gynt å komme minutter er lokomotive dag, og du ser vært bortskjemt etter ikke verdens gjør en så stor at Sindre klarer t takket være med siden en koreaneren Cha. Da kan jobb som viss å ham. Han skøyteløperne Moren vinnerhjernen være skuf­ Johann Olav Koss skjule signalene til Sindre Henriksen, fylle den super-reserve ikke Normalt er lokomotivet! våre. beste skøytesprinter rollen. begeisdet. mener jeg breddesendte Janneckenervesystem.

Han stimulerer til tret kroppens lov til nasjonen på Lillehammer. ut ikke Monsen, liksom og hjelper de Skøytefrels bygger topp, var også på fet, han har trygt konkludere men akkurat i andre til å bli – Går noen på skøyter? han er 98 te barn!

Da kan vi Nesttun.

Hun var stolt dette tilfelle god, strålte hun Jeg vil likevel tro byg- sønnen over da sønnens av ham. glede der. ger topp bredde.med En haug med barn – Neeeei, svarer Rundt at vi får mer sin, også over fornøyd. gull var i boks.

Kanskje prosent gjengen i kor. fikk lydvolusom at han noen varåsåtape, gjør met kraftig opp bildene av – Vi har jo håpet, – Men vi er veldig ærlig etter kvartfinalen, Folk som hater For hva ser vi på da trioen gikk i men gull er glade i å stå makt for at Nuis helt fantastisk. finalen. Mellom på skøyter. Og regel alt som står i deres å heie!

Så er det er ytHåvard Lorentzen etter voksne i heligjen. De skal studert et spenn, jublet de – Har ingen lyst å aldri oppleve det har gått i mål? Jeg har for hver rundetil å begynne? og stol på ulike fotogra­ vinne hver eneste gang, tyvetalls av dem, fra Nuis kommer De viser en at skyggen av Kjeld fer i våre databaser. på hver Men glad? til å gå foran Lorentzen mann som er tilfreds. i hver eneste Nja. eneste sykkeløkt og møtes igjen. skøyterunde frem til de tegn. Han om å øde­ Jeg har ikke noe ønske HVILKET ER ET glimrende fyren. Det Men han er en vinner, denne legge motivasjonen hans.

Etter 500 denne karen: viktigste er ikke å delta. skal vite et par ting, for en ny meteren gikk han selvsagt å ta medalje, stolt. Du har på seier. At han kom til DU HAR GJORT OSS alle vedtatt. Jeg og gjenreise å opplest til bidratt bortimot var mesterlig vis på det. Det er den før­ tror han var nokså trygg norsk skøytesport. Du Det ble Nuis. år som har var ham eller Nuis. ste nordmann på 70 fikk sølv.

OL. Du er Han gikk for gull og vunnet en 500­meter i å vinne den første bergenser til glede JEG TROR IKKE hans forbeholdne liten individuelt gull i vinter­OL. med en handler om at han tapte Du er en pryd for idretten mer handler et margin. Jeg tror det og byen du bor i. Du er vet hvor av om at Håvard Lorentzen forbilde for mange Han vet at hundredelene forsvant. dine idrettskolleger og kunne gått han kanskje, muligens mange av dem som et tidel mer litt fortere. At han hadde aldri kommer til å gullet fordi inne et sted. Kanskje røk nå deg til anklene. var så svak Verweij Koen en parkamerat er Du rygg å dra at han ikke hadde noen ener. Det kan melkesyren nytte av? Kanskje kom fire hundre­ Lorentzen har litt for tidlig? Håvard aldri deler blant blitt verdens beste sprinter forandre. på prestasjon annet fordi han tenker SCANPIX FOTO: LISE ÅSERUD / NTB prestasjonen. og ikke på resultatet av fordi Han har også blitt en vinner annet enn han ikke er fornøyd med nær perfekt, det perfekte. Dette var verdenseliten herreminhatt, men i Og bare det. handler alt om perfeksjon.

1

0

0

0

5

2

0

4

9

0

2

sLoVEnIa 0 FInLand 0 * etter gårsdage ns øvelser

1

1

0

0

4

"

F

sølv ut til å være et nederlag.

