Mini-Mosaikk 2 by Musikkforlagene

Med

Mini-Mosaikk PIANOMUSIKK GJENNOM TIDENE Bok 2 Samlet og tilrettelagt av BJØRG JULSRUD BJØNTEGAARD

N.M.O. 11683

CD!

D EM O

Mini-Mosaikk

D EM O

PIANOMUSIKK GJENNOM TIDENE Bok 2

Samlet og tilrettelagt av BJØRG JULSRUD BJØNTEGAARD

N.M.O. 11683

Copyright © 2002 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. N.M.O. 11683 ISMN M-065-10608-3 ISBN 82-7093-465-8

D EM O

Notesats: Bjarne Volle. Kapittelillustrasjon: Hanne Mang. Grafisk produksjon/trykk: Oslo Sats, Repro & Montasje A/S.

På CD’en som medfølger kan du høre alle stykkene innspilt. Eksemplene er i innholdsfortegnelse merket med spornummer.

Innspillingsdetaljer: Innspilt av Bjørg Julsrud Bjøntegaard. Opptak i Norges musikkhøgskoles lydstudio. Lydtekniker: Yngve Guddal. Produsent: Bjørg Julsrud Bjøntegaard. Innspilt: 12. des. 2000

FORORD Mini-Mosaikk 2 er det andre heftet i en serie på to i Mini-Mosaikk-serien. Heftene inneholder meget enkle klassiske stykker fra barokken til nyere tid, og hvert hefte avsluttes med norske komposisjoner. Enkelte av disse komposisjonene og arrangementene er utarbeidet spesielt for denne serien. Stykkene i heftene følger hverandre i tilnærmet kronologisk rekkefølge, og hefte 2 er litt vanskeligere enn hefte 1.

D EM O

Hver epoke innledes med en kort generell oversikt over samfunnsforhold, musikk og komponister i epoken. I tillegg innledes hvert stykke med noen biografiske data om stykkets komponist. Stykkene er gjengitt i sin originale form.

Komponistene i barokken, wienerklassisismen og begynnelsen av romantikken var svært sparsomme med dynamiske tegn og fraseringsmarkeringer i notene. Det var opptil utøveren å bestemme hvordan stykkene skulle fremføres. Alle fraserings- og dynamiske markeringer i stykker fra denne tiden er derfor kun forslag til hvordan stykkene kan fremføres.

Alle stykkene er innspilt på vedlagte CD, - som et forslag til hvordan stykkene kan fremføres.

Mini-Mosaikk-serien er tilrettelagt for pianister i alle aldersgrupper. Heftene kan benyttes som pianistens aller første kontakt med klassisk musikk på elementært nivå. Heftene etterfølges av Mosaikk, bok 1, 2 og 3.

I forbindelse med utformingen av Mini-Mosaikk-serien er det utarbeidet en generell veiledningsdel som etterfølger dette forordet. Veiledningen inneholder forslag til tilnærmingsmåter til stykkene ut ifra en helhetlig musikkoppfatning og er utarbeidet i samarbeid med universitetslektor/gehørpedagog Ingunn Fanavoll Øye. Hun har også vært verdifull rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av serien.

Bjørg Julsrud Bjøntegaard

TILNÆRMINGSMÅTER TIL MUSIKKSTYKKENE Tilnærmingsmåten til et musikkstykke kan være avgjørende for elevenes opplevelse av musikken. Av den grunn ønsker vi å gi forslag til noen elementer vi mener det er viktig å vektlegge for å få størst mulig musikalsk og personlig utbytte av hvert enkelt musikkstykke.

