SKIPSREVYEN SKIPSREVYEN No. 6 - Juni/Juli 2017 - 47. årgang
www.skipsrevyen.no
Tema Cruise:
Flere anløp Flere Passasjerer Mindre forurensing
Havyard leverer Tor Arne Borge
8 Han leder kystrederiene
100 millioner fra cruise
18 Lønnsom losing
39 Folkefest for “Steigen” SKIPSREVYEN
Juni
1
DISCOVER THE POWER OF FLEET XPRESS EXPECT MORE Inmarsat’s new maritime satellite service guarantees you a previously unachievable package of benefits. Experience exceptional performance, simplicity and reliability - wherever you operate in the world.
CONTINUOUS CONNECTIVITY
GUARANTEED PERFORMANCE
CONTROLLED COSTS
FULLY MANAGED BUSINESS SERVICE APPLICATIONS
Powering global connectivity inmarsat.com/gxfx 2
Juni
SKIPSREVYEN
INNHOLD SKIPSREVYEN
Nr. 6 - Juni/Juli 2017 - 47. årgang
Ansvarlig redaktør: Gustav-Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no +47 916 39 142
Redaktør:
Asle B. Strønen asle.stronen@skipsrevyen.no +47 918 24 375
Webredaktør:
Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no +47 957 70 626
Journalist:
Vibeke Linn Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no +47 412 23 158
Annonser:
Salgs- og markedssjef: Laila Indrebø laila@skipsrevyen.no +47 901 11 558 Kjersti Morvik Senior key account manager Kjersti@skipsrevyen.no + 48 22 98 52 Kristian Ryland kristian.ryland@skipsrevyen.no +47 410 20 132
Grafisk Design:
Said Kalil said@salmonexpert.cl www.salmonexpert.cl
Regnskap:
skipsrevyen@faktura.bookkeeper.no
Abonnement:
Tor Erik Grønås torerik@skipsrevyen.no +47 977 69 669
SKIPSREVYEN AS
Postboks 4084 Sandviken NO-5835 Bergen Tlf. +47 55 19 77 70 E-mail: redaksjon@skipsrevyen.no Nordea Bank ASA, 0107 OSLO Konto Nordea: 6554 05 26308 Iban: NO5165540526308 Swift: NDEANOKK ISSN0800-2282 Utgiverpoststed: BergenTrykk: MolvikISSN 0800-2282
www.skipsrevyen.no www.shipbuildingnorway.com www.shipoftheyear.com
5. Leder
Lederintervjuet Tor Arne Borge Administrerende direktør i Kystrederiene
7. Kronikk: Verdsarvfjordane – naturperler eller dumpingplassar? 8. Lederintervjuet: Tor Arne Borge 10. Havyard styrer mot nye høyder 12. Fosen Yards satser på ropax
8
LEDERINTERVJUET: TOR ARNE BORGE
15. Colorline:- Vi må tenke helhet 16. Kronikk: Bergen cruiser videre 18. Tjener godt på cruisetrafikken 20. Nytt miljøskip under oppseiling 22. Hurtigruten kobles til kai 24. Cruisetrafikken vokser som aldri før 28. Cruisekaptein på eventyr
12
FOSEN YARDS SATSER PÅ ROPAX
30. Vil fjerne utslipp I verdensarvfjordene 32. Båtomtaler · «Hornstind» · «Vannes» · «Mærsk Master» · «Aqua Star» · «SAS Leo» · «Gina Mary» · «Steigen» · «Ro West» · «Frøy Harvest» · «Fast Pioner»
22
HURTIGRUTEN KOBLES TIL KAI
48. Navn · Johnny Breivik · Ingvar Mathisen · Norco 40 år · Katarina Norèn 53. Bransjeregister 58. Kontraheringsliste 62. Opplagsliste 65. Nytt fra skipsrevyen.no
28
CRUISEKAPTEIN PÅ EVENTYR SKIPSREVYEN
Juni
3
Make the future ...with LNG. The cleaner burning fuel. Proven and reliable. LNG - fit for future and stricter regulations.
gasnor.no
LEDER
GUSTAV-ERIK BLAALID GUSTAV@SKIPSREVYEN.NO
Ansvarlig redaktør i Skipsrevyen
Dette skal vi leve av! N
orsk maritim industri har ennå ikke kommet seg fra krisen som nedturen i offshore skapte. Mange av Skipsrevyens lesere har selv fått føle dette på nært hold. Nedbemanning, lønnsnedslag, permitteringer, nedleggelser og konkurser. Marerittlisten er lang og det har vart en stund. Så kan man jo i etterpåklokskapens tegn spørre seg hvordan det var mulig å ikke se utforbakken komme? Oljenæringen hadde et kostnadsnivå som på det mest bisarre kunne minne om den franske solkongens suverene forakt for virkeligheten, mens han tømte statskassen for penger for å finansiere overdådig luksus.
litt tilbake i tid, var også laksenæringen en syklisk næring med sine opp-og nedturer. Som oljenæringen.
Bellonas leder, Frederic Hauge har kalt norske politikere for petroholikere. Han har selvsagt et poeng. Oljeavhengigheten sitter dypt i den norske økonomien ennå. Ikke bare staten er avhengig av inntektene fra oljevirksomheten, svært mange bedrifter i vårt langstrakte land har vært, og er fortsatt svært avhengige av denne næringen. Men heldigvis for velstanden til den jevne norske innbygger, har vi et næringsliv som er svært innovativt og omstillingsdyktig. Og vi har en vedvarende diskusjon om hva nasjonen skal leve av etter oljen. Dette er to viktige forutsetninger for å skape fremtidens arbeidsplasser.
Cruise-og passasjerindustrien er ikke noe unntak. Miljøfokus på denne industrien har skapt debatt rundt utslipp fra fartøyene både til luft og vann. Det er spesielt i verdensarvfjordene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden at dette har kommet til uttrykk. Myndigheten har iverksatt undersøkelse både av luftforurensningen og utslipp av kloakk i disse fjordene. Og funnene viser at det er absolutt på sin plass med strengere reguleringer. Noe som vil komme. Og som deler av cruisenæringen selv ikke har problemer med å ønske velkommen.
I denne utgaven har vi blant annet besøkt Havyard Ship Technology AS som har gått fra å ha 100% av ordrene fra oljenæringen til å ha null – og det på bare 5 år. – Vi er kurert for oljeavhengigheten, ble vi fortalt. Videre har vi en sak om Fosen Yard som spesialiserer seg på passasjerferger. Havyard henter en stadig større ordremengde fra oppdrettsnæringen. Verft som Fitjar, Folla Maritime, Grovfjord, Sletta, Vaagland, Vard Aukra og Aas har etter hvert oppdrettsnæringen som dominerende oppdragsgiver. Mange av verftene i Norge har gått fra avhengighet til offshore og fiskeri til avhengighet av oppdrett. Men heller ikke oppdrett er en fredet næring. Miljøutfordringene har i praksis bremset veksten i denne næringen ettertrykkelig, og gjort den til en lukket næring. At den for tiden har eventyrlige fortjenestemarginer er i første rekke en utilsiktet konsekvens av myndighetens regulering som fører til at markedet får for lite laks i forhold til etterspørselen. Går vi
Hva da med reiselivsnæringen? Joda, en industri i kraftig vekst. I verden er turistnæringen den sterkest voksende industrien for tiden. Vekstprognosene frem mot år 2030 sier 60% økning. For en fjordbygd i Indre Sogn, som allerede har 1 million besøkende på årsbasis, kan dette være i meste laget, men dersom man sprer de mer utover på flere reisemål, kan denne næringen fortsette å vokse. Men heller ikke her er vekst et mål i seg selv.
I verden er turistnæringen den sterkest voksende industrien for tiden. Vekstprognosene frem mot år 2030 sier 60% økning
Landligge i byene, er et annet problemområde som cruise-og passasjernæringen må ta større hensyn til. Utslipp av eksos byr på enda mer forurensing i byer som fra før sliter med helsefarlig luftkvalitet i deler av året. Her løper teknologien foran og gir håp om at det ikke er mange årene til landligge skjer med elektrisk energiforsyning, på samme måte som en økende del av bilparken er elektrisk. Jobbveksten i fremtidens Norge blir størst i maritim og marin sektor, sammen med reiseliv. På disse tre områdene har Norge store komparative fortrinn. Vi er nummer en i verden på lakseoppdrett, og all teknologi som knytter seg til denne industrien. Norge er nummer en på offshore-teknologi, skipsbygging og maritim teknologi. Vi har den mest spektakulære naturen som vår fantastiske infrastruktur har gjort tilgjengelig for masseturisme. Utfordringen fremover blir å skjøtte vårt bo på en sunn og bærekraftig måte. SKIPSREVYEN
Juni
5
VÃ…R SERVICE DIN TRYGGHET
KRONIKK
Verdsarvfjordane – naturperler eller dumpingplassar? Vestnorsk fjordlandskap, representert ved delområda Geirangerfjorden og Nærøyfjorden med omland, kom på Unescos verdsarvliste i 2005. Dette var, og er framleis, det einaste området i Noreg som står på denne prestisjetunge lista med grunnlag i naturarven. Av dei 200 fjordane langs vestkysten av Noreg er Nærøyfjorden og Geirangerfjorden minst påverka av menneskeleg aktivitet som til dømes vasskraftverk og infrastruktur. Av Merete Løvoll Rønneberg, verdsarvkoordinator Geirangerfjord-området, og Erling Oppheim, verdsarvkoordinator Nærøyfjord-området
Det er sjølve fjordlandskapet med sitt breie spekter av landskapsformer knytt til to av dei lengste og djupaste fjordane i verda, som har gjeve området plass på verdsarvlista. I tillegg er vestnorsk fjordlandskap skrive inn som eit av dei vakraste naturlandskapa på kloten. Gjennom plassen på verdsarvlista er det slått fast at området vårt har eineståande universell verdi.
Naturarv under press Både for norske og utanlandske turistar er naturen hovudattraksjonen når dei ferierer i landet vårt. Reiseliv er ei av dei raskast veksande næringane i verda, og globalt er det forventa ein vekst på 60% fram mot 2030. Dersom Geiranger og Flåm held sine posisjonar i marknaden, vil dette bety 600.000-700.000 fleire turistar til begge områda, i tillegg til den knappe millionen som besøker kvar av verdsarvbygdene i dag. Prognosen i felles cruisestrategi for Vestlandsregionen syner ein auke på omlag 1 800 000 cruisegjester fram mot 2041. Det er vanvittige tal. Allereie no peikar fleire på at mettingspunktet er nådd. Unesco slår fast at turisme kan vere ein trugsel mot verdsarvstadane. I reiselivssamanheng vert Noreg oppfatta som miljøbevisst og berekraftig. Dette
skaper sjølvsagt forventingar. Kan vi leve opp til desse? Kan verdsarvområdet vårt, tufta på vakker natur, leve opp til desse?
Fyrtårn for forvaltinga? Staten Noreg har høge ambisjonar for verdsarvområda. I Stortingsmelding nummer 35 «Framtid med fotfeste» er målsetjinga at norske verdsarvområde skal utviklast som fyrtårn for den beste praksisen innanfor natur- og kulturminneforvaltinga». Skal vi nå desse ambisjonane, må vi våge å sjå i augene at vi har utfordringar. Vi må ta på alvor dei kritiske spørsmåla som vert retta mot oss: -Er det akseptabelt for eit verdsarvområde at «blårøyken» ligg tjukk over cruiseskipa som ankrar opp i fjordane våre? -Skal vi ta imot skip uavhengig av alder og kor mykje dei ureinar (utslepp til sjø og til luft)? -Er der inga grense for kor mange skip og båtar – store og små – vi skal ta imot? Utfordringane finst òg på land. I verdsarvområda er det trafikken på land som har auka mest dei siste åra. Våre besøkande kan oppleve ei Geirangerbygd der bussar av høgst varierande årgang og standard står parkerte og går på tomgang medan dei sperrar av halve vegbana, i påvente av påstigande passasjerar frå cruiseskipa. I både Flåm og Geiranger vil òg privatbilar, campingvogner, bubilar og andre køyrety bidra til at trafikkforholda stundom vert karakteriserte som kaotiske. Det er sett i gang arbeid med overvaking av luftkvaliteten i Geiranger, og verdiane av svevestøv er urovekkjande høge i
turistsesongen. Folkehelsetilsynet har konkludert med at det bør setjast i verk tiltak.
Vilje til å ta vare på Fleire har peika på svakheitene kring forvaltinga av verdsarvområdet: Ulike organ har ansvaret for sine spesialområde, men totalt sett vert forvaltinga lite heilskapleg. Såleis vert det ingen som har skikkeleg oversikt, og som tek eit overordna ansvar. Det er eit viktig framsteg når Sjøfartsdirektoratet i sin rapport «Utslipp til luft og sjø frå skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk» foreslår ei rekkje tiltak for å redusere utsleppa og dei negative miljøpåverknadene i verdsarvfjordane. Men framlegga må leie til aktiv handling. Statsparten Noreg har forplikta seg til å ta vare på verdsarv innanfor eigne landegrenser. Om utviklinga får halde fram som i dag, kan verdsarvområda om få år vere øydelagde av masseturisme, ureiningar og store miljøpåkjenningar. Noko av det særeigne ved vårt verdsarvområdet er busetjinga og kulturarven. Samspelet mellom natur og kulturlandskap gjev autentisitet og heilskap til området. Levande lokalsamfunn er avgjerande for å ta vare på denne verdien i framtida. Men kven orkar i lengda å bu i eit område der miljøpåkjenningane er så store? Skal vi ta ansvaret for verdsarvverdiane våre på alvor, er tida komen for å handle. Vi må ta aktive grep for å styre trafikken i verdsarven slik at han vert berekraftig. Fyrst då kan vi vere fyrtårn for den beste forvaltinga av verdsarvområda våre. SKIPSREVYEN
Juni
7
AKTUELT
Lederintervjuet Lederintervjuet Tor TorArne ArneBorge Borge Administrerende Administrerendedirektør direktør i Kystrederiene i Kystrederiene
Som øverste leder for Kystrederiene, arbeider Tor Arne Borge med å tilrettelegge for vekst og utvikling innen sjøtransport. Organisasjonens medlemsmasse er i stadig vekst og teller i dag mer enn 300 fartøy. Av Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Borge bor i dag Stavanger sammen med sin kone som er lektor på en videregående skole. Sammen har de tre voksne barn som enten studerer eller er på vei inn i studier. Selv har Borge en variert utdanning med fagbrev som flytekniker og Ingeniørhøyskole. Han tok universitetsutdannelse i godt voksen alder med en Executive MBA i Strategisk ledelse ved NHH I Bergen og senere lederprogram ved INSEAD i Frankrike.
Beskriv din vei til dagens stilling som direktør i Kystrederiene. Jeg har vært svært heldig som har fått anledning til å arbeide med spennende og utfordrende oppgaver i sentrale bedrifter innenfor flere ulike næringer. Jeg har arbeidet innenfor luftfart i flere perioder hvor min karriere først startet som læregutt i Braathen SAFE på flysystemer. Etter ingeniørutdannelsen fikk jeg en spennende og utviklende tid i medisinsk industri hvor jeg arbeidet for Stavangerbaserte Laerdal Medical i Norge og USA. Veien videre gikk til NorDan AS, som er Norges største produsent av vinduer og dører. Der hadde jeg konsernansvar 8
Juni
SKIPSREVYEN
og ansvar for produksjon ved fabrikker i Norge, Sverige og Polen. Etter flere år i NorDan AS kom en invitasjon til å være med i omstilling av Nor Lines AS. Jeg opplevde denne utfordringen som tiltrekkende, og arbeidet sammen med mange kompetente medarbeidere med å legge om selskapets linjesystem. I tillegg faset vi ut og fornyet hele skipsflåten. I Nor Lines fikk jeg også gleden av å gjennomføre leveranse av Kvitbjørn og Kvitnos fra Kina, verdens mest miljøvennlige skip. Piloteier for «Godsfergen» i Grønt kystfartsprogram ga meg innsikt i maritim miljøteknologi med fokus på hybride løsninger hvor LNG og batteriteknologi skulle benyttes til fremdrift. Jeg arbeidet også mye med politisk påvirkning for bedre rammebetingelser for maritim sektor. I løpet av disse årene fikk jeg god innsikt i shipping med tilhørende utfordringer for næringen. Min varierte bakgrunn og erfaring tar jeg nå med meg inn i Kystrederiene og er stolt av å representere en tradisjonsrik rederiorganisasjon. Jeg ser frem til å samarbeide med styret og medlemmer i tillegg til organisasjonens dyktige medarbeidere.
Hvordan er din lederstil? Jovial, romslig, inkluderende og målrettet.
Jeg er opptatt av at det skal være et godt arbeidsmiljø og at mine medarbeidere utvikler seg gjennom delegering av oppgaver og ansvar.
Hva er Kystrederienes fanesaker i disse dager? Kystrederiene har nærskipsfart og havbruk som hovedsektorer. Organisasjonen fokuserer på rammebetingelser som gir næringen reelle og likeverdige konkurransebetingelser i forhold til andre transportsektorer. Kystrederiene er svært opptatt av effektive og varige tiltak som stimulerer til godsoverføring fra vei til sjø, der også infrastruktur og effektive havner er sentrale områder. Organisasjonen mener at det totale avgiftsregimet som legges på næringen må moderniseres, slik at Norge får en sterk og bærekraftig maritim sektor. Flere av organisasjonens medlemmer ønsker å fornye dagens tonnasje med fartøy som har ny og miljøriktig teknologi. Fordi nærskipsfarten mangler likeverdige konkurransebetingelser, mener Kystrederiene at nye statlige finansieringsordninger som stimulerer til tonnasjefornyelse, må på plass. Kystrederiene mener også det er viktig å være synlig i «det offentlige rom» og deltar i ulike nasjonale og lokale forum og utvalg for å påvirke retning i maritime spørsmål. Kystrederiene er en stolt
AKTUELT
På hvilken måte omstiller Kystrederiene seg til den nye og digitale fremtiden? Fremtiden er mer digital og Kystrederiene deltar i dette skiftet gjennom pilotprosjekt i Grønt kystfartsprogram og deltakelse i prosjekt på Autonome skip. Gjennom vårt datterselskap Nautilus Sjø, arbeider Kystrederiene med å digitalisere sitt ISM-system slik at dagens papirutgaver forsvinner fra medlemsskipene. Dette vil forenkle arbeidet med revisjoner og sikring av rett dokumentversjon om bord i fartøyene. Nautilus sjø arbeider kontinuerlig med å utvide sine tjenester og sitt produktspekter til Kystrederienes medlemmer.
Hva i næringen er det du brenner mest for akkurat nå? Modernisering av avgiftsregimet som påvirker næringens konkurransesituasjon står svært sentralt nå. Overføring av gods fra vei til sjø hvor revidering av havn- og farvannslov i tillegg til revidert NTP, er svært sentrale elementer for å gjøre maritim næring mer robust og bærekraftig. Kystrederiene ønsker i dette arbeidet å samarbeide med andre transportsektorer slik at vi ivaretar en helhetlig infrastruktur for et felles beste.
Beskriv markedet opererer i!
Kystrederiene
Kystrederiene er en landsdekkende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for rederier innenfor ulike sektorer som.
a) Bulk og vei
Spesialutstyrte skip for bulktransport utfører viktige oppgaver for entreprenørbransjen, veibygging, vedlikehold og en del industri.
b) Stykkgods
Våre medlemmer har skip som kan levere stykkgods over hele landet og til konkurransedyktige priser. Båtene er svært manøvreringsdyktige, og kan derfor også legge til ved mindre kaianlegg
c) Spesialfartøy
Mange mindre og større spesialfartøy er i oppdrag langs norskekysten daglig. Dette er fartøy med høyteknologiske løsninger, og som bl.a. støtter opp om en effektiv og miljøvennlig havbruksnæring, oljenæring, bygging av infrastruktur etc. Fartøyene utfører operasjoner som vanlige fartøy ikke klarer.
d) Brønnbåt
I takt med en formidabel vekst i oppdrettsnæringen, har brønnbåten blitt en stadig viktigere del av lakseindustrien i Norge. Den norske flåten har samtidig utviklet seg til å bli verdensledende både i størrelse og innen teknologiske løsninger.
e) Tankfartøy
Tankflåten frakter oljeprodukter i distribusjon og til bunkring av skip. En del av flåten er også spesialisert på vegetabilske og animalske oljer, herunder ensilasje m.m.
f) Havbruk
Denne sektoren samler alle våre medlemsfartøyer innen havbruk. Den omfatter dermed både brønnbåter, fòrbåter og servicefartøyer.
