Mauritzio i Pianodalen lærerveiledning by Musikkforlagene

Katarzyna Julia Leikvoll

D EM O

Maurizio i Pianodalen PIANOBOK FOR NYBEGYNNERE

LÃ&#x2020;RERVEILEDNING

Copyright © 2017 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo. www.musikkforlagene.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. M-H

D EM O

ISMN 979-0-2610-

Grafisk produksjon/trykk: Oslo Sats, Repro & Montasje A/S. www.osrm.dinstudio.no

INNHOLD Spilletime 8 . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Spilletime 9 . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Spilletime 10 . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Spilletime 11 . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Spilletime 12 . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Spilletime 13 . . . . . . . . . . . . . . . . 41 SPILLEBOK DEL 2 . . . . . . . . . . . . . 42 – forslag til undervisningsaktiviteter Ut på tur – liten og stor . . . . . . . . . . . 43 Rideturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Bjørnen kommer . . . . . . . . . . . . . . 44 I friminuttet. . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Vuggesang . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Sommerpolka . . . . . . . . . . . . . . . 45 Gode venner . . . . . . . . . . . . . . . . 46 I skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Skøytevals . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Bli med oss . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Blues . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Min trumpet . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Nå er det vår . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Sykkelturen. . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Dansevals . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Vi skal på fest . . . . . . . . . . . . . . . 51 Lille finger danser . . . . . . . . . . . . . 51 På havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Harpesangen . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Hoppetauet . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Jeg er lei . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Den lure reven . . . . . . . . . . . . . . . 55 Rulleskøyter . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Spøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Fisketuren . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Haren Robby . . . . . . . . . . . . . . . . 57 På lekeplassen . . . . . . . . . . . . . . . 57 Bølger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

D EM O

GENERELT OM METODEN . . . . . . . . 5 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Læreverkets oppbygging . . . . . . . . . . 6 AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME 9 Lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Forslag til lytteaktiviteter . . . . . . . . . . . 9 Synging . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 0 Rytmeøvelser . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Forslag til rytmeleker med bruk av rytmekort . . . 1 1 Spilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 1 Forslag til spilleaktiviteter med stykkene . . . . . 11 spilt uten noter

Fremgangsmåten i Leseleken . . . . . . . . 13 Grunnleggende teknikk . . . . . . . . . . 14

. . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Håndstilling . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Fleksible håndledd . . . . . . . . . . . . . . 17 Artikulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fingersetning . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Noteskriving . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Introduksjon av en ny note . . . . . . . . . . 21 Notasjon av kjente melodier . . . . . . . . . 22 Komponering . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Litt teori - musikalsk forståelse . . . . . . . 23 Forslag til progresjon i utvikling av . . . . . . . 23 Sittestilling

musikalsk forståelse på grunnivå

Hjemmelekse . . . . . . . . . . . . . . . 25 FARGEKODER OG SYMBOLER I ELEVBØKENE 26 PLANLEGGING AV SPILLETIMENE . . . . 27 SPILLEBOK DEL 1 – SPILLETIMEPLAN . . . 28 Spilletime 1 . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Spilletime 2 . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Spilletime 3 . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Spilletime 4 . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Spilletime 5 . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Spilletime 6 . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Spilletime 7 . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Lille Petter Edderkopp . . . . . . . . . . . 871 Forskeøvelsen . . . . . . . . . . . . . . . 871 På skoleveien . . . . . . . . . . . . . . . 872 Månen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 873 Mai vi har . . . . . . . . . . . . . . . . . 873 Vals i moll . . . . . . . . . . . . . . . . . 874 Vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 874 Skituren . . . . . . . . . . . . . . . . . . 875 Hakkespettøvelsen . . . . . . . . . . . . . 875 Gå og løpe-øvelsen . . . . . . . . . . . . 876 Fløy en liten blåfugl . . . . . . . . . . . . 876 TILLEGGSTYKKER . . . . . . . . . . . . . 877 Bamsen min . . . . . . . . . . . . . . . . 877 Arabisk dans . . . . . . . . . . . . . . . . 877 Ekko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 878 Nattsvermer . . . . . . . . . . . . . . . . 879 Spillemann . . . . . . . . . . . . . . . . . 880 Gjenganger-rock . . . . . . . . . . . . . . 880 LYTTEOPPGAVER – MELODIER . . . . . . 881 BIBLIOGRAFI . . . . . . . . . . . . . . . 885

D EM O

Vintermorgen . . . . . . . . . . . . . . . 59 Vinterkveld . . . . . . . . . . . . . . . . . 859 Opp og ned . . . . . . . . . . . . . . . . 860 12- takters blues . . . . . . . . . . . . . . 860 Klokkeklang . . . . . . . . . . . . . . . . 861 Rock . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 861 Etyde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 862 Jeg gikk en tur på stien . . . . . . . . . . . 862 Blinke lille stjerne . . . . . . . . . . . . . 863 Den ensomme tigeren . . . . . . . . . . . 863 Pianomesteren . . . . . . . . . . . . . . . 863 NOTER TIL STYKKENE I SPILLEBOKENS DEL 1 865 Lille Petter Edderkopp – begynnelsen . . . 865 Ole har en liten bil . . . . . . . . . . . . . 865 Bamseøvelsen . . . . . . . . . . . . . . . 866 Bjørnen sover . . . . . . . . . . . . . . . 866 Lille snegle . . . . . . . . . . . . . . . . . 867 Jordbæris . . . . . . . . . . . . . . . . . . 867 Bjørkeøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . 868 Nede på stasjonen . . . . . . . . . . . . . 870 I gruven . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870

GENERELT OM METODEN

GENERELT OM METODEN INNLEDNING

D EM O

I en årrekke har jeg stilt meg spørsmålene: Hvorfor kan de aller fleste skolebarn lære å lese rimelig bra, mens pianoelever ofte har problemer med flytende notelesing? Kan en av grunnene være ulike undervisningsmetoder? Jeg har fordypet meg i dette emnet i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Jeg har sammenliknet både leseprosessen i musikk og språk og grunnskolens leseopplæringsmetoder med kulturskolens noteopplæringspraksis. Lesing som en kognitiv prosess synes å foregå på en liknende måte i språk og musikk. En sammenlikning av leseopplæringsmetodene for språk og leseopplæringsmetodene for musikk viser imidlertid flere grunnleggende forskjeller knyttet blant annet til vektlegging av ulike metodiske elementer, progresjon i innføring av nye skrifttegn og valg av aktivitetene som skal brukes i opplæringen. Forskning i språklesing har vært under stadig utvikling i flere tiår. Dette har blant annet resultert i ulike tilnærmingsmåter til leseopplæringsmetodikk. Metodebøkene brukt i den norske grunnskolen synes å ta i bruk den nyeste kunnskapen på feltet for å gi elevene et mest mulig effektivt og tilpasset tilbud. Metodikken fra 1950- årene vil ikke kunne bli brukt i dag, først og fremst grunnet større kunnskap om blant annet barnas leseferdigheter og deres utvikling, læringsstrategier og barnas kognitive utvikling.

Den samme utviklingen har jeg ikke funnet i noteopplæring. De mest populære pianometodikkene i bruk i dag stammer fra 1950- årene. Instrumentalopplæring på nybegynnernivå synes å basere seg på flere tiår gamle konvensjoner. Slik jeg ser det har funnene innen språk- og notelesing samt ny innsikt i barnas kognitive utvikling ikke påvirket utarbeidelse av nye metodebøker innen instrumentalopplæring og notelesing i særlig grad. Etter å ha gått gjennom relevante forskningsresultater bestemte jeg meg for å lage en helhetlig metode for bruk i pianoundervisning. Det som er i fokus, er utvikling av musikalsk forståelse helt fra de første spilletimene. Aktivitetene og progresjonen i boken er basert på lese- og skrivemetodikken brukt i grunnskolen, samt forskning på emnene knyttet til teknisk og musikalsk utvikling av pianoelever på nybegynnernivå, notelesing og noteopplæring. Et av målene med instrumentalopplæring er å gi eleven mulighet til en selvstendig musikalsk utvikling senere. Flytende notelesing, som ikke oppleves som noe utenfor ens rekkevidde, åpner dørene til musikkens verden og styrker motivasjonen til å lære nye stykker. Takk for at du vil prøve den nye nybegynnermetodikken. Jeg håper at den innfrir dine forventninger. Det viser seg at det er mange aktiviteter utenom å spille etter noter som har stor påvirkning på utviklingen av notelesingsferdigheter hos barn og unge. Samtidig er det forholdsvis få pianolærere som bruker de ulike aktivitetene på spilletimene. De stramme tidsrammene på kulturskolen er ofte hovedgrunnen. Læreverket du har foran deg, legger

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

GENERELT OM METODEN

til rette for mye selvstendig arbeid for eleven, noe som er nødvendig når spilletimene er så korte. I tillegg er det innført flere tidsbesparende løsninger for læreren, som kan bidra til effektivisering av spilletimene. Læreverket er rettet mot elever i 6–9 års alder.

LÆREVERKETS OPPBYGNING Det er flere faktorer som har påvirket utformingen av dette læreverket. Her beskrives valgene som ble foretatt i arbeidet med pianometodikken, samt deres begrunnelse. Dette vil gi en nødvendig oversikt over målene med og innholdet i læreverket.

D EM O

I grunnskolen omtales lese- og skriveopplæring under ett. En lærer ikke å lese uten å lære å skrive samtidig. Forskning i notelesing viser at noteskriving er en veldig viktig aktivitet for noteopplæring. Derfor er lærerverket todelt: Det består av en spillebok (Mauritzio i Pianodalen) og en arbeidsbok (Mauritzios Pianoverksted).

Et barn kan snakke sitt språk bra når det begynner med lese- og skriveopplæring. De første skriveforsøkene kommer ofte før barnet lærer seg å lese (f.eks. ved at barnet skriver den første bokstaven i sitt navn), barnet eksperimenter med bokstaver og korte ord. Derfor er den første delen i spilleboken gehørbasert. Eleven bør bli kjent med tangentnavn, utvikle motorikken for å kunne spille enkle sanger og få noen musikalske erfaringer og opplevelser hun kan bygge på og relatere notene til.

Den lese- og skriveopplæringsmetoden som denne metodikken er basert på, tar utgangspunkt i innføring av viktige begreper som eleven kan beskrive bokstavene med. Automatisk gjenkjenning av språklyden og bokstavtegnet står sentralt. Derfor legger dette læreverket til rette for at eleven skal kunne gjøre seg kjent med notene og notesystemet, samt begreper som muliggjør beskrivelse av notens kjennetegn og dens plassering i notesystemet. Dette skjer samtidig med at eleven spiller på gehør: skriver svarte og hvite noter på og mellom linjene, tegner hjelpelinjer, jobber med rytme, kjenner igjen trinnvis bevegelse, om noterekkene går oppover eller nedover, og så videre. Eleven jobber først kun visuelt med noteskriften. I de fleste lese- og skriveopplæringsmetodikker møter eleven en ny bokstav i teksten etter å ha blitt kjent med den gjennom å skrive den, finne den i ulike ord og automatisere språklyden. Derfor er et av hovedmomentene i den nye pianometodikken knyttet til rekkefølgen av aktivitetene: Eleven skal synge tonen noten forestiller, spille sanger som inneholder tonen, skrive den nye noten og kunne kjenne den igjen visuelt før hun møter noten i noteteksten som skal spilles.

Bokstavene blir innført én og én i en bestemt rekkefølge som gjør det mulig å bygge enkle ord og setninger. Det jobbes mye med automatisering av hver enkeltbokstav og språklyden den tilsvarer. Derfor er det lagt til rette for en grundig gjennomgang av hver enkeltnote i arbeidsboken. Notene blir innført i rekkefølgen C-E-G-D-F-A-H, i lille og enstrøken oktav samtidig. Musikalsk forståelse på grunnivå bygger på kjennskap til harmonikken og stykkets tonale forbindelser. Derfor ble notene C-E-G valgt som de første.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

GENERELT OM METODEN

Forskning viser at skalalayout ikke er intuitiv kunnskap for små barn. Å lære noter i en annen gjennomtenkt rekkefølge viser seg å gi like gode resultater som å følge den tradisjonelle progresjonen. Forskning på læringsstrategier hos barn viser at små elever bør bli fortalt fra gang til gang hvordan de skal jobbe med aktuelle aktiviteter, for å innarbeide gode rutiner og bruke gradvis mer effektive læringsstrategier og lesestrategier. Derfor står det informasjon om hva eleven kan gjøre, og i hvilken rekkefølge før og etter hvert stykke.

D EM O

Dyktige notelesere ser på ulike former for musikalske strukturer (akkorder, fraser, tonalitet osv.) som helheter, de leser ikke enkeltnoter. Derfor blir harmonisk forståelse innført relativt tidlig i undervisningen. Det legges også til rette for en nøyaktig gjennomgang av notebildet før eleven spiller et nytt stykke, for å finne mønstre som kan gjøre notebildet lettere å lese. Det er også gjort plass til transponering. Utvikling av en «indre stemme» har stor påvirkning på effektiv språklesing. Dyktige notelesere kan høre hvordan musikken de ser på, kommer til å høres ut. Derfor er det lagt opp til at mange av de nye stykkene i boken skal synges før de spilles med noter. Det viser seg å være fullt mulig å gjennomføre hvis en begynner med tonoters sanger og fortsetter metodisk. Forskning på rytmeopplæring viser at metodene som bruker rytmestavelser (ta, ti-ti, for eksempel Kodály, Gordon), er mer effektive enn telling av taktslag. Derfor blir denne metoden (hovedsakelig) brukt i dette læreverket.

Kulturskolens stramme tidsrammer tvinger læreren til nedprioritering av viktige aktiviteter. Et av tiltakene i dette læreverket er derfor notering av gehørbaserte stykker som en huskelapp med enten fingertall, tangentnavn, rekkefølge av motivene som kommer, eller andre tegn. Fingertreninger, skalaer og akkorder er også forklart på denne måten. Noteskriving kan bli brukt som hjemmelekse. Alle aktivitetene eleven bør huske å jobbe med hjemme, står skrevet ved siden av hvert stykke. Dette kan forhåpentlig frigjøre litt ekstra tid til ulike musikalske aktiviteter på spilletimen. Eleven kan ha problemer med å forstå viktige begreper som for lærere er en selvfølge. Derfor er det gjort plass til forklaring av blant annet puls, tempo, rytme, note, tone, opp og ned på pianoet, dobbelt så fort – og forskjellene mellom dem. Når det gjelder repertoarbruk, er det i gehørdelen mange kjente og noen ukjente sanger (notene til dem står i denne lærerveiledningen og på https://musikkforlagene.no/maurizio), mens det i notedelen er flest ukjente sanger for at elevene skal lese noter og ikke gjette. I notedelen finnes det også stykker som eleven skal lære ved å herme etter læreren, slik at de skal bli fortrolig med ulike rytmiske figurer, vanskeligere leier (plassering av hendene) før disse blir brukt i noteteksten. Bortsett fra å spille på gehør og etter noter er det også lagt til rette for å bruke andre aktiviteter som bidrar til en helhetlig musikalsk utvikling hos elevene, blant annet improvisasjon, komponering, lytting og akkompagnement med grunnakkordene i flere tonearter. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

GENERELT OM METODEN

Bakerst i arbeidsboken finnes det rytmekort som kan klippes ut og brukes til ulike rytmerelaterte aktiviteter. Bakerst i spilleboken finnes det forslag til flere ord som kan beskrive musikken eleven spiller. I spilleboken har jeg valgt å bruke ordet ”sang” istedenfor ”stykke”. En nybegynnerelev kjenner betydningen av dette ordet fra før, i tillegg er flere av de første stykkene kjente barnesanger. Det er mange nye ord og begreper som innføres i løpet av de første månedene. Derfor har jeg valgt å bruke den mest naturlige betegnelsen av musikken en nybegynner spiller, som ikke krever noen form for forklaring og som eleven bruker intuitivt når hun snakker om det hun spiller. Etter hvert blir det hensiktsmessig å innføre begrepet ”musikkstykke”, eller bare ”stykke”.

D EM O

Videre i dette heftet finner du

• beskrivelse av undervisningsaktiviteter som denne metodikken legger vekt på, samt beskrivelse av hvordan en bruker dem i praksis • forslag til innhold i de første spilletimene (spillebokens del 1, «Vi spiller på gehør») • forslag til hvordan en kan jobbe med stykkene i del 2 av spilleboken («Vi spiller med noter») • tekster til stykkene i spillebokens del 2 • alle stykkene fra bokens gehørdel skrevet ut med noter • melodier som kan brukes til forklaring av viktige begreper: toneart, grunntone, dur, moll, taktart med mer • tilleggsstykker til bruk med elever som trenger flere utfordringer i gehørspill

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

D EM O

Det er flere undervisningsaktiviteter som synes å være svært viktige for optimal utvikling av elevens instrumentale og musikalske ferdigheter på grunnivå. De viktigste er å lytte, å synge, å bruke kroppen og bevegelser i rytmeopplæring, å spille på gehør, å lære tangentnavn, å spille etter noter (litt senere), å skrive noter (inkludert notasjon av kjente melodier og komponering), å transponere, å se og analysere notebildet (litt senere) og å improvisere. For at eleven skal kunne jobbe med alle aktivitetene ofte, må hun venne seg til å jobbe med flere av dem hjemme på egen hånd eller med hjelp av foreldrene.

LYTTING

Det er viktig at noen minutter på spilletimen blir brukt til lytteoppgaver. Det kan være å høre hvilken av to toner som er høyest/lavest, å høre dur- og mollakkorder, å høre korte melodier der eleven skal synge den siste tonen – grunntonen – eller å høre etter om et stykke går i fire- eller tretakt. Videre følger noen forslag til ulike lytteaktiviteter. De blir nummerert for at det skal være lettere å notere hva en har jobbet med, og for at en skal ha bedre oversikt over hva som ble gjort. Dette kan bidra til større variasjon i aktivitetene. Korte melodier som kan brukes til ulike lytteøvelser, finner du bakerst i denne lærerveiledningen, men du kan med fordel improvisere dine egne.

FORSLAG TIL LYTTEAKTIVITETER

1. Læreren spiller én, to eller tre toner samtidig. Eleven lukker øynene og prøver å svare hvor mange toner som spilles. 2. Læreren spiller to toner etter hverandre. Eleven lukker øynene og prøver å si hvilken av dem som er høyest/lavest. 3. Læreren spiller dur- og mollakkorder eller korte melodier, og eleven svarer om det er dur eller moll. 4. Læreren spiller korte melodier (fire–åtte takter, dur og moll, i ulike tonearter) som avsluttes tydelig på grunntonen. Den siste tonen blir ikke spilt – eleven skal synge den. Bruk kun ukjente melodier. 5. Læreren spiller korte melodier (fire–åtte takter) i fire- og tretakt. Eleven skal svare om stykket går i tre eller i fire, klappe pulsen, telle høyt, markere første slaget i hver takt og så videre. En kan bruke kjente melodier. 6. Læreren spiller et stykke, eleven lytter. Dette gjelder ikke stykkene fra elevens spillebok. Formålet med denne lytteaktiviteten kan variere – det kan være å vise hvorfor en må trene opp alle fingrene, hvordan pedalen virker, og hvilke stykker eleven klarer å spille på slutten av skoleåret, å imponere med litt fart, å motivere til øving, å skape et godt forbilde («min lærer er sååå flink!») og så videre. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

SYNGING Det kan være viktig å begynne med å synge så tidlig som mulig for at det skal bli naturlig for eleven. Derfor vil det være fint å synge de kjente stykkene mens eleven spiller, og oppfordre eleven til å spille og synge selv. Øvelsene, skalaene og treklangene kan også synges og spilles samtidig.

