24_motius2004_0105 by Geir Nesset

Edited by Edited by Foxit Foxit PDF PDF Editor Editor Copyright (c) Copyright (c) by by Foxit Foxit Software Software Company, Company, 2004 2004 For Evaluation For Evaluation Only. Only.

Senter for idrettsforskning

i ungdomsskolen 2004/05 Av Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther

Rapport 1/05

i ungdomsskolen 2004/05 - En evaluering

Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve SĂŚther

NTNU samfunnsforskning as 2005 ISBN 82-7570-160-0

Rapportnavn:

MOT i ungdomsskolen 2004/05

ISBN-nr:

82-7570-160-0

Forfattere:

Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther

Oppdragsgiver:

MOT

Utgivelsesår:

2005

Referat:

Evalueringen av MOT begynte i 1999, og fra 2003 gjennomføres det årlige undersøkelser. I denne tidsperioden har det vært små endringer i elevenes meninger, holdninger og atferd. I løpet av ungdomsskoletiden er den største endringen knyttet til alkoholkonsum. Mange drikker alkohol for første gang i denne alderen, men det er meget få elever som drikker en gang i uka eller oftere. Hovedinntrykket er at de fleste unge er aktive, og at de trives både på skole og i fritiden.

Sammendrag:

Norsk

Emneord:

Ungdom, Rusmidler, Mobbing, Trivsel, Skole, Fritid, Miljø.

Pris:

100,-eksl. porto

Utgiver:

NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Universitetssenteret på Dragvoll 7491 Trondheim Telefon 73 59 66 26 Telefaks 73 59 66 24

Forord Denne rapporten er et ledd i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse i 1999 (begrenset til Sør-Trøndelag). Denne ble fulgt opp med et mer systematisk evalueringsarbeid fra høsten 2003. Det blir gjennomført årlige undersøkelser i utvalgte skoler hvor MOT gjennomfører sitt opplegg. Den første landsdekkende undersøkelsen ble gjennomført i skoleåret 2003/04. Denne rapporten er i hovedsak knyttet til elevundersøkelsen som ble gjennomført i inneværende skoleår. Det er mange som har bidratt til at denne rapporten kan skrives. Det er mange som fortjener både ros og takk. Vi vil takke de 2619 ungdomsskoleelevene ved 24 forskjellige skoler i 17 kommuner som har svart på spørreskjemaet. Vi vil også takke de 24 skolene som har bidratt. Skolene har tatt på seg ekstraarbeid ved å organisere den praktiske datainnsamlingen. Videre vil vi takke 22 av rektorene som tok seg tid til å bli intervjuet. I fire kommuner har vi sett noe nærmere på skole- og lokalmiljøet. I dette arbeidet har flere ansatte ved skolene deltatt, sammen med politi/lensmann. En stor takk sendes til MOT-informatørene ved de utvalgte skolene, som ga oss nyttig informasjon og kunnskap om både skole- og lokalmiljø. Denne rapporten er først og fremst skrevet for MOT og de som er interessert i MOT sitt arbeid. Rapporten omhandler mange sider ved ungdoms livssituasjon, og den kan således være aktuell for alle som har interesse for ungdoms oppvekstmiljø. Trondheim, april 2005

Jan Erik Ingebrigtsen & Stig Arve Sæther

Innholdsfortegnelse Innledning ......................................................................................................................... 5 Sammendrag ..................................................................................................................... 7 DEL 1 Elevundersøkelsen ................................................................................................ 8 1 Frekvensrapport ............................................................................................................. 8 1.1 Variasjoner mellom gutter og jenter ...................................................................... 12 1.2 Aldersvariasjoner - 8., 9. og 10.-klassene.............................................................. 15 1.3 Skolevariasjoner .................................................................................................... 18 1.4 Utvikling over tid................................................................................................... 21 Del 2 Analyse av effekten av MOT i ungdomsskolen.................................................... 23 2 Problemstillinger.......................................................................................................... 23 3 Metode ......................................................................................................................... 25 3.1 Utvalg..................................................................................................................... 25 3.2 Design .................................................................................................................... 25 3.3 Prosedyre ............................................................................................................... 27 4 Tidligere forskning ...................................................................................................... 28 4.1 Ungdom ................................................................................................................. 28 4.2 Rusmidler............................................................................................................... 31 4.3 Mobbing................................................................................................................. 41 4.4 Trivsel .................................................................................................................... 46 5 Effekten av MOT på enkeltelever................................................................................ 51 5.1 Type ungdom ......................................................................................................... 51 5.2 Rusmidler............................................................................................................... 54 5.3 Mobbing................................................................................................................. 55 5.4 Trivsel .................................................................................................................... 55 6 Effekten av MOT på Miljøet ....................................................................................... 57 6.1 Lokale variasjoner ................................................................................................. 57 7 Konklusjon................................................................................................................... 71 Referanseliste............................................................................................................... 73 Vedlegg........................................................................................................................ 75 Appendiks .................................................................................................................... 77

Innledning MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: MOT skal skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom. MOT skal bidra til at de unges livskvalitet økes, og at mobbing, vold og rusmisbruk reduseres og forebygges. MOT vil ha ungdom som er bevisste og trygge til å stå for egen valg. MOT vil ha miljø der menneskene gjør hverandre verdifulle og betydningsfulle. MOTs kjerneverdier og grunnprinsipper er: MOT til å si nei MOT til å leve MOT til å bry seg MOT formidler et sett av verdier. Noe forenklet kan en si at MOT formidler JA til å tenke seg om og ta ansvar, og NEI til mobbing, vold og rusmidler. MOT er en organisasjon som arbeider på flere måter. MOT i ungdomsskolen er en arbeidsform, som har vært sentral i MOT sitt arbeid i mange år. Denne består i at lokale MOT-informatører, skoleres og gjennomfører et treårig program i skolen. Programmet inneholder 16 besøk fordelt over tre år, til sammen 26 timer pr gruppe. Alle foreldrene blir invitert inn i programmet gjennom foreldreforedrag. Personalet på skolene blir tilbudt et foredrag i tillegg. Utgangspunktet for dette prosjektet er å evaluere effekten av ”MOT i ungdomsskolen”. I forhold til MOT sine omfattende og ambisiøse målsettinger er dette en formidabel, om ikke umulig oppgave. Evalueringsarbeidet vil måtte avgrenses til noen av de målsettinger MOT har for sitt arbeid. Store deler av analysen vil knyttes til tidsperspektiv – utviklingstrekk over flere år. Hovedvekten av evalueringen er lagt på et individperspektiv - hvordan elevene opplever MOT. I den forbindelse blir det også sett nærmere på elvenes holdninger, verdier og aktiviteter. Vi søker også å forstå effekten av MOT i et miljøperspektiv – endringer i de unges miljø som kan knyttes til effekter av MOT i ungdomsskolen. Hvilken effekt kan en forvente at MOT kan ha? Elevene i ungdomsskolen har mange års oppvekst bak seg, hvor de har blitt sosialisert til og valgt aktiviteter, verdier og holdninger. De grunnleggende holdninger og verdier blir etablert tidlig i oppveksten (primærsosialiseringen). Når elevene går i ungdomsskolen blir de påvirket av heimen, skolen, massemedia og organisasjoner de deltar i. Som denne undersøkelsen også viser er vennene meget viktig for den enkelte i denne alderen. Venner dukker ikke opp tilfeldig, venner velger en i stor grad. Av den grunn blir venner viktige bekreftere av tidligere etablerte verdier. Prosedyrene knyttet til utsending og innhenting av skjemaene er noe endret i 2004, hvor prosessen er gjennomført mer ensartet og med mer styring fra skolene og oss som 5

evalueringsinstans. Det er i 2004 lagt større vekt på å få innsikt i de lokalmiljøer MOTskolene er en del av. Dette er gjort ved hjelp av intervju, gjennomgang av rapporter, nettbasert informasjon og lignende. Skolene som er med i dette utvalget er representative for MOT-skolene i landet. Med bakgrunn i data fra www.skoleporten.no kan vi hevde at elevene i MOT-skolene er representative for alle ungdomsskoleelever når det gjelder trivsel og mobbing på skolen. Materialet er også representativt med hensyn til elvenes alder, kjønn og fritidsaktiviteter. Denne rapporten er bygd opp i to deler. I Del 1 presenteres hovedtallene fra elevundersøkelsen med frekvensfordeling på de enkelte spørsmålene. Videre blir også svarfordelingen sett i forhold til elevenes alder og kjønn. Forskjeller skolene i mellom blir også presentert. Del 1 blir lagt ut på nett. Del 2 inneholder en mer grundig analyse elev- og miljøundersøkelsen. Del 2 må bestilles.

Sammendrag Svarene viser at 46,6 % av elevene opplever at de blir påvirket, nesten like mange er usikre (39,9 %) og et mindretall på 13,5 % svarer at de ikke har blitt påvirket av MOT. Når elevene svarer at de blir påvirket av MOT, så innebærer ikke dette nødvendigvis at de unges meninger, aktiviteter og holdninger endres. For mange vil nok påvirkningen være i form av at meninger og holdninger blir bekreftet og forsterket. Elevene er jevnt over meget positive til MOT – budskapet oppleves inspirerende og meningsfullt. Elevene møter MOT gjennom mange forskjellig personer. Informatørene i de ulike skolene gir sine personlige bidrag, og derfor vil MOT framstå forskjellig i de ulike skolene. Det er også stor grunn til å anta at lærernes holdninger også vil påvirke elvenes møte med og opplevelse av MOT. Dette viste oss at det er variasjoner i holdningene til MOT. Andelen av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT, varierer mellom skolene - fra 26,2 % til 80,0 %. De største forskjellene er på de små skolene. For skoler med mer enn 100 elever varierer andelen som er påvirket fra 34,4 % til 56,7 %. Resultatene viser at det er små endringer fra 2003-undersøkelsen. Elevene oppfatter MOT på samme måte, og omtrent like mange opplever at de er blitt påvirket av MOT undersøkelsen i 2004 bekrefter resultatene fra 2003. Hovedtendensen i elevundersøkelsen viser at det er små forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene er imidlertid noe sterkere orientert mot vennene enn hva tilfellet er for guttene. Guttene er mer opptatt av TV/data-spill enn hva jentene er. Guttene trener noe mer og ser mer på sport på TV. Elevundersøkelsen viser at det er små forskjeller mellom de 8., 9. og 10.klassingene. Det eneste markerte forskjellen vi finner er knyttet til snus, røyking og alkohol. Selv om elevene sjelden snuser, røyker og drikker alkohol, så er den relative økningen stor med alderen. Miljøundersøkelsen samsvarer med elevenes svar. Dette bidrar til å øke troverdigheten i så vel elev- som miljøundersøkelsen. Vi finner imidlertid at MOT sitt forhold til skolene varierer. Noen skoler har selv tatt initiativ til å være MOT-skoler og i disse skolene har MOT en sterk forankring. Andre skoler har blitt MOT-skoler gjennom kommuneavtaler. Ved disse skolene finner vi noe mer varierende holdninger til MOT, fra meget positive til mer nøytrale (i noen tilfeller litt negative). Vi ser også at kommunenes ressursbruk, ved ansatte for å arbeide med MOT, påvirker MOT i den enkelte skole. Den forankring MOT har i den enkelte skole og hvilke ressurser som blir stilt til rådighet, påvirker arbeidsbetingelsene til den enkelte MOT-informatør.

DEL 1 Elevundersøkelsen 1 Frekvensrapport Utvalget (spørsmål 1 & 2)

Utvalget består av 2619 ungdomsskoleelever ved 24 forskjellige skoler i 17 kommuner. Jentene er i overtall og utgjør 50,9 % av utvalget. Aldersfordelingen presenteres nedenfor i tabell 1. Tabell 1: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn 8. 9. 10. Andel av utvalget 31,0 35,2 33,8

Totalt 100,0 (N=2614)

Tabellen viser en meget jevn aldersfordeling i utvalget.

Informasjon om MOT (spørsmål 3)

De aller fleste får vite om MOT gjennom skolen. Dette kommer fram i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Andel som oppgir ulike kilder til hvordan de fikk vite om MOT. I prosent (N=2619). Skolen Avis/bla Radio TV Venner Idrettslag Annet d Andel av 93,9 22,3 2,3 16,3 22,7 19,9 13,4 utvalget

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) Tabell 3: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Arbeid mot rusmidler 49,7 41,4 Arbeid mot vold 36,2 46,3 Arbeid mot mobbing 69,6 24,9 Idrett 14,3 30,4 At ungdom skal ta egne valg 75,3 21,1 At ungdom skal bry seg om andre 62,2 31,7 MOT tar ungdom på alvor 65,6 28,0

Lite 8,9 17,5 5,5 55,3 3,6 6,1 6,4

Totalt N=2587 N=2568 N=2584 N=2551 N=2583 N=2574 N=2566

Kategorien lite er summeringen av svært og ganske lite. Vi ser at MOT forbindes sterkt med flere sider. MOT forbindes aller sterkest med at ungdom skal ta egne valg. MOT forbindes minst med idrett.

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5)

Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Tabell 4: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 dager 2–4 dager 1 dag Sjelden/ i uka i uka i uka Aldri Spiller instrument 7,1 8,7 10,1 74,1 Spiller TV-spill eller dataspill 31,0 27,9 12,6 28,5 Snakker med venner på telefon/SMS 62,1 24,6 5,0 8,3 Bruker datamaskin 51,4 28,4 8,9 11,3 Er sammen med venner 58,0 33,5 5,1 3,4 Leser bøker 11,2 16,4 13,2 59,2 Ser sport på fjernsyn 23,0 27,1 14,8 35,1 Har venner på besøk 15,6 48,7 21,0 14,7 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 13,4 36,0 24,2 26,4 På aktiviteter med voksne til stede 6,5 31,8 18,2 43,5 Trener/konkurrerer i idrettslag 11,6 34,2 11,0 43,2 Trener utenom idrettslag 12,6 28,3 22,5 36,6 Røyker 5,6 2,0 0,9 91,5 Snuser 2,6 1,2 1,1 95,1 Drikker alkohol 1,2 1,9 8,7 88,2

Totalt N=2514 N=2549 N=2562 N=2574 N=2571 N=2558 N=2573 N=2543 N=2566 N=2538 N=2545 N=2548 N=2557 N=2547 N=2605

Venner er viktige i fritiden. ”Snakker med venner på telefonen/SMS” og ”Sammen med venner” er det mest hyppige gjøremål på listen. Tabellen viser at rundt halvparten av elevene bruker datamaskin daglig. Rundt 40 % leser bøker minst 1 dag i uka. Omtrent 2/3 av elevene trener ukentlig eller oftere, og nesten like mange trener eller konkurrerer i idrettslag. Snusing er minst utbredt, men det er også få som røyker eller drikker alkohol.

Trivsel (spørsmål 6) Tabell 5: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Svært godt Ganske Dårlig Totalt godt Friminuttene på skolen 53,1 43,1 3,7 N=2584 Skoletimene 25,1 59,1 15,8 N=2566 Hjemme 69,5 26,5 4,0 N=2564 På treninger 58,7 32,5 8,8 N=2389 Med venner uten å gjøre noe spesielt 59,1 34,9 6,0 N=2560 En vanlig dag 38,3 56,1 5,6 N=2562 9

Elevene er spurt om hvordan de trives på skolen (skoletimene og friminuttene), hjemme, på treninger, med venner uten å gjøre noe spesielt og en vanlig dag. Det er flest elever som trives svært godt hjemme (69,5 %), mens det er i skoletimene den største andelen som trives dårlig. Hovedinntrykket er at de unge trives godt. Selv i skoletimene er det bare 15,8 % som trives ganske eller svært dårlig. Mer detaljert fordeling av svarene presenteres i tabell 5. Tabellen viser at de unge jevnt over svarer at de trives godt. Selv om det er en liten andel som trives dårlig, så er det viktig å merke seg at det er noen som trives dårlig. Det er signifikante korrelasjoner rundt 0,2 mellom de ulike trivselsområdene. Trives en på et av områdene er det mer sannsynlig at en trives på andre området.

Svar på ulike påstander (spørsmål 7)

Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 6: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Svært Ganske Ganske godt godt dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 16,5 53,7 22,7 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe 4,7 16,2 38,6 jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger 47,6 44,4 6,6 Jeg prater med mine foreldre om det meste 23,3 39,8 25,0 Jeg prater med vennene mine om det meste 50,9 37,7 9,1 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 13,1 39,6 36,6 Mange av mine venner drikker alkohol 22,8 21,9 22,2 Jeg har følt press om å drikke alkohol 3,0 6,2 20,9 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 27,4 19,0 17,1 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 4,4 4,6 9,6 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 18,8 25,3 33,5 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 27,0 56,1 11,7 Det burde vært flere fritidstilbud her 43,3 35,3 15,2 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 38,2 44,2 11,3 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 37,3 42,8 13,3

Svært Totalt dårlig 7,1 N=2530 40,5 N=2554 1,4 11,8 2,3 10,8 33,1 69,9 36,4 81,5 22,4 5,2 6,1 6,3 6,7

N=2558 N=2575 N=2571 N=2528 N=2571 N=2572 N=2562 N=2566 N=2563 N=2541 N=2547 N=2506 N=2510

Tabell 6 viser at det er to påstander som de fleste mener passer godt for dem. Det er 50,9 % som svarer at påstanden ”jeg prater med vennene mine om det meste” passer svært godt for dem og 37,7 % at det passer godt for dem. Omtrent like mange mener at påstanden ”jeg er flink til å stå for egne meninger” passer svært godt for dem. Disse tallene bekrefter vennenes betydning i denne alderen og at de unge synes de er flinke til å stå for egne meninger.

De fleste mener at påstanden ”jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika” passer dårlig for dem (91,1 %). Når 9,0 % vet svært godt eller ganske godt hvordan de kan få tak i narkotika, så betyr det verken at de er interessert i, eller har tenkt å skaffe seg narkotika.

MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 8) Tabell 7: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Påvirket av MOT 13,5 39,9 31,4 15,2 N=2535

Tabellen viser at det er bare 13,5 % som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Hele 39,9 % svarer at de er usikker på om de er påvirket, mens det er 46,6 % mener de er påvirket av MOT. Det er store variasjoner skolene i mellom etter hvor stor andel av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT. Spørsmålet om de unge er påvirket av MOT er kanskje det viktigste spørsmålet i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Fortolkningen av svarene er imidlertid ikke uproblematisk, spesielt gjelder dette kategorien usikker. Hva innebærer det når elevene er usikre? Betyr det at elevene i utgangspunktet har de samme verdier som MOT står for og derfor er usikre på om de har blitt påvirket av MOT? Kan det være slik at kategorien usikker blir benyttet fordi kategorien Nei virker litt bastant og negativ. Når nær halvparten av elevene svarer bekreftende på at de har blitt påvirket av MOT, så er dette et tydelig signal på at MOT påvirker elevene. Dette blir ytterligere bekreftet av at hele 82,7 % av de som er påvirket av MOT, oppgir hvordan de har blitt påvirket. Dette er en meget høy svarandel på et åpent spørsmål. Svarene på de åpne spørsmålene har vi gruppert på følgende måte: - MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier - MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger - MOT til hva - nei eller ja - MOT som påvirker i miljøet MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier Hovedinntrykket fra de åpne spørsmålene er at MOT ser ut til bekrefte/forsterke verdier og holdninger elevene har i utgangspunktet. Dette kommer til uttrykk ved at elevene graderer sine egne verdier og holdninger. Elevene bruker ofte formuleringer som: ”flinkere til å …”, ”mer klar over ..”, ”mer bestemt”. MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger Det er også mange svar som viser at elvene har endret verdier, holdninger og atferd på grunn av MOT. Eksempler på dette er: ”sluttet å røyke”, ”sier fra hvis noen blir plaget”, ”sier meningen min nå”.

MOT til hva - nei eller ja Svarene viser at elevenes verdier kan grupperes i forhold til hvorvidt de sier nei eller ja til visse verdier og holdninger. En grunnleggende ”nei-holdning” finner vi i forhold til rusmidler og mobbing. Den grunnleggende ”ja-holdningen” knyttes til å ta egne valg og stå for egne meninger. Noen elevers svar kan imidlertid grupperes som ”ja til nei-holdninger”. Ett eksempel på et slikt svar er: ”jeg har blitt flinkere til å stå for egne meninger og tør å si nei til alkohol” Materialet viser ujevn fordeling av nei- og ja-holdninger på de ulike skolene. Vi har ikke gjort noen analyser av hvorfor det er slik. Noe av forskjellene kan knyttes til ulikheter skolene i mellom, men mye kan nok forklares ved at de ulike informatørene velger noe ulik tilnærming til elevene. MOT som påvirker i miljøet Det åpne spørsmålet er knyttet til om MOT har påvirket den enkelte elev. Det imidlertid noen elever som uoppfordret skriver om hvordan MOT påvirker miljøet i klassen eller på skolen. Eksempler på dette er: ”jeg håper dere kommer snart tilbake, for det er så mye bedre miljø i klassen etter dere har vært her.” ”miljøet på skolen blir bedre, særlig friminuttene.”

1.1 Variasjoner mellom gutter og jenter Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom guttenes og jentenes aktiviteter og holdninger. Det er imidlertid store individuelle variasjoner både blant gutter og jenter. I denne del av rapporten vil vi fokusere på de forskjellene vi finner mellom gruppen av gutter og jenter. Det vil bli henvist til mål som korrelasjon og signifikans. Korrelasjonsmålet går fra -1, via 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng og 1 betyr at variablene er identiske (negativ korrelasjon betyr at verdiene går i motsatt retning). Når korrelasjonsverdiene er negative, så betyr det flere gutter har ”høye” verdier på de andre variablene. Alle korrelasjoner med signifikante verdier på (0,005-nivå) er merket med *. Dette betyr at det er statistisk usannsynlig at variasjonene skyldes statistiske tilfeldigheter. Korrelasjoner over 0,20 er uthevet.

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4)

På spørsmålene om hva en forbinder MOT svarer guttene og jentene meget likt. Tabell 8: Korrelasjonsverdier mellom kjønn og hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Korrelasjoner Signifikant Arbeid mot rusmidler - 0,019 Arbeid mot vold - 0,031 Arbeid mot mobbing 0,042 Idrett - 0,092 * At ungdom skal ta egne valg 0,072 * At ungdom skal bry seg om andre 0,126 * MOT tar ungdom på alvor 0,077 *

Når det gjelder rusmidler, vold og mobbing er det ingen signifikante forskjeller i guttene og jentenes svar. Det er kun på spørsmålet om at forbinder MOT med at ungdom skal bry seg om andre at det er korrelasjon som er sterkere enn 0,10. Guttene forbinder MOT signifikant sterkere med Idrett enn hva jentene gjør.

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5)

Guttene og jentene svarer ganske likt på spørsmålet om hyppigheten av ulike fritidsaktiviteter. Noen forskjeller er det imidlertid. Den største forskjellen finner vi på spørsmålet om hvor ofte de spiller TV-spill eller dataspill. Tabell 9: Korrelasjon mellom kjønn og hyppighet av ulike gjøremål i fritida. Korrelasjonsverdier Signifikant Spiller instrument 0,000 Spiller TV-spill eller dataspill - 0,443 Snakker med venner på telefon/SMS 0,300 Bruker datamaskin - 0,063 Er sammen med venner 0,059 Leser bøker 0,239 Ser sport på fjernsyn - 0,225 Har venner på besøk 0,014 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 0,143 På aktiviteter med voksne til stede 0,003 Trener/konkurrerer i idrettslag - 0,077 Trener utenom idrettslag - 0,165 Røyker 0,116 Snuser - 0,160 Drikker alkohol 0,096

* * * * * * * * * * * *

Guttene spiller TV-spill eller dataspill og ser sport på fjernsyn langt oftere enn jentene. Guttene trener mer enn jentene og de deltar noe oftere i idrettslag. Jentene snakker klart mer med venner på telefon/SMS og leser mer i bøker enn hva guttene gjør.

Jentene er også mer hjemme uten å gjøre noe spesielt enn hva guttene er. Tabellen viser at jentene røyker og drikker alkohol noe mer enn guttene, mens guttene snuser mest. Det er viktig å minne om at det er en meget liten andel som røyker, snuser og drikker alkohol.

Trivsel (spørsmål 6) Tabell 10: Korrelasjon mellom kjønn og elevenes trivsel på skole og i fritiden. Korrelasjoner Signifikant Friminuttene på skolen 0,059 * Skoletimene 0,063 * Hjemme - 0,095 * På treninger - 0,039 Med venner uten å gjøre noe spesielt * 0,203 En vanlig dag - 0,014

Guttene og jentene trives omtrent like godt. Guttene trives noe bedre hjemme, mens jentene trives noe bedre på skolen. Jentene trives bedre med venner uten å gjøre noe spesielt.