Kan du utdype noe om Kystrederienes rekordstore flåte? Kystrederienes medlemsmasse har nå passert 300 fartøy jevnt fordelt mellom nærskipsfart og havbruk. Organisasjonen har gjennom de siste årene hatt en økning i antall medlemmer i begge hovedsektorer. Noen av våre medlemsrederier har også vekst internasjonalt. Det er en uttalt målsetning fra Stortinget at den forventede vekst av godstransport på norske veier skal reduseres ved å stimulere til økt overføring til sjø, i tillegg til de nasjonale langsiktige målsetninger der produksjon av sjøbasert biomasse og havbruk skal vokse. Dette vil samlet sett medføre en utvikling der rederiene trenger støtte fra en sterk rederiorganisasjon som besitter nødvendig sektoriell maritim kompetanse. Kystrederiene arbeider for og støtter medlemsrederiene innenfor personal, politisk område, tariff og forsikringer. Organisasjonen driver politisk arbeid og deltar aktivt i ulike høringer og utredninger. Kystrederiene forhandler frem og sikrer også ulike typer av medlemsfordeler som bidrar til en enklere og mer kostnadseffektiv operasjonell hverdag
CRUISE TERMINAL
ONLY A FEW STEPS FROM THE CITY CENTRE
24 HOURS SERVICE FOR ALL SUPPLIES LENGHT
FREE
570 + 200 METERS
FRESH WATER SUPPLY GREY WATER
Wi-Fi SEWAGE
AT
BLACK WATER
partner i grønt kystfartsprogram og har siden oppstarten i 2014 deltatt i og vært eier av flere pilotprosjekt med fokus på utvikling av maritim miljøteknologi.
THE PORT
SLUDGE
GARBAGE DISPOSAL SKIPSREVYEN
Juni
9
AKTUELT
Oversiktsbildet er symptomatisk i det det viser to oppdrettsfartøyer like før overlevering, og to offshorefartøyer som ligger i opplag.
Nedtur blir opptur: Havyard styrer mot nye høyder i 2018 Ordreboka er full for 2018, som ikke det var nok så topper verftet ordrelista med fem nye ferger til Fjord1. Igjen ansettes det nye folk ved Havyard, og verftet er friskmeldt fra offshoreavhengigheten. Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no
Ordreinngangen ved Havyard Ship Technology AS i Leirvik har vært så stor at det er i ferd med å kaste positive ringer i resten av Havyard-konsernet. Havyard Design and Solutions har fått fullt opp å gjøre, det samme har datterselskapet Norwegian Electric Systems som leverer hybrid elektriske fremdrifssystemer på alle de åtte elektriske fergene som ligger i ordreboka. - På få år har vi klart den vanskelige overgangen fra full offshoreavhengighet til å orientere oss mot ulike segmenter som offshore vind, transport, fiskeri og oppdrett, forteller salgsdirektør Lars Conradi 10
Juni
SKIPSREVYEN
Andersen til Skipsrevyen. Ingen av våre nye kontrakter er relatert til offshore. Det betyr fra 100 til null på mindre enn 5 år. - Vi startet før krisen i offshore med å orientere oss mot andre segmenter. Vår første brønnbåt leverte vi i 2014. Det var i grunnen starten på en nyorientering når denne ble bestilt i 2012, forklarer salgsdirektøren og legger til at de er godt fornøyd med prosessen så langt.
diesel og hybrid elektriske systemer og er systemintegrator for fergene der de leverer alt inklusiv batteripakken, forteller Andersen. Det betyr at arbeidsmengden ved verftet blir stor både i 2018 og 2019. En full ordrebok i flere år fremover er sjelden kost i norsk verftsindustri for tiden. Brønnbåten «Steigen» ble nylig overlevert fra verftet, og i 2018 skal de i gang med bygging av det som blir verdens største brønnbåt. Denne gangen for Sølvtrans.
- Satsingen på MMC har gjort Havyard til et større og mer helintegrert selskap. Gjennom MMC kan gruppen utstyre brønnbåter og fiskebåter med komplette prosessanlegg og kjøleanlegg. Både om bord i fartøyene og på land.
Elektrisk Fjord 1 er en av de store oppdragsgiverne i 2018 for verftet ved utløpet av Sognefjorden. Tre nybygg var inntil for få uker siden kontrahert. Så kom nyheten om ytterligere fem. Nettopp denne ordren sørger for hektisk aktivitet for Norwegian Electric Systems AS som eies 50% av Havyard. - Norwegian Electric System leverer
Lars Conaradi Andersen ved Havyard er allerede i gang med å hente tilbake tidligere ansatte.
AKTUELT må 5-6 år tilbake for å finne de riktig gode årene viste fjoråret en klar bedring med et overskudd på 51 millioner av en omsetning på 1,3 milliarder etter noen krevende år. Da ble førstekvartalsresultatet i år bedre. Av en omsetning på 363 millioner kroner, fikk selskapet et driftsresultat på 4 millioner kroner, ifølge kvartalsrapporten fra Havyard.
Men nå skal kurven oppover igjen. «Gina Mary» er det første av to tilnærmet identiske fartøy som leveres til det skotske rederiet Inverlussa.
- Da begynner det å bli størrelse på fartøyene i oppdrettsnæringen, sier Lars Conradi Andersen. Verftet overlevert nylig en arbeidsbåt til det skotske selskapet Inverlussa, og leverer søsterskipet i september allerede. (se egen sak).
Trenger flere folk Etter flere år der offshorenæringen har slitt med nedbemanning og fartøy som går i opplag, konstater-
er Conradi Andersen at pendelen svinger tilbake. - Det er ikke til å legge skjul på at mange har slitt kraftig de siste årene. Runder med nedbemanning, lønnskutt og nedleggelser har satt sitt preg. Vi har ikke gått klar vi heller, men vi har klart å bruke nedturen til å gjøre oss klar for neste opptur, sier han.
- Vi har allerede begynt å hente inn tilbake tidligere ansatte, og vi kommer til å trenge flere, sier salgsdirektøren til Skipsrevyen. Hvor mange det blir behov for vil han ikke tallfeste, men lar det skinne igjennom at det vil dreie seg om en del. Han er stolt over at verftet har taklet de vanskelige årene samtidig som de gradvis har kommet bort fra offshore-avhengigheten.
Selv om Havyard Ship Technology
Konkurrransedyktige løsninger for landstrømsystemer Westcon Power & Automation AS
•Jektevikvegen 41 5582 Ølensvåg
•Tlf: +47 47 46 80 00
•sales.wpa@westcon.no
•www.westcon.no
SKIPSREVYEN
Juni
11
AKTUELT
Bergensfjord og Spitsbergen. Foto: Rolf Clausen / Fosen Yard
Fosen Yard satser på ropaxer På slutten av det glade nittitallet bygde Fosen Yard ropaxer anmass. Nå ønsker Anders Straumsheim, administrerende direktør ved Fosen Yard seg en like suksessfull reprise. Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Fosen Yard satser sterkt på design og konseptutvikling etter «fjær i hatten-prosjektet» med designet på hybridfergen til Color Line. - Vårt ansvar på "Color Hybrid "er konsept, design, basic engineering og muligens noe på andre fagdisipliner. Vi gikk i samarbeid med Ulstein og vant kontrakten sammen. Det er Ulstein som er hovedkontraktsmotpart til Color Line, mens vi leverer tegningspakker til prosjektet, sier Straumsheim. Han understreker at prosjektet har vært og er svært viktig for verftet som har en egen designavdeling. 12
Juni
SKIPSREVYEN
- Det at vi at vi fikk det oppdraget har gjort at vi kunne ansette flere på engineeringsavdelingen blant dem som har jobbet med prosjektet. Det gjør og at nyprosjektavdelingen på Fosen har sikret arbeid en tid fremover, og det var svært viktig for oss. Vi har bevisst valgt å satse mer på design ved siden av de andre pågående prosjektene på verftet. Det er ikke alltid du får bygge, men det å få selge design og drive innovasjon og utvikling er minst like viktig, også for verftet, og derfor kan man vinne priser som «Next Generation Ship Award». Vi håper selvsagt å kunne selge flere design, sier Straumsheim. - Om Color Line vil bruke designet på flere båter det må de får svare for, men vi tegner gjerne en til. Vi kan til og med bygge og ønsker selvsagt dette aller mest, sier han.
Restaurerer Hurtigruten og Fjord Lines - Vi har jobbet med restaureringsprosjekt og verkstedjobber på blant annet Hurtigruten. Snart skal vi i gang med Fjord Lines MS "Stavan-
gerfjord" og MS "Bergensfjord". Det arbeidet dreier seg om prosjektering, innkjøp, prefabrikasjon, installasjon og utrustning, forteller Straumsheim. Direktøren opplyser at MS "Stavangerfjord" kommer til Fosen den 1. november og skal være inne i 45 dager. Da skal det bygges på et 60-talls lugarer, en vinterhage og gjøres diverse annet arbeid på skipet. Når MS "Bergensfjord" ankommer 2. januar, skal tilsvarende arbeid med å øke kapasiteten utføres på den. - Ellers jobber vi med en noen mulige ombygginger som jeg ikke kan gå nærmere inn på her. Det som er viktig for oss er å få mer arbeid i nærtid, og det behøver ikke nødvendigvis å være nybygg. Det kan være ombygginger eller renovering som vi gjorde på Hurtigruten, sier han og legger til at Fjord Line er i den kategorien oppdrag Rissaverftet ønsker velkommen. - Slike oppdrag vil vi gjerne ha flere av. Vi jobber med en del små og større oppdrag. Parallelt ønsker
AKTUELT vi selvsagt å få oss et nytt prosjekt, sier han. Da Skipsrevyen snakker med direktøren tidlig i juni, bekreftet han at verftet har en pågående dialog om nybygg av typen ropax. Historien har vist at slike prosjekter kan trekke ut noe i tid, de avventer derfor endelig beslutning, men vi kan bekrefte at vi er i konkrete dialoger. Så får vi se om vi greier å komme i helt mål.
Nybygg øverst på ønskelisten - Vi har holdt på i ett og ett halvt år siden konkursen og vi er fortsatt i en oppbyggingsfase. Vi jobber sakte og målrettet, men sikkert. Vi må bygge oss opp stein for stein og går ikke løs på alle utfordringene med en gang. Nå har vi gjort fire renovasjonprosjekter, og vi har gjort "Spitsbergen". Vi har hatt en 7-8 verkstedsjobber og vi har hatt noen mindre oppdrag på blant annet lektere og annen tonnasje innen havbruk, så vi har hatt bra med oppdrag hittil. Nå er det litt stille, men vi er relativt sett i rute i forhold til plan, sier han. Straumsheim vedgår at øverst på ønskelisten står det et nybygg, men at de i mellomtiden er viktig å sikre flere små og mellomstore oppdrag som opprettholder kompetansen til de mellom 40 og 200 menneskene som er i sving ved verftet avhengig av belastningen på de ulike prosjektene.
FOSEN YARD Lokasjon: Rissa i Sør-Trøndelag Administrerende direktør: Anders Straumsheim Tørrdokk: 215 x 40 x 7 m Utrustningskai: 200 m + 160 m lengde, 9,5 og 6 m dybde, kran: 40+8 og 75 tonn Spesialiteter: Reparasjoner, renovering, ombygging og dokksetting, offshore Explorer, cruise og ropax Antall ansatte: 138 ansatte i 2015
Marked for ropax Offshoresegmentet i form av båtbygging ligger nede og vil trolig fortsette med det en stund til, Offshorefartøyene somligger i opplag må ut igjen i virke før rederiene begynner å tenke på nybygg. I mellomtiden har ropax segmentet fått en ny vår hos Fosen Yard. Fosen er det verftet i Norge som er mest kjent for ropaxer. På nittitallet bygde man på
Stavangerfjord ved kai. Foto: Mike Louagie / Fosen Yard
- Mange av de store cruiseverftene i Tyskland, Frankrike og Italia er fulle frem til 2025 med ordrer på cruise. Det er mange bestillinger på ekspedisjonsskip både i Norge og utlandet, men ropaxer er ikke kommet så mye i fart enda, men det segmentet kommer til å gå i fem til 10 år antageligvis med utbytting av eksisterende tonnasje. Det er et veldig spennende segment og et av de mest relevante for oss, sier Anders Straumsheim, CEO ved Forsen Yard. ropaxer blant annet for Middelhavet og er det markedet mener Straumsheim er på vei tilbake nå. - Det er lenge siden det er bygget ropaxer av noen betydning, ikke bare i Norge, men og i øvrige markeder. Der er et segment på båter som er større enn her, gjerne fra 170 til 240, og vi ønsker oss inn og tilbake på det. Det var noe Fosen gjorde i storhetstiden på slutten av nittitallet. De båtene begynner nå å bli gamle. Vi er vel muligens de eneste av de norske som har infrastruktur til å ta inn en 220 meter lang båt. Vi konkurrerer gjerne med Finland eller Tyskland eller med lavkostland som holder en lavere kvalitet, så det er et interessant marked å jobbe i, sier han og mener tiden er inne for nybygg på ropax. Nylig tapte verftet et anbud til et tysk verft på en 190 meter lang ropax på målstreken. - Vi var og mener vi fortsatt er spesialister i Norge på ropaxer og vi er veldig glad for at det markedet nå ser ut til å ha kommet tilbake. Det er kjempetøff konkurranse med SKIPSREVYEN
Juni
13
AKTUELT utenlandske verft, men mange av de båtene som er bygget på Fosen på 90-tallet er fortsatt i drift. Det er velbygde båter som har et godt renommé. At mange av båtene er både designet og bygget på Fosen, er sånt rederiene i bransjen husker godt, medgir han og håper at dette vil få flere til å velge dem. - Det er jo store kontrakter. Fra du signerer en kontrakt til du leverer så kan det gjerne være 36 måneder, så det er en langvarig jobb, avslut-
ter han og tilføyer at han håper og tror at det norske systemet vil være med å støtte dem i konkurranse mot eventuelle konkurrenter blant utenlandske verft. Et skip på denne størrelsen kan koste opp mot 2 milliarder kroner, og er et stort prosjekt å løfte økonomisk. - Det er lenge siden vi finansierte denne type prosjekter ut av Norge, men jeg tror vi har finansieringsmodeller får å kunne få det til, sier han.
AAS MEK. VERKSTED AS
ROPAX: En ferge som også kan akkomodere passasjerer. Slike ferger kan ta biler, busser og trailere, samtidig som de har lugarer og restauranter. Typiske eksempler er alle fergene som trafikkerer strekninger fra Norge til Danmark, Sverige, Tyskland og andre land.
Aas Mek. Verksted AS Vi har lang erfaring og ekspertise innen bygging av brønnbåter, fiskebåter og spesialfartøy Vi har godt utstyrte verftfasiliteter og kan tilby nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøytyper. Vi kan også tilby utrustning av nybygg og reparasjonsoppdrag i hall for skip opp til 68 meter og inntil 100 meter i dokk. MS Stavangerfjord i dokk. Foto: Harald M. Valderhaug / Fosen Yard
Tradisjonelt har aktiviteten vært nybygging av fiskebåter for kyst- og havfiskeflåten, og har de siste 20 årene spesialisert oss på utvikling og bygging av brønnbåter til oppdrettsnæringen. Vårt mål er fornøyde kunder og levere kvalitetsprodukter. Vi har et betydelig antall faste kunder som kommer tilbake for effektive, driftssikre og økonomiske fartøy.
Båter for ethvert oppdrag • BRØNNBÅTER • ARBEIDSBÅTER • SPESIALBÅTER Møt oss på Aqua Nor Stand no.: U-812 Møt oss på Aqua Nor Stand no.: UMøt oss på Aqua Nor Stand no.: U AAS 3602 ST
Aas Mek. Verksted AS – Din naturlige samarbeidspartner for nybygging og vedlikehold på skip!
Brønnbåt
Skipsbygging og Reparasjoner Address: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway
14
Juni
SKIPSREVYEN
AAS MEK. VERKSTED AS Tel.: +47 71 18 98 00
AAS 28 WB
Arbeids-/ Service båt til oppdrett
Slippsetting og Dokking inntil 100m – 3 000 tonn office@aasmek.no www.aasmek.no
AKTUELT
«Color Hybrid» er arbeidsnavnet på Color Line sitt nye flaggskip som er under bygging. Illustrasjon: Colorline
Color Line: – Vi må tenke helhet Av Gustav-Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no - Vi kan ikke lenger tenke stykkevis og delt om det grønne skiftet, sier Helge Otto Mathisen, kommunikasjonsdirektør i Color Line. I 2011 tok Color Line bruk sin første landstrømstasjon i Norge. I år er alle rederiets havner i Norge utstyrt med landstrøm. – Der vi før fikk mange klager fra naboer på grunn av støy og luftforurensing, hører vi ikke noe lenger, sier Helge Otto Mathisen.
passasjerer, sier Mathisen. For å gi et bilde på hva dette betyr, sammenligner han med den totale vareflyten over Svinesund. – Color Line alene har en andel av varetransporten mellom Sverige og Norge som tilsvarer ca 24% av mengden som går med bil over Svinesund, sier han.
Må bli billigere – Dersom skip skal konkurrere med lastebilfrakt må prisen betydelig
ned. Derfor er det grunnlag for å tenke mer helhetlige løsninger. Det naturlige vil være å planlegge hele transportkjeden. For eksempel el-lastebiler som frakter varene fra havna til kundene, forklarer Helge Otto Mathisen. Han mener de grønne løsningene fremstår fragmentert og tilfeldige. Med mer koordinering og helhetstenkning kan hele verdikjeden trekkes med, mener han.
Color Line samarbeider aktivt med miljøstiftelsen Bellona som har vært aktive i planleggingen av rederiets nye skip som har arbeidsnavnet «Color Hybrid». Denne skal settes i trafikk på strekningen Sandefjord – Strømstad i 2020 og vil ha full batteridrift inn og ut fjorden til Sandefjord. Den vil derfor ikke gi utslipp til luft av skadelige miljøgasser eller nitrogen- og svovelforbindelser i dette området. – Skipet har betydelig fraktekapasitet og kan ta mellom 500 og 2000
- Det grønne skiftet i maritim næring skjer altfor fragmentert. Vi må tenke helhet, sier kommunikasjonsdirektør Helge Otto Mathisen i Color Line. Foto: Gustav Erik Blaalid
SKIPSREVYEN
Juni
15
KRONIKK
Bergen cruiser videre Aldri før har Bergen mottatt flere cruiseturister enn i 2017-sesongen, og flere skal det bli! Hva betyr det for havnen, næringslivet, utslippene og trengselen i byen mellom de syv fjell? Og hvilke muligheter gir dette for Norges cruisehovedstad i årene som kommer?
Av Harald Victor Hove, påtroppende daglig leder Maritime Bergen
Mer enn 550.000 cruiseturister besøker Bergen i 2017-sesongen fordelt på 316 anløp. Cruisesesongen sprer seg nå mer gjennom hele året, og har blitt en helårsaktivitet. I byen møter passasjerene opplevelser, natur og tilbud som gir inntekter og arbeidsplasser til bergenserne. Med på lasset følger diskusjon om medaljens antatte bakside; blant annet om utslipp fra cruisefartøyer og trengsel i byen med store og mange anløp i et kompakt sentrum. Hvordan kan veksten fortsette og hvilke grep tar næringen selv når ambisjonene er å hente flere passasjerer til Norges allerede største cruisehavn?
Ryggraden i norsk opplevelsesturisme Cruiseturismen er viktig for hele Norge, ikke bare Bergen. Selv om størrelsene i anløp og passasjerantall selvsagt er lavere så er betydningen denne næringen har i Geiranger og resten av fjordene og kysten vår enorm. Man kan ikke snakke om opplevde ulemper for våre fjorder og kyst uten å ta med den næringsbetydningen som turismen har og vil ha for mange av våre minste lokalsamfunn. For norske kyst- og fjordsamfunn er cruiseturismen på sitt beste en byggestein i det velferdssamfunnet vi tar for gitt at skal være der for oss alle, uansett hvor i landet vi bor. Innovasjon Norge beregner at hver cruisepassasjer i snitt legger igjen 860 kroner på den tiden de er i land. For Bergen betyr dette at svimlende 500 000 000 kroner genereres fra disse turistene den tiden de er i land. Dette er tilknyttet aktiviteter på land 16
Juni
SKIPSREVYEN
som ikke var forhåndsbetalt til rederiet, og innebærer blant annet forbruk som butikkbesøk, restaurantbesøk, attraksjoner, transport og kulturaktiviteter. De landbaserte turistene oppholder seg mye lengre i landet og ifølge Innovasjon Norge legger disse igjen 1285 kroner per dag. Cruiseturistene oppholder seg kortere i landet vårt enn landbaserte turister, men forskjellen i hva disse legger igjen i forbruk per dag er altså likevel på knappe 400 kroner. Dette faktum forsvinner også ofte i diskusjon om turisteffektene. I følge Innovasjon Norge betyr dette nærmere 2,3 milliarder kroner fra cruisepassasjerene som besøker norske havner og fjorder – et betydelig bidrag til utviklingen av turistnæringen i hele landet. Med snuhavnanløp er dette beløpet langt høyere og effektene langt mer vidtfavnende enn hva man kan få inntrykk av gjennom avisartiklene som omtaler cruisebyen. Viking Sky ble døpt 22. juni og er den tredje i rekken av cruiseskip fra Viking Ocean Cruises med permanent snuhavn i Bergen, og totalt vil 28 skip ha snuhavn i Bergen gjennom 2017-sesongen. Dette er et viktig element som dagens regjeringen har åpnet for og som vi ser flere og flere benytter seg av. På denne måten legger både turistene om bord og rederiene igjen mer penger i bykassen og havnekassen – et viktig bidrag til byen passasjerene besøker.
Fortsatt vekst i Norges fremste cruisehavn Det er når det går bra man skal tenke på fremtiden, og næringen har derfor et felles ønske om å løfte opp diskusjonen rundt en videre satsning og tilrettelegging for cruisenæringen tilknyttet Bergen. Mulighetene for sterk vekst også i kommende år er allerede oppnåelige med dagens infrastruktur og tilrettelegging, men potensialet er enda større dersom det legges bedre til rette for dette.
