Demo norsk reklamesang

Per Vollestad

NORSK REKLAMESANG 1844-1940

og alternative fakta om husstell, alkohol, tobakk, margarin og lange underbukser.

Per Vollestad

NORSK REKLAMESANG 1844-1940

Oppbyggelige sanger og gode rĂĽd om husstell, alkohol, tobakk, margarin og lange underbukser ...

N.M.O. 14105

4 Copyright © 2017 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. www.musikkforlagene.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel.

N.M.O. 14105 ISBN 978-82-7093-720-2 Det har dessverre ikke vært mulig å oppspore rettighetshavere til alle sangene i boka. Eventuelle krav rettes til forlaget.

Grafisk produksjon: Oslo Sats, Repro & Montasje A/S. www.osrm.dinstudio.no

N.M.O. 14105

5

OM Å LESE DENNE BOKEN Mye av det som er sagt i denne boken vil kanskje virke nokså unødvendig. Men erfaringen har vist at nettopp det enkleste for mange er noe helt nytt. Det har heller ikke vært mulig å unngå gjentagelser. Også når det gjelder husarbeid må det adskillig øvelse til. Gode og sikre vaner oppnår man ikke uten gjentagende påminnelser.

Veiledningsbok for Tjenestepiker og unge Husmødre, 1913

N.M.O. 14105

6

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Ikke fortell mor at jeg arbeider i reklamebransjen! . . . . . 9 Henrik Wergeland – reklamesangens far. . . . . . . . . . 13 Som uden Kokkekunst en giftefærdig Pige ... . . . . . . . . 18 Kvinnen og annonsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Vask og husstell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Det elektriske kjøkken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Tobakk takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Tiedemanns lyrikkstafett . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Søte saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Øl, kaffe og Cola ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 For ham . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 For henne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Reklamesanger - noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

N.M.O. 14105

7

Per Vollestad, sanger og musikkforsker En av Norges mest allsidige sangere med operagjestespill i bl.a. Milano, Wien, Brussel, Amsterdam, Antwerpen og Tokyo. Han har også vært solist med alle de norske symfoniorkestrene samt orkestre i Europa, Japan og USA, og hatt solokonserter i byer som Paris, Amsterdam, London, Berlin, Los Angeles, Moskva og Dubai. Han har spilt inn et 30-talls CD-er med repertoar som spenner fra opera/oratorier og romanser, til musikk i grenselandet mellom jazz og samtidsmusikk - og samarbeidsprosjekter med artister som Ketil Bjørnstad, Erik Bye og Odd Børretzen. I 2007 mottok han Griegprisen for sitt arbeid med Edvard Griegs sanger. Sammen med sine medmusikanter i Gutta på skauen har han de siste årene spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra den 2. verdenskrig.

Vollestad var den første med doktorgrad fra Norges musikkhøgskole i 2003, og i 2006 debuterte han på bokmarkedet med en biografi om komponisten Christian Sinding.

N.M.O. 14105

8

FORORD Jeg tilstår med en gang, jeg er nok født for sent. Den første og eneste reklameslageren jeg husker fra min egen oppvekst er ”Things go better with Coca Cola – things go better with Coke!”. Den hadde jeg på singelplate, og så vidt jeg husker var den i rød, tynn flexiplast. Etter åtte-ni gjennomspillinger var den ubrukelig, og det var jo egentlig like greit. For selv om Cola-sangene er legendariske i etterkrigstidens reklamesanghistorie kunne de ikke måle seg med tidligere tiders norske reklameslagere. Den gang menn var menn og det var en ære å bli omtalt som ”smørsanger”. Selv har jeg trodd at smørsangeren var en sanger med stemme så myk som gyllent smør, men senere har jeg kommet til en annen og kanskje vel så besnærende forklaring: Den opprinnelige smørsangeren var mannen som sang om margarin og stekefett slik at husmødrene smeltet som smør.