D EM O

Vi er opptatt av å aktivisere elevenes evne til å lytte, oppleve, observere og utprøve før elevene går i gang med selve innøvingen av stykket. Gjennom å knytte slike aktiviteter til elementer i musikken, tror vi det vil bli enklere for elevene å få et personlig forhold til den musikken de skal spille. I tillegg tror vi en slik innfallsvinkel vil utvikle elevenes gehør, observasjonsevne, vurderingsevne, fantasi m.m., og vi tror det vil bli lettere å nå de musikalske mål elev og lærer har satt for musikkundervisningen. Vi foreslår derfor at man arbeider med stoffet i stykkene på følgende måte: 1. Fordi musikk er lyd, er det viktig for oss med en lyttemessig tilnærmingsmåte til stykkene. Vi mener derfor at eleven bør lytte før han ser. 2. Elevens egen opplevelse av musikken er viktig. Vi anbefaler derfor å sette av tid til opplevelse i forbindelse med lyttingen, - og til å snakke om opplevelsen. 3. Det er viktig å oppøve elevens evne til faktisk observasjon, og vi foreslår derfor å gi eleven små, konkrete lytteoppgaver i tilknytning til stykket. 4. For at eleven bedre skal kunne bevisstgjøre det han har lyttet til, foreslår vi at han får prøve ut små elementer på instrumentet. Det kan gjøres ved herming, eksperimentering og komponering. 5. Når eleven har bevisstgjort det han har lyttet til, bør han se notebildet slik at han knytter det han hører til det han ser. 6. Nå kan innøvingen av selve stykket begynne.

Nedenfor har vi trukket frem noen elementer vi synes det kunne være naturlig å arbeide med i tilknytning til stykkene i Mini-Mosaikk. Tilnærmingsmåten og elementene som trekkes frem må imidlertid alltid være tilpasset den enkelte elev. Dersom man har elever som kan mestre større utfordringer, foreslår vi å hente idéer om tilnærmingsmåte til stykkene i veiledningsheftene til Mosaikk 1 og 2. • Strofe:

Vi foreslår å bevisstgjøre eleven i forhold til O en strofes egenverdi O en strofes likhet med/forskjell fra andre strofer O strofer som oppleves som spørsmål/svar og skaper dialog O strofer som hermer hverandre O at strofene i et stykke kan danne deler som skaper form.

• Trinn:

Vi foreslår å bevisstgjøre grunntonen i tonearten som 1. trinn i skalaen, og særlig arbeide med 1.-5. trinn som kan sammenfalle med 1.-5. finger i høyre hånd.

• Treklang:

Vi foreslår å bevisstgjøre hva en treklang er og forskjellen på en durog molltreklang.

Vi foreslår å bevisstgjøre underdeling av et fjerdedelsgrunnslag i 2 (åttendedeler), 4 (sekstendedeler) og 3 (trioler), og i tillegg arbeide med punktering.

• Dynamikk:

Vi foreslår å bevisstgjøre forskjellen på sterk og svak styrkegrad (f og p) og den gradvise overgangen mellom disse styrkegradene (crescendo og decrescendo).

• Artikulasjon:

Vi foreslår å bevisstgjøre forskjellen på sammenhengende toner (legato) og toner med luft mellom (staccato).

D EM O

• Rytme:

Alle disse elementene foreslår vi å hente ut fra stykkene og arbeide med ifølge punktene over.

Når det gjelder selve innøvingen av stykket, vil vi gi noen generelle klavertekniske råd: For det første mener vi det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan eleven sitter ved pianoet og hvordan eleven beveger fingre, hender og armer. Utgangspunktet for vår tilnærming er en avslappet spillestil der armer og skuldre er frie og i harmoni med resten av kroppen. Armene skal følge med i det fingrene foretar seg gjennom sin naturlige tyngde, uten press. Enkelte ganger kan det være fornuftig å spille hver hånd for seg under den første innøvingen. Andre ganger kan det være naturlig først å spille begge hender sammen før eleven eventuelt spiller hendene hver for seg. Uansett hvordan man måtte velge å forholde seg til notebildet i startfasen, er det viktig at eleven blir bevisstgjort i forhold til å lytte til alt han spiller, og alltid ha et bevisst forhold til musikken og notebildet. Noen sentrale punkter er vesentlige i denne sammenheng: Eleven bør kjenne til komponist, epoke, stykkets tittel, tempo, taktart, toneart, og gjerne ha oversikt over stykkets form, musikkuttrykk, frasering, harmonikk, fingersetning og dynamikk. En slik bevisstgjøring bør kunne virke berikende på selve musikkopplevelsen og gjøre det mulig å trenge dypere inn i musikken.