Bergen er allerede på topp 50-listen over verdens cruisedestinasjoner, og det i en del av reiselivsnæringen som har ti-doblet antall cruiseturister verden over gjennom de siste 30 årene. Skal cruisebyen Bergen holde på sin posisjon som Norges cruisehovedstad og sikre videre vekst så må det blant annet være en politisk vilje til å tilrettelegge for næringen, og en del sentrale motforestillinger til næringen må adresseres. Som næring må vi formidle korrekt kunnskap om næringen bedre og nå flere meningsbærere, herunder også lokal og regional presse. Forståelse for hvilke verdier og sysselsetting næringen bringer med seg, om ringvirkningseffektene for samfunnet og næringslivet for øvrig må synliggjøres bedre. For Norgesferien sin betaler cruisepassasjerene over 12 milliarder kroner, og selv om mesteparten tilfaller cruiserederiene så er næringens størrelse og betydning for norsk reiseliv betydelig. Politikerne må på sin side se mulighetene som næringen gir en by som Bergen, ikke bare fokusere på utfordringene som også kan følge med.
“
Innovasjon Norge beregner at hver cruisepassasjer i snitt legger igjen 860 kroner på den tiden de er i land. For Bergen betyr dette at svimlende 500 000 000 kroner genereres fra disse turistene den tiden de er i land».
KRONIKK
Last ned her
MARITIM
BYVANDRING APP
Gratis og i reklamefr
!
BYGUIDE
maritimbyvandring.no
Still krav til cruisenæringen! Næringen har en stor vilje til å møte myndighetspålegg og egne bransjekrav om bruk og tilrettelegging av miljøvennlig teknologi om bord i skipene og ved anløp i fjordene og havnene våre. Det er ingen seriøse aktører som motsetter seg at myndigheter og samfunnet man besøker stiller krav til dem. Enten det er krav om miljøvennlig teknologi eller tilgang til havnen, markedsføring og bruk av byens severdigheter så kan vi løse disse. Er det èn ting cruisenæringen er vant med så er det å håndtere mye folk, på kort tid og med minimal kø, og vi stiller gjerne opp med gode løsninger på rimelige krav. Utfordringene knyttet til opplevelsen av
trengsel på svært aktive dager med mange anløp på samme tid kan håndteres dersom det er vilje til å diskutere mulighetene som allerede eksisterer, og dette må fremvises for relevante beslutningstakere. Krav til landstrømtilknytning diskuterer vi gjerne, men det må være en forutsetning for enhver slik debatt at man tar innover seg at særnorske krav om landstrømtilkobling fort kan bli sin egen verste fiende. Det finnes andre teknologiske løsninger som gir tilsvarende effekt på utslipp og vi ønsker derfor helst knalltøffe krav til utslippene fra næringens skip, men at man ikke låser seg til en spesifikk teknologisk løsning. Næringen betaler årlig store summer inn til NOx-fondet og vi mener det er en rettvis og god ordning. Vi minner også om at for de skipene som legger til kai i disse dager så må en ikke la seg lure til å tro at det alltid er eksos som kommer ut av skorsteinene deres – i noen tilfeller er det ren vanndamp. Næringen gjør mye grønt arbeid selv og møter gjerne nye grønne krav!
Havbyen Bergen har løsningene I Maritime Bergen representerer vi hele den komplette maritime klyngen i Bergensregionen, og vi skal tilrettelegge for at medlemmer kan lykkes i sitt arbeid. Innenfor cruisenæringen har vi flere betydelige medlemmer sånn som Seawalk, European Cruise Service og Bergen og Omland Havnevesen og danner dermed et naturlig grunnlag for at organisasjonen kan jobbe med de overnevnte problemstillingene. Seawalk er et konsept utviklet i Bergen og som allerede er utprøvd flere steder i Norge og verden. Med utfellbare kaianlegg kan man med enkle grep flytte cruiseskipene vekk fra
store havnearealer som i dag er utilgjengelige for folk flest, og kutte utslippene som følger når cruisepassasjerer må skysses i mindre båter til og fra skipene som ankrer opp i norske fjorder. Løsningen rulles i disse dager ut i Nordfjordeid og på Nordkapp, og finnes allerede i Stockholm og Geiranger. En vinn-vinn-løsning utviklet i og levert fra landets største cruisehavn, og som har et internasjonalt potensial som et godt stykke norsk industrieventyr. Med ny teknologi åpner det seg nye muligheter til å oppleve vårt land, og for den tilreisende med dårlig tid blir det færre feilvalg av aktiviteter og mer effektiv bruk av tiden man har tilgjengelig. Maritime Bergen har sammen med Bergens Sjøfartsmuseum gitt cruiseturister og alle oss andre et verktøy fra den digitale morgendagen; Maritim byvandrings-app! Denne profileres overfor samtlige cruisepassasjerer som ankommer Bergen denne sesongen, både i bykart og informasjon som gjøres tilgjengelig om bord. På denne måten kan cruiseturister oppleve Bergen på en annen måte, og bidra til andre valg og opplevelser enn å stå i kø ved våre mest populære destinasjoner på samme tid som alle andre. Egne maritime ruter tilrettelagt for den tilreisende egen smak; historiske opplevelser med vandringsruter som «I krigens fotspor», «Middelalderruten» og opplevelsen av byen fra sin beste side i vandringen fra Nordnes til Nøstet. Bare noen få eksempler på hva som kan skapes når havbyen setter seg sammen og løser morgendagens utfordringer i dag!
Bergen – en by i verden Det er viktig for alle næringer i vårt land at vi har ambisjoner om vekst og utvikling, men også at disse ambisjonene følges av krav og forventinger om at utviklingen er positivt for bedrifter, tilreisende, innbyggere og byen som tar imot våre cruisegjester. Cruisenæringen er forberedt på kravene som følger deres ambisjoner, men debatten om cruisenæringens videre utvikling må bygge på fakta og en gjensidig vilje til å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår som næringen kan operere under. Vi må lytte til dem som har innvendinger eller betenkninger med hva cruisetrafikken gjør med byen vår. Greier vi å føre debatten langs disse linjer kan de fleste problemer løses med ny teknologi, praktiske løsninger for logistikk og anløpshåndtering eller med myndighetskrav mot næringen. Cruisebyen Bergen er i en unik situasjon til å ta posisjoner i et voksende, lukrativt reiselivsmarked. Men vi må gjøre det uten å tøye strikken i bergensernes lange historie for gjestfrihet i møte med tilreisende fra verden rundt oss. SKIPSREVYEN
Juni
17
CRUISE
Cruisetrafikken betyr store inntekter for cruisehavnene og for kystverket.
AS Norge tjener godt på cruisetrafikken Cruise-trafikken langs kysten og i de norske fjordene har et variabelt rykte. Men det er hevet over tvil at AS Norge tjener fett på virksomheten. Gustav-Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no
I 2016 la cruisenæringen igjen 100 millioner kroner bare i losavgift i Norge. Det utgjør 16% av de samlede losavgiftene. I Bergen kommune, som er Norges desidert største cruisehavn, hadde det kommunale havnevesenet i fjor vel 26 millioner kroner i inntekter fra cruiseskipene. I tillegg kommer alle de andre offentlige havnene som også har økende inntekter fra anløpsavgifter, kaiavgifter og tjenestevederlag. 18
Juni
SKIPSREVYEN
Høysesong
I betraktning av at mesteparten av losingen av cruiseskip foregår i perioden mai til september, blir det hektiske dager for losvesenet. Losdirektør Erik Freberg Blom opplyser til Skipsrevyen at Kystverket sin lostjeneste brukte rundt 18 000 timer på losing av cruiseskip i fjor.
- Cruiseskip stod for 14 % av losingstimene når vi ser året under ett, men her er det stor variasjon gjennom året. Losing av cruiseskip utføres i hovedsak fra mai til september, og gir en økning fra 8-10.000
I tillegg betalte cruiseskip 6 millioner kroner i sikkerhetsavgift til trafikksentralene i Horten og på Kvitsøy i 2016. Dette utgjør 6 % av samlet sikkerhetsavgift i 2016. Sum los- og sikkerhetsavgifter fra cruiseskip til Kystverket var i 2016 på 106 millioner kroner, opplyser Kystverket til Skipsrevyen.
Betydelig inntekter Bare til cruisetrafikken langs norskekysten brukte losverket 18.000 timer til losing av cruiseskip i 2016.
Losdirektør Erik Freberg Blom kan noterer rekordinntekter til Kystverket for losing av cruiseskip. Foto: Kystverket
CRUISE timer pr måned en «vanlig måned» til 13-14.000 timer pr måned i juni-august, sier Erik Freberg Blom - Den store aktivitetsøkningen fra cruiseskip om sommeren krever god planlegging og logistikk, legger han til.
Bergen Havn størst Markedsansvarlig for cruise i Bergen og Omland Havnevesen, Helen Hovland forteller om økende aktivitet fra cruisenæringen på Bergen Havn. - I 2015 hadde havnen inntekter på nær 22 millioner kroner fra cruisetrafikken. I fjor var inntektene økt til vel 26 millioner kroner, sier hun til Skipsrevyen. En økning på 18 prosent er mye. Det blir neppe en like stor økning i år, men Hovland antyder at de kan komme opp i et sted mellom 28 og 30 millioner kroner. Inntektene skriver seg fra flere
forskjellige avgifter. Blant annet må skipene betale anløpsavgift, kaivederlag og tjenestevederlag.
Snuhavn Når Bergen Havn etter hvert får flere anløp som bruker havnen som snuhavn, vil det bety mer inntekter ikke bare til kommunen men også næringslivet i byen. - Snuhavn betyr rett og slett at et cruise avsluttes og begynner i Bergen. Passasjerer kommer med charterfly og kan bruke ekstra dager på hoteller i byen i forkant eller etterkant av turen, forteller Helen Hovland. Hun nevner cruiseskipet «Monarch» som eksempel der 2700 passasjerer kommer med charter for å gå om bord i Bergen. Et annet eksempel er Viking Cruises som har flere fartøyer som bruker bergen som snuhavn.
Losingstimer pr skipskategori pr måned i 2016 14 000
Losingstimer
12 000 10 000
FAKTA OM LOSTJENESTEN - Lostjenesten ligger under Kystverket - Skal sørge fir sikker seilas vi norske farvann - I alt 290 loser - 18 losstasjoner langs kysten - Lostjenesten er tilgjengelig 24/7 hele året - Finansieres av avgifter - Har rundt 45 000 oppdrag årlig - Er organisert i regionale sikkerhetsavdelinger som ledes av losoldermenn
8 000 6 000 4 000 2 000 0
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec
Passasjerskip
Fiskefartøy Tankskip
Offshorefartøy og Specialfartøy Lasteskip
Figuren viser fordelingen av lostimer på ulike fartøygrupper.
Gina Mary, Inverlussa Marine Services – Steigen, Norsk Fisketransport – Hornstind, Torghatten Trafikkselskap – Vannes, Boreal Sjø
SAFER, SMARTER, GREENER SKIPSREVYEN
Juni
19
CRUISE
Fjord Lines to miljøskip M/S «Bergensfjord» og M/S «Stavangerfjord». Montasje/foto: Espen Gees
Nytt miljøskip under oppseiling Med en dobling i antall avganger på ruten Sandefjord-Strømstad er Fjord Line på jakt etter et nytt miljøvennlig skip. Om det blir velkjente LNG slik de benytter på Danmarksruten eller en helt annen løsning gjenstår å se. Av Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no - Som utgangspunkt oppfyller Fjord Line de gjeldende krav til utslipp og det er et faktum at vi i dag har verdens to mest miljøvennlige cruiseferger i drift, mener Morten Larsen, teknisk nautisk direktør i Fjord Line . Cruisefergene M/S «Stavangerfjord» og M/S «Bergensfjord» levert 20
Juni
SKIPSREVYEN
fra Bergen Group Fosen i henholdsvis 2013 og 2014 går i trafikk på ruten Bergen-Stavanger-Hirtshals som rederiet Fjord Lines miljøflaggskip og er per dags dato de største cruisefergene i verden som drives utelukkende på naturgass. Da fergerederiet helt på tampen av fjoråret vant konkurransen om to nye avganger på ruten Sandefjord-Strømstad begynte jakten på et nytt miljøskip. Dengang tildelingen av avgangstid var et faktum uttalte administrerende direktør Rickard Ternblom i en pressemelding at Fjord Line deler Sandefjord kommunes tøffe miljøambisjoner, og at de kommer til å presentere et skip både passasjerene og kommunen innbyggere vil sette pris på. Fartøyet som allerede dekker to avgangstider på strekningen, M/S «Oslofjord», ble i sin tid bygget ved Fosen verft i 1993, før den ble bygget om ved STX-verftet i Rauma, Finland og satt inn på ruten Sandefjord-Strømstad i 2014. I løpet av
fjerde kvartal 2019 skal «Oslofjord» etter planen gjennom nok en ombygging, denne gangen for å bli mer miljøvennlig. - Det skal blant annet installeres en katalysator og en batteripakke for energiforbruket i hotel-avdelingen, opplyser Larsen.
Nybygg eller ombygging – LNG eller dual fuel? Hvilken løsning selskapet skal gå for når det gjelder nyanskaffelsen er i følge Larsen ennå ikke endelig bestemt. – Vi er midt i en prosess som skal kulminere i et valg av nybygg eller ombygd, brukt tonnasje, sier han, og legger til at rederiet regner med å komme frem til en avgjørelse innen året er omme. Miljøskipene bygget i 2013 og 2014 driftes helt og fullt på LNG, men hva som skal drifte nyanskaffelsen fremover er fremdeles et ubesvart spørsmål. - Vi ser ikke utelukkende på el-hy-
CRUISE brid, men også på LNG og LNG-hybrid. Alle muligheter er foreløpig åpne og inngår i våre overveielser. Larsen påpeker at fordelene med hundre prosent naturgass sammenlignet med dual fuel er pris og mindre (OPEX) utstyr. – Såfremt man ikke har systemredundans, er det en ulempe at man ikke kan skifte over til en annen drivstoffkilde, som MGO, hvis det for eksempel oppstår problemer med gass-systemene, vedgår han. Helelektriske løsninger på sin side
Morten Larsen, teknisk nautisk direktør i Fjord Line. Foto: Styrk Fjærtoft
M/S «Bergensfjord» langs kysten mellom Bergen og Stavanger. Foto: Fotografen AS
er per i dag ikke aktuelt for miljøskipene, grunnet at teknologien ennå ikke har kommet dithen at de passer størrelsen på skipene eller distansen de seiler. I tillegg til miljøvennlig fremdrift, påpeker Larsen at Fjord Line ser på mange andre løsninger for å redusere det generelle energiforbruket om bord. – Som for eksempel bruk av batteri, LED, frekvensstyring, bunnstoff og generell optimalisering av prosesser gjennom økt forståelse. Før nyanskaffelsen er på plass, og
før «Oslofjord» skal miljø-ombygges skal imidlertid «Stavangerfjord» og «Bergensfjord» til pers. Forut på skipenes 10.dekk skal det utvides med 64 nye lugarer, som tilsvarer om lag 200 nye sengeplasser. Den totale passasjerkapasiteten vil likevel forbli den samme. Ombyggingsarbeidet vil gjøres ved Fosen Yard, med første skip på plass ved verftet i månedsskiftet november/desember 2017 mens nummer to skal inn til Fosen i januar/februar 2018.
BERGEN - NORGES LEDENDE CRUISEHAVN www.bergenhavn.no
SKIPSREVYEN
Juni
21
CRUISE
Hurtigruten kobles til kai Ved Hurtigruteterminalen i Bergen er et eget landstrømanlegg på vei opp for Hurtigruten. Fra oktober vil fartøyet M/S «Spitsbergen» være det første som går på landstrøm. Anlegget som nå er på vei opp i Bergen skal sette standarden for eventuelle andre landstrømanlegg for Hurtigruten i de større havnene. Av Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no Når Skipsrevyen er innom er testingen i full gang, og Stavanger-baserte Apply Rig & Modules i ferd med å sluttføre sin del av arbeidet.
Han legger til at dette ikke er den typen arbeid de vanligvis gjør, men at de setter pris på å kunne være med å gjøre Bergen litt grønnere.
Landstrømanlegget testes på full guffe.
I dag er det BKKs strømnett som legger begrensninger på kapasiteten, Husby legger til at det er et typisk problem at det ikke er stor nok kapasitet i områdene hvor cruisekaier ofte befinner seg. Når Oddas team fra Apply Rig & Modules er ferdige, er kontaktpunkter neste post på programmet. Noe Husby forklarer kan bli en utfordring. - Det som blir utfordrende er at alle Hurtigrutene er forskjellige,
- I cruisesegmentet er Hurtigrutens skip relativt små, og krever bare en strømforsyning på 1,5 MW, en del av de store, internasjonale cruiseskipene derimot trenger om lag 12-15 MW høyspent for å gå rundt, forklarer Even Husby, miljøkoordinator i Bergen Havn. - Nå har skapet en kapasitet på 1,5 MW, men det kan relativt enkelt skaleres opp, supplerer Applys arbeidsformann Knut-André Odda. 22
Juni
SKIPSREVYEN
Sinde Nag og Knut-André Odda i Apply Rig & Modules tester landstrømanlegget ved Hurtigruteterminalen
CRUISE eller at de er parvis like. Dermed må vi ha en fleksibel løsning med mange ulike tilkoblingspunkter.
Høna og egget Tilkoblingspunkt er generelt et problem når det er snakk om landstrøm og cruise. Å få store, internasjonale rederier til å investere og enes om en standardisert plugg for tilkobling til landstrøm kan fremstå som en umulig oppgave. At det heller ikke finnes spesielt mange landstrømanlegg i havnene rundt om i Europa hjelper helle rikke på situasjonen. - Det blir et slags høna og egget problem, påpeker miljøkoordinatoren. Dersom det ikke er mulig å få benyttet seg av landstrøm i havnene
skipene besøker, er det heller ikke en investering som er attraktiv å gjøre. - Vi må jobbe mot de rederiene som er ofte og lenge innom. Sånn sett ville for eksempel Viking Cruises som ligger her lenge og har snuhavn i Bergen vært et godt rederi å jobbe mot når det gjelder landstrøm, sier Husby. Han forteller at den taktikken begynner å bære frukter i offshore-markedet. I vinter økte antallet landstrømpunkter for offshore-skip fra ett til tre på Skolten i Bergen. – På landstrømpunktene våre på Skolten kan vi tilby strøm til en krone per kilowattime, mens det i snitt koster 1,5 kr å produsere strømmen på egne aggregater, dermed har rederiene som er mye i Bergen og har mye tid til kai begynt å se fordelene, men de er jo i et utfordrende marked og gjør ikke de
største investeringene om dagen, sier Husby. Når fartøyene kan slå av dieselaggregatene spare de ikke bare penger, også den lokale luftforurensingen . Utover landstrøm trekker Husby frem LNG og hybridløsninger som gode, miljøbesparende tiltak.
Umulig uten Enova Landstrømpunktet til Hurtigruten er et spleiselag mellom Bergen Havn, Hurtigruten og Enova, og Husby er tydelig på at det ikke hadde vært mulig å bygge ut landstrøm uten tilskudd fra det statsforetaket, også NOx-fondet får honnør av miljøkoordinatoren for sine tilskuddsordninger. – Det hadde ikke vært realistisk for oss å tjene inn investeringen om vi hadde finansiert landstrømanlegget uten støtte fra Enova, sier Husby. Så langt har Enova hatt tre utlysningsrunder hvor virksomheter har hatt mulighet til å søke om tilskudd til sine landstrømprosjekter. Blant annet har Oslo Havn blitt tildelt ni millioner til landstrømanlegg for utenlandsferger på Vippetangen. Tildelingene i Enovas hittil tredje utlysningsrunde for landstrømprosjekter er like om hjørnet, i følge Husby ble det levert inn 30 prosjektsøknader denne gangen. Hvor mange av dem som får se dagens lys i nærmeste fremtid vil bare tiden vise.
I løpet av oktober skal det første av Hurtigrutens skip ta i bruk landstrømanlegget
Fremtidig samarbeid om norsk miljøindeks Even Husby, miljøkoordinator i Bergen Havn kan fortelle at flere norske havner i disse dager har begynt å snakke om å skape en felles miljøindeks for cruiseskipene som kommer til landet. Husby påpeker at det allerede finnes en internasjonal miljøindeks, Environment Ship Index, (ESI), men at den bare vurderer luftkvalitet, og at
den er frivillig å innordne seg under. I motsetning til ESI er tanken at den norske miljøindeksen er tvungen, havnene vil informere skipene om hvordan de vurderes og hva de må betale i havneavgif.
sparende tiltak, som dermed kan gi dem avslag i prisen.
- Vi tenker å vurdere alle aspekter ved skipene og regulere havneavgiftene, ikke bare anløpsavgiften, og eventuelle miljørabatter etter det, forteller Husby.
Likevel, om det blir noen felles indeksering, og hvordan den eventuelt vil fungere er ennå for tidlig å si.
- Det vil også være mulig å gi dem sjansen til å gjøre små utslippsbe-
Stikkprøver ville kunne avsløre om skip følger avtalene som er inngått eller ikke.
- Vi skal snakke mer om mulighetene for en felles indeks i løpet av høsten, sier Husby avslutningsvis.
