"Blir du med ..." by Mona Cecilie Nielsen

BLIR DU MED ...?

BACHELOR PRODUKTDESIGN

MONA CECILIE NIELSEN

Høgskolen i Akershus – Vår 2008

AVEDELING FOR PRODUKTDESIGN

FORORD Dette eksamensprosjektet ville ikke vært mulig å gjennomføre uten den åpenhet og positive innstilling som min eksamenside har blitt møtt med. Jeg vil rette en takk til Avdeling for Produktdesign som støttet meg i å tenke design i nye sammenhenger. Videre vil jeg takke Oppvekstleder Guri Sæther som raskt fattet interesse for eksamensideen og har stilt sin tid, kunnskap og kontaktnettverk til disposisjon. Skedsmo kommune har vist stor velvilje og hjelpsomhet i gjennomføringen av eksamensprosessen fra både lederskikt, prosjektledelse og medarbeidere. Særlig vil jeg få nevne skolene Sagdalen og Stalsberg og Sagdalen SFO, som har lagt til rette for kontakter med aktuelle deltakere. Teknisk sektor ved Sonja Aasen har sørget for at jeg har hatt det nødvendige kartmaterialet i prosessen. Samarbeidsutvalg og Teamutvalg ved Sagdalen skole har bistått informasjonsspredningen og elevrådene ved Sagdalen og Stalsberg har bidratt med synspunkter underveis. Alle kontaktpersoner og virksomheter jeg har kontaktet har velvillig svart på mine spørsmål, de har tatt imot meg og har bidratt til oppklaringer og nye diskusjoner. En særlig takk til alle barn og foreldre som har deltatt og kommet med forklaringer, ideer og synspunkter på hvordan skoleveier fungerer og kan bli bedre. Til slutt en stor takk til min familie for all støtte, oppmuntring og tålmodighet gjennom tre år, og særlig i eksamensperioden.

SAMMENDRAG Min eksamensoppgave har vært en metodeutprøving. Med utgangspunkt i Community design tenkning har jeg gjennomført en prosess for å få erfaringer med en annen tilnærming til produktutviklingsprosesser. Sentralt i Community design er fokus på deltakelse fra de som berøres av endringer og utvikling i sitt nærmiljø. Tilnærmingen har konsekvenser for måten produktdesignerens rolle utformes. Milkjøestetikk og erfaringer fra kartlegging av Barnetråkk er trukket inn som rammer for eksamensprosessen, og prosessen er konkretisert i problemstillinger rundt barnsskoleveier. Aktiv utadrettet kontakt med virksomheter, barn og foreldre har generert mange og ulike typer produktideer. Eksamensbesvarelsen består av en modell med forslag til utforming av en miljøgate i tilknytning til en barneskole, og et brettspill om trafikk for barneskole og skolefritidsordningen.

ENGLISH SUMMARY My examination period has been a test of the methods in Community design theory. I have implemented a process to gain experience with a different approach to product developmental processes. A central issue in Community design is participation from the people who are affected by the change and developmental processes in their community. This approach has consequences for how the product designer role is performed. The work from mapping children’s paths, Barnetråkk, and from environmental aesthetics has been frames for the process. The specific problem that has been addressed concerns the roads children travel to school. An active outreaching contact with services, children and parents has generated many and different kinds of product ideas. The examination product includes a model that suggests what an environmental street outside a school can look like and a board game with traffic issues, for children in primary school.

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD

................................................................................................

SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . INNHOLDSFORTEGNELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s

1. INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s

2. PROBLEMSTILLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s

3. MILJØESTETISK TENKNING I OPPGAVEN

....................................................

4. ARBEIDSMETODE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 7 4.1 Utfordringer i Planfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 7 a) Metode konkretisering b) Utvalg/deltakere c) Kontaktetablering d) Tid e) Designer rollen 4.2 Oppgaver i Gjennomføringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10 a) Samlingene med kjernegruppen b) Prosessbeskrivelse c) Arbeidet mellom samlingene d) Designer rollen 4.3 Avslutning og videreføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 12 a) Prosessen b) Designerrollen c) Videreføring 5. PRODUKTIDEER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5.1 Miljøgate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5.2 Trafikk spill – Skolevei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5.3 Skoletråkk - varsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5.4 Refleks klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6. KONKUSJON

...........................................................................................

15 15 16 17 18

s 19

VEDLEGGSOVERSIKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 2 Community design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 3 Community design metodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 4 Preferanse matrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 5 Kravspesifikasjon til metoden Community design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 6 Prosessbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 7 Kontaktnettverk i Planfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 8 Tiltaksideer om skolevei fra 1. samling 27.03.08 og 2. samling 7.04.08 med kjernegruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 9 ”Tegn din skolevei” - Sekvensanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 10 Innspill på ideforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 11 Kjernegruppen - kommentarer til eksamensideer 17.04.08 . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 12 Kontaktnettverk i Gjennomføringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s Vedlegg 13 Regler brettspill ”Skolevei”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s

20 22 24 29 30 32 36 37 39 40 41 43 44

1. INNLEDNING Bakgrunn for valg av oppgave I løpet av siste utdannings år har jeg fått en faglig helhet og utvikling gjennom muligheten til å fokusere på et interessefelt, som har opptatt meg en stund. Min interesse for Community design ble vekket på grunn av likheter i tenkning og metodikk med min tidligere kompetanse i samfunnspsykologi. Det er spesielt anvendelse av fagkompetanse i samfunnssammenheng og en aktiv utadrettet fagrolle som jeg har vært opptatt av. Behovet for en utadrettet designer rolle og mulighetene for å anvende Community design og miljøestetikk har jeg beskrevet i rapporter fra tidligere fagemner i 3. utdanningsår, Markedsrapport og rapporten fra Spesialisering. Min tidligere kompetanse har imidlertid ikke vært dekkende for den fagteori som den utadrettede designer rollen i Community design forutsetter. Teoretisk basis har jeg funnet innen miljøpsykologi og miljøestetikk. Med Community design metodikk og miljøestetisk teori har jeg funnet en faglig basis for en utadrettet designer rolle, som gir meg mening og sammenheng. Community Design

Community design kan oversettes med samfunnsdesign på norsk, men mest benyttes betegnelsen deltakende by- og stedsutviklingsprosesser. Fokus er lagt til de bygde fysiske omgivelsene. Formålet er å møte samfunnets behov for utvikling gjennom deltakende beslutningsfatninger på alle nivåer. En deltakende design- og utviklingsprosess forutsetter at de som berøres skal være med i alle faser av prosessen. Det innebærer en annen framgangsmåte i utviklingsprosessen for beslutningsfattere, arkitekter og designere, og for de som skal utføre arbeidet. Fra planene for et område utvikles, må de berørte kontaktes, slik at de får den informasjon som er nødvendig for å delta i prosessen som likeverdige, og får mulighet til å bidra med sin særegne ekspertise.

What is Community Design? Community Design is a movement focused on the creation and management of environments for people by identifying and solving social, economic and environmental problems as they relate to the built environment. This process promotes change from the neighborhood to the regional scale and seeks to meet community needs through participatory design making.* * Source: Association for Community Design

I Community design stilles det kritiske spørsmål både i forhold til hva som er ekspertise og hva som er god design. Community design prosjekter har innebygd i sin metodikk at ekspertisen til brukerne skal ivaretas i prosessen og i utformingen. Denne ekspertise kan forstås som den kunnskap en person innehar, som har erfart lokalsamfunnet over tid. Ekspertise kan også være daglige erfaringer fra et livsmønster i et spesielt område. Denne ekspertisen er forskjellig fra, men like viktig i utviklingen av et område, som den designeren eller andre eksperter innehar. I eksamensprosjektet er det nettopp ekspertisen til en gruppe innbyggere i et område som er tillagt størst vekt. Vedlegg 2 Community design og vedlegg 3 Community design metodikk inneholder en fyldigere beskrivelse av Community design tenkningen. Det vesentlige i miljøpsykologisk forståelse er gjensidigheten og det aktive aspektet i samhandlingen. Individet ses som aktivt i å håndtere og skape sine fysiske omgivelser og ikke bare passivt absorbere omgivelsenes påvirkning. Men individet blir samtidig påvirket av de endringer som skjer fordi person og setting er en helhet. Miljøpsykologi studerer mennesker i forhold til ulike fysiske miljøer,

Hva er miljøpsykologi? Miljøpsykologi er studiet av samhandlingen mellom individer og deres fysiske omgivelser, der individer endrer omgivelsene, samtidig som individenes atferd og erfaringer endres av omgivelsene. Gifford, 1997

både urbane og naturlige. Miljøpsykologi har et vidt spekter av innfallsvinkler som favner fra studier av det enkelte individs persepsjon og kognisjon av sine omgivelser, til studier av hvordan mennesker sosialt sett håndterer romlighet. Videre favner det studier av fysiske aspekter ved våre omgivelser, blant annet i miljøestetikk, og sammenhengen med kompleks, men vanlig atferd i hverdagslivet. (Gifford, 1997). Miljøpsykologisk kunnskap kan benyttes til å løse problemer i de fysiske omgivelsene eller forbedre kvaliteter ved mennesker tilholdssteder. Den senere tids fokus på miljø og universell utforming, samt miljø og helse har en miljøpsykologisk kunnskaps bakgrunn. What is Environmental Aesthetics? The aesthetic experience of this world is the subject matter of environmental aesthetics. Environmental aesthetics extends beyond the narrow confines of the art world and beyond the appreciation of works of art, to the aesthetic appreciation of humaninfluenced and human-constructed as well as natural environments. Carlson, 2002

Community Design

ikk

tet

iljø

Miljøestetikk representerer sammensmeltingen av to områder; empirisk estetikk og miljøpsykologi. Den empiriske estetikken dreier seg om kunst og baserer seg på formalanalyse i forhold til form, farge, størrelse, tekstur, kompleksitet og balanse. Både miljøpsykologi og empirisk estetikk benytter vitenskapelige metoder for å forklare relasjoner og sammenhenger mellom fysiske stimuli og menneskers responser. (Naser, 1992). I miljøestetikken benyttes en bredere definisjon av estetikk for å inkludere miljøinnflytelse på hele bredden av menneskers inntrykk, opplevelser, reaksjoner og atferd. (Naser, 1992). Ved å kombinere en interesse for estetisk verdi, fokus på problemer ved menneskers tilholdssteder, og betone viktigheten av metode i forhold til anvendelighet, blir miljøestetikk et unikt og eget fagfelt. Med kunnskap om relasjonen mellom egenskaper ved den visuelle verden og menneskers opplevelser, kan fagfolk innen design bedre planlegge, designe og forvalte omgivelser. Dermed oppnås en bedre tilpasning mellom design av omgivelsene og preferanser og aktiviteter hos brukere. (Naser, 1992).

Hva er Barnetråkk? Begrepet barnetråkk er en parallell til ”elgtråkk”, som er et kjent begrep i forhold til vurderingen av naturverdier og biologisk mangfold. Barnetråkk er utviklet som metode under en forståelse av at dersom barn og unges arealbruk skulle verdsettes (…..) måtte man kartfeste disse verdiene på samme måte som f.eks. ”elgtråkk”. Arealplanleggingen er langt på veg av en slik metodisk karakter at det som finnes av kartfestet informasjon, datagrunnlag, i langt større grad blir tatt hensyn til enn ikke kartfestet informasjon. BUSMI-rapport (2003), i Veileder til Barnetråkk

Community Design

ikk

tet

s jøe

åk

etr

rn Ba

For å konkretisere fagfeltet Community design, har jeg i eksamensprosjektet valgt å knytte det til Barnetråkk kartleggingen som pågår i flere kommuner her i landet. Norsk Form og Statens kartverk har utviklet ”Registrering av barn og unges tilgang på og bruk av uterom – Digitalt barnetråkk”, som handler om å få kartlagt barn og unges skolevei og fritidsarenaer. Formålet er å gi barn og unge en stemme i kommunale planprosesser, slik at de kan medvirke i beslutninger som berører dem.

Barnetråkk kartleggingen i Skedsmo kommune har en mindre omfattende framgangsmåte enn beskrivelsen i Veilederen fra Norsk Form. Kommunen har valgt å ikke skape forventninger som det ikke er kapasitet og ressurser til å følge opp og har tilpasset kartleggingen deretter. Videre har kommunen valgt å la grupper fra 2. og 6. trinn på barneskolen være de aldersklassene som deltar i kartleggingen, samt 8. trinn på ungdomsskolen. I løpet av kartleggingen påviser og kom- menterer barna de områder på skoleveien og fritidsområder som de oppfatter som skumle og farlige. Beskrivelse av Barnetråkk generelt og i Skedsmo kommune er omtalt i rapport fra fagemnet Spesialisering, og vil ikke bli videre omtalt her.

Community Design e

ljø

ikk

t ste

trå

e arn

ole

Eksamensperioden er forholdsvis kort i forhold til de lengre prosesser som gjennomføring av Barnetråkk kartlegging medfører. Et oppslag i lokalavisen med fokus på utryggheter ved skoleveien rundt en av kommunens skoler har blitt utgangspunkt for en fortettet Community design prosess. I tillegg til lokale medier, se vedlegg 4, er riksaviser blitt fokusert på den økende trafikken av foreldre som kjører sine barn til skolen. Denne kjøringen øker trafikktettheten rundt skolene, som igjen fører til at flere foreldre kjører sine barn til skolen. Ulike tiltak er satt i gang for å få flere barn til å gå eller sykle til skolen, og på den måten få ned biltrafikken og samtidig oppnå gevinster på miljø og barns helse.