D EM O

Senere er det lagt opp til at flere av stykkene skal synges før de spilles med noter. Det er viktig for notelesing å etablere en «indre stemme» som hjelper eleven å høre hvordan stykket kommer til å høres ut, før hun spiller det. De første stykkene består av to noter. Spill tonene på piano, syng dem. Prøv å synge stykket sammen med eleven. Gjør det med hvert nytt stykke så godt det lar seg gjøre. Noen elever klarer ikke å synge rent – da er det viktig å legge vekt på konturene: å se hvordan melodien beveger seg, og synge litt høyere og litt lavere og prøve å beholde rytmen. Å synge rent er ikke poenget i den første fasen – det som er viktigst, er å opparbeide noen gode vaner og gjøre eleven oppmerksom på at notene ikke er kommandoer til fingrene om hvor de skal trykke, men et nedskrevet klingende musikkstykke. Eleven kan gjerne synge skalaer og treklanger hun får som spillelekse/oppvarming. Det kan være praktisk å bruke skalatrinnummer som tekst (f.eks. treklang: en – tre – fem).

RYTMEØVELSER

Det viser seg at bruk av kroppen effektiviserer rytmelæring i betydelig grad. Gå med eleven rundt i rommet, klapp rytmer som eleven skal herme, syng sanger mens dere klapper pulsen, og så videre. Bruk gjerne rytmeinstrumenter i undervisningen. Eleven kan også få i hjemmelekse å klappe pulsen og synge sanger. Bruk ulike tempi.

Når det gjelder avkoding av rytmemønstre skrevet med noter, viser det seg at bruk av rytmestavelser er mest effektiv (mer effektiv enn telling av taktslag eller tramping med foten). Derfor kan det være gunstig å innføre dem konsekvent istedenfor telling i begynnelsesfasen. Telling innføres etter hvert når eleven har innarbeidet de vanligste rytmefigurene og er fortrolig med notelengdene til og med åttendedelsnoter. Siste side i arbeidsboken inneholder rytmekort som eleven kan klippe ut. Disse kan en bruke til å lage ulike rytmeleker som effektiviserer rytmelesing.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

FORSLAG TIL RYTMELEKER MED BRUK AV RYTMEKORT

D EM O

1. Spill en rytme på én tangent på piano. Be eleven pusle rytmekort som passer, og legge dem i riktig rekkefølge. 2. Lag en rytmerekke, og legg den på notestativet på pianoet. Be eleven om å spille den på én tangent med én finger eller lese den ved hjelp av rytmestavelser. Så kan du forandre på rekkefølgen av rytmekortene og be eleven om å prøve igjen. 3. Læreren og eleven (eller flere elever) velger fire (eller flere) valgfrie rytmekort hver og lager hver sin rytmerekke. Så bytter de plass og prøver å klappe hverandres rytme. 4. Læreren lager en rytmerekke og klapper/leser den med en feil. Eleven skal finne feilen og rette på den ved å bytte ut feil rytmekort med riktig. 5. Eleven lukker øynene, velger noen rytmekort og legger dem framfor seg i en rekke. Så prøver hun å klappe/lese/spille rytmen. 6. Læreren sier tittelen til en kjent sang, og eleven kan prøve å pusle rytmen fra sangens begynnelse. 7. Eleven kan pusle en rytme fra et stykke som hun har lært utenat eller jobber med i timen (Bruk hukommelsen og gehøret). Så kan rytmerekken sammenliknes med notene i boken.

SPILLING

Gehørspill er en veldig viktig del av nybegynneropplæringen. I del 1 av spilleboken («Vi spiller på gehør») kan læreren bruke kjente barnesanger som redskap for å la eleven oppleve ulike sider med harmonikk, tonearter, forskjellene mellom dur og moll med mer. Nedenfor kommer noen forslag til hva du kan jobbe med på spilletimen eller be eleven om å gjøre hjemme.

FORSLAG TIL SPILLEAKTIVITETER MED STYKKENE SPILT UTEN NOTER

1. Lære sangen på gehør med høyre hånd – hovedaktiviteten. 2. Transponere sangen til ulike tonearter. 3. Spille sangen (melodien) med venstre hånd. 4. Spille sangen i moll – høre på forskjellen i uttrykket. 5. Variere dynamikken. 6. Vise eleven tonene hun kan spille med venstre hånd mens hun spiller melodien med høyre (som oftest veksle mellom å holde lille C og G). 7. Spille sangen i ulike oktaver. 8. Spille melodien med begge hender samtidig. 9. Akkompagnere mens eleven spiller melodien. 10. Be eleven om å akkompagnere mens læreren spiller eller synger melodien.

Du kan bruke noen utvalgte aktiviteter med hvert av stykkene. Etter noen uker vil du sikkert merke at eleven er friere ved instrumentet og har lyst til å utforske mulighetene på egen hånd – du gir henne ideer om hva som kan gjøres med en sang hun har lært. I spilleboken finner du også flere forslag til tekniske øvelser. Disse har fått navn for at M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

det skal være lettere å snakke om dem og skrive dem ned i lekseboken. Bruk dem gjerne som oppvarming for å styrke og utvikle elevens motorikk. Du kan jobbe med jevnhet og riktig håndstilling mer effektivt når eleven spiller en enkel øvelse der hun slipper å konsentrere seg om å spille riktige toner med riktige fingre til rett tid.

D EM O

De stramme tidsrammene på kulturskolen er en stor utfordring for alle instrumentallærere. Dette skaper alltid et spørsmål om hva som skal prioriteres. Jeg anbefaler at læreren alltid går gjennom hele det nye stykket før eleven får det i lekse, men ikke nødvendigvis spiller flere transponerte versjoner – eleven kan gjøre det hjemme på egen hånd. Når eleven får tre ulike øvelser i lekse (f.eks. teknisk, tangentnavn, og å spille toner uten å se på tangentene), kan du velge én eller to som du vil sjekke på neste spilletime. Hvis eleven hadde et stykke i C-dur i lekse og hun skulle transponere det til to andre tonearter, velg én versjon å høre på uken etter. Det er viktig at eleven spiller mye hjemme. Læreren gir ideer og forslag, men det er umulig å høre på absolutt alt eleven har spilt på, gå gjennom nye sanger, ha lytteøvelser, klappe rytmer og innføre teori på samme spilletime. Dette gjelder først og fremst undervisningen de første månedene, når elevene spiller uten noter (del 1 av spilleboken). Lærere prioriterer ofte å høre på alle stykkene eleven fikk i lekse, og gå gjennom ny lekse. Så blir det nesten ingen tid til andre aktiviteter. For å løse dette blir det her foreslått å introdusere én ny sang i hver spilletime (muligens to) og i tillegg jobbe på ulike måter med stykkene som eleven allerede behersker (transponering, dynamikk, enkelt akkompagnement med venstre hånd osv.) – først og fremst gjennom å gi eleven dette i hjemmelekse. I bokens del 2 er de fleste sangene skrevet ut med noter. Notene som skal leses og spilles, må ha vært gjennomgått i arbeidsboken minst én uke før eleven møter dem i stykkene – i tråd med lese- og skriveopplæringsmetoden brukt som utgangspunkt for denne boken. Dette er en svært viktig forutsetning for effektiviteten av denne metodikken. Dette gjelder også rytmiske elementer. Når du begynner med et nytt stykke, gå gjennom punktene i «Før du spiller sangen» først. I begynnelsen bør du gjøre dette på timen sammen med eleven. Etter hvert kan eleven få i lekse å gå gjennom punktene (alle eller noen utvalgte) i en ny sang hjemme (uten å spille den) i tillegg til å spille stykker som ble gjennomgått tidligere. I motsetning til i en språklig tekst finnes det ingen klare enheter som ord, grupperinger av ord og setninger som er adskilt visuelt, i et musikkstykke. Eleven må aktivt lære å finne meningsbærende enheter (mønstre som gjentar seg, like toner, kjente akkorder, deler av skalaløp osv.) for å automatisere avkodingen etter hvert.

Et lite eksempel: Tenk deg setninger uten mellomrom, komma eller punktum som eleven skal lære å lese. Eleven er på et stadium der han leser bokstav for bokstav. Målet er at eleven skal lære å lese og huske hele ord for å automatisere lesingen. Elever staver seg gjennom bokstavene i en setning uten mellomrom (leser høyt). Læreren spør: Forstod du hva du leste? Du vet sikkert svaret. Har du kanskje opplevd en liknende situasjon med nybegynnere som leser noter i et nytt stykke?

Flytende notelesing er avhengig av at utøveren klarer å segmentere et notebilde i meningsbærende enheter for å slippe å avkode noteteksten note for note. Denne ferdigheten er ikke intuitiv, den kommer som oftest ikke av seg selv. Derfor bør eleven opp-

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

fordres til slik lesing av læreren på hver spilletime. Læreren bør gjøre eleven oppmerksom på elementene i stykket som kan gjøre notelesingen lettere og mer effektiv. Både harmoniske forbindelser og visuelle helheter vil være av stor betydning her. Punktene foreslått for gjennomgang før spilling av hvert nytt stykke i spilleboken hjelper deg å gå systematisk gjennom notebildet.

LESELEKEN

D EM O

Leseleken er en innføring i primavistaspill på nybegynnernivå. Denne metodikken er utviklet med utgangspunkt i lese- og skriveopplæringsmetoder brukt i grunnskolen. Det er viktig å bemerke at skoleelever har daglige øvelser i lesing og skriving både i skolens regi, med lærerens formelle veiledning, og som hjemmelekse, der de får hjelp av foreldrene. I tillegg er de omringet av skriftspråket i hverdagen. Dette står i klar motsetning til kulturskolepraksis og noteopplæring. Formell veiledning i notelesing fås én gang i uken i noen minutter (som en del av en ca. 20 min. lang spilletime). All annen øving på notelesing må gjøres av eleven alene. Øvingen som finner sted hjemme, består i hovedsak av gjennomspilling av de samme stykkene som ble presentert på spilletimen. Min erfaring viser at etter noen dager kan de fleste nybegynnere sin hjemmelekse utenat. Derfor kan det antas at gjennomsnittlig mengde notelesing for en nybegynner består av noen få takter musikk i uken. Det kan være en av grunnene til at notelesing erfares som mer problematisk å tilegne seg enn tekstlesing. I tillegg er det ulikheter mellom undervisningsmetodene. Leseleken er et forslag til en leseaktivitet som eleven kan gjøre hjemme i tillegg til øving på spilleleksen. De er seks sider/kapitler med korte lese- og spilleoppgaver i spilleboken. Det er to hovedmål med bruken av leseleken:

1. Eleven skal lære hva det kan være viktig å se etter i et notebilde sett for første gang for å spille det med færrest mulig feil. Leseleken er en øvelse i å kunne dele et notebilde i meningsbærende helheter. En slik strukturering av et notebilde er en forutsetning for effektivt primavistaspill senere. 2. I de fleste øvingssituasjonene blir rytmisk nøyaktighet underprioritert. Det er avkoding av riktige tonehøyder som står i fokus ved spill av ukjente stykker for første gang. Leseleken flytter oppmerksomheten til rytmen: Rytmisk presisjon skal være viktigere enn riktige tonehøyder i denne øvelsen. Primavistaspill krever at tidsaspektet blir ivaretatt, ofte på bekostning av framføring av alle tonehøyder riktig. Leseleken skal være en øvelse i nettopp dette: å holde en stødig puls og spille videre tross feilene som kan forekomme. Innholdet i noteeksemplene i stykket tar utgangspunkt i to aspekter:

1. Lett gjenkjennbare mønstre (både rytmiske og melodiske) som gjentar seg. Evnen til å kjenne igjen mønstre i et notebilde er ikke intuitiv, den bør øves aktivt på; 2. Korte noteeksempler. I leseopplæringsbøker består de første setningene av to–tre korte ord. Dette bidrar til at eleven holder oversikt over det som leses. Forskning viser at de yngste elevene kan ha problemer med å effektivt lese musikk som er lengre enn en–to takter. Derfor valgte vi å bruke to takter lange noteeksempler i leseleken. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

Hvordan bruke leseleken? 1. Se på ett av noteeksemplene om gangen. Be eleven om å finne mønstre og lese rytmen med rytmestavelser. 2. Når eleven er klar, tell eller tramp pulsen før eleven begynner. Erfaring viser at elevene begynner ofte å spille fortere enn det er hensiktsmessig. I tillegg er det viktig å lære å kunne forholde seg til en stødig puls. 3. Eleven spiller noteeksemplet med begge hender med en gang, uten å stoppe eller rette på feilene. 4. Snakk med eleven etterpå: Hva var vanskelig? Ble det noen feil?

D EM O

Eleven kan spille noen få av eksemplene på spilletimen for å forstå målet med øvelsen. De fleste av leseoppgavene kan gjøres hjemme. Det er viktig å understreke at melodiene i leseleken ikke skal øves på. De kan derimot brukes flere ganger med en viss tidsavstand.

GRUNNLEGGENDE TEKNIKK

Teknikkutvikling er et omfattende tema. Her vil jeg rette oppmerksomheten mot noen få punkter knyttet til nybegynneropplæring. Hovedaspektene knyttet til riktig håndstilling og sittestilling beskrives også i elevens spillebok. SITTESTILLING

En justerbar pianokrakk og en liten fotskammel eleven kan ha føttene på, er en del av det nødvendige utstyret hvis du underviser barn som ikke rekker ned til gulvet med beina. God støtte i beina er en av forutsetningene for en optimal håndstilling og spilleteknikk. Om lag rett vinkel i albuen (som skal være på høyden som er litt over klaviaturnivået) og mulighet til å danne en rett linje fra toppen av håndflaten til underarmen (håndleddet er verken lavere eller høyere enn hånden og underarmen) er indikator på riktig sittehøyde. Eleven bør ikke sitte for nær instrumentet. En av målemetodene er å strekke ut armene slik at knyttnevene tar i pianolokket. Armene bør være strake, da sitter eleven passe langt fra instrumentet.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

HÅNDSTILLING

D EM O

Det er viktig å jobbe med riktig håndstilling helt fra de første spilletimene. Håndstilling er et verktøy som lar eleven spille uten anstrengelse og på en naturlig måte, med bruk av minst mulig energi for å produsere fin klang og kontrollere anslag (på samme måte som et riktig blyantgrep er avgjørende for en som lærer å skrive). For flate fingre, stive håndledd og «knekk» i fingerleddene er de vanligste utfordringene for en nybegynner. Gode vaner gir stor gevinst på sikt. Dårlige vaner er vanskelige å endre senere. Sørg derfor for at eleven spiller med riktig håndstilling:

Feil håndstilling

Riktig håndstilling

Feil tommelbruk

Riktig tommelbruk

Det er viktig å spille med fingertuppene. Tommelen spiller med sidedelen av fingertuppen, den ligger ikke helt flat på siden. Tangentene bør trykkes ned ovenfra. Det er viktig å opplyse elevene og foresatte om at neglene bør klippes ofte. Hvordan kan riktig håndstilling oppleves av eleven?

• Eleven sitter ved pianoet, hennes hånd henger helt avslappet langs kroppen. • Læreren tar elevens hånd og plasserer den på klaviaturet, uten at eleven spenner noen muskler. Da har hånden en naturlig, rund og avspent stilling. • Eleven prøver å gjøre den samme øvelsen selv.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

Sterke fingerledd som ikke «knekker», kan du jobbe med på ulike måter. Noen eksempler:

D EM O

• Eleven kan kjempe imot når du prøver å «dytte» fingerleddet innover:

• Eleven kan klø seg på nesen med én finger – da brukes fingerleddet på den ønskelige måten. • Eleven kan prøve å bevege huden på utsiden av hånden med én finger i den andre hånden – da har fingeren en naturlig stilling, og fingerleddet er sterkt. • Eleven kan banke i pianolokket med én og én finger og få så mye lyd som mulig. • Eleven kan slå av og på en penn ved å bruke én finger som er plassert rett over pennen.

• Eleven kan «undervise» læreren og gi tips til riktig håndstilling. • Du kan be eleven om å stramme fingrene og strekke dem ut så mye som mulig. Så kan eleven prøve å bevege på fingrene mens de er strekt ut og anspent. Be så eleven om å bøye fingrene litt og bevege på fingrene i denne stilingen med avspente fingermuskler. Da vil eleven oppleve at fingrene beveger seg fortere og lettere, og forstå meningen med den riktige håndstillingen. Flere av øvelsene i elevens spillebok er utarbeidet for at eleven skal kunne jobbe med utvikling av en gunstig håndstilling. Både Froskeøvelsen, Hakkespettøvelsen og Skalaøvelsene gir eleven mulighet til å kunne konsentrere seg om detaljene beskrevet ovenfor.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

FLEKSIBLE HÅNDLEDD Stivhet i håndleddet som forplanter seg videre i hele hånden og armen er ofte et av de grunnleggende problemene for en nybegynner. Mange av øvelsene i elevens spillebok er utarbeidet for gradvis å utvikle fleksibilitet i håndleddet.

D EM O

• Eleven kan prøve å bevege håndleddene i alle retninger for å oppleve i praksis hvor bevegelige de egentlig er. • I Bjørkeøvelsen skal eleven bruke kun andre, tredje og fjerde finger. Valg av disse fingrene bidrar til stabilisering av hånden og hindrer stivhet. Læreren kan vise hvordan håndleddet beveger seg oppover og nedover mellom tonene, og at det drar hele hånden oppover når den skal flytte seg til neste posisjon. Metaforen «heisekran» kan være en billedlig forklaring på håndleddets rolle.

Tonen settes an

Riktig måte å løfte hånden

Feil måte å løfte hånden

• I Trampolineøvelsen skal eleven øve på å flytte hånden ved hjelp av håndleddbevegelsen og bruke tyngdekraften og hele armen for å produsere stor klang. • I introduksjonen av C-durskalaen er det tilrettelagt for å spille tonene kun med tredje finger først. Denne spillemåten kan brukes til å jobbe med store håndbevegelser og bruken av håndleddet til å flytte hånden mellom tonene. • I Hanon-øvelsen kan eleven jobbe med å følge fingrene med håndleddet i sirkelbevegelser. • I introduksjonen av legatoartikulasjonen kan eleven jobbe med å bevege håndleddet nedover og oppover i to–tre toners legatorekker.

ARTIKULASJON

Jeg anbefaler at de aller fleste stykkene og øvelsene i begge delene av boken spilles non legato med mindre noe annet er antydet, helt til eleven har etablert riktig håndstilling og sterke fingerledd. Legatospill fører ofte til stivhet og unaturlig håndstilling hos nybegynnere. I noen få av stykkene i del 1 kan det imidlertid være naturlig å spille legato. I del 2 blir begrepet legato introdusert etter hvert. Non legato-artikulasjon gjør det lettere for elevene å spille jevnt og variere dynamikken, de får bedre kontroll over tonenes kvalitet. Non legato-artikulasjonen bør først utføres ved hjelp av hele underarmen, ikke kun fingrene. Små barn klarer lettere å kontrollere store muskelgrupper (grovmotorikk) enn små fingermuskler (finmotorikk). Derfor kan det være lettere for eleven å spille med

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

bruk av bevegelsene i underarmen framfor å måtte konsentrere seg om å trykke ned rette tangenter med riktige fingre. Det samme gjelder de første forsøkene i legatospill. Introduser først legatospill der eleven beveger armen (håndleddet) ved hver tone som skal spilles, før du viser hvordan flere toner kan spilles med bruk av én bevegelse. Vær oppmerksom på ned-opp-bevegelsen av hånden når to eller tre toner skal bindes sammen på den sistnevnte måten (avfrasering).

D EM O

Håndleddet er et svært viktig element i gunstig staccatospill. Det skal bevege seg opp og fram i en rask og energisk bevegelse. Stakkatoøvelsen og strykejernøvelsen i elevens spillebok gir en grundig innføring i denne artikulasjonstypen.

Bildene illustrerer staccatospill (se spilleboken side 56).

