En
sommerfredag i 1910 har den vel 40 år gamle teologen Johannes Hartmann mer enn nok å henge fingrene i. Han driver pensjonatskole for gutter på Hvalstad i Asker og det 11. kullet nærmer seg sommerferie. Skolen har til og med fått eksamens rett for middelskole, slik at de håpefulle guttene kan sikte mot latinundervisning eller engelsk de kommende årene. Hans 15 år yngre kone, Astrid Magnus, har fokus et helt annet sted der hun puster og peser i varmen. Hun er klar for å føde sitt tredje barn og de begge kommer seg av gårde til nærmeste fødestue i Asker.
Datoen er 3. juni og på vei til jordmoren tenker de nok ikke over at Roald Amundsen legger fra kai i Kristiania samme dag. Skipet Fram glir utover Oslofjorden, uten noen særlig oppstyr. Amundsen er den eneste i verden som vet at målet er Sydpolens isøde, men de kommer frem først 18 måneder senere. I Asker er det snakk om minutter før vannet går og Norge skal få en av de mest allsidige og produktive komponistene i det 20 århundre. En mann som levde et helt komponistliv uten noe oppstyr og svært lite oppmerksomhet rundt sin egen person, er straks klar for å trekke sine første beskjedne åndedrag.
Gutten vræler slik storebroren Johannes «Jean» Hartmann gjorde i 1905. Etter hvert kommer «Jean» til å følge farens fotspor og undervise på Hartmanns Pensjonatskole. Christian har også en storesøster i det han blir født. Hun kom til verden i 1906 og blir døpt Astrid Augusta. I 1931 gifter hun seg med franske Jacquez Deleuze i Oslo Trefoldighetskirke for så å flytte til Frankrike. Astrid, ble egentlig kalt Augusta og derav fikk hun kallenavnet «Tante Nuss». I 1912 blir to år gamle Christian storebror, men gleden blir kortvarig. Året etter, den 28. mai, dør den 16 måneder gamle lillebroren Vilhelm. Så kommer Alf Simon Fougner Hartmann til verden høsten 1915 og han skal gjøre det skarpt som revyforfatter på 30 tallet. Etter krigen på 40-tallet jobbet han som tekstforfatter for Leif Juster, Jens Book jensen, Lalla Carlsen og Per Aabel. Han var og journalist i Morgenbladet, Dagbladet og i VG skrev han små historier der han brukte navnet Scorpio. Fire dager før julaften i 1921 kommer den siste tilveksten, Wenche Hartmann, gråtende til verden. Hun er den siste i den nokså store søskenflokken som bor på Hvalstad.
NMO14823 6 FORORD
Men så var det altså dette skrikende guttebarnet i 1910. Astrid smiler lettet av å ha født babyen som skal få kallenavnet «Kiss». Skolebestyreren er glad over at det ble en sønn og ser for seg en fremtid der den unge håpefulle skal få seg et trygt yrke. Bankmann blir nok perfekt for denne karen. Men allerede noen dager etter stikker svigerforeldrene kjepper i hjulet for Johannes. Som fødselsgave gir de datteren et flygel som blir plassert i pensjonatskolen der Christian Magnus Heyn «Kiss» Hart mann skal vokse opp. Det samme flygelet står den dag i dag i en leilighet i Thomas Hefteys gate i Oslo.
«Kiss», som blir kalt det som en forkortelse for Christian, finner fort frem til flygel tangentene. Der og da vet han at det er dette han liker, det er dette han er god til og det er dette som skal sette forholdet til faren på prøve. Da Christian som tenåring finner frem til Nils Larsens Klaverskole i Parkveien 75 i hovedstaden nekter faren å betale for undervisningen. Christian er tydelig på at det er dette han vil og han har fått undervisningstimer hos Erling Westher som er noen år eldre enn «Kiss». Westher er en man kan se opp til og i 1927 debuterer han med Oslo Filharmoniske Orkester.
Pianisten Kjell Bækkelund, som er en av de som setter pris på Hartmanns komposisjoner, sier dette om Westhers undervisningsmetoder: «Det som kjennetegner West hers klaverpedagogikk er hans intense innlevelse i stoffet og hans evne til å inspirere eleven til det ytterste, samtidig som han vet en masse om spesielle klaverproblemer og har funnet fram til en klarhet på dette område.» I 1994 er Bækkelund i Rainbow Studio og lager dobbelplaten Arietta. Sammen med produsent Ola Johansen spiller de inn musikk fra Grieg og Sæverud, men de velger å ta med fire komposisjoner av Christian Hartmann. «Sommertrall», «Nocturne», «Vårvise» og «Den lille danse rinnen» blir foreviget av Bækkelunds klaverfingre.
