Nmo 11635 mini mosaikk 1 by Musikkforlagene

Med

Mini-Mosaikk PIANOMUSIKK GJENNOM TIDENE Bok 1 Samlet og tilrettelagt av BJØRG JULSRUD BJØNTEGAARD

N.M.O. 11635

CD!

D EM O

Mini-Mosaikk

D EM O

PIANOMUSIKK GJENNOM TIDENE Bok 1

Samlet og tilrettelagt av BJØRG JULSRUD BJØNTEGAARD

N.M.O. 11635

Copyright © 2001 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. N.M.O. 11635 ISMN M-065-10555-0 ISBN 82-7093-461-5

D EM O

Notesats: Bjarne Volle. Kapittelillustrasjoner: Hanne Mang. Grafisk produksjon/trykk: Oslo Sats, Repro & Montasje A/S.

På CD’en som medfølger kan du høre alle stykkene innspilt. Eksemplene er i innholdsfortegnelse merket med spornummer.

Innspillingsdetaljer: Innspilt av Bjørg Julsrud Bjøntegaard. Opptak i Norges musikkhøgskoles lydstudio. Lydtekniker: Yngve Guddal. Produsent: Bjørg Julsrud Bjøntegaard. Innspilt: 12. des. 2000. Produsert hos SDC Norway AS, Oslo.

FORORD Mini-Mosaikk 1 er det første heftet i en serie på to i Mini-Mosaikk-serien. Heftene inneholder meget enkle klassiske stykker fra barokken til nyere tid, og hvert hefte avsluttes med norske komposisjoner. Enkelte av disse komposisjonene og arrangementene er utarbeidet spesielt for denne serien. Stykkene i heftene følger hverandre i tilnærmet kronologisk rekkefølge, og hefte 1 er noe enklere enn hefte 2.

D EM O

Hver epoke innledes med en kort generell oversikt over samfunnsforhold, musikk og komponister i epoken. I tillegg innledes hvert stykke med noen biografiske data om stykkets komponist. Hvert hefte avsluttes med forslag til hvordan man kan tilnærme seg stykkene under innlæringen. Stykkene er gjengitt i sin originale form.

Komponistene i barokken, wienerklassisismen og begynnelsen av romantikken var svært sparsomme med dynamiske tegn og fraseringsmarkeringer i notene. Det var opptil utøveren å bestemme hvordan stykkene skulle fremføres. Alle fraserings- og dynamiske markeringer i stykker fra denne tiden er derfor kun forslag til hvordan stykkene kan fremføres. Alle stykkene er innspilt på vedlagte CD, - som et forslag til hvordan stykkene kan fremføres.

Mini-Mosaikk-serien er tilrettelagt for pianister i alle aldersgrupper. Heftene kan benyttes som pianistens aller første kontakt med klassisk musikk på elementært nivå. Heftene etterfølges av Mosaikk, bok 1, 2 og 3.

I forbindelse med utformingen av Mini-Mosaikk-serien, er det utarbeidet en generell veiledningsdel som etterfølger dette forordet med forslag til tilnærmingsmåter til stykkene ut ifra en helhetlig musikkoppfatning. Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med universitetslektor/gehørpedagog Ingunn Fanavoll Øye som har vært verdifull rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av serien.

Bjørg Julsrud Bjøntegaard

TILNÆRMINGSMÅTER TIL MUSIKKSTYKKENE Tilnærmingsmåten til et musikkstykke kan være avgjørende for elevenes opplevelse av musikken. Av den grunn ønsker vi å gi forslag til noen elementer vi mener det er viktig å vektlegge for å få størst mulig musikalsk og personlig utbytte av hvert enkelt musikkstykke.

D EM O

Vi er opptatt av å aktivisere elevenes evne til å lytte, oppleve, observere og utprøve før elevene går i gang med selve innøvingen av stykket. Gjennom å knytte slike aktiviteter til elementer i musikken, tror vi det vil bli enklere for elevene å få et personlig forhold til den musikken de skal spille. I tillegg tror vi en slik innfallsvinkel vil utvikle elevenes gehør, observasjonsevne, vurderingsevne, fantasi, m.m., og vi tror det vil bli lettere å nå de musikalske mål elev og lærer har satt for musikkundervisningen. Vi foreslår derfor at man arbeider med stoffet i stykkene på følgende måte: 1. Fordi musikk er lyd, er det viktig for oss med en lyttemessig tilnærmingsmåte til stykkene. Vi mener derfor at eleven bør lytte før han ser. 2. Elevens egen opplevelse av musikken er viktig. Vi anbefaler derfor å sette av tid til opplevelse i forbindelse med lyttingen, – og til å snakke om opplevelsen. 3. Det er viktig å oppøve elevens evne til faktisk observasjon, og vi foreslår derfor å gi eleven små, konkrete lytteoppgaver i tilknytning til stykket. 4. For at eleven bedre skal kunne bevisstgjøre det han har lyttet til, foreslår vi at han får prøve ut små elementer på instrumentet. Det kan gjøres ved herming, eksperimentering og komponering. 5. Når eleven har bevisstgjort det han har lyttet til, bør han se notebildet slik at han knytter det han hører til det han ser. 6. Nå kan innøvingen av selve stykket begynne.