Den korrekte betegnelsen skulle derfor selvfølgelig ha vært ”margarinsanger”.

Men slike små sannhetsforskyvninger har jo også forekommet senere, til og med i reklameverden.

Reklamesangene i denne boken har jeg samlet i løpet av en 30-års periode og de spenner over et tidsrom på nesten 100 år. Mange er funnet hos brukthandlere og i antikvariater, og i forskjellige arkiv. Og det er i hovedsak disse trykte notene jeg har benyttet meg av. Men jeg har også fått avsunget sanger etter konserter og over telefon av ivrige bidragsytere. Hos en gammel grosserer i Holmenkollen fikk jeg syv reklamesanger som han fortsatt husket ordrett fra barndommens radiolytting før krigen. ”Det er Arne og Marianne, den beste margarin i landet ...” Skulle like å vite om noen om 60 år går å nynner på ”Prix gule priser – garantert billig – garantert billig.” Garantert ikke.

I 2004 spilte jeg inn et utvalg reklameslagere på CD-en ”STYGGE PIKERsåvel som vakre får blendende hvit vask med Tomtens skurepulver”. (Grappa GRCD 4200) Denne platen vil jeg selvfølgelig anbefale på det varmeste!

De tidligste reklameslagerne ble som oftest utgitt på noter som gave til kunder.

I noen tilfeller ble de sunget i forretningene, og etter hvert også utgitt på 78-plater, og spilt i radio. Norsk reklamesang på radio fikk en brå slutt den 9. april 1940. Med nazistenes inntog i Norsk Rikskringkastning forsvant også reklamen. Tyskerne ville på den måten forhindre muligheten for kodede melding i reklameinnslagene.

Det er ikke til å komme fra at de fleste reklamesangene siktet seg inn mot kvinnen, eller rettere sagt mot husmoren. Og dette sendte meg ut på nye ekspedisjoner til antikvariater og brukthandlere, denne gang for å se etter husmorlitteratur og håndbøker for unge kvinner og menn. Håndboklitteraturen har en enda lengre historie og blant de tidligste i min samling er Therese Hubers N.M.O. 14105

9

Jomfruens høytidelige veiviser inn i den store verden fra 1831, Veiledning i Anstand og god Tone fra 1856 og ikke minst Kjærlighedens Veileder og Livets Lykkestjerne, eller anvisning til at gjøre Lykke hos Fruentimmerne, utgitt av selveste Don Juan (Julius Strandberg) i København i 1869. Julius Strandberg er også å finne blant reklamesangtekstforfatterne: Tre år før Kjærlighedens Veileder og Livets Lykkestjerne skrev han sin første reklamesang for Carlsberg øl.

På 1800-tallet var temaet i håndbøkene ofte forholdet mellom de to kjønn.

Senere kom det bøker som Veiledningsbok for Tjenestepiker og Unge Husmødre (1912), og nærmere vår tid kom bøker som Sundhed og Velvære (1913) av fru professor Julia Sucksdorff. Og med titler som Spis - drikk og vær slank! (1951) nærmer vi oss vår egen tid.

I tillegg til disse bøkene har jeg hatt stor glede av Arve Torkelsens lille Håndbok for damer der han har samlet en rekke gullkorn fra både håndbøker og ukepresse. En stor takk også til Nasjonalbiblioteket, Freia, BI, Norsk Folkemuseum og Lilleborg for god hjelp underveis. Og min gode venn og medreklamespiller Svein Olav Blindheim skal ha stor takk for hjelp med notematerialet.

Mange har etterlyst kopier av reklamesangene fra Stygge Piker, og tanken på å få de utgitt i bokform sammen med noen av historiene bak har ligget der lenge.

Og siden de fleste av disse reklamesangene var ment for ”husmoderen og den unge kvinde” kjennes det naturlig å samtidig komme med noen gode råd om både husstell, skjønnhetspleie og trening – mest for henne, men også litt for ham.