”Flere og flere foreldre kjører barna selv om skoleveien er under en kilometer. Det er rett og slett bare tull. ” Førstebetjent og trafikkansvarlig i Moss politidistrikt, Philip Bain til VG Nett.

2. PROBLEMSTILLING Problemstilling

Community Design e

ljø

ikk

t ste

trå

e arn

ole

Da det er arbeidsformen og utfordringer for designeren i Community design som jeg finner interessant, har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan kan Community Design tenkning anvendes som metode for produktutvikling i et lokalmiljø i Skedsmo kommune, med Barnetråkk kartleggingen som ramme og fokus på skoleveier?

3. MILJØESTETISK TENKNING I OPPGAVEN I miljøestetikken og studiet av hvordan mennesker forholder seg til sitt miljø, er det vesentlig hvilket formålet individet har for å befinne seg i et gitt miljø. Det er forskjell på om individet er målrettet på vei fra et sted til et annet, betegnet instrumentell atferd, eller om individet er undersøkende og flakker rundt i omgivelsen, kalt diversiv atferd. (Naser, 1992). I Barnetråkk kartleggingen registreres blant annet barns skolevei, dvs. den målrettede atferd barn og voksne tilbakelegger for å komme seg til eller fra skolen morgen og ettermiddag. Voksnes målrettede kjøring av barn til skolen har blitt et medieomtalt problem, fordi trafikken øker rundt skoleområdet, og utgjør en antatt økt trafikkrisiko der barn ferdes til fots eller på sykkel. Den instrumentelle atferdens karakter er slik at den hemmer estetisk respons, fordi atferden er fokusert og målrettet. Den diversive atferden tillater eller øker den estetiske respons fordi fokus er rettet mot omgivelsene og opplevelsen av dem. (Gifford, 1997, Naser, 1992). En hemmet estetisk respons kan være en reel fare for barn i trafikken, når voksne er fokusert på at de ”skal bare..” levere sine barn på skolen før de haster videre til eget arbeid. Det er i seinere studier påvist at den estetiske respons i instrumentell atferd lar seg påvirke av de omgivelsene som passeres. Dette har bl.a. kommet fram i rapporteringsstudier fra bilister som passerer slumområder og fra bilister før og etter forskjønnelse av motorvegstrekninger. (Naser, 1992). Teorien bak dette viser til at mennesket har dype behov for en kombinasjon av ulike visuelle inntrykk fra omgivelsene. Utfordringer ved visuelle stimuli er å dekke både behovet for variasjon for å unngå monotoni, og behovet for å orientere seg i omgivelsene, for å unngå forvirring. Sammensetningen av disse visuelle inntrykkene gir ulik grad av tilfredsstillelse. (Lozano, 1992). Inntrykk fra omgivelsene må forstås i et her-og-nå perspektiv, som kan knyttes til bla. instrumentell atferd. Men mennesker har også et behovet for å bli engasjert, stimulert og utfordret av miljøet i et fremtids eller neste-stegs perspektiv.

En annen av de miljøestetiske tilnærmingene tar utgangspunkt i preferanse som mål for estetisk vurdering av miljøet. Hva er det som vurderes positivt og negativt, hva bidrar til at et individ liker eller ikke liker de fysiske omgivelsene. (Gifford, 1997). Bak en preferanse ligger en kompleks prosess som inkluderer tid og rom og har sammenheng med formålet for å befinne seg i et gitt miljø. Gjennom preferanseforsøk har forskere kommet fram til kjennetegn som kan beskrive miljøer og måle den enkeltes preferanse for et miljø. (Gifford, 1997, Naser, 1992). Preferansematrisen er beskrevet i vedlegg 4. En innfallsvinkel for min kontakt med deltakere i eksamensprosjektet har vært tanken på hvordan eller om de fysiske omgivelsen kan påvirkes for å bedre barns tråkk til og fra skolen.

Eksempel på bruk av preferanse matrise Fra Nielsen - PDB 3200 Spesialisering

4. ARBEIDSMETODE I de forutgående fagemneperiodene Marked og Spesialisering fikk jeg utført mye av det bakgrunnsarbeid og informasjonssøk som har vært nødvendig for å få tid til de nødvendige prosesser i eksamensperioden. Bakgrunnsarbeidet har omfattet bl.a. en intervjuundersøkelse, med spørsmål om det er et mulig marked for en utadrettet designer rolle. Det vil si en designer rolle som involverer de som blir berørt av design, som aktive deltakere i alle faser av designprosessen. Videre ble det gjort søk og gjennomgang av teori og metode i Community design, miljøestetikk og Barnetråkk kartleggingen. I tillegg har emneperioden i Spesialisering handlet om å eksemplifisere mulige måter å anvende en miljøestetisk preferansemodell til å beskrive fritidsarenaer i Barnetråkk kartleggingen.

4.1 UTFORDRINGER I PLANFASEN a) Metode konkretisering Metodefokus for eksamensprosessen har dreid seg om å konkretisere og fortette Community design metoden til en hånterbar prosess. Utfordringen har vært å favne de viktigste elementene i framgangsmåten og tilpasse den til en begrenset tid i utførelsesperioden. En annen vesentlig begrensning har vært å ta hensyn til at det kun er en student som skal stå for gjennomføringen, og ikke fagpersoner, et team eller firma. Det er laget en kravspesifikasjon til metoden for å sikre at de mest sentrale elementene er tydeliggjort og blir anvendt, se vedlegg 5. Fra krav spesifikasjonen er det laget en prosessbeskrivelse for metoder i eksamensprosessen, vedlegg 6. ��

��

Mellom

��

samlingene

��

Det er foretatt informasjonssøk om trafikksikkerhet og tiltak på skoleveier og om de instanser som har stått for dem. Tiltakene omfatter både fysiske forhold ved skoleveien eller skoleområdet og tiltak rettet mot barn med tanke på å øke fysisk aktivitet og minske foreldre kjøring. Søket har gitt en god oversikt over det arbeid som daglig utføres for å bedre trafikksikkerheten på norske veier. b) Utvalg/deltakere Et annet fokus har vært å beskrive deltakerne, dvs. de som kan bli berørt av eksamensprosessen i henhold til Community design tenkningen, samt å gjøre utvelgelsesarbeidet. Utfordringen i dette har vært å begrense deltakelsen, for å få et håndterbart utvalg i eksamensperioden. Beskrivelse av mulig berørte deltakerne Skoleveien har mange som kan betegnes som berørte. En vei har offentlige eller private eiere, som selvfølgelig har interesser knyttet til anvendelse og endringer av veien. Offentlige eiere kan være stat, fylke eller kommune, mens private eiere er grunneiere der veien er lagt.

Naboer til skoleveien er andre berørte. Deltakelse fra naboer forutsetter at veistrekningen konkretiseres og avgrenses, fordi alle veier i et distrikt kan benyttes som skolevei. Barnetråkk kartleggingen har registrert de vanligste veiene som benyttes som skoleveier. I Barnetråkk kartleggingen beskriver barna de strekninger som de oppfatter som skumle og farlige langs sine skoleveier. Det er mulig å begrense nabolag til de områder langs skoleveien som er registrert som skumle eller farlige. Beskrivelser av trafikkforholdene i området rundt skolen gjør skolen til en naturlig deltaker. Det kan innebære skolens administrasjon, lærere, elever og elev organisasjoner som elevråd, foreldreutvalg, samt kommunen som skoleeier. Beskrivelser av vanskelige trafikkforhold gjør også politiske organer berørte i den grad de har mulighet til å regulere veistrekninger og bekoste endringer. Politiet kan være en interessent der det er strekninger som er spesielt kaotiske eller trafikkfarlige. Brukere av skoleveier er alle trafikanter som ferdes på veien, men de viktigste sluttbrukerne av skoleveiene i denne sammenheng er skolebarna og deres foreldre. Konklusjon For å få et håndterbart utvalg berørte i en prosess med begrenset omfang i tid og proporsjoner, ble konklusjonen å danne en kjernegruppe etter anbefalinger i Community design best practises, se vedlegg 3. Kjernegruppen har sluttbrukerne skoleelever og deres foreldre som hoveddeltakere i prosessen. Andre berørte kontaktes mellom samlingene i prosessen. Begrensning av utvalget er i tillegg til tidsmessige hensyn også av etiske hensyn. Ved å innlemme for mange grupper i deltakerutvalget, kan det skapes forventninger om at det kommer til å skje noe i nærområdet som jeg ikke har kontroll over som student. Det har derfor vært naturlig å utelate naboer og andre i nærområdet. Forventninger som ikke kan realiseres vil være uetisk å skape. c) Kontaktetablering I beskrivelsen av Community design metodikk er aksept et viktig punkt for å få gjennomført en design prosess. Mye aksept for eksamensprosjektet ble etablert i de forutgående fagemnene der jeg fikk kontakt med og gitt informasjon til aktuelle kommunale tjenesteområder. For å få kontakt med berørte deltakere i eksamensperioden, har skolene blitt kontaktet. Skolen er sentral for å få kontakt og få gitt informasjon til administrasjon, til elevråd og de elever som deltok i Barne- og Ungdomstråkk kartleggingen og til foreldre. I tillegg har jeg tatt kontakt med og fått anledning til å møte ulike foreldreutvalg. I starten av planfasen tok jeg kontakt med velforening og lokal nærmiljøgruppe med tanke på deltakere fra nabolag, beboere og trafikanter i området. Disse ble senere utelatt som deltakere. Informasjonen er gitt skriftlig ved brev og epost, i møter, på telefon og ved å oppsøke aktuelle deltakere. Vedlegg 7 viser oversikt over kontaktnettverk i planfasen I kontakten med aktuelle deltakere i eksamensperioden har jeg møtt mye velvilje og det har vært lett å få kontakt. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at jeg setter fokus på skoleveier i en eksamensoppgave. Dette var forventet ut fra den fokusering og trykk som jeg opplever at skoleveiproblematikken har. Men det har vært en

utfordring å motivere de aktuelle brukergruppene til aktiv deltakelse i prosessen. Kjernegruppen ble derfor mindre enn forventet, men positiv og aktiv. Oppsummering I informasjoner og motivering til deltakelse har jeg vært tilbakeholden med eksempler på hva som kan komme ut av prosessen. Tilbakeholdenheten har vært begrunnet i Community design tenkningen om deltakerne som eksperter på egen hverdag. Jeg har som en ”ekspert” ikke ønsket å legge for mange føringer i hva som kan bli resultater eller styre deltakernes ideflom. Motivasjonsfokus har vært på innholdet, de aktiviteter som kjernegruppen skulle drive. Mine antakelser har gått ut på at det er motiverende å være med å påvirke og utvikle ideer i et fellesskap med kreative metoder.

Oversikt over skoleområdet slik barn på SFO ser det kan bli

En dristigere informasjons- og motivasjonslinje med mer grafisk materiale, kart, brosjyrer og foto kunne muligens bidratt til en større tydelighet, og skaffet større interesse og deltakelse blant elever og foreldre. En slik informasjonsform kunne ha brutt med antatte konvensjoner blant mulige deltakere. Konvensjonene kan handle om tanker hos den enkelte, for eksempel at ”design er noe jeg ikke kan noe om, så det må andre gjøre”. Andre styrende konvensjoner kan være at folk oppfatter seg som observatører eller som forbrukere av design og skapte gjenstander.

Vedlegg 6

Oppgaver

Forberedelse - kontaktetablering - barnetråkk - informasjons spredning - feltobservasjoner - besøke andre skoler Prosess metoder - "mission statement" - igangsettingsmøte - informasjons spredning - kreative øvelser Produktutprøving - informasjons spredning - kreative tilbakemeldinger Ferdigstille produkt - produksjon - rapport

PROSJEKTPLAN - EKSAMEN - VÅR 2008 Uke 8 m

Uke 9

Uke 10

Uke 11

Uke 12

t ot f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s

Uke 13 m

t ot f l s

Uke 14 m

t ot f l s

Uke 15 m

t ot f l s

Uke 16 m

t ot f l s

Uke 17 m

t ot f l s

Uke 18 m

t ot f l s

Uke 19 m

t ot f l s

Uke 20 m

Uke 21

t o t f l sm t o t f l s

d) Tid Det ble laget en tidsplan for eksamensprosessen under forprosjekteringen i fagemnet Spesialisering. Tidsplanen ble forskjøvet og oppgaver noe rokkert da eksamensperioden ble igangsatt, men planen har vært et godt hjelpemiddel for å holde oversikt over framdriften i arbeidet. Planfasen har tatt mer tid enn forventet og har ført til at gjennomføringsfasen ble forkortet og deler av prosessoppgavene måtte utelates.

- presentasjon - informasjons spredning Rapportskriving - loggbok - prosessnotater - litteratur - fotodokumentasjon

Forskyvninger i tidsplanen skyldes i hovedsak at jeg i deler av framdriften har vært avhengig av å bruke andres tid, en tid som oftest er fastlagt for lenge siden. Tatt i betraktning den relativt korte tiden jeg har til rådighet i eksamensperioden, har personer jeg kontaktet vært raske til å få til avtaler. Prioritering av tid antas å være medvirkende til at færre enn forventet deltok i kjernegruppen. Forespørsel om deltakelse i eksamensprosjektet kommer for de fleste som et tillegg til andre gjøremål, så selv om det var for en begrenset periode, bidrar det nok ikke til å bedre tidsklemma mange opplever i hverdagen. e) Designer rollen En stor utfordring for meg som designer i denne fasen ble å holde igjen min egen idemyldring. I forbindelse med informasjon som skulle gis ble det foretatt mye søk på relevante temaer knyttet til trafikksikkerhet, skolevei, ulike igangsatte tiltak innen Barnetråkk osv. Dette ga mange assosiasjoner til ideer for skoleveier som jeg som designer kunne ha gått videre på. Det skapte stor frustrasjon og utålmodighet å måtte vente på at alle var informert, at det var samlet en gruppe deltakere og å forsøksvis holde et åpent sinn og ikke låse seg i noen iderekker. Samtidig prøvde jeg å få med all informasjon og alle synspunkter for å kunne benytte dem sammen med deltakerne når gjennomføringen ble satt i gang.

