Ukulele er det minste instrumentet i gitarfamilien. Den ser ut som en liten gitar, men har bare fire strenger. Den lyder som en artig blanding av banjo og gitar, men har en egen særpreget og forbausende sterk klang. Faktisk så sterk at en enslig ukulele har vært brukt til å akkompagnere et helt mannskor.
Ukulelen har mange fordeler. Den er rimelig . For 600-900 kr. får du et godt instrument. Den er lett å bære med seg, f. eks. i en ryggsekk på tur. Den veier ikke mer enn ca. 300 gram . Den er enkel å spille på. Enklere enn gitar. Men hvis du først spiller gitar kan du lett overføre dine kunnskaper til ukulelen.
For barn er den et funn. Selv 7-8 åringer når lett over den smale halsen og de fire strengene. Men også eldre med litt stive fingre kan lettere hanskes med en ukulele enn en gitar. Den er et glimrende førstegangsintrument for alle og gir et friskt og morsomt bidrag i samspill med f. eks. gitar, munnspill, fløyte og piano.
Denne boka er lagt opp som en lærebok. Vi begynner med enkle sanger som krever få grep og øker vanskelighetsgraden etterhvert og vi avslutter med noen evergreens som egner seg ekstra godt med ukulele som akkompagnement.
FORHÅNDSVISNING
Hvor kommer ukulelen fra?
Det er en artig historie. Forløperen til ukulelen er en firstrenget portugisisk braguinha. Den kom til Hawaii i 1879 med en flokk emigranter fra Madeira (portugisisk). Ved ankomsten til Honolulu begynte en av passasjerene, J. Fernandez, å synge for de fremmøte øyboerene. Disse ble svært begeistret for instrumentet og døpte det straks til ukulele, som på hawaiisk betyr «hoppende loppe» – en slags beskrivelse av fingrenes bevegelse over strengene.
Ombord var også tre gitarbyggere, Dias, Santos og Nunes. Nunes kom til å spille en viktig rolle i å omdanne braguinhaen til den moderne ukulelen. Han byttet ut de opprinnelige stålstrengene med tarmstrenger og forandret stemmingen for å gjøre det lettere å ta akkordene. Sammen med sine kamerater oppdaget han at det lokale koa-treet var godt egnet til å bygge ukuleler av. De ble ekstra lette og fikk god klang. Snart ble det et populært og mye brukt instrument, og hawaiianerne lærte også å bygge den. Den ble også tatt i bruk av kongefamilien. Det er for eksempel dronning Lilinokalani som har skrevet den berømte hawaii-melodien Aloha oe.
På den store Panama-Pasific utstillingen i San Fransisco i 1915 ble instrumentet presentert for amerikanerne. Året etter ble det solgt flere hawaii-plater enn noen andre plater i USA. Og en musikkforretning averterte ukuleler tilsalgs bygget av «M. Nunes & Sons». I annonsen ble den kalt «studentenes yndlingsinstrument» og «tidenes landeplage». Snart gikk også amerikanske gitarbyggere igang med å bygge ukuleler, og de ble mye brukt av Roy Smeck og Cliff Edwards som var 20-30 årenes pop-idoler.
Senere, i 50 årene sørget Arthur Godfray for en ny popularitetsbølge og millioner av instrumenter ble produsert og solgt. Bølgen nådde også Norge. Otto Nielsen i «Søndagsposten» brukte den til Grinisangen («Det har vi, det har vi, det har dem neigu’kke ute», se s. 82). Men vi kjenner kanskje ukulelen best fra Lillebjørn Nielsen som flittig har brukt den gjennom hele sin tid som visesanger. Som kuriositet kan vi nevne at vi også har hatt et helt ukuleleorkester på Ås.
Selv om ukulelens popularitet har gått i bølger er den et yndet instrument i mange land. Hvert år holdes det en ukulele-festival på Hawaii som rekrutterer nye fans blant barn, ungdom og voksne. I Japan, Canada, England og USA finnes en rekke ukulele-klubber. I vårt naboland Sverige, har det blitt en ren ukulele-feber etter et TV-kurs for begynnere. I mai 1999 holdt man den første ukulele-festivalen i Stockholm. Musikklærere har også tatt den i bruk. Enten som erstatning for –eller i tillegg til blokkfløyten. Mange har også laget samspillgrupper med flere typer instrumenter i barneskolen. Mye tyder på at feberen også vil nå Norge.
FORHÅNDSVISNING
Ukulelen – slik ser den ut
Stemmeskruer
1. bånd
2. bånd
3. bånd
4. bånd
5. bånd
Strengestøtte
Hals med gripebrett
54 cm
FORHÅNDSVISNING
Lydhull
1. streng
2. streng
3. streng
4. streng
Strengefeste
Båndene
Ukulelens grep-brett er tverrdelt av smale metallstenger. Mellomrommene mellom disse stengene kalles for bånd. Det er i båndene at venstre hånds fingre plasseres og trykkes ned når du tar et grep. De tre nederste båndene (Bånd 1, 2 og 3) er de som brukes mest
Stemmeskruene
Med dem kan du regulere tonehøyden opp eller ned når du skal stemme ukulelen.
Ukulelen i forhold til gitaren
For de som har vært borti gitaren kan det være morsomt å vite at ukulelen på en måte er en kopi av gitarens fire første strenger, fra bånd 7. og oppover. Hvis du trykker ned de fire første (lyseste) strengene i 7. bånd på en gitar, får du de samme tonene som ukulelens løse strenger.
Den eneste forskjellen er at den strengen som burde vært den dypeste på ukulelen (4. strengen), er stemt en oktav høyere. Se stemming av ukulelen (s. 13).
