6 minute read

Skomaker Fuglesang

Next Article
UT PÅ TUR

UT PÅ TUR

Yrket er fortsatt relevant ikke minst i dag, hvor gjenbruk står sterkt og miljøperspektivet er viktig

I FLEKKEFJORD

Advertisement

De skomakertilpassede skoene hun fikk til skoleballet som 14-åring, glemmer hun aldri. I dag er hun selv skomaker med eget verksted i Flekkefjord sentrum. Om ikke lenge kan hun også bære mestertittelen.

Det er et ganske så uvanlig yrke å ha. I alle fall for en ung småbarnsmor i Norge. Men for Julie Fuglesang Larsen, opprinnelig fra Trondheim, nå bosatt på Hidra utenfor Flekkefjord, er det hverdagen.

DET MÅTTE BLI HIDRA

Etter fem år med kulturstudier ved universitetet i Trondheim, som hun elsket, hadde ikke verken hun eller andre sett for seg at det var skomaker hun etter hvert skulle bli. Men et møte med en ung mann på idylliske Hidra for en del år tilbake, gjorde at livet tok en ny vending.

– Han er blant dem som ikke kan flyttes på. Han hører hjemme på Hidra. Og det var den mannen som han er når han er på Hidra jeg forelsket meg i, smiler hun og slår ut med armene.

Forbindelsen til Hidra er mormoren, som både hun og ektemannen tok navnet «Fuglesang» etter. «Skomaker Fuglesang» står det så fint på vinduet i den koselige handlegata i Flekkefjord sentrum. Det er tirsdag formiddag og egentlig en dag Julie holder stengt for å konsentrere seg om reparasjonsarbeidet, men døra er åpen, og hun tar imot selv om åpningstiden egentlig er forbeholdt torsdager og lørdager.

– Jeg har ikke gjort det lett for meg selv, avhengig av ferja som jeg er, med to små barn på fire og seks og en mann på sjøen fire uker om gangen. For å få hverdagen til å gå i hop, har jeg rett og slett ikke muligheten til å holde åpent hver dag, sier hun likefrem.

SKAL BLI MESTER

Det er ikke skomakervirksomheten som bærer husholdningen Fuglesang Larsen, men driften er tilfredsstillende, forteller hun. Såpass tilfredsstillende er den at hun nå også har begynt på mesterutdannelsen.

– Hva var det som gjorde at du valgte noe så utradisjonelt og eksotisk som skomakeryrket? – Yrket er fortsatt relevant ikke minst i dag, hvor gjenbruk står sterkt og miljø

F U G L E H U S E T F E I R E R 1 0 Å R M E D N Y L O G O TO-KA

Kirkegaten 17, Flekkefjord T: 38322535

Vi fører merker som:

Katrin Uri IBEN By Ti-Mo Second Female Just Female Selected Femme Yas m.fler

Det er et velklingende navn; «Skomaker Fuglesang» – og stadig flere finner veien til den unge skomakeren, spesielt i disse gjenbrukstider. perspektivet er viktig. I og for seg er det ikke skoen i seg selv jeg er mest interessert i, men selve håndverket. Det er så mange dimensjoner som samles i ett og samme produkt. Du har det ergonomiske, så kommer bruksaspektet, om det er en pensko, en fjellsko eller en spasersko det er snakk om – og så kommer ulike spesialtilpasninger, kravene til slitesterke materialer og til slutt det estetiske.

VEIEN FRAM

Hun forteller at hun selv har lange og smale føtter, 39 i lengde og 36 i bredde, noe som gjør det vanskelig for henne å finne passende sko. De høyhælte sandalene som hun skulle ha på skoleballet som 14åring, og som hun fikk tilpasset hos skomakeren i Trondheim, glemmer hun aldri. De ble også brukt til de omtrent falt fra hverandre.

– Jeg tror nok denne hendelsen lå i bakhodet i forhold til beslutningen om å lære meg skomakerfaget, sier hun smilende og forteller at hun også valgte formgivning på videregående og kulturstudier på universitetet, noe hun

ER DU LEI DYRE

STRØMREGNINGER?

