FRANZ LISZT: Via Crucis/Korsveien (Partitur)

Franz Liszt

VIA CRUCIS

For kor, Solo, Blandakor SATB og orgel

PARTITUR

Nr. 1309

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Satsbilde i denne utgivelse er også beskyttet i henhold til markedsføringsloven.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings-og straffeansvar.

LY1309

ISMN 979-0-66103-236-6

Grafisk produksjon/trykk: Norsk Musikforlag A/S. www.musikkforlagene.no

Om verket

På 300-tallet ble det vanlig at kristne i Jerusalem feiret påske ved å gå korsveien som Jesus hadde gått. På 1300-tallet oppstod det en ny fromhet med sterk innlevelse i Jesu vei til korset, og pave Klemens 12. fastla i 1731 korsveiandakten med de 14 stasjonene som vi finner i dette verket.

Verket Via crucis inneholder enstemmig gregoriansk sang, polyfon sang og 4-stemmige pasjonskoraler, slik vi kjenner det fra Bach, men også dristige dissonerende, ja modernistiske elementer i orgelsatsen. Her var Franz Liszt (1811-1886) forut sin tid. I dag har verket høy status hos dem som er opptatt av den musikk som Franz Liszt skrev i de senere årene av sitt liv.

Via crucis betegnes av Liszt-biografen Alan Walker som «et av Liszts mest kompromissløse vokale verk». Liszt selv innrømmet at han «ble ganske skjelven av verket». Forleggeren hans ville ikke utgi dette verket, og selv om det ble skrevet i 1878, ble det ikke fremført før i 1929, og da i Budapest.

Liszt skrev svært mye kirkemusikk, men klaget over at «katolikker synes at min kirkemusikk er for protestantisk, og protestanter synes den er for katolsk». At han inkluderte to koraler i verket, slik vi kjenner fra J. S. Bachs verker, ble i samtiden oppfattet som et typisk protestantisk trekk. Det typisk katolske var først og fremst tradisjonen med meditasjon over de 14 stasjonene på korsveien, med trekk både fra evangeliene og fra senere kirkelige tradisjoner.

Den latinske hymnen som innleder verket, ble opprinnelig sunget 19. november 569. En relikvie av korset skal da ha blitt båret i prosesjon i Poitier i Frankrike. Koralen «Å, hvilken sorg» (O Traurigkeit) har den katolske Friedrich Spee skrevet første vers til og lutheraneren Johann Rist de øvrige versene. Salmen var med i Landstads opprinnelige salmebok fra 1869. Komponisten til melodien er ukjent, men koralen ble utgitt i Mainz i 1628. Både J. S. Bach og J. Brahms har skrevet komposisjoner over denne vakre melodien, og jazzpianisten Tord Gustavsen har spilt inn et arrangement over den.

I katolske kirker er det pålagt å ha fremstillinger av de 14 stasjonene på korsveien. Men også i flere protestantiske kirker finnes dette, blant annet i Rønvik kirke i Bodø, i Jeløy kirke og i Nidarosdomen.

Kanskje kan korsveitradisjonen være en felles kilde til fornyelse av fastetiden?

Hans Arne Akerø