At håndleddet er fleksibelt, er nøkkelen til en uanstrengt spillemåte. Stive håndledd kan føre til tekniske problemer ganske tidlig i opplæringsprosessen. Derfor anbefaler jeg å anvende målrettede aktiviteter som viser elevene hvordan aktiv bruk av håndleddet kan hjelpe dem å kontrollere tonenes styrke, artikulasjon og frasering helt fra de første stykkene. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksom på at håndleddet skal bevege seg mot høyre eller venstre avhengig av hvilken finger som spiller. Hånden kan løftes ved hjelp av håndleddet ved frasens slutt. Et vanlig problem hos nybegynnerelever er at de ofte spiller med et for lavt håndledd og for flat hånd. Noen nyttige tiltak kan være følgende: • Eleven bør sitte litt høyere. • Eleven kan forestille seg at nedenfor tangentene er det et hav med haier. Hvis håndleddet havner under klaviaturnivået, blir den spist av haier (læreren kan holde en spiss blyant klar under, eller lærerens fingre kan være hai som venter på sitt bytte).

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

D EM O

• Eleven kan forestille seg at under håndflaten bor det en liten mus. Hver gang eleven flater ut hånden eller senker håndleddet, skviser hun musen, som sier «piiiip». Etter en stund er det nok å si «piiip», og eleven retter opp håndstillingen automatisk. • Læreren kan bruke en bred gummistrikk, et tynt pannebånd eller noe liknende. Plasser elevens hånd inn i pannebåndet slik at håndleddet kan løftes opp når læreren beveger strikken oppover, som en heisekran. Be eleven om å slappe helt av, det er læreren og strikken som skal løfte opp hånden, ikke elevens egne muskler, som skal være helt avspent.

FINGERSETNING

Dette læreverket legger vekt på uanstrengt spill og bruk av en mest mulig naturlig håndstilling helt fra de første spilletimene. Håndposisjonen som tvinger eleven til å legge begge tomlene på den midterste C-en, synes å være ugunstig sett fra dette perspektivet. Det samme gjelder bruken av første og femte finger før en har etablert grunnlaget for fri og avspent spillemåte med fingrene to, tre og fire. Derfor har jeg valgt å unngå å bruke første og femte finger i noen av de første sangene og øvelsene. Denne nokså utradisjonelle spillestillingen der tommelen ikke plasseres på C fra den første spilletimen, har jeg valgt for å gi eleven mulighet til å utvikle sine tekniske ferdigheter på den mest naturlige måten. For å hindre at eleven leser fingertall istedenfor noter, står det fingertall i del 2 av spilleboken bare der det synes å være nødvendig. I tillegg varierer plassering av hendene selv i stykkene som går i C-dur. Dette bidrar til at eleven kan øve på å lese og spille riktige noter med ulike fingre og ikke koble fingertallet til noten/tonen. Eleven blir heller ikke låst fast i C-dur-femfingerposisjonen.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

NOTESKRIVING Dette læreverket legger stor vekt på noteskriving som undervisningsaktivitet. Med noteskriving mener jeg evnen til å bruke notene til å notere ned kjente og ukjente melodier samt å skape egne musikalske tekster. Valgene som ble foretatt blir kort presentert nedenfor.

D EM O

I grunnskolesammenheng beskrives lesing og skriving som to uatskillelige deler av samme helhet. Skriving er i stor grad en mental prosess som bidrar til å få større innsikt og forståelse samt ny eller omformet kunnskap. Skriving ser ut til å være en naturlig del av utviklingen mot å mestre skriftspråket, og for mange blir det selve nøkkelen til å knekke skriftspråkets kode. Skriveforsøkene kommer ofte før leseforsøkene. Det hevdes at skriving som undervisningsaktivitet bør komme før lesing av flere grunner. For det første er lesing en mer sammensatt prosess en skriving, spesielt hvis et ord skal avkodes uten noe kontekst eller tegning som hjelp. For det andre er et barn ofte mer motiverte til å formidle sitt eget budskap enn å lese andre personers budskap. I tillegg er det lettere å komme fram til noe en har i hodet, enn noe som står i en bok. Noteskriving forutsetter at eleven kan segmentere et notebilde og har kunnskap om plassering av tonehøyder samt klarer å kjenne igjen og notere ulike noteverdier i relasjon til hverandre og den overordnede pulsen. En kan si at noteskriving er en ferdighet som krever mer kunnskap og bevissthet enn det notelesing gjør. Å kunne skrive ned en melodi vil kreve oppmerksom lytting, musikalsk hukommelse, forståelse og kunnskap om notasjon. Notelesing i en spillesituasjon på nybegynnernivå er mulig uten de tre første av de ovennevnte komponentene.

Noteskriving som undervisningsaktivitet har vært sterkt nedprioritert, både i undervisningspraksis, i tilgjengelig litteratur om musikkopplæring og i forskning i emnet. Musikkpedagoger, musikere og forskere som trekker paralleller mellom språk og musikk, utelater konsekvent skriving som en verdifull ferdighet i tilknytning til musikkopplæring. Utelatelse av skriveaktiviteter i instrumentalundervisningen kan føre til passivisering av elevene og begrensning av deres musikalske opplevelser og evner til lesing og spilling av allerede eksisterende musikkstykker. I tillegg kan det være viktig å påpeke at selv om lesing og skriving omtales som to uatskillelige deler av samme helhet, vil beherskelsen av den ene ferdigheten ikke automatisk føre til beherskelse av den andre. Målrettet opplæring i begge to er derfor prioritert i begynnerundervisning i grunnskolen. Manglede bevissthet om dette forholdet kan være en av grunnene til at noteskriving har fått liten plass i instrumentalundervisningen. Elevene som får mulighet til å bruke sin notekunnskap til å skrive ned musikk, blir gjort bevisste på notenes plassering og deres tidsrelasjon til hverandre. De får også dypere innsikt i og praktisk erfaring med bruk av ulike notasjonselementer. De vil bli nødt til å analysere melodien som skal skrives ned, på en detaljert måte samtidig som de blir gjort oppmerksom på betydningen av alle de grunnleggende elementene i et notebilde.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

Også det didaktiske aspektet kan påpekes: Når eleven klarer å skrive ned det som spilles/ høres, betyr det at hun har forstått de grunnleggende trekk ved musikknotasjon, noe som kan brukes som kartleggingsverktøy av læreren. Mine egne erfaringer viser at bruk av noteskriving ofte bidrar til mange «aha-opplevelser» hos elevene. Noteskriving har vært prioritert i dette læreverket. Det er tre typer skriveaktiviteter som brukes i arbeidsboken:

D EM O

1. Elevene skal skrive ned nye noter de har lært, for å bli bevisste på deres plassering i notesystemet. Målet er visualisering og lagring av nye noter og deres plassering i langtidsminnet. Hyppig noteskriving kan bidra til raskere gjenkjenning av notesymbolene, noe som vil effektivisere notelesingen. 2. Elevene skal lære å notere kjente melodier. Å kunne skrive ned en melodi har en stor bevisstgjørende effekt når det gjelder riktig bruk av symboler i noteskriftspråket. Eleven må analysere melodien på en helt annen måte enn når den skal leses og spilles etter noter. 3. Elevene skal lære å komponere enkle stykker. Kreativ noteskriving er svært viktig for musikalsk utvikling av instrumentalelever. På samme måte som en lærer å skrive for å kunne formidle egne budskap, vil komponering gi elevene mulighet til å utforske instrumentet og utvikle sine kreative evner. Nedenfor presenteres det et forslag til hvordan en kan bruke de ulike typene av skriveoppgaver i arbeidsboken.

INTRODUKSJON AV EN NY NOTE

1. Eleven skal kjenne tonen og tangentnavnet fra før og skal ha spilt på gehør flere stykker som inneholder tonen. 2. Fortell eleven hvilken note han/hun skal lære i dag. I arbeidsboken introduseres noter i lille og enstrøken oktav samtidig. Be eleven om å synge tonen noten forestiller (i enstrøken oktav først og fremst). 3. Skriv noten på tavlen eller i elevens arbeidsbok, og be eleven om å skrive noten både som fjerdedelsnote og som halvnote. 4. Snakk med eleven om notens plassering (for eksempel: noten E ligger på første linjen i g-nøkkel). Spør om eleven husker plasseringen til en tidligere presentert note. 5. Be eleven om å gjøre oppgaver tilknyttet den nye noten (eller de nye notene) i arbeidsboken.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

NOTASJON AV KJENTE MELODIER Når eleven har lært noen få noter, kan han/hun bruke denne kunnskapen i praksis. I arbeidsboken er det lagt opp til at en kan notere melodiene til kjente barnesanger i både g- og f-nøkkel. Du kan begynne å skrive ned de første tonene sammen med eleven i timen. Det finnes to typer oppgaver som bruker denne aktiviteten: 1. Notasjon av begynnelsen til en barnesang. Eleven kan spille det som skal noteres, først. Gjør eleven oppmerksom på rytmen, som også skal skrives ned; 2. Utfylling av noter som mangler i en hel barnesang. Eleven kan spille sangen først fra tonen den skal noteres fra. Så kan utfyllingen starte.

D EM O

KOMPONERING

Det synes å være viktig å oppmuntre elevene til å forsøke å lage egne melodier, samt å skrive dem ned. Egen erfaring viser at rammer og strukturering kan være nødvendig for at nybegynnere kan skal tørre å komponere og samtidig få en mestringsfølelse. Elevene kan ofte være selvkritiske, og de anser ikke «tullesanger», som ikke minner om vanlige melodier, som tilfredsstillende prestasjoner. I elevens arbeidsbok finnes det fem kapitler med tittelen «Komponering». Introduksjonen av komponering foregår gradvis. Først skal eleven fylle ut én takt om gangen med valgfrie noter, mens rytmen er gitt. Videre skal eleven fylle melodilinjen til en gitt basslinje og omvendt. Rytmen er gitt i noen av oppgavene. Neste skritt er å fylle ut noen tomme takter i et stykke på en helt valgfri måte. I siste komponeringskapittel blir eleven vist hvordan hun kan komponere et helt eget stykke med utgangspunkt i en to takter lang melodi. Kreativitet og lyst til å komponere varierer fra elev til elev. Noen trenger ikke rammer og vil fort skrive egne stykker. Bak i arbeidsboken er det plass til komponering av helt egne melodier. Andre vil føle seg trygge med litt mer struktur i begynnelsen. De kan følge arbeidsbokens opplegg med gradvis frigjøring av kreative ideer. Om eleven ikke vil følge den gitte rytmen, kan han/hun fylle ut stykkene på sin egen måte. Det er viktig at komponering blir en inspirerende opplevelse for alle. Det handler ikke om å skrive noe som helst på et noteark, på samme måte som tekstskriving ikke handler om å skrive løse bokstaver i valgfri rekkefølge. Snakk gjerne med eleven om betydningen av de nødvendige elementene for at det de komponerer, kan høres meningsfullt ut. Slike elementer kan være puls, grunntone som siste note og rytmiske og melodiske mønstre som gjentar seg. Du kan gjerne gjøre eleven oppmerksom på at han/hun kan finne alle disse elementene i kjente barnesanger.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

LITT TEORI – MUSIKALSK FORSTÅELSE Musikalsk forståelse kan bety mange ting. Når det gjelder nybegynneropplæring og notelesing, vil det bety at eleven kjenner igjen de grunnleggende harmoniske forbindelsene, akkordene og deres funksjon og rytmiske mønstre. Det vil også bety at eleven vet at musikkstykker er delt i melodiske fraser, og hvordan det er naturlig å forme frasene ved hjelp av dynamikken og tempo. Hun forstår viktige begreper som toneart og grunntone og hvordan kunnskap om dem kan brukes i praksis. Hun klarer å finne de viktigste elementene i et notebilde og klarer å forestille seg hvordan et stykke vil høres ut, uten å spille det.

D EM O

Beherskelse av de ovennevnte ferdighetene og kunnskapene er grunnlag for flytende notelesing (uten å måtte stave seg fram note for note). Det er lærerens ansvar å gi eleven dette grunnlaget han/hun kan bygge videre på. Noteopplæring bør derfor basere seg på å lære eleven å kjenne igjen større helheter og forstå den harmoniske oppbygningen på det grunnleggende nivå. I boken er det foreslått en progresjon for utvikling av musikalsk forståelse.

FORSLAG TIL PROGRESJON I UTVIKLINGEN AV MUSIKALSK FORSTÅELSE PÅ GRUNNIVÅ

1. Eleven opplever ulike tonearter i praksis gjennom å transponere stykker. 2. Eleven får innføring i dur- og moll-begrepene gjennom å høre på akkorder og korte melodier som læreren spiller. 3. Eleven blir kjent med begrepene grunntone og ledetone gjennom å høre læreren spille korte melodier og synge den siste tonen – grunntonen. 4. Eleven blir kjent med skala- og akkord/treklang-begrepene gjennom å spille dem og lære om forbindelsene mellom dem. 5. Eleven automatiserer gjenkjenning av enkeltnoter gjennom å skrive og visualisere notetegnene, samt lese notenavnene og synge og spille tonene noten forestiller. 6. Eleven automatiserer gjenkjenning av grupperinger av noter som treklanger, deler av en skala og motiver som gjentar seg, gjennom å bli gjort oppmerksom på dem i hvert nytt stykke. 7. Eleven automatiserer gjenkjenning av rytmiske mønstre gjennom å oppleve dem kroppslig samt visualisere dem ved å skrive, identifisere dem i et notebilde og spille. 8. Eleven utvikler en «indre stemme» som lar henne høre sangen uten å spille den gjennom å synge alle stykkene før de blir spilt. 9. Eleven blir kjent med tonika–dominant-forholdet gjennom å synge kjente sanger og akkompagnere seg selv på piano med disse to akkordene samt gjennom å bli gjort oppmerksom på den harmoniske oppbygningen av stykkene hun spiller (hvordan melodien beveger seg, osv.). 10. Eleven får kunnskap om hovedakkordene i en toneart gjennom lærerens forklaring og praktisk opplevelse av dem i stykkene hun spiller.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

11. Eleven lærer å se på større helheter i et notebilde spilt for første gang gjennom å bli gjort oppmerksom på viktige detaljer som effektiviserer notelesingen, før hun spiller stykket – både på det harmoniske og på det rent visuelle plan. En konsekvent bruk av de ulike aktivitetene knyttet til utvikling av musikalsk forståelse lærer eleven å ta i bruk effektive notelesingsstrategier ut fra nivået hun befinner seg på.

D EM O

Forskning viser at elevene bruker ofte samme strategi de har lært i begynnelsen, for å løse problemer/oppgaver senere i opplæringsprosessen selv om de etter hvert kunne tatt i bruk mer effektive strategier. Det er derfor lærerens ansvar å vise eleven hvordan hun skal gå fram for å gjøre notelesingen flytende. De ulike notelesingsstrategienes effektivitet vil forandre seg med elevens alder, mengde kunnskap og ferdighetsnivå. For at eleven skal kunne utvikle notelesingen, bør læreren stadig sørge for å vise nye muligheter for en effektiv avkoding av et notebilde. Ikke vent på at eleven finner ut av dette selv etter noen år. Musikalsk forståelse handler også om å kunne fortelle noe ved hjelp av musikken. For at eleven skal bli bevisst på at en kan skape ulike stemninger ved å spille stykkene på ulike måter, blir det i flere av stykkene foreslått at eleven skal beskrive stemningen i sangen han/hun spiller. Ordforrådet til en nybegynner knyttet til det å kunne beskrive musikalske uttrykk kan være nokså begrenset. Kjennskap til ulike måter å beskrive musikken på utvikler kreativiteten og fremmer bruk av flere nyanser i framføringen. Derfor finner du flere forslag til ord og begreper som kan beskrive musikken eleven spiller, bak i elevens spillebok. Diskusjoner om stemninger i musikken kan bidra til å utvikle sensitivitet og oppmerksom lytting og skaper et verktøy som hjelper en å produsere mer nyanserte klangbilder.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

HJEMMELEKSE Bortsett fra å spille stykkene som ble gjennomgått i timen, kan eleven med fordel jobbe med noteskriving og transponering hjemme.

D EM O

Læreren bør forklare skriveleksen kort, uten å bruke for mye tid på det. Ikke gå gjennom alle oppgavene på timen, prøv å snakke generelt om det som er nytt. Foreldrene kan med fordel hjelpe eleven med å lese oppgavetekstene hjemme. De første transponeringsforsøkene bør foregå med lærerens hjelp, senere kan eleven utforske tonearter og instrumentet selv som hjemmelekse. Noen elever er ikke så flinke til å høre hvilke toner som passer. Da kan læreren gi dem et tips om en eller to svarte tangenter som de må huske å bruke. Elevene kan fort venne seg til rutinene de blir lært. Hvis de får to–tre spillestykker og noen skriveoppgaver som hjemmelekse helt fra begynnelsen av, kan de lære seg å fordele arbeidet utover hele uken. Skriveoppgavene er korte, selv om de tar mye plass på siden. Hvis en begynner med ett stykke og én skriveoppgave som lekse, kan det bli vanskelig å øke mengden etter hvert – det kommer til å synes veldig mye for elevene og kan svekke motivasjonen. Derfor vil det være viktig å innarbeide gode rutiner helt fra første spilletime og ikke være redd for å utfordre elevene. Hjemmeøving er det aller viktigste for å bli flink å spille et instrument. Derfor er det lagt opp til forholdsvis mye spillelekse fra gang til gang i spilletimeplanen som presenteres nedenfor. Det er viktig å gjøre eleven oppmerksom på at det er hjemme nesten all framgang skjer, og forklare at hun får mange ulike ting å jobbe med hjemme, med eller uten instrument, men at det ikke alltid blir tid til å spille gjennom alt på timen.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

AKTIVITETENE PÅ SPILLETIMENE OG HJEMME

FARGEKODER OG SYMBOLER I ELEVBØKENE For å gjøre det mer oversiktlig har jeg brukt fargekoder for alle sangtitlene og øvelsesnavnene i elevbøkene. Spillebok, del 1 («Vi spiller på gehør»):

D EM O

• oransje: improvisasjon • blå farge: skala og øvelser • lilla farge: teori • grønn farge: stykker

Spillebok, del 2 («Vi spiller med noter»):

• oransje: improvisasjon • blå farge: skala og øvelser • lilla farge: stykker som eleven skal spille uten noter ved å herme etter læreren • grønn farge: stykkene eleven skal spille selv etter noter • turkis: leseleken I spilleboken vil du av og til se dette symbolet. Det står for en oppgave der eleven kan prøve seg på å synge, transponere, eller spille på mer utfordrende måter Av og til vil du se dette symbolet:

Det står ved siden av et spørsmål eleven bør finne svar på, enten alene eller med hjelp av læreren. Klarer eleven å verbalisere sin kunnskap, betyr det at hun har forstått konseptet.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

PLANLEGGING AV SPILLETIMENE

D EM O

Videre i denne lærerveiledningen følger et forslag til en spilletimeplan uke for uke. Elevene er ulike, så progresjonen vil variere. Dette er bare et eksempel på hvordan spilletimene kan planlegges. Utgangspunktet for forslag til progresjonen er en nokså interessert elev som bruker passe mengde tid på øving hjemme og ikke har store motoriske problemer. Om du vil bruke andre aktiviteter enn de foreslåtte for å jobbe med lytting, rytmer, synging og så videre, kan du med fordel gjøre det. Det vesentlige er å ha planen for timen klar før eleven kommer, og eventuelt justere den etter behov samt prøve å bruke varierte aktiviteter knyttet til elevens musikalske utvikling. Skriv ned aktivitetene du vil jobbe med, i en gjennomtenkt rekkefølge. Vær effektiv, og prøv å gjennomføre planen. I begynnelsen kan det virke som om det er veldig mange ting å gå gjennom på hver spilletime, men etter hvert vil du oppdage at eleven tar til seg alt sammen og fort blir flink å spille. Gehørdelen av boken blir beskrevet spilletime for spilletime. Stykkene fra spillebokens andre del («Vi spiller med noter») blir beskrevet enkeltvis. Dette vil gi bedre mulighet for å tilpasse progresjonen til elevens forutsetninger og læringstempo. Det blir gitt forslag til hvordan en kan jobbe med hvert av stykkene. Tenk gjerne på hvilken oppvarming og lytteaktivitet som kan være hensiktsmessig å bruke i tilknytning til akkurat dette stykket. Innlæringsaktiviteter til hvert stykke blir beskrevet i tre trinn. De fleste stykkene er supplert med tekst, som kan brukes valgfritt. Noen av elevene liker å synge, for andre kan teksten være et hjelpemiddel for å huske rytmen eller for å kunne spille uttrykksfullt og fortelle en historie. Progresjon i spilleboken og arbeidsboken følger hverandre tett. Derfor er det viktig at bruk av begge heftene planlegges ut fra innholdet. Et av hovedprinsippene i metodikken er at eleven skal lære, spille og skrive ned den nye noten før den brukes i et stykke som skal leses og spilles. Spilletimeplanen slik den beskrives i neste kapittel legger til rette for at alle de viktigste konseptene og begrepene (som oppover, nedover, på linjen, i et mellomrom, trinnvis bevegelse, puls, tempo og rytme) blir gjennomgått før eleven lærer den første noten. Om du følger din egen progresjon, anbefales det at du har en plan som tar hensyn til denne viktige forutsetningen i læreverket. For å gjøre planleggingen lettere har jeg gitt forslag til oppgaver i arbeidsboken som kan brukes parallelt med de ulike stykkene i spilleboken. Forslagene til oppgaver finner du under titlene i elevens spillebok. Flere av forslagene er merket med «utvalg». Med dette menes det at læreren kan velge noen oppgaver fra det foreslåtte kapitlet. Alle forslagene til spilletimer og alle stykkene er prøvd ut i praksis med nybegynnere.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLEBOK, DEL 1 – SPILLETIMEPLANEN Tabellene nedenfor viser hovedaktivitetene, som bør utføres så ofte som mulig. Det kan være vanskelig å jobbe med alle i hver spilletime, derfor vil noen plasser stå tomme. Under tabellen følger en mer nøyaktig beskrivelse av timen i gjennomtenkt rekkefølge.

