Spill obo er den første norske obolæreboka beregnet på barn og nybegynnere. Fordi det har manglet en lærebok i obospill på norsk, har det hittil vært vanlig å bruke læreverk fra andre land. Denne læreboka er skrevet av to erfarne norske oboister og obopedagoger.
Når man kjøper boka, får man tilgang til 18 utvalgte sanger som ligger på Spotify. Hver sang er spilt inn i to versjoner: en versjon med obo og akkompagnement, og en versjon kun med akkompagnement slik at eleven kan være solisten.
Vår viktigste oppgave i arbeidet med Spill obo har vært å finne repertoar som både har en passende progresjon og bidrar til spillelyst. Bokas hovedvekt ligger på sanger og øvelser som introduserer nye grep og toner, sammen med melodier som passer til disse. Vi har laget en egen konsertdel med sanger som vi tenker egner seg godt til framføringer. Boka inneholder noe musikkteori, og vi har også inkludert noen skalaer, treklanger og andre tekniske øvelser som kan fungere som daglig oppvarming. Sangene har fått enkel besifring til bruk i undervisning og øving.
I repertoarvalget har vi lagt vekt på å inkludere norske folketoner og barnesanger for å ivareta den norske kulturarven. Det har også vært viktig for oss å inkludere musikk av kvinnelige komponister, fordi vi mener det er behov for flere kvinnelige forbilder.
Lykke til med obospillingen!
Lene Terese Beck & Karin Thilesen Seppola
FORHÅNDSVISNING
Melodier og øvelser
FORHÅNDSVISNING
Kom
Nede
FORHÅNDSVISNING
Til foreldrene
Oboen er et spennende og vakkert instrument, og oboister har mange muligheter. Obo hører med i både korps og orkester, men er også et soloinstrument. Det er ikke så mange i Norge som kan spille obo, og hvis man øver jevnlig og blir god, blir man ettertraktet i musikklivet. For at barnet ditt skal lykkes med å lære å spille obo, er det en fordel med god støtte hjemmefra. Det er flere ting du som forelder kan bidra med.
Her er noen tips om øving og stell av instrumentet.
• Når, hvor og hvor lenge skal barnet mitt øve? Regelmessig øving, og gjerne med et fast tidspunkt på dagen, er lurt. Noen barn liker å øve på rommet sitt, andre der hvor de voksne er. 10-15 minutter øving hver dag er bedre enn å øve lengre økter to dager i uka. Det å øve kort tid etter spilletimen lønner seg, fordi barnet husker bedre hva læreren sa. Hvis det er mulig å få det til, så er det veldig bra å øve på morgenen før skolen.
• Har barnet mitt det nødvendige utstyret for øvingen? Barnet bør veksle mellom å stå og sitte når han/hun øver. Ønsker barnet å sitte, er en stol i passe høyde viktig slik at beina er godt plantet i gulvet. Notestativ og god belysning er også nødvendig.
• Hva skal barnet mitt øve på? Det er ikke alltid lett for barnet å huske hva leksene er. Derfor er det viktig at foreldrene har oversikt over ukens øvingsplan og hvor man kan finne den.
• Hør på sangene som skal øves inn hjemme, enten ved at læreren sender lydspor eller at dere finner sangene på nettet.
• Vis interesse! Du som voksen trenger ikke å kunne spille et instrument for å støtte læringsprosessen. Det hjelper mye at du hører på og gir anerkjennelse og oppmuntring underveis.
• Ha respekt for at det å lære et instrument er en kompleks og langvarig prosess. Med jevnlig øving er det utrolig hvor raskt utviklingen kan gå.
• Stell godt med instrumentet! Tørk gjennom oboen etter øving. Når oboen ikke blir spilt på, skal den ligge i kassa med klaffene vendt oppover. Ved korte pauser kan den stå på et obostativ. For mer detaljerte instrukser, se side72.
FORHÅNDSVISNING
• Gode øvingsrutiner kommer ikke av seg selv. Det er mye som konkurrerer om barnets oppmerksomhet, og det tar tid å innarbeide en god rutine. For mange kan interessen for øving variere fra uke til uke og fra år til år, og da er det ekstra viktig med god støtte hjemmefra.
Lydinnhold
Lydeksempler og komp kan lastes ned eller streames fra alle steder som tilbyr dette. F.eks. iTunes, Spotify og Tidal. Innspillingene er lagt opp som en CD og registrert som: Spill Obo 1
Spilt inn i Øra Mastering, Trondheim. Februar 2022
Foto av Lene: Johanna Eidse-Frænkel
Foto av Karin : Åsne Seppola Rønnekleiv
Foto av obospillende barn : Lene T. Beck og Karin T. Seppola
Øvrige foto: Howarth of London Ltd
Om oboen
Den moderne oboen ble utviklet i Frankrike mot slutten av 1800-tallet, men oboens historie strekker seg helt tilbake til 1300-tallet. Da ble den kalt «skalmeie» og ble oftest brukt i utendørs seremonier. På midten av 1600-tallet lagde to franske hoffmusikere barokkoboen. Den hadde en mykere klang og egnet seg godt til samspill med strykere. Barokkoboen hadde bare tre klaffer og var laget av et mykt treslag, mens dagens obo er laget av et hardt treslag, og har opp til 43 klaffer.
Oboen er et sopraninstrument og en del av treblåsfamilien, og sammen med fagott kalles den et dobbelt rørbladinstrument. Som oboist kan du spille både solo og i orkester, korps og kammermusikkgrupper.
Visste du at navnet obo stammer fra det franske ordet hautbois, som oversettes til sterk lyd?
Eller at oboen gir stemmetonen til hele orkesteret?
Obo d´amore, kjærlighetsoboen, er et altinstrument som man sjeldent hører i dag.