SKIPSREVYEN
Juni
23
CRUISE
En av de travleste turisthavnene på Vestlandet –Flåm i Sogn og Fjordane. Foto: Svein Ulvund/Cruise Norway
Cruisetrafikken vokser som aldri før Sandra Diana Bratland i Cruise Norway melder om økende antall cruiseanløp, en lengre cruisesesong og nærmere tre millioner tilreisende dagsturister til Norge i løpet av 2017. Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Cruise Norway er en medlemsorganisasjon der medlemmene består av norske havner, norske destinasjonsselskap, attraksjoner, agenter og andre som har tilknytning til den innkommende cruiseindustrien i Norge. - Det er cirka 40 cruisehavner som er medlem hos oss. Røft regnet omfatter dette 90 prosent av alle 24
Juni
SKIPSREVYEN
cruisehavnene i Norge, forteller daglig leder i Cruise Norway, Sandra Diana Bratland. Carnival Group, Royal Caribbean, Aida, Celebrity, Azamara, Norwegian Cruise Line, Princess Cruise Line, Holland America Line, er blant rederiene som sikrer cruisetrafikken.
Samlet cruisenæringen Da Cruise Norway ble stiftet i 1992 var noe av tanken at man ønsket et eget organ som samlet all cruiserelatert virksomhet i Norge under en felles paraply. Den forente enheten skulle stå for markedsføringen av cruise til Norge direkte mot rederiene. - Vi jobber kun business til business, aldri direkte mot de tilreisende turistene. Vi jobber mot rederiene, de som chartrer skip, utenlandske rei-
sebyråer som selger cruise til Norge og internasjonale cruisemagasiner, sier Bratland og avslører at de kun er to ansatte i organisasjonen og dermed må være meget spesifikk på nedslagsfeltet sitt.
Omfang av cruise Cruiseturister som kommer til Norge utgjør 1/3 del av alle utenlandske besøkende til Norge i løpet av et år. Ifølge Bratland viser tallene tydelig at cruise er en seriøs aktør når det gjelder turisme til Norge. Ferske tall fra Kystverket viser at i 2016 var det cirka 658.000 unike cruisepassasjerer til Norge. - Hvis du tenker på at et gjennomsnittlig cruise varer i 4,5 dager, får du cirka 3 millioner dagsturister til Norge i løpet av 2017. Det er høye tall, synes Bratland. Det er litt over 40 cruisehavner i
CRUISE
10-på topp cruisehavner 1. Bergen 2. Stavanger 3. Geiranger 4. Flåm 5. Ålesund 6. Oslo 7. Olden 8. Tromsø 9. Nordkapp 10. Norge. Ti på topp-listen er beregnet utfra antall passasjerer, og Bergen troner øverst på listen med sine 510.000 passasjerer. Men det er Eidfjord som har hatt størst økning fra 2016.
510.000 passasjerer 361.000 passasjerer 310.000 passasjerer 266.000 passasjerer 226.000 passasjerer 198.000 passasjerer 156.000 passasjerer 150.000 passasjerer 113.000 passasjerer 111.000 passasjerer
skipene større, sier Bratland videre. Hun legger til at trenden på nybygg av cruiseskip er at de er større enn før.
Havnekapasitet - Men, har alle havnene mulighet til å ta imot et ubegrenset antall cruiseskip? undrer Skipsrevyen. Bratland er av den oppfatningen at det langt ifra er fullt i norske havner i dag, men det handler om hvordan vi ser på den innkommende trafikken. - Det er interessant at vi nå ser at sesongen utvider seg i begge retninger og vi har cruiseanløp i alle årets tolv måneder, mens sesongen før var fra mai til september. Det handler om å spre trafikken, men uansett hvordan vi snur og vender på det så er 70 prosent av anløpene på Vestlandet. Vi jobber hardt for å få disse cruisene til å vare lenger sånn at de kan reise lenger nordover til flere havner, sier Bratland.
- Eidfjord har faktisk hatt en økning i antall passasjerer på over 60 prosent. Det er ekstremt mye, og kan skyldes at et rederi plutselig har fått øyene opp for, i dette tilfellet Eidfjord havn, og sender en mengde anløp dit. På samme måte ser vi at hvis det er en større nedgang da kan det være et rederi som av forskjellige årsaker har valgt å trekke ut alle sine skip, sier hun. Tromsø havn har også hatt en nevneverdig økning på hele 40 prosent. Disse to havnene skiller seg veldig ut. Bratland presiserer at mye handler om god markedsføring. Hvis havnene leverer et bra produkt når skipene ankommer havnen, vil de komme tilbake. - I 2016 hadde vi 1809 cruiseanløp til Norge. I 2017 forventes 1887 anløp til Norge. Det tilsvarer en økning på 4,3 prosent. Passasjerene er flere og
- Før i tiden var cruiseturisten en gammel dame med blått hår, men det er det overhodet ikke lenger. Nå reiser familier, yngre, eldre, hele spekteret på cruiseferie. Det å finne utflukter som appellerer til et bredt spekter er noe vi etterlyser. Der gjør havnene /cruisedestinasjonene et formidabelt arbeid med å utvikle nye produkter, synes Sandra Diana Bratland i Cruise Norway.
SKIPSREVYEN
Juni
25
CRUISE
Vintercruise Det første vintercruiset var i 2009. I år var det 12 cruise til Norge i februar / mars måned. Det har vært britiske rederi som har vært på besøk i vintermånedene, men i år så kom Aida for første gang med tyske passasjerer. - Tyske turister er spesielt interessante for oss. De er tradisjonelt glade i Norge uansett måte å reise på. Tilbakemeldingene vi har fått fra vintercruisene er gode ifølge rederiene. Nå blir det spennende å se om flere tyske rederi hiver seg på vintercruise fremover, synes hun. Når det er sagt er det noen nasjonaliteter som går igjen blant charterturistene, og det er ikke hovedsakelig amerikanere og japanere. - Kystverkets tall fra 2016 viser at tyskerne er det største markedet med 203.000 passasjerer til Norge, etterfulgt av Storbritannia med 141.000 passasjerer. USA dilter lang
etter med sine 33.000, og så kommer Frankrike etterfulgt av Italia, Spania og Nederland. Det er mye snakk om det asiatiske markedet, men det ser vi lite til. 3200 kinesere var på cruise til Norge i 2016, sier Bratland
Miljømessige utfordringer Bratland understreker at det er en utfordring med cruise som går på miljø og forurensning som hun tar alvorlig. - Sjøfartsdirektoratet har nettopp hatt sin undersøkelse i fjorder som står på UNESCOs verdensarvliste, der de kartla utslipp til luft og sjø fra all skipstrafikk deriblant cruise. Det gjaldt Aurlandsfjorden og Geirangerfjorden for vår del. Og basert på det de har funnet, er det en utfordring med nox i enkelte perioder, sier Bratland. Hun presiserer at de fant ut at cruiseskipene i motsetning til Hurtigruten og fergene, ikke slipper noen ting ut i fjorden, men at det fra
cruiseskipene på enkelte dager kan være en utfordring med nox-partikler. - Det som vi har gjort i det henseende er at vi har etablert kontrakt med cruiserederienes egen organisasjon (CLIA – Cruise Line International Association som representerer 97 prosent av alle cruiserederiene) og med Sjøfartsdirektoratet, slik at de sammen kan finne den beste måten å løse dette på for at vi skal få en grønnere cruiseindustri, sier Bratland. Hun vektlegger at dette er essensielt, for uten naturen og det rene produktet har ikke vi noe å selge. - Det er flere cruiserederier som har en grønn profil, for eksempel ADIA-cruises og Carnivalrederiene. Det handler ikke bare om drivstoff, men også om hvordan de oppfører seg om bord. De har strenge regler for resirkulering. Når det gjelder teknologi og drivstoff, så er det mye snakk i Norge om landstrøm. Rederiene selv er ikke helt der, de mener
Gudvangen Aurland Flåm
Foto: Sverre Hjørnevik
26
Juni
SKIPSREVYEN
CRUISE det er gårsdagens teknologi, og ser etter andre løsninger, sier Bratland. Hun forteller videre at det nå er 17 cruiseskip i bestilling som skal gå på LNG. I tillegg er det skip som har installert eksosvasker om bord som gjør at det er lite utslipp av svovel og annet til luften. - Krav om reduksjon av svovel i drivstoff ble innført 1. januar 2015 i utvalgte globale områder. I Norge er eca-området opp til Geiranger. De som seiler innenfor dette området må ha redusert sitt svovelinnhold etter gjeldende krav. Rederiene følger de kravene som gjelder der de seiler, det er derfor det er så viktig å ha tett dialog med instanser som Sjøfartsdirektoratet om hva som er viktig for å få en grønnere industri, hva som er mulig å få til, og hvilke tidsperspektiv vi har tilgjengelig, synes hun.
- Landstrøm er ikke svaret For tiden snakkes det høyt om landstrøm i Norge, men Bratland mener ikke nødvendigvis at det er det som er den rette løsningen. - Det er utrolig viktig for oss at dersom vi skal ha gode løsninger for fremtiden, så må vi for det første ha fakta i bunn på hva situasjonen er i dag, og ha dialogen med brukeren. Jeg har inntrykk av at det ikke er mange som roper på landstrøm som faktisk har dialog med brukeren dvs med cruiserederiene. Et cruiseskip bruker 60 herzt mens 50 hertz er standard i Norge. Ifølge Bratland er det ingen norske cruisehavner som
AIDA Aura til kai i Eidfjord. Foto: Marit Vetaas Karlsen /Cruise Norway
kan tilby landstrøm til cruiseskip i dag.
Har vi i det hele tatt et strømnett som kan takle det? spør hun
- Da må du ha en svær omformer. I verden i dag kan 9 havner levere landstrøm til cruiseskip, 8 av de er i Nord-Amerika og en i Hamburg. I løpet av de to årene de har hatt anlegget i Hamburg har anlegget vært brukt 11 ganger. Skal du bygge landstrømanlegg til cruiseskip vil det koste rundt 100 millioner kroner. Og hvem skal betale det, og vil man noensinne få de pengene tilbake?
Fra 1. september begynner Bratland i ny jobb i Bergen og omland havnevesen. Da går hun fra å fokusere på hele Norge til å fokusere på Bergen. - Jeg gleder meg til det. Det handler om hvordan vi skal få cruisebyen Bergen til å bli den beste cruisebyen, for de som besøker oss, men også at det skal bli en god opplevelse for de som bor her, i samarbeid med politikere og rederier.
SKIPSREVYEN
Juni
27
CRUISE
Graser har spesialisert seg på å navigere i isen, og synes det er ekstra gøy å ta med gjestene sine til enten Svalbard eller Antarktis. Foto: Martin Graser
Cruisekaptein og eventyrer Ekspedisjonsscruiseskipet «National Geographic Orion» har vært på en syv dagers tur i det norske fjordene når Skipsrevyen besøker skipet like før det forlater Bergen. I løpet av tiden i Norge har passasjerene om bord opplevd norske fjorder, mens kaptein Martin Graser fikk rekruttert en ny medarbeider fra Smøla. Av Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no
Da den tyske kapteinen Martin Graser var 25 år gammel ønsket han større utfordringer og mer spenning, og søkte seg dermed fra ordinær cruisefart til ekspedisjonscruise. De siste 18 årene har han dermed spesialisert seg på å navigere i isen og jobbet for ulike rederier. De siste årene for amerikanske Lindblad Expeditions som eier «National Geographic Orion». Tilknytningen til National Geographic er hovedsakelig i markedsføringsøyemed, men magasinets fotografer er ofte med på ekspedisjon og både lugarer og biblioteket er utstyrt med lesestoff fra National Geographic. Graser forteller at de aller fleste passasjerene er amerikanere, men 28
Juni
SKIPSREVYEN
at de som regel også har noen australiere. Før Lindblad Expeditions kjøpte skipet, var det eid av australske Orion Expedition Cruises som ble kjøpt opp av Lindblad i 2013.
Lokale eksperter og forelesere Fartøyet som ble bygget ved tyske Cassens-Werft i 2003 er 103 meter langt og 14,25 meter bredt, og har en kapasitet til å ta med seg opptil 105 gjester, 65 personer i mannskap/forpleining og ti foredragsholdere og ekspedisjonsledere på ferden. Cruisene med «Orion» har kunnskap, forskning og eksotiske, avsidesliggende destinasjoner på tapetet. De siste to sesongene har skipet med isklasse 1A gått i polare farvann og på nordlige breddegrader, neste sesong gjøres det et bytte til Stillehavet og Polynesia. – Endel av ekspedisjonene våre går
til destinasjoner med restriksjoner på hvor mange som kan gå i land om gangen. Da er det fint med et såpass lite skip, da kan vi ta alle i land med en gang, påpeker Graser. Blant annet Antarktis, som har blitt en favoritt hos kapteinen selv har slike restriksjoner. – Timeplanen på turer som denne syv dager lange Norgesturen er som regel veldig satt, men på turer til Svalbard og Antarktis er vi litt friere til å gjøre som vil og følge rådene fra lokale eksperter og ekspedisjonslederne, sier Graser, og legger til at han foretrekker de turene. – Vi vet hvor vi starter, og vi vet hvor vi ender, men hva som skjer i mellomtiden er helt opp til oss, det er det som er aller mest spennende. Kapteinen forteller at det alltid er med en ekspert med spesifikk lokalkunnskap. På neste tur, en rundtur rundt Island, kommer det en spesialist på lokal musikk som planlegger spennende musikalske opplever for gjestene både om bord og i land. Graser forteller engasjert om hvordan de pleier å parkere skipet i isen for å få nærkontakt med pingviner i Antarktis eller dra på isbjørn-safari på Svalbard. Han forsikrer om
CRUISE at alle ekspedisjoner utføres i tråd med retningslinjer om miljøvern fra organisasjonene Associatoin of Arctic Expedition Cruise Operators og International Association of Antarctica Tour Operators. Det er ikke bare ute på ekspedisjon Graser synes det er en fordel å være få. Med lugarkapasitet til 105 passasjerer kommer han og mannskapet tett på sin gjester, og broen er alltid åpen for gjestene. Den svært blide kapteinen trives med å yte service, og forteller at flere av skipets servicemedarbeidere har vært med i ti år eller mer.
- Skandinaver kan kjøre båt Når det gjelder bemanningen på broen, er Graser stort sett omgitt av unge svensker. Årsaken til at det har blitt sånn forklarer han med at han i sin forrige jobb, som kaptein på rederens privat yacht hadde mange kadetter i opplæring. – Jeg liker å jobbe med unge folk, det er lettere å forme dem og få dem til å jobbe slik du trenger dem. Har man
Kaptein Martin Graser søkte mer spenning i hverdagen. De siste 18 årene har han jobbet på ekspedisjonscruiseskip Foto: Andrea Bærland
litt erfaring har man ofte en oppfatning fra tidligere om hvordan ting skal gjøres, sier Graser. Med denne erfaringen i bagasjen var avgjørelsen enkel da bemanningsbyrået satt med CVen til en ung, nyutdannet svenske. Siden ble to klassekamerater rekruttert, og da skipet var i Smøla for et par uker siden ble en nyutdannet nordmann rekruttert. – Når vi trenger nye folk
pleier jeg å spørre om det er noen av de ansatte som kjenner noen, jeg foretrekker å gjøre det på den måten heller enn å gå via crewing agency. Dessuten, er de vant til dårlig vær. Skandinaver kan kjøre båt, sier den tyske kapteinen kontant. Se video og flere bilder fra «National Geographic Orion» på
Skipsrevyen.no
EU MRV GODKJENNING AV OVERVÅKNINGSPLANER GODKJENNING AV ÅRLIGE ÅRLIGE UTSLIPPSRAPPORTER
Ecoxy har siden 2013 utført verifikasjon av utslippsrapporter for ca 25% av de norske aktørene som er underlagt EUs klimakvoteregime – ETS. Under de nye forordningene for EU MRV tilbyr Ecoxy verifikasjonstjenester for fartøy over 5000 gross tonn – til konkurransedyktige priser og med høy servicegrad.
ECOXY AS, SORGENFRIVEGEN 9, 7031 TRONDHEIM T: +47 400 03 656 E: POST@ECOXY.NO W: ECOXY.NO
SKIPSREVYEN
Juni
29
CRUISE
Cruiseskipene slipper ikke ut kloakk i verdensarvfjordene, viser dokumentasjon fra Sjøfartsdirektoratet. Dette skipet derimot, «Magellan» er et av cruiseskipene som slipper ut mest eksos. Foto: Sjøfartsdirektoratet.
Vil fjerne utslipp i verdensarvfjordene Cruise-og passasjerfartøy som ferdes i verdensarvfjordene får krav om å redusere utslippene til luft og sjø til et minimum. Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Men når det kan skje er et åpent spørsmål. - Noen av tiltakene som blir foreslått kan innføres relativt raskt, sier avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Bjørn E. Pedersen, til Skipsrevyen. I mai sendte Sjøfartsdirektoratet sin omfattende rapport på 226 sider til Klima-og miljødepartementet. Oppdraget var å kartlegge omfanget av utslipp til luft og sjø fra den totale skipstrafikken som ferdes i disse fjordene. Kartleggingen omfatter Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Disse tre fjordene står på UNESCOs liste over verdensarvområder, og skal beskyttes særskilt i henhold til krav i den internasjonale verdensarvkonvensjonen. Bakgrunnen for rapporten er den 30
Juni
SKIPSREVYEN
stadig økende cruisetrafikken i områdene, med økte utslipp av forurensning spesielt til luft.
- Nasjonale regler er å foretrekke Bjørn E. Pedersen mener at både fylkeskommuner og kommuner har anledning til å regulere noe av det som skjer regionalt og lokalt, men at et nasjonalt regelverk er å foretrekke. - For næringen er det en ulempe dersom de må forholde seg til et regelverk for utslipp som varierer fra havn til havn, mener han. Derfor er et nasjonalt regelverk å foretrekke. Han understreker videre at selv om denne konkrete undersøkelsen
gjelder de tre verdensarvfjordene, har undersøkelsen stor overføringsverdi til alle havner. Pedersen nevner også den store COWI-undersøkelsen som ble gjort for et par år siden der luftkvaliteten i de store byene i Norge ble kartlagt. - Denne viste for øvrig at biltrafikken i byene er et langt større problem enn utslipp fra skip. Likevel er det grunn til å understreke viktigheten av at kravene til skipstrafikken skjerpes.
Cruise ingen versting Av de omfattende undersøkelsene som er gjort under arbeidet med rapporten, fremkommer det informasjon om at når det gjelder utslipp
Norwegian Marine Interior
har hatt arbeid med isolering og innredning av trappeoppganger, salongdekk, mannskaps-dekk og styrehus ombord i Vannes og Hornstind www.nomint.no
CRUISE til sjø, er cruisenæringen ikke noen versting. - Sjøfartsdirektoratet har dokumentert at cruiseskipene ikke slipper ut kloakk i fjordene. Dette er også skip som lenge har hatt rensesystemer om bord. Hvor effektive rensesystemene er på ulike avfallsstoffer som eksempelvis metaller og fosfor er imidlertid en sak som ikke er godt dokumenter, sier Bjørn Pedersen. I følge tall fra Verdensarvrådet viser det at den lokale trafikken, samt Hurtigruten står for det meste av kloakkutslippene i verdensarvfjordene. Dette er også noe som har vekket harme hos Verdensarvrådet som på sin side har estimert utslippene til 400 kubikkmeter kloakk i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. Hurtigruten har respondert på denne dokumentasjonen og hevder at de skal være uttslippsfrie for kloakk, gråvann og lensevann i Storfjorden, Geirangerfjorden, Lyngenfjorden og Hjørundfjorden fra og med 2017.
Sjøfartsdirektoratet foreslår følgende krav til cruiseskip og annen skipsfart som skal besøke fjordene:
•Krav om at skip skal ha rens-
esystemer som reduserer utslipp av NOx.
•Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold.
•Synlig utslipp av røyk fra skip
skal oppfylle krav til gjennomsiktighet.
•Rapporteringskrav innføres for alle skip som går inn i verdensarvfjordene
•Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke
•Fastsette maksimal hastighet
Avdelingsdirektør Bjørn E. Pedersen mener det bør være en enkel sak å få bukt med utslippene av kloakk i fjordene. Foto: Sjøfartsdirektoratet.
•Forbud mot utslipp av scrubber-
oversendt departementet.
•Forbud mot utslipp av gråvann
Mange skip bygget før år 2000
i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp vann
Sjøfartsdirektoratets forslag
•Forbud mot utslipp av kloakk,
Sjøfartsdirektoraret har dokumenter at utslippene til sjø er lave og innenfor utslippskravene, mens utslipp av forurensning til luft tidvis overstiger grensene for det som kan være helseskadelig. Det skjer spesielt i månedene juni, juli og august, da cruisetrafikken er størst. Utslippene fra andre typer skip enn cruiseskip og lokal skipsfart utgjør en mindre del av totalutslippene.
- Dette er konkrete tiltak som både vil beskytte miljøet i disse enkeltfjordene, og samtidig gjøre skip som ferdes over store deler av norskekysten mer miljøvennlige. Vårt inntrykk er at cruiseskipsnæringen og deres kunder oppfatter miljøkrav som en naturlig og positiv del av virksomheten, uttalte sjøfartsdirektør Olav Akselsen da rapporten ble
urenset og renset
De fleste skipene som trafikkerer fjordene er bygget før år 2000 og har motorer uten moderne renseteknologi. Dette fører blant annet til utslipp av partikler, svoveloksider (SOx) og NOx. Utslipp av SOx er imidlertid ikke så stort at det forårsaker overskridelse av varslingsklasser. Dette skyldes at drivstoffet som benyttes i fjordene har lavt svovelinnhold eller at det brukes scrubbere (eksosvaskesystemer).