Nedenfor har vi trukket frem noen elementer vi synes det kunne være naturlig å arbeide med i tilknytning til stykkene i Mini-Mosaikk. Tilnærmingsmåten og elementene som trekkes frem må imidlertid alltid være tilpasset den enkelte elev. Dersom man har elever som kan mestre større utfordringer, foreslår vi å hente idéer om tilnærmingsmåte til stykkene i veiledningsheftene til Mosaikk 1 og 2. • Strofe:

Vi foreslår å bevisstgjøre eleven i forhold til • en strofes egenverdi • en strofes likhet med/forskjell fra andre strofer • strofer som oppleves som spørsmål/svar og skaper dialog • strofer som hermer hverandre • at strofene i et stykke kan danne deler som skaper form.

• Trinn:

Vi foreslår å bevisstgjøre grunntonen i tonearten som 1. trinn i skalaen, og særlig arbeide med 1.-5. trinn som kan sammenfalle med 1.-5. finger i høyre hånd.

• Treklang:

Vi foreslår å bevisstgjøre hva en treklang er og forskjellen på en dur og molltreklang.

• Rytme:

Vi foreslår å bevisstgjøre underdeling av et fjerdedelsgrunnslag i 2 (åttendedeler), 4 (sekstendedeler) og 3 (trioler), og i tillegg arbeide med punktering.

• Dynamikk:

Vi foreslår å bevisstgjøre forskjellen på sterk og svak styrkegrad (f og p) og den gradvise overgangen mellom disse styrkegradene (crescendo og decrescendo).

• Artikulasjon:

Vi foreslår å bevisstgjøre forskjellen på sammenhengende toner (legato) og toner med luft mellom (staccato).

D EM O

Alle disse elementene foreslår vi å hente ut fra stykkene og arbeide med ifølge punktene over. Når det gjelder selve innøvingen av stykket, vil vi gi noen generelle klavertekniske råd: For det første mener vi det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan eleven sitter ved pianoet og hvordan eleven beveger fingre, hender og armer. Utgangspunktet for vår tilnærming er en avslappet spillestil der armer og skuldrer er frie og i harmoni med resten av kroppen. Armene skal følge med i det fingrene foretar seg gjennom sin naturlige tyngde, uten press. Enkelte ganger kan det være fornuftig å spille hver hånd for seg under den første innøvingen. Andre ganger kan det være naturlig først å spille begge hender sammen før eleven eventuelt spiller hendene hver for seg. Uansett hvordan man måtte velge å forholde seg til notebildet i startfasen, er det viktig at eleven blir bevisstgjort i forhold til å lytte til alt han spiller, og alltid ha et bevisst forhold til musikken og notebildet. Noen sentrale punkter er vesentlige i denne sammenheng: Eleven bør kjenne til komponist, epoke, stykkets tittel, tempo, taktart, toneart, og gjerne ha oversikt over stykkets form, musikkuttrykk, frasering, harmonikk, fingersetning og dynamikk. En slik bevisstgjøring bør kunne virke berikende på selve musikkopplevelsen og gjøre det mulig å trenge dypere inn i musikken.

