PLANSMIEN HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY FREDERICA MILLER – PROSESSLEDER GAIA-OSLO AS
SENTRUMSPLAN • et nasjonalt pilotprosjekt • skape en modell for bærekraftig stedsutvikling og bygging, • et nav i den videre utviklingen av en bærekraftig region. • lokal næringsutvikling hånd i hånd med sentrumsutvikling GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
HURDAL SENTRUM SOM EN URBAN BÆREKRAFTIG LANDSBY • Urbant - fortetting og tydelig identitet som et sentrum; blandede funksjoner med bolig, næring, kultur og service; • Bærekraftig - utnytte lokale ressurser maksimalt, utvikle kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedlige ressurser; ha en tydelig miljøprofil, med samordning av areal og transport; lokale fornybare energikilder; biologisk mangfold mm. • Landsby - bygge et sentrum med mennesket i sentrum, som skal skape gode sosiale møteplasser og kontaktflater, være tilgjengelig for alle (universelt utformet), og fremme kontakt mellom beboere og næringsdrivende på en positiv måte. GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
SUSTAINABLE VALLEY – HURDAL BÆREKRAFT DALEN DEN TREDELTE BUNNLINJEN SAMFUNN ØKOLOGI FOLK STED
ØKONOMI NÆRING
Bærekraftig Utvikling for Hurdal Sentrum – hva betyr det ? FOLK – ARBEID/ØKONOMI - STED + KULTUR OG IDENTITET Folk: Aktører og virkemidler som skal styrke TILLITEN sosial verdiskaping. Økonomi: Aktører og virkemidler som skal styrke LØNNSOMHETEN - økonomisk verdiskaping. Miljø/sted: Aktører og virkemidler som skal styrke MILJØET - miljømessig verdiskaping. Kultur: Aktører og virkemidler som skal styrke IDENTITETEN - kulturell verdiskaping.
til sammen skal disse 4 områdene skape en bred verdiskapingsspiral.
HURDAL - BÆREKRAFTIG HELT ENKELT Hurdal skal skape en kultur som styrker identiteten som innovativ og pådrivende innen bærekraftig utvikling. Det er kort vei fra de historiske røttene i Hurdal med variert utnyttelse av naturgrunnlaget frem til det bærekraftige framtidssamfunnet. Som en liten kommune er det viktig for Hurdal å fremme bærekraftige løsninger som er lett tilgjengelige og gjennomførbare. Hurdal skal fremme løsninger som er mest mulig miljøvennlig (effekt) med minst mulig virkemidler/midler. det vil si: BÆREKRAFTIG - HELT ENKELT.
IDE NTIT ET
Overordnetde mål
Mål for HURDAL
Sentrumsplan
Bygg og utomhus
Bevaring / økning av biologisk mangfold Sikre natur verdier
Etablere kontakt til elva Integrere det grønne/blå i en tett sentrumsstruktur Lokal overvanns-håndtering = LOH Økt bruk av økosystemtjenester
Sikre tilgjengelighet til elva, siktlinjer og friområder. Sikre verdifull eksisterende vegetasjon/ grøntarealer Samle inngrep konsentrere bebyggelse Stille krav til blågrønn faktor Nyetablering av grønne elementer som del av kretsløpsteknologi
Vurdere grønne tak, fasader, Nyttevekster som offentlig beplantning Bruk av beplantning Regnvannsoppsamling med filtrering og lagring for vanning av grøntarealer
Redusere transportbehov Bærekraftig bosettings Mønster Arealeffektivitet Nullutslipp
Minske transportbehov – bilbruk innovative transport løsninger Økt kollektiv satsing Mobilitetsplan Fleksibilitet i plangrep
Gode offentlige rom, prioritere gang/sykkel veier lage snarveier Løse parkeringsdekning slik at det fremmer tettstedet/ Sykkelparkering - verksted, dusj Plass til bildeleordning
Sykkel P ved inngangsdører
Redusere energibehov Utnytte lokalt tilgjengelige fornybare energikilder
Bioklimatisk planlegging Klimatilpasning Utnytte lokale fornybare energikilder
Sikring av maksimal sol og dagslys Sikre mulighet for aktiv og passiv utnyttelse av solenergi i nybygg Hurdal sentrum som plussenergiområde Utvikle fornybar fjernvarme
Klimatilpassede bygninger Energistrategier og enøktiltak for eksisterende bygg Nybygg: mål om plussenergibygg Unngå kjølebehov, naturlig ventilasjon.