D EM O

Alle de ukjente stykkene eleven skal lære på gehør, og rytmelekene er skrevet ut med noter for læreren. Du finner dem bakerst i dette heftet. Når det er tid for julesanger, kan du bruke dem i tillegg til noen av de «vanlige» stykkene. Et forslag til julesanger som kan brukes, finner du bakerst i spilleboken. Det er lagt opp til forholdsvis mye hjemmelekse fra gang til gang. Du kan variere mengden ut fra elevens forutsetninger og behov. Ikke hør på all hjemmelekse i timen, velg ut det du synes er viktigst. Gjør eleven oppmerksom på at det er viktig å spille så mye som mulig hjemme, men at spilletimen er for kort til at dere kan gå gjennom alt hver gang. Dette gjelder spesielt gehørdelen av boken, der eleven kan transponere flere av sangene, spille dem i dur og moll, med begge hender, i ulike oktaver og så videre.

SPILLETIME 1

Snakke om/skrive

Tangentnavn C, D, E. Fingertall. Oppover og nedover på piano.

Øvelser Bamse. Spille Lytte

Lille Petter Edderkopp-begynnelsen. Ole har en liten bil. Improvisasjon 1 (s. 20).

Rytme

Synge

Sangene som blir spilt.

Lekse

Spilleboken: Lille Petter Edderkopp, Ole har en liten bil, Bamse - med høyre og venstre. Øve på tangentnavn C, D, E.

Arbeidsboken: ingenting.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

På den første spilletimen er det naturlig å bruke litt tid på å bli kjent med eleven og finne ut hva eleven kan fra før. Ikke bruk altfor lang tid på dette (med mindre eleven er veldig utrygg). Eleven har lyst til å spille og lære nye sanger og har store forventninger til den første spilletimen. Hun/han vet ikke hvor lite tid 20 minutter er, og blir alltid veldig overrasket når det er slutt etter så kort tid. 1. Snakk litt med eleven, vis pianoet på undervisningsrommet, fortell eleven at hun skal sitte i midten på pianokrakken og læreren på siden, spør om instrumentet hjemme.

D EM O

2. Spør om eleven kan spille noe som helst – som oftest får en høre noen barnesanger spilt med én finger. Spør om eleven vet noe om tangentnavn – kanskje noen vet hvor C ligger. 3. Fortell eleven navnet på de tre første tangentene, C, D og E. La eleven spille alle C-ene fra den mørkeste til den lyseste og alle E-ene motsatt vei. Snakk om begrepene oppover og nedover, vis på klaviaturet, skriv i spilleboken.

4. Gi eleven boken, bla litt i den, snakk om delene.

5. Vis eleven begynnelsen på «Lille Petter Edderkopp», bruk tre fingre på høyre hånd (andre, tredje og fjerde finger), be eleven om å gjøre det samme. Gjenta noen ganger.

6. Forklar bruk av fingertall – tommelen er alltid finger nr. 1. Finn et ark, la eleven tegne rundt fingrene sine og skrive nummer ved siden av dem.

7. Gå tilbake til pianoet. Vis «Lille Petter Edderkopp» i boken skrevet med fingertall. Forklar at det er best å spille utenat, og at fingertallene bør brukes kun i begynnelsen som en huskelapp. 8. Spille bamseøvelsen, med hver hånd for seg – begynn fra tre ulike tangenter (med høyre: enstrøken C, D, E, med venstre: enstrøken C, lille H, A, speilvendt).

9. Se på «Ole har en liten bil» – om det ikke blir tid, kan eleven prøve å finne ut av det selv ved hjelp av fingertall.

10. Improviser sammen med eleven på svarte tangenter, som beskrevet i improvisasjon 1 på side 20.

Om eleven kan disse sangene fra før av, bruk «Bjørnen sover», «Lille snegle» eller noen andre isteden. Det kan også være nok med én sang.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 2 Snakke om/skrive

Tangentnavn F, G. Håndstilling, notesystemet, noter på og mellom linjene.

Øvelser Bamse. Spille

Leksen, Bjørnen sover.

D EM O

Lytte Rytme

Synge

Sangene som blir spilt.

Lekse

Spilleboken: Lille Petter Edderkopp, Ole har en liten bil. Begynn på tonen G. Lese om sittestilling og håndstilling.

Arbeidsboken: Noter, linjer og mellomrom (utvalg).

1. Spille noen toner – spørre om tangentnavn (C, D og E), fortelle om F og G.

2. Spille bamseøvelsen fra tre toner med hver hånd. Eleven kan gjerne spille fra C til C hjemme. Men på de første timene er det så mye nytt å snakke om at en må nedprioritere noe. 3. Høre på leksen – som oftest kan eleven begge sangene utenat med riktige fingre. Spille én gang sammen med eleven – enkel ompakomp. Be eleven om å prøve å spille og synge, læreren kan synge med. 4. Spørre om noen fingertall («Vis meg din finger nr. 2 i høyre hånd» osv.).

5. Snakke om riktig håndstilling. For eksempel: Elevens arm henger helt avslappet. Læreren løfter elevens arm og plasserer den over klaviaturet. Hånden bør være lett buet om eleven ikke spenner noen muskler. Læreren forklarer at en ikke skal «knekke» i fingerleddene – viser hvor sterke fingrene er når en holder imot (som små hamre). Knekt fingerledd fører til en «spagettifinger» som bøyer seg alle veier. Riktig sittestilling er forklart i elevens spillebok (se også tidligere i dette heftet). Gå gjennom punktene, se på tegningene, eller be eleven om å gjøre det hjemme med foreldrene (det kan være lurt at foreldrene lærer noe om riktig håndstilling og sittestilling og kan tilrettelegge det hjemme). 6. Lære eleven «Bjørnen sover» på gehør, så vise sangen i boken. Hvis eleven lærer

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

langsomt, bruk litt tid på å vise sangen og «smake» på den, men bruk fingertallene i boken heller enn å bruke halve timen på å lære eleven den ene sangen. 7. Snakke litt om notesystemet: tegne en note (hvit og svart) – hode + hals, eleven kan tegne én (1) note ved siden av. Vise fem linjer, fire mellomrom. Forklare: Notene kan skrives på eller mellom linjene. Ikke snakke om konkrete noter! Skrivelekse fra arbeidsboken. Obs! Om læreren ikke har tavle tilgjengelig, er det viktig å ha noteark med store linjer eller bruke elevens arbeidsbok (notelinjene bakerst i boken).

D EM O

SPILLETIME 3 Snakke om/skrive

Tangentnavn C-G. Notehalser opp/ned. Transponering.

Øvelser Bjørkeøvelse. Spille

Leksen, Lille snegle. Transponere noen av sangene.

Lytte

1, 2 eller 3 toner spilt samtidig.

Rytme

Synge

Noen av sangene fra leksen.

Lekse

Spilleboken: Bjørkeøvelse, Lille snegle, Transponere, Bjørnen sover og de andre sangene til ulike tonearter, Bjørnen sover med venstre hånd (oppgave i Spilleboken).

Arbeidsboken: Noter, linjer og mellomrom – forts.

1. Eleven sier navn på tangentene som læreren spiller.

2. Bjørkeøvelsen – fra noen toner i hver hånd. Bruke litt tid på å vise hvordan håndleddet løfter opp hele underarmen mellom tonene, og hvordan fingrene henger helt avslappet. 3. Høre på leksen, akkompagnere om eleven kan sangene bra, synge og spille med eleven.

4. Snakke om transponering: be eleven spille «Bjørnen sover» fra tonen G og så fra F. Hvis eleven selv hører at en tone ikke passer, viser læreren b for H. Hvis eleven ikke hører, demonstrerer læreren og forteller at slik må det være for at det skal høres riktig ut. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

5. Be eleven om å prøve å spille «Bjørnen sover» med venstre hånd hjemme (ikke tid til dette i timen). 6. Lytting: spille en, to eller tre toner samtidig, eleven hører (uten å se) etter hvor mange som ble spilt. 7. Sjekke skriveleksen. 8. Snakke om notehalser og deres plassering – tegne noen få eksempler på tavlen/ notearket. Forklar til elven hva det betyr å øve, se sammen i spilleboken.

D EM O

SPILLETIME 4 Snakke om/skrive

Tangentnavn C-G. Puls, Noterekker oppover, nedover.

Øvelser Bjørkeøvelsen. Spille

Leksen, Jordbæris.

Lytte

To toner spilt etter hverandre: hvilken er høyest.

Rytme

Puls i 3 og 4, gå rundt i rommet, klappe Bjørnen sover.

Synge Rytmeleken. Lekse

Spilleboken: Bjørkeøvelsen, Jordbæris. Transponere Lille Petter Edderkopp til D (begynnelsen). Klappe 2 andre sanger.

Arbeidsboken: noterekker oppover, nedover, høyest, lavest.

1. En liten økt med tangentnavn C–G.

2. Spille bjørkeøvelsen og utvalg (!) av leksen (f.eks. «Lille snegle», «Bjørnen sover») med venstre hånd og og fra tonen A, synge med, akkompagnere. 3. Lytting: Eleven skal høre hvilken av to toner som er høyest (forklare begrepene «høyest» og «lavest» – dette er ingen selvfølge) – ca. fire forsøk.

4. Lære eleven «Jordbæris» på gehør, vise i boken.

5. Puls – følge rekkefølgen i spilleboken. Gå rundt i rommet, klappe, trampe, synge mens en klapper.

6. Sjekke skriveleksen i arbeidsboken. Forklare hvordan notene noteres når melodien går oppover og nedover – gi lekse i arbeidsboken. Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 5 Tangentnavn C-G. Trinnvis bevegelse.

Øvelser

Bjørkeøvelsen, Muldvarpøvelsen.

Spille

Leksen, Nede på stasjonen.

Lytte

3- eller 4-taktart.

Rytme

Klappe en sang fra leksen eller lytteoppgaven.

Synge

Nede på stasjonen, Lille snegle.

Lekse

Spilleboken: Lille snegle med venstre, Nede på stasjonen, Bjørkeøvelsen, Muldvarp, transponere Lille snegle til 2 ulike tonearter.

Arbeidsboken: Trinnvis bevegelse.

D EM O

Snakke om/skrive

1. Spørre om noen tangentnavn, leke muldvarpøvelsen i C-durstilling.

2. Spille bjørkeøvelsen, være obs på fleksibelt håndledd og sterke fingerledd, «Jordbæris». 3. Klappe en av sangene fra elevens klappelekse (i spilleboken). 4. Lære eleven «Nede på stasjonen» på gehør, vise i boken.

5. Snakke om noterekker, når de beveger seg oppover og nedover. Trinnvis bevegelse – vise på piano, tegne notene på tavlen/notearket, la eleven tegne noen få.

6. Til slutt – læreren spiller noen melodier som går i tre- eller firetaktart (se flere forslag bak i dette heftet). Eleven klapper pulsen eller teller til tre og fire.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 6 Tangentnavn C-C. Hoppe over en note.

Øvelser

Bjørkeøvelsen, Blekksprutøvelsen.

Spille

Leksen, I gruven, Lille Petter Edderkopp – hele

Lytte

3- og 4-taktart.

Rytme

Klappe en sang fra leksen eller lytteoppgaven.

Synge

Lille Petter Edderkopp, Lille snegle.

Lekse

Spilleboken: Bjørkeøvelsen. Muldvarp - ikke bare C-dur stilling. I gruven. Spille Lille snegle 2 ganger: 1 med høyre, så med venstre - sammenhengende, variere dynamikken. Lille Petter Edderkopp - hele. Blekksprutøvelsen. Oppgaver om Musikkalfabetet.

Arbeidsboken: Hoppe over en note.

D EM O

Snakke om/skrive

1. Snakke om tangentnavn fra C til C, musikkalfabetet. Blekksprutøvelsen. 2. Spille utvalg av leksen i ulike oktaver med ulike stemninger.

3. Snakke om å spille sterkt og svakt, prøve på «Lille snegle» og «Bjørnen sover». 4. Lære eleven hele «Lille Petter Edderkopp» på gehør, vise i boken. 5. Lytteøvelse – tre- og firetaktart. 6. Sjekke skriveleksen.

7. Snakke om det å hoppe over en note, vise på piano hva å hoppe over en tangent betyr.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 7 Snakke om/skrive

Tangentnavn C-C. Hjelpelinjer.

Øvelser

Froskeøvelsen, Blekksprut.

Spille

Leksen, På skoleveien.

Lytte Dur/moll. Klappe en sang fra leksen eller lytteoppgaven.

Synge

Nede på stasjonen.

Lekse

Spilleboken: Froskeøvelsen, Blekksprut, På skoleveien. I gruven - med dynamikk. Nede på stasjonen fra D. Lille snegle i moll.

Arbeidsboken: Noter over og under linjene. Hjelpelinjer.

D EM O

Rytme

1. Leke blekksprutøvelsen.

2. Spille froskeøvelsen som oppvarming – fra C til C, med høyre og venstre, non legato, passe på håndstilling. 3. Høre på leksen: «I gruven», hele «Lille Petter Edderkopp» (akkompagnere og synge med eleven), «Lille snegle» med to hender (først med høyre, så med venstre) og med dynamikk. 4. Lytteøvelse: dur-/mollakkorder, eleven hører etter og svarer. Læreren kan spille «Bjørnen sover» og så videre i moll for å vise forskjellen i uttrykket. 5. Lære eleven «På skoleveien» på gehør, vise i boken. Forklare bruk av svarte tangenter, øve litt på rytmen ti-ti-ti-ti TA TA først. 6. Sjekke skriveleksen.

7. Snakke om hjelpelinjer, tegne eksempler. 8. Hvis tid: prøve «Lille snegle» i moll.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 8 Snakke om/skrive

Halvnoter, firedelsnoter, rytmen.

Øvelser Froskeøvelsen. Spille

Leksen, Månen.

Lytte Rytmer i arbeidsboken.

D EM O

Rytme

Synge Lekse

Spilleboken: Froskeøvelsen, Månen med variasjoner, Muldvarp, Blekksprut, På skoleveien litt fortere, i ulike stemninger, i moll.

Arbeidsboken: Halvnoter og firedelsnoter, rytme.

På denne spilletimen skal eleven lære om notering av rytmer med noter. Forklaringen vil ta en stor del av timen, derfor bør de andre aktivitetene nedprioriteres. 1. Spille froskeøvelsen.

2. Spille leksen: «På skoleveien», «Lille snegle» i dur/moll – ikke bruke mye tid på dette.

3. Lære eleven «Månen», vise mulighetene for variasjoner, at en kan bruke pedal (dette er ikke noen pedaløvelse, det er bare for å gjøre stykket mer spennende og stemningsfullt – ikke bruk noe tid på forklaring av pedalteknikken). 4. Sjekke skriveleksen – fort.

5. Snakke om rytme, fjerdedelsnoter og halvnoter – følge rekkefølgen fra arbeidsboken fram til første eksempel i oppgave 5. Resten kan eleven gjøre hjemme.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 9 Snakke om/skrive

Improvisasjon, C-dur skala, notene C.

Øvelser

Blekksprut, C-dur skala – kun med 3.finger.

Spille

Leksen, Mai vi har.

Lytte

D EM O

Rytme Leksen. Synge

C-dur skala med tangentnavn, Mai vi har.

Lekse

Spilleboken: C-dur skala, Blekksprut, Mai vi har, På skoleveien – full versjon: dur/moll/dur. Månen med variasjoner og pedal.

Arbeidsboken: Enstrøken C og lille C.

1. Introdusere C-durskalaen med bruk kun av tredje finger. Spille langsomt med aktive håndleddbevegelser. 2. Spille «Månen» og «På skoleveien» – leksen.

3. Sjekke skriveleksen – lese rytmene med rytmestavelser (og klappe/trampe pulsen).

4. Lære eleven «Mai vi har» på gehør – be eleven spille melodien med høyre og venstre hånd hjemme (og prøve med begge om eleven klarer det – unisont).

5. Snakke om notene C, tegne på tavlen/notearket (enstrøken og lille – snakke litt om navn på oktaver og hvorfor det er praktisk å gi dem navn), vise i arbeidsboken. 6. Improvisasjon 1 – eleven spiller fritt på svarte tangenter, læreren akkompagnerer. Bruke ulike tempi, rytmer og stemninger.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 10 Notene E.

Øvelser

C-dur skala med én og alle fingrene, Blekksprut, Muldvarp.

Spille

Leksen, Vals i moll.

Lytte

Taktart - 3 eller 4 slag.

Rytme

Rytme i 3, dur og moll.

Synge

C-dur skala, Mai vi har.

Lekse

Spilleboken: C-dur skala, Mai vi har i ulike oktaver (melodien fordelt mellom hendene), med dynamikk (transponere?), Vals i moll.

Arbeidsboken: Enstrøken E og lille E.

D EM O

Snakke om/skrive

Hvis du er sikker på at eleven kan alle tangentnavn bra, kan du la være å bruke tiden på blekksprutøvelsen og heller bruke muldvarp i ulike leier. Det er viktig å automatisere gjenkjenning av tangentene. 1. Spille C-durskalaen med tredje finger, så med bruk av den vanlige fingersetningen, med hver hånd for seg, prøve med begge (tomlene på enstrøken C, spille utover, speilvendt – opp og ned). Synge den på tangentnavn uten å spille. 2. Spille leksen: «Mai vi har», «På skoleveien», «Månen». 3. Muldvarp – fra A (i samme leie som «Vals i moll»). 4. Klappe tretakt, sterkere på det første slaget. 5. Lære eleven «Vals i moll» på gehør.