Svar på ulike påstander (spørsmål 7)

Guttene og jentene svarer stort sett likt på de ulike påstandene i spørsmål 7. Tabell 11: Korrelasjon mellom kjønn og vurdering av ulike påstander. Korrelasjoner Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil - 0,023 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker 0,059 Jeg er flink til å stå for egne meninger 0,000 Jeg prater med mine foreldre om det meste 0,078 Jeg prater med vennene mine om det meste 0,298 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 0,093 Mange av mine venner drikker alkohol 0,112 Jeg har følt press om å drikke alkohol 0,013 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 0,046 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 0,053 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen - 0,068 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området - 0,019 Det burde vært flere fritidstilbud her 0,010 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 0,037 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 0,016

Signifikant * * * * * * *

Tabellen viser at jentene prater langt mer med vennene om det meste, enn hva tilfellet er for guttene. Jentene prater også mer foreldrene og de har oftere grepet inn når noen har blitt mobbet. Noen flere gutter enn jenter har sett noen blitt mobbet. Vi ser også at flere jenter svarer at mange av deres venner drikker alkohol. 14

Påvirket av MOT (spørsmål 8)

Det er signifikant flere jenter som er påvirket av MOT. Tabell 12: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Jenter 9,9 34,6 36,8 18,7 N=1290 Gutter 17,4 45,4 25,7 11,6 N=1238

Det er 55,5 % av jentene og 37,3 % av guttene som svarer at de er påvirket av MOT. Med bakgrunn i dette datamaterialet er det vanskelig å peke på årsakene til denne forskjellen. Vi ser imidlertid at de største ulikhetene i guttene og jentenes svar er knyttet til om en er påvirket av MOT og forholdet til venner. Dette kan tyde på at sosiale relasjoner og sosialt ansvar til en viss grad er to sider av samme sak.

1.2 Aldersvariasjoner - 8., 9. og 10.-klassene Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom de tre årsklassene på de fleste spørsmålene. De to årene i forskjell utgjør en relativ liten del av ungdomstiden, slik at det derfor ikke er grunn til å forvente store variasjoner. Det viser seg at forholdet til røyking, snusing og alkohol endres mye i denne aldersperioden. Det vil bli henvist til mål som korrelasjon og signifikans. Korrelasjonsmålet går fra -1, via 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng og 1 betyr at variablene er identiske (negativ korrelasjon betyr at verdiene går i motsatt retning). Når korrelasjonsverdiene er negative, betyr det at de eldste har ”høyest” verdier på de andre variablene. Alle korrelasjoner med signifikante verdier på (0,005-nivå) er merket med *. Dette betyr at det er statistisk usannsynlig at variasjonene skyldes statistiske tilfeldigheter. Korrelasjoner over 0,20 er uthevet.

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4)

På spørsmålene om hva en forbinder MOT svarer guttene og jentene meget likt. Tabell 13: Korrelasjonsverdier mellom alder og hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Korrelasjoner Signifikant Arbeid mot rusmidler 0,003 Arbeid mot vold 0,001 Arbeid mot mobbing - 0,061 * Idrett 0,007 At ungdom skal ta egne valg 0,004 At ungdom skal bry seg om andre - 0,061 * MOT tar ungdom på alvor 0,043

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5)

Guttene og jentene svarer ganske likt på spørsmålet om hyppigheten av ulike fritidsaktiviteter. Noen forskjeller er det imidlertid. De yngste leser mer bøker, spiller oftere instrument og de deltar noe oftere i organiserte aktiviteter. De eldste bruker datamaskin mest og snakker noe oftere med venner på telefon/SMS. Den største forskjellen på årsklassene er på spørsmålet om hvor ofte de drikker alkohol. Alkoholkonsumet øker i løpet av ungdomsskoletida, men de aller fleste drikker sjelden. Andelen som snuser og røyker øker også gjennom ungdomsskolen. Sammenheng mellom klassetrinn og aktiviteter presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 14: Korrelasjoner mellom alder og ulike gjøremål i fritida. Korrelasjonsverdier Signifikant Spiller instrument 0,100 * Spiller TV-spill eller dataspill 0,059 * Snakker med venner på telefon/SMS - 0,128 * Bruker datamaskin - 0,173 * Er sammen med venner - 0,014 Leser bøker 0,161 * Ser sport på fjernsyn 0,055 * Har venner på besøk 0,010 Hjemme uten å gjøre noe spesielt - 0,033 På aktiviteter med voksne til stede 0,089 * Trener/konkurrerer i idrettslag 0,124 * Trener utenom idrettslag 0,069 * Røyker * - 0,220 Snuser * - 0,207 Drikker alkohol * - 0,430

Trivsel (spørsmål 6) Tabell 15: Korrelasjoner mellom alder og trivsel på skole og i fritiden. Korrelasjoner Signifikant Friminuttene på skolen 0,048 Skoletimene 0,067 * Hjemme 0,090 * På treninger 0,048 Med venner uten å gjøre noe spesielt - 0,087 * En vanlig dag 0,025

Det er små forskjeller i trivsel mellom de tre klassetrinnene. De yngste trives svakt bedre hjemme og på skolen, mens de eldste trives noe bedre med venner uten å gjøre noe spesielt.

Svar på ulike påstander (spørsmål 7)

På de ulike påstandene kommer det fram noen klare forskjeller mellom 8., 9. og 10.klassingene. Klarest sammenheng med alder finner vi på påstandene ”Mange av mine venner drikker alkohol”. De eldste er også klart mest enig i påstanden om at de vet hvordan de kan få tak i alkohol. De eldste har også følt større press om alkohol. Dette bekrefter at forholdet til alkohol endres mye i løpet av ungdomsskolen. Nærmer fordeling presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 16: Korrelasjoner mellom alder og hvordan ulike påstander passer den enkelte. Korrelasjoner Signifikant Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil - 0,143 * Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker - 0,052 Jeg er flink til å stå for egne meninger - 0,029 Jeg prater med mine foreldre om det meste 0,140 * Jeg prater med vennene mine om det meste - 0,071 * Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet - 0,003 Mange av mine venner drikker alkohol * - 0,544 Jeg har følt press om å drikke alkohol - 0,159 * Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol * - 0,421 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika - 0,088 * Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen - 0,158 * Det er et godt ungdomsmiljø i dette området - 0,013 Det burde vært flere fritidstilbud her - 0,107 * Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 0,009 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 0,048

Påvirket av MOT (spørsmål 8)

Det er en tendens til at de yngste er noe mer påvirket av MOT. Tabell 17: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 8. klasse 11,4 38,3 31,7 18,6 N=779 9. klasse 13,4 39,8 32,5 14,3 N=893 10. klasse 15,4 41,6 30,0 13,1 N=858

Konklusjon på aldersvariasjoner Gjennomgangen av svarene viser at svarene varierer lite mellom de ulike klassetrinnene. Dette betyr rett og slett at det ikke skjer så store endringer i de unges holdninger og aktiviteter i løpet av årene i ungdomsskolen. Det er stort sett i forhold til rusmidler vi finner markerte endinger fra 8. til 10. klasse i ungdomsskolen. Det er særlig forholdet til alkohol som endres. Alkoholen er noe de fleste møter i løpet av ungdomsskolealderen, enten i form av at de drikker selv eller at vennene drikker. Dette er i tråd med andre undersøkelser. Selv om mange møter alkoholen, så gir ikke disse data grunnlag for å hevde at det er et alkoholproblem blant de unge. Selv blant 10. klassingene er det kun 4,9 % (ca 1 elev pr. klasse) som drikker oftere enn 1 gang i uka. Vi har ikke data om hvor mye som drikkes.

1.3 Skolevariasjoner De 24 skolene som deltar i undersøkelsen er ulike. Det totale elevtallet ved skolene varierer fra 42 til 570. Det er 5 av skolene som er kombinerte barne- og ungdomsskoler, mens 19 er rene ungdomsskoler. Svarprosenten varierer mellom skolene. Den totale svarprosenten fra ungdomsskoleelevene er 56,1 %. I gjennomsnitt er det 109 elever som har svart ved hver av skolene, med 17 som laveste og 303 som høyeste verdi. Ved de fleste skolene er det jevn fordeling mellom de 3 klassetrinnene. Hvor mange elever som har svart ved hver skole blir gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall elever som har deltatt i elevundersøkelsen ved MOT-skolene. 17 – 49 elever 50 – 99 elever 100 – 199 elever 200 – 303 elever Antall skoler 7 7 8 2

Når vi ser på elevundersøkelsen, er det relativt små forskjeller skolene i mellom. Selv om vi viser hvordan svarfordelingen varierer mellom skolene i elevundersøkelsene, har vi ikke gått mer grundig inn på disse variasjonene. Dette skyldes at mange av skolene har så vidt lave elevtall at variasjonene kan skyldes statistiske tilfeldigheter.

Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) Tabell 19: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min Arbeid mot rusmidler 1,6 1,4 Arbeid mot vold 1,9 1,6 Arbeid mot mobbing 1,4 1,1 Idrett 2,6 2,3 At ungdom skal ta egne valg 1,3 1,1 At ungdom skal bry seg om andre 1,5 1,2 MOT tar ungdom på alvor 1,5 1,2 1=Svært mye, 2=Ganske mye, 3=Lite, 4=Svært lite

Maks 2,1 2,2 1,8 3,6 1,7 1,9 2,4

Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5)

Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Hyppigheten av ulike gjøremål presenteres i tabell 4 nedenfor. Tabell 20: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Spiller instrument 4,0 3,6 Spiller TV-spill eller dataspill 2,5 2,0 Snakker med venner på telefon/SMS 1,6 1,3 Bruker datamaskin 1,8 1,3 Er sammen med venner 1,6 1,3 Leser bøker 3,3 2,3 Ser sport på fjernsyn 2,7 2,2 Har venner på besøk 2,4 2,0 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 2,7 2,3 På aktiviteter med voksne til stede 3,1 2,5 Trener/konkurrerer i idrettslag 3,1 2,2 Trener utenom idrettslag 2,9 2,2 Røyker 4,6 4,2 Snuser 4,8 4,4 Drikker alkohol 4,4 3,9

Maks. 4,4 3,1 2,2 2,4 2,2 3,8 3,2 3,5 3,1 3,5 3,7 3,3 5,0 5,0 5,0

Trivsel (spørsmål 6) Tabell 21: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Friminuttene på skolen 1,5 Skoletimene 2,0 Hjemme 1,4 På treninger 1,6 Med venner uten å gjøre noe spesielt 1,5 En vanlig dag 1,7

Min. 1,3 1,6 1,2 1,2 1,3 1,4

Maks. 2,1 2,2 1,7 2,3 1,9 2,1

Tabellen viser at det er størst variasjon i trivselen på treninger, men det er også en viss variasjon i trivselen på de andre spørsmålene. Minst variasjon er det i trivselen hjemme.

Svar på ulike påstander (spørsmål 7)

Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 22: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 2,2 1,9 2,5 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker 3,2 3,0 3,7 Jeg er flink til å stå for egne meninger 1,6 1,3 1,9 Jeg prater med mine foreldre om det meste 2,3 1,8 2,9 Jeg prater med vennene mine om det meste 1,7 1,4 2,0 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 2,4 2,2 2,7 Mange av mine venner drikker alkohol 2,7 2,0 3,6 Jeg har følt press om å drikke alkohol 3,6 3,2 4,0 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 2,7 1,9 3,5 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 3,7 3,2 4,0 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 2,7 2,2 3,7 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 1,9 1,3 2,3 Det burde vært flere fritidstilbud her 1,8 1,6 2,2 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 1,9 1,4 2,2 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 1,9 1,7 2,6

Vi ser det er stor variasjon i spørsmålene knyttet til alkohol. Noe av dette kan forklares med at ved noen skoler er aldersfordelingen skjev. Det er også stor variasjon i andelen som har sett noen blitt mobbet på skolen.

MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 8) Tabell 23: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Påvirket av MOT 2,5 2,1 3,1 Andel svart på åpent spørsmål 41,4 % 24,2 % 82,1 %

Denne tabellen viser tydelig at det er store variasjoner skolene i mellom når det gjelder andelen som er påvirket av MOT. Det er enda større forskjell skolene i mellom når det gjelder andelen som har svart på spørsmålet om hvordan de har blitt påvirket av MOT. Disse variasjonene skyldes nok at MOT har ulik forankring og gjennomslagskraft, men noe av variasjonene kan skyldes lokale variasjoner i gjennomføringen av undersøkelsen.

1.4 Utvikling over tid Det ble i evalueringen av MOT i ungdomsskolen, gjennomført en pilotundersøkelse i 1999 (Ingebrigtsen 1999). Denne var i geografisk begrenset og er således ikke direkte sammenlignbar med denne undersøkelsen. Skoleåret 2003/04 ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse som denne (Ingebrigtsen 2004). Det metodiske opplegget ble noe endret fra i fjor. Dette har medført at det i årets undersøkelse deltok færre skoler, men det var bedre svarprosent fra elevene, sammenlignet med undersøkelsen i 2003/04. Det er særlig 10. klassingene som er bedre representert i årets undersøkelse. Tabell 24: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 2004/05 13,5 39,9 31,4 15,2 N=2535 2003/04 13,8 40,7 30,8 14,6 N=2643

I tabell 24 ser vi kun mindre endringer, men det er noen flere som mener at de er påvirket av MOT. Denne tendensen blir forsterket når vi tar hensyn til at det i årets undersøkelse er en større andel 10. klassinger. Det er noen mindre endringer i hva elevene forbinder med MOT. Dette kommer fram i tabellen nedenfor. Tabell 25: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Arbeid mot rusmidler Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Arbeid mot mobbing Idrett Idrett At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre At ungdom skal bry seg om andre

2004/05 2003/04 2004/05 2003/04 2004/05 2003/04 2004/05 2003/04 2004/05 2003/04 2004/05 2003/04

49,7 49,2 36,2 39,8 69,6 65,7 14,3 13,1 75,3 68,5 62,2 58,4

Ganske mye 41,4 42,0 46,3 44,8 24,9 28,6 30,4 30,8 21,1 26,3 31,7 34,3

Lite 8,9 8,6 17,5 15,4 5,5 5,7 55,3 56,1 3,6 5,2 6,1 7,4

Totalt N=2587 N=2677 N=2568 N=2656 N=2584 N=2674 N=2551 N=2612 N=2583 N=2664 N=2574 N=2631

Begge årene ble MOT forbundet mest med ”at ungdom skal ta egne valg” og minst med idrett. Når det gjelder de unges holdninger og atferd finner vi ingen større endringer. De små endringene vi finner kan like godt forklares med endringer i utvalget (j.fr. ovenfor), som med at det har skjedd endringer i de unges holdninger, meninger og aktiviteter i løpet av det siste året. Evalueringen vil gjennomføres årlig framover, og en vil da etter hvert kunne avdekke utviklingstrekk.

Med utgangspunkt i tidligere forskning vil en ikke kunne vente store endringer i de unges svar i løpet av et år. Lokalt vil en kunne finne større endringer. Selv om det ikke skjer større endringer med ungdomsskoleelevene som gruppe, har vi i kap. 1.2 vist at det skjer endringer med de enkelte elever i løpet av ungdomsskoletiden.

Del 2 Analyse av effekten av MOT i ungdomsskolen 2 Problemstillinger Den overordnede problemstillingen for evalueringen er om ”MOT i ungdomsskolen” har noen effekt. Effekten må knyttes til målsettingene MOT har for sitt arbeid. MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: MOT skal skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom. MOT skal bidra til at de unges livskvalitet økes, og at mobbing, vold og rusmisbruk reduseres og forebygges. MOT vil ha ungdom som er bevisste og trygge til å stå for egen valg. MOT vil ha miljø der menneskene gjør hverandre verdifulle og betydningsfulle. MOTs kjerneverdier og grunnprinsipper er: MOT til å si nei MOT til å leve MOT til å bry seg Målsettingene er både på individ og miljønivå. Effekten av MOT må derfor analyseres både på individ- og miljønivå. Problemstillinger på individnivå: 1) De unge opplever at de er påvirket av MOT 2) De unge endrer atferd og holdninger på grunn av MOT Den første problemstillingen er enkel og undersøkes ved at elevene blir spurt om de er påvirket av MOT. Problemstilling 2 er langt mer utfordrende å analysere av to hovedgrunner. For det første er det mange faktorer som påvirker de unges holdninger og atferd. MOT er en av flere bidragsytere, og det er derfor umulig å eksakt fastslå hvor sterkt atferd og holdninger er påvirket av MOT. Problemstilling 2 er også utfordrende å besvare da de unge og deres situasjons endres sterkt i ungdomstiden. Utviklingen som observeres kan skje både på grunn av og til tross for MOT. Problemstilling på miljønivå: 1) Det blir et mer positivt ungdomsmiljø på grunn av MOT I hvilken grad det blir et mer positivt ungdomsmiljø kan betraktes fra flere synsvinkler. En kan se på i hvilken grad ulike aktører opplever et mer positivt ungdomsmiljø. En kan også betrakte ungdomsmiljøet i lys av mer ”objektive” eller intersubjektive data. Problemstillingen kan også avgrenses til visse områder. Ofte blir kvaliteten på ungdomsmiljøet vurdert i forhold til forekomsten av kriminalitet, vold, bruk av rusmidler, mobbing og skole- og fritidstilbudet. Når MOT har så omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid, kan en ikke forvente klare og entydige tall på hvor stor effekt MOT har. Evalueringen må derfor 23

søke å sannsynliggjøre effekten av MOT. Hovedvekten av analysen knyttes til elevenes holdninger og opplevelser. Videre bygger analysen på intervju av ansatte i skolen og MOT-informatørene. I fire utvalgte kommuner blir ansatte i Politi og lensmannsetaten også intervjuet om ungdomsmiljøet og dets utvikling. I tillegg blir resultatene fra elevinspektørene benyttet for å se utviklingen av MOT-skolene i forhold til de andre skolene i landet.

3 Metode For å kunne svare på problemstillingen om ”MOT i ungdomsskolen” har noen effekt kreves ulike metodiske tilnærminger og jevnlige studier over lengre tid.

3.1 Utvalg Ved vår datainnsamling hadde 72 kommuner og 140 skoler avtale med MOT. I vårt utvalg ble det plukket ut 33 skoler som er representative for MOT-skolene når det gjelder størrelse og geografisk spredning. Det var 24 av skolene (72,7 %), fra 17 ulike kommuner som valgte å delta i undersøkelsen. Skolene som deltar i undersøkelsen er ulike. Det totale elevtallet ved skolene varierer fra 42 til 570. Det er 5 av skolene som er kombinerte barne- og ungdomsskoler, mens 19 er rene ungdomsskoler. Svarprosenten varierer mellom skolene. Den totale svarprosenten fra ungdomsskoleelevene ved de 24 skolene er 56,1 %. I gjennomsnitt er det 109 elever som har svart ved hver av skolene, med 17 som laveste og 303 som høyeste verdi. Ved de fleste skolene er det jevn fordeling mellom de 3 klassetrinnene. Hvor mange elever som har svart ved hver skole blir gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 26: Antall elever som har deltatt i elevundersøkelsen ved MOT-skolene. N=24 17 – 49 elever 50 – 99 elever 100 – 199 elever 200 – 303 elever Antall skoler 7 7 8 2

Utvalget har en god fordeling. Jentene er i overtall og utgjør 50,9 % av utvalget. De tre klassetrinnene er godt representert. Tabell 27: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn 8. 9. 10. Andel av utvalget 31,0 35,2 33,8

Totalt 100,0 (N=2614)

Takket være den etablerte ”Skoleporten” kan vi foreta ytterligere vurderinger av utvalgets representativitet i forhold til norske ungdomsskoleelever. På spørsmål om elevenes trivsel og mobbing er gjennomsnittverdiene for de 140 MOT-skolene og de 24 skolene i vårt utvalg tilnærmet identiske med landsgjennomsnittet.

3.2 Design Tidskontinuitet er et bærende prisnipp i evalueringen av MOT. Hvert år samles det inn data. Dette gjør at en kan følge klassetrinnene ved hver enkelt skole 8. til og med 10. klasse. En kan også følge utviklingen ved de ulike skolene over flere år. Kvalitet eller kvantitet? I et metodisk opplegg står en overfor valget om en skal studere fenomenet kvalitativt eller kvantitativt. Et kvalitativt opplegg kunne være å studere hvordan påvirkningsprosessene fungerer, gjerne i forhold til enkelte elever, klasser og skoler. I et

kvantitativt opplegg er en mer opptatt hvor mange som er påvirket og på hvilken måte de er påvirket. For å kunne svare på våre problemstillinger trenger vi data både på individ og miljønivå. Med ubegrensede ressurser til rådighet, hadde det vært en fordel med kvalitative og kvantitative data, både på individ og miljønivå. Etter at faglige og økonomiske vurderinger har vi hovedsakelig valgt å samle kvantitative data på individnivå, mens vi på miljønivå kombinerer oppsummering av individdata og innsamling av kvalitative data. På individnivå benyttes et spørreskjema som elvene svarer på - elevundersøkelsen. Dette er en kvantitativ tilnærming med mange informanter og lukkede spørsmål med lukkede svarkategorier. Dette gjør det mulig å sammenligne mellom områder i lander, kommuner, skoler, og i forhold til elevenes alder, kjønn, holdninger og atferd. Spørreskjemaet inneholder også et åpent spørsmål om hvordan de er påvirket av MOT. Utover elevundersøkelsen ble det gjennomført intervju med alle rektorene og enkelte av MOT-informatørene ved skolene. Utover dette ble det hentet inn informasjon via skolenes og kommunenes hjemmesider. I fire utvalgt kommuner ble det gjennomført ytterligere studier av skole- og nærmiljø. Dette ble gjort ved observasjoner og standardiserte intervju med flere ansatte ved skolene og i Politi og lensmannsetaten. Validitet og reliabilitet De forhold vi skal evaluere er kjennetegnet ved at de er både komplekse og kompliserte. Verdier, opplevelser og holdninger kan ikke beskrives bare med enkle tall. Vi kan imidlertid analysere og sannsynliggjøre effekten av MOT i ungdomsskolen. I elevundersøkelsen benyttes det enkle spørsmål med avgrensede svaralternativ. Dette bidrar til redusert sannsynlighet for ulike tolkninger av spørsmål og svaralternativ. Statistiske beregninger av elevenes svar viser at reliabiliteten er høy. Validiteten er vanskeligere å vurdere. I og med at spørsmålene er benyttet i andre undersøkelser, kan en argumentere for at validiteten er på samme nivå som andre undersøkelser av samme fenomen med bruke av spørreskjema. Miljøundersøkelsen benytter flere metoder, blant annet med intervju og observasjoner. Selv om vår tilnærming til de enkelte informanter og miljø er lik, vil datainnsamlingen bli sterkt preget av informasjonskilden. Dette reduserer reliabiliteten, men øker validiteten i undersøkelsen. Vår bruk av ulike metoder og årlige datainnsamlinger bidrar til at undersøkelsen har en brukbar validitet og reliabilitet.

3.3 Prosedyre Med bakgrunn i erfaringer fra 1999 og 2003 er det gjennomført forbedringer i det metodiske opplegget for undersøkelsen. Dette er i hovedsak knyttet til utsending og innhenting av skjema. Det er også samlet mer informasjon om de ulike skolemiljø og deres tilhørende nærmiljø. Det ble trukket ut 33 skoler hvor MOT i ungdomsskolen gjennomføres. Dette utgjør omtrent ¼ av alle MOT-skolene. Ved samtlige skoler ble rektor kontaktet for å avtale om og hvordan datainnsamlingen skulle gjennomføres. Skolene kunne velge mellom utfylling av skjema på papir eller elektronisk (excel-ark). Tidspunkt for skjemautfylling ble lagt til etter MOT hadde hatt sine informasjonsmøter. Tidspunktet for den enkelte skole ble valgt med bakgrunn i informasjon fra MOT-informatør og rektor. Skjemautfylling ble i hovedsak gjennomført i oktober/november. Elevene besvarte skjemaene anonymt. Skolene sendte de ufylte skjemaene til oss.

4 Tidligere forskning For å få et sammenligningsgrunnlag for å drøfte effekten av MOT i ungdomsskolen, vil vi presentere teori og empiriske undersøkelser knyttet til ungdoms situasjon og forhold til trivsel, mobbing og rusmidler. Forskningen rundt trivsel, mobbing og bruk av rusmidler blant norske ungdomskoleelever, har i mindre grad blitt tilstrekkelig kartlagt på et nasjonalt nivå. Unntaket er muligens mobbingen på skolen. For selv om det er gjennomført en del forskning innenfor alle de tre feltene, så er det vanskelig å sammenligne disse studiene, på grunn av den ulike bruken av spørsmålsformuleringer. Dette gjør at de beste sammenlignbare dataene er de undersøkelsene som blir gjennomført gjentatte ganger. Vi vil se på en del av disse undersøkelsene som er gjentatt for å kartlegge hva vi faktisk vet om ungdommers opplevelse av mobbing og trivsel på skolen, og deres bruk av rusmidler. Vår problemstilling blir kort fortalt hvilken kunnskap vi har om utviklingen over tid for de tre temaområdene. Og hvor vi i tillegg vil se på om aldersforskjeller, kjønnsforskjeller og eventuelle geografiske forskjeller, er framtredende i de tidligere studiene.