Minske avfall Bruke miljøvennlige materialer Bærekraftig produksjon /forbruk
Utnytte eksisterende lokale ressurser Kobling sentrum - omland
Bevare eksisterende bygninger Utnytte eksisterende landskapsstruktur Vurdere kretsløpsteknologi Gjenbruksstasjon
Etablering av kildesortering/gjenbruk med kompostering Massebalanse Bruk av lokale materialer Tilpasningsdyktige bygg
Sikre rent vann, sunn mat og Redusere forurensning og støy gode sanitære forhold fra trafikk Prøve ut kretsløpsteknologi avfall som ressurs Redusere klimagassutslipp
Innovative trafikkløsninger - på fotgjengernes premisser Innovativ renseteknologi - avfall som ressurs Tre som karbonlagring Grønne overflater Karbonnøytralt - redusere klimagassutslipp gjennom materialbruk og fornybar energi
Naturlig ventilasjons løsninger Bruk av miljøvennlige kortreiste materialer Rent bygg Kretsløpsteknologi Tre som byggemateriale
Sikre beboere/ brukere et trygt og stabilt miljø Sikre kulturhistorisk egenart Styrke deltagelse
Øke befolkning Levende sentrum Medvirkning Hurdal identiteten
Sunne boliger, naturlig ventilasjon. Universell utforming.
Utnytting av lokale fornybare ressurser Kortreist lokal mat økologisk dyrket mat
Lokal næringsutvikling Miljøsertifisering kommunen, lokale bedrifter Treprosjekt - utnytte tre som ressurs Promotere økologisk landbruk matforedling
Aktiv medvirkning i planprosess Etablering av lokal service, felleslokaler Blandet bruk - bolig - næring - service/tjenester kultur Lekeområde park Gode møteplasser Blandet bruk - plass til etablering av forskjellig type næring. Rett plassering. Etablere gate struktur med attraksjoner hele veien
Ta vare på lokal kultur Skape særpreg
Treprosjekt Bærekraft Det stedegne
Fremme innovasjon innen bærekraft og trebruk
Innovative trebygg
Bakkeplan med offentlige/halvoffentlige funksjoner. Forretning, kontor, næring, felleslokaler.
GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
NÆRING
FOLK HELSE NÆRMIL JØ
FORURENS NING
RESSUR S BRUK
ENERGI
AREAL OG BIOLOGISK TRANSPORT MANGFOLD
MILJØPROGRAM FOR HURDAL SENTRUM – utkast JULI 2014
HURDALS 10 PÅ TOPP 1. Mangfold i sentrum - blandede funksjoner, bolig, næring, kultur. 2. 1000 meter byen - korte avstander for gående og syklende. 3. Kortreist og fornybart - energi, materialer, arbeidsplasser. 4. Kretsløpsteknologi - slutte sykluser for avfall, avløp, energi og biologisk mangfold. 5. Helse og sunnhet - økt bevegelse, aktivitet, lett mobilitet, sunne hus, ren luft, mat, vann. 6. Klimasmart - bygg, transport, mat, forbruk. 7. Blågrønne kvaliteter - elv og park, skog, fjell og sjø, rekreasjon i friluft. 8. Sosialt - møteplasser, deltagelse, inkludering. Aktiviteter for alle. 9. Rom for utvikling - plass til innovasjon, nye bærekraftige virksomheter, grønn profil. 10. Kultur og fellesskap. Varierte tilbud, mangfold og glede.
1. Mangfold i sentrum - blandede funksjoner, bolig, nĂŚring, kultur.
FREIBURG TYSKLAND
2. 1000 meter byen - korte avstander for güende og syklende. Høy tetthet (BRA innen 1 km) + gode forbindelser (gater) = øker det lokale markedet dramatisk = forbedrer lokal service = gir mindre transport
HURDAL SENTRUM < 1000 METERS BYEN
800m r=300m
300m
3. Kortreist og fornybart
- energi,
materialer, arbeidsplasser.