D EM O 8

INNHOLD Side

Hofe, Joachim von der (1567-1620) Couperin, Francois (1668-1733) Telemann, Georg Philipp (1681-1767) Duncombe, William (1690-1769)

CD-spor

Barokken

Gammel dans Gjøken Menuett Tidlig engelsk sonatine

11 12 13 14

1 2 3 4

D EM O

Wienerklassisismen Haydn, Franz Joseph (1732-1809) Bach, Johann Chr. Friedrich (1732-1795) Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-1791) Reinagle, Alexander (1756-1809)

Beethoven, Ludwig van (1770-1827)

Tysk dans Dans fra Schwaben Trio fra Tysk dans Mount Vernon suite 1. Intrada 2. Promenade 3. Menuett 4. Quadrille Folkesang fra Russland Landsbydans fra en av Beethovens skissebøker

Romantikken

Czerny, Carl (1791-1857)

Beyer, Ferdinand (1803-1863) Oesten, Theodor (1813-1870) Gurlitt, Cornelius (1820-1901) Köhler, Louis (1820-1886) Streabbog, Louis (1835-1886) Schytte, Ludvig (1848-1909)

Ekko Landsbydans fra “Five-finger Exercises” op. 777 nr. 8 Andante moderato Vårsang fra ”Maiblümchen” op. 61 nr. 1 Vals Etyde fra ”The Very Easiest Studies” op. 190 nr. 33 Allegro Etyde fra ”25 melodiske etyder” op. 108 nr. 12

17 18 19 20 20 20 21 22 23 24

5 6 7 8-11 8 9 10 11 12 13

27 28

14 15

29 30 31 32

16 17 18 19

34 36

20 21

Side

20. århundre Satie, Erik (1866-1925) Bartók, Béla (1881-1945) Martinu, Bohuslav (1890-1959)

D EM O

Kabalevskij, Dmitrij (1904-1987)

Hva den lille tulipanprinsessen sier fra ”Menus propos enfantis” Dans fra "Die erste Zeit am Klavier" nr. 6 Pappas sang fra ”Klavierstückchen für Kinder” En liten spøk fra ”Twenty-four Little Pieces” op. 39 nr. 12

CD-spor

Norsk Musikk

Sommerfeldt, Øistein (1919-1994) Enger, Nelly (1873-?) Strømholm, Folke (*1941)

Freddy Hoel Nilsen (*1946) Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.) (*1948)

Bånsull (fra Telemark) fra "12 norske folkeviser " op. 77 Dukkevalsen fra ”Barnedage” op. 9 Norsk dans fra "10 små pianostykker for barn og ungdom" op. 17 Melodi fra "10 små pianostykker for barn og ungdom" op. 17 En liten melodi Såg du nokke kjæringa mi (folkevise fra Trøndelag) Å kjøyre vatn (folkevise fra Romerike)

Oversikt over CD-innspillingene med spilletid

46 48

27 28

49 50

30 31

D EM O

Barokken

BAROKKEN ca. 1600 – 1750

Samfunnet:

Frankrike var ledende nasjon i Europa med den eneveldige Ludvig 14 som konge. Han bygget et praktslott med 400 rom i Versaille. Det ble også bygget mange kirker, teatre og operahus i Europa, og alle disse bygningene hadde rike utsmykninger. Folk som hadde penger kledde seg i stoffer av silke og brokade og brukte store parykker på hodet.

D EM O

Tid:

Musikken:

Det ble komponert mange lange og storslåtte verk i barokken. Komponistene begynte å komponere verk som var tilpasset bestemte instrumenter, og fiolin- og orgelbyggerne hadde sin storhetstid. Klavikord og cembalo var de mest populære klaverinstrumentene. Flere nye musikkformer ble utviklet på denne tiden, blant annet dansesuiten, solosonaten, operaen og oratoriet.