4.1 Ungdom Ungdomstiden kan være preget av at raske endringer, på lik linje med samfunnet generelt. Men likevel kan denne tiden betraktes som en spesiell tid hvor ungdommene forlater barndommen, med alt det innebærer, og trer inn i voksenlivet. Konsekvenser kan fort bli et ord ungdommene ofte blir stilt ovenfor i denne perioden, på vei til sin egen selvstendighet. På tross av at ungdommene er på vei inn i voksenlivet er det fortsatt en del handlinger som ikke er tillatt eller akseptert av dem som ungdom. Dette kan gjøre denne perioden ganske frustrerende. På den ene siden skal de oppføre seg som voksne, i den forstand at de må forholde seg til de voksne sine normer og regler, men på samme tid får de ikke i alle tilfeller lov til å utøve de samme handlingene som voksne. Samtidig kan de ikke lenger ”gjemme” seg bak unnskyldingen om at de kun er umodne barn uten tanker for konsekvensene av deres handlinger. Uansett så består ungdomstiden delvis av å prøve ut handlinger som hører til voksenlivet. For enkelte kan dette i midlertidig få fatale konsekvenser i form av for eksempel bruk av alkohol. Dette er et av de større problemene ved ungdomstiden, hvor man skal eksperimentere med ulike typer handlinger hvor deres erfaringer på området er begrenset. Alkoholdebut på vinterhalvåret kan være et eksempel på atferd som kan gi fatale utfall dersom dette kombineres med stort konsum og lite klær. Denne tiden er også karakterisert av en streben etter egen identitet og tilknytning. Ifølge Pavis (1998) er ungdomstiden en tid da man bruker mye tid og energi på skaping av identiteter og valg av livsstil. Som følge av dette vil ungdommene derfor bruke sosiale handlinger som et sosialt middel til å skape inntrykk, gi en opplevelse av kontroll over seg selv og sin skjebne, i tillegg til at handlingen symboliserer noe om den refleksive konstruksjonen av selvet. Det vil si at enkelte foretar handlinger for å gjøre seg spesielle

ved eksempelvis å kunne leve med risikoen og farene ved en handling, som andre ikke kan. Selv om tiden som ungdom markerer et skille mot mer selvstendige valg og handlinger har også disse sine klare begrensninger i den sosiale sammenhengen. Sett fra et sosiologisk ståsted kan ungdommers valg av handling hovedsakelig bestemt av tre faktorer i form av; strategiske valg som refererer til hva han/hun personlig får ut av handlingen, føringer viser til muligheter/grenser som for eksempel av økonomisk eller juridisk karakter og sporer som er verdier og normer i personens omgivelser (Lund og Rise 2002). Et slikt strategisk valg er valg av for eksempel venner. Et ordtak sier at man skal velge sine venner med omhu. Og det kan ligge noe i dette. For venner er en sterk påvirkningsfaktor på ungdom. Ut ifra venner kan man bli påvirket både i positiv og negativ retning, alt etter hvilke sporer vennene innehar og hvilke handlinger som blir akseptert i sitt nærmiljø. Men selv om ungdom til en viss grad kan påvirke sine egne valg og handlinger, er de ifra et sosiologisk ståsted underlagt visse sosiale føringer. To teoretiske forståelser av slike føringer er strukturperspektivet og aktørperspektivet. Strukturperspektivet tar utgangspunkt i at handlingene stort sett er bestemt ut fra ungdommenes sosiale bakgrunn, et fenomen kalt kontekstualismen. Handlingene bestemmes i følge dette perspektivet av struktur og kultur. Og hvor sosiale kategorier og grupper innebærer begrensninger og muligheter for handlinger. Det andre perspektivet aktørperspektivet, hevder i midlertidig at handlingene er et resultat av mer eller mindre bevisste valg, foretatt enten alene eller i samhandling. Senmoderne teoretikere som Giddens (1991) og Beck (1992) har i midlertidig pekt på betydningen av den sosiale forankringen har avtatt i vestlige samfunn og at individualiseringen har økt. Derfor bør modellen kombinere kontekstualisme og individualisme, altså med andre ord forutsette at vi har et handlende subjekt. Og at vi ut ifra dette foretar selvstendige valg ut ifra handlingsalternativer. Forebygging blant ungdom Forebyggende arbeid kan være omfattende og krevende. Men dette trenger ikke alltid være tilfelle. Enkelte poengterer at forebyggingsbegrepet er blitt et honnørord, som kan bli et skalkeskjul for ikke å gjøre noe konkret med ulike samfunnsmessige problemer (Helland 2000). Uansett hvilket tiltak man ønsker å sette i verk blir målgruppen avgjørende, ettersom den bestemmer hvilken type og hvilken form forbyggingen bør foregå. Som nevnt tidligere er ungdomstiden forbundet med en del raske endringer. Dette gjør at de som skal drive med forebyggende arbeid blant ungdom må kunne sette seg inn i hva ungdommene som gruppe er opptatt av for å kunne tilpasse tiltakene etter dette. Når man skal vurdere hva man definerer som et ”problem” blant ungdom som gruppe, må man ha i bakhodet at disse problemene er sosialt konstruert. Men dette betyr ikke at det er en fiksjon, men mer et resultat av hva som settes på dagsorden i samfunnet. Dette gjør at ting man har en oppfatning av å ha endret seg, i stedet kun har fått et større fokus. Tradisjonelt blir forebyggende arbeid delt inn i primær, sekundær og tertiær forebygging. Veldig forenklet kan man si at den primære forebyggingen ønsker å forhindre at et problem oppstår, og som gjerne omfatter hele ungdomsgruppen i 29

samfunnet. Den sekundære forebyggingen ønsker å forhindre at problemene varer ved og tar for seg en spesiell målgruppe. Den tertiære har som mål å prøve å begrense eller forhindre en forverring av situasjonen og hvor målgruppen er individer som allerede er tungt belastet. Stafseng (1978) har foreslått et skille mellom ulike målgrupper i form av den generelle målgruppen og den spesielle. Her deler Stafseng i fire ulike underdimensjoner. For det første snakker han om graden av frivillighet i tiltaket, hvor spesifikke grupper har mye større behov for bruk av tvang. Den andre underdimensjonen er forskjellen mellom dynamiske målgrupper mot de mer statiske. Et tredje skille går mellom de private og de offentlige, altså om saken er av privat art eller av offentlig henliggende. Den siste dimensjonen er mellom det predramatiske og det dramatiske sfære. Den predramatiske sfære er dagliglivets normalsituasjon, mens den dramatiske sfære er den hvor mer dramatiske hendelser utspiller seg. Som nevnt tidligere kan man forstå menneskelige handlinger ut i fra et individnivå eller et strukturnivå, hvor handlingene kommer som et resultat av eget valg eller på grunn av samfunnsmessige tilstander som er årsak til situasjonen. Ifølge Stafseng (1984) og Ommundsen (1987) kan man ut ifra en sosialpolitiske strategi bruke regulerende tiltak/modeller eller ressurstilførende tiltak/modeller. Mens de regulerende tiltakene baserte seg på kontroll, strafferammer og lignende, baserte den ressurstilførende seg i større grad på å gi tilgang til ressurser som kunne lede individene ut av den situasjonen de var i. En tredje strategi som kan sees i tilknytning til de to tiltaksformene er den situasjonelle forebyggingsstrategi (Clarke 1997). Denne strategien går ut på å gjøre noe med de faktorene som motiverer til og utløser uønskede eller kriminelle handlinger. Kritikerne av den situasjonelle strategien har i midlertidig ofte pekt på at slike tiltak kan bidra til å forskyve de kriminelle handlingene til andre arenaer. I tillegg til den samfunnsstrukturelle forståelsen av ungdom sin atferd i ulike situasjoner er det en del andre faktorer som påvirker atferden. En slik faktor er at ungdommene er i en situasjon hvor de er underlagt sosial kontroll. De unges aktiviteter vil derfor ofte utløse en eller annen form for sosial kontroll. Ungdom vil på ulike måter prøve å undra seg denne kontrollen, og en slik måte er å trekke til by sentrum for å nyte bylivets anonymitet. Gruppepress er et annet problem. Ungdommer er ofte sammen i grupper, slik at ungdommene blir derfor ofte påvirket av gruppens verdier og normer, noe som kan gi aksept for og lede til negative handlinger. Det har i midlertidig blitt foreslått to måter å endre dette på (Carlsson 2002). Det ene forslaget er å gi ungdommene større motstandskraft mot gruppepress. Det andre er å prøve å løse opp ”negative” grupper ved å nøytralisere lederfigurer og stimulere til avhopping og utmelding fra gruppen, gjerne ved å tilby alternative og mer positive gruppetilknytninger. For skifter ungdommene kontekst vil de også ofte skifte handlingsmønster. Et problem med gruppestrategi ovenfor ungdom med atferdsvansker er at det kan bidra til å skape eller forsterke gruppesamhold og derigjennom problematferd, nettopp på grunn av at ungdommene ønsker å undra seg sosial kontroll. Når man skal drive med forebygging av atferdsvaner blant ungdom kan virkningene og konsekvensene av denne forebyggingen variere etter hvilket forebyggings område man snakker om. Forebyggingen av bruken av rusmidler vil derfor variere sammenlignet 30

med forebyggingen av mobbing. Virkningene av ulike tiltak for forebygging vil således også variere fra metode til metode. Ofte i forbindelse med forebygging står man i fare for å favne for mange og såles ikke nå den direkte målgruppen for tiltaket. Faren ved en slik situasjon er at man i stedet kan forsterke de eksisterende atferdsvanene/holdningene til de individene som allerede innehar ønsket atferd/holdning. Videre kan faren være at de gruppene som tiltaket skulle forebygge atferden til i stedet blir stigmatisert til å holde avstand til de man oppfatter til å inneha ønsket atferd/holdning. Dersom dette blir resultatet kan dette føre til at målgruppen for tiltaket står lengre unna den ønskete atferden/holdningen etter tiltaket, sammenlignet med før igangsettingen av tiltaket (Helland 2000).

4.2 Rusmidler Tobakk I Norge er det gjennomført flere studier som kartlegger 15-16 åringers forhold til rusmidler som tobakk, alkohol og narkotika. En av disse undersøkelsene er gjennomført av SIRUS (statens institutt for rusmiddelforskning) som en del av en større internasjonal undersøkelse i regi av ESPAD (European school survey project on alcohol and other drugs). Denne ESPAD undersøkelsen har blitt gjennomført tre ganger (1995, 1999 og 2003). To av spørsmålene i denne undersøkelsen spurte blant annet om hvor mange som til sammen hadde røykt tobakk, 40 ganger eller mer, og hvor mange som hadde røykt tobakk daglig i løpet av de siste 30 dagene. Resultatene fra begge disse spørsmålene viste en relativt kraftig stigende kurve fra 1995-1999, mens andelen igjen sank i 2003, til et relativt likt nivå som i 1995 (se tabell 28). Tabell 28: Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer. Gutter Prosentandel blant 15-16 åringer som oppgir at de til sammen har røykt tobakk, 40 ganger eller mer. Prosentandel blant 15-16 åringer som oppgir at de har røykt tobakk daglig i løpet av de siste 30 dagene. N totalt

Jenter

Alle

1995

1999

2003

1995

1999

2003

1995

1999

2003

(3910)

(3791)

(3833)

(3910)

(3791)

(3833)

(3910)

(3791)

(3833)

Når man sammenligner disse funnene med internasjonale tall fra den samme undersøkelsen viser det seg at de norske ungdommene ligger midt på treet sammenlignet med andre land, på begge disse spørsmålene i 1995 og 1999 (Skretting og Bye 2003). De internasjonale tallene fra 2003 foreligger ikke enda. Mellom 20-30% av ungdommene oppgir at de til sammen har røykt tobakk, 40 ganger eller mer, mens 2025% oppgir at de har røykt tobakk daglig i løpet av de siste 30 dagene. På spørsmålet om daglig røyking svarte færre at de røykte daglig i 2003 i forhold til i 1995. Her viste det seg også enkelte kjønnsforskjeller hvor det for guttene var en lavere andel som hadde røykte 40 ganger eller mer og som røyket daglig i 2003 enn det var i 1995. For jentene lå resultatene fra 2003 over resultatene fra 1995 på begge spørsmålene. Det kan pekes på flere forklaringer for å forklare nedgangen blant røykende ungdommer i Norge. En av disse forklaringene går på at det i begynnelsen av 2003 ble gjennomført 31

en anti-røykekampanje som blant annet var markant i mediabildet dette året. Selv om dette er vanskelig å kunne fastsettes med sikkerhet, er det en viss grunn til å anta at dette kan ha vært en medvirkende årsak til det reduserte andelen av ungdommer som oppgir at de røyker. I tillegg kommer debatten om underrapportering. For selv om de faktiske forhold ikke et at andelen røykere har gått ned, rapporterer de hva de tror vil være ønskelig atferd for forskerne. Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Universitetet i Tromsø gjennomført helseundersøkelser blant 15-16 år gamle ungdommer i 5 fylker. De deltakende fylkene var Hedmark, Oppland, Oslo, Finnmark og Troms. I tillegg har Nordland også gjennomført denne undersøkelsen, men resultatene fra dette fylket foreligger ikke enda. Resultatene viser samme tendens når det gjelder antallet ungdommer som røyker daglig (se tabell 29), dersom du sammenligner alle undersøkelsene samlet med de som oppga at de røykte daglig de siste 30 dagene i ESPAD undersøkelsen. Tabell 29:Andel av 15-16- åringer som røyker daglig og av og til i fem fylker.

Røyker daglig Av og til N

Oslo (2001) Gutte Jenter r 13 15 14 18 3612 3695

Hedmark (2001) Gutte Jente r r 16 15 16 19 971 968

Oppland (2002) Gutte Jente r r 13 15 12 17 971 906

Finnmark (2003) Gutte Jenter r 22 26 9 12 320 314

Troms (2003) Gutte Jente r r 18 22 12 16 730 779

Alle

17,5 14,5 13266

Men selv om de totale tall resultatene er like, er det grunn til å legge merke til de geografiske forskjellene mellom de ulike fylkene. Her viser det seg at både jentene og guttene i Finnmark røyker betydelig mer enn i de andre fylkene, med et lite unntak i Troms. I forhold til disse resultatene er det to forhold man må ha i tankene. Det ene er tidspunktet for når undersøkelsene er gjennomført. Sammenligner man etter årstall viser det seg at 2003 skiller seg markant ut med hele 22% av daglige røykere, mot 14 og 15% i 2001 og 2002. Men her må man nok engang tenke på at de to undersøkelsene gjennomført i 2003, nettopp var de to fylkene som røkte mest totalt sett. Det samme studiet spurte også om hvor mange av ungdommene som røkte av og til. Her viste det seg at andelen var relativt liten, og kun halvparten så mange, sammenlignet med ESPAD undersøkelsen som spurte om andelen som hadde røkt 40 ganger eller mer. Likevel er det også her store geografiske forskjeller, hvor blant annet Finnmark fylke, som hadde den høyeste andelen daglig røkere, hadde den laveste forekomsten av røykere som røkte av og til, både blant jentene og spesielt guttene. Sammenligner man disse 5 fylkene etter årstallet de gjennomførte undersøkelsen, viser det seg at andelen som røyker av og til, reduseres for hvert nye studie. I tillegg til at det er foretatt enkelte undersøkelser på fylkes nivå er det også foretatt enkelte undersøkelser på kommunenivå. En slik kommuneundersøkelse ble gjennomført i Innhered samkommune bestående av Verdal og Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen er blitt gjennomført 3 ganger (1997, 2002, 2004), i regi av NordTrøndelagsforskning (NTF) (Nossum 2004). I denne kommune undersøkelsen viste resultatene at en betydelig mindre del av ungdommene i disse kommune røkte daglig, 32

sammenlignet med de tidligere nevnte studiene. Når det gjelder de ulike klassetrinnene i mellom er det i midlertidig en del forskjeller også i dette utvalget. For det 8 klassetrinnet er andelen daglige røykere synkende fra 1997 til 2004. I det 9 klassetrinn er antallet økende fra 1997 til 2002, men i 2004 er tallet blir redusert igjen. Her er det i midlertidig grunn til å peke på de små endringene som tross alt er framtredende i utvalget over tid. Andelen som oppgir at de aldri har røyket, ligger i dette studiet rundt to av tre for alle de tre studiene. Påtross av dette er det store forskjeller i prosentandelen som oppgir at de aldri har røyket i de ulike klassetrinnene. For det 10 klassetrinnet er det ikke data fra 1997 og 2002, slik at en sammenligning av tidligere tall ikke er mulig. Likevel er det grunn til å legge merke til nedgangen i andel som oppgir at de ikke har røyket, sammenlignet med det 8 og 9 klassetrinnet (se tabell 30). Tabell 30: Prosentandelen 8-10 klassinger som oppgir at de aldri har røykt og andelen som røyker daglig Røyking

Har aldri røkt Røyker daglig Antall (N)

8. klasse 1997 2002 2004 73.4 78.5 81.2 2.1 1.7 1.6 143 177 426

Klassetrinn 9. klasse 1997 2002 2004 70.2 68.8 66.1 7.9 8.8 6.2 228 160 404

10. klasse 2004 59.7 9.9 352

1997 71.8 5 371

Alle 2002 73.7 5.3 337

2004 69 5.9 1182

Spørreskjemaet som ble benyttet, tok utgangspunkt i skjemaet benyttet av SIRUS tidligere SIFA, sine årlige ungdomsundersøkelser.

En feilkilde ved disse undersøkelsene er at de er blitt gjennomført på forskjellige deler av året. For mens den var utført om våren i 1997 og 2004, ble 2002 undersøkelsen foretatt på høsten. Det er vanskelig å si om dette har påvirket undersøkelsen på noen måte, men det kan være at tidspunktet kan påvirke resultatene i noe mindre grad, ettersom elevene er blitt et halvt år eldre. Dette kan være noe av forklaringen til at andelen daglige røykere var høyt både i 8. og 9. klassetrinn i 2002. Oppsummering Andelen ungdommer som røyker har vist seg å være synkende siste par årene. Studier fra midten av 90-tallet viste at andelen ungdommer som røkte var økende mot slutten av 90- tallet og med en påfølgende reduksjon etter 2002. Her må det i midlertidig påpekes at dette har vært studier fra det 10 klassetrinnet. Det ene studiet fra 8 og 9 klasse viste at andelen som aldri har røkt er økende for det 8 klassetrinnet og på vei ned for det 9 klassetrinnet. Men andelen som røyker daglig er på lik linje med det 10 klassetrinnet blitt redusert i 2004, for det 8 og 9 klassetrinnet. Jentene er de som røyker mest daglig. MOT og Elevundersøkelsen 2003/04 Elevundersøkelsen fra forrige skoleår spurte om hvor hyppig ungdommene foretok ulike gjøremål på fritiden. På spørsmål om røyking, svarte 5,7 % av elevene at de røkte 5-7 dager i uka. Kun 1,2 % og 0,6 % røkte henholdsvis 2-4 dager i uka og 1 dag i uka, mens hele 92,5 % røkte sjelden eller aldri. Når det gjelder aldersforskjeller så er det en betydelig økning fra 8 til 10 klasse både når det gjelder de som røyker daglig og de som røyker sjelden. Mens andelen daglige røykere øker fra 1,2 til 10,6 %, øker andelen fra 3,8 til 10,4 % for de som røyker sjelden. Blant de andre som røyker 2-4 dager i uka og en gang i uka er forskjellene minimale. Elevene ble også bedt om å ta stilling til 33

påstanden om at mange av mine venner røyker, hvor de kunne svare på en firedelt skala fra passer svært godt til passer svært dårlig (se tabell 31). Tabell 31: Vurdering av hvordan påstanden om venner som røyker, fordelt etter klassetrinn. Mange av mine venner røyker 8 kl. Mange av mine venner røyker 9 kl. Mange av mine venner røyker 10 kl. Mange av mine venner røyker samlet

Svært godt 3.9 9.6 18.4 9.8

Ganske godt 6.5 15.3 23.7 14.3

Ganske dårlig 17.5 28 30.6 24.9

Svært dårlig 72.2 47.1 27.3 51

Over halvparten oppga at dette passet svært dårlig for dem. Videre svarte en fjerdedel at det passet ganske dårlig, mens 10 og 15% svarte at det passet henholdsvis svært godt og ganske godt. Av aldersforskjeller økte andelen som oppga at de hadde venner som røkte med alderen. Blant de som dette passet svært godt for økte tallet fra 4 til 18%, mens de det passet ganske godt for økte fra 7 til 24%. Påtross av disse økningene var det også en fordobling i andelen som oppga at dette passet ganske dårlig for de, fra 18% i 8 klasse til 31% i 10 klasse. Snus Bruken av snus blant ungdommer i Norge virker til å være økende. Folkehelseinstituttet sin helseundersøkelse spurte om andelen av ungdommene i fylkene som brukte snus daglig, og av og til. Blant disse ungdommene er det en framtredende andel av guttene som snuser av og til (13-23%), mens andelen som snuser blant jentene er betraktelig mindre (1-7%) (se tabell 32). Når det gjelder de som snuser daglige, så er det ingen av jentene som snuser daglig, mens 3-10 % av guttene snuser daglig. Totalt så snuser omtrent 6% av guttene daglig, og siden ingen av jentene snuser daglig blir den samlede verdien rundt 3%. Tabell 32:Andel av 15-16- åringer som snuser daglig og av og til i fem fylker.

Snuser daglig Av og til N

Hedmark (2001) Gutte Jente r r 4 0 17 2 971 968

Oslo (2001) Gutte Jente r r 3 0 13 1 3612 3695

Oppland (2002) Gutte Jente r r 5 0 15 3 971 906

Finnmark (2003) Gutte Jente r r 6 0 16 4 320 314

Troms (2003) Gutte Jente r r 10 0 23 7 730 779

Deler man opp andelen som snuser daglig etter fylke så snuses det henholdsvis 1.5, 2, 2.5, 3, og 5%. Andelen som snuser av og til blir totalt en av ti, fordelt på 16,8% for guttene og 3,4% for jentene. Folkehelseinstituttet sine funn blir med enkelte unntak bekreftet av ungdomsundersøkelsene fra Nord-Trøndelag (ibid). Dersom man sammenligner den totale andelen som snuser daglig i de to undersøkelsene er de tilnærmet like (2,8 og 3,0%). Undersøkelsene fra de to samkommunene i Nord-Trøndelag viste at andelen som brukte snus hver dag har økt for hver undersøkelse som er blitt gjennomført, fra 1997 til 2004, både i 8 og 9 klassetrinn (se tabell 33). Mens økningen for det 8 klassetrinnet har vært mer jevn fra omtrent 1 til 2% fra 1997 til 2004, har andelen i det 9 klassetrinnet økt

fra 1 til 7% i samme periode. For det 10 klassetrinnet er det kun oppgitt data fra 2004, som lå på lik linje med det 9 klassetrinnet sitt forbruk i 2004. Tabell 33: Andelen som aldri har brukt snus, og andelen som snuser daglig i 8, 9, og 10 klassetrinn. Snusing

Har aldri brukt snus Bruker snus daglig Antall (N)

1997 91.5 0.7 142

8. klasse 2002 2004 91 84.1 1.7 2.1 178 427

1997 89.3 0.9 225

Klassetrinn 9. klasse 2002 81.3 1.3 160

2004 66.9 7.1 408

10. klasse 2004 68.1 7.1 351

Sammenligner man disse funnene med årstallene FHI foretok sine undersøkelser, ser man også at disse tallene viser en økning over tid, fra 1,5-2% i 2001 til 3-5% i 2003. Her må man i midlertidig huske at det i 2002 kun var gjennomført en undersøkelse på et fylke i forhold til de to andre årene. Sett ut ifra NTF undersøkelsen fra 2004 har andelen som snuser daglige økt betraktelig. Men ettersom FHI ikke har resultater fra 2004, (data fra Nordland i 2004 er foreløpig ikke publisert), blir det vanskelig å si noe om denne utviklingen også viser seg på nasjonalt nivå. Men bak disse tallene er det noen geografiske forskjeller. Ingen av jentene i FHI undersøkelsen oppgir at de snuser daglig, men for guttene viser resultatene at enkelte fylker har en dobbelt så stor andel av daglige snusere blant guttene (3-10%). Disse to undersøkelsene kan imidlertid ikke sammenlignes etter kjønn og klasse, ettersom dette ikke er oppgitt i begge undersøkelsene. Her hadde det forøvrig også vært en fordel dersom man kunne sammenligne de to undersøkelsene i forhold til kjønn og klassetrinn, for å kunne si noe mer om utvalgenes representativitet. I tillegg til at andelen som bruker snus daglig er økende, er også andelen som oppgir at de aldri har brukt snus på vei ned. Både i det 8 og 9 klassetrinnet er andelen redusert fra 1997 til 2004, med en markant reduksjon i det 9 klassetrinnet fra 2002 til 2004. Noe som kan sees i sammenheng med den økende andelen av ungdommene som snuser daglig i den samme tidsperioden. Oppsummering Andelen ungdomskoleelever som bruker snus daglig er økende for alle alderstrinnene, og spesielt for guttene. Men på samme måte som guttene viser jentene et økt forbruk av og til i det 10 klassetrinnet. Guttene har også den samme økningen når det gjelder snusing av og til. Andelen som aldri har snuset har også blitt redusert for det 8 og 9 klassetrinnet fra 1997 til 2004, men mest i det 9 klassetrinnet. MOT og Elevundersøkelsen 2003/04 Kun 2,1 % av elevene oppga at de snuser 5-7 dager i uka. Noe som er i samsvar med andre undersøkelser. Men hele 96,6 % svarer at de sjelden eller aldri snuser. Disse tallene er i midlertidig vanskelig å sammenligne med andre undersøkelser på grunn av spørsmålsformuleringen og svarkategoriene. Av aldersforskjeller viste det seg at andelen som snuser daglig og de som snuser sjelden ble firedoblet fra 8 til 10 klasse. Mens 0,2 og 2,2 % snuste daglig og sjelden i 8 klasse, økte andelene til 4,2 og 8,6 % i 10 klasse.