N.M.O. 14105

10

RÅD TIL DEN MODERNE KVINNE Tro endelig ikke at det først og fremst er de store og verdifulle egenskaper som vekker en manns interesse. De kan ha en krystallklar hjerne og et hjerte av gull, men hvis De samtidig skinner på nesen og har ustelt hår er det ingen som spør etter Dem. De kan føre et kjedelig og ubemerket liv på tross av Deres hedelighet og Deres gode eksamener, mens en intetsigende medsøster velger og vraker blant kjekke menn. Visst er det urettferdig, men livet er nå engang sånn. La gå at hun ikke kan føre noen filosofisk samtale om høytflyvende emner, som kanskje De er mester til; hun er likevel - som kvinne - klokere enn Dem: Fra naturens hånd er hun hverken særlig pen eller interessant. Men håret hennes er velstelt og silkeblødt, huden er delikat og matt, kjolen er tatt ut etter nøye omtanke og den fremhever det som er heldig. Hun vet at følelsen av å være velstelt og velkledd gir en selvtillit som er tvillingsøster av sjarm. Og denne attråverdige egenskapen er et sesam for den moderne kvinne.

Kvinner og Klær, 1942

N.M.O. 14105

11

IKKE FORTELL MOR AT JEG ARBEIDER I REKLAMEBRANSJEN! Det hefter noe suspekt ved ordet ”reklame”. Det er nesten å oppfatte som en motpol til ”sant” og ”ekte”. I Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon heter det: ”Reklame (av lat. reclamare, stadig rope), enhver form for kommunikasjon via et massemedium, betalt av en identifiserbar sender og foretatt i den hensikt å fremme salget av varer eller tjenester eller øke tilslutningen til bestemte ideer.”

Gode gamle Salomonsens konversasjonsleksikon fra 1903 hadde følgende definisjon på reklamebegrepet: ”Bekjentgjørelse der anbefaler varer ell.a. paa opsiktsvækkende Maade, markskrigersk anbefaling.”

Og i følge Norsk Riksmålsordbok i fra 1947 var en markskriker ”en person som på støyende og påtrengende måte reklamerer for sine tvilsomme produkter ell. for sig selv, reklamemaker, bluffmaker.”

I bladet Propaganda kunne man i 1924 lese at annonseagentenes arbeid få år tidligere ble ansett som snuskete, og uverdig en dannet mann. Arbeidet ble da også oftest utført av folk ”hvis ansikt tydelig fortalte at de var spesialister i bodegabesøk.” Det var derfor vanlig hos handelsstanden med skilt av typen: ”Annonseagenter mottages ikke!”

Men når man begynner å gå den norske reklamesangen og reklamebransjen nærmere i sømmene dukker det opp overraskelser i form av kjente navn som Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Arnulf Øverland. Disse skal jeg komme tilbake til.

Men det skulle en irsk prest til for å få ordentlig fart på reklamenæringen her i landet. Robert Millar var født i Nord-Irland den 13. januar 1878. Han var prestesønn og utdannet teolog fra universitet i Belfast og Edinburgh. Helseproblemer gjorde at han i 1903 la ut på en Norgesreise. I Trondheim likte han seg så godt at han slo seg ned som språklærer og oversetter. Senere ble han involvert i reiselivsbransjen. I 1909 konverterte han fra ”presteviet irsk teolog” til den mer verdslige tittel: “Reklamesjef for Nordenfjeldske Dampskibsselskap”.

I 1914 ble han leder av den første nordiske reklameklubben, “Reklameklubben Romilla”, og to år senere skrev han den første norske læreboken i reklame, “Reklamelære”, under pseudonymet “Romilla”.

Blant andre reklamemakere på begynnelsen av 1900-tallet finner vi både kjente og mindre kjente navn. Og som symbol på reklamens høye kunstneriske verdi, eller kanskje heller som symptom på kunstnernes økonomiske kår opp gjennom tidene, er det nok å gå til Grotten, den norske stats æresbolig for kunstnere.

