Drømmen på låveloftet

PRODUSERER GARN I LÅVE PÅ LISTA

Greta Kittelsen jobber sju dager i uka, som regel også lange dager, men hun har det godt. Bedre enn på lenge, faktisk.

–Jeg tror altfor mange sitter med en idé eller en drøm de ikke kommer videre med, sier hun.

BRUTAL VENDING

For Greta Kittelsen, som opprinnelig er fra Bamble i Telemark, gjorde livet en brutal vending i 2016. Livsledsageren hennes tok livet sitt, og hun stod alene igjen med spørsmålene, sorgen og med omsorgen og ansvaret for de fire barna.

Jobben i helsesektoren ble vanskelig å fortsette i. For å få hverdagen til å gå opp, trengte hun en arbeidsplass nærmere hjemmet, og aller helst i hjemmet. Tanken om å starte noe eget var ikke fremmed. Hun hadde bare ikke gjort noe med det enda.

OPPTATT AV BÆREKRAFT

For Greta hadde spinning og strikking lenge vært et interessefelt. I 2010 begynte hun også å spinne angoragarn. Å kunne foredle ull fra de lokale sauene, fristet.

–Det er enormt mange sauer på Lista, men få muligheter til å kunne videreforedle ulla. Norsk kvitsau, som er den vanligste sauerasen i Norge, inngår i et eget system, men for de som har vill- eller spelsau eller andre raser, er det så vidt de får noe for den i det hele tatt. Derfor er det mye ull som går tapt.

Hun bestemte seg for å satse på bærekraft og det hun hadde gått med i tankene en god stund: Et spinneri.

–Lokalene hadde jeg, men ikke penger på bok, smiler hun.

NY KNEKK

Hun gikk til Sparebanken Sør der hun traff på en rådgiver som hadde tro på prosjektet.

Låven måtte tilpasses, men den største investeringen knyttet seg til maskinene. Her fant hun fram til en leasing-ordning. Maskinene kom i slutten av 2018, men oppstarten av «Listagarn AS» skulle bli mer krevende enn hun hadde sett for seg. Rett etter at de nye spinnerimaskinene var bestilt, havnet eldstesønnen på Rikshospitalet med akutt leukemi. Behandlingen innebar måneder på isolat,

Greta Kittelsen er kvinnen bak «Listagarn AS» som hun driver i låven på eiendommen sin på Åmdal i Farsund.

Bussreiser Idrettsturer Firmaturer lag og foreninger Vi skreddersyr din tur etter ønske

Jeg har ikke hatt et så fint jobbliv noen gang som nå - med null forventninger og «null penger». Kjenner at jeg har is i magen og tro på at det skal gå bra.

der Greta var sammen med sønnen. Heldigvis kom han seg gjennom den knalltøffe behandlingen.

SER MULIGHETENE

Det kunne fort ha endt med skrinlegging av spinneridrømmen, men Greta Kittelsen hadde bestemt seg og var i gang med garnproduksjon i låven på Åmdal på Lista mot slutten av 2019. Strikkekafé og kursopplegg kjørte hun også i gang før koronaen stakk kjepper i hjulene.

– Mange vil nok tenke at jeg har vært uheldig. Men jeg ser det ikke sånn. Jeg synes jeg har vært dritheldig som har fått evnen til å se muligheter også når hindringene kommer. Det gjelder å fokusere på alt det gode i det som har vært. Man har så mye mer enn man tror, sier hun.

LEIESPINNING

Listagarn er i ferd med å finne formen. Leiespinning er bestilt for lang tid fremover, og Greta har ansatt folk. I tillegg planlegger hun å få på plass flere maskiner slik at hun kan kjøre to produksjonslinjer, én til egen produksjon og én til leiespinning.

–Så lenge jeg spinner for andre, går det rundt, men heller ikke mer enn det. På et eller annet tidspunkt må jeg selge mer under eget merkenavn, sier hun.

Foreløpig har hun et bittelite utsalg vegg-i-vegg med produksjonslokalene. Hun selger også eget garn i egen nettbutikk og hos «Eskas Design» i Farsund.

NORSKPRODUSERT

Listagarn tar imot mye ull fra sau, fiber fra alpakka og mohairgeiter både fra Norge, Danmark og USA.

Greta er opptatt av å utnytte ullressursene i eget land slik at norske forbrukere får muligheten til å kjøpe norskprodusert garn. . å Nina (t.v.) har jobbet sammen me d Gre ta i e tt år n

I den røde låven i Åmdal i Farsund har Greta skapt sin egen arbeidsplas – et spinneri.