LEAN PROPULSION DESIGN
STADT AC DRIVES
WWW.STADT.NO SKIPSREVYEN
Juni
31
BÅTOMTALER
"Hornstind" er overlevert forbruket går ned med 20 prosent, ifølge TTS.
HOVEDDATA: Lengde oa
...69,99 m
Bredde max
...14,5 m
Bilkapasitet
...50 personbiler og 6 vogntog
Bruttotonn
...2850
IMO nr.
...9796987
Torghatten Trafikkselskap overtok nylig fergen «Hornstind» som skal trafikkere Tjøtta-Forvik sambandet. Fergen er utstyr med et diesel-elektrisk fremdriftssystem som er forberedt for hybrid eller full elektrifisering.
- Det er også lagt stor vekt på gode sikkerhetsog manøvreringsegenskaper tilpasset bruk på Helgelandskysten. Ferga bygges "vær-
tett", med et romslig bildekk med plass til i alt 60 biler. 50 biler på hoveddekk og ytterligere 10 på en hengedekksløsning. Fergen vil også få kapasitet til å frakte 6 fullastede vogntog, heter det i pressemeldingen fra selskapet.
VANNES og HORNSTIND
«Hornstind» inngår i den nye generasjonen med ferger som har hybridløsninger for fremdriftssystem, og som er forberedt for elektriske løsninger i fremtiden. Fergen gikk fra verftet på Sunnmøre den 24 juni og skal i drift den 4. juli. Ferga blir den første med biodiesel plug-in hybrid teknologi, og får installert batteripakke og renseanlegg for miljøgasser. Dette sparer miljøet ved at CO2-utslipp reduseres med 60 prosent, samtidig som drivstof32
Juni
SKIPSREVYEN
Fugleskjærgt. 10, 6900 Florø · Tlf. 57 75 13 00 · E-post: post@sigurd-solberg.no · www.sigurd-solberg.no
BÅTOMTALER
Kystverket tester vindkraft i Lofoten
Mange av Kystverkets installasjoner driftes i dag på solcellepanel. De neste to årene skal et testprosjekt ved Skrova fyr undersøke om også vindkraft kan erstatte dieselaggregater langt til havs.
- Vindmøllen ved Skrova fyr er satt ut for å teste vær og vind, og plasseringen er valgt med tanke på tilgjengelighet, forklarer prosjektleder og senioringeniør i Kystverket, Harald Røed til skipsrevyen.no.
Røed legger til at mange av Kystverkets installasjoner i dag driftes med solcellepanel, og at dette er et prosjekt for å vurdere om vindkraft kan egne seg til lignende formål.
VI GRATULERER
Boreal Sjø AS Torghatten Trafikkselskap AS - og takker for oppdragene! FV Bnr. 83 “Hornstind”
FV Bnr. 84 “Vannes”
Vi ønsker rederier, skip og mannskap
LYKKE TIL MED NYBYGGENE FISKERSTRAND VERFT AS - www.fiskerstrand.no SKIPSREVYEN
Juni
33
BÅTOMTALER
«Vannes» er levert Fiskerstrand AS leverte nylig «Hornstind» til Torghatten Trafikkselskap AS. Nå leverer de «Vannes» til Boreal Transport Nord AS. Begge fergene er basert på samme design.
«Vannes» er i likhet med «Hornstind» utviklet av Multi Maritime AS i Førde, og har fått design benevnelsen ”MM 61». Rederiet la vekt på miljøaspektet, og valgte derfor en dieselelektrisk lavutslippsferge som har mulighet til å kjøre på biodiesel. Fergen er forberedt for fremtidig utvidelse til hybrid-, plugin hybrid- eller helelektrisk drift med batteri. Løsningen gir stor grad av fleksibilitet med muligheter for lading av strøm fra land på et nivå som er tilpasset nettilgang og kapasitet.
2015. Administrerende direktør Rolf Fiskerstrand i Fiskerstrand Verft AS sa etter signeringen av kontrakten for ett år siden at han var stolt og glad over å ha vunnet denne viktige kontrakten i skarp konkurranse med andre verft. Skroget er bygget hos Western Baltija Shipyard i Klaipeda, Litauen, hvor Fiskerstrand tidligere har bygget over 30 skrog. Fiskerstrand ønsker å fremheve kompetansen innen miljøteknologi som er utviklet gjennom leveranser av 4 LNG drevne ferger, 2 LNG drevne fôrbåter, samt en biodiesel/batteri/hybrid ferge som nå bygges. Denne fergen passer godt inn i Fiskerstrand sin miljøstrategi om å utvikle og bygge fremtidens miljøskip, ifølge Rolf Fiskerstrand.
Mange for Boreal
Det er sjuende gang at Boreal har valgt å kontrahere en ferge utviklet av Multi Maritime, noe administrerende direktør i Multi Maritime, Gjermund Johannessen er stolt over.
Fiskerstrand Verft har tidligere bygget seks ferger for Boreal. Tre ferger ble ferdigstilt høsten 2013, den fjerde ble levert i 2014 og den femte og sjette ble ferdigstilt høsten
Multi Maritime har levert komplett prosjektdokumentasjon og tegningspakke. Konseptet er utviklet av Multi Maritime AS og er i nært samarbeid tilpasset Boreal Trans-
34
Juni
SKIPSREVYEN
port Nords krav, ønsker og behov. Fergen er utviklet for å kunne møte nye krav til lavutslippsteknologi og nullutslippsteknologi på en enkel og svært fleksibel måte, heter det fra verftet.
HOVEDDATA: Eier
...Boreal Transport Nord AS
Verft Bygg nummer Lengde o.a.
...Fiskerstrand AS ...84 ...66 m
Bredde Max
...14,5 m
Bilkapasitet
...50 personbiler og 6 vogntog
Passasjerer
...199 pax
IMO nr
...9812341
Bruttotonnasje
...2350 BT
Fremdriftssystem: Elektrisk fremdriftssystem på MGO eller biodiesel. Forberedt for senere oppgradering til hybrid-, plug in hybrideller helelektrisk drift med batteri.
BÅTOMTALER
«Frøy Harvest» blir overlevert i disse dager. I august leveres søsterskipet «Frøy Valkyrien».
«Frøy Harvest» leveringsklar Sletta Verft har travle tider. Ikke før er de leveringsklar med «Frøy Harvest», så har de kommet langt med søsterskipet «Frøy Valkyrien» som skal leveres om knappe to måneder. Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Ronny Haltbakk ved verftet sier til Skipsrevyen at de nå er kommet til bygg nummer 157 ved verftet. På det mest hektiske leveres fire nybygg i året. - Akkurat nå har vi fullt opp. Etter at arbeidsbåten «Reidar Viking» til Arnøylaks forlot kaien, ferdigstiller vi «Frøy Valkyrien» som er tilnærmet identisk med «Frøy Harvest». Samtidig holder vi på med en mindre aluminiumsbåt til Gildeskål Forskningsstasjon. Oppunder jul ferdigstiller vi en fiskebåt, forteller Haltebakk. Verftet har 40 egne ansatte. I topper leier de inn arbeidskraft. - Ifølge Ronny Haltebakk har verftet i år klart seg med få innleide.
«Frøy Harvest» Det er Frøy Vest som har kontrahert «Frøy Harvest». Fartøyet er en
katamaran. Skroget er produsert og montert ved det polske verftet Finomar. «Frøy Harvest» er 25 meter lang og 13 meter bred, og har byggenummer 157. Kunden er Frøy Vest. Sletta Verft opplyser at «Frøy Harvest» er en solid bygget katamaran i stål. Fartøyet har ekstra stort arbeidsdekk med kraftige vinsjer og store fjernbetjente kraner med lang rekkevidde. Både vinsjer og fremdriftssystem kommer fra lokale leverandører. – Det er MBH her i Mjosundet som leverer vinsjene, og Elmarin leverer motorene, sa daglig leder i Sletta Verft, Kaare Sletta til skipsrevyen. no da arbeidet med fartøyet ble påbegynt. Fremdriftssystemet er dieselelektrisk og består av fire Nogva Scania motorer med en samlet kraft på 1084 kW. I følge selskapet vil båten dermed får 25 prosent lavere energiforbruk enn om den skulle hatt
konvensjonelt dieselmekanisk fremdriftssystem. Fartøyet er bygget for syv personer, og det er lagt vekt på gode lugarer med egne toalettmoduler, moderne messe og oppholdsrom samt operasjonsområder med god utsikt.
HOVEDDATA: Eier
...Frøy Vest AS
Verft
...Sletta Verft AS
Bygg nr
...157
Lengde
...25 m
Bredde
...13 m
Fremdrift
...Dieselelektrisk Nogva Scania
SKIPSREVYEN
Juni
35
BÅTOMTALER
«Fast Pioner» er det andre inspeksjonsfartøyet bygget av Brødrene Hukkelberg for FSV Group.
Hurtiggående fartøy overlevert FSV Group Av Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no
Brødrene Hukkelberg har denne våren og sommeren overlevert to hurtiggående fartøyer til FSV Groups datterselskap InspectMar. «Fast Server» ble overlevert i april og er av typen HB 1211 WB. Sammen med «Fast Pioner» som ble overlevert 8. juni skal de utføre inspeksjonstjenester for havbruksnæringen. Sistnevnte er av typen HB 1411 LDC (Light Diving Craft)/ ROV-fartøy. – Safe Air Diving har designet og montert dykkersystemet etter NOR-
HOVEDDATA:
Spesifikasjoner HB 1411 LDC /ROV: «Fast Pioner»
Ledge oa
...14,32 m
Bredde max
...3,50 m
Servicefart
...35 knop
Sitteplasser
...4 Recaro-stoler til besetning og 1 Recaro-stol til ROV-operatør
SOK U103 og IMCA for inshore overflateforsynt dykking ned til 50 meter med luft som pustegass. En Bauer 140L-kompressor og en stor aluminium-flaskebank forsyner dykkerpanel med luft til 2 dykkere, montert med umbilical på 70 meter, vest med 10L bailout, og Kyrby Morgan-bandmaske, gjør at det kan utføres sikker og effektiv dykking, skriver verftet i en pressemelding. «Fast Pioner» og «Fast Server» har en toppfart på henholdsvis 35 og 37 knop, har spesialbygde skrog i aluminium.
Ny fartøystype
«Fast Pioner» er 14,32 meter lang og 3,5 meter bred og er utstyrt med to Yanmar 6LY3-motorer, ZF 280-gir og Hamilton 290-vannjet.
Petter Thoresen, daglig leder i FSV Group, kan fortelle til skipsrevyen. no at båten allerede er tatt i bruk på Vestlandet.
Maskineri
...2 x Yanmar 6LY3
Gear Vannjet
...ZF 280 ...Hamilton 292
Generator
...Mase, IS 6
Dykkersystem ...Safe Air Diving
Vi gratulerer med
VI GRATULERER
Fast Pioner
OG FSV GROUP MED “FAST PIONER”
og takker for at vi ble valgt som leverandør av elektrisk installasjoner
BRØDRENE HUKKELBERG OG TAKKER FOR LEVERANSE AV HOVEDMOTORER www.yanmar.no
36
Juni
SKIPSREVYEN
www.midsundelektro.no
BÅTOMTALER – Selv om det er velkjent arbeid, er dette en ny båttype for oss, så det er litt spennende, sier Thoresen om de to nye fartøyene i flåten. Om det blir flere tilskudd i nær fremtid er ennå for tidlig å si: – Vi har ingen konkrete planer for fremtidige kontraheringer, men håper jo at det kan bli aktuelt, avslutter Thoresen.
«Fast Pioner» og «Fast Server» på havna i Molde.
Dive Support // Fish Farming Search And Rescue // Offshore Patrol // Wind Farm
high speed workboats ™ w w w. h u k ke l b e rg b o at s . co m
www.teamtec.no
CE 198
LI
R
O
A
OF P
TY
IN
4
S
WE WOULD LIKE TO CONGRATULATE HAVYARD SHIP TECHNOLOGY AND NORSK FISKETRANSPORT WITH STEIGEN
VEN QU
TEA_annonse_grat260617_185x125mm.indd 2
SKIPSREVYEN
Juni
37
26/06/17 11:10
BÅTOMTALER
«Jeg ønsker båt og mannskap god bør i alle fjorder og sjøer!» Gudmor – og medeier – Randi Flatfjord Grøntvedt knuste champagneflasken i skutesida på stolte MS Steigen på første forsøk. Foto: Karoline O.A. Pettersen
Folkefest for «Steigen» Det ble folkefest i Steigen da den nye brønnbåten «Steigen» kom hjem etter overlevering fra Havyard Ship Technology AS. Norsk Fisketransport AS inviterte til en storslått dåpsfest for nybygget. Av Therese Soltveit therese@kyst.no
Det er Havyard Ship Technology som har stått for byggingen av brønnbåten, sammen med den tyrkiske partneren Cemre Shipyard. Fartøyet har en lastekapasitet på 3 200 kubikkmeter, tilsvarende 640 tonn levende fisk. Det har også en stor ferskvannskapasitet, som gjør det mulig for havbruksselskapet å avluse ved behov.
Flott dåpsfest Det var Randi Flatfjord Grøntvedt som fikk æren av å sende champagneflasken mot skutesida og erklære hell og lykke. Samtidig som Randi Flatfjord Grøntvedt er gudmor, eier hun Polarfjell AS - selskapet som har kontrahert og fått bygget brønnbåten som måler formidable 85 meter og 3.200 m3, og som har kapasitet til å frakte over 600 tonn laks i sine tre sirkulære brønner. MS Steigen går nå inn som det 10. skipet i Norsk Fisketransports flåte.
Takk for at dere valgte MMC BWMS om bord i «Steigen» MMC Green Technology har levert rensesystem for ballastvann.
Rask utrustningstid Nybygget skulle etter planen leveres 15 mai i år. Børge Lorentzen, sjef nybygg og stedfortredende administrerende direktør i NFT sier til kyst.no at byggeprosessen har gått veldig greit, bortsett fra en liten brann som oppstod på skrogverftet i Tyrkia. – Denne brannen forsinket prosjektet noe. Etter at skroget kom til utrustningsverftet Havyard i Leirvik i Sogn like før nyttår, har arbeidet gått veldig raskt. Utrustningstiden på fartøyet er cirka 19-20 uker. Sammenligner man lignende prosjekter på andre verft ligger utrustningstiden på cirka 30 uker, sier han.
Vi Vi gratulerer rederiene og og takker verftene for godt samarbeid med gratulerer rederiet verftet for godt samarbeid med
«Vesterhav» «STEIGEN» og «Astrid»
Vi har levert og montert komplett skipsinnredning om bord. Vi har levert og montert komplett skipsinnredning om bord.
Vi ønsker båt og mannskap lykke til. - SKIPSINNREDNING -
www.mmcgt.no 38
Juni
SKIPSREVYEN
NO-6977 Bygstad - Tel: +47 57 71 60 00 - Fax: +47 57 71 60 01 E-mail: post@maritimemontering.no - Web: www.maritimemontering.no
BÅTOMTALER
Høy lastekapasitet
HOVEDATA:
Lorentzen opplyser at «Steigen» er en videreutvikling av NFT sitt søsterskip, MS «Havtrans» og MS «Namsos». MS «Steigen» vil som sine søstre ha sirkulære tanker, men her er både sirkulasjonssystem og tanksystemet videreutviklet. – Med et totalt tankvolum på 3200 kubikkmeter vil båten kunne laste cirka 640 tonn med slaktefisk. Systemene ombord er designet slik at prosessvann og transportvann fra alle operasjoner kan filtreres. Båten vil også ha en ferskvannskapasitet på ca 1000 kubikk for etterfylling/ utskifting av ferskvann under ferskvannsbehandling. – Ellers er båten utstyrt med det siste innen vannovervåkning slik at man til enhver tid har full kontroll
Lengde
...84,8 m
Vannsirkulasjon ...8 000 m³/t i alle tanker
Bredde
...16,9 m
Filterkapasitet
Totalt volum
...3 200 m³
fordelt på tre MMC sirkulære tanker
Volum tank 1
...970 m³
Volum tank 2
...1 115 m³
Volum tank 3
...2 x 3 000 m³ per tank/t
CO² luftere
...3 x 1 080 m³ per time
Vakuumanlegg
...2 x 6 000 liters tanker
IMO nr.
...9801952
...1 115 m³
MS Steigen er i tillegg utstyrt med oksygenanlegg (2×55 kg/t), ozonanlegg (2×2300 g/t). Alle tanker har automatisk vask og desinfeksjon av rørsystemer. MS Steigen er designet for tørrlasting av fisk ved ferskvannsbehandling og RSW-kjøring. Fartøyet kan også behandle fisk med H2O2 og andre medikamenter.
på alle vannparameter, legger han til.
ferskvannsbehandling eller til RSW vann.
Båten er 85 meter lang, 16,9 meter bred og har en bruttotonnasje på cirka 4000. «Steigen» er utstyrt med sortering og smoltutstyr, de-water tanker for avsiling av sjøvann ved
– Båten er også utstyrt for å utføre medikamentelle behandlinger av fisk, samt å kunne operere lukket med høy kapasitet over lang tid, utdyper Lorentzen.
PON POWER AS Takker for oppdragene og gratulerer med «Gina Mary» og «Steigen»
Pon Power har levert 2x CAT C18, 1x CAT C12 for hydraulikk, 1x CAT 4.4 genset til Gina Mary, og 1x 9 M25C hovedmotor og 1x CAT C32 Genflex hjelpemotorer til Steigen.
www.pon-cat.com
VI GRATULERER REDER OG VERFT MED BYGG NR 127 “STEIGEN” NORWEGIAN ELECTRIC SYSTEMS HAR LEVERT: • • • • • •
n e s @n o r w e g i an e l e c tric .c o m
2 x Norwegian Electric AUX Generators 1180 kVA 1 x Norwegian Electric Shaft Generator 2500 kVA 1 x Norwegian Electric Motor 800 kW 1 x Norwegian Electric Motor 600kW 2 x Norwegian Electric Main Switchboards 440/ 230V 1 x Norwegian Electric EMSB 440/230V
P hone: +47 55 6 1 3 0 0 0
SKIPSREVYEN
Juni
39
BÅTOMTALER
Havyard Leirvik brukte bare fem måneder på å bygge arbeidsbåten "Gina Mary" for skotske Inverlussa. Noe prosjektleder Tor Arne Leine er godt fornøyd med. Foto: Gustav-Erik Blaalid.
Fiks ferdig på fem måneder Havyard Leirvik satte rekord da de bygget en arbeidsbåt til oppdrettsnæringen på fem måneder. "Gina Mary" som nylig ble overlevert til det skotske rederiet Inverlussa er bygget komplett ved verftet. Av Gustav-Erik Blaalid gusta@kyst.no
En stolt prosjektleder, Tor Arne Leine, forteller til Norsk Fiskeoppdrett at absolutt alt er gjort ved verftet i Leivik i Sogn. Han mener det er mer enn 20 år siden verftet bygget et komplett skip ved anlegget. Men nå har det igjen blitt aktuelt. Sammen med reder, Ben Wilson, tar han oss med på en rundtur på fartøyet. Like før overlevering er det hektisk aktivitet ombord. Arbeidsfolk over alt jobber på spreng for at alle detaljer skal falle på plass.
Dyrere, men bedre Ben Wilson, administrerende direktør i Inverlussa, er godt fornøyd med resultatet. – Standarden og kvaliteten på arbeidet er meget bra, men så er det 40
Juni
SKIPSREVYEN
HOVEDDATA: Lengde
...25 m
jo også dyrere enn om vi skulle ha gjort dette hjemme i Skottland, sier han til Skipsrevyen.
Bredde
...9,7 m
Dybde
...3,5 m
Rederiet har i designet av båten lagt vekt på at det skal være et multifunksjonelt fartøy, som med enkle grep kan rustes for ulike oppgaver.
Fart
...11 knop
Bollard Pull
...15 tonn
Det er rikelig med kran-og vinsjkapasitet ombord, noe som gjør fartøyet velegnet til anker- og fortøyningshåndtering, lusebehandling eller andre oppgaver dette fartøyet kan rustes for. Designet er det skotske Mcduff som står for. – Dette blir vårt tiende fartøy. I september/oktober i år får vi tvillingskipet som allerede er i arbeid hos Havyard Leirvik, forteller Wilson. «Gina Mary» skal gå på en kontrakt for Marine Harvest Scotland. Mange av de øvrige fartøyene i flåten går på lange kontrakter, og noen på spotkontrakter.
– Vi har oppdrag for alle de store selskapene i Skottland, sier rederen, som holder til på Isle of Mull.
Kort byggetid – Hva er det som gjør at dere har en så kort byggetid for arbeidsbåten «Gina Mary»? – Vi har hatt ressurser og vi har hatt god plass. Dette er et mindre fartøy som vi ikke har veldig mye erfaring med. Da vi priset oppdraget var det en vesentlig faktor at det er to av samme typen, forteller Tor Arne Leine, og viser oss flere av modulene til neste fartøy som allerede er monteringsklare.