D EM O 8

INNHOLD Side

Praetorius, Michael (1571-1621)

Barokken

Gammel tysk dans Allemande

11 12

1 2

Wienerklassisismen

Menuett Tre stykker for nybegynnere fra «Der Tonkreis» op. 38 1. Moderato 2. Poco Allegro 3. Poco Allegro Entrée Menuett Klage Sorgløs Menuett

15 16

3 4-6

16 16 17 18 18 19 19 20

4 5 6 7 8 9 10 11

23 24

12 13

26 27 28 29

15 16 17 18

33 34

20 21

D EM O

Hook, James (1746-1827) Hässler, Johann Wilhelm (1747-1822)

CD-spor

Türk, Daniel Gottlob (1756-1813)

Reinagle, Alexander (1756-1809)

Romantikken

Diabelli, Anton (1781-1858) Czerny, Carl (1791-1857)

Oesten, Theodor (1813-1870)

Spindler, Fritz (1817-1905) Gurlitt, Cornelius (1820-1901)

Berens, Hermann (1826-1880)

Schytte, Ludvig (1848-1909)

Melodi Etyde fra «The Little Pianist» op. 823 nr. 22 En liten vals fra «Maiblümchen» op. 61 nr. 3 Sang uten ord Dagene går Dans Etyde fra «50 klaverstykker for begynnere» op. 70 nr. 9 Etyde fra «25 melodiske etyder» op. 108 nr. 3

20. århundre

Goedicke, Aleksandr (1877-1957) Bartók, Béla (1881-1945)

Russisk dans Dialog fra «Die erste Zeit am Klavier» nr. 3 Dialog fra «Die erste Zeit am Klavier» nr. 5

Side Kabalevskij, Dmitrij (1904-1987)

Lille pinnsvin fra «35 leichte Stücke für Klavier» op. 89 nr. 8 En liten dans fra «24 kleine Stücke für Klavier» op. 39 nr. 9

Norsk Musikk

Kari lokker på kuene fra «Et besøk på Landet» Lek på Engen fra «En morsom dag» nr. 7 Løvet faller fra «Barnebilder», 10 letter stykker for barn Litol æ’ e’ (fra Lom) fra «12 norske folkeviser» op. 77 Litol æ’ e’ (fra Follebu) fra «12 norske folkeviser» op. 77 Ola Glomstulen (folkevise fra Skien) Flaumen går (folkevise fra Østerdalen)

D EM O

Lindeman, Signe (1895-1974)

CD-spor

Wiel, Elise (1866-1926) Nystedt, Knut (*1915)

Sommerfeldt, Øistein (1919-1994)

Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.) (*1948)

Oversikt over CD-innspillingene med spilletid

D EM O

Barokken

BAROKKEN ca. 1600 – 1750

Samfunnet:

Frankrike var ledende nasjon i Europa med den eneveldige Ludvig 14 som konge. Han bygget et praktslott med 400 rom i Versaille. Det ble også bygget mange kirker, teatre og operahus i Europa, og alle disse bygningene hadde rike utsmykninger. Folk som hadde penger kledde seg i stoffer av silke og brokade og brukte store parykker på hodet.

D EM O

Tid:

Musikken:

Det ble komponert mange lange og praktfulle verk i barokken. Komponistene begynte blant annet å komponere verk for bestemte instrumenter, og fiolinog orgelbyggerne hadde sin storhetstid. Klavikord og cembalo var de mest populære klaverinstrumentene. Flere nye musikkformer ble utviklet på denne tiden, blant annet dansesuiten, solosonaten, operaen og oratoriet.

Sentrale komponister:

Johann Sebastian Bach (1685-1750) Georg Friedrich Händel (1685-1759)

Andre komponister *): Michael Praetorius (1571-1621)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Michael Praetorius (1571-1621) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist og organist. Praetorius ble ansett som en av de fremste komponistene i Tyskland i tidlig barokk.

D EM O

Wienerklassisismen

WIENERKLASSISISMEN ca. 1750-1820

Samfunnet:

Den franske revolusjon og Napoleonskrigene oppløste Ludvig 14s eneveldige styre, og Napoleon overtok som keiser. En ny borgerklasse vokste frem og fikk stor makt på grunn av økt handel og industrialisering. Dette var opplysningstidens århundre der man så betydningen av å gi kunnskap til folket.

D EM O

Tid:

Musikken:

Wien var Europas store musikkby. Haydn, Mozart og Beethoven var de mest sentrale komponistene. De levde største delen av sitt voksne liv i Wien. Haydn og Mozart var ansatt ved hoffet og komponerte musikk på oppdrag fra fyrstene, mens Beethoven valgte å leve som fri kunstner. Musikkformene var gjerne enkle og melodiene sangbare. Den wienerklassiske sonaten med tre eller fire satser fikk sin endelige utforming. Hammerklaveret med en kraftigere tone enn de gamle instrumentene erstattet gradvis cembalo og klavikord.