4.2 OPPGAVER I GJENNOMFØRINGSFASEN a) Samlingene med kjernegruppen Gjennomføringsfasen har bestått av tre samlinger med kjernegruppen. Deltakerne har vært barn og foreldre fra barneskolen som har brukt et par timer på ettermiddagen hver av samlingsdagene. Vi har møttes i formingsrommet på barneskolen. Samlingene ble holdt med halvannen ukes mellomrom. Prosessbeskrivelsen for samlingene som var laget i planfasen ble fortkortet. Det ble gjennomført tre av de fire planlagte samlingene. Den fjerde samlingen ble utelatt fordi den tidsmessig kom for tett opp til eksamensavslutningen. I tillegg var gruppedeltakelsen ikke større enn at de prosesselementer som førte fram til mulige ideer ble ivaretatt. Et større antall deltakere og mer kreativ formingsaktivitet ville antakelig gjort det nødvendig å ha flere samlinger for å avrunde prosessene. b) Prosessbeskrivelse Samlingene har tatt utgangspunkt i prosessbeskrivelsen, vedlegg 6, men fulgte sin egen prosess da vi kom i gang. Dette har sammenheng med at de fleste deltakerne ikke var så interessert i de kreative formingsaktivitetene og at få deltakere lettere tillater en uformell samværsform. Spørsmålet om hva det er ønskelig å gjøre noe med ble tydelig ved å bruke kart med registreringene av Barnetråkk kartleggingen i lokalområdet, og diskutere de områder som oppleves som trafikkfarlige. Bruk av kart var stimulerende på brainstorm aktiviteten. Det ble naturlig i prosessen å se på hvordan enkeltområder kunne bedres med kreative forslag og ideer. Forslagene seg naturlig inn i tre områder; ideer for det fysiske miljøet, ideer rettet mot barn og ideer rettet mot voksne. Referat fra samlingene er i vedlegg 8. Å tegne sin egen skolevei førte til diskusjoner om hva som skjer på de ulike deler av skoleveien og var en nyttig bekreftelse og rettelse til ideforslagene. Tegningene og påpekningene fungerte godt som sekvensanalyse, vedlegg 9. Samlingene har variert mellom å samle forslag og ha en åpen diskusjon om dem, og så gå mer inn på hvert enkelt forslag og spinne videre på forslaget og få fram synspunkter fra barn og fra voksne. I andre samling ble mer av tiden brukt til diskusjoner rundt ideer der jeg hadde forslag til utforming. I tredje samling var fokus på mitt forslag til eksamens besvarelse, og diskusjonene dreide seg om synspunkter og endringer og nye forslag på disse ideene. Det ble ikke naturlig å samles rundt en oppdragerklæring eller et prosjektnavn. Omfanget av eksamensprosjektet oppleves ikke som stort nok og det ble ikke naturlig å skape en egen identitet blant deltakerne. De var få og hadde meldt seg på grunn av interesse og det var samlende nok. Oppsummering Selv om de beskrevne prosess framgangsmåter ikke er fulgt i den rekkefølge de er satt opp, er de viktigste prosesselementene fulgt i samlingene. Elementene omfatter fokusområder geografisk og tematisk, brainstorm og ideutvikling, sekvensanalyse, dokumentasjon med foto og skriftlige referater, tilbakemeldinger og konkretiseringer.

��

Mellom

��

samlingene

��

c) Arbeidet mellom samlingene Tiden mellom samlingene har vært intense og arbeidsomme perioder. Oppgavene har bestått av informasjons spredning og informasjons innhenting, skissere ideer og søk på internett, ta kontakter på epost, avtale møter og diskutere ideer.

Forslag til beplantning modellert av barn på SFO

Informasjon I Community design er informasjon til berørte og antatt berørte en vesentlig del av involveringen for å få deltakelse fra fellesskapet, samt å påvirke realisering av resultater. Arbeidet mellom samlingene med kjernegruppen har bestått mye av å gi informasjon ut og innhente informasjon. Informasjon om ideer og status beskrivelse er gitt til Samarbeidsutvalget ved barneskolen. Møte med barna på SFO og elevrådet på ungdomsskolen har vært toveis, med informasjon om ideer som er kommet fram om skoleveier, og de har gitt synspunkter, kommentarer og nye ideforslag tilbake. I vedlegg 10 og11er innspill på ideforslag oppsummert. Skissere ideer En annen oppgave mellom samlingene ha vært å gruppere forslagene, sette dem i sammenheng og skissere ideene. Enkelte ideer er valgt ut for videre søk i forhold til om de er realistiske å videreføre i en miljøestetisk, i produktmessig sammenheng eller i eksamenssammenheng. Disse ideene beskrives i kapitelet om produktideer. d) Designer rollen Den største utfordringen for meg som designer i gjennomføringsfasen har vært å få med alle synspunkter, detaljer og ideer, for å kunne sortere dem og sette dem i en sammenheng i etterkant. I denne fasen har jeg fått utløp for design assosiasjoner og har kunnet boltre meg i ideer som kan undersøkes videre. En sorteringsutfordring har vært å være bevisst hva som har inspirert meg fra et design ståsted, og hva som har appellert til meg som samfunnsengasjert menneske eller en identifisering med foreldre. Det inspirerende med mange ideer og synspunkter har ført til ønsket om å undersøke alle og synliggjøre alle med like stor vekt. Det å skille de ideer som jeg som designer kan gå videre med, fra de ideer som det samfunnsengasjerte menneske eller jeg som forelder ønsker å gå videre med, har vært bevisstgjørende. Men også som designer har jeg måttet vurdere når det er naturlig å ”slippe” en ide og ta fatt på neste. I samlingene ble det naturlig å utelate den tydelige oppdelingen og styringen av prosessen. Gruppen var liten, interessert og selvstyrende når jeg var bevisst hvilke elementer jeg måtte få dekket i prosessen. Men i oppfølgingen av realiserbarheten til de enkelte forslag har jeg tatt ”outreach-” og prosjektleder posisjon, og vært veldig strukturert og pågående i kontakt og møter med personer og instanser som kan vurdere ideene. Kontaktpersoner har vært ekspertisen innen hvert av de områdene som ønskes vurdert. Se vedlegg 12 om kontaktnettverket i gjennomføringsfasen

4.3 AVSLUTNING OG VIDEREFØRING Den siste fasen i eksamensprosjektet har hatt fokus på oppsummering av arbeidet i plan- og gjennomføringsfasen, rapportskriving og å ferdigstille eksamens produktene. Alle ideforslag er tatt opp og diskutert med Oppvekstleder i Skedsmo kommune som ansvarlig for Barnetråkk kartleggingen. Oppvekstleder er ansvarlig for oppfølging av Barnetråkk tiltakene og er kontaktperson inn til de øvrige ansvarlige kommunale tjenester. Ideer og produkter som har kommet fram i løpet av eksamensprosessen, skal presenteres for styringsgruppe og prosjektgruppe for Barnetråkk kartleggingen i kommunen etter sommerferien. På denne måten ivaretar jeg den toveis ”portvakt” funksjon mellom berørte innbyggere og offentlige ressurser og beslutningstakere, som beskrives som en viktig funksjon for designeren i Community design. Presentasjonen vil også være en ytterligere informasjon av Community design og miljøestetikk og vise anvendbarhet av tenkning og metode. a) Prosessen Utfordringene i utgangspunktet var å konkretisere den omfattende Community design tenkningen til en begrenset metode i tid og omfang. Konkretiseringen i prosessbeskrivelsen oppleves som relevant for formålet med å få fram berørte interessenters synspunkter og ideer om skoleveier. Det har vært lærerik å oppleve hvordan deltakere påvirker prosessen i de enkelte samlingene og får den til å følge sin egen logikk. Innholdet i samlingene og gjennomføringen fikk allikevel sammenfall med den planlagte prosessen på de vesentlige områdene, og på en måte som gjorde at jeg kunne jobbe videre.

B-menneske samfunnet

��

I etterkant er det tydelig at prosess beskrivelsen slik den var lagt opp var noe for ambisiøs for tiden som var til rådighet og for en person å administrere. I perioder har det vært ønskelig å være to personer. Selv om jeg i starten av gjennomføringen syns at antallet deltakere i kjernegruppen var mindre enn det jeg hadde forventet, har produksjonen av ideer vært stor. Det er nærliggende å tenke på utsagnet om at flere hoder tenker bedre enn ett. I en lengre prosess ville det være naturlig å trekke interessentene mer med i utformingen av ideforslagene. Da ville jeg som designer blitt mer utfordret i formgivingen av enkeltprodukter. b) Designerens rolle og utfordringer Den utadrettede rollen i Community design er utfordrende og jeg har fått prøvet ut enkelte sider av den og fått noen erfaringer i løpet av den korte tiden jeg har holdt på. I en utadrettet fagrolle er utfordringen at ikke alle opplever at de har behov som det er nødvendig å gjøre noe med, eller at de trenger kompetansen som blir tilbudt. Den andre utfordringen er å få i gang det samarbeid som er nødvendig for å få til en endring eller utvikling, der det ikke oppleves som et aktuelt behov. I Community design sammenheng innebærer det, at det i tillegg til å ha kompetanse innen produktutvikling og formgivning, også fordres samarbeidskompetanse og innsikt i egen sosial fungering.

”Jeg trenger meg på for jeg ser at de trenger meg” Sitat fra en ungdomsarbeider (Hjort, 1988).

Community design tenkningen har en del utfordringer til designer rollen som jeg har fått erfare i denne prosessen. I eksamensprosjektet har det vært en fare for å drukne i alle oppgaver som må på plass. Den utadrettede funksjonen setter andre krav til meg som designer enn utviklingen av enkeltstående design objekter. Dette er oppgaver som administrasjon og tilrettelegging, slik at alle deltakere får beskjed, at det finnes lokaler, at alt materiell er tilgjengelig. Oppgavene krever tid til planlegging, være forutseende og anta hva som vil være behov og hvilke situasjoner som kan oppstå. Koordinering av alle oppgavene må til slik at de kommer i riktig tid og rekkefølge. Informasjonsbehovet er en vesentlig del av Community design framgangsmåten, det må dekkes slik at alle berørte får nok informasjon og får den informasjon som er nødvendig for å beholde interessen og jobbe videre med oppgaver og beslutninger. Jeg har måttet stå for alle initiativ, kontakter, oppfølging og være aktiv og styrende hele tiden. Alle oppgavene gjør det lett å glemme at en skal ha tid til og fokus på å være designer, og få nok sammenhengende tid til å utvikle og formgi ideer. I avslutningsfasen har rollen som produktdesigner fått et større fokus fordi ideene ble fysisk utformet. Ideutviklingen og skissering av ideer har foregått parallelt i gjennomføringsfasen, men fikk sine konkrete uttrykk i avslutningsfasen. Den største utfordringen i planfasen var å utsette ideutvikling og bearbeiding av ideer til møtet med deltakerne, og møte dem med et åpent sinn. All informasjonssøk og forhåndskontakter om Barnetråkk, skolevei og trafikksikkerhet satte i gang assosiasjoner. Mens medstudenter hadde produktområder klare måtte jeg vente og utsette mulige ideer til samlingene med deltakerne. Utsettelsen hadde et snev av lettelse og forventning i seg, lettelse over å ikke måtte ta beslutninger og forventninger til hva som kommer ut av samlingene med deltakerne. Det var en lettelse å oppleve at deltakerne i kjernegruppen hadde flere av de samme assosiasjonene som jeg hadde gjort meg. Men de hadde også mye mer og helt andre ideer. Rollene som deltakere og designer utfylte dermed hverandre. En annen utfordring i møtet med deltakerne er språket. Gjennom utdanningen har vi utviklet et fagspråk som kommuniserer det vi ønsker å formidle. I møtet med deltakerne ble forenklinger og konkretiseringer viktig, både for å få tak i deres ideer og situasjonsbeskrivelser og formidle min egen forståelse. Jeg opplevde noe av det som beskrives i miljøestetikken, der studier viser til ulikheter mellom ekspertenes og den vanlige borgers opplevelse av formspråk og estetikk. (Gifford, 1997, Naser, 1992). ”Hva med en oppblåsbar fartsdump, som blåser seg opp ved registrering av for stor fart eller en silikonstein som er en støp av reell stein, bare i silikon, og som kan plasseres i veibanen.” Sitat fra en av foreldrene i kjernegruppen ”Det er jo helt et helt urealistisk forslag, altså. Det er jo ingen som vil gi penger til sånt. ” Sitat fra elevrådsrepresentant

Et dilemma i kontakten med deltakere og interessenter har vært om eller når jeg som designer skal utfordre dem for å få fram mer vågale ideer. Mange har vært veldig realistiske og seriøse og ikke interessert i å assosiere videre på urealistiske forslag. På den måten har de begrenser idetilgangen før den er satt i gang. En annen framgangsmåte enn den jeg valgte i kontakten med interessenter spesielt, vil muligens ha fått fram andre ideer. I bearbeiding av ideer har jeg opplevd faren for å falle i andre fag grøfter og bli fokusert på andre forhold enn design. Ideene er omfattende og har mange aspekter. I utformingen av miljøgaten kan det være lett å bli mer landskapsarkitekt enn designer. I bearbeidingen av forholdet mellom en sender og lys i veikryss kan de tekniske mulighetene få mer oppmerksomhet enn de estetiske.