Hva med et solcelleanlegg ferdig montert fra oss? Ta kontakt for et godt tilbud! Ferdig monterte pakker fra

kr 50 000, - inkl. mva - enova støtte

ELBIL LADEKAMPANJE

EASEE LADER - 12990. - INKL MVA

INNTIL 10M TILFØRSELKABEL - OPPTIL 30KM TUR/RETUR FLERE FARGER

FOLKELADEREN7990. - INKL MVA

INNTIL 10M TILFØRSELKABEL - OPPTIL 30KM TUR/RETUR KAN BRUKES PÅ EKS. KURS

KOMET FOAS EL-INSTALLASJON Lundevågveien 7b N-4550 Farsund Tlf: +47 97699526 - www.kometas.no

opplever som ledetråder fram til der hun er i dag.

Da hun hospiterte på Folkemuseet i Trondheim, husker hun også godt at hun satt i formidlingsdelen av museet og kikket inn på håndverkerne og tenkte: «Det var egentlig der jeg skulle ha vært.»

«SKOENE SLITES JO»

Skomakerverkstedet til Julie Fuglesang Larsen er innbydende og i akkurat passe størrelse. Like innenfor inngangsdøra står disken plassert, der en gammel dør utgjør benkeplata. På veggene henger lester i absolutt alle størrelser og i hyller bak disken og langs den ene veggen står ulike sko, vesker, belter og skinntøy plassert i hyller, ventende på at Flekkefjords egen skomaker skal fikse dem opp.

Hun plukker en bunadsko ned fra hylla, snur den og viser oss hælen, der sålen delvis er slitt av.

– Flikking er en utrolig grei jobb, og også en jobb vi skomakere skal gjøre. For skoene slites jo, og hælen er spesielt utsatt, forklarer hun.

Butikklokalet er delt i to, der en stor symaskin står i bakre del av lokalet. En trapp leder videre inn til et eget rom der den store pussemaskinen står og der et par benker gir god arbeidsplass.

LAGER OGSÅ SKO

– Du lager ikke sko, altså? – Det kan jeg godt gjøre, men det er ikke til å leve av, smiler hun.

– Skulle jeg gjøre det, måtte jeg ha satset i toppsjiktet og viet meg til det. Jeg har lært den klassiske måten å lage håndsydde sko på, og da koster et skopar fra 25.000 kroner. Så, jeg reparerer heller for folk med vanlige lommebøker, – fikser sømmen som har gått i joggeskoen, flikker, legger på nye såler og hæler og slike ting.

Brudeskoene sine lagde hun selv, også ektemannens. Hun viser oss et par nydelige, hvite skoletter med snøring i siden.

– Disse giftet jeg meg i.

– Det kan ikke være veldig mange skomakere i Norge i dag? – Det er nok én i hver by, i alle fall i de større byene, og i Oslo er det nok også flere. Men ikke flere enn at vi vet om hverandre, sier hun.

GODT MOTTATT

Hun har opparbeidet seg et navn i Flekkefjord og får stadig sko, bagger, belter, vesker, kikkertetuier, MCutstyr og andre lærprodukter til reparasjon. Da hun først åpnet butikken sin for sju år siden, hadde hun markedsført tilbudet i forkant og også introdusert sin kommende virksomhet gjennom en sydame i byen. På åpningsdagen fikk hun inn 40–50 par sko.

–Det ble flere ukers leveringstid i starten, men til vanlig opererer jeg med rundt én, sier hun.

– Trives du godt som skomaker? – Jeg har vært bekymret for å jobbe alene, for jeg trives best sammen med andre. Så det jeg spinner på nå om dagen er noen å drive sammen med. De fleste skomakere driver herr og fru sammen og reparerer gjerne både klær og sko, eller selger sko i tillegg til å reparasjonsdelen. Det har vært vellykket for mange. Folk ønsker god kvalitet.

VEIEN VIDERE

Akkurat hva som kommer til å skje, vet hun ikke, men at noe skal skje, er hun sikker på.

– Jeg må bare jobbe med meg selv og tenke at det som kommer, det kommer, smiler hun idet hun går tilbake til arbeidet som hun er en av ytterst få i Norge som behersker. ak erarb eid et . m Pussemaskinen på bakrommet er en god me dhe j lp er i s k o

mest av .

gj ør e f j ord k k Flikki n g og omsåling av sko er nok kanskje det s koma keren i F l e

This article is from: