På bygdavis 4

Ålen og bygdene rundt i Trøndelag har lange tradisjoner innen folkemusikk. Fela har vært det rådende instrumentet i flere hundre år. I dag er vi så heldige å ha en rik arv av slåtter og melodier som kan føres langt tilbake i tid. Oftest er komponisten navnløs. Det var med ålbyggen Anders Haugen (1852–1927) at vi finner den første spellmannen i Røros-distriktet som har laget et større antall slåtter. Haugen var flink til å dokumentere seg selv og skrev dem ned på noter.

Etter Haugens tid har spellmenn latt seg inspirere og vært flinkere til å sette sitt eget navn under de nye slåttene som har kommet for dagen, og flere hundre slåtter har vært komponert de siste 50 åra. Fra tid til annen har det vært snakk om å samle de som har blitt komponert i egne hefter, og etter en større innsamling har jeg endelig fått samlet de fleste av komposisjonene. Noen spelmenn har laget mange, andre få.

Dette er fjerde hefte og her blir komposisjonene til åtte spellmenn presentert. Det er ålbyggene Ivar Schjølberg, Leif Schjølberg, Einar Nesgård, Kristen

O. Nesgård, Eilert Sundt, John O. Sundt, og hessdalingene Idar Folde og Jens J. Vårhus. Spesielt takk til Ivar Schjølberg, etterkommere og slektninger av de andre spellmenene som har stilt komposisjonene til disposisjon. Takk også til Ole Gunnar Folde, John Olav Risstad, Gørild Døhl, Kari Somby Eidebakk, Jon Reidar Gjelten, Ragnhild Nesgård og Ivar Schjølberg som har bidratt med bilder, opplysninger og gode råd underveis. Takk også til Jonas Reitan og Ronny Kjøsen som har bidratt med korrektur og spilt seg gjennom slåttene, og til dem som har støttet prosjektet økonomisk. Til slutt en stor takk til Musikk-Husets Forlag som sa ja til å gi ut disse heftene, og til Kristin Andersen for førtrykksarbeidet. Notasjonen i heftene er i tråd med øvrige nedtegnelser av norsk folkemusikk. De er en ramme, og det er opp til hver enkelt felespiller å tilsette “kjøtt og blod”. Om noen føler for å gi en slått en annen utforming, er det i god “spellmansånd” å lage ens egen versjon. En felespiller er sin egen fasit, dog påvirket av andre og av sitt nærmiljø. Det kan nevnes at notasjonen er tilpasset fela. Foran hver slått er det angitt stemmemåte. Det vil si at notasjonen er en grepsnotasjon og ikke klingende. Årsaken er at dette er slåtter laget for fele, og for å få “rette dåmen” klinger slåttene best med angitt stemmemåte. Grepsnotasjonen kan by på utfordringer for dem som spiller andre instrument da en må transponere. Derfor kan den som vil ta kontakt med undertegnede om en ønsker noter som er notert klingende. Andrestemmene og besifringen er også ment som et forslag. Føler en for andre løsninger, er det fritt frem å lage sin egen utgave. I Røros-distriktet er den eldre samspillmåten mellom to feler grovt og grant; oktavspill. Derfor er noen polser i serien notert med denne løsningen da enkelte av slåttene har et eldre preg som høver godt for denne samspillmåten.

Hva som er en “god” eller “mindre god” slått er noe som hver enkelt vil gjøre seg en egen oppfatning av. Så når det gjelder utvalget av slåttene i heftene i denne serien, har en prøvd å få med de fleste slåttene som komponistene har laget. Dette for å vise komponistenes bredde og hele produksjon.

Slåttene er bygt over gammel lest, og de har det samme lynne som de tradisjonelle slåttene. De er laget i god “spellmansånd”, på bygdavis. Takk til Roald Møller for lån av tittel på noteserien. Han laget et lokalhistorisk hefte med samme navn en del år tilbake. Jeg håper at heftene vil bli ei gullgruve for framtidige generasjoner felespillere, og ikke minst at de vil bli inspirert til sjøl å lage egne slåtter.

John Ole Morken

Vikersund i januar 2023

Ivars kone, Frøydis. De giftet seg den 13. juli i 1963, og minner om