6. Sjekke skriveleksen, be eleven om å tegne notene C på tavlen/notearket. 7. Snakke om notene E, tegne, vise i arbeidsboken.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 11 Snakke om/skrive

Notene C, E, helnote.

Øvelser

C-dur skala, Blekksprut.

Spille

Leksen, Vinden.

Lytte Grunntone.

D EM O

Rytme Synge

C-dur skala.

Lekse

Spilleboken: C-dur skala med én og alle fingrene, Vals i moll - med dynamikk (transponere til d-moll?). Vinden. Skrive Mai vi har med bokstaver - oppgave i Spilleboken.

Arbeidsboken: Notene C og E - utvalg (ikke alle, med mindre eleven elsker skriveoppgaver), Helnote.

1. Oppvarming: C-durskalaen med én og alle fingrene. 2. Spille leksen: «Vals i moll», «Mai vi har». 3. Lære eleven «Vinden» på gehør.

4. Sjekke skriveleksen – skrive to–tre noter på tavlen/notearket. 5. Introdusere helnoten.

6. Velge ut skriveoppgaver om notene C–E og helnoten som hjemmelekse.

7. Hvis tid: lytteøvelse med gjenkjenning av grunntone: spille korte melodier som slutter tydelig på grunntonen, be eleven om å synge den siste tonen.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 12 Snakke om/skrive

Takt, taktart, notene C, E.

Øvelser

C-dur skala og treklang.

Spille

Leksen, Skituren.

Lytte Oppgavene om taktarter.

Synge

C-dur skala og treklang.

Lekse

Spilleboken: C-dur skala og treklang, Skituren+lage et eget stykke bygget på C-dur skalaen og akkorden. Vinden – med egne variasjoner. Forberede en liten konsert (maks. 5 min): eleven velger 3-4 stykker hun har lært og spiller for læreren.

Arbeidsboken: Takt, taktart. Notene C og E (utvalg).

D EM O

Rytme

1. Spille C-durskalaen og vise treklangen/akkorden – non legato. Tonene skal ikke spilles samtidig, da det skaper unødvendig spenning i hånden. Eleven kan spille og synge tangentnavn eller tall (1–3–5).

2. Spille leksen: «Vals i moll», «Vinden» med variasjoner.

3. Lære eleven «Skituren» på gehør, vise hvordan en kan bruke en C-durakkord og -skala for å lage et musikkstykke. Oppfordre til å komponere et eget musikkstykke hjemme og skrive huskelapp i spilleboken.

4. Snakke om takt og taktart. Gå gjennom punktene i arbeidsboken: første side i dette kapitlet og begynnelsen på oppgavene videre (eleven gjør resten hjemme).

5. Velge en oppgave med notene C–E som hjemmelekse (det er viktig at eleven jobber med noteskriving litt hver uke).

6. Spillelekse som oppsummering av del 1 av boken: be eleven om å ha en minikonsert for deg i neste time. Eleven skal velge fire stykker og spille dem fra ulike toner: ett stykke fra C, ett fra D, ett fra F og ett fra G. Minst to av dem bør spilles med begge hender (enten unisont, litt med hver, eller med C–G-komp i bassen). Dynamiske forskjeller og bruk av ulike leier kan også være fint. Eleven kan lage et konsertprogram. Fortell eleven at nå er dere ferdig med del 1 av boken, og fra neste time skal der begynne å spille etter noter.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 1

SPILLETIME 13 Snakke om/skrive

Å spille etter noter, komponering.

Øvelser Hakkespettøvelsen Spille

Mini konsert, Ut på tur, Rideturen.

Lytte Rytmen i de nye stykkene.

Synge

De nye stykkene uten å spille.

Lekse

Spilleboken: Hakkespettøvelsen, Ut på tur, Rideturen. Vinden - variere litt (ulik leie, dynamikk, etc.) eller Vals i moll - spille i dur (ett tidligere spilt stykke på gehør i tillegg til sangene med noter). Lese gjennom øvetips.

Arbeidsboken: Komponering 1.

D EM O

Rytme

Siden eleven skal spille en liten konsert og læreren må forklare hvordan en spiller etter noter, foreslår jeg å nedprioritere andre aktiviteter.

1. Introdusere hakkespettøvelsen – bruke tiden i de tomme taktene på å forberede riktig finger, fin håndstilling, ledig håndledd og så videre. 2. Høre på elevkonserten – gi ros, klappe og være entusiastisk.

3. Snakke om det å spille etter noter – hvorfor det er viktig å lære, hvorfor det er bedre enn å skrive stykkene slik det ble gjort i gehørdelen, og så videre.

4. Gå gjennom punktene «Før du spiller sangen» i «Ut på tur» og prøve å spille. Gjøre det samme med «Rideturen». Det er viktig å gå gjennom punktene nøye for å skape gode vaner for videre arbeid i timene og elevens selvstendige arbeid hjemme. 5. Snakke om å komponere, prøve litt i arbeidsboken – skrivelekse.

6. Sjekke skrive- og klappeleksen (hvis det ikke blir tid – gjøre det neste gang).

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

SPILLEBOK, DEL 2 – FORSLAG TIL UNDERVISNINGSAKTIVITETER

D EM O

Det kan være gunstig for læring å bruke de samme stykkene i flere uker. Først lærer elevene å spille riktige toner til rett tid, så kan en jobbe med det musikalske, artikulasjon, dynamikk og håndstilling. Jeg vil anbefale at elevene øver på flere stykker samtidig: Noen skal de lese gjennom, andre lære utenat eller jobbe med detaljene i. Arbeid med hvert stykke blir derfor beskrevet i to/tre trinn. Det mest naturlige vil være å bruke hvert av trinnene på én spilletime, selv om to av trinnene noen ganger kan slås sammen. Det kan være hensiktsmessig å planlegge spilletimene slik at eleven til enhver tid jobber med ett stykke på trinn 1, ett stykke på trinn 2 og ett stykke på trinn 3. Da kan eleven øve på både notelesing, teknikk og musikalske detaljer hver uke. Trinnene der eleven skal gå gjennom punktene i «Før du spiller sangen», kan også brukes som hjemmelekse før stykket gjennomgås med læreren på neste spilletime. For noen elever kan det være lettere å huske et stykke hvis de kan synge det. Du kan lage egne tekster sammen med eleven eller bruke forslagene nedenfor. Teksten kan også bidra til større rytmisk presisjon og ha positiv effekt på motivasjonen til å spille stykkene mange ganger. Noen elever liker å synge og kan gjerne prøve å spille og synge samtidig. For noen kan teksten være en distraksjon. Derfor kan det være viktig å tilpasse aktivitetsbruk til hver enkelt elev. I denne delen av boken finnes det også flere stykker som eleven skal lære ved å herme etter læreren. I disse stykkene brukes det vanskeligere leier og teknikk. De bidrar til at eleven fortsetter å utvikle gehøret og sin musikalske hukommelse. I tillegg gir stykkene ekstra utfordringer og variasjon. Dette kan være gunstig for motivasjonen, da de første stykkene eleven spiller etter noter, er nokså monotone og ensformige.

Det anbefales at en bruker oppvarming og lytteoppgaver like hyppig som tidligere. Det er også svært viktig at arbeidsboken brukes parallelt hele tiden, og at nye noter og rytmer introduseres før de skal brukes i spillestykker. Forslag til oppgaver fra arbeidsboken som kan brukes sammen med de ulike stykkene, finner du ved hvert stykke i elevens spillebok. Nedenfor er det kun gitt forslag til arbeid med selve stykkene. Nye noter, rytmer og begreper bør introduseres i takt med progresjonen i arbeidsboken. Det er viktig ikke å bruke hele spilletimen på kun å høre leksen og gå gjennom ny lekse. Lytteoppgaver, skriveoppgaver, leseoppgaver, komponeringsoppgaver og rytmeleker bør bli flettet inn i undervisningen så ofte som mulig.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

UT PÅ TUR – LITEN OG STOR Blir du med ut på tur? Skynd deg nå! Jeg blir med, jeg blir med, la oss gå. Trinn 1 Snakk om det å spille etter noter, at en helst ikke skal se ned på tangentene, men holde blikket festet i notene. Gå gjennom Viktige øvingstips, eller be eleven om å lese dem hjemme.

D EM O

Trinn 2 Gå gjennom punktene «Før du spiller sangen» i spilleboken. Vis eleven hvordan han/ hun bør spille stykket non legato med store bevegelser. Det er en fordel hvis eleven bruker andre og fjerde finger i begge hender (forklar betydningen av tall over/under notene). Syng sangen sammen med eleven mens hun tramper pulsen.

Trinn 3 Eleven lærer stykket utenat og spiller det langsomt eller fort. Bruk gjerne konkrete forestillinger og fantasien i forklaringen: som om to bjørner skulle på tur, eller som om to små mus skulle ut på tur (se forslag i boken). Eleven kan veksle mellom å spille i ulike oktaver og med variert dynamikk.

RIDETUREN

Rideturen, rideturen, hesten løper fort av sted. Rideturen, rideturen, de som ønsker, kan bli med!

Generelt: Eleven bruker andre og fjerde finger til å spille dette stykket. Bruk av disse fingrene stabiliserer håndstillingen. En kan jobbe med riktig bruk av fjerde finger (den må være «høy» for at hånden ikke skal kollapse). I tillegg låser eleven seg ikke fast ved bruk av de samme fingrene i C-dur, noe som kan føre til usikkerhet ved utvidelse av femfingerposisjonen.

Trinn 1 Gå gjennom punktene i «Før du spiller sangen». Så spiller eleven non legato, med store bevegelser av hele underarmen og fleksibelt håndledd. Trinn 2 Eleven utforsker dynamiske muligheter instrumentet gir, ved å spille sterkt eller svakt. Be eleven om å lære stykket utenat. Eleven kan prøve å spille i ulike tempi. Bruk gjerne beskrivelser som: hesten skritter, traver, galopperer.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 3 Eleven kan prøve å spille høyre hånd en oktav høyere oppe eller venstre hånd en oktav lenger nede (eller en variasjon av disse) og variere dynamikk mellom hendene. Det kan være gunstig å venne eleven til å flytte på hendene og bruke hele instrumentet.

BJØRNEN KOMMER Dette stykket er vanskelig å synge, derfor medfølger det ingen tekst. Eleven skal lære stykket på gehør, uten noter.

D EM O

Trinn 1 Bruk trampolineøvelsen i forkant. La eleven oppleve hvordan tyngdekraften og håndleddet hjelper henne å produsere stor og rik klang på instrumentet. Bruk den samme teknikken i stykket. Trinn 2 Lær eleven stykket på gehør. Forslag til framgangsmåte:

• Spill hele stykket for eleven, langsomt, tungt, med overdrevne bevegelser. • Vis eleven de repeterte tonene i venstre hånd – kun tredje finger skal brukes. • Eleven gjentar et par ganger. • Vis eleven takt 5–6 og 9–10 med høyre hånd. • Eleven gjentar et par ganger. • Vis eleven de første seks taktene med begge hender. • Eleven gjentar noen ganger. • Vis eleven takt 7–10, forklar likheten med den forrige figuren. • Fortell at så kommer den første figuren tilbake, og vis slutten. • Eleven spiller fra takt 11 og til slutt noen ganger. • Eleven spiller hele stykket med begge hender.

Trinn 3 Snakk med eleven om tunge bjørnelabber og hvordan elevens hender kan etterlikne dem. Jobb med fritt fall ved hjelp av tyngdekraften og store bevegelser.

I FRIMINUTTET

La oss løpe ut på plassen, leke, hoppe, kommer du? Det er gøy i friminuttet, vi vil ikke stå i ro!

Generelt: Bruk av repeterte toner kan hjelpe læreren å jobbe med elevens håndstilling og sjekke at fingre som ikke spiller ligger klare rett over tangentene.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 1 Gå gjennom punktene i boken. Be eleven om å legge hendene slik fingersetningen i stykket viser. Eleven lukker øynene, læreren ber ham/henne om å spille konkrete toner («Spill C med venstre hånd») – muldvarpøvelsen. Trinn 2 Eleven spiller stykket uten å se ned på hendene. Ta et A4-ark eller en bok og hold over elevens hender, slik at hun ikke kan se hendene sine mens hun spiller. Be eleven om å markere den første tonen i hver takt.

D EM O

Trinn 3 Eleven kan jobbe med å spille sterkt med den ene hånden og svakt med den andre og omvendt og lære stykket utenat. Stykket kan fortelle ulike historier (se forslag under stykket).

VUGGESANG

Nå er det mørkt ute, og natten har kommet. Sov godt nå, drøm søtt nå, god natt, god natt.

Trinn 1 Utforske taktarten – hva er forskjellen når et stykke går i tre. Eleven kan gå og trampe/ klappe og telle til tre og til fire, kjenne takten med kroppen og bevege seg til musikken. Punktert halvnote burde være gjennomgått i arbeidsboken på forhånd eller kan introduseres før stykket skal spilles. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken, eleven spiller stykket.

Trinn 3 Jobbe med å spille stykket som en vuggesang (snakke med eleven om hva som er kjennetegnene ved en vuggesang: stille, langsom, svakere og svakere osv.).

SOMMERPOLKA

Dette stykket er vanskelig å synge, derfor medfølger det ingen tekst. Eleven skal lære stykket på gehør, uten noter. Trinn 1 Lær eleven stykket på gehør. Forslag til framgangsmåte: • Spill hele stykket for eleven. • Vis eleven høyre hånd i takt 1–2. • Be eleven om å prøve to–tre ganger. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

• Vis venstre hånd, be eleven gjenta noen ganger. • Spill de neste to taktene. Forklar at hendene spiller nesten på samme måte, bare at de flytter seg en oktav lenger ned (forklar begrepet oktav). • Be eleven om å prøve to–tre ganger. • Eleven spiller takt 1–4 noen ganger. • Vis eleven de neste to taktene. Forklar at takt 6 er helt lik takt 2. • Vis eleven slutten. Forklar likhetene. • Eleven spiller de fire siste taktene to–tre ganger. • Eleven spiller hele stykket.

D EM O

Trinn 2 Eleven spiller fortere, bruker stakkatoartikulasjonen (uten teoretisk forklaring, det kommer senere) og den foreslåtte dynamikken. Trinn 3 Snakk med eleven om polka og hvordan stykket kan få dansepreg. Snakk om fraser som musikalske setninger og hvordan de kan formes på en naturlig måte. Dette stykket kan deles i to: Eleven lærer én linje om gangen, og to spilletimer brukes på å gå gjennom hele stykket. Eleven kan spille på flere stykker med noter i tillegg til dette.

GODE VENNER

Vi er venner, ja ja! Gode venner, ja ja! Leker sammen dagen lang, dette er vår sang!

Trinn 1 Snakk om akkorder og det å spille flere toner samtidig. Eleven prøver å spille to og to toner med både høyre og venstre hånd.

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Lukk pianolokket og be eleven om å prøve å spille stykket med riktige fingre og riktig rytme på lokket (ev. på bordet). Da har eleven én utfordring mindre å tenke på. Hun kan lese noter, rytmemønstre og fingersetning, men slipper å måtte treffe riktige tangenter i tillegg. Det kan gjøre hånden mindre stiv og bevegelsene mer avslappede og naturlige. Denne øvelsen kan du be eleven om å gjøre ofte med flere av stykkene. Trinn 3 Spille stykket (non legato, som alle tidligere stykker) på klaviaturet, lære utenat etter hvert.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

I SKOGEN Ko-ko, ko-ko, hvem er det som synger, Ko-ko, ko-ko, i skogen vår? Generelt: Det foreslås å spille tonene G-E med tredje og første finger. Dette gir en mer stabil og naturlig håndstilling. Det kan være viktig å variere posisjonen til hendene i stykkene som spilles.

D EM O

Trinn 1 Vis eleven den nye noten G (som eleven kjenner fra før fra arbeidsboken). Tegne den sammen på tavlen eller på et noteark. Be eleven om å lukke øynene og fortelle hvor i notesystemet de to G-ene ligger. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken, eleven spiller stykket. Hold gjerne et A4-ark over hendene til eleven, slik at han/hun fester blikket i notene. Trinn 3 Gjør stykket mer spennende: For eksempel kan takt 2 og 6 spilles som ekko (betydelig svakere), eller høyre hånd kan flyttes en oktav opp (eller venstre ned).

SKØYTEVALS

Dette stykket kan være vanskelig å synge, så det medfølger ingen tekst. Trinn 1 Lær eleven sangen på gehør. Forslag til framgangsmåte:

• Spill hele stykket. • Vis eleven de første fire taktene med begge hender, og fortell at det er de samme to tonene som gjentar seg i høyre hånd, og at venstre flytter over høyre. • Eleven gjentar to–tre ganger. • Vis eleven de neste fire taktene. • Eleven spiller takt 5–8 noen ganger. • Vis eleven takt 9–12, fortell at det er det samme som i de første fire taktene. • Vis eleven slutten. • Eleven spiller slutten to–tre ganger. • Eleven spiller hele stykket. Trinn 2 Eleven jobber med detaljene, høydepunkt, avfrasering og å spille tonene som gjentar seg, lett. Lag gjerne en fortelling som visualiserer framføringen.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

BLI MED OSS Vi skal danse, en, to, tre. Vennedansen, er du med? Bli med oss, bli med oss, hopp og sprett! Trinn 1 Vis eleven C-dur-femfingerposisjon. Lag noen øvelser med bruk av C-durtreklangen opp og ned. Gå gjennom punktene i boken. Snakk om bruk av C-durtreklangen i stykket.

D EM O

Trinn 2 Eleven spiller på pianolokket, med store bevegelser og avslappet hånd, med riktig rytme. Læreren kan nynne melodien eller synge teksten. Læreren spiller stykket på piano mens eleven tramper eller klapper pulsen. Så spiller eleven. Det kan være viktig å sjekke om femte finger og tommel brukes på riktig måte. Trinn 3 Eleven lærer stykket utenat og spiller det med mye energi og glede, med mye klang, som en ivrig invitasjon til lek, non legato. Så kan eleven prøve å spille stykket i moll ved å bruke Ess istedenfor E. Snakk med eleven om hvordan stemningen i stykket forandrer seg.

BLUES

Dette stykket lærer eleven på gehør.

Trinn 1 Lær eleven stykket utenat. Forslag til framgangsmåte:

• Spill hele stykket for eleven. • Vis eleven første takt. • Eleven prøver flere ganger, til han/hun klarer både rytmen og riktige toner i et passe raskt tempo. • Be eleven om å prøve samme figur fra F og så fra G. • Fortell eleven at hele stykket består av samme mønster spilt fra ulike toner. Rekkefølgen står skrevet med bokstaver øverst på siden. • Be eleven om å spille hele stykket, si høyt tonene eleven skal begynne fra, mens han/hun spiller. • Vis eleven slutten. • Eleven gjentar de siste fire taktene to–tre ganger. • Eleven spiller hele stykket. Trinn 2 Om bluesrytmen med trioler er for vanskelig, kan eleven spille stykket slik det står skrevet i notene, først. Den svingede rytmen kan introduseres etter hvert. Stykket kan transponeres til G-dur.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

MIN TROMPET Jeg vil nå, jeg vil nå spille trompet, kule trompet, beste jeg vet! Og spille, og spille, morgen og kveld. Jeg elsker min trompet!

D EM O

Trinn 1 Eleven bør kjenne åttendedelsnoter fra arbeidsboken. Bruk gjerne gå- og løpeøvelsen som oppvarming, snakk om å spille «dobbelt så fort». Spill noen rytmer som inneholder åttendedelsnoter, eleven kan herme og omvendt. Skriv ned en rytme sammen med eleven. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Eleven kan spille sangen rytmisk på pianolokket først, så prøve på tangentene. Spille først langsomt, så fortere etter hvert. Trinn 3 Eleven kan prøve å etterlikne trompetlyden. Snakk om hvordan en trompet ofte kan låte: litt skarp klang, raske repeterte toner. Stykket kan transponeres til flere tonearter eller spilles i moll.