Påvirkning av trafikkatferd hos voksne og barn kan få et større psykologisk fokus enn et produktmessig fokus. Mulighetene i tilnærminger og arbeidsform innen Community design tilsier at samarbeid med andre faggrupper er nødvendig og vil bidra til å tydeliggjøre egen fagkompetanse. c) Videreføring Oppsummeringen viser at eksamensprosessen kun har kommet et stykke på vei i forhold til den mer omfattende Community design prosessen. Det gjenstår flere faser i eksamensprosessen for å kunne si at den som metode har gått gjennom hele Community design forløpet og ideforslagene kan realiseres. Tiden har vært viktigste begrensning, selv i en fortettet versjon av metoden, samt at offentlige ansvarlige ikke har deltatt fra starten i gjennomføringsfasen. De neste steg i en Community design prosess vil innebære nye samlinger med kjernegruppen og andre berørte interessenter om ide forslagene, og innhente synspunkter og uttalelser fra et videre spekter av berørte. I kommende faser er det helt nødvendig å få offentlig ansvarlige inn i kjernegruppen for å få til de ansikt-til-ansikt diskusjonene som ikke ble mulig i gjennomføringsfasen. De neste steg i prosessen må bestå av en felles gjennomgang av ideer for å vurdere hvilke forslag som det skal jobbes videre med, som ide eller i forhold til produktutforming. I de neste fasene blir ansvarliggjøring vesentlig for å kunne realisere ideer. En realisering av ideforslag vil blant annet innebære saksbehandling for politiske organer, for å få vedtak om økonomisk dekning eller visjoner for lokalmiljøet, samt kontakt med aktuelle bedrifter for produksjon. Prosessen i det videre arbeidet er tidkrevende blant annet på grunn av den politiske og økonomiske behandlingen som knyttes til årsbudsjetter og kommunale eller fylkeskommunale handlingsplaner. Andre ideer vil være avhengig av økonomi i en bedrift, eller den tid det tar å utvikle og konkretisere ideene formmessig eller i forhold til materialvalg og produksjonsform. I Community design prosessen er designeren sentral i alle fasene og skal sørge for framdrift, informasjonsinnhenting og spredning til interessenter. Designerens ansvar er å sørge for at de berørtes synspunkter blir reell medbestemmelse, og at kunnskap om miljøestetikk, gunstige materialvalg, formgiving eller bærekraftighet blir synliggjort i realiseringen.

5. PRODUKTIDEER Blant alle ideer og synspunkter som har kommet fram i prosessen har jeg valgt å fokusere på noen. I det følgende skal jeg beskrive hvordan det er jobbet med disse ideene og bakgrunn for fokuseringen. Kjennetegn ved oppsummering av synspunkter og ideforslag som jeg mener har vært gjennomgående i prosessen er følgende:  å være synlig i trafikken  påvirke trafikkatferd  redusere risiko for ulykker  trafikkopplæringsmuligheter Disse områdene har sammenheng med kunnskap fra miljøestetiske studier og med kunnskap om barns atferd i trafikken (Sintef, 1999).

5.1 Miljøgate

En av flere heisekraner i området Modellert av barna på SFO

Bakgrunn Samarbeidsutvalget har sendt klage til kommunen om manglende fortau og veilys i gata rundt skolen i forbindelse med bygging i området. Samarbeidsutvalget sa seg fornøyd med lovnad fra kommunen om at veilys og fortau i nedre del av gata skulle reetableres. Både Samarbeidsutvalg, foreldre og elever gir uttrykk for at foreldrekjøring til skolene og barnehagene i nærområdet skaper trafikk kaos, særlig utenfor barneskolen. Trafikksituasjonen oppleves som farlig for gående og syklende elever Dette er et problem uavhengig av bygge virksomheten i gata.

”Nesten daglig ser jeg situasjoner i trafikken rundt skolen som, ja, de kan vel ikke kalles nesten-ulykker, men de er veldig risikofylte for barna” Sitat fra en av foreldrene

Forslag om å etablere en miljøgate tar utgangspunkt i de berørtes synspunkter og kan ses i sammenheng med miljøestetikkens teorier om at det er mulig å påvirke atferd gjennom visuelle uttrykk i det fysiske miljøet. Antakelser som legges tilgrunn er at god visuell orientering i gata vil være risiko hemmende og at trivselstiltak og variasjon i visuelle stimuli vil minske monotoni og holde trafikantene mer oppmerksomme. (Naser 1992, Stene 2004)

Ombygging av hovedveg til miljøgate tar sikte på å bedre miljøet i tettsteder ved å redusere ulykker, utrygghet og miljøulemper trafikken forårsaker. Dette søkes oppnådd ved hjelp av fartsdempende tiltak og miljøtiltak som beplantning, utsmykning med kantstein og andre estetiske tiltak. Beregninger viser at miljøgater reduserer antallet personskadeulykker med 25-45 % og antall materiellskade ulykker med 15-35 %. Trafikkøkonomisk institutt, 2005

Kravspesifikasjon - en miljøgate må ivareta følgende:  bilkjøring til og fra skolen og eiendommer i gata  trivsels tiltak  fartsreduserende tiltak  områder for å slippe skolebarn ut av bil  ivareta gående og syklende  estetisk utforming Ideutvikling – utforming av miljøgate En forutsetning for å ivareta flest mulig av punktene i kravspesifikasjonen, er å regulere gata utenfor skolen til enveiskjørt gate. Det vil gjøre kjøring til og fra skolen og eiendommene noe mer vanskelig, og kan medføre en økt belastning på gatene rundt. Fordelene for de myke trafikantene oppfattes som bedre enn belastningene og risikoreduserende. En av gatene rundt som kan få økt belastning er av kommunen regulert med nytt gangfelt når bygging i gata er ferdigstilt. Det vil bidra til tryggere vei for skoleelevene som ferdes langs den veien.

For å kunne slippe barn trygt ut av biler som kjører barna til skolen, opprettes to stoppsoner for dette formålet. En ved kommunal parkeringsplass i enden av gata, og en i øvre del av gata langs fortauet inn mot skolen. Innkjøring til parkeringsplassen flyttes til motsatt hjørne for å unngå kollisjonspunkter i inn- kjøring til parkeringsplass og barn som slippes av i stoppsonen. En ny inngang til skolen i øvre del av gata for syklister og gående gir kort gangavstand fra stoppsonen og for syklister som kommer fra den retningen. Det opprettes sosiale sirkler i gata som kan ha funksjon som naturlige og sikre avskjeds- og prateområder for voksne og barn. Sirklene vil også markere start og slutt for stoppfeltet i gata og virke fartsreduserende fordi de innskrenker gatebredden. Andre trivselstiltak er en gjerdeportal som markerer innganger til skoleområdet. Det er behov for å gjøre inngangene mer synlige og tydelige. Det er tenkt å benytte beplantning rundt og ha stemningslys i gjerdet. Det ble foreslått av foreldre å stenge den midterste av innkjøringen til skolen for å unngå stopp rett utenfor porten. Dette forslaget er ikke realitetsvurdert og vil ikke bli tatt med i miljøgateforslaget, fordi det krever at tilgang til skolen for bl.a. varelevering må sikres på annen måte. Forslag til nye produkter i miljøgata er sosiale sirkler, sykkelstativ, trafikkøy, gjerdelamper og gjerde. Ideutviklingen er diskutert med overingeniør i kommunens planavdeling og tar hensyn til kommunens vei- og gatenorm og kommunal trafikk sikkerhetsplan.

5.2 Trafikk spill - Skolevei Bakgrunn I søk etter tiltak for barn i trafikken har jeg kommet over flere databaserte kunnskaps- spill og animasjoner. Disse er i hovedsak knyttet til syklisters trafikkatferd, et eksempel er fra Statens vegvesen. (www.vegvesen.no/blisett). Programmene viser situasjoner i trafikken og spilleren skal gjennom valg vise hva som er riktig atferd i trafikken. En av foreldrene i kjernegruppa har utviklet et dataprogram for opplæring på 4. trinn som er tilrettelagt for skoleundervisning. Den overordnete målsettingen for programmet er IKT-opplæring og tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvor mange ganger må barna gå til skolen for å tilbakelegge samme avstand som jordas omkrets rundt ekvator? Selv om opplegget benytter IKT, er det meningen å komme i berøring med fag som geografi, matematikk, engelsk og norsk. Spørsmålet ble hvordan barn kan lære å forholde seg til fysiske omgivelser. Oppvekst og omgivelser er et av Norsk Forms satsingsområder i 2008, der barn i byer settes på dagsordenen for å tilrettelegge bymiljøer for barn. En undersøkelse viser at 97 % av de spurte barna opplyser at de har fått trafikkopplæring hjemme og 91 % opplyser at de har fått trafikkopplæring på skolen. (Fyhri og Hjorthol, 2006). Observasjoner av hvordan barn opptrer i trafikken viser at det er stor forskjell på elever fra 1. til 4. trinn. (Aktive skolebarn, Sintef, 1999) Evaluering av opplæringspakker som tilbys skoler, viser liten effekt av opplæringen sammenliknet med skoler som ikke benytter slike opplæringstilbud. (Fyhri, 2005). Dette kan forklares ved at trafikkopplæringen er tidsavgrenset og ikke

gjentas regelmessig. Andre studier indikerer at barn i byer håndterer komplekse trafikk-situasjoner bedre enn barn på landsbygda. En forklaring på dette kan være en sammenheng mellom barns daglige erfaringer og deres kompetanse. (Fyhri, 2005)

Utviklet i samarbeid med Trygg Trafikk

SPILLEREGLER

TRAFIKK-spillet INNHOLD Spillebrett, 4 spillebrikker, 1 klovnen Klack brikke med plastfot, 1 terning og 25 trafikkbrikker. FORBEREDELSER Klovnen Klack og trafikkbrikkene trykkes forsiktig ut fra papp-platen. Klovnen Klack settes i plastfoten og plasseres på det oransje startfeltet. Trafikkbrikkene legges med billedsiden ned ved siden av spillebrettet og spres utover. Spillerne velger hver sin spillebrikke som plasseres på politimannen. Spillerne kaster terning om hvem som skal begynne spillet. Spilleren som får høyest terningkast begynner, og spillet fortsetter mot venstre. SPILLET I KORTE TREKK Trafikkspillet består av to deler. I den første delen skal spillerne flytte klovnen Klack på den ytre banen. Hvis spillerne løser oppgavene riktig belønnes de med å snu brikkene som ligger utenfor spillebrettet. Spillerne får her øve seg på å lytte og oppføre seg riktig i trafikken. Når alle trafikkbrikkene er snudd, gjelder det å huske hvor de ligger. De snus med billedsiden ned igjen før den andre delen av spillet begynner. I andre del av spillet er det om å gjøre å flytte først frem til Sirkus Zalto. Spillerne må se nøye på trafikkbrikkene og finne hvilke som passer til trafikksituasjonene på feltene. De første gangene spillet spilles, bør en voksen være med og forklare spillet og hvordan man oppfører seg i trafikken.

SLIK SPILLER MAN Klovnen Klack på tur 1. Spilleren for tur kaster terningen. Spilleren teller det samme antall felter fremover på banen og plasserer terningen på det siste feltet i flyttet. 2. Spilleren for tur reiser seg og står klar til å “gå-i-trafikken”. 3. Motspilleren til venstre flytter klovnen Klack ett felt fremover på banen. 4. Motspilleren sier høyt hva feltet forestiller, og spilleren for tur utfører oppgaven.

Ideutvikling – brettspill om trafikk Det finnes i dag kun et brettspill om trafikk på markedet. (Trygg Trafikk: Trafikkspillet). Ideen om å utvikle et brettspill om trafikk baserer seg på antakelsen om sammenheng og gjenkjennelse mellom det barn møter i hverdagen og det de kan lære gjennom lek.

5. Hvis terningkastet er to eller mer, fortsetter man på samme måte som ovenfor til klovnen Klack kommer til feltet med terningen. 6. For hver oppgave spilleren for tur har utført RIKTIG, får han snu en trafikkbrikke utenfor spillebrettet. Trafikkbrikken/e blir liggende med billedsiden opp. De ulike oppgavene på ytre bane er:

Grønt lys, det er klart! - Spilleren går. Rødt lys! - Spilleren stopper eller står stille. Bil! - Spilleren stopper eller står stille. Gangfelt! - Spilleren ser seg til venstre, høyre og venstre og går.

Kravspesifikasjon – brettspillet skal ivareta følgende:  målgruppe er elever i barneskolen og skolefritidsordningen  formål er å bli en bevisst trafikant  spillet må utfordre og engasjere  gjenkjennbare hverdag situasjoner fra skoleveien  enkle regler, men fleksible nok til å skape variasjon  et spill som kan spilles som lag eller enkeltvis Brettspillet har tre brikker, en bil, en syklist og et barn som skal bevege seg fra et hjemområde og til skolen. Spillerne skal legge sin egen skolevei med spillekort og kan skape en vei eller gate de syns er spennende eller gjenkjennende. Spillet kan spilles enkeltvis eller som lag. Når veien er lagt begynner neste del som er et terningspill. Brikkene skal flyttes langs veien og på merkede områder trekkes spillkort med trafikk utfordringer. Utfordringene skal være gjenkjennbare fra hverdagen på skoleveien. Reglene er beskrevet i vedlegg 13. Eksempler på andre ideer I det følgende beskrives to ideforslag som det ikke er arbeidet videre med. Forslagene beskrives for å vise bredde i idetilfanget i eksamensprosessen.

