23_motius2003_0104 by Geir Nesset

MOT 2003 Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Rapport 1/04

NTNU - Universitetet i Trondheim Jan Erik Ingebrigtsen

Postadr. Idrettsvitenskap, NTNU, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73591767,Fax:73591770 E-mail:janei@svt.ntnu.no

Forord Denne rapporten er et ledd i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse i 1999 (begrenset til Sør-Trøndelag). Erfaringene fra dette arbeidet danner grunnlaget for denne evalueringen som ble gjennomført høsten 2003. Takk til MOT, ved Ottar og Atle som har æren for at pilotundersøkelsen ble gjennomført. Æren for at evalueringen ble igangsatt i 2003 skal Ottar og Pål dele. Den største takk går til de 2747 ungdomsskoleelevene som har besvart spørreskjemaet høsten 2003, og rektorene og lærere ved de 27 skolene som deltok i datainnsamlingen. Hver av skolene som deltok får også tilsendt en frekvensrapport hvor svar fra egen skole kan sammenlignes med hele utvalget. Det sendes også en takk til to klasser ved to skoler som deltok i utprøvingen av en elektronisk variant av spørreskjemaet. Evalueringen av MOT vil bli en kontinuerlig prosess. Høsten 2004 vil det bli gjennomført en tilsvarende undersøkelse, hvor en da kan betrakte utviklingen av prosjektet MOT i ungdomsskolen. Alle som deltok i 2003 vil bli invitert til å delta høsten 2004, men det vil også bli anledning for flere skoler å delta. Skulle noen ha kommentarer og spørsmål vedrørende evalueringen, så ber vi om at det tas kontakt med MOT. Trondheim, april 2004

Jan Erik Ingebrigtsen

Innhold Innledning DEL 1 – Frekvensrapport DEL 2 – Sammenheng mellom variabler 2.1 Variasjoner mellom gutter og jenter 2.2 Aldersvariasjoner 2.3 Kjennetegn ved elever som blir påvirket av MOT 2.4 Hovedfunn 2.5 Utvikling fra 1999 til 2003 Vedlegg 1. Spørreskjema 2. Rapport 1999

3 4 9 9 12 14 18 20 21 25

Innledning Prosjektet ”MOT i ungdomsskolen” vil bli evaluert med flere innfallsvinkler. I spørreskjemaet til elevene er det spørsmål om når og hvordan de fikk høre om MOT. Det er også spørsmål om hva de forbinder med MOT og om de har blitt påvirket av MOT. Svarene viser at 45,4 % av elevene opplever at de blir påvirket, nesten like mange er usikre (40,7 %) og et mindretall på 13,8 % svarer at de ikke har blitt påvirket av MOT. Når elevene svarer at de blir påvirket av MOT, så innebærer ikke dette nødvendigvis at de unges meninger, aktiviteter og holdninger endres. For mange vil nok påvirkningen være i form av at meninger og holdninger blir bekreftet og forsterket. Evalueringen søker å vurdere om det er noen systematikk i hvem som blir påvirket av MOT. I denne rapporten blir det lagt vekt på å belyse forskjeller som varierer mellom gutter og jenter og variasjoner etter elevenes alder. Ungdomsalderen er preget av store forandringer, både når det gjelder holdninger, interesser og aktiviteter. De unge er i utvikling fra barneverden og mot voksenverden. Dette kommer særlig til syne i forhold til rusmidler. I denne evalueringen av MOT har vi ikke ønsket å kartlegge de unges forbruk av rusmidler, men heller avdekke hvor utbredt rusmidler er i de unges miljø. Det er interessant å evaluere hvorvidt MOT påvirker elevenes meninger, holdninger, trivsel, atferd og aktiviteter. Skal en evaluere slike effekter, må en samle data flere ganger slik at en kan beskrive og forstå utviklingen over lengre tid. Denne evalueringen er ment som et grunnlag for en kontinuerlig evaluering av MOT i ungdomsskolen med årlige datainnsamlinger. Elevene møter MOT gjennom mange forskjellig personer. Informatørene i de ulike skolene gir sine personlige bidrag, og derfor vil MOT framstå forskjellig i de ulike skolene. Det er også stor grunn til å anta at lærernes holdninger også vil påvirke elvenes møte med og opplevelse av MOT. Rektorene og lærerne har også svart på noen spørsmål om MOT og miljøet på skolen og i klassen. Dette viste oss at det er variasjoner i holdningene til MOT. Andelen av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT, varierer sterkt mellom skolene - fra 30,7 % til 75,0 %. Denne rapporten er bygd opp i flere deler. Del 1 er en gjennomgang av hva elevene har svart på de enkelte spørsmålene. I Del 2 blir det sett nærmere på hvordan svarene varierer etter elevenes kjønn, alder og om de er blitt påvirket av MOT. Resultatene fra 2003 vil også bli sett i forhold til resultatene fra 1999.

DEL 1 Frekvensrapport Utvalget (spørsmål 1 & 2) Utvalget består av 2747 ungdomsskoleelever ved 27 forskjellige skoler spredt over hele landet. Guttene er i overtall og utgjør 50,6 % av utvalget. Aldersfordelingen presenteres nedenfor i tabell 1. Tabell 1: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn 8. 9. 10. Totalt Andel av utvalget 36,0 38,3 25,7 100,0 (N=2746)

Informasjon om MOT (spørsmål 3 & 4) Hele 74,7 % av utvalget fikk vite om MOT for mer enn et år siden. De aller fleste får vite om MOT gjennom skolen. Dette kommer fram i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Andel som oppgir ulike kilder til hvordan de fikk vite om MOT. I prosent (N=2746). Skolen Avis/bla Radio TV Venner Idrettslag Annet d Andel av 77,3 11,5 0,9 11,4 16,1 12,4 13,0 utvalget

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 5) Tabell 3: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Arbeid mot rusmidler 49,4 42,0 Arbeid mot vold 39,8 44,8 Arbeid mot mobbing 65,7 28,6 Idrett 13,1 30,8 At ungdom skal ta egne valg 68,5 26,3 At ungdom skal bry seg om andre 58,4 34,3 MOT til å si nei 81,7 14,6

Lite 8,6 15,4 5,7 56,1 5,2 7,4 3,7

Totalt N=2677 N=2656 N=2674 N=2612 N=2664 N=2631 N=2591

Kategorien lite er summeringen av svært og ganske lite. MOT forbindes sterkest med MOT til å si nei og minst med idrett. Det er også sterke assosiasjoner til at ungdom skal ta egne valg og bry seg om andre. Arbeid mot mobbing assosieres sterkt til MOT. Arbeid mot rusmidler og vold assosieres noe svakere med MOT. Over halvparten assosierer MOT lite med idrett.

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 6) Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Hyppigheten av ulike gjøremål presenteres i tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 dager 2–4 dager 1 dag Sjelden/ i uka i uka i uka Aldri Spiller instrument 7,0 9,8 10,1 73,0 Spiller TV-spill eller dataspill 27,2 29,7 12,2 30,9 Snakker med venner på telefon 34,8 36,2 10,6 18,4 Bruker internett 28,9 30,2 14,2 26,8 Er sammen med venner 58,1 34,3 4,6 3,0 Leser bøker eller blader 29,0 32,7 17,3 21,1 Ser sport på fjernsyn 22,7 23,8 15,1 38,5 Har venner på besøk 17,0 49,1 19,3 14,6 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 13,9 33,8 26,6 25,7 På aktiviteter med voksne til stede 6,6 29,5 17,5 46,4 Trener/konkurrerer i idrettslag 10,8 33,9 11,6 43,7 Trener utenom idrettslag 11,9 26,4 24,2 37,4 Røyker 5,7 1,2 0,6 92,5 Snuser 2,1 0,9 0,4 96,6 Drikker alkohol 1,2 2,1 8,3 88,5

Totalt N=2642 N=2697 N=2688 N=2691 N=2700 N=2698 N=2679 N=2690 N=2693 N=2609 N=2663 N=2646 N=2676 N=2671 N=2605

Venner er viktige i fritiden. ”Sammen med venner” er det mest hyppige gjøremål på listen. ”Snakker med venner på telefonen” er den nest mest utbredte og ”har venner på besøk” er den tredje mest utbredte aktivitet. Tabellen viser at lesing av bøker eller blader er omtrent like utbredt som bruk av internett og spill på TV og datamaskin. Omtrent 2/3 av elevene trener ukentlig eller oftere, og nesten like mange trener eller konkurrerer i idrettslag. Snusing er minst utbredt, men det er også få som røyker eller drikker ukentlig.