Etter noen intense runder i dragkampen om en fars ambisjoner og en sønns drøm mer er det Astrid som kommer med et kompromiss som både far og sønn godtar. Han får godtgjort pianotimene, men må studere ved Oslo Handelsgymnasium, som på den tiden hadde den høyeste merkantile utdanningen man kunne ta i Norge.
NMO14823 7
Christian tok eksamen i 1931. Underveis får han den praktiske pianoundervisnin gen av Westher og den atonale komponisten Fartein Valen tar seg av teorien, uten at det setter vesentlige spor i Hartmanns komposisjoner. Christian Hartmanns sønn Per har gjengitt hvordan faren brukte å fortelle en historie om da Valen og «Kiss» traff hverandre på en trikk i Oslo noen år etter undervisningen. - Komponerer De meget, nu Hartmann? - Nei, dessverre, jeg får liten tid til det. - Å, det var syyyyynd!
Det var hvordan Valen så sørgmodig dro på den siste setningen som var kostelig.
Det er nok spesielt i klavermusikken vi finner de største kjærlighetserklæringene som Hartmann har gitt til ettertiden. Dette henger sammen med forelskelsen til Else som ble hans første kone.
Else ble født i Oslo, mens faren Eyvind kom fra Skjerstad i Nordland. Han ble bare 33 år og fikk aldri følge sin datter opp kirkegulvet da hun giftet seg med Cristian 23. juli 1937 i Uranienborg kirke. Elses mor, Fanny Aarhus, kom fra Oslo og da hun gikk bort i oktober 1967 visste de lite om at datteren hadde under tre år igjen av sin tilmålte tid på jorden. Christian Hartmanns store kjærlighet gikk bort 56 år gammel i 1970.
At det er melodier som Hartmann lager til henne mens kjærligheten vokser er såpass opplagt da han kaller dem «En melodi til Else fra Kiss» og «Else». Klaverstykkene «Serenade», «Lilleputt», «Dagdrømmer» er og tilegnet Else. Andre innlysende titler som ble komponert for klaver er «Bryllupsvals til Nina», «Bryllupsvals til Anne», «Bryllupsvals til Merete» og heter du Beate og går med gifteplaner kan du alltids benytte deg av «Bryllupsvals til Beate». Klaverstykkene har en egen optimistisk vibb over seg med titler som «Dagdrømmer», «En sommernatsdrøm», «Hele byen flag ger», «Vår» og «Vårmusikk».
Else og Christian fikk guttene Terje og Per. Den ene kom til verden under krigens begynnelse og den andre like før krigens slutt. Terje ble født 10. april 1940, dagen
NMO14823 8
etter tysk innmarsj i Oslos gater. Det hele var dramatisk og mye usikkerhet gjorde at det oppsto mange rykter. Else ble neppe beroliget av jordmoren som kunne fortelle at alle som gikk gjennom skogen, slik Christian gjorde for å komme frem til fødselen, ble skutt.
Per ble født noen uker før krigens slutt, og han skulle egentlig få navnet Ola. Else og Christian var ofte hos Gudny Fosheim og hennes kunstnerkoloni i Røn. Der møtte de en av Christian Hartmanns beste venner og samarbeidspartnere, Per Aabel. Han hadde bodd der siden januar 1945 og de planlagte vestlandsturnè den påfølgende høsten. Per leste og Christian tonesatte dikt av Nordahl Grieg og Reiss-Andersen. Det sterke båndet og vennskapet med Aabel gjorde at Ola ble til Per Hartmann og Per Aabel ble den stolte fadderen til Christians yngste sønn.
Både Terje og Per Hartmanns liv skulle bli inspirert av farens yrkesvalg der de som barn satt på gulvet under Christians flygel mens han komponerte. Terje ble en svært habil jazzpianist og Per studerte musikk i Oslo, Wien og Venezia.
Christian Hartmann laget komposisjoner for klaver hele livet og han klarte å beholde lekenheten og friheten i det å komponere for piano helt siden han oppdaget morens tangenter på Hvalstad. Men musikk var selvsagt mer enn bare en lek og hele yrkeslivet engasjerte han seg i komponistenes rettigheter. Allerede i 1930 ble han medlem i Tono som forvalter rettigheter for komponister og tekstforfattere. I 1968 var han et aktivt styremedlem der frem til 1981. Interesseorganisasjonen NOPA
som skal fremme norsk skapende tonekunst, norske musikkverk og tekst, var også noe som engasjerte Hartmann og han satt i styret der da han gikk bort 29. mai 1985.
Ronnie MAG Larsen
NMO14823 9
Per Aabels maleri fra Røn i Valdres. I høyre hjørne står skrevet: ”Mine kjære Else og Kiss. Til erindring om Valdres-ongen!”
venstre hjørne: ”Væsle gård Røn Valdres 2/4 1945 Per Aabel”
I
Tilegnet Else
Else Stoltz