Sentrale komponister *): Henry Purcell (1659-1695) Francois Couperin (1668-1733) Antonio Vivaldi (1675-1741) Georg Philipp Telemann (1681-1767) Jean Philippe Rameau (1683-1764) Johann Sebastian Bach (1685-1750) Georg Friedrich Händel (1685-1759) Andre komponister *): Joachim von der Hofe (1567-1620) William Duncombe (1690-1769)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Joachim von der Hofe (1567-1620) – nederlandsk komponist og musiker. Svært mange av Hofes komposisjoner er gått tapt.

D EM O

Francois Couperin (1668-1733)- fransk komponist. Couperin var en av Frankrikes mest betydelige komponister i barokken og tilhĂ¸rte en mektig musikerfamilie. Han skrev over 230 klaverstykker.

D EM O

Georg Philipp Telemann (1681-1767)- tysk komponist og organist. Telemann skrev over 1000 komposisjoner, blant annet 40 operaer og ca. 600 franske ouverturer

D EM O

William Duncombe (1690-1769) - engelsk komponist. Duncombe skrev mange komposisjoner for cembalo.

D EM O

Wienerklassisismen

WIENERKLASSISISMEN ca. 1750-1820

Samfunnet:

Den franske revolusjon og Napoleonskrigene oppløste Ludvig 14s eneveldige styre, og Napoleon overtok som keiser. En ny borgerklasse vokste frem og fikk stor makt på grunn av økt handel og industrialisering. Dette var opplysningstidens århundre der man så betydningen av å gi kunnskap til folket.

D EM O

Tid:

Musikken:

Wien var Europas store musikkby. Haydn, Mozart og Beethoven var de mest sentrale komponistene. De levde største delen av sitt voksne liv i Wien. Haydn og Mozart var ansatt ved hoffet og komponerte musikk på oppdrag fra fyrstene, mens Beethoven valgte å leve som fri kunstner. Musikkformene var gjerne enkle og melodiene sangbare. Den wienerklassiske sonaten med tre eller fire satser fikk sin endelige utforming. Hammerklaveret med en kraftigere tone enn de gamle instrumentene erstattet gradvis cembalo og klavikord.

Sentrale komponister *): Franz Joseph Haydn (1732-1809) Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) Ludwig van Beethoven (1770-1827)

Andre komponister *): Johann Christoph Friedrich Bach (1732-1795) Alexander Reinagle (1756-1809)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Franz Joseph Haydn (1732-1809)- Ă¸sterriksk komponist. Haydn var orkesterleder hos fyrst Esterhazy i Wien. Han skrev flere hundre komposisjoner, men er spesielt kjent for sine symfonier og strykekvartetter.

D EM O

Johann Christoph Friedrich Bach (1732-1795) â&#x20AC;&#x201C; komponist og musiker. Johann Christoph var det niende barnet i Johann Sebastian Bachs andre ekteskap. Han studerte jus fĂ¸r han gikk over til musikken. Han var en dyktig musiker og solid komponist, selv om komposisjonene hans ble ansett som lite originale.

D EM O

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) – østerriksk komponist og musiker, født i Salzburg. Mozart vokste opp som et musikalsk vidunderbarn. Han skrev ca. 650 verker og var ansatt som konsertmester hos erkebiskopen i Salzburg fra han var 13 til 25 år gammel. De siste ti årene av sitt liv bodde han i Wien.

D EM O

Alexander Reinagle (1756-1809) – engelsk komponist og pianist. Reinagle flyttet etter hvert til Amerika og ble ansett som landets første profesjonelle pianist. I tillegg til å spille, arbeidet han som klaverpedagog og arrangerte konsertserier. Reinagle var blant annet lærer for George Washingtons datter.

D EM O

Ludwig van Beethoven (1770-1827) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist. Beethoven levde det meste av sitt liv som fri kunstner i Wien. Han oppholdt seg mye i adelige kretser, men var likevel sterkt pĂĽvirket av den franske revolusjons tanker og idealer. Han er en av tidenes mest betydningsfulle komponister.

D EM O

Romantikken

ROMANTIKKEN ca. 1820-1900

Samfunnet:

Tekniske nyvinninger og den industrielle revolusjon kom til å prege samfunnsutviklingen. Sosialismen fikk sitt fotfeste i folket. De store byene i Europa vokste, og Tyskland og Østerrike var ledende kulturnasjoner. Romantikkens kunstnere søkte seg tilbake til fjerne tider og fremover i en ukjent fremtid.