Trivsel (spørsmål 7) Elevene er spurt om hvordan de trives på skolen (skoletimene og friminuttene), hjemme, på treninger og med venner uten å gjøre noe spesielt. Det er flest elever som trives svært godt hjemme (70,9 %), mens det er i skoletimene den største andelen som trives dårlig. Hovedinntrykket er at de unge trives godt. Selv i skoletimene er det bare 15,8 % som trives ganske eller svært dårlig. Mer detaljert fordeling av svarene presenteres i tabell 5.

Tabell 5: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Svært godt Ganske Dårlig Totalt godt Friminuttene på skolen 50,9 44,6 4,4 N=2699 Skoletimene 23,0 61,2 15,8 N=2672 Hjemme 70,9 25,9 3,2 N=2688 På treninger 56,8 32,8 10,4 N=2477 Med venner uten å gjøre noe spesielt 60,7 33,9 5,3 N=2649 Tabellen viser at de unge jevnt over svarer at de trives godt. Selv om det er en liten andel som trives dårlig, så er det viktig å merke seg at det er noen som trives dårlig. Det er signifikante korrelasjoner rundt 0,2 mellom trivsel på de fem områdene. Trives en på et av områdene er det mer sannsynlig at en trives på andre området. Det er imidlertid bare 16 elever som svarer at de trives dårlig på alle fem områdene. Dette tallet er nok i virkeligheten noe høyere da ikke alle har besvart alle spørsmålene.

Svar på ulike påstander (spørsmål 8) Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 6: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Svært Ganske Ganske godt godt dårlig Jeg påvirker ofte andre 7,9 51,2 31,9 Jeg blir lett påvirket av andre 8,1 39,7 37,0 Jeg er flink til å stå for egne meninger 43,8 47,5 7,5 Jeg prater med mine foreldre om det meste 23,3 42,6 24,9 Jeg prater med vennene mine om det meste 51,4 37,6 8,7 Jeg kan prate med lærerne om det meste 6,3 27,3 40,7 Mange av mine venner drikker alkohol 16,5 20,1 23,2 Mange av mine venner røyker 9,8 14,3 24,9 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent 14,6 13,7 14,8 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 3,8 4,6 8,7 Miljøet i klassen har blitt bedre siden i fjor 28,4 49,5 14,4 Miljøet på skolen har blitt bedre siden i fjor 20,2 52,3 18,6

Svært dårlig 9,0 15,2 1,2 9,2 2,3 25,7 40,3 51,0 57,0 83,0 7,6 8,9

Totalt N=2527 N=2572 N=2653 N=2653 N=2670 N=2645 N=2643 N=2665 N=2651 N=2658 N=2509 N=2490

Tabell 6 viser at det er to påstander som de fleste mener passer godt for dem. Det er 51,4 % som svarer at påstanden ”jeg prater med vennene mine om det meste” passer svært godt for dem og 37,6 % at det passer godt for dem. Omtrent like mange mener at påstanden ”jeg er flink til å stå for egne meninger” passer svært godt for dem. Disse tallene bekrefter vennenes betydning i denne alderen og at de unge synes de er flinke til å stå for egne meninger. De fleste mener at påstanden ”jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika” passer dårlig for dem (91,7 %). Når 8,4 % vet svært godt eller ganske godt hvordan de kan få tak i narkotika, så betyr ikke det at de er interessert i å skaffe seg narkotika.

Samtalepartner i tilfelle problemer (spørsmål 9) Elevene fikk et spørsmål om hvem de helst ville prate med viss de fikk problemer. Spørsmålet var formulert slik at de skulle velge kun ett alternativ. Nesten halvparten valgte å svare flere alternativer og mange poengterte at hvem de pratet med ville være avhengig av type problemer. Svarene viser at elevene er reflekterte i sine svar, noe som bidrar til å øke tiltroen til deres øvrige svar. De nyanserte svarene viser at de unge har flere de vil prate med, og det er meget store variasjoner i svarene. Av de oppsatte svaralternativene er det foreldre/foresatte som er den primære samtalepartner. Hele 35,9 % har bare krysset av dette alternativet. Ytterligere 15 % har svart foreldre/foresatte sammen med andre alternativer, slik at ganske nøyaktig halvparten oppgir at foreldre/foresatte som ønsket samtalepartner i tilfelle problemer. Den nest mest oppgitte kategorien er venner. Hele 25,4 % oppgir venner som den viktigste samtalepartner, og ytterligere 10 % oppgir venner sammen med andre. Når en tar i betraktning at venner ikke var oppgitt som alternativ, er det grunn til å hevde at venner kanskje er en like viktig samtalepartner som foreldre/foresatte hvis den enkelte skulle få problemer. Utover disse to kategoriene er bildet først og fremst preget av en stor variasjonsbredde.

MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 10) Tabell 7: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Påvirket av MOT 13,8 40,7 30,8 14,6 N=2643 Tabellen viser at det er bare 13,8 % som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Hele 40,7 % svarer at de er usikker på om de er påvirket, mens det er 45,4 % mener de er påvirket av MOT. Det er store variasjoner skolene i mellom etter hvor stor andel av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT. Andelen varierer fra 30,7 % til 75,0 %. Ved tre skoler er det mindre enn 40 % som svarer at de har blitt påvirket av MOT, mens det ved fire skoler er mer enn 70 % som svarer at de har blitt påvirket av MOT. Spørsmålet om de unge er påvirket av MOT er kanskje det viktigste spørsmålet i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Fortolkningen av svarene er imidlertid ikke uproblematisk, spesielt gjelder dette kategorien usikker. Hva innebærer det når elevene er usikre? Betyr det at elevene i utgangspunktet har de samme verdier som MOT står for og derfor er usikre på om de har blitt påvirket av MOT? Kan det være slik at kategorien usikker blir benyttet fordi kategorien Nei virker litt bastant og negativ. Når nær halvparten av elevene svarer bekreftende på at de har blitt påvirket av MOT, så er dette et tydelig signal på at MOT påvirker elevene. Dette blir ytterligere bekreftet av at hele 88,3 % av de som er påvirket av MOT, oppgir hvordan de har blitt påvirket. Dette er en meget høy svarandel på et åpent spørsmål. Svarene på de åpne spørsmålene har vi gruppert på følgende måte: - MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier - MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger - MOT til hva - nei eller ja - MOT som påvirker i miljøet MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier Hovedinntrykket fra de åpne spørsmålene er at MOT ser ut til bekrefte/forsterke verdier og holdninger elevene har i utgangspunktet. Dette kommer til uttrykk ved at elevene graderer sine egne verdier og holdninger. Elevene bruker ofte formuleringer som: ”flinkere til å …”, ”mer klar over ..”, ”mer bestemt”. MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger Det er også mange svar som viser at elvene har endret verdier, holdninger og atferd på grunn av MOT. Eksempler på dette er: ”sluttet å røyke”, ”sier fra hvis noen blir plaget”, ”sier meningen min nå”. MOT til hva - nei eller ja

Svarene viser at elevenes verdier kan grupperes i forhold til hvorvidt de sier nei eller ja til visse verdier og holdninger. En grunnleggende ”nei-holdning” finner vi i forhold til rusmidler og mobbing. Den grunnleggende ”ja-holdningen” knyttes til å ta egne valg og stå for egne meninger. Noen elevers svar kan imidlertid grupperes som ”ja til nei-holdninger”. Ett eksempel på et slikt svar er: ”jeg har blitt flinkere til å stå for egne meninger og tør å si nei til alkohol” Materialet viser ujevn fordeling av nei- og ja-holdninger på de ulike skolene. Vi har ikke gjort noen analyser av hvorfor det er slik. Noe av forskjellene kan knyttes til ulikheter skolene i mellom, men mye kan nok forklares ved at de ulike informatørene velger noe ulik tilnærming til elevene. MOT som påvirker i miljøet Det åpne spørsmålet er knyttet til om MOT har påvirket den enkelte elev. Det imidlertid noen elever som uoppfordret skriver om hvordan MOT påvirker miljøet i klassen eller på skolen. Eksempler på dette er: ”jeg håper dere kommer snart tilbake, for det er så mye bedre miljø i klassen etter dere har vært her.” ”miljøet på skolen blir bedre, særlig friminuttene.”