Sentrale komponister:

Franz Joseph Haydn (1732-1809) Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) Ludwig van Beethoven (1770-1827)

Andre komponister *): James Hook (1746-1827) Johann Wilhelm Hässler (1747-1822) Daniel Gottlob Türk (1756-1813) Alexander Reinagle (1756-1809)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

James Hook (1746-1827) â&#x20AC;&#x201C; engelsk komponist og organist. Hook var en av de mest produktive engelske komponistene pĂĽ 1700-tallet. Han har blant annet skrevet ca. 2000 sanger og korviser, 30 operaer, 117 sonater og en klaverskole.

D EM O

Johann Wilhelm Hässler (1747-1822) – tysk komponist og musiker. Hässler ble organist bare 14 år gammel og arbeidet som kapellmester i St. Petersburg i et par år. Han kjente bl.a. Mozart og skrev mange stykker for klaver.

D EM O

Daniel Gottlob Türk (1756-1813) – tysk komponist og klaverpedagog. Türk har skrevet mange lette klaverstykker til bruk i undervisningen, men også en rekke større klaververker. Türk var en av de første komponistene som skrev klaverstykker tilrettelagt for barn.

D EM O

Alexander Reinagle (1756-1809) – engelsk komponist og pianist. Reinagle flyttet til Amerika og ble ansett som landets første profesjonelle pianist. I tillegg til å spille, arbeidet han som klaverpedagog og konsertarrangør.

D EM O

Romantikken

ROMANTIKKEN ca. 1820-1900

Samfunnet:

Tekniske nyvinninger og den industrielle revolusjon kom til å prege samfunnsutviklingen. Sosialismen fikk sitt fotfeste i folket. De store byene i Europa vokste, og Tyskland og Østerrike var ledende kulturnasjoner. Romantikkens kunstnere søkte seg tilbake til fjerne tider og fremover i en ukjent fremtid.

D EM O

Tid:

Musikken:

Komponistene arbeidet stort sett for seg selv som frie kunstnere. Komposisjonene var gjerne fargerike, følelsesbetonte og uttrykksfulle, og de gamle musikkformene ble etter hvert behandlet ganske fritt. Interessen for nasjonale elementer i musikken blomstret. Flere komponister bygget komposisjonene sine på bilder fra naturen eller ulike emner, titler eller temaer. Komponistene delte seg i to retninger: 1. komponister som bygget på musikkformer fra wienerklassisismen, 2. komponister som sprengte grenser og bygget på romantikkens nye tanker og ideer.

Sentrale komponister:

Franz Schubert (1797-1828) Felix Mendelssohn-Bartholdy (1809-1847) Frédéric Chopin (1810-1849) Robert Schumann (1810-1856) Franz Liszt (1811-1886) Johannes Brahms (1833-1897) Pjotr Tsjaikovskij (1840-1893)

Andre komponister *): Antonio Diabelli (1781-1858) Carl Czerny (1791-1857) Theodor Oesten (1813-1870) Fritz Spindler (1817-1905) Cornelius Gurlitt (1820-1901) Hermann Berens (1826-1880) Ludvig Schytte (1848-1909)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Antonio Diabelli (1781-1858) â&#x20AC;&#x201C; Ă¸sterriksk komponist og forlegger. Diabelli var meget produktiv som komponist og komponerte i en wienerklassisk stil. Han har skrevet en rekke klaververker, blant annet et tema der 50 forskjellige komponister laget variasjonene.

D EM O

Carl Czerny (1791-1857) – østerriksk komponist og klaverlærer. Czerny var elev av både Beethoven og Clementi og ble selv lærer for en rekke kjente pianister. Han har skrevet over 1000 komposisjoner for ulike besetninger.

D EM O

Theodor Oesten (1813-1870) – tysk komponist og klaverlærer. Oesten skrev en rekke klaververker både til konsertbruk og undervisning.

D EM O

Fritz Spindler (1817-1905) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist. Spindler er mest kjent for sine karakterstykker i en klassisk/ romantisk stil.

D EM O

Cornelius Gurlitt (1820-1901) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist, organist og pianist. Gurlitt har skrevet en opera, en operette og en rekke klaverstykker.

D EM O

Hermann Berens (1826-1880) â&#x20AC;&#x201C; svensk komponist og pianist, fĂ¸dt i Tyskland. Berens var en meget dyktig klaverpedagog. De fleste av Berens komposisjoner er skrevet for klaver og for sang.

D EM O

Schytte, Ludvig (1848-1909) – dansk pianist og komponist. Schytte har komponert en rekke klaververker, deriblant mange undervisningsstykker. Schytte hadde blant annet Franz Liszt som lærer.