N.M.O. 14105

12

Av de fem kunstnere som hittil har bebodd huset har i hvertfall fire levert bidrag til reklamebransjen. Wergeland og Øverland er allerede nevnt. Arne Nordheim på sin side skrev i sin tid blant annet en komposisjon for tolv flasker Farris, reklame for NSB og for en av våre store banker. Og som om dette ikke var nok var han også en periode dirigent for Tidemanns bedriftskor. Her fikk han, i følge ham selv, sparken etter kort tid for å ha insistert på at korets basser skulle synge samme tone, og ikke bare sånn omtrent samme tone som de var vant til fra tidligere. Christian Sinding er fjerdemann og han stiller i en litt annen klasse for jeg har ikke funnet noe reklamemusikk fra hans hånd. Derimot en sang Robert Millar: Norsk reklames grunnlegger. om kokain, og det er kanskje ikke så mye bedre? Og han reklamerte for avisen Tidens Tegn: ”Uten Tidens Tegn blir man som en eneboer i ørkenen!” Fru Augusta Sinding reklamerte blant annet for Reyersholms Kronolje.

Også på utøversiden var prominente personer involvert i reklamebransjen.

Og siden min hovedinteresse har vært reklamesanger er det naturlig at det ofte omhandler sangere. En gruppe mennesker Edvard Grieg hadde sin egen mening om: ”Jeg har ofte måtte spørre meg selv: Hvorfor har moder jord som regel akkurat gitt de menneskene en sangstemme som verken eier intelligens eller følelser dype nok til å kunne benytte stemmen som middel til å nå et høyere mål?”

Vel, Edvard Grieg ble selv av samtiden beskyldt for å drive skjult reklame for Voksenkollen sommer- og vintersanatorium. I en lang artikkel i Verdens Gang i januar 1901 hyllet han hotellet i såpass kraftige ordelag at satiremagasinet Vikingen et par uker senere trykket denne “annonsen”:

N.M.O. 14105

13

Om sangere ikke alltid har brukt stemmen til å nå høyere mål så har i hvert fall noen latt stemmen klinge for å nå høyere salgsmål. Operasanger Ivar F. Andresen (IFA mannen), Ernst Rolf, Aase Bye, Jens Book Jensen, Alf Prøysen, Wenche Foss og Per Aabel har alle sunget reklamesanger, bare for å ha nevnt noen fra gullalderen her hjemme. Den unge Erik Bye sang for “Johnson´s Company – såkorn og landbruksmaskiner” på radio i Amerika. Og vistnok skal også Jussi Bjørling i sin tid ha tjent noen slanter på reklame, for amerikanske bildekk.

Ikke alle var like bekvemme med sin rolle i reklamebransjen. En av mellomkrigstidens musikere og reklamemenn skal ha møtt en bekjent av familien på gaten og kommet med følgende bønn: ”Du må ikke fortelle mor at jeg har begynt å arbeide i reklamebransjen … hun tror fortsatt jeg sitter å spiller piano på bordell!”

N.M.O. 14105

14

RÅD TIL DEN UNGE PIKE Et fruentimmer, og da særlig en ung pike, bør i et selskap være munter og livsglad. Hun må med liv og lyst ta del i underholdningen, og hennes miner og geberder må røpe interesse og oppmerksomhet for det som foregår.

Blir det talt om ting som det ikke sømmer seg for henne å lytte til, da trekker hun seg tilbake, og vokter seg omhyggelig for å delta i tvetydige eller udelikate samtaler.

Hun må vokte seg mot å la seg i altfor høy grad rive med i dansen, thi derved setter hun ofte sin uskyldighet på spill. Ikke for å snakke om at hennes helbred lett går til grunne ved en umåtelig nytelse av denne fornøyelse.