DEL 2 Sammenheng mellom variabler I Del 2 vil vi se nærmere på svarfordelingen mellom gutter og jenter. Videre vil forskjeller mellom 8., 9. og 10. klassingen bli presentert, samt kjennetegn ved de som svarer at de har blitt påvirket av MOT. Avslutningsvis vil vi se nærmere på utviklingen fra 1999 og fram til 2003.

2.1 Variasjoner mellom gutter og jenter Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom guttenes og jentenes aktiviteter og holdninger. Det er imidlertid store individuelle variasjoner både blant gutter og jenter. I denne del av rapporten vil vi fokusere på de forskjellene vi finner mellom gruppen av gutter og jenter. Det vil bli henvist til mål som korrelasjon og signifikans. Korrelasjonsmålet går fra 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng og 1 betyr at variablene er identiske (Korrelasjonen kan gå fra 0 til -1, 9

men da betyr - -tegnet at verdiene g책r i motsatt retning). Alle korrelasjoner som oppgis er signifikante verdier, noe som betyr at det er statistisk usannsynlig at variasjonene skyldes statistiske tilfeldigheter.

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 5) På spørsmålene om en forbinder MOT med arbeid mot rusmidler, vold og mobbing svarer gutter og jenter helt likt. På spørsmålet om en forbinder MOT med idrett er det en liten overvekt av gutter. Det er 16,2 % av guttene og 9,9 % av jentene som forbinder MOT svært mye med idrett. På spørsmålene om en forbinder MOT med at ungdom skal ta egne valg, bry seg om andre og MOT til å si nei, er det en liten overvekt av jenter. Det er en signifikant korrelasjon på i underkant av 0,10 på hver av disse tre spørsmålene. Det er omtrent 10% flere jenter enn gutter som svarer at de forbinder de tre spørsmålene svært mye med MOT.

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 6) Guttene og jentene svarer ganske likt på spørsmålet om hyppigheten av ulike fritidsaktiviteter. Noen forskjeller er det imidlertid. Den største forskjellen finner vi på spørsmålet om hvor ofte de spiller TV-spill eller dataspill. Hele 42,0 % av guttene gjør dette 5-7 dager i uka, mens det er bare 11,9 % av jentene som gjør det. Av guttene er det 36,1 % som gjør det 2-4 dager i uka, mens det er bare 23,1 % av jentene som gjør det. Nesten halvparten (49,3 %) av jentene spiller sjelden eller aldri TV-spill/dataspill. Guttene er også i klar overvekt i å se sport på fjernsyn. Blant guttene er det 33,4 % som ser på sportssendinger 5-7 dager i uka, mens tilsvarende tall for jentene er 11,7 %. Svarene viser også at en større andel av guttene trener, og at de trener oftere enn jentene. Treningshyppigheten beskrives i tabellen nedenfor.

Tabell 8: Gutter og jenters treningshyppighet. I prosent. 5-7 dager i uka Gutter som trener/konkurrerer i idrettslag 14,2 Jenter som trener/konkurrerer i idrettslag 7,4 Gutter som trener utenom idrettslag 15,9 Jenter som trener utenom idrettslag 7,9

2–4 dager i uka 33,3 34,6 29,7 23,0

1 dag i uka 10,8 12,3 21,4 27,1

Sjelden/ Aldri 41,7 45,6 33,0 42,0

Tabellen viser at en større andel gutten trener daglig (15,9 % mot 7,9 % av jentene). Vi ser også at en større andel av jentene trener sjelden eller aldri. Det er imidlertid noen flere gutter som aldri trener. Det 12,1 % av guttene og 10,6 % av jentene som aldri trener. Spørsmålet gir ikke innsikt i hvor mye de unge trener eller hvor fysisk aktive de er. Jentene snakker oftere med venner på telefon enn hva guttene gjør (Corr.=0,264). Materialet viser at jentene er oftere hjemme uten å gjøre noe spesielt (Corr.=0,140) og leser oftere i bøker eller blader (Corr.=0,123). Guttene og jentene drikker alkohol og røyker omtrent like sjelden. Det er få som snuser, og de fleste av disse er gutter.

Trivsel (spørsmål 7) Guttene og jentene trives like godt på trening. Det er kun hjemme guttene trives bedre enn jentene (Corr.=0,085). Det er 74,7 % av guttene og 67,0 % av jentene som svarer at de trives svært godt hjemme. Jentene trives noe bedre enn guttene i skoletimene (Corr.=0,080) og i friminuttene på skolen (Corr.=0,068). Jentene trives langt bedre enn guttene sammen med venner uten å gjøre noe spesielt (Corr.=0,191). Det er 69,9 % av jentene og 51,7 % av guttene som trives svært godt med venner uten å gjøre noe spesielt.

Svar på ulike påstander (spørsmål 8) Guttene og jentene svarer stort sett likt på de ulike påstandene i spørsmål 8. Det er kun tre av påstandene hvor det er signifikante forskjeller på guttene og jentene. Disse presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 9: Vurdering av påstander, hvor gutter og jenter svarer signifikant forskjellig. Påstander Svært Ganske Ganske godt godt dårlig Jeg blir lett påvirket av andre Gutter 7,5 36,6 38,3 Jenter 8,8 42,9 35,7 Jeg prater med mine foreldre om det meste Gutter 20,6 41,4 28,7 Jenter 26,2 43,7 21,0 Jeg prater med vennene mine om det Gutter 39,8 44,3 12,6 12

Svært dårlig 17,6 12,7 9,3 9,1 3,3

meste

Jenter

63,0

31,0

4,7

1,4

Tabellen viser tydelig at det er først og fremst påstanden om at en prater med vennene om det meste, som skiller gutter og jenters svar (Corr.=0,245). Det er dog hele 84,1 % av guttene som svarer bekreftende (svært og ganske godt) på at de prater med vennene om det meste.

Samtalepartner i tilfelle problemer (spørsmål 9) Guttene prioriterer å prate med foreldre/foresatte hvis de får problemer, mens jentene har venner som førstevalg. Av guttene er det 44,3 % som har foreldre/foresatte som eneste alternativ. Blant jentene er tilsvarende tall 27,7 %. Det er 32,7 % som fører opp at de ville prate med venner hvis de fikk problemer. Tilsvarende tall for guttene er 18,0 %. For å fortolke disse verdiene er det viktig å minne om at mange av de unge har valgt å krysse av flere samtalepartnere til tross for at det ble poengtert at de skulle krysse av kun ett alternativ. Venner var ikke satt opp som alternativ i spørsmål 9, og det er derfor grunn til å anta venner står sterkest som ønsket samtalepartner for de unge. Dette er i tråd med svarene i spørsmål 8.

Konklusjon på variasjoner mellom guttene og jentenes svar Gjennomgangen av svarene viser at det er små variasjoner i svarene til guttene og jentene. Flere av spørsmålene viser at jentene er mer venneorientert enn guttene. Jentene prater mer med vennene på telefon enn guttene, de prioriterer vennene sterkere som samtalepartnere og de trives bedre med vennen uten å gjøre noe spesielt. Jentene ser ut til å være mer positiv til å prate med andre, både venner, foreldre og lærere. Det er også en svak tendens til at jentene trives bedre på skolen enn guttene. Jentene mener også at de er mer påvirket av MOT enn hva guttene svarer. Guttene spiller TV/dataspill i langt større grad enn jentene, og de ser mer på sportsendinger i TV. Guttene trenere noe oftere enn jentene. Gutter og jenter har omtrent det samme forholdet til røyk og alkohol, men snusing er mest utbredt blant guttene.