Alkohol Ungdom sitt drikkemønster og alkoholkonsum blir ofte antatt å være i endring. Selv om alkoholkonsumet i media blir framstilt som økende kan ikke forskningen bekrefte dette.

ESPAD undersøkelsene viser en nedgang både blant guttene og jentene, når det gjelder de tre andelene som har drukket alkohol noen ganger, i løpet av de siste 12 mnd og i løpet av de siste 30 dagene (se tabell 34). På alle disse tre spørsmålene er reduksjonen fra 1999 relativ liten sammenlignet med 2003, men likevel høyere enn i 1995. Tabell 34: Prosentandelen av 15-16 åringer som har drukket alkohol henholdsvis noen ganger, i løpet av de siste 12 mnd og i løpet av de siste 30 dagene. 1995 1999 2003

Gutter 79 84 82

Noen ganger Jenter Alle 80 79 87 85 85 84

Gutter 70 75 74

Siste 12 mnd Jenter Alle 73 72 81 78 79 76

Gutter 41 52 49

Siste 30 dagene Jenter 45 59 54

Alle 43 55 51

Et annet kjennetegn ved resultatene er at jentene uten unntak oppgir at de drikker oftere enn guttene både når det gjelder de ulike spørsmålene og de ulike årstallene undersøkelsen ble gjennomført. Her skal man i midlertidig være forsiktig med å snakke om mengde med utgangspunkt i disse spørsmålene, ettersom mengdene vil variere stort fra person til person. Ungdommene ble videre bedt om å beskrive mer nøyaktig hvor ofte de drikker alkohol. De tre spørsmålene de ble stilt var hvor mange som til sammen hadde drukket alkohol 40 ganger eller mer, 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd, og 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene (se tabell 35). For alle disse tre spørsmålene viste det seg en nedgang eller stagnasjon fra 1999 til 2003, men også her var tallene fra 2003 mye høyere enn i 1995. I forhold til kjønnsforskjeller viste det seg at guttene oppga at de drakk markant oftere enn jentene, på alle de tre spørsmålene. Spesielt gjaldt dette i 1995, men forskjellene vedvarte i 1999 og 2003, påtross av at forskjellene ble mindre. Tabell 35: Prosentandelen av 15-16 åringer som har drukket alkohol henholdsvis, 40 ganger eller mer, 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd og 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene. Gutter Prosentandel blant 15-16 åringer som oppgir at de til sammen har drukket alkohol, 40 ganger eller mer. Prosentandel blant 15-16 åringer som oppgir at de har drukket alkohol 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd. Prosentandelen blant 15-16 åringer som oppgir at de har drukket alkohol 6 ganger eller mer i løpet av de siste 30 dagene.

Jenter

Alle

1995

1999

2003

1995

1999

2003

1995

1999

2003

12.5

5.5

11. 5

11.5

7.5

12.5

4.5

3.5

6.5

7.5

Sammenligner man denne undersøkelsen med andre land, ligger Norge i den nedre tredelen i forhold til prosentandelen som har drukket 40 ganger eller mer, og i det nedre sjiktet når det gjaldt 20 ganger eller mer i løpet av de siste 12 mnd. Her er det i 36

midlertidig vært å påpeke at disse spørsmålene ikke sier noe om årlig alkoholkonsum målt i liter ren sprit. ESPAD undersøkelsene har også med spørsmål om drikkemønsteret til ungdommene. Et av disse funnene det er grunn til å påpeke, er at Norge skårer relativt lavt internasjonalt når det gjelder forekomsten av konsumering av øl eller vin og brennevin, mens de skårer litt over snittet når det gjelder beruselsestilfeller og alder for første gangs beruselse (Skretting og Bye 2003). Ser man på utviklingen over hvor ungdommene drikker har andelen som drikker hjemme og hjemme hos andre økt under de tre undersøkelsene. Ungdommene ble også spurt om hvilke typer problemer som de hadde opplevd i forbindelse med at de hadde drukket. Utviklingen viste en markant nedgang for faktorer som krangel, problemer i forholdet til foreldre og skade på klær og gjenstander. Et av de få studiene som spør om andelen ungdommer som ikke drikker alkohol er NTF undersøkelsen. Denne undersøkelsen ble i 2004 utvidet med spørsmål om hvordan ungdommene skaffet alkohol. Og hvor en av svarkategoriene var at dette ikke var aktuelt, ettersom denne personen ikke drakk alkohol. Resultatene viste at andelen som ikke har drukket alkohol reduseres med alder (se tabell 36). Tabell 36: Prosentandelen som ikke har drukket alkohol i 8, 9 og 10 klassetrinn. Hvordan alkohol skaffes Ikke vært aktuelt (har ikke drukket) Antall (N)

8. klasse 67 428

Klassetrinn 9. klasse 37 407

Totalt 10. klasse 24 353

44 (1188)

Denne nedgangen øker mest mellom 8 og 9 klasse, mens nedgangen fortsetter i 10 klasse men i noe mindre grad. Dersom disse resultatene er representativ for hele landet, betyr dette at mindre enn en fjerdedel av elevene avslutter ungdomskolen uten å ha drukket alkohol. Disse funnene stemmer godt overens med tall fra en spørreundersøkelse blant ungdomskoleelever fra 5 fylker i Norge. Undersøkelsen tok i utgangspunktet for seg aldersgruppen mellom 12-17 år, (Bu Hellandsjø et al 2002). Tabell 37: Prosentandelen av hver årsklasse i ungdomskolen som ikke drikker alkohol. Andelen som ikke drikker Antall (N)

8. klasse 65 525

Klassetrinn 9. klasse 46,1 622

Totalt 10. klasse 27,5 524

46.2 (1671)

Undersøkelsen ble foretatt i 1996 noe som vil si at Reform 97 ikke var innført i skoleverket, dette betyr at alle klassetrinnene ble oppjustert et klassetrinn for å bli tilpasset andre studier gjennomført etter 1997. Resultatene fra denne undersøkelsen bekrefter NTF sine tall fra samme aldersgruppe for både 8 og 10 klassetrinn. Et unntak er det 9 klassetrinnet som oppga en betraktelig høyere andel som ikke drikker alkohol (10%). Årsaken til denne forskjellen er vanskelig å si noe særlig om, men dette kan tyde på at det er enkelte geografiske forskjeller når det gjelder andelen blant ungdommene som ikke drikker alkohol. Ut ifra utvalget skulle man kunne anta at Bu Hellandsjø 37

undersøkelsen er mer representativ på landsbasis sammenlignet med den lokale utgaven til NTF. Videre er det grunn til å peke på at det er hele 8 år mellom de to studiene noe som kan tyde på at andelen ungdommer som ikke drikker i ungdomskolealder er relativ stabil. Den lave andelen ungdomskoleelever som oppgir at de ikke har drukket alkohol bekreftes også indirekte av FHI undersøkelsene (se tabell 38). På spørsmål om 10 klassingene hadde drukket alkohol viste det seg at andelen gikk ned fra 2002 til 2003 (86,5-84,75%), mens 2003 tallene lå over de fra 2001 (82,25%). Tabell 38: Andel av 15-16- åringer som noen gang har drukket alkohol. Hedmark (2001)

Oslo (2001)

Oppland (2002)

Troms (2003)

Finnmark (2003)

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

971

968

3612

3695

971

906

730

779

320

314

Noen gang har drukket Andelen alkoholbrukere som har drukket en gang per uke eller oftere N*

Totalt sett var forskjellene mindre over tid, men her er det i midlertidig vært å legge merke til at de to undersøkelsene fra 2001 viste store forskjeller fylkene i mellom. Oslo var forøvrig det fylket med den klart laveste andel som ikke drakk (24%), i forhold til de andre fylkene med verdier mellom 10-20%. I FHI rapporten pekes det på at årsaken til den lavere andelen i Oslo kan skyldes andelen av utenlands opprinnelse. Når man sammenligner resultatene etter kjønn viste det seg kun mindre forskjellene i alle fylkene. Sammenlignet man disse resultatene med NTF studiet fra 10 klasse i 2004, kan dette tyde på at andelen som ikke har drukket er enda lavere enn en fjerde del av 10 klassingene. Her kan faktorer som tidspunktet undersøkelsene ble gjennomført være avgjørende for hvilke resultater man får.

Oppsummering Tidligere studier har vist en uenighet rundt andelen som drikker alkohol av ungdomskoleelevene. Enkelte studier har for det 10 klassetrinnet vist en klart økende utvikling fra 1995 til 1999, for andelen som har drukket alkohol, noen ganger, de siste 12 månedene og de siste 30 dagene. Noe som gjaldt begge kjønn. Videre har denne tendensen blitt brutt til en påfølgende nedgang for alle de tre variablene for både jentene og guttene i 2003. Andre studier har i midlertidig ikke funnet de samme tendensene, men i stedet funnet en stagnasjon i det 10 klassetrinnet for begge kjønn. Når det gjelder andelen som ikke har drukket alkohol så er andelen naturlig nok synkende fra 8 til 10 klassetrinn. Men også her er det funnet ulike prosentandeler som oppga at de ikke hadde drukket alkohol i det 9 og 10 klassetrinnet.

MOT og Elevundersøkelsen 2003/04 En svært liten andel på 1,2 % av elevene oppgir at de drikker alkohol 5-7 dager i uken. 2,1 % oppgir at de drikker 2-4 dager i uka, mens 8,3 % drikker 1 gang i uka. Samlet sett drikker 11,6 % av elevene ukentlig eller oftere. Her viste det seg små kjønnsforskjeller. Men enkelte aldersforskjeller var framtredende. Mens andelen som drakk alkohol en dag i uka var 1,8 % i 8 klasse økte denne til 18,8 % i 10 klasse. Men den største endringer viste seg i andelen som drikker sjelden hvor hele 41 % drakk sjelden i 10 klasse, sammenlignet med kun 12,5 % i 8 klasse. To av påstandene omhandlet også alkohol (se tabell 39). Det første sa at mange av mine venner drikker alkohol. Her svarte to av tre av elevene at dette passet dårlig for dem, og hvor over 40 % svarte at det passet svært dårlig. Videre svarte 16,5 % at dette passet svært godt, mens 20,1 % mente det passet ganske godt. Av kjønnsforskjeller var det en klar økende tendens blant andelen dette passet svært- og ganske godt for, samtidig som at andelen det passet svært dårlig for var markant synkende. Det eneste unntaket i dette mønsteret var at for andelen som mente dette passet ganske dårlig for, var andelen økende fra 8 til 9 men viste en nedadgående kurve fra 9 til 10 igjen, ned på et nivå likt det i 8 klasse. Tabell 39:Andelen elever som har venner som drikker, og andelen som vet hvordan de skaffer heimbrent. I prosent. Mange av mine venner drikker alkohol 8 kl. Mange av mine venner drikker alkohol 9 kl. Mange av mine venner drikker alkohol 10 kl. Mange av mine venner drikker alkohol (samlet) Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent 8 kl. Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent 9 kl. Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent 10 kl. Jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent (sam)

Svært godt

Ganske godt

3.5 15.1 36.7 16.5 6.4 14.9 25.4 14.6

8.5 21.7 33.6 20.1 7.2 13.9 22.2 13.7

Ganske dårlig 19.1 30.7 18 23.2 10.2 16.4 18.9 14.8

Svært dårlig 69 32.5 11.7 40.3 76.2 54.7 33.5 57

2643

2651

Den andre påstanden de ble stilt ovenfor var at jeg vet hvordan jeg kan få tak i heimbrent. 57 % svarte at dette passet svært dårlig, mens ca 15 % seg enig i hver av de tre andre kategoriene. Når det gjelder kjønnsforskjeller viste andelen dette passet godt for en økning, mens andelen dette passet dårlig for viste en tilsvarende reduksjon.

Narkotika Forbruk av ulovlige narkotiske stoff er et vanskelig vitenskapelig område på grunn av faren for over og under rapportering. Likevel er det foretatt en del undersøkelser av ungdommer sitt forbruk av narkotiske stoff. ESPAD undersøkelsene spurte 15-16 åringer om hvor mange som hadde brukt cannabis noen gang, i løpet av de siste 12 månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Totalt sett hadde 6% brukt cannabis i 1995, 4,5% hadde brukt cannabis de siste 12 månedene, mens 2,5% hadde brukt cannabis de siste 30 dagene. Videre viste resultatene at for alle de tre spørsmålene var det tilnærmet en dobling av forbruk fra 1995 til 1999, med en påfølgende reduksjon på alle spørsmålene i 2003, både samlet sett og for begge kjønn og. Påtross av dette var andelen for spørsmålene høyere enn prosentandelene i 1995, med unntak av forbruk de siste 30 dagene, som viste identiske tall som i 1995. NTF undersøkelsene inneholdte også spørsmål om forbruk, men de spurte kun om forbruket av hasj. Tallene fra denne undersøkelsen viste markant mindre tall fra alle de tre klassetrinnene (1,5-5%). Her 39

viste det også en klar reduksjon av forbruk i både 8 og 9 klassetrinn. Selv om undersøkelsen ikke hadde data fra det 10 klassetrinnet med unntak av 2004 er det vanskelig å si om den markante økning fra 9 klassetrinn har økt eller blitt redusert over tid. Som nevnt tidligere kan det her være lokale forhold som utgjør årsakene til de ulike verdiene fra denne undersøkelsen sammenlignet med ESPAD undersøkelsene. Til sammenligning oppgir mellom 15 og 17% av norske ungdommer mellom 15 og 20 år å ha brukt cannabis, i årlige undersøkelsene gjennomført av SIRUS fra år 2000 og fram til i dag. Noe som er betraktelig høyere enn de andre undersøkelsene, men her har ungdommene en mye høyere alder. Et vesentlig spørsmål rundt bruken av narkotiske stoffer er ungdommenes mulighet for å skaffe disse stoffene. ESPAD undersøkelsen spurte om hvor vanskelig tror du det vil være for deg å få tak i hasj eller marihuana hvis du ville ha det. Her mente 25% i 1995, 38% i 1999 og 26% i 2003, at dette ville være nokså lett eller svært lett. I 2003 undersøkelsen ble ungdommene også spurt om de trodde at de relativt lett kunne skaffe seg stoffer som amfetamin, heroin og lignende. Her lå svarprosenten rundt 10-16% for de ulike stoffene. For piller lå andelen som mente at de lett kunne skaffe seg dette på 17-20%. I tillegg til dette fant det samme studiet at det har vært en jevn nedgang rundt meningen om at prøving av cannabis er en stor risiko for skader dersom det benyttes, en gang eller to, av og til eller regelmessig. I tilknytning til dette kan man se en økende formening om at de samme tre formene for forbruk gir ingen eller liten risiko for skader. NTF undersøkelsene har på lik linje med ESPAD undersøkelsene spurt ungdommer om andelen som mener at de kan skaffe hasj på 2-3 dager. Svarene viste at andelen i det 8 klassetrinnet var relativt stabilt både blant de som mente de kunne skaffe og de som ikke kunne skaffe (se tabell 40). 16% av 8 klassingene i 1997 og 2002 mente at de kunne skaffe hasj, mens denne andelen gikk opp til 20% i 2004. For de som mente at de ikke kunne skaffe hasj lå andelen på 43% i 1997, 41% i 2002 og 40% i 2004. For det 9 klassetrinnet var andelen som oppga at de kunne skaffe hasj, stabil fra 1997 til 2003, mens andelen var redusert fra 2003 til 2004. Andelen som oppga at de ikke kunne skaffe hasj i det 9 klassetrinnet var kraftig økende i form av en tredjedel, og med en påfølgende reduksjon mellom 2002 og 2004. Tabell 40: Andelen som mener de kan skaffe hasj på 2-3 dager Skaffe hasj på 2-3 dager

Ja Nei Antall (N)

1997 16 43 144

8. klasse 2002 2004 16 20 41 40 173 429

1997 33 20 230

Klassetrinn 9. klasse 2002 33 31 156

2004 31 27 408

10. klasse 2004 36 28 353

Også her hadde denne undersøkelsen kun tall fra 2004, når det gjaldt det 10 klassetrinn. Resultatene fra det 10 klassetrinnet viste en økning sammenlignet med det 9 klassetrinnet for andelen som mente de kunne skaffe hasj, mens tallene for de som mente at de ikke kunne skaffe hasj var stabile sammenlignet med det 9 klassetrinnet.

Oppsummering Forbruket av narkotiske stoff blant ungdom kan være vanskelig å kartlegge med tanke på over og underrapportering. Studier viser blant annet at en mindre andel av elevene har bruk og hørt om oppdiktede stoff. Men ungdommers tilgang til narkotika er også prøvd kartlagt av en del forskning. En undersøkelse fra 10 klassetrinn fant at andelen som mente at det ville være nokså lett eller svært lett, økte fra 25 til 38% mellom 1995 og 1999, og videre en reduksjon til 26% i 2003. I det lavere 8 klassetrinnet er det funnet at en større andel av elevene kunne skaffe seg hasj på 2-3 dager i 2004 enn i 2002 (20 mot 16%). For det 9 klassetrinnet viste det i midlertidig seg en nedgang i andelen som mente at de kunne skaffe hasj (33 mot 31%). For det 10 klassetrinnet var det kun data fra 2004 fra denne undersøkelsen. MOT og Elevundersøkelsen 2003/04 Det eneste forholdet som tok for seg narkotika i elevundersøkelsen fra 2003/04 var påstanden om at jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika. Her svarte hele fire av fem at dette passet svært dårlig for dem. Under en av ti svarte ganske dårlig, mens en av tjue svarte at det passet svært godt og ganske godt (se tabell 41). Tabell 41: Andelen elever som vet hvordan de kan skaffe narkotika, etter alder. I prosent. Svært godt 2 3.6 6.4 3.8

Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika 8 kl. Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika 9 kl. Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika 10 kl. Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika (samlet)

Ganske godt 2.2 4.6 7.7 4.6

Ganske dårlig 5.9 7.8 13.8 8.7

Svært dårlig 89.9 84 72.1 83

Av kjønnsforskjeller viser det seg en tredobling i andelen som denne påstanden passer svært- og ganske godt for. Men her er det også en dobling i andelen som dette passer ganske dårlig for. Andelen som dette passer svært dårlig for en synkende.

4.3 Mobbing Innenfor forskningen er det en uenighet om hva betegnelsen mobbing inneholder. Når den gjelder den geografiske avgrensningen av bruken av betegnelsen mener enkelte at man i Skandinavia stort sett har benyttet betegnelsen i tilknytning til grupper og vold (Heinemann 1973). Dette er noe som henger sammen med enkelte forskere sin bruk a betegnelsen mobbing om situasjoner med bruk av gruppevold (Pikas 1989), med fokus på aggresjon og vold, mens andre bruker betegnelsen ”negative handlinger” om det samme fenomenet (Olweus 1992). Uansett mener flere at disse faktorene hanger sammen, men hvor noen hevder at mobbing er en underkategori av aggresjon (Olweus 1999, Smith og Thompson 1991). Dette blir begrunnet med at all mobbing innebærer en form for aggresjon, mens det ikke er slik at all aggresjon er mobbing. Andre igjen påpekt at man må være flere enn 1 for å bruke betegnelsen mobbing (Pikas 1976). Her vises det til de psykiske mekanismene som opptrer i en gruppe, og hvor det blir påpekt at disse er annerledes og enklere i sin struktur enn de som finner sted i hvert enkelt individ.

Olweus har gitt uttrykk for at mobbing fra et språklig ståsted ikke er et godt uttrykk for de aktivitetene begrepet er ment å beskrive (1992). Han peker spesielt på at begrepet kan dekke over den betydningen enkeltindividene har. Men likevel ønsker Olweus å beholde betegnelsen med bakgrunn i den lange bruken av den innenfor de skandinaviske landene, hvor man har knyttet begrepet til kollektive og individuelle negative handlingene som flere ganger gjentar seg over tid. For å avgrense mobbe begrepet har Smith og Thompson (1991) foreslått tre kriterier som er spesielt viktige for å avgrense mobbing i forhold til andre aktiviteter. Disse er at handlingen må være uprovosert, at handlingen må bli gjentatt i flere forskjellige situasjoner, og at mobberen må være- eller bli oppfattet som sterkere enn offeret. Dette er kriterier som har blitt bekreftet av andre forskere på dette feltet (Olweus 1999). I Norge er det gjennomført en rekke undersøkelser som tar for seg mobbing i skolen. Men likevel viser det seg at det er vanskelig å skape et helhetlig bilde av denne forskningen, på basis av de ulike spørsmålsformuleringene som blir brukt (Greiff 2003, Tikkanen 2004). Likevel har enkelte påpekt at vi i Norge har gode data om betydningen av urbaniseringsgrad, skolestørrelse og klassestørrelse, hvor resultatene har vist at disse forholdene har liten betydning for omfanget. Her har man i større grad funnet at kvaliteten på skolen og lærerne har ganske stor betydning (Roland 2003). En annen faktor man må ha i bakhodet er de ulike forskningsinstitusjonene sitt formål og syn på mobbeforskningen. Et skille går mellom de som i utgangspunktet ser isolert på mobbeproblematikken i skolen, og de som betraktet mobbing som en del av en større tilnærming til tilstanden i norske skoler. Hemilsenteret og Olweus-gruppen ved universitetet i Bergen representerer her den første gruppen, mens SAF (senter for atferdsforskning), NOVA (norsk institutt for velferd, aldring og oppvekst) og Elevinspektørene er representanter for det andre. I tillegg er SAF og NOVA også opptatt av mobbingen i forhold til problematferd. To av undersøkelsene som er foretatt på mobbing som det er mulig å sammenligne, er Olweus og HEMIL (Helsefremmende arbeid, miljø og livsstil) studiene som er foretatt av Olweus-gruppen på Hemilsenteret ved universitetet i Bergen, og omfattet det 9 klassetrinnet. Begge disse seriene av undersøkelser benyttet den samme spørsmålsformuleringen, som spurte, hvor ofte er du blitt mobbet på skolen de siste månedene. Det som er litt spesielt med disse undersøkelsene var at de også spurte hvor ofte elevene var med på å mobbe elever på skolen de siste månedene. Dersom man tar utgangspunkt i de som blir mobbet ukentlig eller oftere, viser det seg stabile resultatene for både guttene og jentene i begge de to undersøkelsene (se tabell 42). Generelt var det nesten dobbelt så mange gutter som jentene som ble mobbet ukentlig eller oftere. Blant jentene ble i underkant av 4% mobbet, mens det samme tallet for guttene var rundt 6%.