5.3 Skoletråkk - varsling Bakgrunn I Barnetråkk kartleggingen er mange av barnas beskrivelse av skumle og farlige forhold i trafikken knyttet til veikryss. Noe av det skumle handler om at bilister ikke synes å ta hensyn til barn som trafikanter og viser ingen respekt for fotgjenger overganger eller fartsbegrensninger. ”Når jeg kommer til det lyskrysset der, så merker trafikklyset at jeg kommer” Sitat fra elev barneskolen

Sitatet fra en av elevene ga inspirasjon til å tenke på hvordan visuelle og eventuelt auditive varslinger kan brukes for å gjøre trafikanter oppmerksom på at et barn nærmer seg et veikryss. Det vil si hvordan barn kan gjøres mer synlige i trafikken, og trafikanter mer oppmerksomme på hendelser i de fysiske omgivelsene, i tråd med miljøestetisk teori om å påvirke atferd gjennom visuelle eller auditive uttrykk i det fysiske miljøet. Kravspesifikasjon  detektor i veikrysset  varslingen må være uavhengig av noe barn må huske å bringe med seg  blinkende lys eller lyd må ikke være til sjenanse for bolig område rundt  forutsetter egne ”skoletråkk”, dvs.en anbefalt skoleveistrekning

Ideutvikling Ideen baserer seg på at det etableres detektorer i veikryss, som er radiofrekvens eller videobasert. Skoleelevene har små sendere, som for eksempel KØFRI brikker i et RFID basert system, mens det ikke er nødvendig ved video overvåking. En sender eller brikke må kunne integreres i skolesekken, refleksvest eller i skoleklærne. Når et barn nærmet seg, blinker små lys i bilens kjørebane eller på veiskulderen, og gjør bilister oppmerksom på at de har et møtende barn i veikrysset. Dette forutsetter at barn følger en veistrekning som er tilrettelagt, ”skoletråkk”. Valget av strekning må ta utgangspunkt i et samarbeid med skoleelever og deres foreldre, og skiltes tydelig. Motiveringen for å benytte skoletråkket kan knyttes til opplæring og et ”gå-sertifikat”.

”Sønnen min foreslo at elevene burde ha et ”gå-sertifiat” for å vise at de har skjønt trafikkreglene, akkurat som det de får når de tar sykkelprøven.” Sitat fra mor til elev i barneskolen

Kontakt med Statens vegvesen og Vegdirektoratet ga meg informasjoner som gjør at arbeidet med formgivning av lys og sender ikke videreføres. I følge Skiltforskriften skal signaler som er rettet mot kjørende trafikk være av den form, farge og utforming som skiltforskriften og de tilhørende normalbestemmelsene fastsetter. Førere av motorkjøretøy forutsettes å kjenne til skiltforskriften, og signaler som ikke er beskrevet der vil antakelig ikke bli gjenkjent, og er derfor ikke lovlig å bruke. (Skiltforskriften). Vegdirektoratet viser til forsøk som er utført med ulike former av oppmerksomhetsøkende gule blinklys ved gangfelt. Det er ikke påvist at disse har noen effekt på hastighetsnivået. ”For å redusere ulykker i/ved gangfelt er det en ting som gjelder: Reduksjon av hastigheten forbi gangfeltet. Dette kan enten gjøres ved å skilte ned hastigheten, eller ved å anlegge opphøyet gangfelt. I ett forsøk viste det seg at skolebarna følte seg tryggere når det var blinkende gule lys på gangfeltskiltet, mens hastigheten forble uendret. Dette er nærmest en oppskrift på økt ulykkestall, og forsøket ble avsluttet. Det samme må vi forvente vil skje med ditt forslag, uansett hvor god hensikten er.” Utdrag av svaret fra Vegdirektoratet Forslaget om å vurdere mulighetene for egne ”Skoletråkk” beholdes og oversendes kommunen til vurdering. Skilting og fartsreduserende tiltak forutsettes brukt langs tråkkene og disse vil selvfølgelig være i henholdt til skiltforskriften.

5.4 Refleks klær – trend blant barn og ungdom Bakgrunn Et moment i forhold til det å påvirke fysiske omgivelsene og andres atferd, er å gjøre seg synlig og skille seg ut fra bakgrunnen. Bruk av reflekser, vester, hjelmer og lignende brukes for å synliggjøre gående og syklister. På markedet i dag finnes det mye barneklær, arbeidsklær og skolesekker med innsydde reflekser. Det er mulig å få laget egne reflekser som kan strykes på klærne og som gir et personlig uttrykk. Utfordringen er å finne andre måter å gjøre gående og syklende trafikanter synlige. Et klart krav er enkelhet og ”kulhet” for å nå målgrupper utover de aller yngste elevene. Ideutvikling Samtaler med ungdomsskoleelever viste at de ikke var fremmede for tanken om å lage sine egne klær med reflekser, som passet den enkeltes stil og smak. Innen

”Refleksvest får du ikke noen på ungdomsskolen til å bruke, de er jo ikke akkurat veldig kule, da.” Sitat ungdomsskoleelev

”Problemet med refleksvester er at de er kronglete å få på, og så må de tas av når en kommer på skolen. Tungvint særlig på vinteren med mye klær. Dessuten dekker skolesekkene mye av vesten” Sitat fra en av foreldrene

ulike ungdomsmiljøer skapes det trender og klesstiler, som ungdom identifiserer seg med. Det skal eksistere stoffer på markedet med innvevde reflekterende tråder. Slike stoffer tenkes anvendt for å skape nye moter som gjør det å være synlighet i trafikken ”trendy”. Utfordringen med å utvikle trendsettende mote for det mørke halvåret overlates til klesdesignere og moteskapere.

6. KONKLUSJONER Problemstilling: Hvordan kan Community Design tenkning anvendes som metode for produktutvikling i et lokalmiljø i Skedsmo kommune, med Barnetråkk kartleggingen som ramme og fokus på skoleveien?

Community design oppleves som en kvalitativt annerledes måte å nærme seg en produktutviklingsprosess på. For det første innebærer tilnærmingen at det ikke er klart for designeren hvilket produkt som skal/kan bli resultat av prosessen, og heller ikke innenfor hvilket området eller hvilke materialer som skal anvendes. Denne usikkerheten er en vesentlig del av rolleforsttåelsen og en utfordring eller usikkerhet som designeren må leve med. Designeren må derfor stole på sine egne kvaliteter og egen kompetanse, at det er nok til å drive prosessen og komme fram til et resultat. Når prosessen kom vel i gang, har kontakten med deltakere generert mange ideer som jeg som produktdesigneren kan utvikle og forme. Begrensning er en utfordring, og mange ideer må overlates til andre faggrupper og ansvarlige for videre bearbeiding.

Husene i gata rundt skolen

Arbeidsformen krever at det området som står i fokus er kjent for designeren, både de geografiske og temamessige. Det innebærer mye utadrettet arbeid for å bli kjent med de fysiske omgivelsene, søke kunnskap og etablere lokale kontakter som kan sørge for nødvendig informasjon. Informasjonsmengden og de mange ulike ideene passer nok bedre for et team av ulike faggrupper som kan jobbe sammen om å utvikle tiltak og produkter for området. Svaret på problemstillingen for eksamensprosessen er klart positiv. Community design tenkningen er anvendbar som metode for produktutvikling og erfaringen viser at det er flere måter å anvende den på. Den fortettede metoden jeg har valgt i denne eksamensperioden har vært idegenererende på et vidt spenn av mulige produkter innenfor det problemområdet som har vært i fokus. De mulige produktene kan ses i to perspektiv. Noen produkter har et omfattende perspektiv, som en miljøgate, mens andre er mer spesifikke og enkeltstående, som et brettspill. Metoden kan dermed forstås som idegenererende i både ”et makro og et mikro” perspektiv. For produktdesigneren gir det flere muligheter til produktutvikling.

Lykt til skolegjerdet Modellert av barna på SFO

Eksamensprosessen er en kunstig situasjon der myndigheten til å realisere ideforslag ikke ligger hos meg som eksamenskandidat. Det innebærer at viktige prosesser rundt reell medbestemmelse ikke har vært mulig å prøve ut i denne sammenheng.

VEDLEGG: Vedlegg 1 REFERANSER

Aktive skolebarn 05.03.2007

www.aktiveskolebarn.no

Association for Community design

http://www.communitydesign.org

Carlson, A. (2002)

Environmental aesthetics I E. Craig (Ed.): Routledge Encyclopedia of Philosophy London, Routledge. http://www.rep.routledge.com/article/M047SECT1

Fyhri, A. (2005)

Bruker barn beina? Evaluering av prosjektet Aktive skolebarn (2002-2005) TØI Rapport 814/2005 Transportøkonomisk institutt

Fyhri. A., Hjorthol. R. (2006)

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser TØI Rapport 869/2006 Transportøkonomisk institutt

Gifford, R. (1997)

Environmental Psychology Principles and Practice Boston, Allyn and Bacon

Guy, Bradley (Februar 2002)

Community Design Primer On behalf of the Environmental Leadership Program

Hjort, H. (1988)

Det oppsøkende arbeidets psykologi Oslo, Universitetsforlaget

Kaplan R., og Kaplan S.

Preferanse matrise I Gifford, R. (1997): Environmental Psychology og i Naser, J.L. (1992): Environmental Aesthetics

Lozano, E. E.

Visual needs in urban environment and physical planning I Naser, J.L. (1992): Environmental Aesthetics

Naser, J.L. (1992)

Environmental Aesthetics Theory, Research & Applications New York, Cambridge University Press

Nielsen, Mona Cecilie

PDB 3100 Markedsrapport Høyskolen i Akershus, høst 2007

Nielsen, Mona Cecilie

PDB 3200 Spesialisering Høyskolen i Akershus, vinter 2008

Norsk Form

Veileder til Barnetråkk http://www.norskform.no

Norsk Form

Oppvekst og omgivelser http://www.norskform.no/oppvekst

SINTEF (1999)

Rapport barns atferd på skolevei

Skedsmo kommune (Mars 2001)

Vei- og gatenorm for Skedsmo kommune www.skedsmo.kommune.no

Skedsmo kommune (Mars 2001)

Teknisk veinorm for Skedsmo kommune www.skedsmo.kommune.no

Skedsmo kommune (Oktober 2005)

Evaluering av trafikksikkerhetsplan for Skedsmo kommune for perioden 2001 – 2012. www.skedsmo.kommune.no

Skiltforskriften

http://www.lovdata.no/for/sf/sd/sd20051007-1219.html

Stene, T. M. (April 2004)

Atferdstilpasset vegnormal – Grunnlag for revisjon av håndbok 017d Sintef bygg og miljø Veg og samferdsel

Transportøkonomsikk institutt

Trafikksikkerhetshåndboken TØI (2005) www.toi.no

Vedlegg 2 COMMUNITY DESIGN Denne beskrivelsen av Community design er hentet fra en artikkel av Bradley Guy. Community design kan oversettes med samfunnsdesign på norsk, men mest benyttes betegnelsen deltakende by- og stedsutviklingsprosesser. Community design er design av fellesområder, gjennom felles eller deltakende design prosesser som involverer en bredde av deltakere (Hester, 1900). Fokus er lagt til de bygde fysiske omgivelsene. Formålet er å møte samfunnets behov for utvikling gjennom deltakende beslutningsfatninger på alle nivåer. Bakgrunn for denne type design startet som en bevegelse i USA for å rehabilitere og opprettholde innbyggernes omgivelser i fattige bydeler i de store byene. Bevegelsen var en reaksjon på de resultatene planer for og revitalisering av bydelene skapte, og en reaksjon på en manglende forståelse hos ekspertisen av arkitekter, ingeniører og beslutningsfattere. Det ble vist til at offentlig planlegging og beslutninger i USA hadde vært dominert av en rik, politisk elite med sosial og økonomisk urettferdighet som et resultat. En del beslutninger har som konsekvens at livskvaliteten for en gruppe mennesker blir bedre på bekostning av livskvaliteten til en annen gruppe. Ekspertenes utvikling eller revitalisering av fattige bydeler førte som regel til at de opprinnelige beboerne ikke fikk råd til å bo i de nye bo-områdene. De som hadde bodd der ble flyttet til ulike steder og fikk på den måten revet opp sitt bomiljø og nettverk, og fattigdoms- og boligproblematikken ble forskjøvet til nye områder. I Community design stilles det kritiske spørsmål både i forhold til hva som er ekspertise og hva som er god design. Community design prosjekter har innebygd i sin metodikk at ekspertisen til brukerne skal ivaretas i prosessen og i utformingen. Ekspertise kan forstås som den kunnskap en person innehar som har erfart lokalsamfunnet over tid. Ekspertise kan også være daglige erfaringer fra et livsmønster i et spesielt område. Denne ekspertisen er forskjellig fra, men like viktig i utviklingen av et område, som den designeren eller andre eksperter sitter med. I Community design metodikken er det ivaretatt synspunkter på at design i særlig grad kan være ulik fra designere og arkitekter til brukerne av designen. Slike mulige ulikheter i oppfatningen av hva som er god design er dermed en vesentlig grunn til å aktivere de som berøres av designen eller utbyggingen i deres omgivelser. En deltakende design- og utviklingsprosess forutsetter at de som berøres skal være med i alle faser av prosessen. Det innebærer en annen framgangsmåte i utviklingsprosessen for beslutningsfattere, arkitekter og designere, og for de som skal utføre arbeidet. Fra planene for et område utvikles, må det opprettes kontakt med de berørte, slik at de får den informasjon som er nødvendig for å delta i prosessen som likeverdige. En god prosess krever at deltakerne har noenlunde samme forutsetninger. Det er derfor utviklet utdanningsprogrammer for de som trenger det, med mål om å gi reell makt og gjøre innbyggere til byplanleggere på egne vegne. I tillegg til reell informasjonsdeling, er det viktig å ha felles målformuleringer og suksesskriterier. De enkelte prosesselementene skal gjennomgås i fellesskap, som brainstorm, før- og etter bilder, gruppe feltarbeid, fordeling av arbeids- og ansvarsoppgaver. I alle deler av prosessen vil det være meningsmotsetninger og til dels konflikter.