2.2 Aldersvariasjoner - 8., 9. og 10.-klassene Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom de ulike klassetrinnenes aktiviteter og holdninger. Det er imidlertid store individuelle variasjoner. I denne del av rapporten vil vi fokusere på de forskjellene vi finner mellom de ulike klassetrinnene. Alle variasjoner som beskrives er signifikante på 0,000-nivå.

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 5) De eldste elevene forbinder MOT noe sterkere med idrett (Corr.=0,075) enn de yngste elevene. Utover dette er det ingen variasjoner mellom de tre klassetrinnene.

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 6) De unges fritidsaktiviteter ser ut til å endres lite i løpet av ungdomsskolen. Det er en meget svak tendens til at de eldste trener og konkurrerer mindre enn de yngste (Corr.=0,066). De eldste leser blad og bøker noe mindre enn de yngste (Corr.=0,097). De eldste snakker noe oftere med venner på telefon (Corr.=0,097) og de bruker internett noe oftere (Corr.=0,123). Hvor små disse variasjonene er, illustreres ved at 23,2 % av 8. klassingene bruker internett 5-7 dager i uka, mens 34,1 % av 10.-klassingene gjør det samme. De største variasjonene er i forhold til røyking, snusing og drikking av alkohol. Dette blir derfor presentert i tabellen nedenfor. Tabell 10: Hyppighet av røyking, snusing og alkoholdrikking, fordelt etter alder. 5-7 dager 2–4 dager 1 dag Sjelden i uka i uka i uka Røyker 8. klasse 1,2 0,5 0,2 3,8 Røyker 9. klasse 6,6 1,0 0,5 7,0 Røyker 10. klasse 10,6 2,3 1,3 10,4 Snuser 8. klasse 0,2 0,1 0,2 2,2 Snuser 9. klasse 2,4 1,0 0,7 5,6 Snuser 10. klasse 4,2 2,0 0,3 8,6 Drikker alkohol 8. klasse 0,2 0,8 1,8 12,5 Drikker alkohol 9. klasse 1,4 2,0 6,9 29,0 Drikker alkohol 10. klasse 2,2 3,9 18,8 41,0

Aldri 94,2 85,0 75,3 97,3 90,4 84,9 84,8 60,7 34,2

Andelen som røyker daglig øker fra 1,2 % i 8. klasse til 10,6 % i 10. klasse. Det er tilsvarende økning i andelen som røyker sjelden, fra 3,8 % i 8. klasse til 10,4 % i 10. klasse. Det er færre som snuser enn de som røyker, men snusingen har tilsvarende økning fra 8. til 10. klasse. Størst økning er det i alkoholkonsumet. I 8. klasse er det 2,8 % som drikker 1 dag i uka eller oftere. I 10. klasse er det hver fjerde elev (24,9 %) som drikker en dag i uka eller oftere. Det er viktig å merke seg at spørsmålet fanger opp hvor mange dager i uka det konsumeres. Tallene gir ikke kunnskap om hvor mye som røykes, snuses og drikkes.

Trivsel (spørsmål 7) Det er ingen forskjell mellom 8., 9. og 10.-klassingene når det gjelder trivsel hjemme, på treninger og i friminuttene på skolen. De yngste trives noe bedre på skolen (Corr.=0,081), mens de eldste trives noe bedre med venner uten å gjøre noe spesielt (Corr.=0,078). Blant 10. klassingen er det 64,5 % som trives svært godt med venner uten å gjøre noe spesielt. Tilsvarende tall for 9. klassingene er 62,0 % og for 8. klassingene er det 56,6 %. Det er altså relativt små forskjeller i de yngste og eldstes trivsel.

Svar på ulike påstander (spørsmål 8)

Holdningene til påstandene i spørsmål 8 endres noe med alderen. De yngste elevene mener de blir lettere påvirket av andre (Corr.=0,108), kan prate med læreren i større grad (Corr.=0,112) og prater med foreldrene om det meste (Corr.=0,115). Det er 28,6 % av 8. klassingene som svarer svært godt på påstanden om at de prater med foreldrene om det meste, mens det 20,1 % av 10. klassingene som svarer det samme. Materialet viser at forholdet til rusmidler endres i løpet av ungdomsskolen. Dette kommer fram i tabellen nedenfor. Tabell 11: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte, fordelt på klassetrinn. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig Mange av mine venner drikker alkohol, 8. kl. 3,5 8,5 19,1 69,0 Mange av mine venner drikker alkohol, 9. kl. 15,1 21,7 30,7 32,5 Mange av mine venner drikker alkohol, 10. kl. 36,7 33,6 18,0 11,7 Mange av mine venner røyker, 8. kl. 3,9 6,5 17,5 72,2 Mange av mine venner røyker, 9. kl. 9,6 15,3 28,0 47,1 Mange av mine venner røyker, 10. kl. 18,4 23,7 30,6 27,3 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe HB., 8. kl. 6,4 7,2 10,2 76,2 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe HB., 9. kl. 14,9 13,9 16,4 54,7 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe HB., 10. kl. 25,4 22,2 18,9 33,5 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika, 8. kl. 2,0 2,2 5,9 89,9 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika, 9. kl. 3,6 4,6 7,8 84,0 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika, 10. kl. 6,4 7,7 13,8 72,1 To av spørsmålene er knyttet til hva vennene gjør. Disse svarene henger godt sammen med hva elevene svarte om eget bruk av alkohol og røyk. To av spørsmålene dreier seg om de vet hvordan de kan skaffe, henholdsvis HB og narkotika. Dette betyr ikke at elevene skaffer seg rusmidlene. Spørsmålet beskriver først og fremst den kunnskap de unge har om samfunnet rundt seg. Det er tydelig at elevene må forholde seg til rusmidler i større grad etter hvert som de blir eldre. Sagt på en annen måte, så bekrefter dette at de unge er på vei mot og inn i voksensamfunnet.

Samtalepartner i tilfelle problemer (spørsmål 9) De yngste prioriterer å prate med foreldre/foresatte hvis de får problemer. Av 8. klassingene er det 43,8 % som har foreldre/foresatte som eneste alternativ, mens det blant 10. klassingene er det 30,2 % som svarer det samme. Det er også en tendens til at de eldste i noe større grad prioriterer venner som samtalepartner i tilfelle problemer. Av 10. klassingene er det 27,8 % som prioriterer venner som samtalepartner, mens det er 21,2 % av 8. klassingene som gjør det. For å fortolke disse verdiene er det viktig å minne om at mange av de unge har valgt å krysse av flere samtalepartnere til tross for at det ble poengtert at de skulle krysse av kun ett alternativ. Venner var ikke satt opp som alternativ i spørsmål 9, og det er derfor grunn til å anta venner står sterkest som ønsket samtalepartner for de unge. Dette harmonerer også med svarene i spørsmål 8.

Konklusjon på aldersvariasjoner Gjennomgangen av svarene viser at svarene varierer lite mellom de ulike klassetrinnene. Dette betyr rett og slett at det ikke skjer så store endringer i de unges holdninger og aktiviteter i løpet av årene i ungdomsskolen. Det er stort sett i forhold til rusmidler vi finner markerte endinger fra 8. til 10. klasse i ungdomsskolen.. Det er særlig forholdet til alkohol som endres. Alkoholen er noe de fleste møter i løpet av ungdomsskolealderen, enten i form av at de drikker selv eller at vennene drikker. Dette er i tråd med andre undersøkelser. Selv om mange møter alkoholen, så gir ikke disse data grunnlag for å hevde at det er et alkoholproblem blant de unge. Selv blant 10. klassingene er det kun 6,1 % (1 – 2 elever pr. klasse) som drikker oftere enn 1 gang i uka. Vi har ikke data om hvor mye som drikkes. En annen tendens dette materialet viser er at foreldrene blir noe svekket som samtalepartner i løpet av ungdomsårene, selv om foreldrene/foresatte er de viktigste samtalepartnerne også for 10.klassingene.