Johann Sebastian Bach (1685-1750) har skrevet en del musikk for dette instrumentet. Engelsk horn er tenorinstrumentet i obofamilien. Det har fast plass i symfoniorkesteret. Både obo d´amore og engelsk horn har lengre og bredere rør enn oboen, fordi røret settes på en forlenger som kalles en ess. I tillegg er den nederste delen, klokkestykket, formet som en pære, mens den «vanlige» oboens klokkestykke er formet som en trakt.
FORHÅNDSVISNING
Dagens obofamilie består av:
1. Junior-obo (sopran-utgave) stemt i C
2. Obo (sopran-utgave) stemt i C
3. Obo d´amore (alt-utgave) stemt i A
4. Engelsk horn (tenor-utgave) stemt i F
Rørtips
1. Det er viktig å ha vann tilgjengelig så du lett kan fukte røret hver gang du skal spille. Til spilletimen kan det være lurt å ha med et glass vann med lokk. Slik gjør du røret klart for spilling:
• dypp røret i rent, kaldt vann
• tørk av vannet på utsiden av røret
• la det ligge en dråpe vann igjen inne i røret
• etter ca. 2 minutter pleier røret være klart for spilling
2. Det kan være lurt å pusse tennene eller skylle munnen før spilling. Da vil rørene fungere lengre.
3. Hold på rørets korkdel når du setter det inn i oboen eller tar det ut. Vri røret inn og ut av koppen som røret skal stå i.
4. Ta godt vare på rørene, de er dyre å kjøpe. Derfor er det viktig å legge røret tilbake i røretuiet når du ikke spiller på det.
5. Læreren din kan vise deg hvordan du sjekker om røret er tett og om det vibrerer.
FORHÅNDSVISNING
Spilleposisjon
Stå
Stå stødig med litt avstand mellom føttene og vekta likt fordelt mellom beina. Kjenn tyngden din i føttene når du står.
Sitte
Sitt godt frampå stolen og unngå å bruke ryggstø. Begge beina skal være plantet på gulvet. Vær rett i ryggen!
Holde oboen
• Høyre hånd hører til på nedre del av oboen. Oboen hviler på høyre tommel.
• Venstre hånd hører til på øvre del. Tommelen på venstre hånd skal plasseres under første oktavklaff.
• Albuene skal holdes litt ut fra kroppen.
• Når fingrene plasseres på klaffene skal de være litt krumme.
Notestativ
Når du øver og bruker notestativ, bør notene være i ansiktshøyde. Det gir bedre holdning. klokkestykket
FORHÅNDSVISNING
nedre del
øvre del
FORHÅNDSVISNING
Om munnstilling
Trekk leppa godt over tennene i underkjeven, og legg røret på underleppa. Trekk så leppa over tennene i overkjeven. Før leppene sammen, og form en O med leppene. Kun tuppen av røret skal inn mellom leppene. Pust inn og kjenn at magemusklene strammer seg. Blås! En god regel er å la tunga møte røret på vei mot leppene. Da krasjer du ikke røret i tennene.
Disse øvelsene kan du gjøre på røret, uten instrument:
* Finn en enstrøken H eller B» i røret. La tonen gynge over og under H-en, ev. B»-en. Utforsk hvor mye du må stramme og slippe opp O-en (munnstillingen) for å få riktig tonehøyde, og for at lufta skal flyte fritt gjennom røret.
* Lag en hermelek sammen med læreren din og spill korte, lange, sterke og svake lyder på røret sentrert rundt tonene H eller B»
* Plasser leppene på tråden nedenfor rørbladene, blås og sjekk om du får en sprakelyd i røret. Den lyden er bra å få til.
Om pust
Når vi spiller obo, puster vi vanligvis raskt inn gjennom munnen. Av og til passer det å puste inn gjennom nesa. Det er en langsommere måte å trekke pusten på og den aktiverer lettere den dype pusten. Et bilde på dyp pust kan være at du lukter på en blomst. Det kan være fint å kombinere de to måtene å puste på.
FORHÅNDSVISNING
Pusteøvelser:
* Blås opp en ballong og kjenn at du ved hjelp av magemusklene skyver lufta inn i ballongen.
* Blås en konsentrert luftstrøm på en bordtennisball og gi den fart.
* Legg en hånd på magen og kjenn på bevegelsene pusten lager.
Legg merke til at når du puster inn går magen ut, og når du puster ut går magen inn.
Om ansats
Begynnelsen på tonen kalles ansats. For å få til en ansats, pust inn, gjør klar støttemuskulaturen (magemusklene), form leppene rundt røret, og plasser røret litt over tungespissen. I det du trekker tunga bort fra røret og magemusklene aktiveres vil lufta gå gjennom røret, og tonen får en ansats. Ansatsene kan utføres ved å si ordene ta- ta- ta.
Om luftstrømmen
Når du blåser inn i oboen skal luftstrømmen være konsentrert. Tenk at du har en luftsøyle som går fra nederst i lungene, opp gjennom luftrøret, inn i munnhulen, via røret og ut gjennom oboen. Lufttrykket og støtten fra magemusklene hjelper deg med å kontrollere tonekvalitet, frasering, karakter og ikke minst intonasjon.
Om musklene - støtteapparatet
Det som skjer når vi puster inn er at brystkassa utvider seg og pustemuskelen i mellomgulvet (diafragma) beveger seg nedover. I tillegg brukes støttemusklene foran, i sidene og bak i ryggen. Disse musklene bruker du når du lager lyd i oboen, og vi kaller dem støtteapparatet. Muskulaturen hjelper til slik at lyden blir stabil, tonene kommer når vi ønsker og gjør at vi kan spille lange fraser.