SKUFF: En skuffet

| 41

Heller ikke Finland hockeyhelter kom seg videre i turneringen.

Maxim Noreau ble matchvinner da Canada slo finnene kvartfinalen. Dermed 1-0 i møtes Tyskland og Canada i semifinalen fredag. Tsjekkia møter den andre semifinalen. OAR i og russerne er favoritterCanada til å ta seg til finalen.

(NTB)

nr: 339 { løssalg 30,- lørDag 35,-

LØRDAG 15. DESEMBER 2018

SKøyteFrelSt:

sen og Co. Nå skal kun kunfor forsønnen; sønnen;ååfokusere fokuserepå påham hamalene alenevar varvanskelig vanskeligi rollen i rollensom somlandslagstrener landslagstrener. I. går I gårkunne kunnehan hanslippe slippejubelen jubelenløs løssom som Foto: Arne

Jentene heiet som de rett på Slåtthaug! besatt på Sverre Lunde Peder-

FOTO: ArNeristesund rISTeSuNd

"

Jeg glemmer ikke EM i Vikingskipet , da Håvard Bøkko falt på 500 meter.

Folk gikk.

Jarle Pedersen, om presset skøyteguttene har på seg.

– JOOOO! – Alle sammen?

– Jaaa, bryter et samstemt jentekor ut i. sving for skøytemiljøet igjen, tror 75-åringen.

BA tar en prat med Einar Raa (75), som i motsetning til den yngre garde FaNa IL har vokst opp i skøytesporten s storhetstid ■ Cirka 5600 medlemmer. i Norge. Han har ennå Ivar Bal- ■ Stiftet 3. mars 1920 langruds skøyter på Stend.

Flyttet til Nesttun fra 1955 i hus! i 1923.

– Vi har ikke så kalde vintre ■ Har grupper for friidrett, alpint, lenger, og det var jo der vi be- dans/sportsdrill, kunstløp, basket, gynte. På vann langrenn/skiskyt ing, orientering, rundt omkring. håndball, sykkel, Men nå kan det Stolte Foreldre: skøyter og turn, jo bli en opp- og er i allianse med og Sverre Lunde Pedersens Moren til Sindre Henriksen, Jannecke Fana Fotball.

Monsen, far, Jarle

Pedersen, jubler.

Så bra!

Eneren som ble nummer to

B

E

R

G

E

N

S

A V

I S S E E N N

Til kamp moT SaNDVikENBlokkENE

Årets Bergenser:

haN Tok iNNErSViNgEN pÅ allE

Side 4 og 5

Politiet:

krEVDE BETalT for pridesikkerhet

Side 10

Side 8 og 9

Kommentator i Bergens Tidende anders pamer@bt.no

Anders Pamer

Vi kÅrEr ÅrETS BErgENSlÅT Side 46 og 47

RESulTATER

lorentzen gratuleres av landslagtrener Jeremy Wotherspoon (Foto: Bt) etter 500-meteren .

RESulTATER 500 m:

GullET SKA HEm!

1. Håvard lorentzen (nor)

34.41

2. Cha-Min-kyu (Kor)

34.42

3. gao tingyu (CHn)

34.65

JuBElSESONGEN 2017/18 Håvard lorentzen prydet hele førstesiden av både Bergensavisen og Bergens tidene dagen etter gulløpet. denne siden fra samme dags Ba illustrerer på en utmerket måte hvor liten seiersmarginen var:

Skøytesesongen 2017/2018 ble et eventyr for Bergen og skøytesporten i norge. vi må tilbake til skøyterevolusjonen på tidlig 1960-tallet, de fire S-ene på 1970-80-tallet med Kay Stenshjemmet, Jan egil Storholt, amund Sjøbrend og Sten Stensen for å finne maken. Ja, ikke å forglemme Johann olav Koss og ådne Søndrål på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.

avisene fulgte opp med nye førstesideoppslag noen dager seinere da lorentzen nok en gang slo til og løp inn til sølv på 1000 meter 23. februar, bare slått med fire hundredeler av nederlenderen Kjeld nuis. eller som Bt-reportasjen slo fast: «noen centimeters forskjell etter en kilometer på skøyter.»