2.3 Kjennetegn ved elever som blir påvirket av MOT På de aller fleste spørsmålene er det signifikante forskjeller mellom de som blir påvirket av MOT og ikke de som ikke blir det. Selv om det er systematiske forskjeller, så er ikke forskjellene store (korrelasjon varierer mellom i underkant av 0,10 til i overkant av 0,20). Det er kun på følgende spørsmål at MOT-påvirkede elever svarer likt med de andre: - om en snakker med venner på telefon - er sammen med venner - hvem en å snakke med hvis en har problemer - hvorvidt en påvirker andre

Påvirket av MOT, fordelt på gutter og jenter (spørsmål 1 & 10) Det er signifikant forskjell (Corr.=0,167) på hvor stor andel av guttene og jenten som blir påvirket av MOT. Fordelingen på svarene blir vist nedenfor. Tabell 12: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Jenter 9,3 36,9 37,3 16,6 100,1 (N=1307) Gutter 18,2 44,5 24,5 12,7 99.9 (N=1334) Tabellen viser at guttene er klart overrepresentert på svarene nei og usikker. Det er nesten dobbelt så sannsynlig at gutter svarer nei som det er blant jentene. Selv om guttene i mindre grad enn jentene svarer at de er påvirket av MOT, er det 37,2 % av guttene som svarer ja på at de er påvirket av MOT.

Påvirket av MOT og alder (spørsmål 2 & 10) De yngste blir signifikant mer påvirket av MOT (Corr.=0,143) enn hva de eldste blir. Fordelingen på svarene blir vist nedenfor. Tabell 13: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 8. klasse 7,7 40,4 33,8 18,2 100,1 (N=954) 9. klasse 15,6 40,2 31,0 13,2 100,0 (N=1021) 10. klasse 19,9 42,1 26,2 11,7 99,9 (N=667) Av 10. klassingene er det 37,9 % som svarer ja på at MOT har påvirket dem, mens 52,0 % av 8. klassingene svarer det samme. Andelen som svarer helt klart på MOT ikke har påvirket dem øker fra 7,7 % i 8. klasse til 19,9 % i 10. klasse.

Påvirkning og hva en forbinder med MOT (spørsmål 5 & 10) Svarene viser at de som er påvirket av MOT forbinder MOT sterkere med alle de oppsatte momenter. Dette kommer fram i tabellen nedenfor. Tabell 14: Korrelasjon mellom påvirkning av MOT og assosiasjoner til MOT. Korrelasjon Arbeid mot rusmidler 0,174 Arbeid mot vold 0,148 Arbeid mot mobbing 0,157 Idrett 0,150 At ungdom skal ta egne valg 0,186 At ungdom skal bry seg om andre 0,207 MOT til å si nei 0,180 Resultatene i tabellen overfor indikerer at de som er påvirket av MOT har sterkere assosiasjoner til de ting MOT arbeider med. Det er samtidig viktig å merke seg at vektingen av de ulike assosiasjoner følger samme mønsteret som for de som er mindre påvirket av MOT. Dette kommer vi tilbake til diskusjonen.

Påvirkning av MOT og elevenes fritidsaktiviteter (spørsmål 6 & 10) Forholdet til venner varierer ikke etter hvorvidt elevene er påvirket av MOT. På de andre aktivitetene er det små, men systematiske forskjeller i hva MOT- påvirkede elever og de andre gjør i fritida. (Korrelasjoner i området 0,10 – 0,15).

I tabell 15 presenteres signifikante korrelasjoner mellom ulike fritidsaktiviteter og hvorvidt en er påvirket av MOT. Tabell 15: Korrelasjonsverdier: Fritidsaktiviteter og hvorvidt en er påvirket av MOT. Korrelasjon Trener/konkurrerer i idrettslag 0,144 Er på aktiviteter med voksne til stede 0,136 Spiller instrument 0,111 Trener utenom idrettslag 0,099 Leser bøker eller blader 0,093 Ser sport på fjernsyn 0,083 Har venner på besøk 0,060 Er hjemme uten å gjøre noe spesielt - 0,056 Bruker internett - 0,094 Røyker - 0,117 Spiller TV-spill eller dataspill - 0,142 Drikker alkohol - 0,152 Snuser - 0,162 ”Positive” verdier betyr MOT-påvirkede elever driver aktivitetene hyppigere enn de andre elevene. Tabell 15 viser at ”positive” fritidsaktiviteter korrelerer svakt med hvorvidt en er påvirket av MOT. Dette indikerer at MOT ser ut til å varierer med eksisterende verdier og holdninger som ligger til grunn for aktiviteter. En kan derfor argumentere for at så vidt svak korrelasjon mellom fritidsaktiviteter og hvorvidt en er påvirket bekrefter at MOT har en relativ variert målgruppe.

Påvirkning av MOT og trivsel (spørsmål 7 & 10) Hovedinntrykket er at de MOT-påvirkede elevene og de andre elevene trives like godt, både på fritiden og i skolen. Det er ingen signifikant sammenheng mellom trivsel hjemme og hvorvidt en er påvirket av MOT. Det er en svak tendens til MOT-påvirkede elever trives bedre i friminuttene på skolen (Corr.=0,066), med venner uten å gjøre noe spesielt (Corr.=0,083) og på treninger (Corr.=0,103). I skoletimene trives de MOT-påvirkede enda bedre i forhold til resten (Corr.=0,171.) Disse sammenhengene er som forventet. De MOT-påvirkede elevene trives bedre i voksendominerte aktiviteter som idrett og skole. Dette bekrefter MOT som bekrefter av voksensamfunnets verdier overfor de unge, men samtidig er variasjonene ikke større enn at det er grunn til å anta at MOT når relativt bredt blant elevene.

Påvirkning av MOT og holdninger (spørsmål 8 & 10) Det er kun påstanden ”jeg påvirker ofte andre” hvor det ikke er sammenheng med om en påvirket av MOT. På de andre påstandene er det små, men systematiske forskjeller i hva MOTpåvirkede elever og de andre elvene svarer (Korrelasjoner i området 0,10 – 0,20). 18

I tabell 16 presenteres signifikante korrelasjoner mellom svar på ulike påstander og hvorvidt en er påvirket av MOT. ”Positive” verdier betyr at påstandene passer bedre til MOT-påvirkede elever enn til de andre elevene. Tabell 16: Korrelasjonsverdier: Fritidsaktiviteter og hvorvidt en er påvirket av MOT. Korrelasjon Jeg prater med mine foreldre om det meste 0,205 Jeg kan prate med lærerne om det meste 0,171 Jeg prater med vennene mine om det meste 0,120 Miljøet i klassen har blitt bedre siden i fjor 0,117 Miljøet på skolen har blitt bedre siden i fjor 0,112 Jeg blir lett påvirket av andre 0,091 Jeg er flink til å stå for egne meninger 0,091 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika - 0,148 Mange av mine venner røyker - 0,148 Mange av mine venner drikker alkohol - 0,163 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent - 0,184 Tabell 16 viser at det er små ulikheter mellom de MOT-påvirkede og de andre elevene i forhold til svarene på de ulike påstandene. Samtidig er det klar tendens til at de MOT-påvirkede er noe mer enig i ”positive” påstander som å prate med foreldre og venner, og mindre enig i at vennene røyker og drikker.

Påvirkning av MOT og hvem en prater med (spørsmål 9 & 10) Det er ingen signifikante forskjeller mellom de MOT-påvirkede og de andre elevene med tanke på hvem de helst vil prate med hvis de får problemer. Foreldre og venner er de hyppigste samtalepartnerne, men det er også mange andre som er viktige. Venner er viktige samtalepartnere for de unge. Dette kan bidra til at effekten av at den enkelte blir påvirket av MOT forplantes til hele ungdomsmiljøet. Hvor stor effekten er, vil være avhengig både av hvem som prater sammen og hva en prater om.

Konklusjon om de MOT-påvirkede Svarene fra elevene avdekker ingen store forskjeller mellom de som blir påvirket av MOT og de andre elevene. Samtidig er det en gjennomgående tendens til at de MOT-påvirkede i større knyttes til hva samfunnet tradisjonelt oppfatter som positivt ladede aktiviteter, holdninger og verdier. Dette må fortolkes som at MOT assosieres med de verdier MOT som organisasjon arbeider for. Hovedinntrykket er at MOT når en meget bredt sammensatt gruppe av elever. Hvorvidt MOT er årsak til elevens atferd, holdninger og verdier er mer usikkert. Det er mest sannsynlig at MOT først og fremst bekrefter og befester verdier.