Ulla skal innom flere «stasjoner» før den er ferdig.

– Mesteparten av norsk ull blir sendt ut av landet hvor det bearbeides. Veldig lite kommer tilbake. Med importert garn følger som regel også dårligere dyrevelferd og kvalitet, sier hun og legger til at hun tar imot ull fra sauebønder på Lista.

–Så snart de klipper sauene, får jeg leveranser. Sist var for to uker siden, forteller hun.

PRODUKSJONEN

Det første som gjøres er å sortere og veie ulla. Deretter vaskes den i en gammeldags vaskemaskin før den gis farge om det er planen. Så tørkes ulla og behandles videre til å bli mer «fluffy». Etter dette går den i en separator før den veies igjen og blandes eventuelt med andre ulltyper. Så kardes den og tvinnes til slutt til strikke- eller teppegarn.

Det hvite bolighuset der Greta bor sammen med barna sine er bygd sammen med den røde låven. Foreløpig har Greta Kittelsen solgt mest Listagarn til Rogaland, forteller hun. Hvorfor, vet hun ikke helt, men hun antar at det blant annet henger sammen med at mange rogalendinger har hytter i området. Dette sammen med Norgesferierende det siste halvannet året har nok bidratt. Dessuten er stadig flere opptatt av bærekraft:

BETALINGSVILLIGHET

–Når du produserer i Norge, kjøper norsk fiber og norsk ull, har norsk arbeidskraft og betaler strømregning etter norske priser, koster det. Men jeg opplever at flere er villige til å betale for bærekraftige produkter, sier hun. Samtidig vet hun at hun må jobbe mer med markedsføring av egen merkevare og også få opp flere forskjellige kvaliteter. Det tar tid. Hun er på jobb hver dag, ofte til langt på kvelden.

–Jeg må jobbe mye, men det spiller egentlig ikke så stor rolle så lenge jeg er hjemme. Dessuten, når du jobber med noe så håndfast som dette og kjenner på framgang og mestring hver eneste dag, så er det noe helt unikt, sier hun engasjert og ber oss nevne en ting til: Hun går som regel i produksjonen hver eneste dag - med headset på ørene - time etter time. Mail og sms-er tar det tid før hun leser, men telefonen får hun rett inn på øret. Derfor, skal du ha tak i Greta Kittelsen, ring henne!

Greta Kittelsen har skrevet bok om Listagarn AS, der hun gir inspirasjon i form av strikkemønstre, farge- og fiberkombinasjoner, der hun forteller om virksomheten og der hun også, ifølge bokomtalen, «gir et aldri så lite spark i ræva». Listagarn selges i noen lokale butikker og på nett – i mange fine fargenyanser.

Arkitektur Landskap Arealplanlegging

Arkitektur

Arkitektur Landskap Arealplanlegging Arkitektur er kunsten å planlegge og utforme byggverk.

Arkitektur er utforming av en bygningskropp/et anlegg i et landskap som sees enkeltvis eller samlet. Praktiske og sanselige behov skal være tilfredsstilt. Arkitektur skal ivareta de indre rom og plassdannelsen mellom bygninger.

Vi er av den oppfatning at arkitekten er og alltid vil være en av de viktigste samarbeidspartnerne i de fleste byggesaker. Vi forsøker å være bevisste på å tilpasse oss de krav omgivelsene til enhver tid stiller, da våre oppgaver vil variere fra sak til sak. Vi ønsker å levere høy kvalitet på våre tjenester og bli førstevalget for oppdragsgivere innen vår region.

For å kunne levere god arkitektur er vårt mål å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling og beholde og videreutvikle vårt gode medmenneskelige miljø som basis for våre prestasjoner.

AMFI FARSUND:

– Vi er avhengige av hverandre her i sentrum

Selv om sentralstyrte aktiviteter preger kjøpesenteret i Farsund på lik linje med andre Amfi-sentre, er senterleder Elisabeth Stølen opptatt av å gi Amfi Farsund også et lokalt tilsnitt.

«Aktivitet» er et viktig stikkord i kjøpesenterbransjen for tiden, og selv om Amfi-kjeden har sine kampanjer og aktiviteter, har Amfi Farsund i løpet av de fem årene som har gått siden starten i 2016, staket ut sin egen kurs:

Lokale sangkrefter - spesielt nå før jul, strikkekafé, trendtips fra motebutikker i sentrum, aktiviteter i regi av lag og foreninger og innslag fra fag på den videregående skolen er bare noen av innslagene på det sentrumsnære kjøpesenteret som fyller fem år i år.