Veiledning til Anstand og god Tone, 1856

N.M.O. 14105

15

HENRIK WERGELAND – REKLAMESANGENS FAR Som i tilfellet med barnesangen på 17. mai viste Wergeland tidlig at han også forsto betydningen av reklamesangen som nasjonsbyggende virkemiddel. Det var en russisk sagstol som satt det hele i gang:

N.M.O. 14105

16

I september 1844 sto følgende på trykk i Wergelands tidsskrift For Arbeiderklassen: ”I byerne ere Vedskjærere, Arbeidsmend, som besidder en Sagstol og en sag, folk der hyppig spørges etter. Især nu ved denne tid. Og der tjenes vakre Skillinger. Men som oftest trække Vedskjærerne om to i kompagni om een Stol, og dette gjør for det første, at de ogsaa blive To om Fortjenesten, og for det andet, at denne ofte bliver drukket op. Men paa omvendt side vil man se en afbildning af en Oppfindelse, som gjør halvt arbeide med Vedskjæreren ...”

Så fulgte noten med illustrasjon, og ytterligere elleve vers som priset den russiske sagstolens fortrinnelige egenskaper. Egenskaper som langt overgikk den mer tradisjonelle norske sagstolen som Christianias mange vedskjærere den gang brukte. Teksten var signert Wergeland, men hva med melodien, var den også av Henrik? Nei, bak melodien sto datidens store komponist Halfdan Kjerulf. Men Kjerulf hadde tatt oppdraget på én betingelse – at han skulle forbli anonym. Dette lå jo langt under hans verdighet. Han forteller selv til broren den 20. september 1844: ”Veed Du, hvad der igaar arriverede mig? Et Brev fra – Henrik Wergeland.

Den paa Dødsleiet liggende rastløse og ulyksalige Mand! Adressen var: Hr. Cand. juris Hagb. Kjerulf. Indeni en Skrivelse og en lang Vise på 12 Vers. ”Ganske uden Beskjæftigelse,” siger han, ”Kan jeg ikke holde det ud paa Sygeleiet.”

Og nu fortæller han om en russisk Saug, der ved et simpelt Maskineri forener Billighed og Nytte. Denne Saugstol lader han ”træsnidde” til Bladet for Arbeiderklassen, ledsaget af ”medfølgende Vers”. Hr. Barlien lader Sniddet sætte i Bladet foran Diktet. ”Men nu en Melodi? De er Manden, som veed at træffe den rette Tone; see derfor hosliggende igjennem, hvis De vil, saa kan De” o.s.v. ”Den nøgne Melodi sætter jeg da i Bladet under Tegningen” Deres H.W. Seddelen var skrevet med hans egen Haand; temmelig usikker og noget skjælvende, men Diktet var meget fastere skrevet. Og dog ligger han dødsyg!

– Hvad gjorde nu jeg? Jeg gjorde, hvad jeg ellers ikke havde gjort; jeg skrev ham en Melodi til hans Sagstol-Vise… En triviell bondelugtende Bordkjørervise, men ganske ordentlig, ingenlunde som kommende fra en febersyg Mand i Brystsygens sidste Stadium. Der var noget godmodigt i den hele Sendelse, og jeg blev grebet af Mandens Tilstand… Jeg har ikke fortalt dette til Nogen og bad ham ei at sætte mit Navn over Melodien. Provsten (Henriks Wergelands far) er nu kommet herned, og om ikke lang Tid har vel Henrik endt sitt sørgelige liv.”

N.M.O. 14105

17

Wergelands brev til Hagbart (!) Kjerulf

N.M.O. 14105

18

Haa! Haa! Nu har Sagen lært at gaa: gaa ved hjelp kun af en steen, som ved hjælp af Arm og Been.

Hip! Hup! Spart jeg skulde mangen Sup. Ofte, naar vi skare To, gik Fortjenesten i Kro.

Hisk! Hask!

Gjennem Eeg og Bøg og Ask! Stenen som til Vægt er sat, er min gode Kammerat.

Hitsch! Hatsch!

Gaar som Buen paa en Bratsch.

