Christopher Eva
Musikk ved gravferd 5 7 stykker arrangert for orgel
Š Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Notesats: Christopher Eva Forside foto: Arkiv, Oslo Sats, Repro & Montasje A/S
3
INNHOLD
Ballade
Edvard Grieg
4
Barndomsminne frĂĽ Nordland
Adolf Thomsen
5
Den store, hvite flokk
Folketone fra Heddal
8
Gje meg handa di, ven
Irsk folketone
10
Vem kan segla
Svensk folkemelodi
13
Nordmørsminne
Henning Sommerro
14
Norge, mitt Norge!
Alfred Paulsen
16
Kommentar
19
4
Ballade Arrangert for orgel av Christopher Eva
Norsk folkemelodi ("Den nordlandske bondestand") bearbeidet av Edvard GRIEG (1843-1907) Andante espressivo
molto legato
5
EM
O
3
3
Poco animato
9
poco rit.
Tempo I
I
{
II
D
4
rit.
14
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo © Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
M-H 3752 M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
55
Barndomsminne frå Nordland Arrangert for orgel av Christopher Eva
Adolf Thomsen (1852-1903) Andante con espressione I
II{
O
II
D
EM
4
8
3
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo © Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
M-H 3752 M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
6 6 12
3
3
3
O
3
16
EM
I{
3
3
3
3
1.
2.
I
D
20
II{
M-H 3752 Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
7 7 24
3
3
3
O
3
28
EM
I{
3
D
31
3
Musikk-Husets Forlag A/S
3
3
rit.
II{
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
88
Den store, hvite flokk Folketone fra Heddal, Telemark
Arrangert for orgel av Christopher Eva
Andante I
O
II
D
EM
4
8
II{
Copyright 2018 2018by by Musikk-Husets Musikk-Husets Forlag ©©Copyright ForlagA/S, A/S,Oslo Oslo
M-H3752 3752 M-H
«Musikk ved 5»5» «Musikk vedgravferd gravferd
99 12
16
D
20
EM
II
O
I
rit.
23
II{
Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752 3752 M-H
«Musikkved vedgravferd gravferd 5» 5» «Musikk
1 10
Gje meg handa di, ven Irsk folketone
Arrangert for orgel av Christopher Eva Andantino II
O
I
D
EM
5
9
Copyright 2018 2018by by Musikk-Husets Musikk-Husets Forlag ©©Copyright ForlagA/S, A/S,Oslo Oslo
M-H3752 3752 M-H
«Musikk ved 5»5» «Musikk vedgravferd gravferd
1 11 13
17
D
21
EM
II{
O
I
25
Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
12 1 29
rit.
D
37
EM
O
33
M-H 3752 Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
13
1
Vem kan segla Arrangert for orgel av Christopher Eva
Svensk folkemelodi Andante espressivo
9
EM
O
5
I
D
II
13
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
M-H 3752
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
«Musikk ved gravferd 5»
1 14
Nordmørsminne Arrangert for orgel av Christopher Eva
Henning SOMMERRO (f. 1952) Moderato
I
II
O
II
D
9
EM
5
14
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
15 18
D
28
EM
O
23
poco rit.
33
M-H 3752 Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
1 16
Norge, mitt Norge! Alfred PAULSEN (1849-1936)
Arrangert for orgel av Christopher Eva
Andantino I
EM
D
5
O
II
9
© ForlagA/S, A/S,Oslo Oslo © Copyright Copyright 2018 2018 by by Musikk-Husets Musikk-Husets Forlag
M-H M-H 3752 3752
«Musikk vedgravferd gravferd5»5» «Musikk ved
1 17 13
O
II{
17
D
EM
I{
21
M-H 3752 Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
1 18
O
25
D
EM
29
poco rit.