I denne arbeidsformen er det tenkt at arkitekt eller designer er prosjektleder. For prosjektlederen vil mye av arbeidet bestå i å ivareta store og små interesser, være tilrettelegger, koordinator og oppdrager i tillegg til hovedfunksjonen som formgiver. Designerens rolle får et preg av å være co-design fordi designerens jobb i stor grad er med på å tilrettelegge i en samarbeidende designprosess. Designeren muliggjør sosial interaksjon og er med på å utvikle følelsen av tilhørighet i lokalsamfunnet. Samtidig skapes viktige supplementer til kommunale planleggingsressurser og syn-liggjør økonomiske og sosiale utfordringer. Designeren er med på å identifisere og løse sosiale, økonomiske og politiske problemer relatert til bygde omgivelser. Det er mange fordeler med en deltakende design og utviklingsprosess. Et resultat er mer miljømessige og kulturelt tilpassede design. I tillegg vil prosessen engasjere beboere/innbyggere i en meningsfull deltakelse, under forutsetning av at deres synspunkter blir respektert og tatt i bruk. Dette er med på å skape en ”sosial kapital” og øker innbyggernes kapasitet til å delta og påvirke endring over tid. Sosial kapital er en form for alternativ makt som kan benyttes i forhandlinger med andre maktkilder. Sosial kapital kan være nettverk, normer og sosiale sammenslutninger som letter koordinering og samarbeid for gjensidig nytte. I en slik samfunnsdeltakende prosess antas det videre at det oppnås en mer brukervennlig design, som en viktig gevinst.

Vedlegg 3 COMMUNITY DESIGN METODIKK Beskrivelse fra Bradley Guy : Community design Primer On behalf of the Leadership Programme February 2002 1. Starting up Omhandler oppstartkostnader for et community design prosjekt og det å ha en non-profitt status for å kunne motta ulike økonomiske tilskudd. En non-profitt paraplygruppe i forhold til økonomi og universitetsbaserte forskingssentre er virkemidler for å starte et community basert program Det må bygges en opplevelse av tillit og utvikles relasjoner som grunnlag for ethvert community basert arbeid. Kontakt med kommunale planleggere og lokalvalgte personer samt deltakelse i rådgivende organer vil være en måte å få tilgang til nødvendig informasjon. Alle relasjoner kan benyttes som en toveis portvakt funksjon mellom nabolag og offentlige ressurser og beslutningstakere 2. Informasjon er makt Community basert design handler om å bruke entreprenør begeistring for å arbeide for en fforbedring av lokalmiljøet. Tilgang til informasjon og kunnskap om prosedyrer og reglementer er et område for de som skal ha relasjoner til offentlige myndigheter. Community design skal korrigere den elitistiske relasjonen som er vanlig i tradisjonell planlegging og arkitektur, og kontrollere informasjonen. Metoder for å utvikle informasjonen inkluderer utdanningsprogrammer, interaktiv brainstorming og tegning, gruppe felt undersøkelser og kommunale byggeprosesser. Ved bruk av åpne og offentlige fora har alle deltakere en mulighet til å samhandle, både offentlige og private. Internet gir mulighet til on-line utveksling og interaktive avstemmings prosesser, øvelser og opplæringsprogram som ikke krever ansikt til ansikt nærvær. Databaserte verktøy som kan gi visuelt simulerte før og etter framstillinger, blir stadig mer brukt i community design programmer. 3. Ha en prosess og mål Trekk fra suksessfulle sosial endrings bevegelser ha prosess og mål innlagt i prosjektet fra start del ut kortsiktige seire gjennom prosessen ha en sterk komponent og etikk av involvering og inkludering og skap en egen rolle for hver deltaker, samme hvor liten inkluder utdanning og trening ha en sterk student og ungdoms komponent snakk til kjerneverdier og menneskelige behov bruk populærkultur/allegorier/myte for å stimulere deltakerne sikre ansvar gjennom evaluerings systemer snakk til egeninteresse og appeller til folkelige elementer, ikke abstrakte temaer ha en moralsk element og vær etisk høyverdig

Andre viktige elementer etabler en ”sense of mission” – oppdrags opplevelse (verv/oppgave) løs opp i konflikter balanser bidrag fra ekspertise og interessenter 4. Gi det et navn Benevnelse kan bidra til å danne en sense of mission Kan uttrykke både målet for prosessen og stedet En strategi er å velge et navn som representerer eller assosieres med noe stemningsvekkende eller tankevekkende for mer enn en gruppe 5. Løse konflikter En community design prosess er mer enn produktet det resulterer i. En komponent av sosial og økonomisk rettferdighet er evnen til å bli involvert, ta avgjørelser og bli gitt myndighet (empowered) av politisk og økonomisk elite. For at ikke all informasjonsflyten i prosjektet skal kontrolleres av eksperten og styre resultatet av prosjektdesignet, kreves en toveis relasjon. Community designeren blir både designer og tilrettelegger, slik at lokalmiljø og lokalsamfunnet kan bli delaktige i beslutninger. Community designeren samhandler både med ekspertene og deltakerne og har en koordinerende rolle, ved å introdusere ekspertise i prosjektet når det er nødvendig. Community design prosesser skiller seg ut ved å anerkjenne rolle til lokalmiljødeltakerne som nøkkelpersoner i beslutningstaking sammen med ekspertisen En god metode for deltakende lokalsamfunns prosesser er å benytte ansikt-til-ansikt gruppemetoder, for å utvikle ideer og presentere konsepter.

Community design best practices Management - ledelse Etablere en kjernegruppe eller komité, for å sikre den beste oversikten over prosjektet. Gruppen kan delta i større grad enn de øvrige deltakerne, og medlemmene i gruppen har en posisjon i lokalmiljøet. Denne ledelsesstrukturen følges ofte av etablering av et på-stedet kontor eller studio, som er lett tilgjengelig i prosjektområdet og gjør det lettere å dele informasjon og samhandle mellom design teamet og lokalsamfunnet. ”Outreach” og fellesskap Kritisk element er å kunne nå ut til interessenter og underrepresenterte interessenter for å bygge deltakelses fellesskap og realisering (implementering). En interessent er en person som blir berørt av og kan påvirke beslutninger og realisering av designen. Prosjektfellesskapet bør inkludere relasjoner mellom legfolk og ekspertise, og involvere velrespek velrespekterte medlemmer av lokalsamfunnet.

Data og analyse Katalogisering og bedømmelse er måter å kategorisere eksisterende betingelser i et område, ved å bruke demografiske, arealmessige, miljømessige og anekdotisk informasjon. Dette er baseline informasjon. Innhentingsmetoder er dokumenter, kart, undersøkelser, intervjuer og observasjoner. Fakta kan utvides med diskusjoner om lokale temaer, behov, prioriteter, og ”hellige plasser”. En hellig plass defineres som et sted som vurderes høyt av lokalmiljøet, med dype assosiasjoner, og som lokalmiljøet ønsker å bevare. Baseline analyse av eksisterende betingelser er en måte å få etablert indikatorer eller mål for endring. Evalueringsmålene bør baseres på de spesifikke betingelser som prosjektet forventer å berøre/ påvirke. Tilbakemelding og godkjenning på baseline analysen og evalueringsmålene er viktig for den videre utvikling og design programmet. Nøkkeldata i godkjennings prosessen kan være identifiseringen av styrker og svakheter i steds strukturen. Datainnsamling bør ikke gjøres kun en gang i begynnelsen av en prosess, men gjentas mange ganger og følges opp med lokalmiljødiskusjoner. Offentliggjøring – publisitet Media kan brukes til å gjøre oppmerksom på møter, publisere resultater, utvide deltakelse, generell informasjon, sørge for oppdateringer og rapportering, og utgi foto for å skape diskusjon. Kick-off og feiringer kan også skape interesse i media. Dette er gjentakende prosesser som bør skje i begynnelsen av et prosjekt og ved hver anledning til å presentere funn og konsepter. Field trips - feltarbeid Turer i lokalmiljøet beskrives som viktige forløpere for fellesmøter og ”charrettes”. De som ikke bor i området blir introdusert til stedets betingelser, samt at det kan være god felles erfaring og gir mulighet for uformelle diskusjoner. Turene kan også benyttes for å reintrodusere beboere til sitt eget nærmiljø, slik det vurderes av utenforstående og eksperter. Utdannelse/opplæring Opplæring er en måte å nå ut til publikum, og blant annet spre prosjekt resultater og selge prosjektet. Opplæring kan sikre bærekraft og gir mulighet til opplæring av fasilitatorer, og til brainstorming og visjonsøvelser Community visioning and charrettes Hjertet i community design prosesser er gruppemøtene og design ”charrettes”. Prosessen inkluderer verbale og/eller grafiske fasilitatorer/tilretteleggere og brainstorming. For å bryte isen kan brukes, mat eller navnelapper, gruppevise selv presentasjoner og veggaviser. Subgrupperinger er lurt å benytte i større grupper. Disse kan være emnespesifikke eller jobbe parallelt med visjoner og målsettinger.

Arbeidsgrupper utenfor storgruppemøter er en vanlig måte å dele på innsatsen og konsentrere den enkeltes interesser og kunnskap. Alternativ framgangsmåte er å lage konsepter med nøkkelinteressenter i en design charrette og så søke offentlig godkjenning. Ungdoms engasjement Dette er ikke så ofte nevnt i community design litteratur, de tas oftest kun med i stormøter ved begynnelsen av prosjektet og tenkes på som en egen brukergruppe og kraften i deres perspektiver blir ikke vanligvis tatt i betraktning. Oppdragserklæring – mission statement Handler om å skape en visjon for et ønsket resultat av prosjektet og en uttalelse som tydeliggjør oppdraget. Uttalelsen kan utvikles av kjerneledelsen eller foregå i et større gruppemøte, men skal presenteres til alle interessenter i prosjektet. Anbefales utviklet av kjerneledelsen. Deltakernes database Starte og vedlikeholde en database som inkluderer media er viktig ifht kunngjøringer, lage nyhetsbrev, oppmuntre til frivillig innsats og ”fundraising”. Sign-in sheets enkelt metode for å sikre at deltakere får informasjon. Navnedatabase kan være et mål for suksess. Mål - goals and objectives Mål og framgangsmåte er en basis for implementering av prosjekt visjoner. Evalueringsmål, inkludert indikatorer og interne tilbakeblikk gir forbedring og konsensus i prosjektprosessen. Miljøfora kan benyttes i starten for å utvikle mål, handlinger/objektiver og indikatorer. Spørsmålsformuleringer: hva ønsker lokalmiljøet – dvs. mål hvordan målet kan nås – dvs objektiv/metode hvilke spesielle og målbare resultater som er ønskelige Handlingsplaner Planer for utvikling og design prosjekter skal inneholde tidsangivelser, oppgaver, roller og ansvar, finansieringskilder i kjernegruppen og blant interessenter. Kan også inneholde media kampanjer. Kortsiktige prosjekter Å utvikle korttidsprosjekter kan være en måte å holde på interessen og vise foreløpige resultater som baserer seg på langsiktige framgangsmåter. Korttidsprosjektenes formål er å øke opplevelsen av framgang og skape opplevd berettigelse, bl.a. gjennom å vise nabolagets støtte, ledelseskompetanse og ressurs kapasitet. Slutt rapport Rapporten er en mulighet til å skape en opplevelse av delaktighet i gjennomføringen og et legitimerende element ved presentasjon til beslutningsfattere. Sluttrapporten kan også benyttes til å publisere og starte implementeringsperioden i prosjektet.

Ratifisering – bekreftelse Undertegning er en måte å spre og legitimere prosjekt resultatene på. Strategien lettes ved å invitere respekterte lokale ledere ved prosess start. En kontinuerlig prosessdialog og diskusjon kan produsere en spredning av informasjon og oppmerksomhet som kan være vanskelig å måle – å være på radarskjermen til den offentlige ansatte – bidrar til å legitimere prosjektet Nyhetsdekning kan være en måte å nå radarskjermen på. Implementering og overvåking/kontroll Implementeringsplaner er en nøkkel for utviklings og designprosjekter i lokalmiljøet, for å sikre kontinuitet og at de anstrengelser i starten ikke er bortkastede. Implementeringsoppgaver inkluderer å bestemme ansvarsforhold, omsette planlagte prosjekt resultater til politikk/framgangsmåter/handling, finansiering, danne ny organisasjon og fellesskap/ kompaniskap mellom organisasjoner. Konsekvente langtids oppfølging/kontroll bruker indikatorer som metode for å måle framgangen i implementeringsplanen. Bruk av non-profit organisasjon for å fremme prosjektmålene i lang tid. Modeller og nettverk Informasjons spredning og utforming av prosjektprosesser og resultater for andre lokalsamfunn er en nyttig måte å få partnere. Likemanns nettverk kan foreslå finansieringsmåter og ideer fra utsiden av lokalmiljøet. Et hovedspørsmål for alle prosjekter er hvorvidt et nettverk har blitt utvidet.