KOBLE SAMMEN LOKALE AKTØRER HURDAL SENTRUM BÆREKRAFT AKADEMI
HURDAL – BÆREKRAFT DALEN GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
PROFILERE UTAD
TRE SOM TEMA – FRA SKOG TIL BYGG SKOGEN - MEV
HELEN OG HARD FLAEN OG MAXBO
FILAGO /AKTIVHUS
GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
4. Kretsløpsteknologi - slutte sykluser for avfall, avløp, energi og biologisk mangfold
Solenergi og varmepumpe
.
STRUVITT – UTNYTTE SLAM
HAMARBY SJØSTAD LOH BIOENERGI
GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
Ambisjoner og mål for energiforsyning • • • • •
100% fornybar energiforsyning? Klimanøytralt? Skal planområdet være selvforsynt med energi? Tilknytningsplikt til fjernvarme-/nærvarmenettet? Muligheter for å bli plussenergikunde også for produsert varme? (Ref. systemgrenser). • Hvordan motivere ikke offentlige byggeiere innenfor planområdet? • Offentlige vs. private aktører?
Byggeklosser for å nå et smart og bærekraftig kretsløp
En helhetlig og langsiktig tankegang kreves får å få til et smart og bærekraftig kretsløp. “Byggeklossene” , enten de er del av det fysiske miljøet eller er sosiale elementer må tenkes inn i et system. I tidlig fase vil en felles visjon og tydelig målsetning være avgjørende. Konkretisering av visjon og mål i bestemmelser, kvalitetsprogram, miljøprogram og energiprogram er neste steg. Videre må dette følges opp i gjennomføring. Visjonen må være forankret og “eid” av alle parter.
Vannhåndtering bør ansees som en ressurs og ikke utelukkende som avfall. Bruk av “Grønn/blå faktor” og smarte løsninger som f. eks. gjenvinning av varme fra brukt vann, eller tiltak som reduserer behovet for drikkevann er deler av løsningen.
Moderne bygg har lavt varmebehov og Hurdal har mange potensielle kilder for termisk energi i nærheten; Lokal varmesentral basert på bioenergi, solvarme og geovarme. Elektrisitet kan produseres gjennom f. eks. solceller, gasseller stirlingmotor.
Avfall sorteres som et utgangspunkt. Mest mulig gjenbrukes. Organisk avfall kan brukes til å produsere biogass .
5. Helse og sunnhet - økt bevegelse, aktivitet, lett mobilitet, sunne hus, ren luft, mat, vann.
NATURLIG VENTILASJON SUNNE MATERIALER
ANDELS LANDBRUK
6. Klimasmart - bygg, transport, mat, forbruk.
7. Blågrønne kvaliteter - elv og park, skog, fjell og sjø, rekreasjon i friluft.
8. Sosialt - møteplasser, deltagelse, inkludering. Aktiviteter for alle.
9. Rom for utvikling - plass til innovasjon, nye bærekraftige virksomheter, grønn profil.
BÆREKRAFTSAKADEMI I HURDAL?
10. Kultur og fellesskap. Varierte tilbud, mangfold og glede.
HURDAL SEMTRUM........
GAIA-Oslo as– Bærekraftig Arkitektur og Planlegging
HURDAL SENTRUMIDEDUGNAD Idedugnad Hurdal skal være et sted vi ikke vil flytte fra, men hvor alle vil flytte til. Egen identitet. Hurdal Sustainable Valley. Bærekraft akademi, økologi. Lage noe helt utenom det vanlige. Identiteten som er her, det gamle jordbrukssamfunnet. Kombinere moderne med gamle grønne røttene. Ta vare på egenarten i Hurdal sentrum, ha sjel, en stil som kan harmonere med bygda. Tett trehusbebyggelse. Trehusbedrifter. Holde i gang det vi har! Skap uformelle møteplasser på tvers av generasjoner. Fortetting med bolig og næring. Nye sentrum skal være et nav for resten av bygda. Brustad tunet = diamanten, TUN ikke torg Kafe med lokal mat og drikke, bakeri, service, velkomstsenter, sykkelutleie, nærpol.Kokkeskole, eldreboliger, gågate, kultur. Nisjebutikker i sentrum. Bygdeturisme, galleri. Pub med lokalt øl Inspirasjonssenter. Lage helsetun, Velvære, Spasenter. Grønn lunge i midten, Møte og lekeplass for barn. Lekepark i tre. Byhage, Skolehage. Kulturtun ved Molstad. Elven = perle, Lage en lysløype med broer over elven.Lage kanoparkering, tilkomst til sjøen, Svømmebasseng i elven? Bilfritt sentrum, Bussterminal ved MEV kontoret. Stenge Minneåsveien, Pluss energi sentrum.