FORHÅNDSVISNING
7. bånd
Slik holder du ukulelen
På tegningen ser du ulike måter å holde på.
1.Støtt den med høyre underarm mot kroppen mens du griper om halsen med venstre hånd:
2.Du kan også bruke en sele. F. eks. en regulerbar gitarsele som fåes i musikkforretninger.
3.Noen foretrekker å holde ukulelen i fanget. Du holder den som ellers, bare lavere så du får støtte i fanget.
FORHÅNDSVISNING
Slik bruker du høyre hånd
1.Det vanligste er å stryke/slå en avslappet pekefinger nedover strengene.
Bevegelsene skjer i håndleddet:
2.Du kan bruke et plekter isteden. Filtplekter demper lyden litt. Plastplekter forsterker den. Hold plekteret mellom tommel, pekefinger og langfinger
3.Enkelte liker å bruke tommel istedenfor pekefinger. Ulempen er at ned- og oppslag blir nokså ulike fordi tommelfingerneglen forsterker oppslaget:
4.Det går også an å spille med flere fingre samlet:
Enkel komp-teknikk
Du kan variere høyre hånds komp-teknikk ved å slå fingrene nedover og oppover. Vi begynner med den enkleste; å slå nedover (nedslag): Før en avslappet høyre hånds pekefinger (eller et plekter) raskt nedover strengene. Pilene på tegningen viser hvor mange ganger du skal slå nedover i hver takt.
Et enkelt komp-mønster i 4/4 ser slik ut:
Et tilsvarende mønster i 3/4 takt (valsetakt) blir slik:
I 2/4 ser komp-mønsteret slik ut:
Vi kommer tilbake til de mer kompliserte komp-teknikkene senere i boken. Du finner dessuten en oversikt over alle komp-teknikkene på s.114.
Grep-diagrammer og venstre hånd
Vi vil ikke prøve å lære deg å spille ukulele etter noter. Det er mye enklere å bruke diagrammer. De har vi laget slik:
De øverste delene av halsen på ukulelen er tegnet som et rutenett hvor de loddrette strekene er strengene og de vannrette er metallstengene.
FORHÅNDSVISNING
Når du tar et grep er det viktig å bruke riktig finger. På tegningen av venstre hånd ser du at vi har nummerert fingrene fra 1 til 4.
Her ser du et eksempel på D-dur grepet. Den svarte prikken viser hvor du skal sette fingeren ned. Nummeret viser hvilken finger du skel bruke.
Tips:
• Det er viktig å sette fingrene loddrett ned på strengene (90 grader), så du ikke kommer borti andre strenger. Tren på dette. Ellers vil det dempe klangen og lyde urent.
• Det er mye lettere å trykke ned og få rene toner hvis du klipper neglene på venstre hånd helt korte.
FORHÅNDSVISNING
Stemming
Du kan stemme etter et piano, en stemmefløyte en gitar eller en stemmegaffel.
Etter et piano
Skru på stemmeskruen til strengen lyder som den tilsvarende tangenten på pianoet. Det er greit å gjøre det i rekkefølgen
A - D - F # og H.
Etter en stemmefløyte
Den får du kjøpt i musikkforretninger for ca. 60 kr. Blås i stemmefløytens piper som er merket A - D - F # og H. Stem strengene på samme måte som ved stemming etter piano.
Etter en gitar
Stem A-strengen (løs) på ukulelen likt med A på gitaren (finger på 1. streng i 5. bånd) Fortsett med D, så F # og H som alle ligger i 7. bånd på gitaren
Symbolene under betyr:
= Løs streng. Slå an strengen uten å sette noen finger på den.
= Sett en venstrehånds finger på strengen. Press den ned og slå an strengen med en høyrehånds finger.
Etter en stemmegaffel
Den koster ca. 30-40 kr. i en musikkforretning. –Hold den korte enden mellom tommel og pekefinger, men ikke hold i selve kulen.
–Dunk gaffelen mot f. eks. en bordkant. Sett så kulen mot øret eller ukulelekassen, og du hører tydelig tonen A.
1.Stem løs 4. streng etter stemmegaffelen (som gir en A-tone)
FORHÅNDSVISNING
Stem etter en stemmegaffel
2.Sett en finger på 4. streng i 2. bånd. Den skal nå klinge likt med løs 1. streng. Skru på 1. strengs liste strengs stemmeskrue til du er fornøyd.
3.Sett fingeren på 2. streng i 5. bånd. Den skal klinge likt med løs 1. streng. Skru på 2. strengs stemmeskrue til du er fornøyd.
4.Sett fingeren på 3. streng i 4. bånd. Den skal klinge likt med løs 2. streng. Skru på 3. strengs stemmeskrue til du er fornøyd.
5.Som en kontroll kan du sette fingeren på 2. streng i 3. bånd. Den skal klinge likt med løs 4. streng.
FORHÅNDSVISNING
Tips:
• De første ukene har tonene en tendens til å synke, slik at du må stemme ofte. Senere holder de seg rene mye lenger. Spør gjerne en ukulele- eller gitarspillende venn eller noen i en musikkforretning om de kan stemme for deg de første gangene.
D-dur
De første sangene
Gripes slik:
Nå er du klar til å begynne med de første sangene. Du trenger bare ett grep, nemlig D-dur. Som du ser på tegningen av komp-mønsteret til 2/4 takt (s. 10) bruker du to nedslag i hver takt. Under teksten ser du en strek der nedslaget kommer.
Der hvor det finnes lange toner som i fjerde takt («fatt») og i siste takt («gat»), kan du velge om du vil bruke to anslag eller ett anslag og pause. Det er derfor vi har satt det siste anslaget i parantes. Grep-diagrammet er forklart ovenfor. Det viser hvor du skal sette ned finger nr. 3.