BÅTOMTALER Prislappen ved kontraktsinngåelse var 30 millioner kroner. Den endelige prisen ligger noe høyere. – Det henger sammen med at fartøyet ble forlenget med to meter, en beslutning som ble tatt etter kontraktsinngåelse men før bygge start. I tillegg er det en del endringer som gjør at prisen ble noe høyere, sier han, og poengterer at arbeidsstokken ved verftet har gjort en fantastisk jobb. En ikke uvesentlig årsak til at byggetiden har vært kort og kvaliteten god, mener Leine.
Gode ordreutsikter Havyard Leirvik har i likhet med en rekke andre verft langs kysten hatt flest oppdrag for oljerelatert virksomhet de siste årene. Men nedturen i oljebransjen har ført til at Havyard må se alle muligheter som byr seg. – Vi har gjort et bevisst valg om å satse på brønnbåt. I disse dager overleveres en, og i 2019 skal verdens største brønnbåt leveres til Sølvtrans, forteller han. Året i år er – Jeg er godt fornøyd med arbeidet, sier reder og administrerende direktør for Inverlussa, Ben Wilson
ikke av de sprekeste for verftet hva gjelder ordrer, men neste år blir det betydelig bedre. – Da har vi fire overleveringer. Tre ferger og en fiskebåt, forteller Leine, som tror at 2018 kan bli ett av de meste hektiske ved verftet. Tor Arne Leine viser frem en av modulene til neste fartøy. Foto: Gustav-Erik Blaalid.
Vi gratulerer verft og rederi med
Gina Mary
GINA MARY
der vi har levert hovedtavle. Vi takker for oppdraget og ønsker båt og mannskap lykke til.
www.el-aus.no
Vi gratulerer reder og verft med
Gina Mary
der vi har levert: Ankervinsj- Capstans – tau/anker-håndteringsvinsj – haikjeft – HPU
Fugleskjærgt. 10, 6900 Florø · Tlf. 57 75 13 00 · E-post: post@sigurd-solberg.no · www.sigurd-solberg.no
SKIPSREVYEN
Juni
41
BÅTOMTALER med trinnvis energiproduksjon med sine fire Yanmar generatorer, skriver de i en pressemelding. Skipsdesignet og mange av løsningene om bord er et resultat av mangeårig utviklingsarbeid mellom rederiet og samarbeidspartnere. Leveransen av Ro West representerer også fortsettelse på mange års samarbeid mellom rederiet og Marine Harvest. I Fosnavåg ble det dåpsfest for «Ro West». Foto: Rostein
Fest for «Ro West» Rostein AS døpte nylig sitt nybygg «Ro West» i Fosnavåg. Ro West er det nye skipet i en serie som nå teller fire bygg. Larsnes Mek Verksted AS har levert bygget i god tid før oppstart på langtidskontrakt med Marine Harvest region Vest – en region som dekker Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, melder Rostein i en pressemelding. Med Ro West har Rostein nå fire
store brønnbåter som er på langtidskontrakt med Marine Harvest og utfører transport og tilhørende tjenester.
Miljøteknologi i fokus Alle Rosteins 13 fartøy er utrustet i Norge og representerer store, positive ringvirkninger for norske leverandører. Miljøteknologi har vært viktig i en årrekke og blant annet er den siste serien av skip utrustet
Gudmor for Ro West var Kristine Heggdal Kringstad. Rostein AS har kontrahert en ny brønnbåt på 3500 m3. Fartøyet blir bygget på samme tekniske plattform som «Ro Arctic», «Ro Server», «Ro West» og «Ro North» og skal utrustes på Larsnes Mek Verksted AS, opplyser selskapet. Alle Rosteins 13 fartøy opererer i Norge, er bygget ved norske verft og står oppført i norsk skipsregister.
Vi takker for oppdraget med bygging av “Ro West”, og ønsker skip og mannskap lykke til! 42
LARSNES MEK VERKSTED AS 6084 LARSNES Tlf: +47 70 02 64 00 E-post: post@larsnes-mek.no Juni
SKIPSREVYEN
BÅTOMTALER
Maersk-serien tar form Kleven Verft er i full gang med leveransene på seirien av supplyskip til storrederiet Maersk. I mars forlot «Mærsk Master» verftet som bygg nummer 382. Nå forlater det andre bygget i serien av
identiske supplybåter sunnmørsverftet med bygg nummer 383. Maersk er et av verdens største rederi, og de seks fartøyene fra Kleven inngår i selskapet sin flåtefornying. De to nybyggene som er klare er
«Mærsk Master» ble overlevert i mars i år. Foto: Kristoffer N. Ytterland.
begge 95 meter lange ankerhandteringsfartøyet av SALT 200-AHTS-design fra Salt Ship Design. Fartøyene er forberedt for ankerhåndtering på store dyp.
Vi takker for leveransen av hydraulikkrør og-komponenter. Skip og mannskap ønskes lykke til
Hempaguard® hempaguard.hempel.com
Tel: 70 12 72 00 - Fax. 70 17 72 01
www.hydrapipe.no
Vi gratulerer verft og rederi med
Typ SR B - Satisfaction Guarantee - 90x60.indd 1
2017-06-27 16:09:45
Maersk TBN
og takker for oppdraget. Båt og mannskap ønskes lykke til.
SKIPSREVYEN
Juni
43
BÅTOMTALER – Noen går kun med avlusningslektere, andre driver kun med vasking av merder og nøter, mens vi har i likhet med mange andre valgt å ta ulike typer oppdrag for næringen ut fra deres behov, forklarer servicebåtsjefen til kyst.no.
Ytterligere to nybygg under utrusting
Nybygget 232 «Aqua Star» er bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted og er designet av Heimli Ship Design. Foto: FMV.
Utvider driften med to fartøy grunnet stor etterspørsel Servicebåtrederiet Aqua Seawork har det svært hektisk om dagen. Daglig leder Arne Magnar Guttelvik sier til kyst.no at per i dag er etterspørselen større enn det de har kapasitet til å ta. De utvider derfor flåten med to nye fartøy. Av Therese Soltveit therese@kyst.no Aqua Seawork ble stiftet i 2013, og eies 100 prosent av morselskapet Guttelvik Næringspark AS, som tidligere tilbød servicebåt-tjenester. Nylig fikk de overlevert «Aqua Star» fra Fitjar Mekaniske. Snart kommer «Remy Endre» fra verft i Riga.
– Etterhvert som etterspørselen etter servicebåt økte, bestemte vi oss for å etablere et eget selskap som skulle drifte servicebåtene, sier daglig leder Arne Magnar Guttelvik til kyst.no. Han beskriver etterspørselen etter servicebåter som stor, og påpeker at mange selskaper har valgt å spesialisere seg innenfor forskjellige felt.
Vi gratulerer verft og rederi med
Aqua Star
der vi har levert hovedtavle. Vi takker for oppdraget og ønsker båt og mannskap lykke til.
www.el-aus.no 44
Juni
SKIPSREVYEN
Aqua Seawork holder til i Stokksund, i Åfjord kommune. Hjemmebasen ligger ved Guttelvik Næringspark sitt anlegg i Herfjord i Stokksund. I skrivende stund har selskapet fire båter i drift og to under bygging, alle disse er katamaraner. – Alle er multifunksjonelle fartøy, og kan til enhver tid brukes til ulike oppdrag i havbruksnæringen. Dette gjør at vi kan utføre mange oppdrag ved den enkelte lokalitet, og for den enkelte oppdragsgiveren som per i dag er Refsnes Laks AS og Salmar, sier Guttelvik fornøyd. Selskapet investerer i år i to nybygg, og en ROV (Remotely Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfarkost). – Ut over dette har vi ikke planlagt noen større investeringer pr i dag, men markedet er i stadig endring så det gjelder å følge med på det som skjer. Vi bygger det ene fartøyet ved Fitjar Mekaniske og det andre ved Riga Shipyard. Fartøy nr. 2 bygges og leveres i Riga, men all utrustning leveres fra Norge, der ansvarlig byggverft for oss er Folla Maritime, forteller han. Dersom alt går som planlagt, blir begge nybyggene levert i løpet av
Vi gratulerer Fitjar Mek Verksted med SAS Leo og Aqua Star Edge Norway AS Solheimsgaten 15 N-5058 BERGEN
www.edgegroup.com
BÅTOMTALER april eller mai i år, og begge går da rett inn i chart. – Båten som bygges på Fitjar går til Refsnes Laks AS, og den som bygges i Riga går til Salmar i Stokksund, opplyser han. Aqua Seawork har seks ansatte i tillegg til daglig leder, da de per i dag kun har eget mannskap på to av fire servicebåter. – De to båtene vi har eget mannskap på, går for det lokaleeide oppdrettsselskapet Refsnes Laks. De to båtene vi ikke har eget mannskap på, går i chart hos Salmar som også bemanner båtene, informerer Guttelvik.
Oppgraderer flåten Da selskapet ble etablert i 2013, hadde de kun fartøyene «Remy Endre» og «Aqua Power». Førstnevnte ble erstattet med «Aqua Multi» i januar 2015. – I 2016 kjøpte vi «Aqua Master» i februar og «Aqua Pride» i oktober,
når vi da får to nybygg i 2017 så har vi seks fartøy i flåten, opplyser Guttelvik. «Aqua Multi» er den eldste båten selskapet har, og er bygget i 2002. Dette er en aluminiumsbåt på 14.97 x 8,56 m. Denne er rigget med ROV om bord, og går i dag hos Refsnes Laks AS.
som bygges hos Fitjar Mekaniske og blir 15×12 m. Heimli har i mange år samarbeidet tett med Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) og leverte i 2016 til sammen 11 nybygg. Per dags dato har de fem nye kontrakter det arbeides med for 2017. Les mer her.
– Med denne båten ligger vi i spotmarkedet, og kan ta oppdrag for andre aktører hvis det ikke er behov for oss hos Refsnes Laks AS. Vi har utført oppdrag hos Nekton havbruk og Marine Harvest, men i hovedsak er det Refsnes Laks AS og Salmar i Stokksund som benytter denne båten.
– Båten blir levert i april 2017 og går da rett inn i leiekontrakt, opplyser Guttelvik avslutningsvis.
Nybygget 232, har fremdeles ikke har fått noe navn, men han henviser til at på alle tegninger står det «Remy Endre», som er hans sønns navn.
• Guttelvik Næringspark AS eier eget kaianlegg, to slipper derav en katamaranslipp og en v-skrogsslipp. De har også fem haller i Herfjord, samt et eget næringsbygg som Salmar leier det meste av og huser deres kontorlokaler, fôrsentral og verkstedlokaler. I tillegg har Guttelvik Næringspark AS egen hall med verkstedlokaler på Kirkholmen i Stokksund.
Designet til «Remy Endre» er laget av Heimli Ship Design (HSD) som nylig ferdigstilte skissene på arbeidskatamaran. Fartøyet er en stålbåt
GRATULERER Wärtsila gratulerer rederi og verft med MAERSK TBN. Wärtsilä har levert komplett hybrid-elektrisk framdriftssystem og systemintegrasjon.
Wärtsilä is a global leader in advanced technologies and complete lifecycle solutions for the marine and energy markets. By emphasising sustainable innovation and total efficiency, Wärtsilä maximises the environmental and economic performance of the vessels and power plants of its customers. www.wartsila.com
SKIPSREVYEN
Juni
45
BÅTOMTALER
Med det nye fartøyet «SAS Leo», utvider Servicebåt AS flåten sin. Det nye fortøyningsfartøyet er produsert av Fitjar Mekaniske Verksted. Foto: Servicebåt AS
FMV overleverer «SAS Leo» til Servicebåt AS Servicebåt AS fikk nylig overlevert fortøyningsfartøyet «SAS Leo» fra Fitjar Mekaniske Verksted (FMV). Fartøyet skal rett i drift for Lerøy Vest. Av Therese Soltveit therese@kyst.no
Mons Ove Hauge, styreleder i Servicebåt AS opplyser til kyst.no at båten ikke er i fast chart, men går på oppdrag som kommer.
– Akkurat i dag er det en periode for Lerøy Vest fartøyet skal operere, opplyser han.
Det enda ikke er fastsatt noe dato for dåp av fartøyet. Hauge har tidligere opplyst at Leo har en mindre hjelpevinch for avlasting i forbindelse med fortøyningsarbeid. Den har også en plateholder for avlåsing av koblingsplater ved fortøyning og egne fester for å sette på en mobil haikjeft med kjetting og trosselås på 20 tonn kraft. Fartøyet har fått påmontert en ekstra kran på 32 t\m med seks tonns vinsj forut på styrbord side.
Me har utført møblering og innredningsarbeid ombord i SAS Leo og Aqua Star. Me ønsker rederi, skip og mannskap lykke til på ferden. 46
Juni
SKIPSREVYEN
– Fartøyet er fullt utrustet for å påta seg oppgaver med fortøyningsarbeid selv etter den forventede innskjerpingen av slikt arbeid og påbudt utstyr som vi forventer kommer i 2018. Det har også en ny type spylepumpe integrert i babord skrog, forklarte Hauge.
Voksende flåte Servicebåt AS som utfører oppdrag for marin og maritime næringer, ble etablert 26. november 2015, og har siden den gangen gradvis vokse og fått stadig flere oppdrag innen havbruksnæringa. Mons-Ove Hauge, arbeidende styreleder i selskapet, forteller til
Quality Reliability Flexibility www.lidomarine.no Tlf. 932 31 219 / post@lidomarine.no
BÅTOMTALER
HOVEDDATA: Lengde
...14,95 m
Bredde
...10,00 m
Ferskvatn
...4,5 m3
Ballastvatn
...30,0 m3 ...Nogva/Scania Type DI 13 70M nedjustert til 500 hk
Motorar
Gir og propell
...Nogva HC-258 gir med 3,03:1 reduksjon og vridbar propell på Ø1125 mm
...Nogva Deere Marine Hjelpemotor 4045DFM50 på 47,5 KVA Thruster
...4 stk 50 hk sidethrustere
Dekkskran ...Pallfinger PK65002 (M)E med hydraulisk rekkevidde på 21 meter og Pallfinger PK32050 (M)E med vinsj og rekkevidde på 21 meter Lugarar
3 stk med totalt 4 køyer
kyst.no at det nye fartøyet, «SAS Leo», er søsterskip til «SAS Virgo» og «SAS Orion», og er utrustet som servicefartøy med utstyr for å hjelpe havbruksnæringa med tjenester og spesialoppgaver. – «SAS Leo» er i tillegg spesialutrustet i sammenlignet med aøsterskipene, blant annet med større vinsj med «tension»-kontroll og frislepp, og to «skinker» på trommelen slik at vinsjen er mer effektiv og sertifisert for bruk til fortøyning og slep, legger han til.
Skapar arbeidsplassar Servicebåt AS har base i Austevoll og har allerede 23 ansatte. – Vi er svært godt fornøyde med at selskapet vårt etter bare 18 måneder drifter fire fartøy og har fått så mange ansatte. Det er kjekt å skape arbeidsplasser, sier han fornøyd.
ske avlusningsmetoder kan gi høy dødelighet. Vi har derfor utviklet en metode for å hente opp og sortere ut død fisk. Den levande fisken kan avlives etter godkjent metode og få kjølt ned før levering på slakteri. Vi har nå et nødprosessfartøy på blokka og søker i markedet etter kunde for prosjektet, forteller han.
Utrusta for framtida Servicefartøyet «SAS Leo» har en mindre hjelpevinch for avlasting i forbindelse med fortøyningsarbeid. Den har plateholder for avlåsing av koplingsplater ved fortøyning og egne fester for å sette på en mobil haikjeft med kjetting og trosselås på 20 tonn kraft. Fartøyet har fått påmontert en ekstra kran på 32 t\m med 6 tonns vinsj forut på styrbord side. – «SAS Leo» er som du skjønner fullt utrusta for å påta seg oppgaver med fortøyningsarbeider selv etter den forventa innskjerpinga av slikt arbeid og påbud om utstyr som vi forventer kommer i 2018. Fartøyet
har også en ny type spylepumpe integrert i babord skrog, forteller han engasjert. Hauge forteller at de vil teste ut den nye Kamat-pumpa frå Akva Group i forbindelse med notspyling og annan spyletjenester som de har. – Vi har store forventninger til at denne pumpa skal være mye betre energiøkonomisk i forhold til serviceintervall og kostnader med dette, forteller Hauge.
– Første i landet som er godkjent Fartøyet skal ha et mannskap på fem, der to er på jobb og tre har fri. Dette går i rotasjon. Men om det er behov for flere, er fartøyet godkjent for fire mann og det er lugarkapasitet til dette. Fartøyene i Servicebåt AS sin flåte er blant de første i landet som er godkjent etter den nye sertifiseringsordninga i klassen «Liten Kystfart» med fire mann om bord.
Steigen Vannes Hornstind Aqua Star SAS Leo
Han forteller videre at de har planer om flere fartøy i nærmeste fremtid, noe som vil resultere i enda flere arbeidsplasser. – På våre oppdrag med for eksempel avlusing ser vi ofte at mekaniSKIPSREVYEN
Juni
47
NAVN
Glen Bradley er viseadministrerende direktør i Rostein. Foto: Rostein AS
Glen Bradley tar over roret i Brønnbåteiernes Forening
Etter syv år som styreleder i Brønnbåteiernes Forening gir Jan Harald Hauvik stafettpinnen videre til Glen Bradley i Rostein. Den nye styrelederen er opptatt av å utforme praktiske og rettferdige spilleregler for næringen. Av Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no
Brønnbåteiernes Forening er en interesseorganisasjon og underavdeling til Kystrederiene som skal danne et knutepunkt for samarbeid mellom ulike rederier. I samarbeid med administrasjonen i Kystrederiene skal foreningen bidra til at medlemmenes interesser blir hensyntatt i nærings – og forvaltningssaker. – Styrets rolle og mitt bidrag er nok ekstra viktig i brønnbåtspesifikke saker hvor generell shippingkompetanse i Kystrederiene kan være litt begren-
48
Juni
SKIPSREVYEN
set. Samtidig har både jeg og resten av styret heltidsstillinger og styret må prioritere strengt hvor en kan bidra, sier Bradley til skipsrevyen.no om vervet han nå har tatt på seg.
– Hvilke saker blir viktig for foreningen fremover? – Vi er veldig opptatt av at rammevilkårene er praktiske, rettferdige og gir oppdrettsnæringen akseptable konsekvenser. Historien har vist at for eksempel forskrifter som blir innført uten at de i praksis er lett å følge, skaper utfordringer og eskalerende kostnader i oppdrettsnæringen, sier Bradley.
Han mener noen tiltak kan ha kommet på plass på grunn av politisk ideologi og godt mente visjoner.– Hele næringen er tjent med at den samlede kompetansen bidrar når spilleregler skal utformes og brønnbåtene har ingen andre som taler deres sak, mener den nye styrelederen. Robin Halsebakk fra Sølvtrans kommer inn som nytt styremedlem. For øvrig sitter Børge Lorentzen fra Norsk Fisketransport som styremedlem på andre året. Brønnbåteiernes Forening har per i dag 59 medlemmer, og utgjør dermed 22 prosent av den totale bruttotonnasjen av medlemsmassen i Kystrederiene.
NAVN
Fra brannsjef til havnesjef i Bergen Styret i Bergen Havn har funnet Inge Tangerås etterfølger, brannsjef Johnny Breivik (50) blir ny havnedirektør i Bergen. – Jeg er svært glad for at vi i dag kan presentere styrets innstilling til ny havnedirektør i Bergen. Johnny Breivik er en tydelig og offensiv leder som kan vise til svært gode resultat både i brannvesenet og i tidligere lederjobber han har hatt, sier styreleder Jan Erik Kjerpeseth i Bergen og Omland Havnevesen i en uttalelse på Bergen Havns hjemmesider.
Johnny Breivik har vært brannsjef i bergen siden 2011, nå er han innstilt som havnedirektør. Foto: Rolf Hordnes/ Bergen kommune
Også administrasjonsleder i BOH, Stein Hauge, har vært med å ansettelsesprosessen, og føler seg sikker på at styret har funnet rette mann til jobben.
til det beste for våre eiere, byen og samfunnet for øvrig, sier han på Bergen Havns nettsider.
– Jeg er utrolig lettet over at vi får på plass en permanent leder i havnevesenet. Jeg har tro på at Johnny Breivik har de rette egenskapene for å utvikle organisasjonen videre
Tidligere havnedirektør, Inge Tangerås ble sagt opp fra sin stilling i slutten av mars, og det har i følge Bergensavisen vært 22 søkere til stillingen.
Direktør fra Bodø til Oslo Havnestyret i Oslo Havn har innstilt Ingvar M. Mathisen som ny havnedirektør. Han kommer fra samme stilling i Bodø, fremgår det av en pressemelding. Ingvar M Mathisen er innstilt som ny direktør for Oslo Havn. Foto: Bodø Havn
Ingvar Mathisen (48) har blitt innstilt som ny havnedirektør av havnestyret i Oslo. Styrets leder vil nå gå i videre dialog med Mathisen, med sikte på å tilby ham stillingen. Mathisen har de siste 12 årene vært havnedirektør i Bodø, men han har også flere års erfaring med shipping både nasjonalt og internasjonalt som markedsføringssjef for midtøsten i firmaet Leif Høegh & co, samt fra konsulentfirmaet Transportutvikling AS.
Mathisen er utdannet siviløkonom med fordypning ledelse, markedsføring og international business. Han har også gjennomført et MBA-program med fordypning i strategisk ledelse.
