12
MUSIKKMAGASINET
Mandag 12. november 2018
KLASSEKAMPEN
Verden i vest: Fra Afghanistan, via Norge og Sverige, til Kina og Cuba.
Lekkert fra Stavanger ALBUM
Gisle Kverndokk «Symphonic Dances» Stavanger Symphony Orchestra, Ken-David Masur (dir.) SSO Records
Gisle Kverndokks «Symfoniske danser» kom til i 2013, i forkant av grunnlovsjubileet påfølgende år. Verkets kompositoriske grunnidé var musikk basert på folkemusikken, som de store musikalske nasjonsbyggerne Grieg, Svendsen og Halvorsen gjorde. I Kverndokks verk handler det imidlertid ikke primært om norsk folkemusikalsk tradisjon, som i våre dager jo lett
lukter foreldet nasjonalromantikk, men om Stavanger som kulturell smeltedigel. Det bor nå mennesker fra nesten 180 land i Stavanger. Materialet de symfoniske dansene er basert på er imidlertid begrenset til skarve to timer, med musikk fra et dusin land. Kverndokk har transkribert opptakene som er gjort i Stavanger, og han sier i platens tekst at musikken etter hvert føltes som hans egen, og at verket skrev seg av seg selv. Og det høres sånn ut. «Symfoniske danser» renner ut av Kverndokks penn i et verk som er like tiltalende som det er enkelt å følge helt fra første gjennomlytting. Orkestreringen er lekker. Det er et skjønt klangfargespill der det er helt naturlig at en fløyte har dialog med en tuba, der harpen for noen øyeblikk får være soloinstrument i hva Kverndokk sier er skrevet som en konsert for orkester, og komponisten forfører med varme strykere. Kverndokk har stor respekt for det opprinnelige materialet. Transkripsjonene forandrer for så vidt melodiene
både hva gjelder temperering (altså skalaenes stemning/tonehøyder) og rytmikken. Dette skjer fordi musikken skal noteres i kunstmusikkens noteskrift, og dessuten skal det spilles i en symfonisk tradisjon. Han re-komponerer ikke melodiene, men rytme og melodikk står i forsetet for den musikalske fortellingen. Kverndokk har på ingen måte overlesset musikken med seg selv, verket bygger hele tiden på tydelige sitater fra forskjellige tradisjoner. Et betegnende avsnitt er åpningen på annen sats, en vals. Lekre pizzicatoer legger opp scenen, og over dette begynner solofløyten å spille en vals fra Madagaskar. Når frasen kommer til sin slutt svarer en norsk folkemelodi som et helt naturlig etterord. Dramatisk sett fungerer det helt topp med kontrasten mellom en musi-
kalsk varme og den rytmiske sprettenheten i det norske. De to melodiene går så i dialog med hverandre, der den gassiske melodien flyter fram i tykk strykeklang, og over dette spiller treblåserne inn norske innfall i de subtropiske klangene. Plutselig kommer litt svensk folkemusikk, og den som tenker at norsk og svensk folkemusikk har likheter bør tenke på ny, for her har vi å gjøre med en sorgløs runddans eller svensk allsang, som er så enkel at det grenser mot det banale. Ja, det nærmer seg det komiske når det noen takter senere slår over i et plutselig orkestertutti
KVERNDOKK:
Imponerer FOTO: SSO
med ompa i slagverk og melodi i messing. Og på det viset fortsetter Kverndokks verk som en kulturell fest. Helheten er lekker. Første sats begynner med introvert skjønnhet som handler om lengselen etter Guds tilbakekomst, passende nok gestaltet av et engelsk horn, som kanskje er instrumentet som oftest brukes nettopp for å tegne lengsel. Over og rundt dette er det en ganske tynn orkestrering som får fargelegge melodien. Kverndokk lar dermed melodiene jobbe for seg, heller enn å legge på noe som ikke allerede finnes i musikken. Et langt mer dramatisk avsnitt med dansemelodier fra Kurdistan og Venezuela følger i den velbalanserte andre satsen. Tredje sats er en klangmeditasjon over sanger som handler om havet. Fjerde sats, «Dans i natten», er litt som verkets scherzo med mye tempo og humor, og til sist avrundes verket med en gassisk begravelsessang i femte sats. Magnus Andersson musikk@klassekampen.no
Krokofant med Storløkken og Håker Flaten Torsdag 06. desember Kl 20.00 - 240/190
Som om ikke Krokofant var knallhardt rockende, himmelhøyt semi-improvisert og tungt nok jazzprogga fra før! Nå vrir de bryteren til elleve og tar med seg Ståle Storløkken og Ingebrigt Håker Flaten også – to ringrever som har vært ute en og annen høyenergisk øsete jazznatt før. Vi har ørepropper, du får gliset!
Erlend Skomsvoll Fredag 16. nov - 21.00 - 250/200
Håkon Kornstad Lørdag 17. nov - 21.00 - 320/270
Sinikka Langeland Starflowers Onsdag 28. nov - 20.00 - 240/190
Det bustete smilet og lett forvåkne oppsynet som barbeint driver Come Shine eller Trondheim Jazz Orchestra framover, gav tidligere i høst ut en leken og nydelig soloplate. Til oss kommer han med Siril Malmedal Hauge, vokal og Fredrik Luhr Dietrichson på bass.
Kornstad skøyter den tynne isen mellom fabelaktig jazzsaksofonist og hudløs operasanger med den aller største selvfølgelighet. I kveld feirer vi den nye plata med bunnsolide Mats Eilertsen og avantgarde-trekkspiller Frode Haltli, en ny mulighet til å la deg dypt berøre av Musikk!
Langeland er kanskje den fremste utøveren av det vi litt ledig kan kalle skogjazz, hun forlater gjerne de opptråkkede stiene for å lage sine egne, nye. I kveld er det musikken fra ECM debuten som står i sentrum når hun hyller finnskogmannen og lyrikeren Hans Børli.
På www.nasjonaljazzscene.no ÄUULY K\ ÅLYL RVUZLY[LY T\ZPRR ]PKLVLY VN PU[LYLZZHU[L SLURLY Kjøp sesongkort for høsten 2018 - kr 800 student / kr 1300 ordinær - fri entré til ca. 20 konserter! 10 ÅR I EGET HUS!