D EM O

Tid:

Musikken:

Komponistene arbeidet stort sett for seg selv som frie kunstnere. Komposisjonene var gjerne fargerike, følelsesbetonte og uttrykksfulle, og de gamle musikkformene ble etter hvert behandlet ganske fritt. Interessen for nasjonale elementer i musikken blomstret. Flere komponister bygget komposisjonene sine på bilder fra naturen eller ulike emner, titler eller temaer. Komponistene delte seg i to retninger: 1. komponister som bygget på musikkformer fra wienerklassisismen 2. komponister som sprengte grenser og bygget på romantikkens nye tanker og ideer.

Sentrale komponister:

Franz Schubert (1797-1828) Felix Mendelssohn-Bartholdy (1809-1847) Frédéric Chopin (1810-1849) Robert Schumann (1810-1856) Franz Liszt (1811-1886) Johannes Brahms (1833-1897) Pjotr Tsjaikovskij (1840-1893)

Andre komponister *): Carl Czerny (1791-1857) Ferdinand Beyer (1803-1863) Theodor Oesten (1813-1870) Cornelius Gurlitt (1820-1901) Louis Köhler (1820-1886) Louis Streabbog (1835-1886) Ludvig Schytte (1848-1909)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Carl Czerny (1791-1857) – østerriksk komponist og klaverlærer. Czerny var elev av både Beethoven og Clementi og ble selv lærer for en rekke kjente pianister. Han skrev over 1000 komposisjoner for ulike besetninger.

D EM O

Ferdinand Beyer (1803-1863) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist og pianist. Beyer er mest kjent for sine korte og ofte humoristiske stykker.

D EM O

Theodor Oesten (1813-1870) – tysk komponist og klaverlærer. Oesten skrev en rekke klaververker både til konsertbruk og undervisning.

D EM O

Cornelius Gurlitt (1820-1901) â&#x20AC;&#x201C; tysk komponist, organist og pianist. Gurlitt har skrevet en opera, en operette og en rekke klaverstykker.

D EM O

Louis Köhler (1820-1886) – tysk komponist og klaverpedagog. Köhler er spesielt kjent for sine etyder og klaverskoler som ble mye brukt i klaverundervisningen.

D EM O 35

D EM O

Louis Streabbog (1835-1886) – belgisk komponist, pianist og lærer. Streabbogs egentlige navn var Gobbaerts. Gobbaerts valgte å stave navnet sitt baklengs på flere hundre av sine pedagogisk tilrettelagte klaverkomposisjoner.

D EM O 37

D EM O

Schytte, Ludvig (1848-1909) – dansk pianist og komponist. Schytte hadde blant annet Franz Liszt som lærer. Han komponerte en rekke klaververker og mange pedagogiske verker.

D EM O

20. Ã¥rhundre

20. ÅRHUNDRE fra ca. 1900

Samfunnet:

I 20. århundre opplevde man svært store vitenskapelige og teknologiske fremskritt. 1. og 2. verdenskrig førte til store omveltninger i Europa. Folks reisevaner ble forandret, og landene i Europa opplevde stor påvirkning utenfra. Gamle og nye uttrykksformer vokste sammen, og komponistene ble påvirket av mange nye kunstretninger.

D EM O

Tid:

Musikken:

Komponistene fant sine egne spesielle uttrykksformer og sprengte i stor grad grensene for hva som var tillatt i musikken. Komponistene delte seg i flere retninger: • Nyromantikk: komponister som bygger på romantikkens tradisjoner • Impresjonisme: komponister som bygger på lys og farver • Ekspresjonisme: komponister som bygger på det underbevisste • Nyklassisisme: komponister som bygger på former fra 1800-tallet • Folkemusikk: komponister som trekker inn nasjonale elementer i musikken

Sentrale komponister *): Erik Satie (1866-1925) Béla Bartók (1881-1945) Igor Stravinskij (1882-1971) Arnold Schönberg (1874-1951) Sergej Prokofiev (1891-1953) Dmitrij Kabalevskij (1904-1987) Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) Andre komponister *):

Bohuslav Martinu (1890-1959)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Erik Satie (1866-1925) – fransk komponist. Satie er en av de mest originale skikkelsene i fransk musikkhistorie. Som komponist var han påvirket av Debussy.