48 om beinet – Når vi nå har valgt å innstille Ingvar Mathisen som ny havnedirektør har vi særlig lagt vekt på hans erfaring, forståelse og kompetanse for å drive havn, i spennet mellom den offentlige forvaltning og det kommersielle markedet, og som
en samfunnsaktør. Vi har tro på at Ingar Mathisen kan lede Norges største havn mot ytterligere vekst og utvikling, sier styreleder Roger Schjerva i meldingen. Han påpeker at de hadde mange kvalifiserte søkere, og at de nå har vært gjennom en grundig prosess. I alt 48 søkere ble vurdert for stillingen, deriblant tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, i følge lokalavisen Vårt Oslo.
SKIPSREVYEN
Juni
49
NAVN
Lederskifte i Siem Offshore
Idar Hillersøy, har av personlige årsaker, levert sin oppsigelse fra stillingen som administrerende direktør i Siem Offshore. Det skriver rederiet i en børsmelding. Dermed trer Bernt Omdal, som til nå har vært leder for chartering, inn som ny administrerende direktør.
Rederiet opplyser også om at Tore Lillestø, ny chief operating officer, er på plass.
Bernt Omdal tar over som administrerende direktør i Siem O shore. Foto: Rune Ø. Reinertsen, Fædrelandsvennen
Hun er ny sjef i Sjöfartsverket
Den svenske regjeringen utnevnte denne uken Katarina Norén til stillingen som generaltdirektør i det svenske Sjöfartsverket. Hun tiltrer stillingen 1. juli. Katarina Norén blir ny generaldirektør i det svenske Sjöfartsverket. Foto: Trafikverket
son under et møte ved kontoret i Norrköping.
Sjöfartsverket skriver på sine hjemmesider at Norén ble utnevnt av infrastrukturminister Anna Johans-
Norén kommer fra stillingen som innkjøpsdirektør i det svenske Trafikverket og har tidligere vært
Norén vil sitte i stillingen fra 1. juli 2017 til og med 30.juni 2023.
Bill Hamilton startet jakten på den perfekte fremdriftsløsningen for mer enn 60 år siden.
Posisjoneringsverktøy for Hamilton vannjet Blue Arrow kontrollsystem.
I dag er Hamilton en ledende aktør i vannjettmarkedet med modeller fra 70 til 7500kW.
• • • • •
•
Bedre kavitasjonsgrenser
•
Bedre akselerasjon
•
Redusert drivstofforbruk
•
Bedre styre- og kontrollsystem
•
Elektroniske kontrollsystemer
•
Høyere driftsikkerhet
•
Større supportnettverk
Tlf 2202 7900, post@progressing.no www.progressing.no 50
områdesjef for Trafikverkets resultatenehet, som blant annet inkluderer fergerederiet.
Juni
SKIPSREVYEN
Innebygget GPS-posisjonering Hvile-modus/oppankringsfunksjon Mindre slitasje på mannskap/ utstyr Redusert drivstofforbruk Økt sikkerhet
Ta kontakt for mer informasjon!
Spesialist på fremdrift.
og
NAVN
40 år i skipsindustriens tjeneste AS NORCO OSLO har passert 40 år som hovedimportør av APV SPX sine varmevekslere i Norge. Det opplyser eier og daglig leder Dag Venjar til Skipsrevyen. - Det har vært et seilas både i positiv og negativ retning gjennom alle disse årene innenfor marine- og offshoresektoren. Det er klart at vi og har merket den store omstillingsprosessen som er på gang, sier han. Ifølge Venjar var selskapet på et tidlig tidspunkt klar til å omstille seg nye markeder, og dette har fungert bra. - APV SPX er nå kommet godt
i gang etter åpningen av vår nye fabrikk Bydgoszcz i Polen som tar hånd om all produksjon av større varmevekslere for det europeiske marked innenfor marine og industrisektoren, noe som fungerer meget tilfredsstillendeder også leveringstidene er kortet ned, sier han. - Varmevekslere som er vårt hovedprodukt r hjertet i mange prosesser og har ulike egenskaper for oppvarm-
ing og nedkjøling, samt energigjenvinning i mange industrier, spesielt i Norge kan nevnes Fishfarming dr Norco Oslo besitter over 70 prosent av markedet gjennom alle disse årene, sier han. AS NORCO OSLO blir å finne på Nor-Shipping under dansk fellesstand og SPX Flow Technology.
One Stop Ship Service
LOS Marine AS, Rubbestadneset, Bømlo / www.los-marine.no / E-post: firmapost@los-marine.no SKIPSREVYEN
Juni
51
NAVN
Pie de Foto
TÃtulo Resumen
Nombre Correo Texto
52
Juni
SKIPSREVYEN
BRANSJEREGISTER Anker og kjetting
Bysseutstyr
Sotra Anchor & Chain
Termo Storkjøkken AS
Dieselpumper/ Innsprøytingsutstyr
Gamle Vindenes Vegen 11 - 5363 Ågotnes Tlf. 56 32 68 50 - Fax: 56 32 68 60 E-mail: jg@sotra.net - www.sotra.net
Vegsund Brygge - 6037 Eidsnes Tlf. 70 19 75 00 - Fax: 70 19 75 01 E-mail: termo@termo.no - www.termo.no
G.J. Wortelboer Jr. V.B.
Dekksutstyr
Boks 6027 - 6403 Molde Tlf. 71 24 17 63 - Fax: 71 24 17 51 E-mail: jrl@lonsethagen.no www.lønsethagenelektrodiesel.no
MB Hydraulikk AS
Maritim Diesel AS
Quarantaineweg 5 - 3089 Rotterdam The Netherlands P.O.Box 5003 - 3008 AA Rotterdam The Netherlands Tel.: +31 (0)10 - 429 2222 E-mail: info@wortelboer.nl www.wortelboer.nl
6693 Mjosundet Tlf. 71 64 77 00 - Fax: 71 64 77 01 E-mail: post@mbh.no - www.mbh.no
Automatikk
Dieselmotorer
Øwre-Johnsen AS
Bjordal & Madsen AS
Øvre Flatåsveg 16 Tlf. 72 59 61 00 - Fax: 72 59 61 01 E-mail: firmapost@owre-johnsen.no www.owre-johnsen.no
Bysseutstyr Beha-Hedo Industrier AS
Boks 2704 Kjørbekk - 3702 Skien Tlf. 35 93 20 00 - Fax: 35 93 20 01 E-mail: beha-hedo@beha-hedo.com www.beha-hedo.com
Ytrebygdveien 53 - 5252 Søreidgrend Tlf. 55 98 70 70 - Fax: 55 98 70 80 E-mail: post@bjordal-madsen.no www.bjordal-madsen.no
MANCRAFT AS
Boks 14 - 5868 Bergen Besøksadr.: Espehaugen 60 - 5258 Blomsterdalen Tlf. 55 11 40 00 - Fax: 55 11 40 19 E-mail: office@mancraft.no www.mancraft.no
Lønsethagen Elektro-Diesel AS
Leirvikflaten 29 seksjon 10 - 5179 Godvik Tlf. 55 30 25 80 - Fax: 55 30 25 90 E-mail: post@maritimdiesel.no www.maritimdiesel.no
Drift og vedlikehold TESS - Landsomfattende
Frydenlund Industriområde - Lier Boks 1540 - 3007 Drammen Tlf. 800 83 777 - Fax: 32 84 40 01 E-mail: tess@tess.no - www.tess.no
Elektro-installatører Elpro Electro AS
7318 Agdenes Tlf. 40 00 67 40 E-mail: post@elpro.no - www.elpro.no
SKIPSREVYEN
Juni
53
BRANSJEREGISTER Elektro-installatører Voith Industrial Services AS Litlås 2 - 5954 Mongstad Tlf. 56 16 74 50 - Fax: 56 16 87 42 Mobil: 952 72 853 E-mail: Hardy.Pedersen@voith.com www.voith.com
Elektromotorer Brammer AS
Nordre Brurås 18 - 5131 Nyborg Tlf. 55 39 10 00 - Fax: 55 39 11 00 E-mail: info.norway@brammer.biz www.brammer.biz
OSLOKONTOR
Frysjaveien 40 - 0884 Oslo Boks 165 Kjelsås - 0411 Oslo Tlf. 22 02 10 30 - Fax: 22 02 10 50
HOYER MOTORS AS
Torvet 1 - 3256 Larvik - Norge Tlf. 33 18 00 11 - Fax: 33 18 00 13 Over Hadstenvej 42 - 8370 Hadsten Danmark Tlf. +45 86 98 21 11 E-mail: hoyermotors@hoyermotors.com www.hoyermotors.com
Elektronisk utstyr (forhandlere)
Frekvensomformere for elektromotorer
Arne Bjørnvold AS
Brammer AS
Nordre Brurås 18 - 5131 Nyborg Tlf. 55 39 10 00 - Fax: 55 39 11 00 E-mail: info.norway@brammer.biz - www. brammer.biz
Torolf Kveldulfsongt. 37a - 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 04 02 18 E-mail: post@arnebjornvold.no www.arnebjornvold.no
OSLOKONTOR
Delta Elektro AS
Boks 3063 Lade - 7441 Trondheim Tlf. 73 87 83 00 - Mobiltlf. 951 09 480 E-mail: firmapost@delta-elektro.no www.delta-elektro.no
IKM Instrutek AS
Elveveien 28 - 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 - Fax: 33 16 57 01 E-mail: ikminstrutek@ikm.no www.ikminstrutek.no
Frysjaveien 40 - 0884 Oslo Boks 165 Kjelsås - 0411 Oslo Tlf. 22 02 10 30 - Fax: 22 02 10 50
Danfoss AS
Årenga 2 - 1340 Skui Tlf. 67 17 72 00 - Fax: 67 13 68 50 E-mail: drives@danfoss.no - www.danfoss. no/drives
Gear og koblinger EIE Maskin AS
Elektroverksteder
Tvetenveien 164 - 0671 Oslo Tlf. 67 57 22 70 - Fax: 22 75 51 07 E-mail: info@eiemaskin.no www.eiemaskin.no
Karsten Moholt AS
Storebotn 90 - 5309 Kleppestø Boks 404 - 5323 Kleppestø Tlf. 55 94 34 00 - Mobil: 982 02 940 E-mail: firmapost@karsten-moholt.no www.karsten-moholt.no
Maritime studietilbud ved Maritim Campus Nord HANDELSHØGSKOLEN, NORD UNIVERSITET: Årsstudium maritim økonomi og ledelse Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): Teknisk fagskole maritime fag med fordypningsområdene Dekksoffiser og Maskinoffiser BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs
BODIN VGS: Vg2 maritime fag LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning. VEST-LOFOTEN VGS: VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2 OPUS LOFOTEN: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs.
MARITIM Campus Nord
54
Juni
SKIPSREVYEN
Lofoten maritime fagskole
www.nord.no
www.bodin.no/ maritim-fagskole
www.vest-lofoten.vgs.no/ lofoten-maritime-fagskole
BRANSJEREGISTER Skipsbyggerier/reparasjonsverksteder
Medlemmer av NORSKE SKIPSVERFT:
Skipskonstruktører/konsulenter
Båtbygg AS
Norske Skipsverft
Maritime Engineering AS
6710 Raudeberg Tlf. 57 85 40 00 - Fax: 57 85 40 01 E-mail: office@baatbygg.no www.baatbygg.no
Damen Shipyards
Boks 790 - 4004 Stavanger Tlf. 51 22 84 40 E-mail: salesnorway@damen.com - www. damen.com
Fitjar Mekaniske Verksted AS Egen designavdeling Havnavegen 22 - 5419 Fitjar Tlf. 53 45 72 00 - Fax: 53 45 72 20 E-mail: post@fmvas.no - www.fmvas.no
GMC Yard AS
Dusavikveien 19 - Boks 4048 Tasta - 4092 Stavanger Tlf. 51 84 80 00 - Fax: 51 84 80 99 E-mail: gmc.yard@gmc.no - www.gmc.no
Havyard Ship Technology AS
6953 Leirvik i Sogn Tlf. 57 78 90 50 E-mail: havyard.group@havyard.com - www. havyard.com
Måløy Verft AS
6718 Deknepollen Tlf. 47 77 25 90 - Fax: 57 85 57 02 E-mail: firmapost@maloy-verft.no - www. maloy-verft.no
Strandgt. 5 - Boks 321 Sentrum - 5804 Bergen Tlf. 55 30 17 50 - Fax: 55 30 17 51 E-mail: mail@nssm.no - www.nssm.no
Fiskerstrand Verft AS
6035 Fiskarstrand Tlf. 70 19 93 00 - Fax: 70 19 93 01 Vakttelefon: 90 84 67 04 - 90 20 27 52 E-mail: firmapost@fiskerstrand.no - www. fiskerstrand.no
Larsnes Mek. Verksted AS
6084 Larsnes Tlf. 70 02 64 00 - Fax: 70 02 64 01 E-mail: post@larsnes-mek.no - www.larsnesmek.no
Solund Verft AS
6924 Hardbakke Tlf. 57 78 60 10 - Fax: 57 78 72 00 E-mail: post@solundverft.no - www. solundverft.no
Vaagland Båtbyggeri AS
Våglandsvegen 70 - 6683 Vågland Tlf. 71 55 99 00 E-mail: vaagland@vaagland.no www.vaagland.no
Aas Mek. Verksted AS
Buktavegen 224 - 6390 Vestnes Tlf. 71 18 98 00 E-mail: office@aasmek.no - www.aasmek.no
Promek AS
Lyngveien 2 - 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 85 14 - Fax: 56 35 85 11 E-mail: post@meng.no - www.meng.no
NSK Ship design
Strandgata 1 - 9405 Harstad Tlf. 77 00 18 00 E-mail: nsk@nsk.as - www.nskshipdesign.com
Sivilingeniør Ola Lilloe-Olsen
6829 Hyen Tlf. 57 86 98 05 - Fax: 57 86 99 25 - Mobiltlf. 95 23 95 08 E-mail: post@lilloe-design.no www.lilloe-design.no
Skipsreoler-verktøyskap/ arbeidsbenker Constructor Norge AS
Tlf. 67 11 26 00 kundesenter@constructor.no www.constructor.no
Skipsservice LOS Marine AS
Wichmannvegen 1 - 5420 Rubbestadneset Tlf. 97 47 00 10 E-mail: firmapost@los-marine.no www.los-marine.no
6570 Smøla Tlf. 71 54 44 44 - Fax: 71 54 44 45 E-mail: info@promek.no - www.promek.no
Skipsinnredning
Solstrand Verft AS
Aluwood Ab Honeycombpaneler
Storesundveien 305 - 4260 Torvastad Tlf. 52 70 21 20 - Fax: 52 70 21 21 Email: post@smarine.no www.smarine.no
Isowest AS
Slanger
Frostad - 6393 Tomrefjord Tlf. 71 18 81 20 - Fax: 71 18 81 21 E-mail: post@solstrandverft.no www.solstrandverft.no
Stadyard AS
6710 Raudeberg Tlf. 57 84 99 00 E-mail: post@stadyard.no - www.stadyard.no
Verkaregränd 6 - FI-22120 Mariehamn Åland Tlf. +358 18 19200 - Fax: +358 18 13978 E-mail: info@aluwood.eu - www.aluwood.eu
Eidsbakken 81 - 6037 Eidsnes Tlf. 70 19 95 00 - Fax: 70 19 95 01 E-mail: firmapost@isowest.no - www. isowest.no
Westcon Yards AS
5582 Ølensvåg Tlf. 53 77 50 00 - Fax: 53 77 50 01 E-mail: westcon@westcon.no - www. westcon.no
Storesund Marine Service AS
TESS - Landsomfattende
Frydenlund Industriområde - Lier Boks 1540 - 3007 Drammen Tlf. 800 83 777 - Fax: 32 84 40 01 E-mail: tess@tess.no - www.tess.no
Skipskonstruktører/konsulenter
Styrehusstoler
Glesvær Ship Design AS
Alu Design & Services AS
Gjertrudvn. 11D - 5353 Straume Tlf. 48 99 76 26 - 92 66 32 81 E-mail: office@gsdesign.no www.gsdesign.no
Skibåsen 44 - 4636 Kristiansand Tlf. 46 82 60 00 E-mail: info@alu-design.no www.alu-design.no
SKIPSREVYEN
Juni
55
BRANSJEREGISTER Trykk-/temp.-/ nivåmåleutstyr
Vaskeriutstyr Beha-Hedo Industrier AS
Danfoss AS
Årenga 2 - 1340 Skui Tlf. 67 17 72 00 - Fax: 67 13 68 50 E-mail: drives@danfoss.no www.danfoss.no/drives
Hasvold AS
Lofthusveien 65 - 0590 Oslo Tlf. 22 72 59 50 - Fax: 22 65 96 54 E-mail: salg@hasvold.no - www.hasvold.no
Boks 2704 Kjørbekk - 3702 Skien Tlf. 35 93 20 00 - Fax: 35 93 20 01 E-mail: beha-hedo@beha-hedo.com www.beha-hedo.com
Miele AS Professional
Nesbruveien 71 - Boks 194 - 1378 Nesbru Tlf. 67 17 31 00 - Fax: 67 17 31 10 E-mail: professional@miele.no www.miele-professional.no
Vannbehandling
Vibrasjons- og støyisolering
Enwa Water Technology AS
Vibratec Akustikprodukter AB
Nordre Kullerød 9 - Boks 1241 - 3205 Sandefjord Tlf. 33 48 95 14 - Mobil: 92 49 69 2 E-mail: post@enwa.no - www.enwa.no
Sverige:
Enwa Water Technology AB Importgatan 21 - SE-422 46 Hisings Backa - Sverige Tlf. +46 31 74 29 250 Fax: +46 31 74 29 260
Norrsund 1859 - S-760 17 Blidö - Sverige Tlf. +46-176 207 880 Fax: +46-176 207 899 E-mail: info@vibratec.se - www.vibratec.se
Vibrasjonsmåling/analyse IKM Instrutek AS
Elveveien 28 - 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 E-mail: ikminstrutek@ikm.no www.ikminstrutek.no
Karsten Moholt AS
Storebotn 90 - 5309 Kleppestø Boks 404 - 5323 Kleppestø Tlf. 55 94 34 00 - Mobil: 982 02 940 E-mail: firmapost@karsten-moholt.no www.karsten-moholt.no
SKF Norge AS
Gjerdrumsvei 8 - 0484 Oslo - Boks 173 Grefsen - 0409 Oslo Tlf: 22 30 20 49 - skf.rs.norge@skf.com www.skf.com
Vibratec Akustikprodukter AS
Beverstien 3 - 3188 Horten Tlf. 33 07 07 50 - 33 07 00 68 E-mail: info@vibratec.no - www.vibratec.no
A P V P L AT E H E AT E XC H A N G E R S – FOR TH E MAR I N E B US I N E SS
High Performance Heat Transfer SPX FLOW provides advanced APV Heat Transfer solutions ranging from main engine and auxiliary cooling, heat recovery, fuel oil coolers (MDO/MGO) and solutions for scrubber cooling. The APV portfolio includes a wide range of highly efficient, reliable and economical plate heat exchanger solutions.
S PX F LOW AG E N T / D I S T R I B U TO R AS Norco Oslo Drammensveien 127 – 2. etage • Pb. 3053 Elisenberg • 0207 Oslo • Norway P: +47 22 55 70 92 or +47 22 55 73 84 • F: 22 55 07 61 E: Dag.Venjar@Norco-Oslo.No • www.Norco-Oslo.No www.apv.com
56
Juni
SKIPSREVYEN
KONTRAHERINGSLISTE
Our Facility Our Facilities
ü
ü
ü
M/V Perlen
M/V Grotle
w w w. p o l t r a m p . p l +48 535 50 50 52
poltramp@yard87.pl
SKIPSREVYEN
Juni 72-600 Świnoujście, Portowa 16 -
57
Poland
KONTRAHERINGSLISTE
Leveranser fra norske skipsverft B nr.
Rederi
Navn
Type
Div.
Lev.
Brødrene Aa – www.braa.no 289 290 291 292
Ukjent kinesisk Ukjent kinesisk The Fjords DA Rødne
TBN TBN
TBN
40,5 m 40,5 m 42,0 m 37,80 m
Pass.kat. Pass.kat. Helelektrisk Turistbå t
01.18 04.18 04.18 04.18
Gåsø Freyja Hornstind TBN
M-3401 MM 63 FC MM 61 FC
Brønnbåt Ferge Ferge
06.17 05.17 05.17
TBN Remy Endre OV Ryvingen Cetus TBN TBN
HFMV Hovland HFMV Hovland Heimli SALT HFMV W15 S HFMV W15 S
Arb.båt/14,95m Arb.båt Hybridfremdrift Pel. Tråler Arb.båt Arb.båt
06.17 06.17 11.18 02.19 08.17 11.17
TBN
ZeroCat 120
Pendelferge
Q4.18
TBN
FollaWork 35
Future of The Fjords
Fiskerstrand Verft – www.fiskerstrand.no 82 83 83
Frøy Rederi Torghatten Trafikkselskap Boreal Sjø
Fitjar Mek. Verksted – www.fmvas .no 230 232 FMV40 FMV41 FMV234 FMV237
AQS AS Aqua Seawork Kystverket Cetus Finnsnes Dykk og A Stava Sjø
Fjellstrand – www.fjellstrand.no 1698
Fjord1
Folla Maritime – www.follamaritime.no 66
Norway Royal Salmon
· · · · · ·
Switch boards Bridge consoles Engine consoles Electrical drives Chassis Electrical Anti-Ice / De-Ice solutions
· · · · · ·
Installation Commissioning Maintenance & modification Project management System integration Engineering
Elpro Group AS | Selva, 7318 Agdenes | Norway | post@elpro.no | T: (+47) 40 00 67 40 58
Juni
SKIPSREVYEN
05.17
elpro.no
KONTRAHERINGSLISTE
Leveranser fra norske skipsverft B nr.