1. Sentrumsfunksjoner 2. Bærekraftsakademi/ grønt inspirasjonssenter 3. Helsehus 4. Grønt/park
HURDAL SENTRUMSKOLE IDEDUGNAD Leiligheter rundt sentrum. Bolig for unge, utleieboliger, med park. Naturen inn i boligfelt. Flere busser i helgen og etter skolen, 1 x time. Busser, shuttle fra sentrum til skisenteret etter skoletid. Må ha noe gøy for yngre i sentrum. Må ha et sted for ungdommen som er åpen flere dager i uken. Benker og sitteplasser under tak ved skolen. Skatepark. Turstier, kafe. E t sted å spille teater. Oppgradere klubbhuset til et hyggeligere sted. Bilverksted ved camping. Bilcrossbane i Hurdal i skogen. Gocart inne/ute, bilpark. Klatrepark bane over, trampolinepark ved Molstad, komme flere dit. IKON som folk tenker på. Låven - beholde gården. Informasjons senter, kafe. Ikonisk komme til gården for å vite om Hurdal. Samle ting godt i sentrum. Kafe høre på musikk, lese bøker, spise. Restaurant ved elva. Mere Mat fra Hurdal, Badeland, svømmehall ved skolen. Kunstgressbane. Skiløype gjennom boligfelt. 100m til skiløype. Naturstier som går opp fra sentrum. Dansestudio, dansetrening i idrettshallen
TEAM/RESSURSPERSONER Prosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen og Hard: Reinhard Kropf – arkitekt, Moritz Groba – arkitekt, Linn Runeson - arkitekt
Mobilitetskonsulenter: PlanUrban: Anja Standal - arkitekt) Ketil Nord - master i urban design, Ivar Kufås sivilingeniør transport, Runar Henanger – arealplanlegger, Kristine Presterud – landskapsarkitekt Pål Lund Roland - Filago Peter Bernhard - Asplan Viak Kanenergi Gro Hernes - illustrasjon Aina Telhaug – arkitekt - modellansvarlig
Plansmie PROGRAM Mandag 16.00 13.10 16.30 18.00 19.00 20.00 Tirsdag 9 -16 14.10 16.00 16.30 18.00 19.00 20.00 Onsdag 9 -16 15.10 16.00 16.30 18.00 19.00 20.00 Torsdag 9 -16 16.10 16.00 18.00
Åpen presentasjon - grunnlagsmateriale/info. Arbeid i grupper - Temaer (1) -se under Tilbakemelding i plenum Oppsummering TEAM /styringsgruppe- arbeid neste dag Slutt TEAM: Arbeid med modell - kart/presentasjon Åpen presentasjon - arbeid så langt. Arbeid i grupper - Delområder (2) - se under Tilbakemelding i plenum Oppsummering TEAM + styringsgruppe - arbeid neste dag Slutt TEAM: Arbeid med modell/kart/presentasjon Åpen presentasjon - arbeid så langt. Arbeid i grupper - Planinnhold (3) se under Tilbakemelding i plenum Oppsummering TEAM/styringsgruppe - arbeid neste dag Slutt TEAM: Arbeid med modell/kart/presentasjon Åpen presentasjon - skisseforslag - diskusjon Slutt
Temaer og delområder 1. Temaer mandag
Folk i sentrum - aktiviteter, møteplasser, boligtyper, kultur, helse, sunnhet Kretsløpsteknologi - infrastruktur, vann/avløp, energi, LOH, mat Bærekraftakademi - innhold, funksjoner, plassering, program Transport - vei, atkomst, parkering, kollektivløsninger mm Næring i sentrum - virksomheter, funksjoner, plassering Den blågrønne aksen - elva - tursti i sentrum
2. Scenarier tirsdag
3. Plan innhold onsdag
1. Ny hovedgate A. 1. Ny hovedgate B. 2. Plasser og torg. A. 2. Plasser og torg B. 3. Et hovedtorg Reguleringsbestemmelser. Masterplan MOP - miljømål Framdrift - rekkefølge - realisering. Økonomi - strategier for utvikling
Mål for Plansmien: Å lage et omforent forslag for Hurdal sentrum som en Bærekraftig Urban Landsby.
