FOREWORD Arild Sandvold’s Introduction and Passacaglia in B minor, Op. 4, is a cornerstone of the Norwegian organ repertoire and a considerable test of a performer’s perseverance. Sandvold composed the work in 1927 whilst staying in Leipzig. The following year, on the fourth of May of 1928, the work received its first performance in Oslo Cathedral and was published by Norsk Musikforlag. The publication bore the dedication to “Bishop Tandberg’s wife”, a gifted pianist – Betty Egeberg – who had studied in Leipzig. The publishers are pleased to present this new edition of the work. Arild Edvin Sandvold was born in Kristiania (as Oslo was then known) in 1895. He studied music there and passed his examination as an organist in 1912, at the age of 17. He also studied piano and composition. He held debut recitals as organist in 1916 and pianist in 1918. In 1921 he went to Leipzig to study organ with Karl Straube. He returned to Norway in 1922 as organist in Fagerborg Church, becoming Director of Music at Oslo Cathedral in 1933, a post he remained in until his retirement in 1966. From 1917 he also taught organ at Oslo Conservatoire and directed the choirs Cæciliaforeningen and Landskoret. Sandvold also gave instruction in liturgical music to theology students in Oslo. In 1946 he published an Organ School. Sandvold is regarded as Norway’s major organ performer and the country’s most influential church musician and organ teacher in the 20th century. Many of his pupils became leading church musicians and organ teachers. He also held a number of public offices; he was leader of the Norwegian Organists’ Union from 1936 until 1958. As a composer he was firmly rooted in late German romanticism, influenced by Max Reger; some of his works also reveal influences from neoclassicism and impressionism. The greater part of his production consists of organ and choral music. His list of works includes around twenty free organ works in addition to a number of chorale-based pieces. Of his choral works, Misjonskantate, for choir, soloists and organ (or orchestra) is perhaps the most significant, whilst his Fem latinske kirkekor are most frequently performed. Sandvold received a number of public honours for his work: in 1949 he became Knight of the Order of St. Olav, and in 1965 a Commander of the same order. He died in 1984. Passacaglias were at the end of the 19th century and beginning of the 20th a popular form of composition. J.S. Bach’s Passacaglia and Fugue in C minor was a model for many examples of this form. Bach extends the usual four-bar ostinato to eight bars. Typically, passacaglias are in 3/4 time, in a minor key and in a moderate tempo. Initially there are long note values, becoming gradually shorter and shorter as the work proceeds. During the romantic period this form could be used as a movement in longer works, as in Brahms’s Fourth Symphony and Rheinberger’s Eighth Organ Sonata, or provided with a short introduction, as with Max Reger. A romantic characteristic, which has also influenced the manner of interpreting Bach’s work, is a gradual crescendo from pp to fff, possibly interrupted by contrasting variations or other episodes. Norwegian composers have used this form both in orchestral works and in organ works. Ludvig Irgens-Jensen’s Passacaglia (1928) is an example for orchestra; organ passacaglias in addition to Sandvold’s include those by Sigurd Islandsmoen, Ludvig Nielsen, Conrad Baden, Leif Solberg, Knut Nystedt and Arnljot Kjeldaas, some with an introduction and some with a final fugue. Sandvold’s introduction is 34 bars long, whilst the passacaglia, the main part of the work, contains 171 bars and 20 variations. The ostinato is first presented in the introduction, in the pedals in bars 10–17, in the treble in bars 19–26 and, in shortened form, in the tenor in bars 27–30. The passacaglia, Andante sostenuto, presents the ostinato in a single voice, following Bach’s example. The theme is subjected to rhythmic variation and moves between different voices in some of the variations. The music departs from B minor only on one occasion – in variation 13, where the theme is heard in the relative major key of D. Variations 1–11
show a seamless and gradual build-up, both rhythmically and dynamically, to an initial climax in bar 97. Variation 12 gives a relief of tension, followed by a further increase in intensity from variation 15 (bars 121 et seq.) reaching a big climax in the last variation’s large chords for full organ and the triumphant final cadence in B major. Regarding registration and performance: the composer wanted the theme in variations 15 and 16 to be registered with a 16 foot reed plus flues (alternatively an 8 foot reed 8va basso) and bars 153–162 to be played with imperceptible changes from semiquavers, via quavers and quaver triplets back to semiquavers. The work has been recorded by, amongst others, Søren Gangfløt, Kjell Johnsen, Bjørn Boysen and Kåre Nordstoga. The normal time taken in performance is 11-12 minutes. Stig Wernø Holter Bergen, January 2022