Spiller jeg den Melodi: ”Flid og lidt Maskineri!”

Hi! Ho! Arbeid gjøre vi for to, og han siger ei: ”lad gaa!” kom, en Sup nu ovenpaa.

Hirn! Hørn!

Dersom jeg har Viv og Børn, spiller jeg dem Mad i Mund med min Sag hver Morgenstund.

Hin! Hen! Russisk Sagstol hedder den.

Bryd dig ei om Tingens Navn bare den gjør dygtig Gavn!

Hem! Hem! Dersom jeg er uden dem, faar jeg, mens min Sag gaar godt, tænke på den Ting saa smaat.

His! Hus! Sligt at lære af en Rus! Lær af Tyrken, om han veed bedre om en Ting Besked!

Hil! Høl!

Kom nu med Tobak og Øl!

Ved min Sagstols Mecanik kan jeg ta’ en Læskedrik.

Hir! Hør!

At jeg Sligt ei vidste før!

Af min Pande mangen Sved skulde da ei dryppet ned.

Peer! Paal!

Vil I høre paa en Skaal?

Gid enhver, som sager, maa sig en Russisk Sagstol faa.

Om denne reklamesangen førte til revolusjon blant Christianias hardt prøvede vedkjærere sier historien ikke noe om. Men den norske reklamesangtradisjonen var etablert, og kanskje fikk ektemennene en fristelse mindre å forholde seg til i det daglige. Det var nemlig langt lettere for en mann å komme ut i fristelsen enn det var for hans hjemmeværende kone:

N.M.O. 14105

19

EKTEMANNENS FRISTELSER – KONENS UTROSKAP En Mann er for det første mer ute i verden enn den i hjemmet syslende hustru. Han er utsatt for flere fristelser, og treffer han på lettferdige fruentimmere, (og sådanne finnes i ethvert hus, enhver kafe, i enhver vei) så kan hans sanslighet ofte i et øyeblikk ta overhånd så han glemmer sin plikt.

Annerledes er det med hustruen. Når hun innlater seg i utuktige forbindelser med en utenforstående så må man anta at hun selv har gitt vedkommende anledning til å være nærgående.

Kjærlighedens Veileder og Livets Lykkestjerne eller Anvisning til at gjøre lykke hos Fruentimmere, 1869

HVORDAN HOLDE PÅ EN MANN 1 En ting har livet lært Dem – at menn er polygame og at en hustrus tilværelse er en stadig kamp mot alle andre kvinner som ikke bryr seg en døyt om å dyrke det man i gamle dager kalte dyd, men som nå betegnes som hemninger. Den eneste måten å imøtekomme dette på er å være ti kvinner i én. Hold ham i ånde! Hver gang han tror han kjenner sin egen kone ut og inn, så tryll Dem over i en annen skikkelse. Snakk med ham om noe nytt, lag om på Deres type, Deres temperament, klær og frisyre.

Det er ingen vei som så sikkert fører til mannens hjerte som den som er drysset med litt klok smiger. Menn elsker å bli beundret – og naturligvis vil han tilbe den kvinne som har et åpent øye for hans sjarm og forstår å vurdere hans gode egenskaper. På den måten møtes de to faktisk i en dyp interesse for samme person!

Mønster-Tidende, 1939

N.M.O. 14105

20

SOM UDEN KOKKEKUNST EN GIFTEFÆRDIG PIGE ...

Det er blitt sagt at veien til mannens hjerte går gjennom magen. Veien til kvinnes hjerte derimot må tydeligvis hvert fall en gang i tiden ha gått via smektende melodier inn gjennom øret. En av de første som visste å benyttet seg av dette var Hans Allum (1777-1848). Allum var lærer og forfatter, og i 1833 ga han ut Norsk Huusholdningsbog. En kokebok med rundt 250 matoppskrifter, alle på vers og til kjente melodier. Tittelen på boken var forresten litt mer omfattende: Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spisekammer, eller Norsk Huusholdningsbog, indeholdende Koke-, Steke-, og Syltekunster, i alfabetiske Orden i Vers.