NÅ ER DET VÅR

Sol, sol og fuglesang. Våren kommer nå, varmen kommer nå! Vi vil ikke ha mer snø!

Trinn 1 Begynn med å spille de to siste taktene for eleven uten bruk av noter, be eleven om å gjenta med én og én hånd, så med begge. Be eleven om å finne dette stedet i notene til stykket og spille det mens han/hun ser i notene. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken, vis like takter og C-durtreklanger, og gjør eleven oppmerksom på at notene i den andre linjen spilles dobbelt så fort som de i første. Eleven spiller stykket. Så kan du spille stykket mens eleven går rundt i rommet og tramper pulsen. Eleven kan klappe på første slaget i hver takt. Trinn 3 Snakk om stemningen i stykket og hvordan en kan gjengi en vårstemning på piano. Eksperimenter med å spille i ulike oktaver, med ulike styrkegrader i ulike tempi.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

SYKKELTUREN Jeg er rask, ja! Jeg er kul, ja! På min sykkel trør jeg fort, ja! Alle snur seg etter meg, ja! Flytt deg fra min vei, hei!

D EM O

Trinn 1 Snakk med eleven om pauser, vis at venstre hånd skal vente i tre slag før den spiller i de første taktene. Et kapittel om pauser kommer litt senere i boken, så det kan være nok å forklare kort betydningen av pausetegnene til eleven. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Legg merke til at det er foreslått å bruke tredje finger på C i venstre hånd. Grunnen er at det gjør håndstillingen mer naturlig. Så kan eleven flytte hånden i takt 5. Trinn 3 Be eleven om å spille stykket på ulike måter: som om sykkelturen skulle møte oppoverbakke, nedoverbakke, motvind og så videre.

DANSEVALS

Fram og tilbake, et skritt og to. En og to og tre, svinge rundt og le, trampe til slutt.

Trinn 1 Snakk om den nye noten D (som burde ha vært gjennomgått i arbeidsboken) og om dens plassering i notesystemet, og finn den i stykket (i begge hender).

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Spør eleven om det er noen takter som ser vanskeligere ut enn andre, og la eleven spille dem noen ganger først. Så kan eleven spille hele stykket. Trinn 3 Snakk om vals og om at første slaget er viktigst. Be eleven om å markere første slaget i hver takt. Du kan spille stykket mens eleven prøver å danse, eller gå rundt i rommet i takt og markere det første slaget (lengre skritt, sterkere tramp, klapp osv.). Eleven kan spille stykket utenat i fin tretakt. Stykket kan også spilles i moll.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

VI SKAL PÅ FEST Jeg skal på bursdagsfest, den er i dag. Vennen min blir ni år, dette er stas! Vi skal på bursdagsfest, dette blir bra. Spise snop, leke og rope «hurra»!

Noteeksempel til Vi skal på fest, trinn 1

Trinn 1 Snakk om den nye noten F og at nå kan eleven alle notene fra C til G i begge hender. Skriv gjerne en liten melodi sammen med eleven, for eksempel denne:

D EM O

4 &4

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Gjør eleven oppmerksom på rytmemønsteret som gjentar seg i hele stykket. Eleven kan spille stykket. Trinn 3 Spill stykket i moll («Jeg får ikke gå på fest»), og snakk om stemningen. Eleven kan spille de to versjonene etter hverandre, i ulike tempi, med forskjellig dynamikk og stemning. Stykket kan også transponeres til G (både dur og moll).

LILLE FINGER DANSER

Lille finger danser på tangenten A. Den skal ned på G nå, får det til så bra. Nå er det venstre som spille vil. Og får det så bra til.

Dette stykket skal eleven lære på gehør.

Trinn 1 Lær eleven stykket utenat. Forslag til framgangsmåte:

• Fortell eleven at i dette stykket får lillefingeren ekstra mye å spille. Den må være rund og spille med tuppen og ikke ligge på siden. Demonstrer hvordan femte finger skal spille. Tegn gjerne en prikk på elevens finger på delen av fingertuppen («hjørnet») som bør trykke ned tangenten. • Spill hele stykket for eleven. • Vis eleven de to første taktene, løft femte finger tydelig. • Eleven spiller de to første taktene to–tre ganger. • Spill de neste to taktene, og fortell eleven at hendene flytter seg én tangent lenger ned og spiller akkurat det samme. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

• Eleven spiller takt 3–4. • Eleven spiller hele første linjen, og passer på femte finger. • Spill takt 6 og 7, og fortell eleven at nå spiller venstre hånd. Gjør eleven oppmerksom på den lille rytmiske forskjellen i pauselengde. • Eleven spiller takt 6 og 7 noen ganger. • Vis eleven slutten. • Eleven spiller andre linjen noen ganger. • Eleven spiller hele stykket.

D EM O

Dette stykket har som mål å gi eleven muligheten til å øve på riktig bruk av lillefingeren, som har en tendens til å bli nedprioritert. Bruken av første og andre finger, som skal holdes, har som mål å stabilisere håndstillingen og gir mulighet til å øve på å løfte lillefingeren uten bruk av hele underarmen. Stykket bør spilles langsomt og mezzopiano. Trinn 2 Eleven kan lage egne variasjoner av rytmen som femte finger spiller, slik det foreslås i boken.

PÅ HAVET

Denne sangen kan være vanskelig å synge, derfor medfølger det ingen tekst.

Trinn 1 Fortell eleven at det er den lengste sangen han/hun har spilt etter noter hittil. Vis at begge hendene spiller samtidig hele tiden. Fortell at det da kan være lurt å spille med hver hånd for seg først. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Begge hendene følger et klart mønster. Det er viktig at eleven ser det og ikke leser notene én og én. Eleven kan spille stykket med hver hånd for seg først. Du kan synge melodien mens eleven spiller med venstre. Ved spill med begge hender kan en bruke en øvelse der både venstre og høyre hånd spiller lange toner: de to første fjerdedelsnotene samtidig og de punkterte halvnotene slik de står. Da opplever eleven i praksis at begge hender gjør like bevegelser i samme retning. Trinn 3 Snakk om rytmen, og be eleven om å spille tung-lett-lett. Vis hvordan hånden beveger seg ned og opp – første og andre tone kan spilles legato da. Stykket kan transponeres til G-dur eller andre tonearter.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

HARPESANGEN Dette stykket har ingen tekst. Eleven skal lære det på gehør. Trinn 1 Lær eleven sangen utenat. Forslag til framgangsmåte:

D EM O

• Be eleven om å spille a-molltreklanger oppover og nedover, vekselvis med høyre og venstre hånd (eleven burde ha spilt både a-mollskalaen og treklangen tidligere). • Fortell eleven at «Harpesangen» består kun av a-molltreklanger. • Spill stykket for eleven. • Vis eleven den første bevegelsen (takt 1 og 2). • Eleven spiller de to første taktene to–tre ganger. • Vis eleven resten av oppgangen (takt 3–6). Gjør ham/henne oppmerksom på at tonene som spilles med venstre hånd over høyre, også er en a-molltreklang: først A, så C og til slutt E. • Eleven gjentar takt 1–6 noen ganger. • Vis eleven nedgangen, fortell at det er viktig å huske at venstre hånd begynner. • Eleven spiller nedgangen to–tre ganger. • Eleven spiller hele stykket. Det kan være viktig å forklare eleven hvordan han/hun kan bevege overkroppen mot høyre ved spill av høye toner. Noen elever har en tendens til å flytte seg på pianokrakken til høyre og til venstre.

Trinn 2 Dette stykket kan spilles med pedal. For å få en spesiell stemning og klang kan eleven holde høyre pedal inne gjennom hele stykket eller kun i nedgangen. Stykket kan spilles både i dur og i moll og i ulike tonearter.

HOPPETAUET

Hopp! Dette var så gøy! Sprett! Jeg blir aldri lei! Opp! Hopping liker jeg! Ned! Flytt deg fra min vei! Ja! Dette kan jeg bra! Du! Prøv å ta meg, da! Hopp som en sprettball nå! Opp på tå!

Trinn 1 Be eleven om å late som om tangentene er varme som et strykejern. Hvordan ville eleven spille da? Forklar at denne måten å spille på heter stakkato. Spill noen øvelser stakkato. Forklar at stakkatospill noteres med prikker over eller under notene. Det anbefales at eleven bruker hele underarmen i stakkato på dette nivået, ikke kun fingerstakkato. Vis eleven den energiske håndbevegelsen oppover.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Eleven kan spille stykket med hver hånd for seg først. Be eleven om å trampe første slaget når han/hun spiller kun med høyre hånd. Så kan eleven spille med begge hender. Det er viktig å ikke spille for fort for å kunne øve på fin, riktig og presis stakkatoartikulasjon. Trinn 3 La eleven spille på pianolokket med overdrevne stakkatobevegelser av hele underarmen. Så kan eleven spille på liknende måte på tangentene. Gjør eleven oppmerksom på kontrasten mellom de lange tonene i venstre og korte i høyre. Eleven kan prøve å spille sterkere med venstre hånd og svakere med høyre.

D EM O

JEG ER LEI

Hvorfor er du stygg med meg og ikke lar meg skrike? Jeg er lei og sint og sur, og alt er bare dumt! Jeg vil kaste alle leker, bøker og min sykkel. Har fått nok av deg og ham og har det vondt! Dette stykket skal eleven lære på gehør.

Trinn 1 Lær eleven stykket på gehør. Forslag til framgangsmåte:

• Spill stykket. • Vis eleven mønstret i venstre hånd i hele stykket, og forklar at etter fire takter flytter venstre hånd seg en oktav lenger ned. • Eleven spiller to–tre ganger med venstre hånd, mens læreren spiller med høyre. • Vis eleven høyre hånd i hele stykket. • Eleven spiller med høyre, mens læreren spiller med venstre. • Eleven spiller med begge hender og øver mest på siste takt.

Trinn 2 Snakk med eleven om hvordan en kan få stykket til å høres sint og leit ut. En kan spille hele stykket med en stor crescendo, med veldig bestemt slutt, non legato og tenuto, som et smell med døren. Dere kan utforske ulike stemninger: sint, trist, skuffet – hvordan kan en spille stykket forskjellig for å vise disse ulike følelsene? I dette stykket kan en bruke hele spekteret av dynamikk, noe som kan hjelpe en å vise betydningen av dynamikkuttrykk som beskrives under stykket, i praksis.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

DEN LURE REVEN Sakte, sakte, forsiktig sniker reven seg der bak. Nå er nesten reven der, jakten slutter her. Grrr! Trinn 1 Snakk med eleven om stakkato, spill noen øvelser, vis at hele det nye stykket skal spilles stakkato. Pass på at eleven bruker håndleddene aktivt og løfter hånden høyt etter hver tone.

D EM O

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Eleven kan prøve å spille stykket med begge hender med en gang.

Trinn 3 Stykket bør spilles langsomt. Du kan fortelle om en rev som sniker seg forsiktig når den skal jakte. Eleven kan prøve å gjengi stemningen. Når eleven gjentar stykket, kan hendene flyttes en oktav opp eller ned, eller hver hånd kan flyttes i sin retning. Stykket kan også transponeres.

RULLESKØYTER

Nye rulleskøyter har jeg fått av pappa. De er rød, gul og svart og litt blå. Når jeg tar dem på meg, suser jeg av gårde. Føler vind i hvert kinn, ta meg nå!

Trinn 1 Snakk med eleven om å spille legato som motsetning til stakkato. Vis nøyaktig hvordan tonene kan bindes sammen, langsomt. Be eleven om å prøve å spille legatoøvelsen. Pass på at det er kun én finger om gangen som spiller, og at fingeren som har spilt, løftes opp i det samme neste finger trykker ned tangenten. Det er viktig å beherske et nøyaktig og riktig legato. Derfor anbefaler jeg at du bruker litt tid på teknikken der, selv om eleven ofte vil ta den letteste utveien. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Snakk med eleven om hvor det skal spilles stakkato og legato. Snakk om fraser som musikalske setninger. Eleven kan spille med høyre hånd noen ganger først, med tett legato og veldig kort stakkato. Så kan venstre hånd føyes til. Trinn 3 Utforsk ulike tempi med like fint legato. Det er en fare for at tonene henger igjen ved høyere tempo. Be eleven om å lukke øynene. Du kan spille et riktig legato, så ulike varianter av «feil legato» (ikke alle tonene bindes, det henger igjen noen toner osv.), og eleven kan høre etter. Diskuter forskjellene. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

SPØKELSE Dette stykket har ingen tekst. Eleven skal lære det på gehør. Trinn 1 Lær eleven stykket på gehør. Forslag til framgangsmåte:

D EM O

• Spill stykket for eleven, med skummel stemning og litt dynamikk og tydelige legatobevegelser med håndleddet. • Vis eleven de to første taktene. Tonene D-E-F skal spilles legato. Eleven kan prøve å bruke én håndleggbevegelse for å binde tonene sammen. • Eleven spiller de to første taktene to–tre ganger. • Vis eleven de neste to taktene. Fortell at hendene skal flyttes en tangent lenger opp og spille det samme. • Eleven prøver takt 3 og 4. • Eleven prøver takt 1–4 noen ganger. • Vis eleven takt 5 og 6, og gjør eleven oppmerksom på fingersetningen 4-3-2/2-3-4, som kommer tre ganger. • Eleven spiller takt 5 og 6 noen ganger. • Vis eleven slutten. • Eleven spiller slutten to–tre ganger. • Eleven spiller takt 5–8 noen ganger. • Eleven spiller hele stykket.

Du kan vise eleven to ulike måter å spille legato på: enten med en liten håndbevegelse på hver tone eller med én bevegelse på de tre tonene som skal bindes sammen (ned–opp). Velg hvilken måte stykket skal spilles på, og bruk den teknikken bevisst med eleven. Snakk med eleven om hva som kan gjøres for at stykket skal høres skummelt ut. Hvilket tempo, hvilken dynamikk og hvilke andre virkemidler kan brukes?

Eleven kan utforske stakkatospill istedenfor legato. Dere kan snakke om hvordan artikulasjon forandrer stemningen i stykket.

FISKETUREN

Fjorden, sol og vind, fiskestang. Fisking, det er gøy dagen lang.

Trinn 1 Gjør noen legatoøvelser med eleven. Spill en kort frase/melodi legato med avfrasering, og be eleven om å gjenta. Del frasen i to, slik at eleven må løfte hånden for så å spille legato igjen. Vis eleven venstrehåndsfiguren fra stykket (uten noter), og øv på å bruke håndleddet aktivt (i sirkler), løfte femte finger og bruke fingertuppen og hele tiden spille

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

legato. Så kan eleven øve på å skifte mellom de to venstrehåndsfigurene og spille dem som akkorder. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Be eleven om å være nøye med legatoanvisninger. Diskuter notasjon med bruk av to avslutninger. Hvorfor kan det være mer praktisk å bruke første og andre hus i dette stykket?

D EM O

Trinn 3 Snakk om hvordan det er å sitte i en båt og fiske. Har eleven gjort det noen gang? Hvordan kan vi formidle denne stemningen gjennom musikken? Variere styrkegrader, spille langsomt (eller fort?). En kan utforske hvordan stemningen endres når en bruker stakkato, ulike tempi og dynamikk, eller når en spiller stykket i moll.

HAREN ROBBY

Trinn 1 Snakk med eleven om bindebuer og hvorfor de brukes. Gjør gjerne noen rytmeoppgaver fra arbeidsboken om de ikke ble gjennomgått tidligere. Snakk om forskjellen mellom legatobue og bindebue.

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Be eleven om å spille de to første taktene noen ganger, med nøyaktig telling og artikulasjon. Forklar at rytmen og artikulasjonen fortsetter videre på samme måte. Trinn 3 Snakk med eleven om stemningen i stykket. Hvordan oppfører harer seg? Skal stykket spilles med energi og stor klang eller rolig og avslappet? Eller kanskje en kombinasjon av disse? Hvorfor? Eleven kan flytte begge hendene eller bare høyre hånd en oktav lenger opp ved repetisjon.

PÅ LEKEPLASSEN

Solen har kommet, og barna vil leke og hoppe og løpe og le. Grave i sanden og disse og gynge og klatre og sykle av sted!

Trinn 1 Gå gjennom punktene i boken. Vis eleven mønstrene i notebildet. Eleven kan spille stykket med hver hånd for seg først. Syng gjerne melodien når eleven spiller med venstre hånd. Så kan eleven prøve med begge hender.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 2 Snakk om den harmoniske oppbygningen av stykket. La eleven utforske på gehør når det passer å spille C-dur- og G-durakkordene. Eleven kan akkompagnere (med akkorder slik det ble foreslått i «Fløy en liten blåfugl»), så kan læreren spille melodien samtidig. Skriv akkordnavn over notene. Eleven kan prøve å spille to akkordtoner (f.eks. C-G og H-G) med venstre hånd (å spille tre toner vil ofte gjøre hånden stiv og håndstillingen unaturlig, men eldre elever med større hånd kan prøve å spille tre toner om de ønsker det).

D EM O

Trinn 3 Når eleven har opplevd i praksis hvor de ulike akkordene passer, kan notebildet utforskes. Vis eleven at notene på første slag i C-durharmonikken hører til C-durakkorden, og tilsvarende i G-dur. Fortell eleven at akkordene er et «stillas» alle stykker på alle instrumenter bygger på. Vis at G-dur skaper spenning (i en C-durtoneart), og hvordan dynamikken kan følge spenning og avspenning. Be eleven om å skrive ned dynamiske anvisninger i stykket.

BØLGER

Dette stykket skal eleven lære uten noter.

Trinn 1 Lær eleven stykket på gehør. Forslag til framgangsmåte:

• Spill hele stykket for eleven. • Vis eleven de første fire taktene, og gjør eleven oppmerksom på tung-lett-lett mønstret, med stakkato i høyre hånd og non legato i venstre. • Eleven gjentar noen ganger. • Vis eleven takt 5–8. Venstre hånd skal spille over høyre. • Eleven gjentar noen ganger. • Fortell at takt 5–8 skal spilles to ganger helt likt. • Vi eleven takt 9–12, først med hver hånd for seg, så med begge. • Eleven prøver noen ganger. • Vis eleven takt 13–16, de består kun av tonen E. • Eleven gjentar noen ganger. • Eleven gjentar hele stykket. • Vis eleven slutten, og fortell om første og andre hus/avslutning. • Eleven gjentar slutten. • Eleven spiller hele stykket.

Trinn 2 Snakk om dynamikken, artikulasjonen og valsrytmen, der det første slaget er spesielt viktig. Eleven kan prøve å beskrive stemningen og hvordan bølger kan vises i spillet (eksempelvis gjennom varierende dynamikk og tempo). Eleven kan spille med pedal på de foreslåtte stedene. Det innføres ikke mer detaljert pedalteknikk i denne delen av læreverket.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

VINTERMORGEN Mye, mye snø! Barna liker det. Lage snømann, renne ned på ski. Mye, mye snø! Barna liker det. Kaste snøball, ake ned og skli.

D EM O

Trinn 1 Fortegn bør eleven ha kjennskap til fra øvelser i både spille- og arbeidsboken. Begynn med å spille noen få toner, og be eleven om å skrive dem ned, og omvendt. Be eleven om å lese notene med fortegn fra stykket og spille dem. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Gjør eleven oppmerksom på fingersetningen i takt 3. Fortell at når en fingersetning skrives midt i stykket, betyr det: «Obs! Her skjer det noe uventet! Pass på!» Spør eleven om han/hun ser hvorfor fingersetningen står der. Be eleven om å spille takt 3 og takt 7 noen ganger. Så kan hele stykket spilles.

Trinn 3 Snakk om stemningen i stykket og detaljene, som stakkato, dynamikk og tempo. Be eleven om å spille som en som elsker vinter og snø, og som en som hater kulde og liker kun sommer. Hvordan kan en forandre stemningen uten å forandre notene som spilles?

