Blomstre som en rosengård
D
EM
O
J. P. E. Hartmann
Copyright © 2002 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. NOD11753008
5. Så i Herrens helligdom før Jesaja spådde, tiden rant og dagen kom med Guds lys og nåde, kom med Guds og Davids sønn; som gjør enn, i lys og lønn, paradis av ørken. 6. Ære være ham, vår drott, og hans Ånd tillike! Sammen gjør de allting godt i vårt himmerike; døve, selv på gravens bredd, ører får å høre med, stumme lepper synger!
EM
2. Ryste mer ei noe kne, ingen hender synke! Skyte hvert et vissent tre, glatte seg hver rynke! Reise seg det falne mot, rinne lett urolig blod! Frykt og sorg forsvinne!
O
1. Blomstre som en rosengård skal de øde vanger, blomstre i et gyllen-år under fuglesanger; møtes skal i stråledans Libanons og Karmels glans, Sarons prakt og ynde!
7. Høyt om Herrens gyllenår roper nyårssanger: «Blomstre som en rosengård skal de øde vanger, møtes skal i stråledans Libanons og Karmels glans, Sarons prakt og ynde!»
3. Herren kommer, Gud med oss, troen på ham bier, byde skal han fienden tross, som sitt folks befrier. Alt betales på ett brett: fienden får sin fulle rett, folket dobbelt nåde.
N.F.S. Grundtvig, 1837
D
4. Åpnes for Guds morgenskjær skal da øyne mange, døve ører, fjernt og nær, hører frydesanger; se, den lamme springer da som en hjort, så lett og glad, og den stumme jubler.
NOD11753008