Målet til Allum var “at lette de værdige norske Huusmødre og unge Damer, som skulle dannes dertil, Utførelsen af deres stundom møisommelige Kald.”

Boken innledes med følgende visdomsord: ”Foruden Øl og Mad er helten ingenting, som uden Kokkekunst en giftefærdig Pige.” De unge pikers sangglede skulle bidra til at koke-, steke-, og syltekunstene ble husket, og videre praktisert til glede for mann og barn.

Og som en liten forrett til næringsmiddelindustriens omfattende samling reklamesanglitteratur kommer her oppskrift nr. 131, Kalvekjødsuppe:

N.M.O. 14105

21

Hans Allum

Kjødet det vandes ret, Derpaa De koge det Med Vand og Salt.

Jevnlig det skummes bør, Og naar De sige tør, At Kalven den er mør, Optag da alt!

Suppen den siles maa Og der maa kommes paa Rødder med Meer; Guul- og Persillerod, Selv en Potatos god, Hvis det sig gjøre lod, Asparges fleer!

Og hvis jeg bede maa, Kom Portulat derpaa Med Ingefær.

Jevnet med Meel og Smør, Suppen jeg prise tør; Boller man lave bør, Hvilke end er’.

N.M.O. 14105

22

Smør var en viktig ingrediens i Allums Kalvekødsuppe, men smør var samtidig en svært kostbar vare.

I Frankrike, som i resten av Europa, var manglen på smør og fett så prekær at Napoleon III var engstelig for folkelig opprør. For å bøte på problemet utlyste keiseren en konkurranse om fremstilling av et kunstprodukt som kunne erstatte smør. Den franske kjemikeren Hyppolyte Mège-Mouriès (1817-1880) vant konkurransen. Produkte kalte han “margarin”, etter det greske ordet for perle, “margaron”. Edmonde Pellerin kjøpte rettighetene og tok ut patent både i England og Frankrike på produktet som skulle komme til å revolusjonere verden, i det minste kjøkkendelen av den. I Pellerins margarinfabrikk arbeidet også sønnen Auguste (1853-1929), og i 1874 møtte han Eilert Sundt (1817-1875) i Paris, nærmere bestemt på det velkjente utestedet Folies Bergére.

Sundt overtalte Auguste til å bli med til Norge og to år senere ble Skandinavias første margarinfabrikk etablert i Christiania, med enerett til produksjon av margarin/kunstsmør frem til 1884.

Etter 1884 dukket det opp margarinfabrikker mange steder i landet. I 1925 var det rundt 40 norske margarinfabrikker og etter hvert kom margarinsangene, eller ”kunstsmørsangene” som de også kan kalles. Den mest kjente av disse ble utgitt av MARGARINCENTRALEN AS. Tekst og musikk var av far og sønn Svendsen, Arne (1884-1958) og Kolbjørn (1903-1967). Senior var en velkjent revyskuespiller og tekstforfatter med drøyt 2500 revytekster på samvittigheten, deriblant kjente sanger som “Svigermor å Evensen og kjærringa og jeg”, “Ei hel ei, ei halv ei for to” og “Serru, serru!”

Noten til MC-valsen må ha blitt gitt ut gratis i et stort opplag, for denne har dukket opp i mange brukthandlere og antikvariater gjennom årene. Men det er en strålende reklamesang som fortjener å bli hørt, selv om Margarincentralen nå er historie.

N.M.O. 14105

23

N.M.O. 14105

24

Copyright Š Norsk Noteservice as, www.noteservice.no

N.M.O. 14105

25

Lytt til mine toner, kjære frue.

Denne sangen synges kun for Dem. Mild som vårens vind, skal den tone inn, vekke glede i de tusen hjem.