Det kan tenkes at MOT påvirker hele oppvekstmiljøet, slik at MOT således kan påvirke flere enn de som opplever at de blir påvirket av MOT. I et langsiktig perspektiv og i et variert og sammensatt oppvekstmiljø, vil det være vanskelig å isolere enkeltfaktorer som årsaksforklaringer.

2.4 Hovedfunn MOT i ungdomsskolen oppleves positivt av elevene Det er kun 13,8 % av elevene som svare nei til at de blir påvirket av MOT. Noen få av disse har skrevet at de hadde slike (”MOT-holdninger”) før de møtte MOT, mens enda færre skriver noen negative kommentarer om MOT. Gruppen som er usikker på om de er påvirket av MOT (40,7 %) vil neppe oppleve MOT negativt. Mest sannsynlig er nok denne gruppen ganske nøytral i opplevelsen av MOT, selv om mange av dem kan oppleve MOT positivt uten at de blir påvirket. Gruppen som svarer at de er påvirket av MOT (45,4 %) har sannsynligvis opplevd MOT positivt. Dette blir bekreftet i svarene på de åpne spørsmålene. Det er altså et lite mindretall av elevene det er vanskelig å fortolke hvordan de opplever MOT. En kan derfor ikke anta presist hvor stor gruppen er som opplever MOT negativt. Den kan være fra 0,1 % til rundt 10 % av hele utvalget. Hvor mange som opplever MOT positivt er også noe usikkert, men det er nok i størrelsesorden 50 % til 70 % av hele utvalget.

MOT som forsterker og bekrefter av verdier Nesten halvparten av elevene opplever at de er påvirket av MOT. Når en tar i betraktning hvor få timer MOT møter de unge, er det en meget stor andel som svarer at de er påvirket av MOT. Når elevene svarer at de er påvirket av MOT betyr dette ikke at MOT har endret deres holdninger, verdier og atferd. For de aller fleste betyr svaret at de har fått forsterket/bekreftet verdier og holdninger. Dette kommer til uttrykk i deres beskrivelser av hvordan MOT har påvirkte dem. MOT påvirker mange, men i hovedsak som bekrefter og forsterker av etablerte verdier. Noen få elever svarer konkret at de har endret verdier, holdninger og atferd. For denne gruppen må en kunne hevde at MOT påvirker sterkt – MOT påvirker noen få meget sterkt.

MOT som miljøpåvirker En viktig grunn til at MOT når så bredt, er at stor deler av budskapet fokuserer på at de unge selv skal ta ansvar for seg selv og miljøet. MOT påvirker ikke bare den enkelte elev. MOT påvirker hele miljøet. Ved at så mange er påvirket av MOT, vil mange møte MOT sine verdier gjennom vennene. Det er stor grunn til å anta at MOT således vil fungere som en bekrefter i hele ungdomsmiljøet. Som en konsekvens av dette vil mange være påvirket av MOT, uten at de opplever at de er påvirket av MOT. Hvor sterk denne påvirkningen er, kan ikke analyseres

innenfor rammene av dette studiet. I et lengre tidsperspektiv, og med andre typer data, vil en kunne analysere noe av effekten MOT har på det helhetlige miljøet. Som vi har skrevet tidligere så er det enkelte elever som betoner at MOT har påvirket miljøet. For de fleste elevene har vi ikke noe svar som indikerer hvor sterkt MOT påvirker miljøet. Rektorene og lærerne ble imidlertid spurt direkte om dette.

Rektorene og lærernes beskrivelse De aller fleste rektorene har svart på vårt enkle spørreskjema. Mange lærere har også svart, men det varierer mye mellom de enkelte skolene. På noen skoler har flere lærere for samme klasse svart, mens det på andre skoler er kun en lærer (klassestyrer) som har svart. For noen skoler og klasser mangler vi en sikker kobling mellom lærer(e) og klasse. Hovedinntrykket fra svarene fra rektorene og lærerne er at flertallet er positive til MOT og mener at MOT kan ha positiv effekt på skole- og klassemiljøet. Vår vurdering av svarene er at de vurderer MOT som en positiv bekrefter av verdier som skolen ellers arbeider med. Rektorene virker relativt samstemte i sitt syn på MOT. De fleste er klart positive til MOT og de mener at MOT er et positivt bidrag til skolens arbeid med elevenes verdier og atferd. Noen er meget positive og gir MOT et meget godt skussmål. Enkelte av rektorene er så positive at det tyder på at de mener at effekten av MOT er større enn det ressursbruken skulle tilsi. Signalene fra lærerne varierer sterkere enn signalene fra rektorene. For det første virker det som flere er i tvil om effekten av MOT, selv om flertallet er positive i grunnforståelsen. Det tyder på at enkelte lærere ikke ser nytten av MOT, mens mange mener at MOT bidrar til å bekrefte det klassen arbeider med i skolehverdagen. Det er også noen lærere som mener at MOT påvirker klassen og elevene sterkt. Våre konklusjoner på rektorene og lærernes svar er at MOT oppfattes positivt. Noen er tydelige på at MOT har en positiv effekt, mens andre er mer usikre. Ingen formidler at MOT har noen negativ virkning på skole- og klassemiljøet.

2.5 Utvikling fra 1999 til 2003 Materialet i 1999 var samlet inn i Sør-Trøndelag, mens materialet i 2003 ble samlet inn fra hele landet. Spørreskjemaet fra 1999 ble noe justert før det fikk den formen som ble benyttet i 2003. På grunn av disse forhold skal en være noe forsiktig med å sammenligne resultatene. Hovedinntrykket er at resultatene viser den samme tendensen i 1999 som i 2003. Noen endringer er imidlertid så vidt tydelige at de er verd å merke seg. MOT assosieres enda mindre med idrett i 2003 enn hva tilfellet var i 1999. Vi ser også at MOT i 2003 assosieres noe svakere med arbeid mot rusmidler og vold enn tilfellet var i 1999. Derimot ser vi en tendens til at omtanke for andre assosieres sterkere med MOT i dag enn for fire år siden. Disse endringene er i tråd med utviklingen av MOT, noe som indikerer at MOT når fram til elevene med sitt budskap.

Både undersøkelsen i 1999 og i 2003 viser at en stor andel av de unge mener de er påvirket av MOT. Spørsmålsformuleringen er ulik, så tallene kan ikke sammenlignes direkte. Begge undersøkelsene viser at de unges trivsel og fritidsaktiviteter er ganske stabilt. Fra 1999 og fram til 2003 ser vi imidlertid en nedgang i deltakelsen i organisert idrett, mens trening i uorganiserte former er mer stabilt. Det er ingen grunn til å forvente store endringer fra 1999 og til 2003. Massemedia kan framstille visse dramatiske sider i ungdomskulturen og en kan dermed få inntrykk av raske skitninger i ungdomskulturen. Systematiske undersøkelser viser at for ungdom flest skjer det ikke dramatiske endringer i holdninger, verdier og atferd. Denne stabiliteten skyldes at det er mange faktorer som påvirker den enkelte ungdom og det helhetlige miljøet. For den som ønsker å sammenligne de to undersøkelsene, så ligger undersøkelsen fra 1999 vedlagt denne rapporten (Vedlegg nr. 2). I vedlegget er også spørreskjemaet som ble benyttet i 1999.

Vedlegg nr. 1 Skjema brukt i 2003 Denne undersøkelsen gjennomføres for at MOT skal kunne vurdere sitt eget arbeid. Det er viktig at du svarer det du mener akkurat nå. Du er sikret full anonymitet. Ingen skal kunne gjenkjenne dine svar. Når resultatene blir presentert for andre, vil en heller ikke kunne gjenkjenne hvilken skole eller klasse det gjelder.

MOT Elevskjema Spørsmål 1: Er du jente eller gutt? Spørsmål 2: Klassetrinn:

Jente 9.

Gutt 10.