Bergenske skøyteløpere markerte seg sterkt under fjoråret både i ol, vM allround, vM sprint og verdenscupen sammenlagt. det hele begynte med ol i Pyeongchang i Sør-Korea.

Fremtiden handler primært om å ta gode valg.

1000 m: 1. Kjeld nuis (ned)

1.07.95

2. Håvard lorentzen (nor)

1.07.99

3. Kim tae-yoon (Kor)

1.08.22

avisen fortsetter med følgende karakteristikk av vår nye skøytehelt: «du har gjort oss alle stolt. du har på mesterlig vis bidratt til å gjenreise norsk skøytesport. du er den første nordmann på 70 år som har vunnet en 500-meter i ol. du er den første bergenser som til å vinne individuelt gull i vinter-ol. du er en pryd for idretten og byen du bor i.» nå var det ikke bare lorentzen som leverte sakene sine under ol.

Før gull- og sølvmedaljen til Håvard hadde Sverre lunde Pedersen sikret oss en bronsemedalje på 5000 meter 11. februar, og vi tok gull på lagtempo på lagtempo herrer, en konkurranse som ble avholdt 18. og med finale 21. februar. nå var det ikke bare lorentzen som leverte sakene sine under ol. Før gull- og sølvmedaljen til Håvard

hadde Sverre lunde Pedersen sikret oss en bronsemedalje på 5000 meter 11. februar, og vi tok gull på lagtempo på lagtempo herrer, en konkurranse som ble avholdt 18. og med finale 21. februar. norge hadde slått forhåndsfavoritten nederland i semifinalen og var klar til finalen sammen med Sør-Korea. Finalelaget besto av Sverre lunde Pedersen, Simen Spieler nilsen og Håvard Bøkko. Sistnevnte var kommet inn i stedet for Sindre Henriksen som hadde løpt de innledende løpene, men som ga finaleplassen til Bøkko da han ikke følte han hadde dagen. norge tok gullet, og alle de fire løperne som hadde vært delaktige i suksessen, mottok hver sin gullmedalje. Både Bt og Ba gjorde et poeng av at Fana hadde inntatt en plass høyt oppe på medaljeoversikten fra ol: Bergens tidende hadde også plass til gullaget på førstesiden dagen etter.

Gullårene 2018 - 2019 SpRINT-vm 3. OG 4. mARS 2018 I cHANGcHuN, KINA

vERDENScupEN på SKØYTER SpRINT 2017/18

vm AllROuND 9., 10. OG 11. mARS I AmSTERDAm, NEDERlAND

fANA Il OvERTAR HEGEmONIET I NORSK SKØYTESpORT

Håvard lorentzen fulgte opp sine ol-bragder i begynnelsen av mars da han også vant Sprint-vM sammenlagt. ifølge Bt «en prestasjon av helt sensasjonelt format», spesielt når vi vet at han ikke var helt frisk under løpene. Seieren var den første på 37 år for norge.

For liksom å understreke hvem som var sesongens beste sprinter, vant han likegodt verdenscupen i sprint sammenlagt. en ny norsk SKøyteKonge var født.

da vår beste sammenlagtløper, Sverre lunde Pedersen, stilte til start under vM, så hadde han bak seg så langt en heller variabel sesong. riktignok hadde han sikret ol-gullet for norge i lagtempo, men ambisjonene på 1500 og 5000 meter under ol var vel ikke helt innfridd.

Han hadde likevel vist stigende form. Kanskje skulle det «løsne» under vM? det begynte lovende. etter en brukbar 500 meter, vant han 5000 meter under lørdagens løp. Søndag fulgte han opp med å vinne 1500 meter og ledet klart sammenlagt før mesterskapets siste løpsøvelse – 10 000 meter. Han hadde 7,78 sekunder til gode på nederlenderen Patrick roest og hele 16,14 sekunder til den gamle langdistansekongen, nederlenderen Sven Kramer. Sistnevnte og Sverre skulle gå i siste par på 10 000-meteren. det startet bra. Pedersen «danset» på isen og runde for runde ble nederlenderen lengre og lengre bak. Han hadde også full kontroll på roest som var ferdig med sitt løp. Kramer var etter hvert nesten distansert med en runde da det skjer. etter nesten 7000 meter, med kun minutter igjen av milløpet, skjedde det. et skøytestål som ble plassert en centimeter feil, var nok. Plutselig forsvant bena under ham, og fallet er en realitet. det er heltemodig at han kom seg på bena igjen, tok igjen Kramer, og krysset mållinje fem sekunder foran nederlenderen. gullet var likevel tapt.