Vedlegg 4 PREFERANSEMATRISE

Sammenheng Skape mening komponent i analysenivået Inneholder organiserende, strukturerende og forståelses faktorer

Kompleksitet Engasjement komponent i analysenivået Inneholder mangfoldighet og rikhet

Leselighet Skape mening komponent Mulighet til å være forståelig i rom /3D og bevege seg i rom Inneholder forutsigbarhet ifht funksjon og tolkning av rom - finne fram og tilbake - strukturere rom med differensiering - leselighet er knytta til tilgjengelig informasjon Høy leselighet - rom som lett gir oversikt - mulighet til å forme kognitive kart - grad av enkelhet i å dele rom i subareal eller regioner

Mystikk Engasjementskomponent Mulighet til å samle ny informasjon i en kontekst Karakteriseres ved kontinuitet – bånd mellom det som ses og det som forventes Grad av nyhet begrenset pga at det kun Sense of control – nyhetsgraden avhengig av betrakteren Vekker nysgjerrighet ifht mengde av muligheter og hypoteser om hva som kan skje i neste steg/framtid R. Kaplan & S. Kaplan

PREFERANSEMATRISE

Tilgjengelighet på informasjon

Behov

Tolkningsnivå

Skape mening

Engasjement

Her og nå - øyeblikkelig

Sammenheng

Kompleksitet

Framtid – forventet

Leselighet

Mystikk

S. & R. Kaplan

Vedlegg 5

KRAVSPESIFIKASJON TIL METODEN COMMUNITY DESIGN - for Bacheloroppgave i Produktdesign , Høyskolen i Akershus, vår 2008

deltakelse o definere deltakerne – de som er berørt og interessenter o mer enn to grupper må involveres for å dekke begrepet interessenter o definere måter å involvere personer og grupper på kontakt med beslutningsfattere, kommune, ansvarlig myndighet o ivaretatt i spesialiseringsperioden o fått godkjenning fra styringsgruppe for Barnetråkk prosjektet og fra tverrfaglig og tverretatlig sammensatt prosjektledelse o kontaktperson og faglig ansvarlig for Barnetråkk prosjektet o etablerte kontakter sikrer tillit ”sense of mission” – lage et navn på prosjektet – felles identitet o ”mission statement” – felles resultatformulering - spørsmålsformuleringer: hva ønsker lokalmiljøet – dvs. mål hvordan målet kan nås – dvs objektiv/metode hvilke spesielle og målbare resultater som er ønskelige informasjons spredning o i forkant av prosessen - brev til foresatte til barn som skal delta - prosjektbeskrivelser til aktuelle deltakere eller andre berørte gjennom brev eller epost - kontakt med virksomheter og instanser som har arbeidet med liknende prosjekter o i løpet av prosessen - informasjon til andre aktuelle berørte personer og grupper - innhente informasjon fra andre aktuelle berørte personer og grupper o i etterkant av prosessen - eksamensutstilling - galleri med bilder fra skoleveien som deltakerne har tatt - brosjyrer - eksamensrapport - sende rapport til andre som har samme fokus/problematikk beskrivelsen for den kreative prosessen o ivaretar kreative elementer og prosesser for meg som designer o prosessen er systematisk lagt opp o tilgang til ekspertise som de berørte innehar o inkluderer personer og grupper som ikke deltar på møtene - ”outreach”

feltobservasjoner o registrering av barns atferd på skoleveien o observasjon av bilkjøring til og fra skolen o dokumentere fysiske forhold ved barns skolevei skummelt/farlig bra og trygt o konkrete områder observeres hvilke kriterier - skummelt/farlig eller bra/trygt? o hvem skal gjøre observasjonene? prosjektlederoppgaver o ivareta og inkludere deltakerne o fordele oppgaver o løse interessemotsetninger og konflikter

Vedlegg 6 PROSESS BESKRIVELSE Med deltakere / kjernegruppe Samling 1: Presentasjon av meg og prosjektet Argumentasjon for deltakelse - beskrive resultat som ønskes oppnådd a) eksamen b) hvordan barnetråkkinformasjonene kan følges opp c) informasjons spredning til ansvarlige og til voksne og barn Oversikt over resultater av Barnetråkk kartleggingen - Fokus på skoleveier - Fritidsveier - Hva kjennetegner skumle og farlige strekninger - baseline Hva er det ønskelig å gjøre noe med? - Brainstorm – få fram synspunkter fra alle deltakere Skape en visjon for et ønsket resultat - Lage en uttalelse som tydeliggjør oppdraget - Konkludere med fokusområde – geografisk og temamessig - Rollefordeling : En skriver ned alle forslag på et stort ark En tar foto Hva skal dette prosjektet hete? - Lek med forslag til betegnelse – identifisering - Forslag til logo? - konkludere - Rollefordeling: En skriver ned alle forslag på et stort ark En tar foto Hva kan gjøres i fokusområdet / problematikken - Brainstorm – få fram løsningsforslag knytta til hvert beskrevne problem - Rollefordeling: En skriver ned alle forslag på et stort ark En tar foto - Konklusjon: ideene må undersøkes Fordele noe ansvar for å undersøke ideer til neste møte Rekvisita - Kart med Barnetråkk kartleggingen innlagt for Strømmen området, forstørret - Samme kart digitalt - Store pappark til å skrive på, tusjpenner og tape til oppheng - Fotoapparat - Ark til navneliste og epost

Mellom samlingene Presentere ideer og synspunkter til andre grupper og enkeltpersoner - nabolag - andre foreldre - skolen - FAU - andre elever i storefri Få deltakerne til å ta foto av aktuelle geografiske område Bruke epost, brev i postkasser, stands i skoleområdet, flyers til foreldre som kjører til skolen, referat til alle foreldre, informasjon til barnetråkk prosjektgruppen og andre kommunalt berørte

Samling 2: Presentere det gruppen har undersøkt siden sist Presentere logo ned navn på prosjektet Presentere andre synspunkter og ideer som har kommet fram siden forrige møte Samle inn foto av områder som er tatt siden sist Verksted - tegne – modellere - skrive - deltakerne former forslag på ideer - arbeide aleine eller i grupper - bruke ulike typer av materialer - formulere forslag skriftlig på pc Rollefordeling - en tar foto Konklusjon - Velge noen ideer som det skal arbeides videre med - Argumentere og begrunne valg Rekvisita - store ark og penner - ebalta, kniver, pussepapir - plast og papir til å dekke gulvene

- papp, saks penner, tape, lim - leire, dele og pusseutstyr - bærbar pc

Mellom samlingene Presentere ideer og synspunkter til andre grupper og enkeltpersoner - nabolag - andre foreldre - skolen - FAU - andre elever i storefri Få deltakerne til å ta foto av liknende ideer, nettadresser/linker og lignende Bruke epost, brev i postkasser, stands i skoleområdet, flyers til foreldre som kjører til skolen, referat til alle foreldre, informasjon til barnetråkk prosjektgruppen og andre kommunalt berørte

Samling 3: Presentere og gå gjennom de forslagene som ble laget sist møte Presentere andre synspunkter og forslag som har kommet fram siden forrige møte Samle inn foto av ideer, nettadresser og lignende Verksted - forbedre ideer fra forrige møte - lage nye variasjoner over ideer som ble laget forrige møte - samle forslag på nye ideer en tar ansvar for å tegne, skrive Videreføring - evt ansvar for å undersøke om noen av ideene kan realiseres hvem kan kontaktes – hvem vet om/kjenner hvem - prioritere ideer som kan presenteres for andre begrunnes diskutere utseende på modeller - lage en idebank beskrive ideen tydeliggjøre formålet argumentere for anvendelse evt beskrive materiale og farger som tenkes benyttet Rollefordeling - en tar foto Rekvisita - store ark og penner - ebalta, kniver, pussepapir - plast og papir til å dekke gulvene

- papp, saks penner, tape, lim - leire, dele og pusseutstyr - bærbar pc

Mellom samlingene Presentere ideer og synspunkter til andre grupper og enkeltpersoner - nabolag - andre foreldre - skolen - FAU - andre elever i storefri Få deltakerne til å ta foto av liknende ideer, nettadresser/linker og lignende Bruke epost, brev i postkasser, stands i skoleområdet, flyers til foreldre som kjører til skolen, referat til alle foreldre, informasjon til barnetråkk prosjektgruppen og andre kommunalt berørte Lage mal for idebank beskrivelser – grafisk framstilling for å tydeliggjøre poengene

Samling 4: Presentere mitt valg til eksamensoppgave med argumentasjon Vise enkelte modeller med maling Presentere idebank i en grafisk malform Samle inn evt ideer, foto, nettadresser, kontakter og lignende Presentasjon - hvordan skal denne prosessen presenteres av eksamensoppgaven av idebanken - hva er pent/stygt - diskusjon få fram ideer på hva skal fremheves en skriver ned alle forslag på et stort ark - hvem bør idebanken formidles til - konklusjon Verksted - forbedre ideer fra forrige møte - avslutte verkstedet Rollefordeling - en tar foto -

Invitere alle til eksamensutstilling

Rekvisita - store ark og penner - ebalta, kniver, pussepapir - plast og papir til å dekke gulvene

- papp, saks penner, tape, lim - leire, dele og pusseutstyr - bærbar pc

Etter siste samling Ppresentere ideer og synspunkter til andre grupper og enkeltpersoner - nabolag - andre foreldre - skolen - FAU - andre elever i storefri Bruke epost, brev i postkasser, stands i skoleområdet, flyers til foreldre som kjører til skolen, referat til alle foreldre, informasjon til barnetråkk prosjektgruppen og andre kommunalt berørte

Psykolog E. Strumse Høgskolen i Lillehammer - om miljøpsykologi - om barns deltakelse - om instrumentell atferd???

KONTAKTNETTVERK - PLAN FASEN -

S. Aasen Skedsmo kommune - om utskrift av kart over skoleveier i området

T. Barth Kunsthøgskolen i Oslo - om typer av brukerdeltakelse

A. Berg Høgskolen i Akershus - om erfaringer med deltakende metode

Elevrådet Stalsberg ungdomsskole - om deltakelse i eksamensprosjektet

P. G. Tverrbakk Kunsthøgskolen i Oslo - om synspunkter på bruker deltakelse - om innblanding som metode

Nærmiljøkonsulent A. Keyani Skedsmo kommune - om kontakt med nærmiljøgruppen - om deltakelse i prosjektet

Elevrådet Sagdalen skole - om deltakelse i eksamensprosjektet

Lærer L. Gilbrandsen Stalsberg skole - om informasjon til elevrådet

Nestleder fag- og prosjektavdelingen E. Zickfeldt Trygg trafikk - om tiltak for trygge skoleveier

Leder K. R. Sillén Teamutvalg 1 Sagdalen skole - om informasjon om eksamensprosjektet i utvalget - om foreldres deltakelse i prosjektet

Rektor J. Ahlsen Sagdalen skole - om å informere om eksamensprosjektet

E. K.Selvig Inventas - om Barnetråkk - om tiltak for barn i byer

Landskapsarkitekt H. Ludvigsen Kultursektoren Skedsmo kommune - om tiltak for barn i lokalmiljøet - om samarbeid med lokale foreninger

Oppvekstleder G. Sæther Skedsmo kommune - om Barnetråkk kartlegging - om kartleggingsresultater

Leder og styremedlemmer i Strømmen vel - om styrets og medlemmers deltakelse i eksamensprosjektet

Leder K. R. Sillén Samarbeidsutvalget Sagdalen skole - om informasjon om eksamensprosjektet i utvalget - om foreldres deltakelse i prosjektet

Inspektør F. E. Wannebo Stalsberg skole - om å informere om eksamensprosjektet

Kristin S. Wigum Høyskolen i Akershus - om eksamensprosjektet - om metode

Overingeniør Ø. D. Lesjø Planavdelingen, Teknisk sektor Skedsmo kommune - om veisikkerhet i Skedsmo - om eksamensprosjektet - om deltakelse i prosjektet

Vedlegg 7

KONTAKTNETTVERK I PLANFASEN

Vedlegg 8 TILTAKSIDEER OM SKOLEVEI FRA 1. SAMLING 27.03.08 OG 2. SAMLING 7.04.08 MED KJERNEGRUPPEN Problemstillinger Hvem skal prioriteres – barn eller biler? Hvordan påvirke voksne og barn i trafikken?