Tabell 42: Elever i 8/9 klasse som blir mobbet eller mobber andre ukentlig eller oftere (Tikkanen 2004)

HEMIL 1993 HEMIL 1997 HEMIL 2001 Olweus 1997 Olweus 2001

8/9 klasse Mobbeoffer Jenter Gutter 3.7 6.7 3.7 5.4 3.2 6.2 5.2 6.1 3.9 5.3

Mobber Jenter 1.4 0.8 1.5 1.6 1.5

Gutter 5.3 3.8 5.3 5.2 4.3

5000 11000

Disse tallene var relativt stabile mellom undersøkelsene som ble foretatt det samme året. Likevel er det en tendens til at Olweus undersøkelsene viste en større andel mobbere sammenlignet med HEMIL undersøkelsene. Når det gjelder andelen som mobbet andre var også disse tallene ganske stabile, men hvor nesten tre ganger så mange gutter som jenter mobbet andre. 1,5% av jentene mobbet andre, mens i 4-5% av guttene gjorde det samme. Her var det mindre forskjeller mellom de ulike undersøkelsestypene. Olweus er også en av de få som har spurt elevene om deres oppfattelse av lærerne sin inngripen når elever blir mobbet (Olweus 1992). Her svarte nesten 60% av elevene at lærerne bare ”en enkelt gang eller nesten aldri” gjorde noe for å stoppe mobbingen. Over fire av fem av elevene oppga også at klassestyreren ikke hadde snakket med dem om mobbingen. Også SAF undersøkelsene spurte hvor ofte ungdomskoleelevene ble mobbet/plaget og hvor ofte de mobbet/plaget andre, men de tok utgangspunkt i hele skoleåret (Roland 2003). De svaralternativene som er tatt med er de som ble mobbet omtrent ukentlig eller oftere. Resultatene viste ganske stabile tall for andelen som ble utsatt for mobbing, for både guttene og jentene. Men likevel var andelen økende fra 1995 til 2001, spesielt blant guttene (se tabell 43). Tabell 43: Andelen elever på klassetrinnene 8/9 som blir mobbet eller mobber ukentlig eller oftere. 8/9 klasse

SAF 1995 SAF 1998 SAF 2001

Mobbeoffer Jenter Gutter 2.5 3.2 2.2 5.6 3.1 6.3

Mobber Jenter 0.8 0.9 1.0

Gutter 3.9 5.5 6.7

N 1071 3834 2527

På samme måte var andelen gutter som mobbet også økende i samme tidsperiode, mens andelen for jentene var relativt stabil. Sammenligner man disse tallene med de som ble funnet i HEMIL og Olweus undersøkelsene, var andelen relativ lik for guttene og litt lavere for jentene. Her er det hvert å merke seg at spørsmålsformuleringen var forskjellig både i henhold til tidsperiode, og at SAF undersøkelsen benyttet betegnelsen omtrent ukentlig som svaralternativ. Når det gjaldt andelen som oppga at de mobbet/plaget andre omtrent ukentlig eller oftere, var tallene lavere for jentene og høyere for guttene sammenlignet med HEMIL og Olweus undersøkelsene. På lik linje med de andre forskjellene i materialene kan det forskjeller i tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført virke inn på resultatene, sammen med forskjellene i spørsmålsformuleringene og svaralternativene. SAF studiene har i 43

tillegg et betydelig mindre antall i utvalget til sine studier. Forfatterne av studiet mener likevel at utvalget er godt på basis av at tallene fra det 5/6 klassetrinnet viser den samme tendensen som for det 8/9, både når det gjelder andelen som blir mobbet og andelen som mobber andre. SAF er også en av de få undersøkelsene som har spurt elevene om de følte at lærerne taklet situasjonen bra når en av elevene ble mobbet (Bru et al 1998b). Med utgangspunkt i de 55 klassene som deltok viste det seg at elevene fordelte seg relativt jevn for de fire svaralternativene. Mens i underkant av en av fem var uenig i at lærerne taklet mobbingen bra, var like mange enig i denne påstanden. Uansett svarer to av tre at de er mer usikker på lærerne sin håndtering av mobbingen. For mens i underkant av en av tre er litt uenig i at lærerne takler mobbingen bra, svarer en av tre av elevene at de er litt uenig i dette. Dette viser at størsteparten av elevene i undersøkelsen mente at lærerne ikke taklet mobbesituasjonene bra i deres klasse. Men her er det behov for mer forskning for å kunne si mer om holdbarheten i disse funnene. NOVA har også gjennomført skoleundersøkelser, men hvor mobbing ikke var hovedtema (Bakken og Nordahl 2003). Spørsmålet elevene skulle svare på var om de i løpet av skoleåret var blitt plaget eller ertet av medelever på skolen eller på skoleveien. Dette spørsmålet omfatter derfor mer enn det som strengt tatt defineres som mobbing. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at andelen som blir mobbet ukentlig totalt sett var større enn en av ti (se tabell 44). Fordelt etter klasse viser det seg at andelen som blir frosset ut, plaget eller ertet reduseres med økende alder. For mens 12,6% av 8 klassingene oppgir at de blir utsatt for dette, svarer 11,4% av 9 klassingene og 8,3% av 10 klassingene det samme. Tabell 44: Andelen elever i 8, 9, og 10 klasse som i løpet av skoleåret har blitt frosset ut, plaget eller ertet av medelever på skolen eller på skoleveien (2002). Hver dag eller nesten hver dag Noen ganger i uka En gang i uka Sjeldnere Aldri N

8 klasse

9 klasse

10 klasse

Totalt

3.4 5.2 4.2 26.0 61.2 1940

3.3 5.0 3.1 25.2 63.4 1878

2.0 3.1 3.2 20.7 71.1 1935

2.9 4.4 3.5 23.9 65.2 5789

Dette er et resultat som er høyere en mange andre undersøkelser om mobbing. Men som nevnt tidligere omfatter dette spørsmålet mer enn det andre studier av mobbing har gjort. Dette studiet kan stå som en bekreftelse på at vold er en del av mobbebegrepet. Og fanger i tillegg opp sosial eksklusjon. Elevinspektørene har gjennomført en mer helhetlig undersøkelse av mobbing i skolen. I tillegg til at de spør om elevene er blitt mobbet av andre elever spør de om de blir mobbet av lærere eller andre ansatte. Svarene elevene ga vise at svært få elever ble mobbet ofte av andre elever i klassen og på skolen (i overkant av en av hundre), mens en større andel blir mobbet noen ganger i klassen og på skolen (en av tjue) (se tabell 45).

Elevene ble også spurt om de gruer seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. 1,3% av elevene oppgir at de ofte gruer seg for å gå på skolen på grunn av mobbing, noe som tilsvarer i underkant av 250 elever. Og dersom man i tillegg tar med andelen som noen ganger gruer seg til å gå på skolen på grunn av mobbing, snakker vi om i underkant av 900 elever. Dette peker på at mobbing i skolen er et problem. Tabell 45: Forekomsten av mobbing i 10 klasse i ungdomskolen Mobbing Gruer du deg til å gå på skolen fordi du blir mobbet? Blir du mobbet av elever i klassen? Blir du mobbet av andre elever på skolen? Blir du mobbet av lærerne? Blir du mobbet av andre ansatte på skolen? N 18272

Ofte 1.3

Noen ganger 3.5

Sjelden 13.1

Aldri 82.1

1.4 1.5 3.0 1.7

5.3 5.6 2.5 1.1

17.3 18.3 8.1 4.6

76.1 74.6 86.4 92.6

Denne undersøkelsen er forøvrig den eneste som har sett på lærermobbing av elevene. Men dette blir kritisert av Olweus på grunn av den manglende defineringen av begrepet, og at det er heller ikke oppfølgingsspørsmål rundt dette (Olweus 2003). Noe Olweus mener kan gi et overdrevent bilde. Olweus kan være inne på noe ettersom resultatene viser at en mye større andel av elevene føler at de blir mobbet av lærerne i forhold til andre elever. For mens 1,3% oppgir at de ofte blir mobbet av andre elever, oppgir 3% at de ofte blir mobbet av lærerne. På den andre side er det færre elever som oppgir at de noen ganger blir mobbet av lærerne sammenlignet med andre elever. En annen ting man kan merke seg er at elevene også oppgir at de ofte blir mobbet av andre ansatte på skolen (1,7%), sammenlignet med mobbingen fra andre elever. Disse andre ansatte på skolen skårer i midlertidig lavt i de andre svaralternativene. Påtross av dette svarer en større andel at de aldri blir mobbet av lærerne og andre ansatte, sammenlignet med mobbing fra andre elever. Ettersom lærermobbingen ikke er kartlagt i noen særlig grad, er det vanskelig å si så mye om hvor representativ disse tallene er. Spørsmålsformuleringene har betydning, i tillegg til at det kan være tilfelle overrapportering. Enkelte elever føler nok kanskje at de blir mobbet når de får kjeft for ikke å ha gjort leksene og lignende. Men likevel kan disse tallene være reell for denne gruppen 10 klassinger. Folkehelseinstituttet (FHI) har også spurt 15-16 åringer hvor ofte de er blitt utsatt for mobbing, på skolen eller på skoleveien de siste 12 månedene. Resultatene viste at andelen som ble mobbet av og til var i overkant av en av ti for begge kjønn (se tabell 46). Dette resultatet var stabilt for alle de 5 fylkene i undersøkelsen. Også når det gjaldt de som ble mobbet en eller flere ganger i uka, var tallene stabile både i forhold til fylke (2,5-3.5%) og kjønn (2-4%).

Tabell 46: Andel av 15-16- åringer som er blitt utsatt for mobbing. Oslo (2001) Utsatt for mobbing av og til på skolen/ skoleveien siste 12 mnd. Utsatt for mobbing 1 eller flere ganger i uka på skolen/ skoleveien siste 12 mnd.

Hedmark (2001)

Oppland (2002)

Finnmark (2003)

Troms (2003)

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Sammenligner man disse funnene med tidligere funn viser det seg at denne undersøkelsen har en lavere andel av elever som oppgir at de blir mobbet en gang i uka eller oftere. Andre studier har rapportert høyere verdier når det gjelder gutter, mens det for jentene er en tilnærmet lik andel som oppgir at de blir mobbet ukentlig.

Oppsummering Mobbing i ungdomskolen har vært et hett tema i enkelte forskningsmiljø. Flere av disse miljøene har foretatt undersøkelser for å kartlegge omfanget av mobbingen. Et problem når man skal sammenligne de ulike studiene som er foretatt er at de flest studiene har benyttet ulike/egne spørsmålsformuleringer. Men enkelte tendenser er det likevel mulig å spore mellom de ulike studiene. Studiene har vist en både en økende og en redusert andel av mobbing i ungdomskolen, noe som i en viss grad kan skyldes de ulike spørsmålsformuleringene. Når det gjelder forskjeller i aldersgrupper mellom studiene er det foretatt flest studier av de eldste aldersgruppene i ungdomsskolen (9-10 klasse). Disse studiene viser tvetydige data i form av både en rapportering om en økning og en reduksjon både for andelen som mobber og som blir mobbet. Det er en klar tendens til at det er guttene som både blir mobbet og som mobber mest. Forøvrig virker det som andelen av jentene som mobber er økende. For det 8 klassetrinnet er det foretatt få studier av utviklingen over tid. Det eneste studiet som har tatt for seg hvordan elevene oppfatter at lærerne håndterer mobbingen fra elever fra andre elever, viser at over halvparten av elevene synes at lærene ikke takler dette bra. Ettersom dette er et av de få studiene rundt disse forholdene, er det vanskelig å tolke holdbarheten i dette studiet. Likevel er det grunn til å peke på at Olweus ved et tidligere studie fant at nesten 60% av elevene oppga at lærerne bare ”en enkelt gang eller nesten aldri” gjorde noe for å stoppe mobbingen. Men her er det et klart behov for mer forskning rundt alle disse temaene.

4.4 Trivsel Et internasjonalt studie som delvis har kartlagt ungdommers opplevelse av trivsel på skolen, er OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) sine PISA undersøkelser. PISA prosjektet hadde som mål å sammenligne 15 åringers kunnskaper og ferdigheter, samt deres evne til å reflektere over egen kunnskap og erfaringer i lesing, matematikk og naturfag (Lie, Kjærnsli, Roe og Turmo 2001). Dette prosjektet ønsket å måle elevenes evne til aktivt å bruke sine kunnskaper og erfaringer, og på den måten kartlegge i hvor stor grad skolen forbereder elevene på å møte de utfordringene de vil møte i framtiden. I tillegg til å måle disse faktorene inneholdt også studiet et elevspørreskjema og et skolespørreskjema. Under elevspørreskjemaet tok PISA studiet for seg det de kaller skolefaktorer, hvor de deler inn i elevfaktorer og 46

lærerfaktorer. En av disse elevfaktorene er ”trivsel på skolen”, som inneholdte 6 påstander, hvor elevene skulle svare på en skala fra helt uenig til helt enig (se appendiks 1). Dette PISA studiet er blitt gjennomført 2 ganger i Norge, i 2000 og 2003, hvor over 4000 elever deltok. Resultatene fra disse undersøkelsene viser at svarene elevene gir er relativt stabile på de fleste av påstandene. Kun en av tjue elevene er enig eller svært enig i at de blir holdt utenfor, mens en av fem elevene oppgir at de er svært uenig eller uenig i at de føler at de hører til. En tidel av elevene svarer at de er svært enig eller enig i at de føler seg annerledes og at de ikke passer inn. Av de som mener at de lett får venner svarer en av ti seg svært enig eller enig i denne påstanden, mens den samme andelen tror at andre liker dem. I underkant av en tidel er svært enig eller enig i at de føler seg ensom. På den andre enden av skalaen viste det seg at godt over halvparten var svært uenig i at de følte at de ble holdt utenfor, at de følte seg annerledes og på den måten ikke passet inn og at de føler seg ensom. Samtidig var en av tre elevene svært enig i at de lett får venner, to av fem føler at de hører til, mens den samme andelen føler at de andre elevene likte dem. Når man sammenlignet PISA undersøkelsen fra 2000 med de internasjonale funnene fant man i midlertidig enkelte forskjeller. For hele konstruktet, trivsel på skolen, fant man at de norske elevene lå klart over gjennomsnittet for OECD-landene (mean 0,12 og SD 1,04). Men til sammenligning lå de norske elevene langt under snittet til svenske elever. Et annet internasjonal studie som indirekte så på trivselen på skolen, var TIMSS (Trends in international mathematics and science study) undersøkelsen i regi av IEA (International association for the evaluation of educational achivement). I motsetning til PISA undersøkelsen er dette en læreplanbasert undersøkelse, som ønsket å måle skolekunnskapen til elevene. Selv om denne undersøkelsen også i hovedsak tar for seg matematikk og naturfag, omfatter den også delvis elevenes opplevelse av skolemiljøet, ved hjelp av spørsmål angående hyppigheten av konkrete hendelser ved skolen per måned. Også denne undersøkelsen har norske elever deltatt på 2 ganger, i 1995 og 2003. Undertegnede har i midlertidig ikke klart å få tak i resultatene fra elevundersøkelsen fra 2003. TIMSS studiet i 1995 omhandlet i underkant av 6000, 6 og 7 klassinger, noe som etter L97 tilsvarer 7 og 8 klasse i dag. Resultatene fra studiet viser at de aller fleste elevene i 1995 ikke hadde opplevd noen av de negative hendelsene de ble spurt om (se appendiks 2). Likevel er det en del elever som oppgir at de en eller to ganger har opplevd hendelsene som blir beskrevet. På spørsmål om stjeling svarte godt over en av ti at de har opplevd å bli stjålet noe, mens de oppgir at hele en av fem av vennene har opplevd det samme. Dette er en høy andel av elevene, hvor antageligvis over en av fem opplever å bli fra stjålet ting. Tar man utgangspunkt i alle elevene som svarte tilsvarer dette godt over 1000 elever. Forekomsten av trusler om vold, eller vold virket også til å være framtredende hos disse elevene. For selv om de ikke direkte ble spurt om de ble utsatt for trusler om vold, ble de spurt om de noen gang var redd en kunne skade dem. Dette er et indirekte spørsmål om vold, hvor hele en av ti oppga at de hadde følt en slik redsel. En av fem visste også om venner som var blitt skadet av andre. Også her snakker man om i underkant av 1000 47

elever som har opplevd vold i sin hverdag. Når det gjelder andelen elever som opplever denne typen hendelser 3-4 ganger i måneden eller 4 ganger eller oftere, så oppgir mer enn en av tjue at de gjør dette. Dette er i utgangspunktet et lite tall, men tar man hensyn til det store utvalget, viser dette at 50-100 elever opplever denne typen hendelser ukentlig eller oftere. Elevene ble også spurt om hvor ofte de skulket skolen, og hvor litt under en av ti oppgir at de har skulket, mens disse elevene viser til at vennene skulker litt mer. Her skal man ikke se bort fra en overrapportering av venners skulking og en underrapportering av egen skulking, siden dette er en negativ handling sett fra både skolen og forskernes ståsted. Selv om disse spørsmålene ikke direkte spør om elevenes trivsel på skolen så omfatter disse negative hendelsene en del av elevenes forutsetninger for å trives på skolen. Et annet studie som har omhandlet ungdomskoleelever sin trivsel på skolen er elevinspektørene sine undersøkelser. Elevinspektørene er et statlig kontrollorgan for vurdering av kvalitetssikring av data rundt resultater, struktur og prosesser i det norske skoleverket. Dette kontrollorganet kom som et resultat av at kvalitetsutvalget som ble satt ned for å vurdere det norske skoleverket, mente at norske skoler hadde store mangler. En av disse manglene var etter et verktøy som presenterer kvalitetssikrede data om resultater, struktur og prosesser på en slik måte at grunnopplæringen kunne gjøre seg nytte av det. Og dermed opprettet man kontrollorganet elevinspektørene for å sikre kvaliteten i skolen i tillegg til andre tiltak som nasjonale prøver. Selve gjennomføringen av undersøkelsene foregikk elektronisk via internett, og hvor resultatene ble lagt ut på nettstedet skoleporten.no. Det andre året elevinspektørene gjennomførte undersøkelsen var skoleåret 02-03, hvor over 18000 elever deltok og hvor to av spørsmålene omhandlet trivsel. De to spørsmålene spurt om hvordan elevene trives i den klassen de tilhører og hvordan de trives på skolen. Resultatene viste en høy grad av trivsel på skolen, hvor to av tre svarte at de i stor grad trivdes både i klassen og på skolen. Litt i underkant av en av tre svarer at de i noen grad trives. I tillegg svarte kun en av hundre at de ikke i det hele tatt trivdes verken i klassen eller på skolen. Selv om dette er en liten andel av elevene snakker man tross alt om en gruppe på nesten 300 elever som ikke trives på skolen i det hele tatt. Disse resultatene ligger høyere enn lignede studier foretatt tidligere. Noe av årsaken til dette kan være seleksjonsskjevheten i utvalget i undersøkelsen (Wærness et al 2003). Denne undersøkelsen var frivillig og foregikk på skolenivå, samtidig som man ikke visste forholdet mellom et eventuelt bruttoutvalg (antallet inviterte) og nettoutvalget (antallet besvarelser). I etterkant av undersøkelsen er det foretatt en evaluering av studiet, hvor man nettopp pekte på skjevheten i utvalget som en årsak til den høye graden av trivsel i utvalget (Wærness et al 2003). Derfor ble det opprettet egne randvekting av de ulike variablene for lettere å kontrollere de ulike påvirkningsfaktorene. Etter korrigeringen får elevene den innflytelsen på resultatet som deres størrelse skulle tilsi. Hvert område i Elevinspektørene har fått sin indeks, og hver respondent har fått verdier ut ifra skårene på disse indeksene. Men likevel blir det påpekt at det er skjevheter i utvalget. I rapporten heter det; 48

”siden det kan virke som om utviklingsorienterte skoler er noe overrepresentert i besvarelsene fra Elevinspektørene, er det mulig at det antallet elever som mobbes er litt for lavt, mens det antatte antall elever som trives er litt for høyt, grunnet ikke-identifiserbare skjevheter i materialet”.

Elevinspektørene foretok en ny undersøkelse i skoleåret 03-04, på det 10 klassetrinnet. Men i denne undersøkelsen benyttet de nye spørsmålsformuleringer som gjør at det er vanskelig å sammenligne resultatene med det tidligere studiet. I tillegg til nye formuleringer ble det også benyttet en likert skala fra 1 til 4, hvor svarkategoriene var; ikke i det hele tatt, i mindre grad, i noen grad, og i stor grad. Trivsel spørsmålene inneholdte flere typer spørsmål. To av disse var om elevene trives med skolearbeidet og om de trives i friminuttene. Resultatene viser at elevene i mye større grad trives i pausene, sammenlignet med å gjøre skolearbeid (se tabell). For mens trivsel med skolearbeidet får gjennomsnittsverdien 2.8, trives elevene i gjennomsnitt 3.6 i pausen. Elevene trives med andre ord i noen grad med skolearbeidet og i stor grad i pausene. Dette er kanskje ikke så oppsiktsvekkende i seg selv. Men likevel kan man legge merke til at trivselsnivået på begge spørsmålene er høyt og da spesielt for trivselen i friminuttene. Senter for atferdsforskning (SAF) i Stavanger har også gjennomført en undersøkelse hvor de spurte ungdomskoleelever i 8 klasse om deres trivsel på skolen (Bru 1998a). Her ble elevene bedt om å svare på en skala fra 0 til 10, hvor 0 representerte dårlig trivsel og 10 representerte bra trivsel. Resultatene fra de vel 1000 elevene som deltok viste at de fleste elevene trives på skolen. I underkant av to av tre trives godt eller svært godt på skolen, dersom man definerer verdiene 7-10 som god eller svært god trivsel på skolen. Andelen som trives dårlig eller svært dårlig var på under en av ti (verdiene 0-3). Her viste det i midlertidig at det var en høyere andel av guttene (over en av ti) som trivdes dårlig, sammenligner med jentene (under en av ti).

Oppsummering Generelt finnes det lite forskning rundt ungdomskoleelever sin trivsel på skolen. Likevel er det foretatt enkelt både internasjonale og nasjonale undersøkelser, de fleste av disse har i midlertidig ikke direkte spurt elevene om hvor godt de trives, men i stedet spurt dem indirekte spørsmål om deres trivsel på skolen. Et eksempel på dette er påstanden i PISA undersøkelsen som sier at; Jeg føler meg annerledes, og at jeg ikke passer inn. Svarene elevene gir i disse undersøkelsene viser at den store elevmassen trives på skolen, men hvor enkelte deler av elevmassen ikke trives i like stor grad som andre. Generelt mangler det forskning som sier noe om utviklingen over tid. I tillegg er det også lite forskning på kjønnsforskjeller og geografiske forskjeller. Her er det derfor stort behov for mer forskning for å klart kartlegge ungdomskoleelever sin trivsel på skolen. MOT og Elevundersøkelsen 2003/04 Elevene viser at de i høy grad trives på de ulike arenaene med et lite unntak av i skoletimene (se tabell 47). Mens 50-70 % av elevene trives svært godt på de andre arenaene, trives kun 23 % like godt i skoletimene.

Tabell 47: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Friminuttene på skolen Skoletimene Hjemme På treninger Med venner uten å gjøre noe spesielt

Svært godt 50.9 23 70.9 56.8 60.7

Ganske godt 44.6 61.2 25.9 32.8 33.9

Dårlig 4.4 15.8 3.2 10.4 5.3

N 2699 2672 2688 2477 2649

Her er det i midlertidig vert å legge merke til at en større andel av elevene svarer at de trives ganske godt i skoletimene, sammenlignet med de andre. Likevel er det i skoletimene man finner den høyeste andelen som trives dårlig med i underkant av 16 %, men en relativ høy andel av elevene trives heller ikke på treninger (10,4%). Når det gjelder kjønnsforskjeller på de ulike påstandene om trivsel, viser det seg at jentene generelt trives bedre enn guttene. Den eneste arenaen guttene trives bedre enn jentene er hjemme. Sammen med venner trives jentene betydelig bedre (70 mot 50%). På trening trives i midlertidig guttene og jentene like godt. Av aldersforskjeller var de mindre framtredende. Det var ingen forskjell når det gjaldt trivsel hjemme, på trening og i friminuttene på skolen. en forskjell var at de yngste trivdes bedre på skolen, mens de eldre trivdes bedre sammen med venner.

5 Effekten av MOT på enkeltelever MOT er sterkt representert i mange av landets ungdomskoler. MOT har samarbeid med mer enn 70 kommuner i landet og hvor de fleste av disse kommunene har en eller flere ungdomskoler hvor MOT er tilknyttet. Dette gjør at de direkte eller indirekte har en påvirkning på elevene på disse skolene. Men i hvor stor grad kan man forvente at elevene blir påvirket?

Individnivå Effekten av MOT i ungdomskolen kan sees ut ifra et miljøperspektiv eller et individperspektiv. Når man skal forklare individets handlinger, kan man gå ut ifra i de to tidligere nevnte perspektivene, struktur- og aktørperspektivet. En tredje forståelsesramme er i midlertidig en kombinasjon av disse to perspektivene til en forståelse som tar utgangspunkt i Giddens (1991) og Beck (1992). Denne forståelsen pekte på at den sosiale forankringen har avtatt i de vestlige samfunn, og at individualismen har økt. Ifølge disse to teoretikerne bør vi i større grad forutsette at vi har et handlende subjekt, og at disse individene foretar selvstendige valg ut ifra handlingsalternativene de har tilgjengelige. Men hva kan tilegnes individet som egne avgjørelser og hva kan eventuelt tillegges utenomliggende forhold. Vi vil her se på hvilke forhold som påvirker enkeltindividene og deres handlinger før vi ser på miljøperspektivet og hva som påvirker elevene som gruppe, i neste del av rapporten. Når folks egne preferanser avgjør om man foretar en handling kan dette kalles en individuell effekt. En måte å endre individuelle intensjoner, (altså de individuelle effektene), er å endre preferanser eller kunnskapen om handling. MOT har gjennom sitt arbeid prøvd å gi elevene en forståelse av viktigheten av å ta egne valg, samtidig som at de fokuserer på evnen til å tore å si fra. Tiltross for at den individuelle effekten er viktig, må man ikke glemme at denne individuelle effekten blir påvirket av ungdommer sin tilknytning til venner og andre signifikante andre i vennekretsen. Dette betyr at når man skal vurdere et tiltak sin effekt på enkeltindividene, kan denne effekten delvis være påvirket av hvilken ”gruppe” ungdommene tilhører. For ulike tiltak vil som tidligere nevnt virke ulikt på forskjellige typer ungdommer. Av nyere forskning har flere forskere vært inne på at sosioøkonomisk status her kan være med på å forklare forekomsten av enkelte såkalte negative handlinger (Pape og Storvoll 2005, Wold m. fl. 2005). I denne rapporten fant vi tre typer ungdomsgrupper, ved bruk av faktoranalyse. Men først vil vi se på noen tidligere inndelinger av ungdom i ulike grupper.