Spørsmål 3: Når hørte du om MOT første gang? Kun ett kryss. Nylig Mindre enn en måned siden Mindre enn et år siden

Annet Mer enn et år siden

Spørsmål 4: Hvordan fikk du høre om MOT? Bruk flere kryss om det passer best. Skolen Avis/blad/magasin Radio TV Venner Idrettslag

Annet

Spørsmål 5: Hvor sterkt forbinder du MOT med følgende? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært mye mye lite lite Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Idrett At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre

Spørsmål 6: Hvor ofte gjør du følgende utenom skole og arbeid (på fritida)? Sett ett kryss for hver linje. 5–7 dager 2-4 dager 1 dag Sjelden Aldri i uka i uka i uka Spiller instrument Spiller TV-spill eller dataspill Snakker med venner på telefon Bruker internett Er sammen med venner Leser bøker eller blader Ser sport på fjernsyn Har venner på besøk Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Er på aktiviteter med voksne til stede Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag Røyker Snuser Drikker alkohol Spørsmål 7: Kryss av for hvor godt du trives: Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig I friminuttene på skolen I skoletimene Hjemme På treninger Med venner uten å gjøre noe spesielt

Spørsmål 8: Kryss av for hvor godt følgende påstander passer for deg? Sett ett kryss for hver linje. Svært godt Ganske godt Ganske dårlig Svært dårlig Jeg påvirker ofte andre Jeg blir lett påvirket av andre Jeg er flink til å stå for egne meninger Jeg prater med foreldrene mine om det meste Jeg prater med vennene mine om det meste Jeg kan prate med lærerne om det meste Mange av mine venner drikker alkohol Mange av mine venner røyker Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika Jeg synes miljøet i klassen har blitt bedre siden i fjor Jeg synes miljøet på skolen har blitt bedre siden i fjor Spørsmål 9: Hvem av disse ville du helst pratet med viss du fikk problemer? Kun ett kryss. Foreldre/foresatte

Eldre søsken

Besteforeldre

Andre; hvem:__________________________

Lærer

Trener

Spørsmål 10: Har MOT påvirket deg på noen måte? Nei Usikker Ja, litt; hvordan:__________________________________________________________ Ja, mye; hvordan:_________________________________________________________ Takk for at du svarte på skjemaet!

MOT Rektorskjema I samarbeid med flere skoler gjennomfører MOT en undersøkelse for å kunne evaluere eget arbeid. Undersøkelsen er først og fremst rettet mot elevene, men vi håper at du som rektor kan svare på spørsmålene nedenfor. Dine svar skal ikke offentliggjøres på noen måte, men er for oss viktig kunnskap i fortolkningen av elvenes svar. Trenger du mer plass til dine svar, så kan du bruke baksiden av arket eller legge ved flere ark.

Spørsmål 1: Når begynte skolen samarbeidet med MOT? ____________________________

Spørsmål 2: Har det skjedd noen positive endringer i skolemiljøet det siste året? Nei Ja, hvilke: _________________________________________________________ _________________________________________________________ Spørsmål 3: Har det skjedd noen negative endringer i skolemiljøet det siste året? Nei Ja, hvilke: _________________________________________________________ _________________________________________________________ Spørsmål 4: Har MOT påvirket skolemiljøet på noen måte? Nei Ja, hvordan: ________________________________________________________

Spørsmål 5: Vurder skolemiljøet på din skole, på en skala fra 1 til 9. 1 er svært dårlig, 5 middels og 9 er svært bra. 1

Skolemiljøet i dag Skolemiljøet dette semesteret

Tusen takk for at du ville svare.

MOT Lærerskjema I samarbeid med flere skoler gjennomfører MOT en undersøkelse for å kunne evaluere eget arbeid. Undersøkelsen er først og fremst rettet mot elevene, men vi håper at du som lærer kan svare på spørsmålene nedenfor. Dine svar skal ikke offentliggjøres på noen måte, men er for oss viktig kunnskap i fortolkningen av elvenes svar. Trenger du mer plass til dine svar, så kan du bruke baksiden av arket eller legge ved flere ark.

Spørsmål 1: Når begynte klassen samarbeidet med MOT? ____________________________

Spørsmål 2: Har det skjedd noen positive endringer i klassemiljøet det siste året? Nei Ja, hvilke: _________________________________________________________ _________________________________________________________ Spørsmål 3: Har det skjedd noen negative endringer i klassemiljøet det siste året? Nei Ja, hvilke: _________________________________________________________ _________________________________________________________ Spørsmål 4: Har MOT påvirket klassemiljøet på noen måte? Nei Ja, hvordan: ________________________________________________________

Spørsmål 5: Vurder miljøet i denne klassen, på en skala fra 1 til 9. 1 er svært dårlig, 5 middels og 9 er svært bra. 1

Klassemiljøet i dag Klassemiljøet dette semesteret

Tusen takk for at du ville svare.

Vedlegg nr. 2 Rapport 1999 m/spørreskjema

MOT En forundersøkelse med tanke på å utvikle et evalueringsopplegg

Arbeidsrapport 1/99, MOT-evaluering

NTNU - Universitetet i Trondheim - Idrettsvitenskapelig institutt Jan Erik Ingebrigtsen

Postadr. Idrettsvitenskapelig institutt, NTNU, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73591767,Fax:73591770 E-mail:janei@svt.ntnu.no

Forord Dette er en undersøkelse med tanke på å utvikle et evalueringsopplegg for MOT. Prosjektkoordinator i MOT, Ottar Ness, skal ha all ære for at dette samarbeidet kom i stand. Samtidig skal Atle Vårvik ha ros for sin støtte til dette arbeidet. Det kreves mot, og kanskje litt berettiget stolthet, for å åpne for innsyn. Jeg håper at MOT ønsker å utvikle prosjektet slik at vi kan høste av de erfaringene MOT gjør seg. Samtidig vil en slik kontinuerlig datainnsamling gi data om ungdoms holdninger og aktiviteter, som er meget nyttig for alt arbeid for og med ungdom.

Trondheim, desember 1999

Jan Erik Ingebrigtsen

Sammendrag MOT er et unikt prosjekt, særlig på grunn av at man er i direkte kontakt med veldig mange ungdommer. Det er således også viktig å evaluere hvordan dette arbeidet påvirker de unge, både på kort og lengre sikt. Ved at MOT er i kontakt med så mange ungdommer, så er også MOT egnet for å samle data om ungdoms holdninger og aktiviteter og hvordan aktivitetene og holdningene endres over tid. Høsten 1999 ble det i Sør-Trøndelag gjennomført en undersøkelse (spørreskjema) med tanke på å utvikle et opplegg for å evaluere hvordan MOT inspirerer og påvirker de unge. For å kunne differensiere hvordan MOT påvirker ulike grupper av ungdom, ble det også lagt inn spørsmål om de unges fritidsaktiviteter og hvordan de trives i ulike sammenhenger. Det ble lagt vekt på at skjemaet skulle være enkelt og ta kort tid å besvare. Undersøkelsen ble gjennomført i 10 ungdomsskoler i Sør-Trøndelag, hvor 1108 elever besvarte spørreskjemaet. Erfaringene viser at de unge er positive til å besvare skjemaet, samtidig som noen av spørsmålene må videreutvikles. De fleste unge forbinder MOT svært mye med at ungdom skal ta egne valg og arbeidet mot rusmidler. De fleste har fått informasjon om MOT gjennom skolen. Elevene er jevnt over aktive, hvor rundt 70% trener en gang i uka eller oftere. Gutter og jenter driver stort sett like aktive, men vi finner en klar overvekt av gutter som bruker datamaskin daglig og en klar overvekt av jenter som daglig snakker med venner på telefonen. Et flertall av de unge opplyser at de har blitt påvirket av MOT, og hver fjerde elev opplever at de har blitt svært mye påvirket av MOT.

Denne undersøkelsen viser at undersøkelsesopplegget er gjennomførbart med stort antall informanter og at skjemaet gir data som er relevant for å evaluere MOT. Opplegget er også egnet for å samle data om ungdoms holdninger og aktiviteter og hvordan aktivitetene og holdningene endres over tid. Det er imidlertid viktig at en kan samle data over flere år og at en kan få en geografisk spredning som er i samsvar med de geografiske områder hvor MOT arbeider.