Tiltak for det fysiske miljøet - GPS logger – registrere hvor personen befinner seg - Magnetregistrator i veibanen Jfr. Newton program om sykler og trafikklys - Få voksne til å kjøre riktig Enveiskjørt gate ved skolen – enveiskjøring hvilken vei? Store fartsdumper En innretning som synker ned i veibanen ved riktig fart, ved for stor fart får bilen skade Oppblåsbar fartsdump – blåser seg opp ved registrering av for stor fart Silikonstein – avstøp av reell stein i silikon som kan plasseres i veibanen Borttauingsbil som står klar, evt. clamp Være tydelig hva som er fartsgrense i området - Veibelysning som kan skrus på med mobilen Brukt i Tyskland som energisparetiltak - Forståelsen av veikryss Oppfattet farlighetsgrad gjør at barn er forsiktige Opplæring nødvendig - Reell risiko for barns trafikkatferd – fysiske tiltak - Veikryss må ha en forståelig struktur for alle trafikanter - Forsøk som viser at på dårlige veier er det færre ulykker fordi det kjøres forsiktig for å unngå skade på bilen Lage dårlige veier rundt skoleområdet - humper, grusvei, brostein - Lynnedslagsvirkemiddel Innretning som slår ut elektronikken i biler når barn er i nærheten Evt. at dette virker tilfeldig for å øke bilistenes forsiktighet i området - Sørge for at underganger og fortau er ryddige, uten glass skår og at det er lys der det skal være lys - Mer trær og planter, også inne i skolegården - Egne sykkelstier langs hovedgatene i området Sykkelstier må merkes ordentlig - I lyskryss må en ikke vente for lenge på grønt lys

Tiltak for barn - RFID (radiofrekvency identification) kan kobles til refleksvest og brukes til å styre lys i trafikken Jfr. Køfri brikke – billig tiltak - Data terminal på skolen linket til Barnetråkk data eller til teknisk sektor i kommunen Barn kan gi beskjed om farer og risikomomenter på egen skolevei til kommunale myndigheter med en gang de oppstår Fungere som miljødetektiver Lære data og lære å ta ansvar - Endrede skoletider For de yngste barna for å spre bilkjøringen i skoleområdet til flere tidspunkter De yngste barna blir oftest kjørt til skolen, hvis de begynner skolen seinere blir kjøring spredt til levering på SFO og til det tidspunkt da skoledagen begynner Endre skoletider slik at de yngste barna kan ta følge med de eldre barna - B - menneske samfunnet Åpne for mulighet til at barn og voksne har ulik døgnrytme med konsekvens for når barn/ voksne begynner sin skole-/arbeidsdag - Flere sykkelbøyler rundt skolen slik at elevene kan sette fra seg sykkelen på flere steder og ikke behøver å sykle rundt hele skolen - Gjøre barn synlige i trafikken Refleksvester ikke kule nok – kronglete å ta av og på Andre typer klær som hettegensere, capser, luer, votter, hansker , pannebånd, bukser Refleks trekk til sekken Småting som kan festes til sekken eller klærne Reflekser med lange snorer som klirrer når en beveger seg - Laser sverd eller laser stokk som også kan brukes av eldre

Tiltak for voksne - Parkeringsplasser rundt skolen Ansatte må benytte kommunal parkeringsplass Parkering ved mulig avsettingsplass for foreldre som kjører sine barn til skolen er nå opptatt av ansattes biler - Foreldre må ikke sette fra seg biler på fortau eller i svingen ved skolen Bilene må ikke stå med motoren i gang mens foreldre leverer barn - Avstand fra parkering for foreldre og skoleporten Hvor lang kan den avstanden være Lage en parkeringsfri sone rundt skolen - Økonomi som påvirkningsmiddel Autopass ordning, der bilister må betale for å passere en strekning Bøtelegging når stoppeforbud ikke overholdes Veiprising knyttet til slitasje på veien - pris på antall barn som kjøres Bom med økende pris pr. uke, avhengig av hvor mange ganger barn blir kjørt til skolen Første gang kr. 20, andre gang kr. 40, tredje gang kr. 60 osv. - B - menneske samfunnet Åpne for mulighet til at barn og voksne har ulik døgnrytme med konsekvens for når barn/ voksne begynner sin skole-/arbeidsdag - ”Kiss and goodbye” plasser der foreldre kan slippe barna ut av bilene

��

Vedlegg 9

TEGN DIN SKOLEVEI

Vedlegg 10 INNSPILL PÅ IDEFORSLAG

Fra SFO Sagdalen skole 10.04.08 - Laget forslag til regler for brettspill og hvordan spill brettet kan se ut ha forgjengeroverganger, snarveier og blindveier ikke stor respons for noe om syklister og biler, ingen blei kjørt til skolen, ikke store nok til å sykle enda/sykkelprøve først - Sekvensanalyser : tegnet skolevei og kommentert på de beste stedene på skoleveien, men ikke fått noe respons på skummel/farlig skolevei – tomt blikk eller ”vet ikke” svar - Modellert forslag til utseende på området rundt skolen, hvordan det kan bli bedre forslag på nye utelys i skolebarn høyde, gjerde med slyngplanter, mer trær og blomster

Fra elevråd Stalsberg ungdomsskole 11.04.08 Trafikk forhold De fleste går eller sykler til skolen og når de skal rundt på Strømmen – unntaksvis kjørt til skolen - trafikkoppførsel – spørs hva en skal - søppelbiler og andre store biler ha egen tid til å kjøre rundt i trange gater rundt skolen - enveiskjørt gate kan skape kaos, kanskje hvis det er tidsbegrensninger - burde være sykkelfortau - barn kan læres opp – viktig, men det viktigste er å gjøre noe med bilistene - farten må ned farten, bruke fartsdumper, fotobokser og at politiet er tilstede og gir bøter oftere - mer fantasifulle forslag ble møtt med realisme og ingen entusiasme eller nye assosiasjoner - ønsker seg trafikalt grunnkurs på ungdomsskolen Skoleområdet - ønsker seg flere grøntområder, flere åpne områder, gjerne benker - gleder seg til at det blir fotball, håndball og basket baner rundt ungdomsskolen når barnehagen er borte - klager på at gresset rundt skolen ikke blir ivaretatt, enten trått ned eller klippet altfor seint Brettspill - spillet må tilpasses barna, og være oversiktlig og greie å holde på interessen - spillbrettet bør ikke være for stort - bruke kort som trekkes – de kan være i grønt, oransje eller rødt som trafikklysene - assosiasjon med bingo - kuler istedenfor terninger – bruke alle mulige farger - i spillet Rottefella er det om å gjøre å ikke bli fanget – trafikkspillet være om å gjøre å ikke bli påkjørt - formålet å komme først fram eller med minst ”straffekort”

Vedlegg 11 KJERNEGRUPPEN KOMMENTARER TIL EKSAMENSIDEER 17.04.08

1. Miljøgate i Skolegata - Hullene i gjerdet kan være lys eller kikkehull - Gjerdehullene kan ha ulik høyde - Bør det stå skolens navn på gjerdet - Fint å få pyntet opp i innkjørselen til skolen, bommen er ikke pen - Barneprofiler kan gjøre bilister blinde for de faktiske barna i veibanen - Profilene i gjerdet må ikke skjule barn som kommer ut i veien Netting gjerde gir oversikt Kan kanskje ha profiler over netting gjerdet Lampene kan festes i netting gjerdet - Bør være netting bak beplantningen slik at det området ikke blir en snarvei - Beplantning i helårs grønt - ”Kiss and goodbye” områder/innsnevring på begge sider av gata - De gamle sykkelstativene ikke så populære, litt kamp om å bruke de nye som er satt opp - Plass til å sette av barn i enden av gata kan fungere Forutsetningen i ny inngang til skolen i krysset Skolegata Frydenlundsgata blir viktig og at innkjøringen til parkeringsplassen flyttes på andre siden av parkeringsplassen - Styre hvor barn skal gå/sykle og voksne skal kjøre Mange innganger til skolen – redusere antall og plasseres dem til endene av Skolegata, for å unngå fristelsen å slippe av barn rett utenfor inngangene og skape kaos Stenge den lange innkjøringen og lage et grøntområde der og åpne for varelevering/ innkjøring til skolen via SFO/Veslestua - evt. ha varelevering via Frydenlund Alternativ forslag til avsettingsplass ved Gamle Strømsvei er å lage en rundkjøring rundt Noahs ark barnehage og gi barnehagen utearealer i parkeringsplassen ved siden av - Beskrivelser av trafikk situasjonen rundt skolen en annen virkelighet enn beskrivelser fra kommunale kontorer. Foreldre mener det er en underrapportering av ”nestenulykker” og farlige trafikk situasjoner, som oppleves nesten daglig. For kommunale planlegging er fartsmålinger og faktiske ulykkestall grunnlag for vurdering av tiltak Virkelighetsbeskrivelsene opphav til ulikheter i vurderinger og behov for tiltak

KOMMENTARER TIL EKSAMENSIDEER 17.04.08

2. Brettspill - Ikke basere spillet for mye på å være for dette lokalmiljøet – bør ha et generelt bruksområde - Formålet med spillet – hva skal belønnes Samarbeid, mest riktig trafikkatferd, kunnskap om trafikkregler, verdier som å gå sammen med venner Viktig å komme først fram eller å ha mest riktig – poeng, svar Oppnå ”gå-sertifikat” – jfr sykkelsertifikat for eldre skolebarn - Innholdsideer Flytte og bygge skolevei Hindre de andre i å komme fram Krysninger/berøring er kollisjoner og straffes med å begynne på nytt Snarveier kan ha flere ”feller” enn vanlige veier, glemt nøkkel, gymtøy og må gå hjem igjen, ser hestehov og bruker mer tid Ukomplette veisystemer – må trekke veistumper som må brukes riktig, kan samle poeng eller bytte veistumper med andre Spørsmål og svar, ved feil svar får en annen flytte, evt. flytte seg bakover Eks på spørsmål: hva må du gjøre når du går over gata Andre innfallsideer i Skolepatrulje med i spillet? Kast grisene, stigespill, geocasting – noe av spillet kan foregå ute, med skatter som skal finnes/gjemmes, rebuser

E.M. Paulsen Leder SFO - om trafikksynspunkter fra barna på SFO

Foreldre og skoleelever ved barneskolen - erfaringer og ideer for skoleveien

Foreldre til deltakende skole elever

V. Jenssen Statens Vegvesen - om hvem som kan hva i Vegvesenet

Elevrådet Stalsberg ungdomsskole - om trafikksikkerhets ideer

Sissel Kjelbrott 3M Norge A/S Avd. Verneprodukter - om refleks og visuelle klær

Oppvekstleder G. Sæther Skedsmo kommune - om ideer fra eksamens prosessen

Leder K. R. Sillén Samarbeidsutvalget Sagdalen skole - informasjon om ideer fra deltakere i eksamensprosjektet

Overingeniør Ø. D. Lesjø Planavdelingen, Teknisk sektor Skedsmo kommune - om tiltak rundt barneskolene

SFO Sagdalen skole - om ideer til bedre skoleveier

KONTAKTNETTVERK - GJENNOMFØRINGSFASEN -

T. E. Refsnes Egmont forlag - om brettspill ang. trafikk

Lærer L. Gulbrandsen Stalsberg ungdomsskole - om elevrådets trafikksynspunkter

P. Hauge Statens vegvesen - om trafikksignal anlegg

P. Gajownicek Statens Vegvesen Oslo distrikt - om lys og lydsignaler

Norsk Form - om oppvekst og omgivelser - om byer uten barn

Vedlegg 12

KONTAKTNETTVERK I GJENNOMFØRINGSFASEN

Vedlegg 13 REGLER BRETTSPILL ”SKOLEVEI” BRETT SPILL

– SKOLEVEI –

Regler Et spill for 1-9 deltakere. Spillet kan spilles som lag eller enkeltvis. Hver spiller skal bevege på gatene fra huset til skolen. På veien må spilleren få med seg fem trafikk kort for å få et ”gå-sertifikat” på skolen. Hver spiller velger et hus og plasserer det på brettet. I første del av spillet skal spillerne lage skoleveien Hver spiller trekker et gatekort. Kortet kan legges på spillebrettet eller gjemmes til senere. Det er også mulig å bytte kort med en av de andre spillerne. Skoleveien skal legges fra huset til skolen. Det er ikke lov å legge skoleveien fra skolen til huset. Skoleveien skal ende i gata utenfor skolen. Skoleveien må bestå av et veikryss en strekning med fortau en fotgjengerovergang med forbindelse til et fortau et lyskryss en rundkjøring Spillerne kan velge om de vil lage sin egen skolevei eller koble kort med veistrekninger sammen med de andre spillerne. Hver spiller må ha passert hver av disse gate strekningene før spilleren kan gå inn i skoleområdet. Brikkene kan flyttes etter hvert som veien lages og følge reglene som er beskrevet nedenfor. I andre del av spillet skal spillerne flytte brikkene fra huset til skolen. Det er ikke om å gjøre å komme først til skoleområdet. Hver spiller terningen kaster terningen for å bestemme hvilken brikke som spilleren skal benytte a. terningen viser 1 eller 2 øyne: spilleren skal ha barnebrikken b. terningen viser 3 eller 4 øyne: spilleren skal ha syklist brikken c. terningen viser 5 eller 6 øyne: spilleren skal ha bilist brikken For å komme ut av huset må hver spiller slå en 6er på terningen. Brikken plasseres på det sorte feltet utenfor huset. Når spilleren har fått en 6er, kan terningen kastes en gang til og brikken flyttes det antall felt som terningens øyne viser. Når brikken stopper på et merket felt, skal spilleren trekke et trafikk kort og følge anvisningene på kortet. Spilleren må flytte brikkene rundt i gatene for å få fem trafikk kort. Brikker som havner på samme felt har kollidert og må begynne på nytt fra huset. Når brikken kommer til skolegården må spilleren kaste en 6er på terningen for å komme inn i skolegården. For å få sertifikat må spilleren ha minst fem trafikk kort.