5.1 Type ungdom ”Ungdom vil at man gir dem ordre, slik at de får muligheten til ikke å adlyde”. Jean-Paul Sartre

Ungdom blir ofte omtalt som en homogen gruppe. Det å omtale en hel ungdomsgruppe under en samlekategori er veldig unyansert og stigmatiserende. Enkelte forskere har i midlertidig prøvd å dele gruppen inn i gjensidig utelukkende kategorier. 51

Willis (1977) og Edvardsen (1985) identifiserte to slike grupper ungdom. Den ene gruppen er de som deltar aktivt i den foreskrevne elevrollen og profitterer på det i form av gode karakterer og lyse framtidsutsikter. Den andre er de som har gitt opp skolen, og som deltar i skolens motstandskultur. Edvardsen supplerer dette med en tredje gruppe. De som prøver å henge med i kampen om framtidige voksenposisjoner, men som ikke lykkes helt. Dette omtalte han som ”medløperne”. Det som karakteriserer medløperne, er mangelen på en klar ungdomskulturell identitet. Edvardsen mente videre at disse gruppene var produsert av kulturelle prosesser på skolen. Jørgensen (1994) har foreslått å bruke betegnelsene ”slaur” og ”geni” om de to ungdomskulturene han mente var framtredende i en bygdeby i Norge. Disse to betegnelsene mente Jørgensen at hadde en reproduserende funksjon på basis av de sosiale og kulturelle ulikhetene mellom ungdommene. De to gruppene beskrev også hverandre på en ulik måte. For mens en ”slaur” i genienes øyne er en som ”driter” i skolen, er tiltaksløs og som bare interesserte seg for drikking og festing. Så er geniene i slaurenes øyne, servile og smiskete ovenfor lærerne, de betraktes som snobbete og prektige, samtidig som at de ikke er med på noe av det de vanlige ungdommene synes er spennende. Jørgensen hevder at kategoriene slaur og geni konstrueres på ungdomstrinnet. Og hvor grunnlaget for ulikhetene er lagt i barndommen gjennom de ulike erfaringene som ulikheter i klasseposisjon genererer. Årsaken til at konstruksjonene ikke starter før på ungdomskolen kan ifølge Jørgensen skyldes en kombinasjon av økt alder, samtidig som at elevene i større grad blir stilt ovenfor krav til voksenlivet og ikke lenger underlagt barnetrinnet sitt fokus på likhet og likeverd. En som har gått lengre i å skille ungdom med problematferd er Hegna (1996) i ungdomsundersøkelsen i Stavanger i 1995. Her fant man at disse ungdommene kunne deles inn i tre grupper som ble kalt vagabondering, antisosial utagering og alvorlig kriminalitet (se tabell 48), ved bruk av faktoranalyse. Selv om det viste seg at enkelte av disse faktorene slo ut på flere av dimensjonene, viser tabellen til de sterkeste verdiene. Tabell 48: Tre dimensjoner for problematferd Vagabondering Vært merkbart full Skulket skolen Vært borte om natten Stjålet fra familien

Antisosial utagering Sendt på gangen Sendt til rektor Slåss uten våpen Krangel med lærer Hærverk Mobbet Snike på buss/kino e.l

Alvorlig kriminalitet Innbrudd Sniffet Brukt hasj Truet til seg penger Biltyveri I kontakt med politiet Butikktyveri 100-500 kroner

Av de tre dimensjonene er de alvorlig kriminelle den sterkeste dimensjonen. Et kjennetegn ved denne dimensjonen er at de fleste av disse handlingene er straffbare etter Norsk lov. Den andre dimensjonen vagabondering viser til handlinger som mange av oss har gjort. Og kan til en viss grad knyttes til løsrivelsen fra foreldre og inntredelsen inn i voksenlivet. Den antisosiale utageringen kan knyttes til faktorer som aggresjon, konflikt og destruktivitet. Dersom man sammenligner de tre dimensjonene etter alder viser det seg at vagabondering har et toppunkt ved 14 års alderen, mens de to andre 52

dimensjonene viser en mer stigende kurve fram mot 17 års alderen. Guttene skårer videre høyere på alle de tre dimensjonene sammenlignet med jentene. MOT i ungdomsskolen 2004/05 Vi har gjennomført en lignende analyse av ungdommene som deltok i MOT undersøkelsen. På basis av faktoranalyser fant vi at ungdommene fordelte seg i tre grupper (se appendiks 3). Vi har valgt å kalle de tre gruppene henholdsvis de skoletrette, de venneorienterte og de organiserte. Denne tredelingen kommer som et resultat av hva elevene svarte på tre ulike hovedspørsmål. Den første av disse spurte ungdommene hvor ofte de gjorde ulike typer aktiviteter utenom skole og arbeid. Det andre ba elevene om å krysse av hvor godt de trives og på det tredje skulle ungdommene ta stilling til enkelte påstander. Kjennetegnene for de ulike gruppen var at de skoletrette i hovedsak hadde et nærere forhold til rusmidler enn de andre gruppene (se tabell 49). Tabell 49: Fordelingen av tre ungdomsgrupper ved bruk av faktoranalyse*. De skoletrette Drikker alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol Mange av mine venner drikker alkohol Røyker Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika Snuser Jeg har følt press om å drikke alkohol Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker Jeg prater mede foreldrene mine om det meste Trives ikke i skoletimene Trives ikke hjemme

De venneorienterte Trives i friminuttene Jeg prater med vennene mine om det meste Trives med venner uten å gjøre noe spesielt Trives en vanlig dag Sammen med venner

De organiserte Trener/konkurrerer i idrettslag Ser sport på fjernsyn Er på aktiviteter med voksne til stede Trener utenom idrettslag Trives på trening

Jeg trives bedre på skolen i år enn jeg gjorde i fjor Trives i skoletimene Jeg trives bedre i klassen i år enn jeg gjorde i fjor Det er et godt ungdomsmiljø i dette området Har venner på besøk Trives hjemme Snakker med venner på telefon/sms Jeg er flink til å stå for egne meninger

* Faktorene viser svakere verdier nedover på listen.

Et annet kjennetegn var at de føler at de blir utsatt for press fra andre, samtidig som at de ikke prater med foreldrene om det meste. De skoletrette trives også i mindre grad både på skolen og hjemme sammenlignet med de andre gruppene. Venneorienterte er oftere sammen med venner og trives også i større grad sammen med venner, på skolen og hjemme. Mens de organiserte trener mer, ser mer sport på tv og trives godt på trening, samtidig som at de oftere er på aktiviteter hvor det er voksne til stede. Denne tredelingen er et nytt aspekt for sammenligninger av ulike ungdomsgrupper. En slik fordeling peker på kjennetegn ved gruppene som avgrenser deres predikerte atferd i ulike situasjoner. Et problem med bruk av slike sub-grupperinger av ungdom er at 53

framstillingene ofte blir for stereotype. Påtross av visse likheter mellom individer i den samme gruppen, finnes det tross alt en del forskjeller mellom dem også.

5.2 Rusmidler MOT er en organisasjon som viser et klart standpunkt til bruk av rusmidler. Dette blir oppfattet av ungdommene som møter MOT-informatørene. Derfor kan spørsmål om ungdoms forhold til rusmidler delvis bli farget av dette standpunktet MOT viser. Noe som kan føre til at elevene underrapportere sitt forbruk av ulike rusmidler. Dette kan være tilfelle i denne undersøkelsen, hvor elevene rapporterer om en lavere andel som røyker og en mindre tilgang på narkotika, sammenlignet med andre studier (Nossum 2004, Skretting og Bye 2003). På den andre siden oppgir en lik andel at de snuser sammenlignet med ESPAD undersøkelsen (Skretting og Bye 2003), men markant mindre sammenlignet med NTF (Nossum 2004). Årsaken til dette kan muligens knyttes til kjønnsforskjeller. For som tidligere nevnt er det en større andel av jentene som oppgir at de er påvirket av MOT, og det er nettopp jentene som røyker mest av elevene. Andelen som røyker er i midlertidig stabil sammenlignet med fjorårets MOT undersøkelse. På den andre side er det i hovedsak guttene som snuser, noe som kan være en av årsakene til at det blir rapportert om et høyere forbruk av snus, sammenlignet med fjorårets MOT undersøkelse. Når det gjelder alkoholforbruket er dette vanskelig å sammenligne, ettersom de ulike undersøkelsene bruker ulike spørsmålsformuleringer og svarkategorier. Generelt sett viser forskningen at ungdommene endrer sitt forhold til alkohol fra 8. til 10. klasse i ungdomsskolen, på lik linje med røykingen og snusingen. Av kjønnsforskjeller så drikker jentene oftere enn guttene samtidig som at også flere jenter svarer at mange av deres venner drikker alkohol. Det at en større andel av jentene svarer at de drikker alkohol går mot antagelsen om at jentene, som i større grad er blitt påvirket av MOT, underrapporter deres forhold til alkohol. For dette er ikke tilfelle på spørsmål om forholdet til alkohol. Noe som taler mot at jentene underrapporterer deres forbruk av rusmidler. Når det gjelder aldersforskjeller så fant vi at alkoholkonsumet øker i løpet av ungdomsskoletida, påtross av at de aller fleste drikker sjelden. Den største forskjellen på årsklassene er på spørsmålet om hvor ofte de drikker alkohol, om mange av vennene drikker alkohol og at om vet hvordan de kan få tak i alkohol. Likevel er andelen som oppgir at de drikker alkohol relativt stabil sammenlignet med MOT undersøkelsen i forrige skoleår. Men manglende forskjeller betyr ikke at elevene ikke er blitt påvirket av det MOT står for. For nettopp det å underrapportere viser at MOT har hatt en virkning på ungdommene, selv om dette ikke direkte trenger å bety et redusert alkohol inntak. Når det gjelder press om å drikke alkohol så oppgir over ni av ti at påstanden om at de har følt press til å drikke alkohol passer svært dårlig eller ganske dårlig for dem. Noe som tyder på at disse ungdommene ikke har et sterkt press ”hengende” over seg. De eldste har i størst grad følt press om å drikke alkohol. Ungdommene ble også spurt om de visste hvordan de kunne skaffe alkohol, og hvor elevene fordelte seg relativt likt i de kategoriene passer godt og passer dårlig. Disse to nye påstandene kan over tid være med å si noe om ungdommenes forhold til alkohol. MOT står i tillegg for det å ha mot til å si nei, eller mot til å si ifra. Dette forholdet kan ha blitt endret som følge av at MOT har vært inn i klassen. På direkte spørsmål om MOT har påvirket ungdommene svarer kun 54

en av ti, nei. Dette er et klart signal fra elevene sin side om at de setter pris på det arbeidet MOT legger ned i ungdomsskolen. Som tidligere vist fant vi korrelasjoner på at andelen som ikke blir påvirket av MOT øker med alder. Dette kan være et argument for at MOT har påvirket ungdommene i yngre alder og at de nå kun er en bekrefter på at MOT fungerer etter sin hensikt. For som nevnt er et av hovedprinsippene til MOT at man skal tore å si ifra og det er nettopp dette ungdommene gjør når de sier at disse holdningene har de allerede internalisert. Bruk av rusmidler blir ofte forbundet med problematferd. Men ungdom sitt forhold til rusmidler endrer seg en del i løpet av ungdomsskolen, og hvor spesielt forholdet til alkohol endres mye, enten i form av at de drikker selv eller at vennene drikker. Det er i midlertidig viktig å minne om at det er en meget liten andel som røyker, snuser og drikker alkohol. For på tross av at mange møter alkoholen i ungdomsskolen, så gir ikke disse data grunnlag for å hevde at det er et alkoholproblem blant de unge.

5.3 Mobbing Mobbing er et omdiskutert tema. Mye av forskningen som er gjennomført innenfor feltet har tatt utgangspunkt i andelen som mobber og andelen som blir mobbet i skolesammenheng. MOT undersøkelsen er her et unntak fra denne vinklingen, selv om mobbing er en mindre del av denne undersøkelsen. Vår evaluering tar i større grad opp spørsmål om miljøet som helhet, og hvor for eksempel elevene blir spurt om de har grepet inn når de har vært vitne til mobbing. En større andel av elevene svarer at de har grepet inn, mens en mindre andel på en av ti svarer at dette passer svært dårlig for dem. Av kjønnsforskjeller viste det seg at jentene oftere har grepet inn når noen har blitt mobbet. Selv om vi ikke har noen direkte data å sammenligne med, kan dette tyde på at størsteparten av elevene ved MOT skolene har en bevisst holdning til mobbing og den manglende aksepten for den. Noe som blir interessant å følge opp ved senere undersøkelser. Men i utgangspunktet vil elevenes bevissthet rundt mobbing være avhengig av hvor ofte de blir enten observerer eller blir utsatt for mobbing. Derfor ble også elevene spurt om de hadde sett noen bli mobbet på skolen. I samsvar med andelen som hadde grepet inn når de hadde sett noen bli mobbet, så oppgir en mindre andel av elevene at de har sett mobbing. Her viste det seg videre at noen flere gutter enn jenter har sett noen blitt mobbet. Selv om forskjellene i utgangspunktet er små, bekrefter dette at en større andel av elevene ikke ser mobbing på sin skole, selv om disse tallene ikke sier noe om frekvensen og omfanget av mobbingen.

5.4 Trivsel Trivsel på skolen er et tema som man innenfor forskningen på ungdom i liten grad har tatt tak i. Årsakene til dette kan være mange, men en av disse kan være et større fokus på de negative forholdene på de ulike arenaene, i stedet for det positive. Når man ser på trivselsfaktoren for denne undersøkelsen, er den veldig høy for hele utvalget. I alle de seks spørsmålene svarer fire av fem eller flere at de trives svært godt eller ganske godt på de ulike arenaene. Skoletimene er helt klart den arenaen hvor elevene mistrives mest, hvor en av ti svarer at de trives ganske dårlig. Av de ulike trivsel spørsmålene ble det kun funnet en korrelasjon mellom kjønn og trivsel med venner uten å gjøre noe spesielt, noe som tyder på små variasjoner mellom kjønnene. Dette viser at størsteparten av elevmassen trives godt på de fleste arenaer de ferdes på. Noe som er et viktig funn. 55

Sammenlignet med undersøkelsen fra 2003/04, er det en større andel av elevene som trives svært godt både i skoletimene, i friminuttene og på treninger. Som vist tidligere har de tidligere studiene kun vært gjennomført på et skoletrinn og blir på denne måten vanskelig å sammenligne med. MOT undersøkelsen fra 2004 viser i midlertidig at det er en tendens til at andelen som trives i skoletimene og i friminuttene synker med alder. Den høye forekomsten av trivsel blant elevene ble også bekreftet av de to påstandene hvor elevene ble bedt om å sammenligne sin trivsel i klassen og på skolen. For på begge påstandene svarte over 80 prosent av elevene at disse påstandene passer godt for dem. Det ble ikke funnet noen kjønnsforskjeller når det gjaldt endringen i trivsel sammenlignet med i fjor. Disse tallene tyder på at elevenes trivsel har økt betraktelig det siste året.

6 Effekten av MOT på Miljøet En del av denne undersøkelsen tar også for seg miljøperspektivet for MOT sin innflytelse på skolene og lokalmiljøet. I utgangspunktet har vi har snakket med 22 av de 24 rektorene ved skolene i utvalget. Men i tillegg til disse har vi sett nærmere på ungdomsskolene i fire utvalgte kommuner, hvor vi har hatt samtaler med rektor, ansatte på skolen og lensmannen i kommunen. Årsaken til at vi valgte ut 4 kommuner vi ser grundigere på er for at vi skulle få en utvidet forståelse av enkelte skoler sin forståelse av MOT og deres arbeid på deres ungdomskoler. Dette påtross at disse skolene muligens ikke er representative for utvalget, eller kan karakteriseres som ”vanlige” MOT skoler.

6.1 Lokale variasjoner Som nevnt er ungdom ingen ensartet gruppe. De fleste har større tilknytning til enkelte ”grupper”, hvor de har sine venner og tilbringer mye tid. Slike gruppedannelser kan gi seg utslag i et endret skolemiljø, alt etter styrkeforholdet mellom de ulike gruppene. For dersom enkelte kull har en større andel, eller en sterk gruppe av en ”type” ungdommer, kan dette lett påvirke ungdomsmiljøet på skolen. Dette kan spesielt være tilfelle på små skoler hvor et mindre antall elever kan påvirke miljøet i stor grad. Påtross av dette er det viktig at elevene i de ulike gruppe ikke blir tolket stereotypt av lærerne. For en fare ved å skille ungdom i klart avgrensede grupper er som tidligere nevnt, er at man ikke får fram variasjonene som de ulike gruppene av elever tross alt innehar. Dette er noe skolen som sosial arena må ta hensyn til. For dersom elevene blir definert innenfor en gruppe av elever, kan det være vanskelig for disse elevene å komme ut av denne ”rollen”. Resultatet kan fort bli at eleven inntar ”rollen”, og på den måten forsterker rollen som f. eks. skoletrett. For blir du først satt i bås er det lett å internalisere disse holdningene eller den typen atferd som sin egen, påtross av at man kanskje ikke hadde disse holdningene før man ble tilført de verdiene andre forventer at man har. Og dermed har man blitt offer for en selvoppfyllende profeti. Dette aspektet ved skolen som arena kan sees i lys av det forebyggende arbeidet ved skolene. I praksis betyr det at spesielt lærerne må være varsomme med å ta forhastede konklusjoner om elever og deres forhold til skolen. Disse gruppedannelsene kan også utnyttes i skolesammenheng. For dersom lærerne klarer å benytte seg av den tilknytningen enkelte har til sin gruppe, kan man framprovosere en økt innflytelse på elevene. En innflytelse som er fundert i elevenes egen forståelse av eget miljø og sin egen tilværelse. Rektorene sine synspunkt Som en del av miljøundersøkelsen spurte vi rektorene på skolene om deres oppfattning av MOT og hvordan de vurderte skolemiljøet på sin skole. I tillegg ble de også spurt om deres oppfatning av miljøet i nærområdet rundt skolen. Lokalmiljøet Når det gjelder spørsmålet om endringer i lokalmiljøet rundt skolen, har rektorene i mindre grad innsikt i dette. Seks av dem svarer at de vet lite om slike endringer, men 57

åtter mener at miljøet endres. Av disse er det fem som mener at MOT er med på å påvirke miljøet. I tillegg blir det pekt på at det på enkelte steder har skjedd en oppblomstring i bruken av alkohol, mens andre plasser har hatt en økning i bruk av narkotiske stoff. Andre igjen hevder i midlertidig at alkoholforbruket har gått ned i deres nærområde. Noen peker på faktorer som ny aktivitetsleder, asylmottak, mindre foreldre engasjement, negativ samfunnsutvikling og et fritt miljø som ulike kjennetegn rundt ”sitt” miljø. Skolemiljøet På spørsmål om rektorene føler at det har vært endringer i skolemiljøet de siste årene svarer seks av dem at det har vært et stabilt miljø. Fem andre rektorer mener at skolen har et bra miljø, mens henholdsvis tre og fire rektorer peker på at enkelt elever påvirker miljøet, og at det er en del kullforskjeller. I tillegg til dette peker noen av rektorer på faktorer som at gjenger påvirker, ledertyper i enkelte klasser og at enkeltelever markerer seg. I tillegg til dette blir det nevnt ting som at miljøet er på vei i positiv retning, andre viser til at det er blitt bedre etter mer bevisstgjøring, mens enkelte peker på at det er blitt spissere og tøffere. Når rektorene blir bedt om å peke på en konkret negativ endring så svarer hele tretten stykker at de ikke kan se at det har vært noen negative endringer i miljøet. Som tidligere blir det også her pekt på at det er enkeltpersoner som påvirker samtidig som at det er enkelte forskjeller mellom kullene. Ellers mener flere at det er stabilt eller at det er blitt et bedre miljø på skolen. Kun to kan peke på negative faktorer på den måten at en viser til at elevene har blitt mer nedlatende i forhold til hverandre, mens en annen nevner at han kan se en form for egosentrisme som vedkommende mener reflektere resten av samfunnet. Av konkrete positive endringer svarer syv av rektorene at de ikke kan peke på en slik positiv endring. Seks andre rektorer kan i midlertidig vise til en positiv endring i form av ting som at elevene tar mer hensyn, er flinkere til å forholde seg til andre, er blitt mer høflige og at det er blitt et bedre forhold mellom lærerne og elevene. Dette viser altså at enkelte av rektorene har en relativt ulik forståelse av skolemiljøet på sin skole, hvor enkelte har en mer positiv forståelse enn andre. Oppfatning av MOT Når rektorene får spørsmål om hva de synes om MOT, er de fleste positive. Årsakene varierer litt, men enkelte likhetstrekk finnes det i midlertidig mellom noen av rektorene. Flere faktorer blir pekt på av grupper på tre rektorer slik som at; MOT er et bra tiltak for å få ungdommene til å tenke, det er positivt for det holdnings skapende arbeidet, har bra oppfølging, flinke informatører, bra at det er noen utenfra, mens en siste gruppe på tre mener at det som blir presentert er bra, men at de lurer på effekten av det. Rektorene er i større grad usikker på om MOT har påvirket skolemiljøet. Fire av rektorene mener at MOT er et bra tiltak i tillegg til andre tiltak. Fem andre er usikre på effekten av MOT, men at de mener at det er et bidrag i det holdningsskapende arbeidet.

I tillegg peker fire andre på at MOT er støttende og styrkende for lærerne sine oppgaver i hverdagen. Hele tolv rektorer hevder at lærerne er positive til MOT når vi spør hva lærerne synes om MOT. Samtidig nevner fire rektorer at man føler at det er en litt sånn både og stemning blant lærerne. En annen ting som blir nevnt av hele åtte rektorer, er at en del lærere peker på at det tar mye verdifull tid bort fra skolefagene. Andre ting som kommer fram i løpet av intervjuet er at enkelte rektorer viser til at opplegget kan være litt personavhengig, altså at kvaliteten kan variere stort mellom informatørene. Andre ting kan være at enkelte lærere føler at de ikke blir inkludert i opplegget. Et annet skille som kommer fram er mellom lærerne som er involvert og ikke. En del lærerne har ikke noe forhold til MOT og har dermed ikke noen spesielle holdninger eller oppfatninger til opplegget. Ellers kommer det fram en del konkrete ting av både positive og negative karakter som eksempelvis går på det konkrete innholdet i opplegget eller måten MOT drives på. Samtalene med rektorene viser ulik gjennomføring av MOT-opplegget i de ulike skolene. Forholdet mellom MOT-informatørene og skolene varierer også. Selv om det er en del ulikheter i den praktiske gjennomføringen behøver ikke dette være noe negativt for de ulike oppleggene. For mens enkelte rektorer peker på at det er positivt at lærere på skolen er informatører, er andre positive til at de har representanter som kommer utenfra skolemiljøet. Andre igjen er godt fornøyd, med at det er politifolk som er MOT representanter. Et tilpasset opplegg som er basert på frivillighet, vil her kunne vise seg å være det beste alternativet for de ulike skolene, rektorenes synspunkt tatt i betraktning. 4 kommuner med MOT i ungdomsskolen For å kunne vurdere MOT sitt opplegg i en større sammenheng ble fire tilfeldige kommuner valgt ut. Selv om disse fire kommunene ikke nødvendigvis er eksempler på ”typiske” MOT kommuner, ble disse kommunene brukt for å skape en forståelse av MOT i ungdomsskolen. I disse kommunene hadde vi i tillegg til rektorer og andre ansatte på skolen, kontakt med en representant fra politiet og enkelte av MOT informatørene på de ulike skolene. To av kommune ble avlagt et besøk, mens det for de to andre kommunene ble innhentet informasjon om kommunene via tidligere nevnte aktører, i tillegg til informasjonssøk på internett. Kommune 1 Den første kommunen var en vestlandskommune. Her ble tre skoler besøkt, men kun to skoler ble med i vårt utvalg. De to skolene i utvalget var en store og en liten skole. Den mindre skolen viste en mer positiv holdning til MOT sammenlignet med den større, men hvor begge rektorene i utgangspunktet var positive til MOT sitt bidrag. Tiltross for dette viste begge skolene sine ansatte en skepsis til bruk av kampanjer, inklusive MOT, på grunn av usikkerheten om effekten av dem. Selv om de ansatte ved den minste skolen mente at det gode skolemiljøet på skolen delvis kunne tilskrives MOT, mente de at MOT også hadde sine mangler. Manglende kontinuitet var her en faktor som ble 59

nevnt på begge skolene, noe som de også mente var tilfelle ved andre kampanjer de hadde deltatt i. Enkelte ansatte undret på om man kunne anta at skolen lykkes på grunn av eller på tross av kampanjene som de deltar på. En annen faktor som kan sees som en mulig forsterker av usikkerheten om effekten er tidsbruken på opplegget. På begge skolene blir dette nevnt som en negativ faktor som spesielt enkelte realfaglærere peker på, noe som kan knyttes til de stramme tidsrammene fagene har. På den større skolen var det en større grunnleggende skepsis til MOT sitt arbeid i ungdomskolen. En årsak til dette kan være at skolen, ifølge rektoren, har blitt lagt press på til å være MOT skole fra kommunen sin side. Dette kan være mye av grobunnen for at de ansatte er mer skeptisk på denne skolen, sammenlignet med den mindre hvor lærerne ifølge MOT informatøren viste er sterk interesse for MOT. Dette i tillegg til at MOT informatøren pekte på en høy gjennomsnittsalder for de ansatte ved skolen, kan være en av årsakene til at man her lettere stiller spørsmålstegn ved gjennomføringen, når man fra forskningen vet at kampanjer lettere har effekt når deltakelsen er frivillig (Lund og Rise 2002). Med dette som utgangspunkt kan man forstå noe av skepsisen fra de ansatte hvor man nevner ting som at MOT er en aktør som dyrker toppene ved bruk av toppidrettsutøvere som ambassadører, og at de har en kommersiell profil. Enkelte av de ansatte fokuserte på at det ikke hjelper noe særlig å være stjerne når du ikke har noe budskap utenom å slå deg selv på brystkassen. I tillegg til dette nevnte en av ansatte at MOT hadde et overdrevent fokus mot at alle skulle være venner, noe denne ansatte mener at ikke har rot i virkeligheten. Hva så med elevene, opplever de at MOT har en effekt på dem? Sammenlignet med hele utvalget svarer elevene ved den største skolen relativt likt på spørsmål om de har blitt påvirket av MOT. I underkant av 15 prosent svarer ja på at de har blitt påvirket, mens en større andel av elevene ved den mindre skolen svarer det samme (ca 19 prosent). Andelen som oppgir at de er litt påvirket av MOT er høyere for den minste skolen sammenlignet med hele utvalget, i motsetning til den største hvor andelen er betraktelig lavere. På den største skolen er det i midlertidig flere av elevene som er usikre på om MOT har påvirket dem, mens den minste skolen har en mindre andel av elever som sier det samme sammenlignet med hele utvalget. Andelen som oppgir at de ikke er påvirket av MOT er i midlertidig relativt lik blant alle tre (11-13 prosent), men hvor begge skolene ligger under gjennomsnittet for hele utvalget. Når det gjelder skolemiljøet på de ulike skolene så mente rektoren på den minste skolen at miljøet hadde vært stabilt de siste årene, mens rektoren på den store skolen viste til enkelte svingninger. Årsakene til disse forskjellene kan til en viss grad skyldes forskjeller i størrelsen på skolen og lokalmiljøet rundt skolen. En kan kanskje anta at en større skole vil kunne tilsi flere og større problemer enn mindre. Den minste skolen hadde et miljø hvor elever med ulik alder var sammen om aktiviteter i friminuttene, noe som ikke var framtredende ved den store skolen. Andre faktorer som delvis kan tilskrives størrelsen på skolemiljøet er mobbeproblemer hvor en av de ansatte ved den større skolen viste til at mange barneskoler ble tilsluttet denne ungdomskolen, noe som kunne tilsi at mange elever måtte tilpasse seg et nytt miljø. Integrering av innvandrere var også et problem hvor isolering ofte ble utfallet. Elevene opplevde i midlertidig skolemiljøene på en annerledes måte en de skoleansatte. Tar man utgangspunkt i hva 60