torbjørn lorentzen, far til Håvard, utvm AllROuND SAmmENlAGT. talte i et intervju med Bt at 1. Patrick roest (ned) 154.547 Fana-løperne 2. Sverre lunde Pedersen (nor) 154.941 etter hans 3.

Marcel Bosker (ned) 155.953 mening har gjenopplivet skøytesporten i norge – fått liv i en sport som har ligget litt nede. det er vanskelig å være uenig. når man tenker på treningsforholdene på vestlandet i all slags vær med sludd, regn og sterk vind i perioder, så er resultatene som er oppnådd, enda mer imponerende. nå er det på tide at man får tak over isbanen på Slåtthaug.

RESulTATER lAGTEmpO mENN 1. norge 2. Sør-Korea 3. nederland

«i løpet av et par uker i februar og mars har skøyteløperen fra Bergen tatt ol-gull på 500 meter, ol-sølv på 1000-meter og vunnet sprintvM. Byen vår har hatt noen store idrettsutøvere, men prestasjonen til Håvard Holmefjord lorentzen er vanskelig å toppe. i mine øyne er han den største idrettsutøveren vi har hatt fra Bergen – noensinne.»

hyggelig handel

på Nesttun

2 TIMER GRATIS PARKERING

Tirsdag

Onsdag

TOrsdag

Fredag

1,2 mm

4 mm

0 mm

0 mm

6º

etter kl.16.

Hverdager med innkjøring Hele lørdag og søndag

6º

7º

8º

Håvard lorentzen

(nor)

139.360

Kjeld nuis

(ned)

139.510

Kai verbij

(ned)

139.535

DEN TOTAlE vERDENScupEN den fantastiske sprint-sesongen for Håvard lorentzen, gjorde at han også vant den totale verdenscupen på skøyter etter at «kompisen» Sverre lunde Pedersen slo hans nærmeste konkurrent om sammenlagtseieren, russeren denis Juskov, i samløp på 1500 meter i verdenscupsesongens siste løp i Minsk.

RESulTATER

Håvard lorentzens utrolige prestasjoner på skøyter i 2018, gjorde også sitt til at Bergens tidende og Bergensavisen på tampen av året utropte lorentzen som årets idrettsnavn. og som om ikke det var nok. da Ba-leserne i desember i fjor skulle stemme over hvem som fortjente OG FJÆREtittelen «årets Bergenser» ble lorentzen en soleklar vinner.

FLO

VITS

VÆRET Velkommen til en

SpRINT-vm SAmmENlAGT

fant kona som Osingen kom hjem og kofferten. –Kor var i ferd med å pakke osingen. har du tenkt deg? spurte hørt at glehar –Eg flytter til Oslo. Eg hver gang despiker får 4000 kronerdeg. for for det eg gjør gratis kofferten og Osingen finner frem pakker du? pakker han også. –Korfor har lyst til eg –Eg skal og til Oslo, for for 8000 å se korleis du skal overleva kroner, svarer mannen.

FLO

Tirsdag 10.25 - 22.55 Onsdag 11.11 - 23.42 Torsdag 11.58 Fredag 00.29 - 12.44

FJÆre

Tirsdag 04.09 - 16.41 Onsdag 04.54 - 17.26 Torsdag 05.37 - 18.10 Fredag 06.19 - 18.54

ë<!t!k!o=iga f <

under overskriften «nå er Håvard størst av alle i Bergen skrev Bas sportskommentator tormod Bergersen:

RESulTATER

DAGEN I DAG

Tirsdag 19. februar. Årets 50. dag, uke 8.