Min sang begynner med MC-MC De spør mig hvad er det? MC-MC Jo, frue, det er NORGES MARGARINCENTRAL, den vil spare Dem for sorg og kval, frue merk Dem det: MC-MC. er en god ide, følg me’ husk det.

MC er garanti’n for beste margarin. MC – husk det.

Frue Barna trenger vitaminer næringsrike stoffer til sin vekst.

Frisk og sund og ren, næring er ide’n med denne melodi og denne tekst.

Og varens æreskjold: MC-MC betyr en streng kontroll MC- husk det.

En streng kontroll med margarin fra dag til dag med dens fettinnhold og duft og smag.

Frue merk Dem det: en bre’ sukce’s bygd på kvalite’ er vår ide MC er garanti’n for beste margarin. MC – husk det.

Om det gjelder stekning eller bakning Frue, De vil bli i godt humør når De bruker fin MC margarin, som de fleste kloke kokker gjør.

Stek fisk med margarin MC, ved det blir fisken sprø og fin. Stek med MC. Hvis brødet ikke smaker, er det råd for det våre margariner stemples me’ Frue merk dem det: MC-MC skaffer dem sukce’s. Følg med og se: MC er garanti’n for beste margarin. MC – husk det.

N.M.O. 14105

26

Første gang jeg kom over et eksemplar av MC-valsen var jeg overbevist om at det handlet om motorsykler. Og som hos de fleste andre gikk da tankene til MC-klubber, menn med langt hår og skjegg, rock’n roll og kriminalitet. Men det viste seg altså at det dreide seg om et langt mykere MC-miljø.

En slags konkurrent til Margarincentralen var i sin tid Fællesslagteriet og deres etter sigende utmerkede stekefett, BRAS:

Sangen synges på melodien ”Det er min sjæl en frydfull trang”, og det er vel ikke til å skyve under en stol at Fællesslagteriet hang litt etter Margarincentralen, i hvert fall når det gjaldt reklamesang. Heller ikke Fællesslagteriets reklamesang for “Fællesbollen” var særlig original, med melodi lånt fra “Tyven, Tyven”:

N.M.O. 14105

27

(Tyven, tyven)

N.M.O. 14105

28

RÅD OM TJENESTEPIKEN Av foreldreløse, som må ut og tjene i 14-årsalderen og ofte før, kan skapes dyktige tjenestepiker, hvis bare den første husmor de kommer til, tar seg kjærlig av henne og ikke overanstrenger henne ... Bypiker fra dårlige, usle hjem står nederst på tjenestepikestigen. De er gjerne forfengelige, ofte helt ut usedelige, rå i sin munn – de er jo opvokst på gaten – slurvete og løgnaktige, og gjør livet forferdelig broket selv for den beste husmor.

Husmoderen, 1898

RÅD TIL TJENESTEPIKEN - Vokt dem for at ha svettelukt og dårlig ånde.

- Kle dem hurtig. Skyll munnen – vask ansikt og hender – stell håret.

- Skoene må ikke knirke eller klampe, især ikke om morgenen når de andre sover.

- Smell ikke med dørene, snakk dempet, ikke syng! Selv ikke senere på dagen kan man til hvilken som helst tid la seg forstyrre av sang og høyrøstet passiar fra kjøkkenet.

- Vær rask!

- Avisene legges ved mannens plass.

- Bank på før de går inn. Innta en høflig stilling og stå ansikt til ansikt når de blir snakket til. Legg ikke armene over kors og sett ikke hendene i siden.

Veiledningsbok for Tjenestepiker og unge Husmødre, 1912

Margarincentralen var på ingen måte alene blant margarinprodusentene når det gjaldt å reklamere med sang. I Trondheim hadde man margarinleverandøren ”AS FABRIKEN ARILD”, med merker som JUVEL, EXTRA, HAUK og ikke minst MUNKHOLM. En margarin som var i vinden.

N.M.O. 14105

29

N.M.O. 14105

30

N.M.O. 14105