VINTERKVELD

Dette stykket har ingen tekst.

Trinn 1 Gjør noen øvelser på skriving, gjenkjenning og spilling av noter med fortegn. Snakk om forskjellen mellom kryss og b.

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Eleven kan prøve å spille stykket med begge hender.

Trinn 3 Diskuter stemningen i stykket og hvordan det bør spilles. Gjør eleven oppmerksom på fraser, dynamikk og tempo. Snakk om dur- og molltonearter, og spill gjerne noen eksempler. Det er få stykker i boken som går i moll.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

OPP OG NED Dette stykket har ingen tekst. Eleven skal lære det på gehør. Trinn 1 Lær eleven stykket utenat. Forslag til framgangsmåte:

D EM O

• Spill hele stykket for eleven. • Vis eleven at begge hender flytter seg nedover på samme måte og spiller samme mønster. • Spill den første takten. • Eleven spiller den første takten to–tre ganger. • Eleven flytter to tangenter ned og gjentar mønstret. • Eleven fortsetter ned til F og opp til G. • Be eleven om å spille alle tonene samtidig i begge hender og flytte hendene nedover med bruk av riktige toner og fingre. • Eleven spiller hele stykket. Trinn 2 Eleven kan lage variasjoner til dette stykket.

TOLVTAKTERS BLUES

Jeg vil gjerne spille blues på mitt piano, Jeg vil gjerne spille blues på mitt piano. Vil du høre eller ei, kule bluesen min? Er du allerede lei? Ta gitaren din! Spill G og F og E, og prøv å ikke le! Å, du spiller masse feil! Det gjør ikke jeg!

Trinn 1 Snakk litt om grunnleggende harmonisk oppbygging av blues og hvilke akkorder en kan forvente når. Fortell litt om swingrytmen som er naturlig å bruke, selv om den av og til skrives bare med åttendedelsnoter (som her). Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Se på bruk av akkorder, be eleven om å skrive akkordnavn i hver takt. Eleven kan spille stykket med begge hender med en gang.

Trinn 3 Eleven kan prøve å komponere en egen blues ved hjelp av samme akkordskjema. Hjelp eleven å finne på en rytmisk figur som kan brukes. «Blues» kan også transponeres til andre tonearter.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

KLOKKEKLANG Dette stykket har ingen tekst. Eleven skal lære det på gehør. Trinn 1 Lær eleven stykket utenat. Forslag til framgangsmåte:

D EM O

• Spill hele stykket for eleven. Hold høyre pedal nede gjennom hele stykket uten å skifte, spill veldig rolig med store ritardandoer. • Vis eleven tonene Ess-Dess, hvordan de skal bindes legato (håndleddet ned-opp, tung-lett). Be eleven om å spille figuren på ulike steder på klaviaturet. • Fortell eleven hva en oktav er for noe, og at hendene i dette stykket hopper en oktav opp og ned flere ganger. • Vis eleven de to første taktene med begge hender. • Eleven spiller taktene to–tre ganger. • Vis eleven takt 3–4, og snakk om likhetene. • Eleven gjentar takt 1–4. • Vis eleven takt 5–6, eleven gjentar. • Fortell eleven at nå kommer de samme tonene, men venstre hånd flytter seg en oktav lenger ned, og vis eleven slutten. • Eleven spiller slutten med riktig fingersetning. • Eleven prøver å spille hele stykket. Trinn 2 Eleven spiller stykket med dynamikk, variert tempo og pedal (innøvingsfasen kan skje uten pedal).

ROCK

Dette stykket har ingen tekst. Eleven kan finne på sin egen tekst om han/hun ønsker det. Trinn 1 Gjør noen øvelser med rytmefiguren punktert fjerdedelsnote-åttendedelsnote og omvendt, åttendedelsnote-fjerdedelsnote. Bruk gjerne arbeidsboken og noen oppgaver der. Be eleven om å spille rytmen med én finger på én tangent mens du tramper pulsen og omvendt. Snakk om den nye noten A. Eleven burde ha vært gjennom introduksjonen i arbeidsboken før. Skriv noten, og snakk om plasseringen. Øv også på å spille terser med fingersetningen 3-1, 4-2, som brukes i stykket. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Be eleven om å finne stedet der stykket spilles om igjen, og marker det i notene. Spør eleven om det finnes en annen måte å notere et stykke på som består av to helt like deler, men har forskjellig avslutning (bruken av første og andre hus). Eleven spiller stykket med hver hånd for seg først.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 3 Snakk om hva eleven forbinder med rockemusikk, og hvordan hun kan spille dette stykket for at det skal høres ut som rock (ikke for langsomt, markert non legato i begge hender, nokså sterkt og energisk osv.). Spør om stykket går i dur eller i moll.

ETYDE Dette stykket har ingen tekst.

D EM O

Trinn 1 Forklar eleven hva en etyde er. Fortell at i dette stykket skal fingrene øve seg på å spille fort og jevnt og ikke stoppe. Gjør eleven oppmerksom på at det er viktig å spille langsomt i begynnelsen for å kunne spille fint og jevnt i et raskere tempo etter hvert. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Eleven spiller stykket langsomt, med nøyaktig legato, med hver hånd for seg først. Pass på håndstillingen. Eleven kan gjerne bruke håndleddet på samme måte som i Hanon-øvelsen (bevege det mot femte finger og tilbake, i sirkler). Trinn 3 Eleven øker tempoet og spiller med variert dynamikk. Stykket kan transponeres til flere tonearter.

JEG GIKK EN TUR PÅ STIEN

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko-ko. Ko-ko, ko-ko, ko ko ko ko ko-ko. Ko-ko, ko-ko, ko ko ko ko ko-ko.

Trinn 1 Snakk om faste fortegn. Sjekk om eleven husker tilfeldige fortegn, og spør om forskjellen. Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken, og gjør eleven oppmerksom på hvor få ulike toner venstre hånd spiller. Eleven kan gjerne begynne med å gå gjennom venstrehåndsnoter. Så kan eleven spille melodien. Trinn 3 Snakk om harmonikken i D-dur. Eleven kan skrive akkordnavn over hver takt. Så kan eleven prøve å akkompagnere sangen i D-dur (med begge hender, som i C-dur og G-dur tidligere i boken) mens læreren eller eleven selv synger melodien.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

BLINKE BLINKE STJERNE LILL Blinke blinke stjerne lill, undres hvor du holder til. Høyt der oppe i det blå, kikker ned på alle små. Blinke blinke stjerne lill, undres hvor du holder til. Trinn 1 Snakk med eleven om ABA-form og D.C. al Fine-betegnelsen. Skriv bokstaver A og B over delene av stykket.

D EM O

Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Be eleven om å være nøye med fingersetningen. Trinn 3. Stykket kan spilles utenat, med øynene lukket, og transponeres til andre tonearter.

DEN ENSOMME TIGEREN

6/8 takt

Dette stykket har ingen tekst.

Trinn 1 6 Snakk om 8 taktart. Følg gjerne punktene i arbeidsboken. Vis eleven den nye noten H (den burde ha vært gjennomgått i arbeidsboken). Trinn 2 Gå gjennom punktene i boken. Legg vekt på telling og pulsen, som er to slag i takten. Be eleven om å trampe pulsen mens du spiller stykket. Så kan eleven prøve å spille og telle til seks, med begge hender. Trinn 3 Snakk om stemningen i stykket, og be eleven om å spille det uttrykksfullt, med dynamikken som står oppført, og gjerne med ritardando på slutten.

PIANOMESTEREN

Dette stykket har ingen tekst.

Trinn 1 Dette stykket bygger på e-molltreklang og hovedakkordene i e-moll. Spill dem med eleven. Se i notene, og finn e-molltreklangene. Det finnes også andre treklanger (C-dur, D-dur og G-dur) – gjør eleven oppmerksom på dem. Snakk med eleven om symbolet Se på oppbygningen av stykket med eleven, og vis steder som gjentar seg, og like mønstre i høyre og venstre hånd.

√ ◊

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

M-H

SPILLEBOK, DEL 2

Trinn 2 Be eleven om å spille akkordene med høyre hånd noen ganger (EG med første og tredje finger og DissFiss med første og andre finger, skifte mellom disse to, takt 2 og 3). Eleven kan spille stykket med begge hender med en gang. Gjør eleven oppmerksom på at treklangene skal spilles legato og akkordene skal spilles stakkato, og at hendene flytter seg ofte i dette stykket.

D EM O

Trinn 3 Snakk med eleven om dynamikken, og velg et tempo som eleven kan føle seg komfortabel med. Det står ingen tempoanvisning – stykket kan spilles nokså fort når eleven er klar for det.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

NOTER TIL STYKKENE I SPILLEBOKENS DEL 1 Stykkene står i den samme rekkefølgen som i spilleboken.

LILLE Edderkopp PETTER EDDERKOPP Lille Petter – Begynnelsen

D EM O

– BEGYNNELSEN

& 44 œ

?4 4

∑

Det er foreslått at eleven kan bruke fingre nr. 2, 3 og 4 i dette stykket.

OLE HAR EN LITEN BIL OLE HAR EN LITEN BIL

4 &4 œ

? 44 &œ ?

∑

Det er foreslått at eleven kan bruke fingre nr. 2, 3 og 4 i dette stykket.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

BAMSEØVELSEN BAMSEØVELSEN 4 &4 œ

∑

D EM O

? 44

BJØRNEN SOVER BJØRNEN SOVER

& 44 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ? 44

∑

&œ œ œ œ ?

∑

œ œ œ œ ∑

œ œ œ œ ˙

∑

œ œ œ œ ∑

∑

œ œ œ œ ∑

∑

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

LILLE SNEGLE LILLE SNEGLE 4 &4 œ

? 44

∑ œ

∑

∑ œ

˙ ∑

D EM O

&œ

∑

JORDBÆRIS Jordbæris

& 44

∑

? 44 œ

∑

?œ

∑

˙ ˙

Læreren kan spille to versjoner, en i moll (c-moll) og en i dur. Eleven kan høre på forskjellen og kanskje spille selv. ©

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

Bjørkeøvelse BJØRKEØVELSE 4 4 3 2 2 3 2 4 œ Œ Œ &4 œ œ œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ Œ œ œ œ

? 44

∑

4 3 4 &œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ Œ œ

D EM O

∑

? &

œ2 œ3 œ4 ∑

œ2 œ œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ Œ Œ

4 ? œ œ3 œ2 Œ œ4 œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ

Denne øvelsen skal spilles langsomt. Hensikten er å gjøre eleven bevisst på riktig håndstilling. Et fleksibelt håndledd er et viktig hjelpemiddel for å oppnå en uanstrengt spillemåte. Fingrene henger nedover mens håndleddet flytter hele hånden én tangent oppover. Du kan også snakke om pusting: Eleven kan puste inn når hånden løftes (pausetegn) og puste ut når hånden lander på tangentene igjen. Du kan bruke bare halvparten av øvelsen og be eleven om å spille kun oppover. Når eleven er trygg på håndleddbevegelsene som er ønskelige i denne øvelsen, kan læreren spille sammen med eleven. ©

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

Bjørkeøvelse 4 &4 œ

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

Œ œ œ œ Œ œ œ œ Œ œ œ œ ? 44 ‰ œj œœ œ ‰ œj œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œj œœ œ ‰ œj œœ œ ‰ œj œœ œ ‰ œj œœ œ J J ? 44

˙ œ

˙ Œ

œ œ œ Œ

˙ œ

D EM O

&œ

? ‰ œ œœ œ ‰ œ œœ œ œœœ J J ? ˙ ˙ œ

œœ ˙˙˙ œ œ

œ œ œ Œ

œ ‰ œj œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œ œ œ ‰ œj œœ œ J J ˙

œ œ œ Œ

∑ œ œ œ Œ ? ‰ œj œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œj œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œ œœ œ ‰ œj œœ œ ˙˙˙ Ó J J J J J ? Ó ˙ ˙ ˙ ˙ ˙ ˙ ˙ ˙ ˙ &œ œ œ Œ

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

NedePÅ påSTASJONEN stasjonen NEDE 4 &4 œ

? 44

∑ œ

˙ ∑

∑

D EM O

∑

gruven IIGRUVEN

& 44 œ

? 44 Ó &œ ?Ó

∑

œ Ó

∑

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

LillePETTER Petter Edderkopp LILLE EDDERKOPP & 44 œ œ œ œ ∑

&˙

œ œ

∑

œ œ œ œ ∑

œ œ œ œ

∑

œ œ

D EM O

?4 4

œ œ œ œ

&œ œ œ œ ?

∑

œ œ œ œ

∑

Froskeøvelsen FROSKEØVELSEN

1 & 44 œ œ œ œ

? 44

∑

œ œ ˙ ∑

œ œ œ œ 1

∑

œ œ ˙ ∑

œ œ ∑

Øvelsen fortsetter til tostrøken C. Det er viktig at eleven spiller non legato med store bevegelser, runde fingre og sterke fingerledd. ©

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

PÅ SKOLEVEIEN

På skoleveien

Stykket bør spilles non legato i tempo moderato. Legatospill gjør det vanskelig å opprettholde riktig håndstilling på dette nivået og gjør stykket vanskeligere teknisk sett.

## 4 & 4

∑

œ œ

œœœœœ œ

∑

œœœœœ Œ œ œ ˙ Œ œ Ó ∑

D EM O

? ## 4 œ œ œ œ œ œ Ó 4

∑

? ##

∑

nnb

& b œœœœœ Œ œ œ ˙ ?b Ó Œ œ ∑ &

∑

? ## œ œ œ œ œ œ

∑

œ #œ

nnb œ œ œ œ œ œ Ó

œ œ œ œ ˙

∑

œ œ œ œ ˙

˙ Ó

n##

∑

œœœœœ œ ∑

œ œ

∑

#n # œ œ œ œ œ œ Ó

œœœœœ Œ œ œ ˙ Œ œ ∑ Ó

∑

œ œ œ œ ˙

M-H

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

MÅNEN

Månen

Eleven kan lage egne variasjoner, bruke litt pedal og leke med stykket.

4 &4 Œ

œœ

Œ w

œœ √œœ

œœ

D EM O

? 44 w

œœ

Mai VI viHAR har MAI

& 44 œ œ ˙ ? 44

∑

&œ œ ˙ ?

∑

&œ œ ˙ ?

∑

œ œ ˙

œ œ œ œ ∑

∑

œ œ œ œ ∑

œ œ ˙ ∑

œ œ œ œ ∑

∑

œ œ ˙ ∑

œ œ ˙

∑

œ œ ˙

œ œ œ œ ∑

∑

œ œ œ œ ∑

∑

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

Vals i moll

VALS I MOLL œ œ œ œ 3 œ œ &4 Œ œ œ Œ œ œ Œ œ œ ? 43

˙.

œ œ œ œ œ œ &Œ œ œ Œ œ œ Œ œ œ

Œ œœ œœ Œ œœ œœ Œ œœ œœ

∑

œ œ œ ˙.

∑

˙.

œ œ œ

Œ œœ œœ Œ œœ œœ Œ œœ œœ ˙˙ ..

D EM O

∑

˙.

œ œ œ ˙.

˙.

VINDEN

Vinden

Eleven kan lage egne variasjoner av sangen. Da kan en hoppe over den første avslutningen og bare fortsette å spille.

. 4 Œ œ. œ. œ œ. œ. ˙ &4 w w

? 4 ww 4

. œ. . Œ œ & œ. œ. œ ˙ ?w w &

œ œ ˙

?w w 76

. Œ œ. œ. œ œ. œ. ˙

ww ww

Œ œœœ œ œ œ ˙ ww

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

Œ œ œ. œ. œ œ. ˙ . .

œ œ œ ˙ Œ œœœ

Œ œœœ œ œ œ ˙

Œ œœœ œ

ww ww

M-H

4 &4 4 &4 ? 44 ?4 4

Ó 5Ó 3 œ œ.5 . 3 œ. œ.

Œ 1Œ œ. 1 œ.

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

Skituren Skituren

SKITUREN

œ5 œ œ œ 1 3 œ1 œ3 œ œ Ó œ œ œ œ œ œ œ œ Ó . ∑ œ. œ ∑ œ. œ.

œ.1 Œœ. Œ

Œ Œ œ. œ.

œ. Œœ. Œ

œ5 œ œ œ ˙ œ œ œ œ ∑ ˙ ∑ 5

Ó Œ ∑ œ. œ. œ œ œ. w . . Ó Œ. ∑ œ.. œ.. œ. œ. œ œ œ3 œ1 œ œ œ . œ w œ œ œ. œ œ œ Œ . œ. œ w œ œ œ3 œ1 . œ. . . œ. Œ œ . œ œ œ œ œ œ œ. œ w Eleven kan la være å spille enstrøken C med høyre hånd i takt 1, 3 og 5, og spille kun

D EM O

& & ? ?

C-durtreklangen C- E-G med venstre hånd istedenfor, om den foreslåtte figuren er for utfordrende.

HAKKESPETTØVELSEN

Hakkespettøvelsen

Bruk av repeterte toner hjelper eleven å få kontroll over fingermusklene og fingerleddene. Øvelsen skal spilles med hver hånd for seg. Pausene kan en bruke til å forberede neste finger og sjekke at hånden er avslappet, og at de andre fingrene hviler rett over tangentene. 1 4 &4 œœœœœ œ ?4 œœœœœ œ 4

∑

&œœœœœ œ ?œœœœœ œ &œœœœœ œ ?œœœœœ œ

M-H

∑

œœœœœ œ

œœœœœ œ ©

œœœœœ œ

∑

œœœœœ œ

∑

œœœœœ œ

∑

œœœœœ œ

∑

œœœœœ œ

œœœœœ œ œœœœœ œ

∑

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

NOTER TIL STYKKENE, DEL 1

GÅ OG LØPE-ØVELSEN

Gå og løpeøvelsen

Denne rytmeøvelsen lar eleven oppleve det å spille «dobbelt så fort» i praksis før innføring av åttendedelsnoter.

& 44 œ œ œ œ ?4 ∑ 4

œ œ œ œ œ œ œ œ

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ∑

∑

D EM O

∑

&œ

∑

œ œ œ œ œ œ œ œ œ

∑

Fløy en li

FløyENenLITEN lite blåfugl FLØY BLÅFUGL & ˙˙

& ˙˙ ˙ Eleven ˙ synger sangen og spiller C-dur- og G-durakkordene i dette leiet:

? ˙

˙˙

? ˙

Kan brukes til mange andre sanger. Kan forenkles etter behov. I G-durakkorden kan en også bruke tonene G-H i høyre hånd.

& 44 œ œ œ œ œ C

Fløy en

li - ten blå

&œ œ œ œ œ fløy en

li - ten blå

fugl

œ œ œ œ

gjen - nom

vin - duet,

44 œ œ œ œ œ & œ œ œ œ œ œ œ œœ C

Fløy engjenli-- nom ten blåvin -fugl vin - duet, duet,

gjen - nom

œ œ

vin - duet en

˙& œ ˙œ œ œ œ w

dag

fløy en i

li - tenmai. blå

gjen - nom

fugl

gjen - nom

œ œ œ

M-H

vin - d

TILLEGGSSTYKKER

TILLEGGSSTYKKER Disse stykkene er for de elevene som lærer fort og trenger ekstra utfordringer. Stykkene kan læres etter gehør.