FORORD Arild Sandvolds Introduktion og Passacaglia i h-moll, Op. 4, er en hjørnestein i den norske orgellitteraturen og en formidabel styrkeprøve for utøveren. Sandvold komponerte verket i 1927 under et opphold i Leipzig. Året etter, 4.5.1928, ble det urfremført av komponisten selv i Oslo domkirke og utgitt av Norsk Musikforlag med dedikasjon til Fru bispinne Tandberg. Hun het Betty Egeberg og var en begavet pianist som hadde studert i Leipzig. Forlaget har hermed gleden av å kunne presentere verket i en ny utgave. Arild Edvin Sandvold ble født i Kristiania i 1895. Der fikk han sin musikkutdanning og tok organisteksamen i 1912, bare 17 år gammel. Han studerte også piano og komposisjon. Han debuterte som organist i 1916 og som pianist i 1918. I 1921 dro han til Leipzig for å studere orgel med Karl Straube. Tilbake i Norge ble han i 1922 organist i Fagerborg kirke, og i 1933 ble han domorganist i Vår Frelsers kirke og kantor i Oslo. Denne stillingen beholdt han til han gikk av med pensjon i 1966. Fra 1917 var han også orgellærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, og han ledet Cæciliaforeningen og Landskoret. Sandvold underviste også de teologiske kandidatene ved Universitetet og Menighetsfakultetet i kirkesang. I 1946 ga han ut en orgelskole. Sandvold regnes som Norges fremste orgelspiller og vår mest innflytelsesrike kirkemusiker og orgelpedagog i det 20. århundre. Mange av hans elever ble selv ledende kirkemusikere og orgelpedagoger. Han hadde i tillegg en rekke verv, blant annet var han leder i Norges Organistforbund fra 1936 til 1958. Som komponist sto Sandvold i den tyske, senromantiske tradisjon med påvirkning fra Max Reger, men i noen verker kan en også merke stiltrekk fra neoklassisisme og impresjonisme. Hans kompositoriske produksjon ligger i hovedsak på orgel- og korfeltet. Opuslisten omfatter et tyvetalls større og mindre orgelverk foruten en mengde orgelkoraler og koralforspill. Av korverk ruver Misjonskantate for kor, soli og orgel (eller orkester), men oftest fremført er hans Fem latinske kirkekor. Sandvold mottok en rekke utmerkelser for sitt virke, og i 1949 ble han ridder av St. Olavs Orden, i 1965 kommandør av samme. Han døde i 1984.
Passacaglia var i tiårene rundt forrige århundreskifte en yndet komposisjonsform. Det store forbildet var Johann Sebastian Bachs monumentale Passacaglia og fuge i c-moll. Bach forlenger her det sedvanlige firetakters tema (også kalt ostinat, en repeterende basslinje som ligger til grunn for en serie variasjoner) til åtte takter. Typiske trekk ved passacagliaen er taktarten 3/4 med opptakt, molltonalitet og et rolig tempo. Noteverdiene i variasjonene øker gradvis fra lange til stadig kortere. Under romantikken kunne formen bli brukt i flersatsige verk (som i Johannes Brahms’ 4. symfoni og Josef Rheinbergers 8. orgelsonate), eller bli forsynt med en kort, improvisatorisk introduksjon som hos Max Reger. Et romantisk trekk, som også har påvirket Bach-tolkningen, er det gjennomgående, gradvise crescendo fra pp til fff, eventuelt avbrutt av dynamisk kontrasterende variasjoner eller andre episoder. Også norske komponister har benyttet formen, så vel i orkesterverk som i orgelverk. Fra orkestermusikken er særlig Ludvig Irgens-Jensens Passacaglia (1928) kjent. Ved siden av Sandvold har blant andre Sigurd Islandsmoen, Ludvig Nielsen, Conrad Baden, Leif Solberg, Knut Nystedt og Arnljot Kjeldaas komponert passacagliaer for orgel, med eller uten introduksjon og avsluttende fuge. Sandvolds introduksjon er 34 takter lang, mens passacagliaen – verkets hoveddel – omfatter 171 takter og 20 variasjoner. Ostinatet presenteres allerede i introduksjonen, først i pedal t. 10–17, så i overstemmen t. 19–26 og dernest i forkortet versjon i tenoren t. 27–30. Passacagliaen, med tempobetegnelsen Andante sostenuto, presenterer ostinatet énstemmig, slik konvensjonen var blitt etter Bachs eksempel. Det varieres rytmisk og flyttes til en over- eller mellomstemme i noen variasjoner. Bare én gang modulerer musikken bort fra h-moll, nemlig i var. XIII, der temaet behandles i parallelltonearten D-dur. Variasjon I–XI består av en nærmest sømløs oppbygging – rytmisk så vel som dynamisk – til en foreløpig kulminasjon i t. 97. Med var. XII inntrer en nedtrapping, som fra var. XV (t. 121ff) avløses av en ny stigning til det storslagne klimaks i siste variasjons store akkorder i organo pleno (fullt orgel) og den triumferende sluttkadensen i H-dur. Med hensyn til utførelsen skal her kun nevnes at komponisten ønsket at temaet i var. XV og XVI registreres med en 16’ rørstemme + labialstemmer (eventuelt en 8’ rørstemme 8va basso) og at t. 153–162 spilles med umerkelige overganger fra 16-deler via 8-deler, 8-dels trioler og tilbake til 16-deler. Verket er lydfestet av blant andre Søren Gangfløt, Kjell Johnsen, Bjørn Boysen og Kåre Nordstoga. Vanlig spilletid er 11-12 minutter. Stig Wernø Holter Bergen i januar 2022
Introduction and Passacaglia in B minor, Op. 4 Introduktion og Passacaglia i h-moll Op. 4
cresc. energico
Tempo rubato, sempre quasi improvisatione 10
Manual
Pedal
5
ARILD SANDVOLD, Op 4
14 rit. a tempo più poco strin - gen - do
stringendo
rit.
10
5 5 Allegro moderato 5 5 5
10
NMO14964
Copyright © Norsk Musikforlag AS.
8