D EM O

20. Ã¥rhundre

20. ÅRHUNDRE fra ca. 1900

Samfunnet:

I 20. århundre opplevde man svært store vitenskapelige og teknologiske fremskritt. 1. og 2. verdenskrig førte til store omveltninger i Europa. Folks reisevaner ble forandret, og landene i Europa opplevde stor påvirkning utenfra. Gamle og nye uttrykksformer vokste sammen, og komponistene ble påvirket av mange nye kunstretninger.

D EM O

Tid:

Musikken:

Komponistene fant sine egne spesielle uttrykksformer og sprengte i stor grad grensene for hva som var tillatt i musikken. Komponistene delte seg i flere retninger: 1. Nyromantikk: komponister som bygger på romantikkens tradisjoner 2. Impresjonisme: komponister som bygger på lys og farger 3. Ekspresjonisme: komponister som bygger på det underbevisste 4. Nyklassisisme: komponister som bygger på former fra 1800-tallet 5. Folkemusikk: komponister som trekker inn nasjonale elementer i musikken

Sentrale komponister *): Béla Bartók (1881-1945) Igor Stravinskij (1882-1971) Arnold Schönberg (1874-1951) Sergej Prokofiev (1891-1953) Dmitrij Kabalevskij (1904-1987) Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) Andre komponister *):

Aleksandr Goedicke (1877-1957)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Aleksandr Goedicke (1877-1957) – russisk komponist. Goedicke er i Vest-Europa stort sett kjent for en samling undervisningsstykker for klaver.

D EM O

Béla Bartók (1881-1945) – ungarsk komponist og folkemusikksamler. Bartóks verker er sterkt påvirket av folkemusikk. Han har skrevet en rekke samlinger med klaverstykker, orkesterverker m.m.

37 Dmitrij Kabalevskij (1904-1987) – russisk komponist, dirigent og pedagog. Kabalevskijs klaververker er svært populære i undervisningen.

D EM O

fra «35 leichte Stücke für Klavier» op. 89 nr. 8

D EM O

fra «24 kleine Stücke für Klavier» op. 39 nr. 9

D EM O

Norsk musikk

NORSK MUSIKK fra ca. 1880

Samfunnet:

Grunnloven fra 1814 med sine frihetsidealer fra den franske revolusjon, påvirket samfunnsutviklingen langt inn i 20. århundre. Etter to verdenskriger opplevet Norge økonomisk fremgang på grunn av den teknologiske utviklingen og en rik utvikling innenfor litteratur, kunst og musikk. Norge utviklet etter hvert tett kontakt med Europa både økonomisk, politisk og kulturelt.

D EM O

Tid:

Musikken:

Den klassisk orienterte romantikken i Europa påvirket norsk musikk på midten av 1800-tallet inntil norsk folkemusikk ble trukket inn som et nytt element i kunstmusikken. Den etter hvert sterke forankringen i egen folkemusikk frem til 1950 førte til en relativt konservativ holdning til nye uttrykksformer som dukket opp i Europa. Først etter 1950 opplevet man hos komponistene en mer bevisst leting etter nye uttrykksformer.

Sentrale komponister *): Edvard Grieg (1843-1907) Harald Sæverud (1897-1992) Knut Nystedt (1915) Øistein Sommerfeldt (1919-1994) Johan Kvandal (1919-1999) Arne Nordheim (1931) Andre komponister *): Elise Wiel (1866-1926) Signe Lindeman (1895-1974)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Signe Lindeman (1895-1974 ) â&#x20AC;&#x201C; norsk pianist, organist og komponist. Signe Lindeman underviste i klaver og orgel ved Musikkonservatoriet i Oslo.

D EM O

Elise Wiel (1866-1926) – norsk komponist og klaverpedagog. Elise Wiel studerte klaver med Agathe Backer Grøndahl og virket som klaverpedagog i Kristiania.

D EM O 43

D EM O

Knut Nystedt (1915) â&#x20AC;&#x201C; norsk komponist, organist og dirigent. Nystedt har komponert en rekke verker for ulike besetninger og er en av Norges mest betydningsfulle komponister.

D EM O

Øistein Sommerfeldt (1919-1994) – norsk komponist og musikkpedagog. Sommerfeldt er spesielt kjent for sine klaverstykker. Klaverstykkene benyttes mye i klaverundervisningen.