D EM O

Béla Bartók (1881-1945) – ungarsk komponist og folkemusikksamler. Bartóks verker er sterkt påvirket av folkemusikk. Han har skrevet en rekke samlinger med klaverstykker, orkesterverker m.m.

D EM O

Bohuslav Martinu (1890-1959) – tsjekkisk-amerikansk komponist. Martinu var i sine tidlige verker sterkt påvirket av Stravinskij, men komponerte etter hvert i en mer selvstendig nasjonal stil.

44 Dmitrij Kabalevskij (1904-1987) – russisk komponist, dirigent og pedagog. Kabalevskijs klaververker er svært populære i undervisningen.

D EM O

fra «24 Kleine Stücke für klavier» op. 39 nr. 12

D EM O

Norsk musikk

NORSK MUSIKK fra ca. 1880

Samfunnet:

Grunnloven fra 1814 med sine frihetsidealer fra den franske revolusjon, påvirket samfunnsutviklingen langt inn i 20. århundre. Etter to verdenskriger opplevet Norge økonomisk fremgang på grunn av den teknologiske utviklingen og en rik utvikling innenfor litteratur, kunst og musikk. Norge utviklet etter hvert tett kontakt med Europa både økonomisk, politisk og kulturelt.

D EM O

Tid:

Musikken:

Den klassisk orienterte romantikken i Europa påvirket norsk musikk på midten av 1800-tallet inntil norsk folkemusikk ble trukket inn som et nytt element i kunstmusikken. Den etter hvert sterke forankringen i egen folkemusikk frem til 1950 førte til en relativt konservativ holdning til nye uttrykksformer som dukket opp i Europa. Først etter 1950 opplevet man hos komponistene en mer bevisst leting etter nye uttrykksformer.

Sentrale komponister *): Edvard Grieg (1843-1907) David Monrad Johansen (1888-1974) Harald Sæverud (1897-1992) Knut Nystedt (1915) Øistein Sommerfeldt (1919-1994) Johan Kvandal (1919-1999) Arne Nordheim (1931) Folke Strømholm (1941) Andre komponister *): Nelly Enger (1873-?) Freddy Hoel Nilsen (1946)

*) Komponister i kursiv er presentert i heftet.

D EM O

Øistein Sommerfeldt (1919-1994) – norsk komponist og musikkpedagog. Sommerfeldt er spesielt kjent for sine klaverstykker. Klaverstykkene benyttes mye i klaverundervisningen i Norge.

D EM O

Nelly Enger (1873-? ) – norsk pianist og komponist. Nelly Enger studerte med Agathe Backer Grøndahl og virket som klaverpedagog i Kristiania.

D EM O 49

D EM O

Folke Strømholm (1941) – norsk komponist og musikkanmelder. Strømholm har benyttet den samiske joiken som utgangspunkt for en del av sine komposisjoner.

D EM O

Freddy Hoel Nilsen (1946) – komponist, jazzpianist, arrangør og pedagog. Nilsen har gitt ut flere klaverhefter med komposisjoner og arrangementer.

D EM O

OVERSIKT OVER CD-INNSPILLINGENE Komponist

Verktittel

Spilletid

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Hofe, Joachim von der Couperin, Francois Telemann, Georg Philipp Duncombe, William Haydn, Franz Joseph Bach, Johann Chr. Friedrich Mozart, Wolfgang Amadeus Reinagle, Alexander Reinagle, Alexander Reinagle, Alexander Reinagle, Alexander Beethoven, Ludwig van Beethoven, Ludwig van

14 15

Czerny, Carl Czerny, Carl

16 17 18 19

Beyer, Ferdinand Oesten, Theodor Gurlitt, Cornelius Köhler, Louis

20 21

Streabbog, Louis Schytte, Ludvig

Satie, Erik

23 24 25

Bartók, Béla Martinu, Bohuslav Kabalevskij, Dmitrij

Sommerfeldt, Øistein

27 28

Enger, Nelly Strømholm, Folke

Strømholm, Folke

30 31

Freddy Hoel Nilsen Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.)