32
II{
M-H 3752 Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5» «Musikk ved gravferd 5»
19
KOMMENTAR Den store, hvite flokk (s. 8)
Vinteren 1875-76 var en tung tid for Edvard Grieg. Høsten 1875 døde begge hans foreldre, og i et brev til August Winding 17. desember 1875 gir Grieg uttrykk for sine følelser i denne tiden: «Her sidder jeg nu ensom og forladt i en usigelig Grad. Du ved måske at jeg også måtte følge Mor til hendes sidste Hvilested knapt 6 Uger efter Fars Død, og jeg har siden den Tid ikke kunnet samle mig til Nogetsomhelst. Livet og Døden og Evigheden, Religionen og Kunsten, Alt danner Tågebilleder for mit indre Blik, som jeg endnu ikke er nået frem til at kunne hitte rede i.» Når Grieg etter hvert gikk i gang igjen med komposisjon, var det med Ballade i g-moll, et stort, alvorlig verk som ble fullført våren 1876. Ballade er et variasjons-verk for klaver, bygd på folkevisen «Den nordlandske Bondestand» fra Valdres. Grieg hentet melodien fra Ludvig Mathias Lindemans store samleverk Ældre og nyere norske Fjeldmelodier, der den finnes i 2. bind (1858). Som Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe har skrevet: «Melodiens sørgmodige, nesten tragiske karakter var i pakt med Griegs sinnsstemning i denne tiden … Balladetemaet presenteres med et usedvanlig variert og uttrykksfullt akkordunderlag, et av toppunktene i komponistens harmoniseringskunst.» (Edvard Grieg: mennesket og kunstneren. Oslo 1980)
Den store, hvite flokk er en salme skrevet av en av Skandinavias største salmediktere, Hans Adolph Brorson 1694–1764). Melodien som er særlig knyttet til den er en religiøs folketone fra Heddal, Telemark. Den ble nedtegnet av Inger Laurine Flood (18191910), som var gift med presten Boye Joakim Flood (sokneprest i Heddal 1844–63). Den ble først trykt i Lindemans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier (1. bind, Christiania 1853), der melodien er notert i G-dur og 6/8 takt, med tempo-betegnelsen Andante. Edvard Grieg arrangerte sangen for piano med underlagt tekst i Norges Melodier, og bearbeidet den samtidig for mannskor (Album for Mandssang Op. 30: Christiania 1878). Så kom den inn i Koralbok for Den Norske Kirke (1926), harmonisert i 6/4 takt av Eyvind Alnæs, som også har komponert en avansert bearbeidelse for orgel (Norsk Musikforlag 1927).
O
Ballade (s. 4)
EM
Gje meg handa di, ven (s. 10)
Gje meg handa di, ven er en vise som Sondre Bratland (født 1938 i Vinje) ga ut på albumet Inn i draumen (1988). Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og vennlege tankar fylgje oss inn i draumars land. La varmen frå ein som er glad i deg, tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.
Barndomsminne frå Nordland (s. 5)
D
Barndomsminne frå Nordland, eller Å eg veit meg eit land, er en sang med tekst skrevet av Elias Blix (18361902). Elias Blix er først og fremst kjent som salmedikter, men han var også teolog og politiker. (Han var kirkeminister i Johan Sverdrups Venstreregjering 1884–88.) Blix var født i Gildeskål i Nordland, og Barndomsminne frå Nordland er en hyllest fra Blix til sin egen landsdel. Her møter vi hans sterke kjærlighet til naturen og til hjembygda: Denne heim er meg kjær som den beste på jord. Han mitt hjarta er nær denne fjetrande fjord, og det målande fjell og den strålande kveld, hugen leikar, den leikar på deim.
Sangen ble publisert for første gang i august 1896, og senere i bokform i Elias Blix sin Salmar og Songar, 1900. Den mest kjente melodien ble skrevet av Adolf Thomsen (1852-1903), og ble utgitt både i en versjon for sangstemme og piano og i et arrangement for kor. Adolf Thomsen var født i Bergen, men fra 1883 var han organist i Tromsø domkirke, og fikk stor betydning for byens musikkliv.