elevene svarer på spørsmålene om trivsel i klassen og trivsel på skolen sammenlignet med i fjor, kan det være en tendens mot at elevene er uenige med de ansatte på skolen. Resultatene viser nemlig at en større andel av elevene på den største skolen oppgir at de trives svært godt både i klassen og på skolen, sammenlignet med den mindre skolen. Sammenlignet med hele utvalget trives elevene på den største skolen like godt i klassen, men bedre på skolen. I utgangspunktet fordelte elevene seg relativt likt på de andre alternativene, men hvor en større andel av elevene på den minste skolen svarte at de trivdes ganske dårlig og svært dårlig på skolen sammenlignet med den andre skolen og hele utvalget. Elevene på den største skolen oppga en høyere trivsel og en lavere mistrivsel sammenlignet med både den mindre skolen og hele utvalget i undersøkelsen. Når det gjelder lokalmiljøet i denne kommunen var det kjennetegnet av et sterkt idrettslag. Men påtross av enkelte likheter mellom de to lokalmiljøene var det også klare forskjeller. Ungdommenes forhold til rusmidler vil kunne gjenspeile forhold i lokalmiljøet. Lokalmiljøet rundt den større skolen var ifølge enkelte ansatte kjennetegnet av en mer liberal holdning til rus. Enkelte pekte også på at det her var lettere å bli tiltrekt av et tøffere miljø, hvor det var flere eldre ungdommer å se opp til, og hvor spesielt unge jenter ble tiltrukket eldre gutter med førerkort. Dette alderspriket var også nevnt som en av årsakene til at ungdomsklubben i området har hatt problemer, fordi dette i stedet ble en rekrutteringsarena av de yngre elevene til mindre fordelaktige miljø. På spørsmål om elevene syntes at det er et godt ungdomsmiljø i området, svarte nesten 65 prosent av elevene ved den minste skolen at dette passet svært godt for dem. Den største skolen viste nærmest identiske resultater med gjennomsnittet for hele utvalget, på alle de fire alternative. Disse resultatene tyder på at elevene på de ulike skolene oppfatter sitt eget ungdomsmiljø annerledes en de ansatte på skolen. Og på tross av at elevene ved den største skolen oppfattet ungdomsmiljøet som dårligere enn elevene ved den mindre skolen, viste likevel resultatene at elevene ikke opplevde ungdomsmiljøet som dårligere enn gjennomsnittet for hele utvalget i undersøkelsen. Noe som kan tolkes som at, enten finnes det en god del kommuner med et dårlig ungdomsmiljø, eller så er ikke miljøet rundt dette nærmiljøet så dårlig som enkelte ansatte på skolen vil ha det til. Et argument for at elevene muligens ”pynter” på sitt eget ungdomsmiljø, er politiet sitt syn på miljøet. For også politiet i kommunen pekte på en økt bruk av rusmidler, men dette gjaldt i hovedsak lokalmiljøet rundt den største skolen. Samtidig prøvde flere narkotiske stoffer og debuterte tidligere. Videre ble det fra politiet sin side vist til at det virket som det var blitt færre arrangementer i kommunen, noe som fører til skult rusmiddel bruk. Tiltross for dette kunne man også se en mer bevisstgjøring rundt rusmidler. Dette tydet på at lokalmiljøet var kjennetegnet av sterkere poler mellom de som ruser seg og de som ikke. Noe som kan tyde på at de geografiske skillene er store mellom de to skolene og at disse forskjellene muligens kan øke. Kommune 2 Den andre kommunen som ble besøkt var en kommune i Nord-Norge. Her ble to skoler besøkt, men hvor kun en av disse skolene ble med i utvalget. Dette var en stor skole, men mindre enn den største skolen i kommune 1. Denne skolen sitt forhold til MOT er 61

todelt. Enkelte av de ansatte viser til at det har vært flere som har vært skeptisk, og hvor denne skepsisen i stor grad virker å være knyttet til MOT sin metodebruk. Flere av de ansatte mener at det i stor grad blir en happening. De ser at MOT har et fokus på noe, men mener at de ikke sier noe konkret om opplegget, men i stedet prøver å lure inn et budskap, noe en av de ansatte hevder at elevene ser. Enkelte mener her at det fort kan bli for barnslig for elevene, og at de på den måten undervurderte elevene, og at informatørene blir for mye venner og for lite voksenpersoner. En av de ansatte viser også til at litt av tydeligheten da kan falle bort, mens en annen viser til at en undervurdering av elevene, kan ha en motsatt effekt. Likevel mener de at enkelte av strategiene de har er veldig bra og at de har et bra konsept, men at man trenger mer oppfølging. En manglende kontinuitet blir derfor nevnt som en svakhet. Et forslag til endring i gjennomføringen er å vente med å introdusere MOT for 8 klassingene til etter jul. Dette begrunner de med at de er en skole hvor det kommer elever fra mange barneskoler, noe som gjør at det tar litt tid å bli kjent med hverandre og finne sin ”plass” i gruppen. En annen ting to av ansatte peker på er at undersøkelsene som MOT har gjennomført har vært bra. Det har vært klare og tydelige krav og passet godt inn i forhold til læringsplanen og spesielt i forhold til medbestemmelse. Eleven ved denne skolen var ifølge dem selv i mindre grad blitt påvirket av MOT. Hele tre av fire oppga at de ikke var blitt påvirket av MOT. Når det gjaldt andelen som var usikker, svarte i overkant av en av tre dette, noe som forøvrig samsvarer med gjennomsnittet for hele undersøkelsen. Andelen som var litt påvirket av MOT var litt mindre enn snittet, mens en betydelig mindre andel i form av kun 4,7 prosent oppga at de var mye påvirket av MOT. Miljøet på skolen blir beskrevet som godt av flere av de ansatte, noe de mener har vært tilfelle over flere år. To av de oppfatter skolen som en plass hvor det er disiplin og et trygt miljø, samtidig som at de kan diskutere ting med elevene. Skolen styrer blant annet ikke forhold som om elevene er inne eller ute, men er mer opptatt av helheten til læringssituasjonen. Andre mener at skolemiljøet stort sett er greit, men det finnes enkelte unntak, med blant annet jentegjenger. Her har skolen hatt en utfordring med tanke på de mange barneskolene som tilsluttes skolen. Dette har gjort at det ofte i det 8 klassetrinnet har blitt litt ”føling” på hverandre i forhold til posisjoner i klassen. Dette utestengingsproblemet har vært et problem som nettopp jenter vanligvis har stått for. Som en løsning på dette har denne skolen funnet det lurt å rokere litt på klassene etter et par måneder, etter at skolen har startet for å kunne sette elever som passer sammen i samme klasse. Noen har sett en positiv utvikling i form av en økende bevisstgjøring blant elevene, samtidig som at de unge er flinke til å sette ord på ting som er vanskelig. I forhold til mobbing, så hevder enkelte at det er lite av dette. Noe som også andre bekrefter, samtidig som at de peker på at dersom det oppstår mobbing eller andre ting, så blir dette tatt opp raskt dersom det er et problem. Dette hevdes å være en bevist strategi fra skolens side. Men en annen av de ansatte på skolen hevder i midlertidig at man ser mer problemer med mobbing, og at de psykiske problemene også er mer framtredende. Samtidig legger ikke denne personen skjul på at et økt fokus på nettopp dette forholdet de siste tiden kan ha virket inn på denne oppfatningen. Også andre peker på at det har vært en del mobbing og baksnakking blant elevene, men de hevder at dette ikke er ment hardnakket ondt. Denne mobbingen kommer ofte som er resultat av at 62

noen får med seg noen andre og derfor blir det en viktig oppgave å ”tekke” hverandre i gruppen. Det kan nok blant annet oppleves som et problem blant noen av elevene at det er vanskelig å komme fra litt mindre skoler til denne. Det er også en viss by-land problematikk, hvor de som kommer fra landet har vanskelig for å få innpass i de ulike gruppene. Det er også oftest by ungdommene som mobber mest ifølge denne personen. På spørsmål om elevenes trivsel i klassen og på skolen, var resultatene relativt lik gjennomsnittet for hele undersøkelsen, selv om elevene ved denne skolen oppga at de trivdes litt bedre sammenlignet med i fjor. Angående lokalmiljøet var flere av de ansatte opptatt av fritidstilbudet i kommunen. Enkelte av de ansatte mente at mange av elevene var med på for mange aktiviteter, noe de har måttet tatt opp med enkelte av elevene og foreldrene. Av aktivitetstilbudet står blant annet idrett, speiding og data (LAN treff) sterkt. På den andre side hevder andre ansatte at de er et dårlig fritidstilbud i kommunen. Dersom du ikke er interessert i idrett eller musikk, har du nesten ingen tilbud, hevder denne personen. Ungdommene samles derfor ofte i helgene ved offentlige plasser som bensinstasjoner eller lignende. Utenom dette tror denne personen at det er mye skjult samling, eksempelvis hjem hos hverandre, men at dette er årstidsavhengig. Når det gjelder ungdommenes forhold til rusmidler så anslår enkelte at under halvparten av elevene i 10 klasse til å feste i helgene. Og de tror det har vært en svak nedgang i alkoholforbruket blant elevene. Mens noen anslår at under halvparten drikker alkohol, noe som stemmer med andelen av elevene (55 prosent) som oppgir at de aldri drikker. Andre mener i midlertidig at det til tider kan være tøft i løpet av et år. Det kan nok oppleves en del press på at man skal være med på det som skjer, som for eksempel halloween, natt til 1 mai og lignende. Dette presset kan ha blitt litt redusert når det gjelder de store ”festdagene”, for representanten fra politiet som vi var i kontakt med, pekte i midlertidig på at det var blitt mindre fyll natten til 16 mai. Før var det slik at da skulle det drikkes, men i fjor sa nesten alle at de ikke drakk, og kom gjerne bort for å fortelle dette til politiet. Et lignende press kan nok også gå på moteklær og utseende til elevene. Ifølge denne personen er det blitt tøffere og tøffere de siste 4 årene. Politimannen som vi var i kontakt med var også inne på at kontakten mellom elevene og politiet var blitt mindre de siste par årene. Tidligere har hadde politiet vært på besøk på skolen, men at denne praksisen hadde opphørt. En markant endring som ble pekt på var at for 2-4 år siden ga elevene mer tilbakemelding til politiet, om at de ikke eksempelvis ikke drakk alkohol på en fredagskveld. Men det siste året hadde ikke politiet vært like synlig så denne trenden hadde gått litt tilbake. Likevel mente de at det var få elever som var på skråplanet blant ungdomskoleelevene. Dette ble hevdet at skyldtes bra arbeid fra både skoleansatte, foreldre og politiet. Politiet mente videre at når det gjaldt MOT sin påvirkning på lokalmiljøet så kunne det tenkes at de som hadde hatt kontakt med MOT, muligens hadde en gevinst av dette. Videre blir det av flere av de ansatte pekt på at det nesten ikke er røyking på skolen. Tidligere deltok elevene i røykekampanjer, men mange overholdte ikke kontrakten, og da følte de ansatte dette som ubehagelig ettersom de hadde fått penger for ikke å røyke. Elevene selv oppgir at de oppfatter miljøet relativt godt, og hvor de svarer likt med gjennomsnittet for hele undersøkelsen, og til og med i overkant når det gjaldt kategoriene ganske godt og svært godt. Men likevel oppgir nesten 15 prosent av elevene innenfor kategoriene ganske dårlig eller svært dårlig. Selv om dette er mindre enn 63

gjennomsnittet for undersøkelsen, tilsvarer dette mange elever som ikke synes at de har et godt ungdomsmiljø i nærområdet. Ettersom den andre skolen i kommunen som ikke ble med i utvalget ligger såpass nært den deltakende skolen, har vi valgt å ta med de ansatte sine kommentarer på lokalmiljøet i kommunen. Dette fordi at disse kan komme innspill som ikke kom fram på den deltakende skolen, og på den måten være med å utvide forståelsen av lokalmiljøet rundt de to skolene. Enkelte av de ansatte viser til at dette miljøet kan være tøft, og at det kan være et litt skummelt miljø på kveldstid og spesielt i helgene. Et av kjennetegnene for dette nærmiljøet er at enkelte av elevene søker mot sentrum på kveldene, hvor ”råning” et kjent fenomen. En av de ansatte går også lenge og karakteriserer ulike miljøer som røykemiljøet og rånemiljøet. I forhold til dette miljøet peker flere av de ansatte på at et kjennetegn er at yngre jenter søker etter eldre gutter. Dette kan være jenter som ikke er spesielt ledende i klassen som helhet. Når det gjelder forholdet til rusmidler mener en av de ansatte at røyking ikke er et stort problem på denne skolen. Men en annen bemerket at den hadde sett at det har skjedd ting de siste tre årene. Sammenlignet med samtaler denne personen hadde med 8 klasseelevene for noen år siden virket det som om det har vært en del flere problemer med stoff og rusbruk. I følge en ansatt så er det en økende festkultur i det 9 klassetrinnet. Samtidig som at denne personen mener å se at ungdommene ønsker seg inn til byen. Også andre ansatte viser til en tendens til rusbruk blant elevene, med at disse rusmidlene ikke er narkotiske stoff. Av endringer i lokalmiljøet påpekte rektoren at det foregikk mye utbygging i kommunen og hvor kommunen har blitt et tilflytningsområde, noe som kan sees i sammenheng med en positiv utvikling når det gjelder arbeidsplasser i kommunen. Andre av de ansatte er som den andre skolen opptatt av fritidstilbudet i kommunen. En av de ansatte mener at miljøet på skolen er karakteriserte som et enten er du inne eller så er du ute miljø. Dette kan ifølge den samme ansatte gjenspeile litt av det fritidstilbud elevene har på fritiden. To sterke motpoler er ifølge denne personen fotballspillere og ”rånerne”. Enten er du interessert i idrett eller så har du nesten ingen fritidstilbud, i hvertfall hvis du ikke er interessert i andre idretter. Noe som også blir bekreftet av andre ansatte som mener at det er et dårlig ungdomstilbud i kommunen, og at det tilbudet som er blir veldig ensidig. Mens andre igjen peker på at dersom ungdommene har lyst til å gjøre noe på fritiden, enten det være seg å spille i band eller lignende, får de mulighet til dette dersom de bare vil det nok. Av de få fritidsaktivitetene finnes det blant annet speiding, internettkafé, kino eller bowling. Utenom dette har andre ansatte et inntrykk av at elevene samles mye hjemme hos hverandre. Blant de elevene som i midlertidig er aktive, så driver disse med mange forskjellige aktiviteter, spesielt de som driver idrett, organiserer seg bra på fritiden sin. Kommune 3 Kommunen nummer tre var en kommune i Midt-Norge. Denne skolen ble ikke besøkt, men det ble innhentet informasjon fra flere aktører enn kun rektor, for å kunne finne karakteristiske kjennetegn ved kommunen. Et slikt kjennetegn ved de to skolene var at den største skolen har 3 tilsluttende skoler, mens den minste er den eneste skolen i kommunen som har 1-10 klassetrinn. De to skolene er store i størrelse sett i en nasjonal sammenheng. 64

Rektoren ved den minste skolen mener at MOT er kjempebra, pga at det står for det å ha mot til å ha tro på seg selv. Men om MOT har påvirket skolemiljøet synes denne rektoren er vanskelig å si. Blant de andre ansatte har rektoren ikke hørt noe negativt om MOT og deres opplegg. I utgangspunktet er rektoren ved den største skolen også positiv til MOT. For som vedkommende påpeker står de for verdier og det dreier seg om holdninger. Likevel synes det i skolesammenheng vanskelig å måle effekten av opplegget. Eksempelvis nevner rektoren at de i fjoråret hadde enkelte utfordringer i elevkullet på skolen. Disse elevene hadde MOT, men rektoren er usikker på om skolen oppnådde resultater. Når rektoren får spørsmål om hvordan vedkommende mener at effekten skal måles, så er vedkommende usikker på dette. Nå vi videre spør om dette kan gjøres via spørreskjema, er rektoren åpen for at dette. På spørsmål om MOT har påvirket skolemiljøet, så tror rektoren at elevene reflekterer der og da, men at det kanskje blir med det. Blant de andre ansatte så er oppfatningen i utgangspunktet positiv. Og som rektoren påpekte er det viktig at de ansatte engasjerer seg. Rektorene beskriver ungdomsmiljøet relativt ulikt. Av endringer i skolemiljøet peker rektoren på den minste at det har forekommet enkelte negative gjengdannelser. Spesielt gjelder dette jenter i ulike jenteklikker. Og hvor det har vært et spesielt trekløver som har stelt i stand en del ting, og hvor blant annet barnevernet har vært inn i bildet. Mange av disse problemene bunnet i familieforhold, mener denne rektoren. Dette var forhold som man hadde ryddet opp i. Men som det blir påpeker så drar elevene med seg ting fra fritiden som kan blomstre opp eller bli et problem på skolen. En positiv trend ifølge denne rektoren er i midlertidig at holdningene til elevene er blitt bedre. Rektoren på den store skolen mener at ting går i bølger og at høsten har vært rolig. Det blir blant annet påpekt at det ikke har vært voldsepisoder. Og mye av årsakene til dette mener rektoren ligger i at elevene har fått et større aktivitetstilbud enn tidligere, i form av elevbedrift og musikkprosjekt. Dette skyldes elevenes medbestemmelsesrett som rektoren mener er avgjørende for at elevene skal bli positive til opplegget. Men en mer negativ endring er at rektoren mener at elevene ikke tar ansvar, og at de tør si fra til andre om for eksempel søppel problemer. Men i samme åndedrag nevner rektoren også at elevene er blitt mer frigjort. Alle elevene torde eksempelvis å synge foran andre klasser under en forestilling. Rektoren vet ikke helt, men det er kanskje en tendens. Ettersom en av skolene kun var representert av to av klassetrinnene (8 og 9), valgte vi her å sammenligne de to skolene ved kun disse to klassetrinnene. Elevene ved de to skolene trives relativt likt, med enkelte unntak. Elevene på den minste skolen trives dårligere i klassen, mens den største skolen sine elever trives dårligere enn den mindre skolen. Sammenlignet med gjennomsnittet for hele undersøkelsen trivdes elevene på begge skolene dårligere både i klassen og på skolen. Av endringer i lokalmiljøet, mener rektoren på den minste skolen at dette i tilfelle går mest på tiltakssiden, hvor man har fått nye ”veier” å gå. I tillegg til rektor var vi også i kontakt med en annen ansatt ved skolene. Ifølge denne personen har det ikke vært noe store problemer på denne skolen. Men også denne ansatte peker på at det har vært enkelte problemene blant jentene, hvor utestenging er et problem. Videre mener denne ansatte at både elevene og de ansatte har blitt flinkere til å se hverandre. Av endringer i 65

lokalmiljøet kan rektoren ved den store skolen ikke se at ting har endret seg noe særlig verken av negative eller positiv karakter. Når elevene selv får spørsmål om deres oppfatning av ungdomsmiljøet, svarer en betydelig mindre andel av elevene at de synes det er et godt ungdomsmiljø i nærområdet, sammenlignet med gjennomsnittet for undersøkelsen. Dette kan tyde på at noen av de problemområdene som de skoleansatte peker på, også er reelle ifølge elevene. Også i denne kommunen var vi i kontakt med en representant fra politiet. Politimannen mener at det har vært endringer i ungdomsmiljøet de siste par årene men uvisst av hvilken årsak. I kommunen er det foretatt bruker undersøkelser, noe som har gitt dem tall på rusforholdene. Her viste det seg at jentene var mer utagerende i forhold til amfetamin. Men hasj røykingen har gått ned, noe som hadde vært et problem tidligere. De mener selv de har satt fokus på voksne og barn problematikken. En negativ trend i følge denne politimannen var at jenter i 14, 15, 16 års alderen var blitt mer utprøvende, spesielt i forhold til tyngre narkotiske stoffer. Det virker som de har en mindre terskel for å prøve enn tidligere. Politiet er altså også inne på jentegruppen som kan være den samme gjengen som blir nevnt av de skoleansatte. Av mer positiv karakter nevner politimannen at ungdommen har satt seg ned og pratet om disse temaene. De tør ta egne valg, tør å gi uttrykk for noe. Hvor blant annet MOT har vært med å påvirket dette, i tillegg til andre forebyggende tiltak. En annen bedring er at det organisert tilbudet er blitt bedre i form av nye offentlige tilbud og andre lav terskel tilbud. Politimannen mener at MOT har påvirket lokalmiljøet, på den måten at de har vært synlig. De har også gode foredrag ifølge ham. Samt at MOT generelt er en positiv bidragsyter i forhold til ungdomskreftene. Kommune 4 Den siste kommunen var en kommune på Østlandet. Denne skolen ble heller ikke besøkt men det ble innhentet informasjon fra flere aktører enn kun rektor, for å kunne finne karakteristiske kjennetegn ved kommunen. De to skolene som deltar i undersøkelsen er også relativt store i nasjonal sammenheng, men hvor en av skolene er litt større enn den andre. Rektoren på den største skolen anså MOT som en viktig ressurs for det holdningsskapende arbeid. Videre mente rektoren at MOT har påvirket skolemiljøet, ved at det føyer seg inn i det de jobber med ellers. En annen fordel er at elevene kjenner informatørene. Blant de andre ansatte så er det veldig mange som ser det som noe positivt. Et ankepunkt blant noen av dem er i midlertidig at de ikke klarer å se helheten i opplegget. Videre synes denne rektoren at opplegget er bra tilpasset deres skole. Rektoren ved den minste skolen er veldig begeistret for MOT. Dette fordi at han anser dette for å være en fin måte å tilnærme seg ungdommen på. I MOT går det mye på rollespill, og selv om vedkommende selv har sett lite av det, menes det at dette treffer bra. Noe som også bekreftes i foreldresamtaler og lignende. Av mer positiv karakter nevner denne rektoren kampen mot mobbing. Og her har også MOT deltatt rundt dette. Begge de to rektorene føler at MOT bidrar positivt på skolemiljøet. Rektoren ved den største skolen føler også at MOT påvirker skolemiljøet, på den måten at det er positivt bare i seg selv. At elevene får være sammen og få oppleve noe sammen, tror denne rektoren at kan skape gode holdninger, samtidig som det skaper mot. Også rektoren ved den minste skolen sitter igjen med et inntrykk av at MOT opplegget fungerer, samtidig 66

som at det påpekes at dette er vanskelig å måle. Skolen har vært med på ”vær røykfri” kampanjen, men han føler ikke at denne fungere så godt som MOT. Rektoren føler at MOT har mer påvirkning på elevene, kanskje fordi at røyke kampanjen er mer informasjon til elevene, mens MOT går mer inn i elevene. Blant de ansatte på skolen så er de nesten uforbeholdent positive, noe rektoren mener er noe å spinne videre på. Når det gjelder generelle endringer i skolemiljøet så mener rektor ved den største skolen at det er blitt mer positivt, og at det blitt mer fokus på det positive i miljøet. En konkret negativ endring er at noen elever har et språk, seg i mellom og til de ansatte, som er veldig nedlatende. Denne rektoren mener at dette er noe de har lært via tv. Spesielt trekker denne rektoren fram komikere som Otto Jespersen som noe av årsaken til dette. Her har det blitt en merkbar økning, hvor manglende respekt står sentralt, men som det nevnes kan dette rett og slett være et samfunnsfenomen. En av de ansatte på skolen viser til en endring de siste par årene i form av at det er mindre mobbing på skolen, noe vedkommende mener kan sees i sammenheng med at det har vært innført et manifest mot mobbing på skolen. I tillegg til dette har de ansatte blitt mer bevisst problemet. Problemet blir derfor håndtert på en god måte, og hvor det påpekes at elevene er flinke til å snakke om det. En negativ endring er at elevene virker til å ha lite respekt for voksenpersoner. Dette kan for eksempel gi seg utslag i likegyldigheten for anmerkninger. En av de ansatte ser klare tegn på at de ”skolen” sliter med dette. Men på den andre siden er en positiv endring er at elevene er blitt mer tydelige på sine meninger. De tør å si hva de mener, og dette gjelder størsteparten av elevene. Rektoren på den minste skolen nevner som en positiv utvikling i skolemiljøet at elevene har blitt mer hyggelig mot hverandre. En annen ansatt på skolen viser til at denne skolen ikke er så tydelig som ønskelig i deres håndtering av mobbing. Et problem på denne skolen er at ting blir litt hengende igjen litt lengre. Elevene ved de to skolene svarer relativt likt gjennomsnittet for hele undersøkelsen, på de tre påstandene om trivsel og ungdomsmiljøet. Med unntak av mindre forskjeller mellom skolene viser elevene en høy grad av trivsel både i klassen og på skolen. Av endringer i lokalmiljøet nevner rektoren ved den minste skolen at man har sett en økning i forbruket av rus (narkotika og alkohol), hvor det er blitt et litt tøffere miljø, og hvor det er større farer ”ute å går”. Rektoren mener at spesielt i 10 klasse, så er helgene blitt festdager. Men dette gjelder ikke hoveddelen av elevene på skolen. Når det gjelder endringer i lokalmiljøet, så mener rektoren ved den største skolen at dette bølger litt opp og ned. Men her påpeker rektoren at MOT er med på å lage et nettverk for ungdommen. Elevene selv svarer at de mener at det er et godt ungdomsmiljø i lokalområdet. Selv om det ikke er store forskjeller mellom skolene, svarer en betydelig større andel av elevene ved den største skolen innenfor kategorien svært godt. Selv om den resterende andelen elever ved den minste skolen svarer innefor kategorien ganske godt, er dette et skille. For selv om forskjellen mellom alternative passer svært godt og ganske godt ikke nødvendigvis skiller elevene så mye, må man likevel ta denne større andelen til etterretning. For dette kan tyde på at elevene ved den største skolen synes at ungdomsmiljøet er en del bedre enn elevene ved den minste skolen. Representanten fra politiet synes det var vanskelig å si noe om endringer i lokalmiljøet de siste par årene. For vedkommende virker det som at de det går dårlig med, går det dårlig med. Men 67