Rederi
Navn
Type
Div.
Lev.
Gazelle technology – www.gazelle.no 9
Sandefjord Røde Kors
Jotun
Flying Fish 40X
Redningsbåt
06.17
13,8 m 13,8 m 13,8 m 14,99 m 10,3 m 13,9 m 10,3 m 10,3 m 14,99 m 14,99 m 14,99 m 25,5 m
Røkterbåt Røkterbåt Røkterbåt Arb.kat. Hurtigg.røkter GMV Zero Hurtigg.røkter Hurtigg.røkter Servicekat. Servicekat. Servicekat.
Q1.17 Q1.17 Q2.17 Q1.17 03.17 Q2.17 Q1.17 04.17 05.17 Q3.17 Q4.17 02.18
25,5 m arb.båt
09.17 12.18 05.18 11.18 12.18
Grovfjord Mek. Verksted – www.gmv.no 132 133 134 136 137 138 139 140 141 142 143 145
TBA Tolvika Drift TBA Cermac Norway Wenberg Fiskeoppd. Tolvika Drift Salaks Salaks Eidsfjord Sjøfarm Ballangen Sjøfarm Salaks Cermaq Norway
Balder Armand John B Bredsund Daniel TBN Pompel Pilt TBN TBN TBN TBN
Havyard Ship Technology – www.havyard.no 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140
Inverlussa Marine France Pelagique Fjord1 Fjord1 Fjord1 Sølvtrans Fjord1 Fjord1 Fjord1 Fjord1 Fjord1
Kiera Fiona TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN
ADS MM 62 DF EL MM 62 DF EL MM 62 DF EL Havyard 936 H936 H936 H936 H936
El-ferge, 66,4m El-ferge, 66,4m El-ferge, 66,4m Brønnbåt, 116 m Pendelferge Pendelferge Pendelferge Pendelferge Pendelferge
Taresund
S-1789-S
Taretråler
06.17
IES Energy TBN TBN TBN TBN TBN
MT 6015 SALT 200 SALT 200 SALT 200 SALT 200 SALT 200 NVC 2140 NVC 2140
MPSV AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS PCV PCV
Pending Pending Pending Pending Pending Pending 07.18 07.19
NC 126 NC 126 NC 126 NVC 312 SK 6000 DE II
not/snurrevad not/snurrevad not/snurrevad Fiskebåt Brønnbåt
09.17 05.18 12.17 07.18 05.18
TBN Slåtterøy TBN TBN TBN
Alusafe Alusafe Alusafe Alusafe 1500 LDV Alusafe Cat 24
Cat21
1500 MPV
05.17 04.17 12.17
TBN
11,00 m
Sjark
Q3.17
Hellesøy Verft – hv.no 153
FMC-Biopolymer
Kleven Verft – www.kleven.no 379 383 384 385 386 387 400 401
IES Pioneer Maersk Supply Maersk Supply Maersk Supply Maersk Supply Maersk Supply Hurtigruten Hurtigruten
Roald Amundsen Fridtjof Nansen
Larsnes Mek. Verksted - www.larsnes-mek.no 58 59 60 61 62
Mirsel Arvesen Kristoffersen Fiskebåt Hovden Senior Rostein
Sander Andre Nordhavet Gunnar K Hovden Viking TBN
Maritime Partner – maritime-partner.com 2039 2046 2076
Gjendebåtene Kystverket Florø Skyssbåt Abyss Aqua Geiranger Fjordservice
2000 MPV Hurtigg.arb.båt Pass.båt
Mundal Båt – www.mundal.no 80
SKIPSREVYEN
Juni
59
KONTRAHERINGSLISTE Myklebust Verft – www.kleven.no 380 388 390 391 392 393 394 395 396
Sølvtrans DESS Aquaculture FosenNamsos Sjø FosenNamsos Sjø DFFU DFFU Gitte Henning DesPeches Pesquera Ancora
Ronja Diamond TBN TBN TBN Cuxhafen TBN Gitte Henning Emeraude Kirella
NVC 387 SALT 425 FHV MM101 FE EL MM101 FE EL NVC 374 WP NVC 374 WP SALT 0155 NVC 374 WP NVC 374 WP
Brønnbåt Slaktebåt Pendelferge Pendelferge Hekktråler Hekktråler Tråler Hekktråler Hekktråler
09.17 03.18 12.18 12.18 05.17 07.17 12.17 09.17 02.18
TBN TBN TBN TBN
13,40 m 13,40 m 14,40 m 14,40 m
Arb.båt Arb.båt Arb.båt Arb.båt
05.17 05.17 06.17 06.17
TBN TBN
NVC 306 ST-118
Tråler Tråler
12.17 03.18
Promek – promek.no 177 178 179 180
For videresalg For videresalg For videresalg For videresalg
Simek – www.simek.no 134 135
Veidar Sealord Group
Skogsøy Båt 96 97 99 102
Nina Mari TBN 50” Garn/snurrevad Ballsatdværing Ballstadværing 24,00 m Fiskebåt fossen shipping kvartside .qxp_Layout 1 19.04.16 08:58 Side 1 Hekkingen Fiskeriselsk. Leif Helge 14,99 m Fiskebåt Stig Harry AS TBN 14,99 m Fiskebåt
04.17 12.17 07.17 10.17
Sletta Verft – www.slettaverft.no 157 158 160 161 162
Frøy Vest Frøy Aqvaressurs Lerøy Aurora Hellodden Gildeskål Forskn.st.
TBN TBN TBN Hellodden TBN
13,30 m 14,90 m 13,30 m
MachoCat25 MachoCat25 Arb.båt Fiskebåt Arb.båt
05.17 07.17 03.17 12.17 07.17
FOSSEN SHIPPING AS LEVERANDØR AV ANKER & KJETTING I OVER 60 ÅR Gjettumveien 121a • NO-1346 Gjettum Tel.: 67 57 45 00 • Mob.: 91 15 81 88 E-post: pfossen@online.no • www.fossen-shipping.no
60
Juni
SKIPSREVYEN
KONTRAHERINGSLISTE
Leveranser fra norske skipsverft B nr.
Rederi
Navn
Stadyard – www.stadyard.no 40 41 42
Kenfish II Oddvar Nes Brødrene Bakken
Type TBA Lise Beate Støttfjord
Div. SC21-MAX Not/snurrevad Not/snurrevad
Lev.
Gran/Autoline, 20,99 m
39,70 m 39,70 m
08.18 03.19 12.18
Ulstein Verft – www.ulsteinverft.com 307 308 311
Ukjent reder Acta Marine Color Line
TBN TBN TBN
88,50 m SX195 CSV Fosen Design
Konstr.støttefartø
Yacht
Hybrid pass.
03.18 05.18 05.19
Umoe Mandal – www.mandal.umoe.no 23
Umoe Wind II
Umoe Rapid
CTV
WaveCraft 12 pax
Q2.17
Måsøval Fiskeoppdrett Fjordlaks
TBN TBN
15 x 8 m VARD 8 50
Tomra Eng.
07.17 Q3.18
TBN Topaz Tiamat Topaz Tangaroa TBN
VARD 8 10 VARD 3 08 VARD 3 08 VARD 6 16
Krillfiske Konstr.skip Konstr.skip
12.18 08.17 11.17 Q4.19
Island Defender Island Discoverer Island Victory Island Diligence
UT 717 CDX UT 717 CDX UT 797 CDX UT 717 CDX MM 125FVD MM 125FVD
Vard Aukra Vard Brattvaag – www.vard.com 833 840 841 884
Aker Biomarine Topaz Energy Topaz Energy Rosellinis Four-10
Vard Brevik – www.vard.com 812 813 831 837 878 879
Island Offshore Island Offshore Island Offshore Island Offshore Torghatten Torgatten Canadian Subsea Hapag-Lloyd Hapag-Lloyd Research Fishing
VARD 3 08 VARD 6 07 VARD 6 07 ST-126
Eksp.cruise Eksp.cruise Pel.tråler
05.17 04.19 12.19 09.18
Harkand Haldane VARD 3 03 Kreuz Challenger VARD 3 17 Gadus TBN VARD 8 02 Le Laperouse VARD 6 08 Le Champlain VARD 6 08 Le Bougainville VARD 6 08 Le Kerguelen VARD 6 08
Dykker Dykker Tråler Eksp.cruise Eksp.cruise Eksp.cruise Eksp.cruise
Pending 05.17 01.18 07.18 11.18 03.19 07.19
Fiskebåt Garnbåt
07.18 01.18 05.17 03.19 06.18
Servicebåt Lekter Autoline
10.17 07.17 08.18
TBN TBN
VARD Langsten – www.vard.com 834 870 871 882
Hybrid pendelferge Hybrid pendelferge
Pending Pending 04.18 Pending 08.18 11.18
Skandi TBN
Hanseatic Nature Hanseatic Inspiration
TBN
VARD Søviknes – www.vard.com 801 839 847 848 849 850 851
Harkand Group Kreuz Subsea Group Havfisk Gadus Ponant Ponant Ponant Ponant
Viknaslipen – www.viknaslipen.no 44 45 46 47
Vikahav Agnar Angell Sinkaberg-Hansen Havblomst Rune Bakke
TBN TBN TBN TBN TBN
Service/oppdrett 19 m Snurrevad 15 m
Ukjent Vamar Seir
TBN TBN Seir
SLC-04 ST-155
Taits
NVC 331
10,99 m
Vaagland Baatbyggeri – www.vaagland.no 155 156 157
Westcon – westcon.no 34
Klondyke
01.19
Aas Mek. Verksted – www.aasmek.no 198 199
Nova Sea Sølvtrans
TBN TBN
AAS 3602 ST AAS 2502 ST
06.17 04.19
Brønnbåt SKIPSREVYEN
Juni
61
OPPLAG
Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn
Type
Flagg
Rederi og skipsnavn
Akofs Seafarer
Brønnintervensjon
Kypros
Boa Offshore Boa Galatea Boa Jarl Boa Bison
Seismikk AHTS AHTS
Cayman Islands NOR NOR
Bourbon Bourbon Monsoon Bourbon Borgstein Bourbon Surf Bourbon Opale
PSV AHTS AHTS PSV
NOR Bahamas Bahamas West Grand Bahamas
Chriship Sea Piloit Sea Sailor Sea Safety
Flerbruksskip Beredskap Beredskap
NOR NOR NOR
Sea Ocelot Sea Supra Sea Pollock Sea Witch Sea Turbot Sea Badger Sea Pike Sea Jackal Sea Jaguar Sea Surfer Sea Springer Sea Bass Sea Halibut Sea Angler Sea Trout Sea Leopard
AHTS PSV PSV PSV PSV AHTS PSV AHTS AHTS PSV PSV PSV PSV PSV PSV PSV
Malaysia Kypros Kypros Kypros Kypros Panama Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros
PSV
Bahamas
Eide Marine Eide Traveler
DOF Skandi Neptun Skandi Texel
Subsea PSV
NIS NOR
Sist oppdatert 26. juni 2017. Endringer i opplagslisten meldes til vibeke.blich@skipsrevyen.no
Juni
Flagg
Deep Sea Supply
Akoffs Offshore
62
Type
SKIPSREVYEN
OPPLAG
Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn
Type
Flagg
Eidesvik
Rederi og skipsnavn
Type
Flagg
PSV
NOR
PSV PSV PSV AHTS AHTS PSV
Bahamas NOR Bahamas NOR NOR Bahamas
PSV PSV PSV PSV PSV
NOR NOR Bahamas NOR NOR
PSV
Kypros
Seismikk
NIS
GulfMark Norge
Viking Athene Viking Fighter Viking Vanquish Viking Lady Viking Vision
PSV PSV Seismikk PSV Seismikk
NOR NOR NIS NOR NIS
Farstad Far Splendour Lady Caroline Lady Astrid Far Sound Far Strait Far Saltire Far Grip Lady Melinda Far Sailor Far Spirit Far Searcher Far Senior Far Sovereign Far Sovereign Far Server
Beredskap AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS PSV PSV AHTS Subsea Subsea PSV
Storbritannia NIS NIS Storbritannia Singapore Storbritannia NIS Singapore NOR Storbritannia NOR NOR NOR NOR Storbritannia
GC Rieber Polar Duke
Seismikk
Kypros
Havila Havila Fortune Havila Favour Havila Fortress Havila Neptune Havila Mars Havila Faith
Island Offshore Island Clipper Island Duchess Island Duke Island Dragon Island Dawn
K-LINE KL Arendalfjord
Maritim Management Artemis Angler
Myklebusthaug
Golden Energy Offshore Blue King Blue Queen
North Stream
PSV PSV
NOR NOR
Dina Scout Dina Allianace
PSV PSV
NOR Marshalløyene
Vi gratulerer
ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som
Kleven Verft- NKT Victoria med Ship of the Year 2017 der vi har levert Stressless stoler og sofaer Skip og mannskap ønskes lykke til !
verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr. Få gratis håndbok på vår stand!
D-352 Tel: (+47) 56 32 68 50 Fax: (+47) 56 32 68 60
6239 Sykkylven - Tel: +47 70 25 54 40 E-post: contract@ekornes.com www.ekornes-contract.no
E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net
SKIPSREVYEN
Juni
63
OPPLAG
Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn
Type
Flagg
Stril Power Stril Commander Stril Mermaid Stril Myster
Beredskap AHTS PSV PSV
NOR NOR NOR NOR
PSV
Bahamas
Beredskap PSV PSV
NOR NOR NOR
AHTS PSV PSV PSV PSV PSV
NOR NIS Bahamas Bahamas Bahamas NOR
Seismikk Seismikk Seismikk Seismikk
Bahamas NIS Bahamas Bahamas
Nor Supply NSO Spirit Nordic American Offshore NAO Galaxy NAO Fighter Nao Horizon
Olympic Olympic Hercules Olympic Princess Olympic Progress Olympic Promoter Olympic Elena Olympic Electra
PGS Ramform Viking Ramform Explorer Ramform Valiant Ramform Challanger
REM Offshore (nå Solstad) Normand Supplier (Rem Supplier) Normand Provider (Rem Provider) Normand Falnes (Rem Fortress) Normand Tonjer (Rem Vision)
PSV PSV PSV Subsea
Bahamas NOR NOR NOR
Seismikk
NIS
Seismikk Seismikk Seismikk
Gibraltar Gibraltar Gibraltar
Seismikk Seismikk
Kypros Marshalløyene
Remøy Shipping Ocean Odyssey
Sanco Sanco Spirit Sanco Sword Sanco Star
Seabird Munin Explorer Geo Pacific
Juni
Type
Flagg
AHTS AHTS
NIS NOR
Siem
Møkster
64
Rederi og skipsnavn
SKIPSREVYEN
Siem Diamond Siem Pearl
Solstad Nor Captain Normand Progress Normand Fortress Normand Seven Norman Borg Normand Atlantic Normand Ivan NOR Chief Nor Star Normand Vibran Normand Trym Normand Mariner Normand Corona Normand Neptun Normand Carrier Normand Commander NOR Tigerfish Normand Arctic
AHTS flerbruksskip flerbruksskip flerbruksskip AHTS AHTS AHTS flerbruksskip AHTS PSV PSV AHTS PSV AHTS PSV Subsea AHTS PSV
Singapore Storbritannia NIS NIS NOR NOR NOR Singapore Singapore NIS NIS NOR NOR NOR NOR NIS Singapore NOR
Supply Polarcus Polarcus Nadia
Seismikk
Bahamas
Troms Offshore Troms Artemis Troms Capella Troms Mira
PSV PSV PSV
NOR Storbritannia Isle of Man
Viking Supply Vidar Viking Sol Viking Idun Viking Nanna Viking Frigg Viking Freyja Viking Odin Viking
AHTS PSV PSV PSV PSV PSV AHTS
Russland NIS NOR NOR NOR NIS Danmark
PSV PSV PSV PSV PSV PSV
NIS NOR NIS NOR NIS NOR
World Wide Supply World Sapphire World Emerald World Pearl World Opal World Diamond World Peridot
SKIPSREVYEN.NO
Mange flagger om i sommer Sjøfartsdirektoratet melder på sine hjemmesider om høy aktivitet i Skipsregistrene og uvanlig mange søknader om nyregistrering i NIS. - Mange av omflagginger
registreringene er fra utenlandske
registre. Også flere nybygg leveres for registrering under norsk flagg. Dette er en veldig hyggelig utvikling, sier avdelingsdirektør og registerfører i Sjøfartsdirektoratets Avdeling for skipsregistrene, Anita Malmedal på direktoratets hjemmesider.
Bygger fire båter på seks måneder
Vest Marine har tre ansatte ved båtbyggeriet. Daglig leder Henrik Hamre forteller om travle tider da de over seks måneder, skal ha bygget fire båter til Norsk Oppdrettsservice (NOS). Forrige uke overleverteleverte de den første av de fire nybyggene de har i bestilling fra NOS. Båtbyggeriet lokalisert på Tjeldstø i Øygarden, overleverte da båten av typen NB 29 pro. Denne skal brukes til å gjenfange rensefisk i laksemerdene hos Lerøy Seafood Group, som eier 51 prosent av NOS.
Vest Marine ble stiftet i april i år, før dette het de Ekren Fiskeri, og Hamre har bygget båter kontinuerlig de siste tre årene. Sammen med faren, kjøpte Henrik deler av konkursboet til NB Marine for tre år siden. NB Marine ble etablert i 1986 på Herdla i Askøy, men gikk konkurs i desember 2013.
PROPULSION POSITIONING & MANOEUVRING MAIN PROPELLERS REDUCTION GEARS THORQUE PM PROPULSION CRP WITH DIRECT PM DRIVES AZIMUTH PROPULSION
Brunvoll is your single source supplier and takes full responsibility for the propulsion, positioning and manoeuvring system in your vessel This saves time and costs!
TUNNEL THRUSTERS LOWNOISE THRUSTERS AFTER-SALES SERVICE RETRACTABLE AZIMUTH THRUSTERS CONTROL, ALARM & MONITORING SYSTEMS RETROFIT Each package can be tailor made to meet individual requirements. Our expertise ensures optimized propeller systems designed to handle all challenges of the harsh marine environment. brunvoll.no
SKIPSREVYEN
Juni
65
SKIPSREVYEN.NO
Innovativ landstrømstilkobling på Rubbestadneset Senioringeniør i LOS Elektro, Eirik S. Næss forteller at over sommeren vil to innovative landtrømstilkoblinger være installert og klar til bruk på Rubbestadneset. Det finnes flere typer landstrømtilkoblinger på markedet i dag, men alle er store og tunge og vanskeligere å håndtere enn vår fleksible løsning som vi kaller Zinus Port Power. Vi lager på en måte en Mercedes, men til samme pris som de andre, sier Næss. Les mer på skipsrevyen.no
Hurtiggående fartøy overlevert FSV Group
Brødrene Hukkelberg har denne våren og sommeren overlevert to hurtiggående fartøyer til FSV Groups datterselskap InspectMar. Det fremgår av en pressemelding fra verftet i Aukra. «Fast Server» overlevert i april er av typen HB 1211 WB, skal sammen med «Fast Pioner» - et HB 1411 LDC (Light Diving Craft)/ROV- fartøy overlevert 8. juni - utføre inspeksjonstjenester for havbruksnæringen.
Stor fusjon endelig i havn Solstad, Farstad og Deep Sea Supply er nå samlet under navnet Solstad Farstad ASA. Alle transaksjoner i fusjonen som ble annonsert 6. februar er nå fullført, og Solstad Farstad ASA, et av verdens største offshore-rederier er nå notert på Oslo Børs. Rederiet som vil operere ut fra Skudeneshavn kontrollerer i dag 152 fartøy, hvorav 33 CSVer, 64 PSVer og 55 ankerhåndteringsskip. Les mer på skipsrevyen.no
66
Juni
SKIPSREVYEN
At MHI Group we strive to MOVE THE WORLD FORWARD providing you with the power solution for your ships
Norwegian Branch Office, Marine and Power Solutions
Industriveien 1 NO-3430 Spikkestad Norway
Phone: +47 31 29 19 40 E-mail: info@mtee.no www.mtee.no SKIPSREVYEN
Juni
67
KOMMERSIELL SKIPSFART
Best Power with Yanmar Yanmars dieselmotorer er konstruert for lavt drivstofforbruk og enkelt vedlikehold, slik at man får full kontroll over driftskostnadene. Vi tilbyr motorer fra 78 hk (57kW) til 6000 hk (4480 kW) for hovedframdrift og elektrisk framdrift, samt marine
generatorsett for alle strømforsyningsbehov ombord i fartøyet. Men Yanmars ekspertise stopper ikke ved motorene. Vår patenterte nedsenkbare robot for rengjøring av merdenett åpner for store tidsbesparelser på vedlikehold innen fiskeoppdrett.
Besøk oss på vår stand på Aquanor, Hall G, stand 723 0047 64 83 4350 www.yanmar.no
68
Juni
SKIPSREVYEN
0031 36 549 3200 www.yanmar.com/eu