Metode Som et grunnlag for hele arbeidet, skulle det utvikles et spørreskjema som var oversiktlig, enkelt å besvare og som ikke krevde mer enn to sider. Prosjektkoordinator i MOT, Ottar Ness, utarbeidet i samarbeid med Atle Vårvik en skisse til hva en ønsket informasjon om. Med dette utgangspunktet ble det utarbeidet et spørreskjema som skulle prøves ut (vedlagt). Sekretariatet i MOT ved prosjektkoordinator Ottar Ness informerte så de ulike informantene om bruken av skjemaene. De aktuelle informantene delte så ut skjemaene til skolene (lærerne/elevene) etter at de hadde møtt elevene. Utvalget ble begrenset til 10 skoler i Sør-Trøndelag. På noen av skolene ble alle ungdomsskole-elevene bedt om å svare, mens på andre skoler ble utvalget begrenset til 8. klasse. Totalt svarte 1108 elever, 52,4 % gutter og 47,7% jenter.

Resultater Hele 66,7 % av utvalget hadde hørt om MOT for mer enn et år siden. De fleste fikk høre om MOT gjennom skolen (65,9%), mens mange hadde også fått informasjon gjennom TV (30,0%) og aviser, blader og magasin (22,3%). De unge ble spurt (spm. 4) om hvor sterkt de forbinder MOT med noen oppgaver. Svarene presenteres nedenfor. Tabell 1: Hvor stor andel av elevene som forbinder MOT svært mye med følgende. I Prosent (N=1108). Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Idrett At ungdom skal ta egne valg At ungdoms skal bry seg om andre

66,5 55,6 48,8 22,9 67,7 53,7

Tabellen viser at arbeid mot rusmidler og at ungdom skal ta egne valg er de ting som de fleste unge forbinder svært mye med MOT. Til tross for at MOT er etablert av idrettsutøvere, og med profilering av idrettsutøvere, så er det bare 22,9 % som forbinder MOT svært mye med idrett. Det er ubetydelige forskjeller mellom gutter og jenter på dette spørsmålet. 31

De unge ble spurt (spm. 8) om MOT hadde påvirket dem på noen måte. 28,5% opplyste at MOT hadde påvirket dem svært mye til å bli flinkere til å stå for egne meninger. På spørsmålet om de hadde blitt mer oppmerksom på hvordan de påvirker andre, svarte 20,4 % at MOT hadde påvirket dem svært mye.

Elevene ble spurt (spm. 5) om hvor ofte de gjorde ulike ting. Nedenfor presenteres hvor stor andel som gjør ulike aktiviteter en gang i uka eller oftere. Tabell 2: Hvor stor andel av elevene som gjør følgende en gang i uka eller oftere. I Prosent (N=1108). Spiller eller hører på musikk Spiller eller arbeider med datamaskin Snakker med venner på telefon Er sammen med venner Leser lekser, bøker, aviser eller blader Ser på fjernsyn/video Har venner på besøk Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag

95,1 70,9 87,1 97,8 94,4 97,5 88,9 55,8 68,9 59,9

Denne undersøkelsen viser at de unge er aktive, og de aller fleste er allsidige i sine aktiviteter. Det er relativt små forskjeller på hva gutter og jenter svarer på dette spørsmålet. Det er imidlertid en tendens til at en større andel gutter spiller eller arbeider med datamaskin daglig (32,0%) enn hva tilfellet er blant jentene (8,5%). Likeledes er det en større andel gutter som driver idrett daglig enn hva vi finner blant jentene. En større andel jenter snakker med venner daglig på telefonen (50,7%) enn hva vi finner blant guttene (32,2%). De unge ble spurt (spm. 6) om hvor godt de trives i ulike situasjoner. Tabell 3: Andel som trives svært godt i ulike situasjoner. I prosent (N=1108). I friminuttene på skolen 52,5 I skoletimene 25,1 Hjemme 73,7 På treninger * 56,6 Med venner uten å gjøre noe spesielt 58,0 * Her er de som ikke deltar i idrett ikke med i beregningsgrunnlaget Vi ser at det er hjemme de fleste trives svært godt. Videre ser vi at det er i skoletimene de færreste trives svært godt, men hele 58,9% svarer at de trives ganske godt i skoletimene. Det er liten forskjell i hvordan gutter og jenter trives i disse situasjonene. Størst forskjell finne vi opplevelsen av å være med venner uten å gjøre noe spesielt. Hele 66,7% av jentene trives svært

godt med dette, mot 49,8% av guttene. Vi ser også en svak tendens til at gutter i større grad trives svært godt på treninger (59,6%), sammenlignet med jentene (53,6%). På grunn av au utvalget er begrenset til Sør-Trøndelag (i stor grad Trondheim) er det ikke mulig å analysere geografiske forskjeller. På grunn av at det for nærmere halvparten av utvalget ikke er mulig å skille klassetrinnene fra hverandre, er materialet ikke egnet for å analysere alderens betydning for holdninger og aktiviteter. I og med at dette er en for-studie, velger en ikke å se nærmere på materialet. Diskusjon Resultatene viser at denne type data fanger opp viktig informasjon for å videreutvikle MOT. Elevene svarer på skjemaene, og det store flertallet svarer konsistent. For å utnytte en slik spørreskjemaundersøkelse, stilles det følgende krav: 1. Geografisk spredning som gjenspeiler MOT sine geografiske satsningsområder. 2. Skille de ulike alderstrinn fra hverandre 3. Gjennomføre undersøkelsen over en lengre periode (min. to år) For å kunne ”måle” effekten av MOT sitt arbeid, så hadde det vært gunstig med en kontrollgruppe. En annen viktig side av et slikt undersøkelsesopplegg er at en får god innsikt i hvordan ungdomsskoleelevenes aktiviteter, trivsel og holdninger endres over tid. Dette undersøkelsesopplegget er gjennomført med minimale kostnader, noe som betyr at det er økonomisk uproblematisk å gjennomføre opplegget på en langt større gruppe, og at undersøkelsen på ingen måter vil gå på bekostning av MOT sine primære oppgaver. Utfordringen for å kunne utvide målgruppen, er knyttet til om informantene i MOT ønsker å delta i opplegget. Skal dette utvikles til en kontinuerlig/utvidet undersøkelse, er det behov for visse justeringer av spørreskjemaet. Spørreskjemaet er validert, uten at dette arbeidet er tatt med i denne rapporten.

Vedlagte spørreskjema varierer noe fra det utsendte spørreskjema. Selve spørsmålene og svaralternativene er identiske.

MOT Spørreskjema NB! Det er viktig at du svarer så ærlig som mulig; ikke hva du tror andre mener. Spørsmål 1: Er du jente eller gutt?

Jente

Gutt

Spørsmål 2: Når hørte du om MOT første gang? Kun ett kryss. Nylig Mindre enn en måned siden Mindre enn et år siden Spørsmål 3: Hvordan fikk du høre om MOT? Bruk flere kryss om det passer best. Skolen Avis/blad/magasin Radio TV Venner

Mer enn et år siden

Idrettslag

Annet

Spørsmål 4: Hvor sterkt forbinder du MOT med følgende? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært mye mye lite lite Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Idrett At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre Spørsmål 5: Hvor ofte gjør du følgende utenom skole og arbeid (på fritida)? Sett ett kryss for hver linje. Daglig

De fleste dagene i uka

Spiller eller hører på musikk Spiller eller arbeider med datamaskin Snakker med venner på telefon Er sammen med venner Leser lekser, bøker, aviser eller blader Ser på fjernsyn/video Har venner på besøk 34

1-2 dager i uka

Sjeldent

Aldri

Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag

Spørsmål 6: Kryss av for hvor godt du trives: Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig I friminuttene på skolen I skoletimene Hjemme På treninger Med venner uten å gjøre noe spesielt

Spørsmål 7: Kryss av for hvor godt følgende påstander passer for deg? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig Jeg er flink til å få med meg andre Andre får ofte meg med på ting Jeg tenker sjelden på hvordan jeg påvirker andre Det er lett for meg å si meningene mine Jeg prater med foreldrene mine om det mest Det er vanskelig å prate med venner om personlige ting Jeg kan prate med lærerne om det meste Jeg kommer sjelden i konflikt med andre Spørsmål 8: Har MOT påvirket deg på noen av følgende måter? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært mye mye lite lite Jeg har blitt flinkere til å stå for egne meninger Jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan jeg påvirker andre Takk for at du besvarte spørreskjemaet