Bamsen MIN min BAMSEN w

D EM O

& 44 w

?4 Œ 4 &w ?Œ

w Œ

ARABISK ArabiskDANS dans

& 44

∑

? 44 œ b œ œ œ œ œ

M-H

œœœ œ bœ œ œ ∑

∑

œ bœ œ œ œ œ

œ œ œ bœ œ œ œ ∑

∑

œ bœ ˙

œ bœ œ œ œ œ œ bœ ˙

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

TILLEGGSSTYKKER

Ekko EKKO & 44

∑

f ?4 œ œ œ œ œ œ œ œ ˙ 4 ∑

∑

∑ ∑

∑

f œ œœœ œœ ∑

f œ œœœ œœ œ œ ˙

D EM O

√ œ œ ˙

œ œ ˙

√ œ œ ˙

œ œ ˙

?œ œ ˙ &

œ œ ˙

∑

√œ œ ˙

∑

f œ œœœ œœ œ œ ˙

œ œ ˙ p ∑

√ œ œ ˙ π ∑

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

TILLEGGSSTYKKER

Nattsvermer NATTSVERMER & 44

œ œœœœœœœœ ?4 w 4 w & ..

h.h.

œ œ œ

œ œ œœ˙ œœœœœœœœ w ˙ ˙ w ˙ ˙

w w h.h.

v.h.

œ œ œ

h.h.

œ ˙˙

v.h.

œ œ œ

h.h.

œ œ œ ˙

D EM O

œ ? .. ˙ ˙

v.h.

œ œœœœœœœœ

œ œœœœœ œœœ ? w w

˙˙

œ œœœœœ œœœ

˙˙

œ œœœœœ œœœ ww

˙˙

.. .. .. ..

œ œ˙ œ œ ˙ ˙˙ & ˙

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

TILLEGGSSTYKKER

Spillemann

SPILLEMANN 4 &4 Ó

œœ œœœ

? 44 œœ œœ œœ œœ ˙˙

œœ œœ œ Ó

& Ó

œœ œœ œ Ó

œœœœ˙ œœœœ˙

& Ó

œœ œœ œ Ó

œœœœ˙ œœœœ˙

œœ œœœ

œœœœ˙ œœœœ˙

œœ œœ œ

œ œœ œ œœ ˙ œ œ ˙

œœ œœ œ

œ œœ œ œœ ˙ œ œ ˙

D EM O

œœœœ˙ ? œœœœ˙

œœ œœœ

Amund, 10 år

œœ œœ œœ œœ ˙˙ ?

œœ œœ œ Ó

œœ œ œœ œ ˙˙ œ œ

œœ œœ œ

œœ œ œœ œ ˙˙ œ œ

˙˙˙ œ œœ œœ œœ ˙˙ œ

Forklar eleven at stykket bygger på samme akkordskjema (akkordrekkefølge) som «Blues». Kan transponeres. Venstre hånd kan flyttes en oktav lenger ned.

Gjenganger-Rock

GJENGANGERROCK

& 44 Ó

Ó œ œ œœ œ

œ œ œœœ

? œœ œœ Ó

œ œ œœœ œ œ œœœ œ œ œœœ œœ œœ Ó œ œ Ó œ œ Ó œ œ œ œ

? 4 œœ œœ Ó 4 &Ó

Eleven kan lage egne variasjoner av sangen. Hun kan også lage en egen avslutning: finne noen toner som høres tøffe ut sammen, og spille dem samtidig.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

LYTTEOPPGAVER - MELODIER

LYTTEOPPGAVER – MELODIER Her ser du noen forslag til korte melodier du kan spille for elevene for å utvikle deres forståelse av viktige begreper. Praktiske erfaringer med å kjenne igjen toneart (dur/moll), taktart eller grunntone vil styrke elevenes musikalske forståelse. Spill dem gjerne med akkompagnement i bassen.

D EM O

Du kan bruke melodiene til blant annet følgende: 1. Forklaring av begrepet grunntone. Spill utvalgte melodier for eleven. Spill ikke den siste tonen, men be eleven om å synge den;

2. Øving i gjenkjenning av taktart. Spill utvalgte melodier, og be eleven om å svare om de går i tre- eller firetaktart. Du kan også bruke melodiene til å vise eleven forskjellen mellom 3/4 og 6/8 taktart;

Lytteoppgaver

3. Øving i gjenkjenning av dur-/molltonearter. Spill melodiene, og spør eleven om de går i moll eller i dur.

4 &4 œ ? 44

œ œ œ ∑

∑

œ œ ˙

∑

# 4 & # 4 œ œ œ œ œ

œ œ œ œ œ

œ œ œ œ œ œ

# œ & # 44

? # # 44

M-H

∑

œ œ ˙ ∑

∑

œ œ ˙ ∑

∑

œ œ œ ∑

œ œ ˙ ∑

œ œ ˙.

œ œ w

∑

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

LYTTEOPPGAVER - MELODIER

4 &b 4 œ œ œ œ œ œ ? 4 b 4

∑

4 &b 4 œ œ œ œ œ œ ∑

∑

œ œ œ œ œ ∑

œ œ œ œ

œ œ ˙

œ œ œ œ œ œ

œ #œ ˙. ∑

∑

D EM O

? 4 b 4

œ œ ˙

# & 44 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ? # 44

# & 44 ˙ ? # 44

œ œ œ œ œ œ œ œ œ ∑

∑

b 4 &bb 4 œ œ œ œ ? b b 44 b

∑

œ œ œ œ ˙ ∑

# & 68 œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ . ? # 68

∑

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

∑

œœœœœœœœ œœœœ˙ ∑

∑

œ œ œ œ œ

œ œ #œ ˙

œ œ œ œ

œ œ œ œ ˙

∑

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ. ∑

∑

M-H

LYTTEOPPGAVER - MELODIER

# 6 & # 8 œ ? ## 6 8

j œ

∑

j œ œ œ œ œ œ œ œ

j œ œ ∑

∑

# 6 & # 8

œ œ œ œ. ∑

∑

#œ œ œ œ. ∑

D EM O

œ œ œ œ . ? ## 6 ∑ 8

j œ ˙.

### 6 œ & 8 ? # # # 68

œ œ J œ œ

∑

### 6 & 8 œ œ œ œ œ œ œ œ œ #œ œ œ. ? # # # 68

∑

### 3 & 4 œ

? # # # 43 b & b 43

∑

œ œ œ œ œ œ ? b b 43 ∑

M-H

∑

˙.

∑

œ œ œ nœ œ œ œ œ œ œ œ œœœœœ . œ ∑ ∑

∑

j œ œ œ œ

œ œ œ œ œ ∑

œ œ œ œ œ

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ∑ ∑

∑

˙.

∑

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

LYTTEOPPGAVER - MELODIER

b 3 &b 4 œ

œ œ œ œ

? b 3 b 4 3 &4 œ

œ ∑

œ œ œ #œ

∑

œ œ œ œ œ ∑

∑

œ ∑

˙.

∑

œ œ #œ œ œ ∑

D EM O

?3 4

∑

œ œ œ œ

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

BIBLIOGRAFI

BIBLIOGRAFI Agay, D. (2004). The art of teaching the piano: The classic guide and reference book for all piano teachers. New York: Yorktown Music Press. Aiello, R. (1994). Music and language: Parallels and contrasts. I R. Aiello & J.A. Sloboda (red.), (s. 40–63). New York: Oxford University Press. Aiello, R. & Sloboda, J.A. (1994). Musical perceptions. New York: Oxford University Press.

D EM O

Austad, I., Skjelbred, D., Kverndokken, K., Vormeland, S., Lorentzen, R.T., Elsness, T.F. & Bech, K. (2003). Mening i tekst: Teorier og metoder i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Bebeau, M.J. (1982). Effects of traditional and simplified methods of rhythm-reading instruction. Journal of Research in Music Education, 30, 107–119. Bharucha, J.J. (1994). Tonality and expectation. I R. Aiello & J.A. Sloboda (red.), Musical perceptions (s. 213–239). New York: Oxford University Press.

Blix, H.S. (2004). Notelesing, hva slags lesing er det? Didaktiske betraktninger rundt hørelærefaget – sett i lys av språkopplæringsteorier. Tromsø: Eureka.

Blix, H.S. (2012). Gryende musikkliteracy: Unge instrumentalelevers tilegnelse av musikkliteracy i lys av sosiokognitiv teori om læring. Doktoravhandling. Norges musikkhøgskole, Oslo. Boyle, J.D. (1970). The effects of prescribed rhythmical movements on the ability to read music at sight. Journal of Research in Music Education, 18, 307–218.

Brodsky, W., Kessler, Y., Rubinstein, B.-S., Ginsborg, J. & Henik, A. (2008). The mental representation of music notation: Notational audiation. Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance, 34(2), 427–445. Brotz, T. (1992). Key-finding, fingering, and timing in piano performance of children. Psychology of Music, 20, 42–56.

Bråten, I. (1996). Om forholdet mellom lesing og skriving. I A.H. Wold, I. Bråten, B.E. Hagtvet, R. Lillestølen, B.S. Olaussen, A. Sletmo & E. Ottem (red.), Skriftspråkutvikling: Om hvordan barn lærer å lese og skrive (s. 191–220). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Capodilupo, A.M. (1992). A neo-structural analysis of children’s response to instruction in the sight reading of musical notation. I R. Case & M. Bruchkowsky (red.), The mind’s staircase: Exploring the conceptual underpinnings of children’s thought and knowledge. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

BIBLIOGRAFI

Corrigall, K.A. & Trainor, L.J. (2011). Associations between length of music training and reading skills in children. Music Perception, 29(2), 147–155. Dreyfus, S.E. & Dreyfus, H.L. (1980). A five-stage model of the mental activities involved in directed skill acquisition. California: University Berkeley Operations Research Center. Ehri, L.C. (1995). Development of sight word reading: Phases and findings. I M.J. Snowling & C. Humle (red.), The science of reading (s. 135–154). Malden, MA: Blackwell.

D EM O

Elliott, C.A. (1982). The relationships among instrumental sight-reading ability and seven selected predictor variables. Journal of Research in Music Education, 30(1), 5–14. Fostås, O. (2002). Instrumentalundervisning. Oslo: Universitetsforlaget.

Furneaux, S. & Land, M.F. (1999). The effects of skill on the eye-hand span during musical sight-reading. Proceedings. Biological sciences / The Royal Society, 266(1436), 2435–2040. Gieseking, W. & Leimer, K. (1972). Piano technique: The shortest way to pianistic perfection, and rhythmics, dynamics, pedal and other problems of piano playing. New York, NY: Dover. Goolsby, T.W. (1994). Profiles of processing: Eye movements during sightreading. Music Perception, 12, 97–123.

Gordon, E. (1989). Audiation, music learning theory, music aptitude and creativity. Suncoast Music Education Forum on Creativity, 75–89.

Gordon, E. (1997). Learning sequences in music: Skill, content, and patterns. Chicago, IL: GIA Publications. Gough, P.B. & Tunmer, W.E. (1986). Decoding, reading, and reading disability. Remedial and Special Education, 7(1), 6–10.

Gromko, J.E. (2004). Predictors of music sight-reading ability in high school wind players. Journal of Research in Music Education, 52(1), 6–15.

Grutzmacher, P.A. (1987). The effect of tonal pattern training on the aural perception, reading recognition, and melodic sight-reading achievement of first-year instrumental music students. Journal of Research in Music Education, 35 (3), 171–181.

Gudmundsdottir, H.R. (2010a). Advances in music-reading research. Music Education Research, 12(4), 331–338. Gudmundsdottir, H.R. (2010b). Pitch error analysis of young piano students’ music reading performances. International Journal of Music Education, 28 (61), 61–70.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

BIBLIOGRAFI

Hayward, C.M. & Gromko, J.E. (2009). Relationships among music sight-reading and technical proficiency, spatial visualization, and aural discrimination. Journal of Research in Music Education, 57(1), 26–36. Hébert, S. & Cuddy, L.L. (2006). Music-reading deficiencies and the brain. Advances in Cognitive Psychology, 2(2–3), 199–206. Hodges, D.A. & Nolker, D.B. (1992). The acquisition of music reading skills. I R. Colwell (red.), Handbook of research on music teaching and learning (s. 466–471). New York, NY: Schirmer Books.

D EM O

Hekneby, G. (2003). Skrive – lese – skrive: Begynneropplæringen i norsk (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Hoover, W. & Gough, P. (1990). The simple view of reading. An Interdisciplinary Journal, 2(2), 127–160.

Imberty, M. (1996). Linguistic and musical development in preschool and school-age children. I J.A. Sloboda & I. Deliège (red.), Musical beginnings: Origins and development of musical competence (s. 191–213). Oxford: Oxford University Press. Jacobson, J.M. & Lancaster, E.L. (2006). Professional piano teaching: A comprehensive piano pedagogy textbook for teaching elementary-level students: Alfred Publishing Company.

Kinsler, V. & Carpenter, R.H.S. (1995). Saccadic eye movements while reading music. Vision Research, 35(10), 1447–1458.

Kopiez, R. & Lee, J.I. (2008). Towards a general model of skills involved in sight reading music. Music Education Research, 10(1), 41–62. Kopiez, R., Weihs, C., Ligges, U. & Lee, J.I. (2006). Classification of high and low achievers in a music sight-reading task. Psychology of Music, 34(1), 5–26. Kostka, M.J. (2000). The effects of error-detection practice on keyboard sight-reading achievement of undergraduate music majors. Journal of Research in Music Education, 48(2), 114–122.

Leckner, S. (2012). Presentation factors affecting reading behavior in readers of newspaper media: An eye-tracking perspective. Visual Communication, 11(2), 163–184. Lee, J.I. (2004). Component skills involved in sight reading music. Frankfurt am Main: Peter Lang. Lehmann, A.C., Sloboda, J.A. & Woody, R.H. (2007). Psychology for musicians: Understanding and acquiring the skills. Oxford: Oxford University Press.

M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

BIBLIOGRAFI

Leikvoll, J.K. (2009). Notelesing i pianoundervisning på kulturskolen. Masteroppgave. Bergen: Høgskolen i Bergen. Liperote, K.A. (2006). Audiation for beginning instrumentalists: Listen, speak, read, write. Music Educators Journal, 93(1), 46–53. MacKenzie, C.L., Vaneerd, D.L., Graham, E.D., Huron, D.B. & Wills, B.L. (1986). The effect of tonal structure on rhythm in piano performance. Music Perception: An Interdisciplinary Journal, 4(2), 215–225. Madell, J. & Hébert, S. (2008). Eye movements and music reading: Where do we look next? Music Perception: An Interdisciplinary Journal, 26(2), 157–170.

D EM O

McPherson, G.E. (2006). The child as musician: A handbook of musical development. Oxford: Oxford University Press. Mishra, J. (2014). Improving sightreading accuracy: A meta-analysis. Psychology of Music, 42(2), 131–156. Molander, B. & Skauge, I.L. (2009). Lese lære lykkes. Oslo: Gyldendal akademisk.

Patel, A.D. (2008). Music, language, and the brain. Cary, NC: Oxford University Press. Pedersen, A.V. (2008). Hva er ferdighet? I H. Sigmundsson (red.), Læring og ferdighetsutvikling (s. 19–37). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Pick, A.D., Unze, M.G., Metz, S., Richardson, R.M. & Williams, D.B. (1982). Learning to read music: Children’s use of structure in pitch notation. Psychomusicology: A Journal of Research in Music Cognition, 2(2), 33–46. Pike, P.D. (2012). Sight-reading strategies: For the beginning and intermediate piano student a fresh look at a familiar topic. American Music Teacher, 61(4), 23–28.

Pike, P.D. & Carter, R. (2010). Employing cognitive chunking techniques to enhance sight-reading performance of undergraduate group-piano students. International Journal of Music Education, 28 (3), 231–246. Polanka, M. (1995). Research note: Factors affecting eye movements during the reading of short melodies. Psychology of Music, 23(2), 177–183. Rasmussen, G.H. (1987). Med på notene: Metodikk for instrumentalundervisning. Oslo: Universitetsforlaget. Rayner, K. & Pollatsek, A. (1997). Eye movements, the eye-hand span, and the perceptual span during sight-reading of music. Current Directions in Psychological Science, 6 (2), 49–53.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

BIBLIOGRAFI

Rebuschat, P. (2012). Language and music as cognitive systems. Oxford: Oxford University Press. Richardson, S.I. (2004). Music as language: Sight playing through access to a complete musical vocabulary. American Music Teacher, 53(6), 21–25. Salen, G.B. (2003). Lese- og skriveopplæring i grunnskolen: Kvalitetssikring av ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget. Salzberg, R.S. & Wang, C.C. (1989). A comparison of prompts to aid rhythmic sight-reading of string students. Psychology of Music, 17(2), 123–131.

D EM O

Savelsbergh, G.J.P., Davis, K., Van Der Kamp, J. & Bennet, S.J. (2003). Development of movement co-ordination in children: Applications in the fields of ergonomics, health sciences and sport. London: Routledge. Sigmundsson, H. (2008). Læring og ferdighetsutvikling. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Sigmundsson, H. & Pedersen, A.V. (2000). Motorisk utvikling: Nyere perspektiver på barns motorikk. Oslo: SEBU forlag.

Sloboda, J.A. (1977). Phrase units as determinants of visual processing in music reading. British Journal of Psychology, 68(1), 117–124. Sloboda, J.A. (1985). The musical mind: The cognitive psychology of music. Oxford: Oxford Science University Press.

Sloboda, J.A. (2005). Exploring the musical mind: Cognition, emotion, ability, function. Oxford: Oxford University Press. Sloboda, J.A. & Deliège, I. (1996). Musical beginnings: Origins and development of musical competence. Oxford: Oxford University Press. Sporstøl, E.-M. (2012). Tuba luba: 1–2 (Bokmålsutg.). Vollen: Tell forlag.

Tommis, Y. & Fazey, D.M.A. (1999). The acquisition of the pitch element of music literacy skills by 3–4-year-old pre-school children: A comparison of two methods. Psychology of Music, 27(2), 230–244.

Truitt, F.E., Clifton, C., Pollatsek, A. & Rayner, K. (1997). The perceptual span and the eye-hand span in sight reading music. Visual Cognition, 4(2), 143–161. Waller, D. (2010). Language literacy and music literacy: A pedagogical asymmetry. Philosophy of Music Education Review, 18(1), 26–44.

Waters, A., Townsend, E. & Underwood, G. (1998). Expertise in musical sight reading: A study of pianists. British Journal of Psychology, 89, 123–149. M-H

MAURIZIO I PIANODALEN - Lærerveiledning

BIBLIOGRAFI

Waters, A.J. & Underwood, G. (1998). Eye movements in a simple music reading task: A study of expert and novice musicians. Psychology of Music, 26 (1), 46–60. Winnberg, L. (2006). Effektiv notläsningsstrategi. Nätverksbrev nummer 7: Goda strategier för att skriva och läsa musik. Lastet ned 20. desember 2006, fra www.winnberg.se Winnberg, L. (2006). Intervju med Gro Shetelig. Nätverksbrev nummer 7: Goda strategier för att skriva och läsa musik. Lastet ned 20. desember 2006, fra www.winnberg.se

D EM O

Wold, A.H., Bråten, I., Hagtvet, B.E., Lillestølen, R., Olaussen, B.S., Sletmo, A. & Ottem, E. (1996). Skriftspråkutvikling: Om hvordan barn lærer å lese og skrive. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Lærerveiledning - MAURIZIO I PIANODALEN

M-H

Katarzyna Julia Leikvoll (f. 1978) er født og oppvokst i Warszawa, Polen. Hun har bodd i Norge siden 1998. Hun har Mastergrad i utøvende piano fra Griegakademiet, mastergrad i musikkpedagogikk fra Høgskolen på Vestlandet (Høgskolen i Bergen) og doktorgrad i lesevitenskap (notelesing på nybegynnernivå) fra Universitetet i Stavanger. Læreverket du sitter med i hånden ble brukt som en del av eksperimentet hun baserte doktorgraden sin på og er også basert på forskningen hennes i notelesing på nybegynnernivå. Julia har jobbet som pianolærer ved Meland Kulturskule siden 1999 til dags dato, og som lærer ved Griegakademiet i PPU-studiet (praktisk pedagogisk utdanning) siden 2010.

M-H ISMN 979-0-2610-