315 dager igjen av 2019.

TIL SIST

Knut Arild Hareide meglet

polsk astronom, ▶▶1473 Nicolaus Copernicus,jorda kretser i fastlåst KrF-konflikt i Bergen at født († 1543) - Oppdaget NYHETER E SIDE 4–5 rundt sola. forfatter («Dansen ▶▶1878 Kristofer Uppdal, født († 1961). n»), gjennom skuggeheime og El Salva▶▶1907 Honduras, Nicaragua til desember. varte dor startet en krig som forble vedtatt med ▶▶1907 Ny rettskriving dansk språket - De det siktig fornorsking av NR. 70 UKE 11 - 2018 - 151. ÅRGANG 1938. og i 1917 store endringene kom Den Nationale Scene ▶▶1909 I Bergen åpnet sitt nye teaterbygg. industrileder, født (†12. MARS ▶▶1919 Johan B. Holte, er i Norsk Hydro 19482002) - Lederstilling – Vannkraften 1985. († født , matematiker er rygg▶▶1924 Arnljot Høyland, Prøysens «Juletil margen 2002) - Skrev melodien kveldsvise». grafiker, født - Har vår ▶▶1937 Gunnar Haugland, Jannicke av Arild Nyquist. bl.a. illustrert bøker Hilland, gestaposjefen BKK-sjef ▶▶1945 I Tyskland forsøkte t å få til fredsHeinrich Himmler i hemmelighe ved svensk hjelp. samtaler med de allierte E SIDE 14–15 , født NYHETER billedhugger ▶▶1947 Wenche Gulbransen, Oslo Sentralba- Bl.a. «Vanntrapp» utenfor VORSPIEL PÅ GANG: nestasjon.

Det går rykter om en vant («Hjallis») ▶▶1950 Hjalmar Andersen

junior-VM Julie tok medalje i Samsonsen SKØYTER: Julie Nistad i Baselga med en kommer hjem fra VM bronsemedalje i kofferten.

fest, og det er ingen

Av Roy

roy@fanaposten.no

MEDALJE: Julie Nistad

Samsonsen kronet en

flott sesong med bronse

i junior-VM.

i junior-vM 2019 onsen tok bronse PoSten) ( FaKSeMile: Fana

Julie nistad Sams i Baselga.

LØSSALG KR 35

skøyte-VM. ringere enn verdensgrøforfatter («Markens ▶▶1952 Knut Hamsun, økonomien som står 1859) - Nobelprisen 1920. de», «Sult»), død (*bak invitasjonen. ▶▶1959 Kypros ble selvstendig. prins, født.

E SIDE 3 KOMMENTAR ▶▶1960 Andrew, britisk vant VM-gull på ski som ▶▶1974 Magnar Myrmo den siste på treski. romstasjon, ble sendt ▶▶1986 Mir, sovjetisk opp - Ble brukt til 2001. skripter av ▶▶1986 I Oslo gikk originalmanu tapt ved en brann hos norske komponister Norsk Musikkforlag. popsanger, født. ▶▶1986 Maria Mena, Kinas leder fra 1978, ▶▶1997 Deng Xiaoping, død (* 1904).

Anders ▶▶2003 Thomas Alsgaard, sørget for tredobbel Aukland og Frode Estil klassisk fellesstart i norsk seier på 30 km ski-VM. Myeblefisk får barn uten at utvist vedtatt ▶▶2003 Mulla Krekar i 1991, men til å jobbe asylstatusfortere det fikk virkning - Fikk i Nord-Irak.

NYHETER E SIDE 8–9 var likevel opprørsleder

Kan ha vært ulovlig å bruke Sivilforsvaret

FOTO: PETER DEJONG, AP/NTB SCANPIX

Håvard fikk tildelt oscarstatuetten for 2018, skøytesportens høyeste utmerkelse. Bare to nordmenn har fått denne utmerkelsen siste 30 år, Johan o.Koss og ådne Søndrål. ( laila andreSen, SKøyteMuSeet)

150 år

MANDAG

, med Julie Samsonsen Søndag tok Norge, Ane By Farstad bronRagne Wiklund og under junior-VM semedaljene på lagsprint førstemesterskapsmei Italia. Det er Fanas n. dalje på kvinneside glad. Vi hadde jo håpet – Nå er jeg veldig velvi kom i mål, var jeg på pallen, men da var det det kunne gå. Så dig usikker på om da det vi lå på førsteplass veldig stort å se at sier Samsonsen. bare var ett par igjen, e ble det jublet.

