Energiselskap på topp

Strømmen til Klepp kommune ble levert av Stavanger e-verk og kraften kom de første årene fra Oltedal kraftverk (bildet) som ble bygget i 1909. Bystyret i Stavanger hadde vedtatt å kjøpe rettighetene til Oltesvikfossen og Oltedalsfossen i 1899. I 1907 bevilget bystyret 1,1 millioner til å bygge kraftverk i Oltedal. Mange penger i den tiden. Ved Skjæveland bru koblet Klepp seg til Høyland (nå Sandnes) sitt strømnett.

Historiske glimt fra oppstarten av strømforsyning i Klepp

Glimtene er hentet fra jubileumsboka «100 år i høyspenn» til Klepp Energi ført i pennen av Bjørn Tore Bjørsvik og Tom Hetland. Boka er kjekk historie-lesning og den kan du hente gratis i resepsjonen hos Klepp Energi.

TEKST & FOTO: DAGFINN HAUGE

I1918 ble det enstemmig vedtatt å bygge ut linjenett i Klepp for elektrisitet. Da var de andre kommunene på Jæren allerede godt i gang med utbygging.

Etter mange forhandlinger med kraftleverandører på Jæren ble det til slutt gjort avtale med Stavanger e-verk om kjøp av kraft fra Oltedal kraftstasjon og å koble på Høyland sitt ledningsnett ved Skjæveland bru.

Kleppe, Klepp Stasjon, Laland og Tu hadde vært tilkoblet Laurits Bellesen vannkraftverk i Brynefallene (Mølledammen) siden høsten 1917. Grunnen til dette var at blokaden av kull under 1. verdenskrig hadde skapt store

Mange av leserne kjenner nok igjen betongstolpene. I 1918 kunne den utakknemlige jobben med å transportere betongmastene pålegges bøndene som pliktarbeid. Mastene var tunge, og stolpeplasseringen lå som regel i uveisomt og ulent terreng.

I 1921 kostet strømmen 63 øre per kWh. Det er over 3000 prosent dyrere enn dagens strømpris.

problemer for Jæren Andels Potetmelfabrikk på Klepp Stasjon, og de fikk leveransen i stand for å unngå driftsstans. Når så strømmen var tilgjengelig koblet Klepp Meieri, en del bønder på Laland og Tu, bebyggelsen på Klepp Stasjon, samt noen oppsittere og storforbrukere på Kleppe, som Kyllingstad Plogfabrikk og Jæren Folkehøgskole seg på. Nå skulle det vise seg at strømforsyningen fra Bellesen kraftverk ikke strakk til når potetmelfabrikken var i full drift, så når det kommunale nettverket etter hvert kom i drift, overtok herredet abonnenter, løste ut investorene i anlegget og kompenserte Bellesen for tapet.

Sivert Andas Sementstøperi på Klepp Stasjon skulle støpe de 12 meter høye høyspentmastene av armert betong. I følge tyske teknikersforbund eget tidskrift var det en enkel produksjon med behagelig utseeende og hadde en god estetisk virkning. De var lette å klatre i, hadde en overflate som gav lav vindbelastning, svaiet lite og var gunstig med tank på lyn.

For å klatre i disse mastene ble det brukt en plankebit som en festa under skoen med reim eller stålwire. Denne planken stakk litt framfor skoen slik at en kunne sette planken inni hullene på masten. Det var ingen stolpebelte som sikring. Det resulterte også i mange ulykker.

Produksjonen av mastene gikk på høytrykk og ikke alle fikk tid til å herde nok. Stolpene knakk under uvær. For å få linja raskt opp igjen ble de spelket sammen med planker.

Uimpregnerte stolper ble brukt til lavspentnettet. De måtte raskt skiftes ut med betongstolper.

Tilfanget av kvalifiserte «montører fra bygda» var heller skrint og mankoen på arbeidskraft prekær de første årene. Så en lyste ut montørstillinger i aviser fra Bergen til Kristiansand. «Det ble skrapt sammen en montørstab på 40 mann og herav 4-5 mann fra bygda. Dessverre viste det seg at en del av montørene var udyktige og ikke skikket til arbeid på egenhånd, og de som hadde noen dyktighet var til dels lite interessert i sitt arbeid. Dette førte til at installasjonene ikke ble fagmessig utført og mye måtte forandres og rettes på.

Klepp var sist ut med strømnett-utbygging på Jæren. Nå kan direktør Håkon Ådland være stolt over at Klepp Energi har det et av de mest driftssikre strømnett i landet.

Full bredbåndutbygging i Klepp

Kun noe få husstander skiller Klepp Energi fra å ha dekket hele kommunen med fiberkabel. Alle har fått tilbud om gratis bredbånd fram mot tomtegrensa. Samtidig blir Klepp den første kommunen i landet som har lagt strømnettet ned i jorda.

TEKST & FOTO: DAGFINN HAUGE

Sola skinner på et vinterlandskap når Næring på Jæren er på befaring på Salte sammen med direktør i Klepp Energi, Håkon Ådland, og leder for fiberavdelingen, Håvard Balke.

Balke kommer fra Altiboxsystemet. Nå har han fått en fin posisjon i bedriften som skårer tredje høyest på kundetilfredshet i Altibox. Ikke nok med det. På landsbasis har Altibox hatt topplasseringen på kundetilfredshet i 11 år på rad i bredbånd og TV. – Jo, det er stort sett solskinnsdager på jobben, smiler Balke.