Bjøntegaard, Bjørg J. (arr.)

Gammel dans 0:50 Gjøken 0:23 Menuett 1:03 Tidlig engelsk sonatine 0:31 Tysk dans 0:38 Dans fra Schwaben 0:44 Trio fra Tysk dans 0:55 Mount Vernon suite – 1. Intrada 0:37 Mount Vernon suite – 2. Promenade 0:41 Mount Vernon suite – 3. Menuett 0:48 Mount Vernon suite – 4. Quadrille 0:36 Folkesang fra Russland 0:33 Landsbydans 0:58 fra en av Beethovens skissebøker Ekko 0:33 Landsbydans 1:11 fra “Five-finger Exercises” op. 777 nr. 8 Andante moderato 1:00 Vårsang fra ”Maiblümchen” op. 61 nr. 1 0:32 Vals 0:23 Etyde 1:19 fra ”The Very Easiest Studies” op. 190 nr. 33 Allegro 0:40 Etyde 0:26 fra ”25 melodiske etyder” op. 108 nr. 12 Hva den lille tulipanprinsessen sier 0:59 fra ”Menus propos enfantis” Dans fra "Die erste Zeit am Klavier" nr. 6 0:47 Pappas sang fra ”Klavierstückchen für Kinder» 0:39 En liten spøk 0:18 fra ”Twenty-four Little Pieces” op. 39 nr. 12 Bånsull (fra Telemark) 0:55 fra "12 norske folkeviser " op. 77 Dukkevalsen fra ”Barnedage” op. 9 1:12 Norsk dans 0:21 fra "10 små pianostykker for barn og ungdom" op. 17 Melodi 0:39 fra "10 små pianostykker for barn og ungdom" op. 17 En liten melodi 0:31 Såg du nokke kjæringa mi 0:22 (folkevise fra Trøndelag) Å kjøyre vatn (folkevise fra Romerike) 0:34

D EM O

Spor

Mini-Mosaikk 2 inneholder svært enkle klaverstykker fra barokken, wienerklassisismen, romantikken, 20. århundre + norsk musikk. Heftet er tilrettelagt for pianister i alle aldersgrupper og egner seg godt som pianistens første møte med klassisk musikk. Stykkene er satt sammen etter epoke, og hver epoke innledes med en kort historisk oversikt over epoken. Hvert stykke innledes med en kort presentasjon av stykkets komponist. Som avslutning på heftet gir vi noen forslag til hvordan eleven kan øve inn stykkene.

D EM O

Vi håper at eleven gjennom en slik bred tilnærming til musikken får lyst til å spille flere stykker fra de ulike epokene. Alle stykkene er i sin originale form. Stykkene er spilt inn på CD som er vedlagt heftet. Mini-Mosaikk serien består av to hefter. Serien etterfølges av Mosaikk-serien, bok 1, 2 og 3.

Heftene er samlet og redigert av Bjørg Julsrud Bjøntegaard Bjørg Julsrud Bjøntegaard er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er født i 1948 og har sin utdanning fra Universitetet i Oslo, USA og London. Hun debuterte på klaver i 1973 med Eline Nygaard som lærer og har hatt en rekke konserter i inn og utland, som solist og akkompagnatør. Hun har undervist i klaver ved Universitetet i Oslo og Østlandets musikkonservatorium – og klaver og musikkhistorie ved musikklinjen på Manglerud videregående skole. I tillegg har hun hatt en rekke privatelever i alle aldersgrupper gjennom årene.

Ved Norges musikkhøgskole underviser hun bl.a. i klaver, klaverdidaktikk og praksis og avsluttet i 1999 et større forskningsarbeid om klaverutdanning og klaverundervisning i musikkskolene.

N.M.O. 11683 ISMN M-065-10608-3 ISBN 82-7093-465-8