D EM O

OVERSIKT OVER CD-INNSPILLINGENE Spor 1 2 3 4

Praetorius, Michael Praetorius, Michael Hook, James Hässler, Johann Wilhelm

Hässler, Johann Wilhelm

Hässler, Johann Wilhelm Türk, Daniel Gottlob Türk, Daniel Gottlob Türk, Daniel Gottlob Türk, Daniel Gottlob Reinagle, Alexander Diabelli, Anton Czerny, Carl Oesten, Thoedor Spindler, Fritz Gurlitt, Cornelius Gurlitt, Cornelius Berens, Hermann

19 20 21 22 23

Schytte, Ludvig Goedicke, Aleksandr Bartók, Béla Bartók, Béla Kabalevskij, Dmitrij

Kabalevskij, Dmitrij

25 26 27

Lindeman, Signe Wiel, Elise Nystedt, Knut

Sommerfeldt, Øistein

30 31

Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.) Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.)

D EM O

7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Komponist/verktittel Spilletid Gammel tysk dans 0:36 Allemande 0:46 Menuett 1:00 Tre stykker for nybegynnere 0:28 1. Moderato fra «Der Tonkreis» op. 38 Tre stykker for nybegynnere 0:19 2. Poco Allegro fra «Der Tonkreis» op. 38 Tre stykker for nybegynnere 0:19 3. Poco Allegro fra «Der Tonkreis» op. 38 Entrée 0:17 Menuett 0:18 Klage 0:29 Sorgløs 0:16 Menuett 0:53 Melodi 1:11 Etyde fra «The Little Pianist» op. 823 nr. 22 0:25 En liten vals fra «Maiblümchen» op. 61 nr. 3 0:29 Sang uten ord 0:49 Dagene går 0:24 Dans 0:26 Etyde fra «50 klaverstykker for begynnere» 0:20 op. 70 nr. 9 Etyde fra «25 melodiske etyder» op. 108 nr. 3 1:17 Russisk dans 0:39 Dialog fra «Die erste Zeit am Klavier» nr. 3 0:29 Dialog fra «Die erste Zeit am Klavier» nr. 5 0:21 Lille pinnsvin fra «35 leichte Stücke für Klavier» 0:16 op. 89 nr. 8 En liten dans fra «24 kleine Stücke für Klavier» 0:13 op. 39 nr. 9 Kari lokker på kuene fra «Et besøk på Landet» 1:00 Lek på Engen fra «En morsom dag» nr. 7 0:27 Løvet faller fra «Barnebilder», 0:38 10 letter stykker for barn Litol æ’ e’ (fra Lom) 0:20 fra «12 norske folkeviser» op. 77 Litol æ’ e’ (fra Follebu) 0:21 fra «12 norske folkeviser» op. 77 Ola Glomstulen (folkevise fra Skien) 0:30 Flaumen går (folkevise fra Østerdalen) 0:26

Mini-Mosaikk 1 inneholder svært enkle klaverstykker fra barokken, wienerklassisismen, romantikken, 20. århundre + norsk musikk. Heftet er tilrettelagt for pianister i alle aldersgrupper og egner seg godt som pianistens aller første møte med klassisk musikk. Stykkene er satt sammen etter epoke, og hver epoke innledes med en kort historisk oversikt over epoken. Hvert stykke innledes med en kort presentasjon av stykkets komponist. Som avslutning på heftet gir vi noen forslag til hvordan eleven kan øve inn stykkene.

D EM O

Vi håper at eleven gjennom en slik bred tilnærming til musikken får lyst til å spille flere stykker fra de ulike epokene. Alle stykkene er i sin originale form. Stykkene er spilt inn på CD som er vedlagt heftet. Mini-Mosaikk serien består av to hefter. Serien etterfølges av Mosaikk-serien, bok 1, 2 og 3.

Heftene er samlet og redigert av Bjørg Julsrud Bjøntegaard Bjørg Julsrud Bjøntegaard er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er født i 1948 og har sin utdanning fra Universitetet i Oslo, USA og London. Hun debuterte på klaver i 1973 med Eline Nygaard som lærer og har hatt en rekke konserter i inn og utland, som solist og akkompagnatør. Hun har undervist i klaver ved Universitetet i Oslo og Østlandets musikkonservatorium – og klaver og musikkhistorie ved musikklinjen på Manglerud videregående skole. I tillegg har hun hatt en rekke privatelever i alle aldersgrupper gjennom årene.

Ved Norges musikkhøgskole underviser hun bl.a. i klaver, klaverdidaktikk og praksis og avsluttet i 1999 et større forskningsarbeid om klaverutdanning og klaverundervisning i musikkskolene.

N.M.O. 11635 ISMN M-065-10555-0 ISBN 82-7093-461-5