FRA SKEPSIS TIL FØRSTEVALG Da fiberutbyggingen tok til på begynnelsen av 2000-tallet var det mange som var skeptiske og tenkte at bredbånd bare var en tungvint mellomstasjon for internett-tilkobling og dømte det nedenom og hjem. Men etter hvert har skepsisen forsvunnet, og det har vist seg at bredbånd er å foretrekke for de aller fleste selv om 5G nettet er i utvikling. – Fibernettet er dønn stabilt i forhold til utfall, forklarer Balke.

Når fiberleggingen på Salte er ferdig er det kun en håndfull boliger i Klepp som ikke har tilgang til bredbånd, forteller daglig leder Håkon Ådland og leder for fiberavdelingen i energiselskapet Håvard Balke.

I disse dager har mange fått melding fra Telenor at kobberledningen som telefon og ADSL har gått på ikke blir vedlikeholdt lenger. Med fiberutleggingen har kleppsbuen lite å bekymre seg over.

Der de kan, samkjører Klepp Energi legging av fiberkabel med kabling og oppgradering av strømnettet. Er strømnettet godt nok og vann og avløp lagt på et tidligere tidspunkt, da graver de en ny grøft. Dersom en huseier ikke vil ha fiberkabel nå, så blir den lagt klart fram til tomtegrensa slik at han lett kan koble seg på uten å måtte grave til et koblingspunkt på ny ved en senere anledning.

Spesielt under koronapandemien har folk hatt behov god og rask internettforbindelse i sammenheng med hjemmekontor og hjemmeskole.

HOLDER MARKEDSPRIS – Blir Altibox i en monopolsituasjon nå i kommunen og kan sette hvor høy pris en vil på sitt tilbud? – Nei, vi må følge markedspris både lokalt og nasjonalt eller så vil andre aktører raskt være på plass og bygge ut et eget nett, sier Balke.

Han forteller at de ønsket å inngå Altibox-partnerskapet fordi de ser det som en fordel å være del av et større apparat med god kundetilfredshet og moderne TV- og strømmetjenester. Og som lokal leverandør kan de forstå behovet lokalt bedre og være raskt på pletten om noe uventet skulle skje. – Kapasiteten vår er god og vi moderniserer stadig nettet, understreker han.

STRØMKABLER I JORDA Klepp Energi har ikke lagt pengene i et prangende bygg. Foruten et årlig overskudd som går inn i kommunekassen, så går pengene blant annet til å gjøre grundig arbeid ute i felten. Helt siden 80-tallet har energiselskapet jobbet med å få lavspent og høyspent gravd ned i bakken. Fiberkabelen blir også lagt i bakken.

– Å legge kabler i bakken er det sikreste mot vær og vind. Det ville vært nærmest umulig å ha alt i luftlinjer i dag med tanke på konflikten det ville hatt i forhold til det rike fuglelivet i Klepp. I tillegg gir kabler i bakken 3-4 prosent mindre energitap enn luftlinjer. Ved å ta vare på ressursene sparer vi også miljøet. Om noen få år vil vi være den første kommunen i landet som har lagt alt i bakken, sier Håkon Ådland.

Han vil ikke høre snakk om at Klepp må være den letteste kommunen å få det til i. – Det er greit nok å grave ute på jordene i Klepp – men det er det jammen mange andre plasser i landet og, og der henger linjene fortsatt i luften. Graving i tettbygde områder er likt enten en er i Klepp eller en annen plass i landet. Og så har vi jammen nok av forminne å ta hensyn til i Klepp – hele kommunen er pepret med slike utfordringer i forhold til graving.

Istedenfor å bruke mange penger på vedlikehold, har Klepp Energi valgt å heller bruke penger på å gjøre ting skikkelig. Nedgravde linjer er en ting, solide trafokiosker i betong er en annen. Og så har de ført 400 volt fram til kundene slik at en skal være sikret nok strøm om for eksempel alle skulle få el-bil og vil lade hjemme.

Jo, det er stort sett «solskinnsdager» på jobben

HÅRVARD BALKE, KLEPP ENERGI.

LAVEST NETTLEIE På dyrket mark blir kablene gravd en meter dypt ned i bakken slik at de skal være til minst mulig hinder for bøndene.

Ådland er veldig fornøyd med at Klepp er den kommunen som har lavest nettleie. – Vi har fokus på at kunden skal få et godt produkt til en grei penge, sier han.

Klepp Energi tar også samfunnsansvar gjennom å hente ut metangass fra det gamle avfallsdeponiet på Sele. Her er det boret 137 brønner der en tar ut gass fra forråtningsprosessen. Gassen føres gjennom et 30 kilometer langt rørnett som de har lagt ned i bakken. Gassen blir i dag brukt som energikilde til fjernvarme for de fleste kommunale byggene i kommunen og til cirka 500 husstander i KleppeVerdalen området. – Alternativet ville vært avfakling på Sele, noe som både ville vært ressurssløsing og ført til større forurensing, sier Ådland. Dette er kanskje det beste klimatiltaket i Klepp for tiden, tenker han.

I 2019 rundet energiselskapet som i dag har 30 ansatte og fire lærlinger 100 år. I den anledning har de laget en flott jubileumsbok som de har til utdeling. Det er bare å stikke innom bedriften og hente et eksemplar.