DEMO
Copyright © 2024 by Norsk Musikkforlag www.notebutikken.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffeansvar.
This material is protected by copyright law. Without explicit authorisation, reproduction is only allowed in so far as it is permitted by law or by agreement with a collecting society.
ISMN 979-0-065-17911-7
Grafisk produksjon/trykk: Norsk Musikkforlag
Coverfoto: Jarle H. Moe
Noteskrift: Tor Solberg, Sven Ohrvik og Norsk Notebok AS Albumbilder velvillig utlånt fra Grappa Musikkforlag
Utgiver: Norsk Musikkforlag www.notebutikken.no
Utgivelsen er støttet av Musikkforleggerne
DEMO
Forord
Utvalget i denne boka har Jan Eggum gjort selv.
Noen av disse visene er folke-eie, men det betyr ikke at de er veldig lette å spille. En viss gitar-kyndighet er nødvendig for å yte sangene rettferdighet, samtidig som mange finurligheter selvfølgelig er utelatt. Det viktigste er at det låter ”i retning av” originalene, hvilket tilsier at hobby-sangeren kanskje må ta seg tid til å lære seg en ny akkord eller tre.
Vi har prøvd å gjøre noter, besifring og tabulatur så logisk som mulig i forhold til hans måte å arrangere viser på.
Enten du føler at du får det helt eller halvt til, er det viktigste for Jan at disse sangene faktisk blir sunget og spilt, det er den største belønningen en låtskriver kan få.
Innhold
1
3
4
5
6
skjer-men.
Nødskrik fra et levende lik i et portrom.
Et sted i byn kjøper en svært ung mann død i pulverform.
Han har hatt bris på bris.
No vil han ha en storm.
Den blir enorm.
Pappa har sagt: ”Du skakkje tenke, du skakkje se.
Du skakkje gråte, du skakkje le.
Du har å gjøre det vi setter det te.”
Men hør:
Alarmen går.
Hør, Alarmen går.
-2-
Pappa, Alarmen går.
Han hakkje nøyet seg med farens drink og morens pilleglass.
De har fått mange vink, og tolket alt som trass, men han fant sin plass.
Mamma har sagt:
”Du skakkje krangle, men vere snill. Når du e rik, gjør du ka du vil. Du får Mercedes, og utendørs grill.”
Men hør:
Alarmen går.
Hør, Alarmen går. Mamma, Alarmen går.
Alle har sagt:
”Finn deg en hest du kan satse på. Finn deg en prøve du kan bestå. Livet e moro, så sant du har råd.”
Men hør:
Alarmen går.
Hør, Alarmen går. Noen: Alarmen går.
Tomt prat fra en statsbyråkrat fyller skjermen.
DEMO
Befri meg
Og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.
Befri meg og gi meg fred.
DEMO
Hon har lost hundre inn i havner, sjøl har hon aldri fortøyd.
Befri meg.
Si kem eg e.
Hon kan gi mange det de savner, sjøl blir hon aldri fornøyd.
Hon sa: Eg var en giverglad jente.
Hon e et håp for deprimerte.
No er eg trøtt og lei av å vente.
Hon e en inspirasjon.
Hon e en hjelp for de frustrerte.
Befri meg
Hon e en-suppestasjon!
Og gi meg fred.
Hon sa: Eg sår, og andre får høste.
Befri meg.
Så går eg tom, og ingen kan trøste-
Si kem eg e.
Befri meg og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.
Hon la ideene på bordet, så alle andre fikk se, men når de likte det hon gjorde, fikk hon en annen idè!
Hon sa: Eg tror eg ga av mitt hjerte, men noe i meg skrek ut i smerte:
Befri meg og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.
Hon e et håp for deprimerte.
Hon e en inspirasjon.
Hon e en hjelp for de frustrerte.
Hon e en-suppestasjon!
Hon sa: Eg sår, og andre får høste.
Så går eg tom, og ingen kan trøste-
Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Grunnmurene i Gamlebyen i Fredrikstad var et stamsted for Eggums sommer-konserter tidlig på nittitallet. ”Befri meg” var et mye brukt ekstranummer.
Si kem eg e.
De skulle begrave en konge stor
Jan Eggum
De skulle begrave en konge stor, som sovnet så stille i sengen. Til gravøl kom fyrster fra syd og nord, men nede i dalen lå gamlemor på magen, med hodet i engen. Hun likte sin konge, hun elsket sitt land, men hjertet sa stopp da hun gikk etter vann, og det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor, som gikk bort, til tross for all pleie. I kirken satt prinser og sang i kor, men kona i gresset lå uten ord. Hvem hadde vel mykere leie?
Fra fjorden kom vinden, så nordlig og kald, men rundt hennes stakk vokste liljekonvall, og det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor, og folket sto tett etter veien. Og kista ble vist fram og kista for, men nedi en dal sto ei ku i tjor og rautet og savnet budeien. Hun hørte det ikke, hun lå så fornøyd men handa i bøtta og hodet sitt bøyd, med det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor, og kamera surret på presten som sa et foreviget siste ord, men gamlemor lå i den samme jord og savnet vel slett ikke festen.
De fant henne aldri, for vinteren kom, og hun gikk i fjorden da snø ble til flom, men det var det ingen som så.
Transkripsjon/ bearbeiding: Tor Solberg