ÅRLIGE OMSETNINGSREKORDER

–Vi er opptatt av å spille på lag med lokale krefter og gi folk noe tilbake, sier senterlederen som fikk jobben allerede før nybygget stod ferdig og som har fått være med i utviklingen av et senter som setter nye omsetningsrekorder for hvert år som går.

Årets femårsjubileum kunne dessverre ikke markeres med brask og bram grunnet koronasituasjonen, men kunder i og rundt senteret ble tilbudt gratis is hver helg både i mai, juni, juli og august - som en del av feiringen.

JULEPROGRAM

Nå går det mot jul, og på Amfi Farsund blir det som vanlig julekonsert med Nordvesten sangkor, gratis juleverksted og nissestand, noe senterlederen gleder seg spesielt til. Elisabeth Stølen er opptatt av å gi Amfi Farsund et lokalt tilsnitt, samtidig som hun er del av kjøpesenterfamilien Amfi. –Mange kjøpesentre har nissestand, men vi har også en egen postkasse der barna kan putte ønskelista si. Av disse trekker vi ut ti som får ønskene sine oppfylt, forteller hun begeistret og legger til at barna ikke er så kravstore som vi gjerne tror.

–Det er ikke først og fremst iPhones som står på ønskelistene, men vel så mye småting som et puslespill, en fotball eller godteri, forteller senterlederen som selv reiser rundt og leverer presanger på døra til de heldige utvalgte.

–Sammen med vaktmesteren. Det er noe av det koseligste som fins, betror hun oss.

ET SENTRUMSSENTER

Elisabeth Stølen kaller Amfi Farsund et «sentrumssenter». Plasseringen gjør det til en del av Farsund sentrum, noe hun mener er viktig.

–Jeg er ydmyk nok til å forstå at vi er veldig avhengige av hverandre i sentrum. Vi trenger å spille på lag, noe jeg også opplever at mange ønsker, sier hun og forteller at Amfi Farsund er blitt et møtested for mange i byen.

–Her kommer folk om de skal handle eller ei, slår av en prat og koser seg. Ting er tilgjengelige i Farsund. Med senteret har vi dessuten fått butikker som ellers ikke ville ha etablert seg her i byen, påpeker hun.

Vi er opptatt av å spille på lag med lokale krefter og gi folk noe tilbake.

HELT FULLT

Senteret er helt fullt, men Elisabeth Stølen hviler ikke på laurbærene av den grunn.

–Selv om vi har fullt opp, følger vi hele tiden med på hva som rører seg i markedet. Kundene kommer også med sine innspill og ønsker. Dette er noe vi jobber med hele tiden, sier hun.

I tillegg til butikkene har også Amfi Farsund et treningssenter og flere kommunale kontorplasser i lokalene.

LOJALE KUNDER

Å oppleve plusstall hvert år, er motiverende:

–Nå sammenlikner vi oss med fjoråret, som var et veldig godt år. Likevel ligger vi i pluss, forteller hun fornøyd og legger til: –Folk er lojale, noe vi setter stor pris på. Turistene er også viktige for oss. I alle ferier dobles salgstallene, og mange sier at de venter med å handle til de kommer på hytta. Det er vi takknemlige for.

Som senterleder er den viktigste oppgaven å sørge for at butikkene selger mer, sier hun og forteller at de til sammen har rundt 150 ansatte på senteret med smått og stort.

–Det er ikke større enn at jeg kjenner de aller, aller fleste ved navn.

STILLER OPP FOR HVERANDRE

Samhold er viktig, og samtlige butikker møtes jevnlig til samlinger.

–Vi prøver å ha det høyt under taket så folk får si hva de mener. Dessuten stiller vi opp for hverandre. Mange står alene i butikken. Skal de ut et ærend, passer nabobutikken på.

For to år siden sørget hun for at Amfi Farsund fikk en stor, rød sløyfe rundt hele seg, innpakket som en julepresang. Denne skal selvsagt på i år også, sammen med den store julekula der mange tar selfies.

–Nå jobber jeg for å få på plass noen sukkerstenger, men det blir inne. Målet er å få på plass én ny julepynt-ting hvert eneste år.

Norgeshjerte

Gullsmykke 4 størrelser Sølvsmykke 3 størrelser Ørepynt 2 størrelser Armbånd 2 typer Charms Brosje Pin