Folk i sentrum - aktiviteter, møteplasser, boligtyper, kultur, helse, sunnhet • Livet i landsbyen. • Hva må finnes i Hurdal sentrum for å skape et levende aktivt sentrum som en god møteplass for folk i alle alder? • Gruppen skal vurdere hvilke aktiviteter som bør inn, type møteplasser, gjerne flere forskjellige, hva slags boliger og eventuelt hvor mange, kulturtilbud, helsetilbud, idretts- og frilufts/rekreasjonstilbud. • Vurder gjerne hvilke ting som MÅ være i sentrum, og om det er ting som kan plasseres lengre ut men med en god tilknytning til sentrum.
Kretsløpsteknologi - infrastruktur, energi, LOH, mat • Hurdal sentrum skal bli et plussenergisentrum. Det betyr at det helst skal finnes et overskudd av fornybare energikilder. • Hva betyr det for utformingen av sentrum? • Hva finnes idag, og hva kan brukes i framtiden. • Hvilke krav må stilles til ny og eksisterende bebyggelse? • Gruppen kan også vurdere andre kretsløp som bør involveres i sentrum, som vann/avløp (dekket av egen arbeidsgruppe) lokal overvannshåndtering, lokal produksjon av mat, materialer ol.
Bærekraftakademi - innhold, funksjoner, plassering, program • Hurdal kommune skal bygge opp en nettbasert Bærekraftsakademi. • Hvordan skal dette gjøres? • Skal det bli et nytt signalbygg i Hurdal sentrum, eller kan man ta i bruk noe av den eksisterende tomme bebyggelsen? • Hva skal et slikt bygg inneholde? • Gruppen skal lage innspill til et program. • Hvordan kan bærekraftsakademiet se ut? og hvor bør det ligge?
Transport - vei, atkomst, parkering, kollektivløsninger mm • Hurdal sentrum preges i dag av to store rundkjøringer , fylkesveiene, store udefinerte overflate parkeringer, og gangveisystemet. I tillegg er det dårlig kollektiv dekning og mye bilbruk. Utformingen av veier, gater, torg og plasser vil være avgjørende for utformingen av sentrum, og mulighetene for å skape en bærekraftig urban landsby. • Hvordan kan man få flere mennesker til å sette fra seg bilen og gå, sykle eller ta buss? • Hvor skal de sette fra seg bilen? • Hvilke parkeringsmuligheter må finnes for bil og sykkel. • Hvilke strategier skal man ha for mobilitet? skal man ha gågater, shared space, vanlige bygater med fortau? • Gruppen skal drøfte hva som kan være gode strategier og måter å forme de offentlige rommene på.
Næring i sentrum - virksomheter, funksjoner, plassering • Hurdal sentrum har en god del eksisterende næring og service, denne må styrkes og utvikles. I tillegg må det legges til rette for nye næringer, service og arbeidsplasser som skal være med på å skape liv i sentrum, og en økonomisk ryggrad. • Hva slags type nøkkel virksomheter er det som MÅ komme inn i sentrum? og hvor bør de plasseres? • Hvordan skal etablering av næring gjøres for å styrke den bærekraftige urbane løsningen? Skal det være handelsgate eller torg istedenfor kjøpesenter? Skal det være åpent eller under tak? • Hvordan skal "logistikken" i plassering av næringsvirksomheter og service gjøres for å få best mulig økonomi? • Hvordan kan sentrum bli attraktivt både for de som skal bo der og for andre i omlandet rundt?
Den blågrønne aksen - elva - tursti i sentrum • Midt i Hurdal sentrum går elven. I dag ligger den delvis skjult og lite tilgjengelig. Mange grupper på idedugnadene har snakket om viktigheten av å koble sentrum med de rike tur- og rekreasjonsmulighetene Hurdal har utenfor sentrum, samt å lage gode turveier i sentrum. • Hvordan kan dette gjøres på best mulig måte? • Kan det lages gode naturstier som helt eller delvis er universellt utformet som utnytter den grønn blå aksen elven representerer? • Hvordan kan man koble sentrum til omlandet rundt på best mulig måte?