MOT blant annet, kan ha positiv påvirkning i forhold til de som ”har det i seg”. Her mener vedkommende at det muligens er lettere for de som står på vippen, å benytte seg av nettopp hva MOT har sagt i klassene. Og peker på at man ikke klarer å endre på menneskelige holdninger i løpet av 3-4 skolebesøk. I denne byen er den en del gjengdannelse påpeker politimannen, men anslår ikke dette til å være noe verre en andre plasser. Et problem er at ungdommene er familiære med politiet, det biter ikke på dem. Dette vil si at avstanden til politiet er blitt mindre. En konkret negativ endring, er at ungdommene er blitt mer frekke mot politiet og andre autoriteter. Noe som også ble nevnt av de skoleansatte. For det gjør dem ikke noe å lyge til en politimann, dette gjør de like lett som å lyge til vennene sine. De har dermed fått lav respekt for politiet på grunn av denne familiære holdningen de har til dem, mener vedkommende. En positiv endring er at ungdommene er blitt mer bevist enkelte ting, og hvor alle har hørt om MOT. Og dette synet har nok fått mer aksept, og man trenger ikke følge strømmen i like stor grad som tidligere. Spesielle forhold MOT og deres skolebesøk i ungdomsskolen er et omdiskutert tema, på lik linje med andre typer prosjekter og kampanjer. For mange har en formening om hva som fungerer og hvordan dette skal gjøres. Under gjennomføringen av del undersøkelsen, MOT i miljøet, kom det fram veldig ulike forslag av hvordan MOT bør jobbe. Vi vil her ikke ta stilling til hva MOT bør ta til seg av forslag, men vil her peke på litt av det spekteret av forståelser MOT og andre organisasjoner har å forholde seg til når de skal drive sitt arbeid. Kontinuitet er et begrep som mange av disse aktørene snakker om. Enkelte peker på at de burde vært oftere inn i skolen, slik at elevene får en sterkere oppfølging, uten at dette spesifiseres hvordan dette skal gjøres. Noen går i midlertidig lengre og mener at skolen bør være en sterk del av opplegget. Enkelte av de ansatte på skolene ønsket selv å være en sterkere del av selve opplegget og være tilstede i timene, mens andre ansatte syntes at det var en fordel at ansatte ved skolen var inn i klassene under disse timene. Noen av disse fokuserte på at de følte at de hadde for lite kontakt med informatørene, i motsetning til andre som mente at også skolen som sådan er for lite inn i bildet, og at opplegget bør settes mer inn i en større sammenheng. Også en av rektorene peker på dette poenget, om et sterkere samarbeid, hvor MOT skulle vært mer inn i skolen. Faktisk nevner denne rektoren at MOT kunne vært inn i skoleplanene og kanskje i læringsplanene. I tillegg til at også en annen nevner dette med at MOT må gli mer inn i skolemiljøet. Informatørenes tilknytning er et annet omdiskutert forhold som går igjen blant rektorer og andre ansatte. Noen hevder at det er positivt med en lokal forankring av informatørene, fordi de kjenner miljøet. Men nevner i tillegg at en forutsetning må være at informatørene må vite hva de snakker om, og dermed blir mye av opplegget avhengig av informatørene. Andre mener at opplegget skulle vært lokalt tilpasset. Andre ansatte ønsker at informatørene som representerer MOT er utenifra det lokale området. En av rektorene ønsker seg en større grad av profesjonalisering av MOT, slik at det mer blir en profesjonsjobb. Rektoren mener å oppfatte at ungdommene synes det er litt famlende. 68

MOT trenger voksne som er trygge på seg selv, og som i stor grad er ressurspersoner, ifølge denne rektoren. Videre tror den samme rektoren at det kanskje ikke gjør noe om personen er fra nærområdet. Rektoren som går lengst i sitt forslag om endring, mener at det kunne vært en ide med interne krefter i skoleverket til å drive dette opplegget. Dette fordi at det er de som kjenner systemet og elevene best. For det kan virke som at informatørene følger regler eller en bruksanvisning og ikke klarer eller har mulighet til å fri seg fra opplegget, ifølge denne rektoren. En annen av de ansatte ser både positive og negative faktorer ved dette. En positiv er at dette er en person som de enten kjenner eller ikke kjenner til, mens den negative blir i hvilken grad elevene egentlig vil åpne seg til noen de nesten ikke kjenner eller kjenner litt til. Den tredje faktoren som flere av de ansatte inklusive rektoren har en formening om er informatørene. Enkelte av de ansatte viser til at informatørene har et fint forhold til elevene, men at det går litt fort i svingene, og hvor det virker som om informatørene er mer opptatt av opplegget enn av elevene. Det denne personen mener er at man kan se at elevene blir tilpasningsdyktige, samtidig som at elevene får positiv stimulering på ting som ikke er bra. En skoleansatt hevder at enkelte elever manipulerer informatørene. Den samme personen peker videre på at det er litt misforstått det med å være kul - de voksne må skille seg ut fra elevene som en voksen figur som har kontroll på det som foregår. Et annet problem har vært at innvandrerungdommer, ikke har klart å følge med på opplegget, dette skyldes blant annet språkbruken til informatørene, samtidig som at de prater veldig fort. Hovedkritikken fra denne læreren går altså på at vedkommende føler at opplegget ikke er tilpasset nok det skolen driver med til vanlig. Og mener faktisk at informatørene ikke virker til å skjønne hva skolen driver med. Vedkommende viser også til at det har blitt få muligheter for tilbakemelding til informatørene om opplegget. En annen av de ansatte mener å merke at MOT er et opplegg som er sterkt system avhengig. Her mener denne personen at det kan virke som at informatørene synes alt elevene sier er bra, det blir liksom, ”jippi”, alt er bra. Men på den andre side så får de med seg alle elevene, de favner om alle, og hvor alle får snakke. Men som denne ansatte peker på så vil kanskje ikke alle snakke. Derfor kan dette bli litt kunstig, men informatørene er flinke med problemstillinger for ungdom. Samtidig som at de er veldig positive og tar ungdom på alvor. Dessuten virker informatørene å være trygg på seg selv. Et problem som i midlertidig blir nevnt er når informatørene snakker om personlige ting, for da merkes det at flere av elevene tøyser. Det virket som om de lærte seg spillet, og så fikk de respons på dette. Man må huske på at dette er en sårbar aldersgruppe, hvor det å legge fram ting til ukjente personer kan skape et behov. Under seansen kan det bli litt vill jubel, hvor alt er bra. Men de ikke får svar på det de lurer på. Dette skal man være varsom med, ifølge en av de ansatte. Den negative gevinsten med opplegget er at man tuller med følelseslivet til ungdommene. Og her må det en bevisstgjøring rundt dette. Det virker litt som at informatørene er litt sånn nyfrelste. Andre igjen legger ikke skjul på at opplegget blir veldig personavhengig. Enkelte informatører klare å engasjere, mens andre klarer det ikke. Det er her klart at MOTinformatørene har sine forpliktelser til å overholde de verdiene de formidler. Og videre at Mot som organisasjon må ha et reflektert forhold til hvem de velger ut som ambassadører for MOT.

I tillegg til disse tre hovedmomentene er det enkelte som kommenterer andre forhold ved MOT. Et slikt forhold er at en ansatt mener at MOT burde hatt et større søkelys mot hjemmet og det som foregår der. Andre kunne ønske seg en sterk samarbeid mellom politiet og MOT, hvor tilstedeværelse av politiet både på skolen og ellers er ønskelig.

7 Konklusjon Nesten halvparten av elevene svarer at de har blitt påvirket, og bare 13,5 % svarer at de ikke er påvirket av MOT. På basis av elevundersøkelsen kan man derfor hevde at MOT har en effekt på elevene og deres holdninger og handlinger. Selv om man kan forvente en del underrapportering av enkelte negative faktorer (som for eksempel rusmidler), kan man likevel ut i fra elevenes svar vise til at ungdommene blir påvirket av MOT. Det klareste eksempelet på dette er at elevene selv svarer at de blir påvirket når de får et direkte spørsmål om dette, og at de på åpne spørsmål skriver hvordan de er blitt påvirket. Det er vanskelig å vite hvordan enkeltindividet ville ha utviklet seg uten MOT i ungdomsskolen. MOT kan ikke tillegges æren eller ansvaret alene for de unges utvikling. De unge utvikler seg raskt biologisk, psykologisk og sosialt. Elevene har mange påvirkningsfaktorer, som heimen, skolen, vennene, frivillige organisasjoner, media og mange andre. MOT i ungdomsskolen er målt i ressurser og den tiden de har til rådighet sammen med elevene en liten bidragsyter. Selv om en ikke skal overdrive betydningen av MOT i forhold til hele elevgruppen, så skal en ikke se bort fra at MOT kan være av grunnleggende betydning for enkeltelever. Et miljø og dets utvikling kan ikke beskrives med få ord. Miljøet er noe mer enn summen av enkeltindividenes opplevelse av miljøet. Et stort flertall av ungdommene trives godt. Dette må forstås som at de opplever at de har et godt miljø. Samtidig er det viktig å merke seg at omtrent en av 20 trives dårlig. Det er 83 % som mener at det er et godt ungdomsmiljø i området, samtidig er det nesten 80 % som ønsker et bedre fritidstilbud. Det er over 80 % som opplever at trivselen på skolen har blitt bedre det siste året, men det er også nesten 20 % som mener det motsatte. Rektorene og andre skoleansatte beskrev et stabilt eller noe bedret skolemiljø. Rektorene er også positive til MOT. Enkelte peker på at det er et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet, mens andre viser til at dette arbeidet kan være støttende og styrkende for det arbeidet lærerne gjør i hverdagen. Rektorene påpeker betydningen av MOT har et tilpasset opplegg for deres skole. I de fire kommunene som vi så nærmere på, var det en del variasjoner blant skolene. Disse variasjonene kan i en stor grad knyttes til lokale variasjoner i skolemiljøet og i lokalmiljøet generelt. Enkelte plasser var det et samsvar mellom elevenes svar i elevundersøkelsen og miljøundersøkelsen, mens på andre skoler var det mindre samsvar mellom disse. Skoleansatte hadde ulike oppfatninger av MOT sin effekt på enkeltindividene og skolemiljøet. Hvorvidt MOT bidrar til å påvirke elevenes grunnleggende holdninger og atferd er vanskelig å besvare presist. Elevenes svar tyder på at MOT skaper, bekrefter og forsterker de unges holdninger. Hvorvidt dette fører til atferdsendringer og endringer i miljøet, kan kun besvares når en har data over et lengre tidsperspektiv.

Denne rapporten må leses som en foreløpig rapport i en mer omfattende evaluering av MOT. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å gi klare anbefalinger med hensyn til hvordan MOT bør videreutvikles. Likevel vil vi peke på at det kan være grunn til å se nærmere på forankringen av MOT på skolenivå. En slik forankring synes å være en avgjørende suksessfaktor.

Referanseliste Bakken, A. og T. Nordahl (2003) Mobbing og sosial isolasjon i ungdomsmiljøene. Hva viser NOVAs ungdomsog skoleundersøkelser? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Beck, U. (1992) Risk society: towards a new modernity. London: Sage. Bu, E. T., Hellandsjø et. al. (2002) Teenage alcohol and intoxication debut: the impact of family socialization factors, living area and participation in organized sports. Alcohol & Alcoholism, Vol. 27, No.1, p. 74-80. Bru, E. (1998a) Skolemiljø og psykososiale vansker. En presentasjon av resultater kartleggingsundersøkelse blant norske skoleelever. Høgskolen i Stavanger. Senter for atferdsforskning.

fra

Bru, E., Boyesen, M., Munthe, E., og Roland, E. (1998b) Percived social support at school and emotional and musculoskeletal complaints among norwegian 8th grade students. Scandinavian journal of educational research, Vol. 42, No. 4. Carlsson, Y. (2002) Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Rapport fra en følgeforsker. Notat 125. Norsk institutt for by- og regionforskning. Clark, R. V. G. (1997) Situasjonell brottsprevention. Stockholm: Det brottsforebyggande rådet i Sverige. Edvardsen, E. (1985) Å føye sammen det adskilte. Universitetet i Tromsø. Giddens, A. (1991) Modernity and selv-identity. Cambridge: Polity Press. Greiff, P. (2003) Mobbing I skolen. Kompendium i PED 1011 sosialpsykologiske perspektiver og læring. Pedagogisk institutt. NTNU. Grøtvedt, L. og Gimmestad, A. (2002) Helseprofil for Oslo. Barn og unge. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Program for storbyrettet forskning. Hegna, K. (1996) Koss har med det? Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 1995. UNGforsk rapport nr 1/96. Heinemann, P.P. (1973) Mobbing: gruppevold blant barn og voksne. Oslo, Gyldendal. Helland, H. (2000) Forebyggende ungdomsarbeid. Oslo: Fagbokforlaget. Ingebrigtsen, J. E. (1996) Ungdom, idrett og alkohol. Rapport 3/96, idrettsvitenskapelig institutt. NTNU. Ingebrigtsen, J. E. (2004) MOT 2003. Evaluering av MOT i ungdomsskolen. Rapport 1/04, idrettsvitenskap. NTNU. Jørgensen, G. (1994) To ungdomskulturer. Om vedlikehold av sosiale og kulturelle ulikheter i Bygdeby. Vestlandsforskning. Sogndal. Lie, S., Kjærnsli, M., Roe, A. og Turmo, A. (2001) Godt rustet for framtiden? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. OECD PISA Acta Didactica4/2001. Oslo: institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Lund, K. E., og Rise J. (2002) En gjennomgang av forskningslitteratur om tiltak for å redusere røyking blant ungdom. Sosial- og helsedirektoretet. Nossum, G. (2004) Bruk av rusmidler blant unge i innherad. Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8.-10.klassinger i Innherad samkommune i 2004. Nord-Trøndelagsforskning. Steinkjer. Olweus, D. (1992) Mobbing i skolen: hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo, Universitetsforlaget.

Olweus, D. (1999) Norway. I The nature of school bullying: a cross-national perspective. (Forfattet av P. K. Smith, Y. Morita, J. Junger-Tas, D. Olweus, R. Catalano & P. Slee). London, UK: Routledge, s. 28-48. Olweus, D. (2003) Innspill til spørsmål om mobbing - elevinspektørene. 13.10.2003. Ommundsen, R. (1987) “Forskning som premissleverandør for forebyggende arbeid” I Myklebust, J.P. og Ommundsen, R. (red); psykologprofesjonen mot år 2000: helsepsykologi, samfunnspsykologi og internasjonale perspektiver: Minneskrift til Bjørn Cristensen. Bergen: universitetsforlaget. Pape, H. og Storvoll, E. E. (2005) ”Foreldrelanging” og ungdomsfyll. Tidsskrift for ungdomsforskning, (5) 1. Pavis, S., Cunningham-Burley, S. og Amos, A. (1998) Health related behavioural change in context: young people in transition. Social science and medicine, 47, 1407-18. Pikas, A. (1976) Slik stopper vi mobbing! : rapport fra antimobbingsgruppes arbeid. Oslo, Gyldendal. Pikas, A. (1989) The common concerns method for the treatment of mobbing. I Bullying: an international perspective (forfattet av E. Munthe og E. Roland). London, David Fulton publishers. Roe, A.O., Lie, R.V., Turmo, S.A. og Kjærnsli, M. (2004) På rett spor eller på ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Universitetsforlaget. Roland, E. (2003) Mobbing har økt med 70%. www.utdanning.ws. Skretting, A. og Bye, E. K. (2003) Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer. Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene- ESPAD 1995, 1999 og 2003. SIRUS rapport nr.5/2003. statens institutt for rusmiddelforskning. Oslo. Smith, P. K. og Thompson, D. (1991) Practical approaches to bullying. London, David Fulton publishers. Stafseng, O. (1978) Forebyggende tiltak som sosial prosess. En undersøkelse av kommunale fritidsklubbers sosialpolitiske og sosialpolitiske forventninger. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo, Våren 1978. Stafseng, O. (1984) Ungdomsarbeid. Om sosial pedagogiske metoder og tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Tikkanen, T. (2004) Evalueringen av ”Manifest mot mobbing 2002-2004”. Delrapport 1. Rogalandsforskning. Willis, P. (1977) Learning to labour. Westmead, Farnborough: Saxon House. Wold, B., Torsheim, T., Samdal, O. og Hetland, J. (2005) Sosial ulikhet og trender i subjektiv helse og livsstil blant norsk ungdom i perioden 1985-2001. Tidsskrift for ungdomsforskning, 5 (1) s. 111-124. Wærness, J.I., Kavli, H., Lindvig, Y., Kalve, A. og Sundal, K. (2003) Analyse av elevinspektørene. Utarbeidet av markeds- og mediainstituttet (MMI) og LǼRINGSlaben.

Vedlegg

MOT -Elevskjema

Denne undersøkelsen gjennomføres for at MOT skal kunne vurdere sitt eget arbeid. Det er viktig at du svarer det DU mener akkurat nå. Du er sikret full anonymitet. Ingen skal kunne gjenkjenne dine svar. Når resultatene blir presentert for andre, vil en heller ikke kunne gjenkjenne hvilken skole eller klasse det gjelder. Skolen får en egen rapport. Svar ved å sette x, eller skriv svar tekst på spørsmål 8 og 9.

Spørsmål 1: Er du jente eller gutt? Spørsmål 2: Klassetrinn:

Jente 9.

Gutt 10.

Annet

Spørsmål 3: Hvor har du fått vite om MOT? Bruk flere kryss hvis du vil. Skole Avis/blad/magasin Radio TV Venner Idrettslag

Annet

Spørsmål 4: Hvor sterkt forbinder du MOT med følgende? Sett ett kryss for hver linje. Svært mye Ganske mye Ganske lite Svært lite Arbeid mot rusmidler Arbeid mot vold Arbeid mot mobbing Idrett At ungdom skal ta egne valg At ungdom skal bry seg om andre MOT tar ungdom på alvor Spørsmål 5: Hvor ofte gjør du følgende utenom skole og arbeid (på fritida)? Sett ett kryss for hver linje. 5–7 dager 2-4 dager 1 dag Sjelden Aldri i uka i uka i uka Spiller instrument Spiller TV-spill eller dataspill Snakker med venner på telefon/SMS Bruker datamaskin Er sammen med venner Leser bøker Ser sport på fjernsyn Har venner på besøk Er hjemme uten å gjøre noe spesielt Er på aktiviteter med voksne til stede Trener/konkurrerer i idrettslag Trener utenom idrettslag Røyker Snuser Drikker alkohol

Spørsmål 6: Kryss av for hvor godt du trives: Sett ett kryss for hver linje. Svært godt

Ganske godt

Ganske dårlig

Svært dårlig

I friminuttene på skolen I skoletimene Hjemme På treninger Med venner uten å gjøre noe spesielt En vanlig dag Spørsmål 7: Kryss av for hvor godt følgende påstander passer for deg? Sett ett kryss for hver linje. Svært Ganske Ganske Svært godt godt dårlig dårlig Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil Jeg har blitt påvirket til å gjøre noe jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger Jeg prater med foreldrene mine om det meste Jeg prater med vennene mine om det meste Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet Mange av mine venner drikker alkohol Jeg har følt press om å drikke alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen Det er et godt ungdomsmiljø i dette området Det burde være flere fritidstilbud her Jeg trives bedre i klassen nå enn hva jeg gjorde i fjor Jeg trives bedre på skolen nå enn hva jeg gjorde i fjor Spørsmål 8: Har MOT påvirket deg på noen måte? Nei Usikker Ja, litt; hvordan:__________________________________________________________ Ja, mye; hvordan:_________________________________________________________ Spørsmål 9: Hvis det er noe annet du vil skrive om MOT, så kan du gjøre det her. ____________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________

Takk for at du svarte på skjemaet!

Appendiks Appendiks 1: Ungdomskoleelever sin opplevelse av den sosiale situasjonen i ungdomskolen. PISA

undersøkelsene fra 2000 (N 4147) og 2003. Svært uenig Uenig Jeg føler at jeg blir holdt utenfor Jeg får lett venner Jeg føler at jeg hører Til Jeg føler meg annerledes, og at jeg ikke passer inn Det virker som de andre elevene liker Meg Jeg føler meg ensom

Enig

Svært enig

Missing

2000

2003

2000

2003

2000

2003

2000

2003

2000

2003

59.83

57.46

32.5

33.31

3.89

3.86

2.29

1.43

1.49

3.94

2.85 5.49

1.61 3.43

10.35 13.42

8.10 10.92

58.44 57.83

57.96 57.49

26.54 20.89

29.9 25.34

1.81 2.36

2.43 2.82

54.27

55.35

33.33

31.96

7.29

6.53

3.18

2.11

1.93

4.05

3.27

2.46

8.49

6.55

69.16

68.71

16.48

19.26

2.6

3.03

57.41

66.45

32.46

22.94

6.27

4.88

2.08

1.94

1.78

3.80

Appendiks 2: 8 klassinger sin rapportering av hyppigheten av noen negative hendelser ved skolen per måned. TIMS undersøkelsen fra 1995 (N5758). Jeg skulket en time Noe ble stjålet fra meg Jeg var redd en kunne skade meg Venner skulket Venner ble frastjålet noe Venner ble skadet av andre

0 Ganger 91 82 85 67 76 78

1-2 Ganger 8 16 13 13 22 19

3-4 Ganger 1 2 1 1 2 2

>4 Ganger 1 1 1 1 1 1

Appendiks 3: Inndeling av tre ungdomsgrupper ut ifra MOT 2004/05, ved bruk av Faktoranalyse. De De venneDe skoletrette orienterte organiserte Drikker alkohol .772 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe alkohol .770 Mange av mine venner drikker alkohol .747 Røyker .633 Jeg vet hvordan jeg kan skaffe narkotika .547 Snuser .524 Jeg har følt press om å drikke alkohol .416 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen .389 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker .383 Jeg prater mede foreldrene mine om det meste -.332 Trives i friminuttene .628 Jeg prater med vennene mine om det meste .600 Trives med venner uten å gjøre noe spesielt .582 Trives en vanlig dag .562 Sammen med venner .518 Jeg trives bedre på skolen i år enn jeg gjorde i fjor .510 Trives i skoletimene -.359 .494 Jeg trives bedre i klassen i år enn jeg gjorde i fjor .473 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området .466 Har venner på besøk .439 Trives hjemme -.323 .436 Snakker med venner på telefon/sms .317 .413 Jeg er flink til å stå for egne meninger .318 Trener/konkurrerer i idrettslag .776 Ser sport på fjernsyn .653 Er på aktiviteter med voksne til stede .627 Trener utenom idrettslag .624 Trives på trening .302 .597

NTNU Samfunnsforskning AS Universitetssenteret p책 Dragvoll 7491 Trondheim Telefon 73 59 66 26 Telefaks 73 59 66 24