Også på hjemmeban en beveget Asbjørn – Dette var stort, sier og skøyteentusiast Lilletvedt, æresmedlem til Fanaposten. et gikk Julie inn til Tidligere i mesterskap ansen 500 meter, på favorittdist på 10.-plass for tiden 39,82. en tung sesong i Samsonsen hadde i vinter gått seg inn et år siden, men har Hun fikk gå severdenseliten for juniorer. et for to uker Vikingskip niorverdenscup i med hun altså sesongen siden, og nå topper mesterskapsmedalje. Norge levert mange – De siste årene har . Det er vellagøvelsene i r sterke prestasjone som kommer opp dig gøy å se at juniorene sier Camilla Fanivå, også viser et så høyt IL. r for skøyter i Fana restveit, hovedtrene også stort for utøverne. Å juble som lag er er de to andre på laget – Et stort pluss at og at jeg fikk dele to av mine beste venner, sier Samsonsen. opplevelsen med dem, nale og rekordNå gjenstår norgescupfi setter strek for før vi løpet i Stavanger, 2018-19-sesongen. fått inn sponde har t – Til rekordløpe og for bedre isforhold sorer, som betaler sier Det kan bli bra, temperatur i hallen.

Farestveit.

Ellingsen

SPORT E SIDE 18-20

«Han fikk ikke gullet. Men Sverre Lunde Pedersen er best i verden. Alle vet det.»

NYHETER E SIDE 6

JYSK SOTRA

anders pamer, sportskommentator i bt

SPAR 2575% den moralske vinner av vM 2018 etter 10 000-metersløpet.

PÅ NESTEN ALLE VARER (FaKSiMile: Bt)

ÅPNER 13. MARS KL. 10:00 NY BUTIKK  SAMME ADRESSE

Sverre lunde Pedersen med ol-gull lagtempo og ol-bronse 5000m.

GJELDER IKKE FAST LAV PRISVARER

TYTEBÆRBREKKO 2 TEMAHUSET

Kilder: Bt 20.02.,22.02., 24.02., 05.03., 12.03., 19.03. og 31.12.2018; Hurtigløp på skøyter under vinter-ol 2018 – 1000 meter menn – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%a5_sk%C3%B8yter_under_vinter-ol_2018_%e2%80%93_1000_meter_menn). lest 18.12.2018; allround-vM på skøyter 2018 – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/allround-vM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter_2018). lest 18.12.2018; Sprint-vM på skøyter 2018 – Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-vM_p%C3%a5_sk%C3%B8yter_2018). lest 18.12.2018.

(Foto: Ba)

nr: 50 { løssalg 30,- lørDag 35,-

TIRSDAG 20. FEBRUAR 2018 Uten nytt hus vil Carte Blanche stoppe nye danseforestillinger

LØRDAG

Tone Tjemsland

nr: 52 { løssalg 30,- lørDag 35,-

TORSDAG 22. FEBRUAR 2018

KULTUR E SIDE 32–33

24. FEBRUAR

150 år

Gutten og hans firbeinte hjelper

WALLENDAHL: Har kvittet seg med åtte butikker. Nå vil de kun satse på varehuset i sentrum.

POLITIET HENTET SMÅBARNSFAMILIE: Heftig strid om politiets fremgangsmåte da familie ble hentet i kirkeasyl.

NYHETER E SIDE 13

NYHETER E SIDE 6–7

NR. 54 UKE 8 - 2018 - 151. ÅRGANG LØSSALG KR 40

150 år NR. 52 UKE 8 - 2018 - 151. ÅRGANG

TORSDAG

22. FEBRUAR

LØSSALG KR 35

B

E

R

G

E

N

S

A V

I S S E E N N

B

E

R

G

E

N

S

A V

I S S E E N N

Sverre Sindre

Håvard

Sverre

RÅ MAKTDEMONSTRASJON: Et lite idrettslag fra Bergen er OLs 13. beste «nasjon». Sverre

Lunde Pedersen, Sindre Henriksen og Håvard Lorentzen er de tre treningskompisene og tjommiene som alle har nådd toppen.