© Copyright 2018 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen “The Maids of Mourne Shore”, også kjent som “Down by the Salley Gardens”. Kilden for melodien er The Complete Collection of Irish Music, samlet av George Petrie og redigert av C. V. Stanford (London 1903). Den irske komponisten Herbert Hughes (18821937) arrangerte sangen for sangstemme og piano i Irish Country Songs (1. bind, 1909), og det var Hughes som koblet melodien til et dikt av W. B. Yeats, “Down by the Salley Gardens”. I denne formen er sangen blitt en kjent og kjær folkesang fra de britiske øyer. Sondre Bratlands versjon har gått rett inn i den norske sangskatten; den er spilt inn på plate med artister som Anne Karin Kaasa på albumet Svalande vind (1991) og Hanne Krogh på albumet Vestavind (1998).
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»
20
Nordmørsminne; når tiden er inne, “red meg en seng i din hellige jord”.
Vem kan segla (s. 13) Denne visa er kjent fra Finlands svenskbygder; det er mulig at den opprinnelig kommer fra Åland. I sin nåværende form ble den først trykt i 1909. Vem kan segla antyder en tematikk som er vanlig i sjømannsviser – å bli skilt fra den man har kjær:
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst i vinterens skinnende sale, og ingen kan drømme så lett og så lyst, når elvene synker i dvale, og ingen kan smile så stille og glad, når meisenes fløytende stemmer dør av, og skogene sover i dale.
Vem kan segla förutan vind, vem kan ro utan åror, vem kan skiljas från vännen sin utan att fälla tårar?
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår med sol over vuggende vanne! men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår, og aftenen skygger min panne, Da lær meg å visne, å Norge, min mor, da red meg en seng i din hellige jord, når sommeren drager av lande!
Den svenske sangeren Nina Lizell har gjort kjente innspillinger av Vem kan segla i lag med Claes-Göran Hederström (1967) og Lee Hazelwood (1971).
Nordmørsminne (s. 14)
O
Kilde: Den svenska sångboken. Stockholm 1997
EM
Slik som Vårsøg (se Musikk ved gravferd 4) er Nordmørsminne et dikt av Hans Hyldbakk (18982001), tonesatt av Henning Sommerro og spilt inn på platealbumet Vårsøg (1977). I likhet med mange andre dikt av Hans Hyldbakk brukes norsk natur og våren som tematikk i Nordmørsminne:
Alfred Paulsen (født 1849 i Oslo, død 1936) var komponist, organist og kordirigent. Han var elev av blant annet Edvard Grieg og Ludvig Mathias Lindeman. En periode var Paulsen organist i Jakob kirke i Oslo, inntil han i 1888 emigrerte til USA. Blant hans mest kjente sanger er Når fjordene blåner (1907) og Norge, mitt Norge (1911).
E satt ve elven på Vinnavolla æn kvell da Driva va stor å stri. Å vårkvell va de, å rænt færtrolla e vart tå bøgden slik blomsterti.
Christopher Eva Mo i Rana, mai 2018
Døden er også et tema som går gjennom forfatterskapet til Hans Hyldbakk, og i siste vers av Nordmørsminne er kjent og kjær natur sett på som den trygge havn:
D
Å ængong væt e at lainne tek me me vårkveldssalme så varmt i famn. Å bli e rimlaus så enno rek e på Nordmørsvægå å finn me hamn.
(Tekst fra Hans Hyldbakks diktsamling Aspa skjelv i Øyalia, 1974)
Norge, mitt Norge! (s. 16)
Norge, mitt Norge! er et dikt av Theodor Caspari, fra diktsamlingen Vintereventyr (1901), tonesatt av Alfred Paulsen. Theodor Caspari (1853-1948) var opptatt av natur og friluftsliv, og fikk tilnavnet fjellpoeten. Hans nasjonalfølelse var knyttet til naturen og det landlige, med særlig vekt på høyfjellet og folkelivet i fjellbygdene. Som dikter kombinerte Caspari friluftsliv og åndsliv, og i Norge, mitt Norge! bruker han samme tematikk som Hans Hyldbakk i
Musikk-Husets Forlag A/S
M-H 3752
«Musikk ved gravferd 5»