SPORT E SIDE 26–29

Medaljestatistikk

«Lorentzen er en ener. Det kan fire hundredeler aldri forandre.»

ANDERS PAMER, BT-KOMMENTATOR

SPORT E SIDE 36–41

FOTO: PETR DAVID JOSEK, AP / NTB SCANPIX

FRODE BJERKESTRAND: Vinter-OL gjør oss enda høyere på oss selv. Men tre forfattere mener det er noe galt med Norges KOMMENTAR SIDE 2–3 selvbilde.

E

Breistølen 10A

Visning: tirsdag 27/02, kl. 17.30-18.30.

2. PLASS 12 - 7 - 5

12. PLASS 2-5-1

13. PLASS 2-0-1

14. PLASS 1 - 2- 3

19. PLASS 0-5-2

FOTO: JOHN LOCHER, AP/NTB SCANPIX

1. PLASS 13 - 11- 9

GULLAGET: Fra venstre: Håvard Bøkko, Sindre Henriksen (Fana), Simen Spieler Nilsen og Sverre Lunde Pedersen (Fana). Og fredag kan det bli ny skøytemedalje på 1000-meteren.

Fanas utrolige medaljefangst

FJELLSIDEN

arkivfoto: ba

Majestetisk beliggenhet øverst i Sandvikens fjellside. Familieboligen ligger fint til med fantastiske utsikt- og solforhold. Biloppstillingsplasser på egen tomt.

Prisantydning kr 8 700 000

+ omk. ca. 2.7%. Enebolig med byggeår 1935. Totalt 5 rom (3 soverom). P-rom: 144 m². BRA/BTA: 159 m²/177 m². Tomt: 336 m².

Nils Nilsen / Mobil: 99 21 68 02 / Nils.nilsen@proaktiv.no / proaktiv.no/75170112

10 sider fanatastisk gullekstra

12 sider gullekstra

nr: 38 { løssalg 30,- lørDag 35,-

FREDAG 8. FEBRUAR 2019

TIRSDAG

Slik kan du

20. FEBRUAR

150 år NR. 50 UKE 8 - 2018 - 151. ÅRGANG

B

Han sa han skulle gjøre det. Så gjorde han det.

BT-kommentator Anders Pamer om Håvard Holmefjord Lorentzens OL-gull på 500 meter

E

R

G

E

N

S

A V

unngå nRKliSenS

I S S E E N N

Kong Sverre av 5000 meter

LØSSALG KR 35

18,8 28,9

Side 7

Trasé over Bryggen:

28,8 29,1 29,0 29,1 29,0 29,0

RåTT

29,0

Banen vil bli OVeRSVØMT

av stormflo

Side 4 og 5

28,9 28,7 28,9 29,3

6.07,16 nei Acosta sier

Side 50 og 51

Side 48 og 49

SPORT E SIDE 20–27

Gullårene 2018 - 2019 fREmTIDENS SKØYTEARENA på SlåTTHAuG SKØYTEKOmITéEN mED ANSvAR fOR TEKST OG BIlDER: Fra SK djerv: Svein aage Knudsen, John-erik ågotnes, gunnar Wiederstrøm, ada Freng.

Fra Fana il: asbjørn lilletvedt, John-egil lilletvedt.

Fra Skuteviken Skøite Club: Jan reidar rasmussen. grafisk design: Jannicke K. gildernes.

TAKK fOR All STØTTE TIl REAlISERING Av DENNE uTSTIllINGEN! Bergensavisen Bergen kommune Hordaland idrettskrets idrettsrådet i Bergen Fana il Skuteviken Skøite Club Sportsklubben djerv Fotograf lars Petter Pettersen Forfatter truls Synnestvedt

B

E

R

G

E

N

S

A

V

I

S

E

N