20 minute read
Livsstilbutikk og kafé
Anniken Tuen Nygård har satt seg godt til rette i en av de gode gamle stolene i Pauserommet. Hun har stor tro på at kafeen nå er livskraftig.
Ingen avsporing for Pauserommet
Advertisement
Kafeen på Sirevåg stasjon stoppet ikke på noen endestasjon i 2020 da Villa Camilla la ned. Andre overtok, og nå går driften på skinner.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE
– Jeg tok over 1. februar i 2020 sammen med Herdis Nygård. Etter fem uker i drift måtte vi stenge på grunn av pandemien. Likevel var jeg fornøyd med omsetningen i 2020. 2021 ble litt bedre. Nå håper jeg at 2022 skal bli enda bedre, sier Anniken Tuen Nygård.
Før hun ble kafe-vert hadde hun bak seg 12 år som ansatt ved hotellet i Sirevåg og 11 år som assistent i grunnskolen.
Anniken og Herdis overtok kafeen fra Camilla Midbøe Thorsheim som etablerte Villa Camilla i stasjonsbygget i 2018.
Nygård har trukket seg ut og nå driver Anniken kafeen alene og har tre deltidsansatte.
LOKALMAT, KJOLER OG INTERIØR Det er ikke bare kaffe og kaker du finner i kafeen. I hyllene er det sjokolade fra Egersund sjokoladefabrikk, jærkrydder fra Orstad, kjøttvarer fra Skretting på Varhaug og produkter fra Åna kretsfengsel. Hun bruker lokale råvarer så langt det lar seg gjøre, som for eksempel sjømat fra Sirevåg, kjøttvarer fra Skretting, ost fra Ystepikene og andre lokale varer.
I tillegg lager Anniken flatbrød og krydderbrød på bestilling fra kunder eller som hun bruker i selskaper hun dekker opp til i de koselige lokalene. Interiør-ting, kjoler og turbukser, skjerf og votter med refleks kan du også få kjøpt her. Så det hele kan vel mer eller mindre kalles en livsstilbutikk. Anniken besøker interiør- og klesmesser for å finne nye produkter. – Jeg er også åpen for nye ideer og er ikke fastlåst i det jeg driver på med. Nå skal jeg teste ut å tilsette humle i flatbrødet. Humle får jeg fra noen som brygger øl.
MANGE TURGÅERE KOMMER Bak i bygget er det et selskapslokale med plass til 40 gjester. Her er det bryllupsmiddager, konfirmasjoner, jubileum og lag- og foreningsmøter. Her kan en få servering eller ordne mat selv.
Anniken hadde i en periode jobb som assistent i grunnskolen samtidig med driften av kafeen. Men det ble for stritt. Nå jobber hun med kafeen på heltid.
Pauserommet, som den kalles, er åpen for alle fra fredag til søndag. Andre dager kan en bestille tid til lukkede selskap og foreningsmøter.
I tillegg holder hun egne arrangementer som dikt- og rekekvelder, har musikk- og kjolebingo.
Turgåere er det mange av som kommer innom kafeen. – Det er flere som tar toget til Brusand eller Egersund og går til Sirevåg langs sjøen. Da ender de opp her og tar toget hjem igjen. Jeg startet opp kafeen for å gjøre noe for bygda, men jeg kunne ikke tatt mer feil. Jeg opplever at det kommer kunder fra hele regionen.
Det er Bane Nor som eier bygget. Da hun overtok, fikk de krav om å bygge handicaptoalett. Den utgiften hadde de ikke kalkulert med. Men Bane Nor var heldigvis med å finansiere ombyggingen. De synes det er bra at det er aktivitet i bygget. – Tror du tilbudet er levedyktig nå? – Absolutt. Det tror jeg. Det har vært stritt det siste halvåret å ha kontroll på alt, men det er veldig kjekt også, smiler hun.
Anniken bruker Facebook og Instagram aktivt for å oppdatere kundene om aktiviteten i Pauserommet.
Kafé og livsstilbutikk har skapt liv i stasjonsbygningen i Sirevåg. Her kan en få tak i ulike lokale varer i tillegg til en kopp kaffe, enkle lunsjretter og en hvil. Selskapslokalet i bakrommet har plass til 40 gjester.
SMÅ GREP. BEDRE lønnsomhet
Vi jobber med regnskap og bedriftsutvikling for små og mellomstore bedrifter på Jæren. Vi er her fordi vi vil at kundene våre skal øke lønnsomheten, få bedre arbeidsdager og sove godt om natten. Sagt på en annen måte: Vi er her – for din business.
Regnskap | Rådgiving | Bedriftsutvikling
brainiacs.no
Gitar-bondenved jærhavet
Pensjonist og vokalist i Jærrock, Asgaut Steinnes, har 22 alpakkaer og over 400 norskbygde gitarer. To ganger hver dag sjekker han nettstedet Finn.no for å se om det er lagt ut noen nye spennende norske gitarer han kan fôre gitarmuseet i låven med.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE
På det lille småbruket mellom knausene ut mot jærhavet har Asgaut Steinnes skapt en liten perle av et privat museum for norske gitarer. – Jeg er en samler og har samlet på alt mulig, servietter, frimerker, gamle telefoner, datamaskiner, steintøy og Volkswagen-bobler, forteller Steinnes.
Nå er kona Laila glad for at han konsentrerer seg om gitarer.
Da de flyttet til Haver ved Sirevåg og restaurerte et gammelt småbruk fikk han 60 kvadratmeter til overs som han kunne bruke til manien sin. Her er det gitarer over alt, på gulvet, på veggene og i taket. Totalt er det i nærheten av 400 gitarer. På bordet ligger en gitar som han er i ferd med å restaurere.
Men Steinnes er ikke bare interessert i å samle. For han er det
TETTpå
Navn Asgaut Steinnes
Alder 72 år
Bosted Haver ved Sirevåg
Stilling Pensjonist og samler
Sivilstand
Gift, 5 barn og 10 barnebarn
like interessant å lete etter historien bak produksjonen av dem. Og det er litt av et detektivarbeid. Han har kontakt med lokale historielag i mange deler av landet. Arbeidet har resultert i boka: Norske gitarer, historier om norske gitarer og gitarbyggere, utgitt på Jæren Forlag. Gitarproduksjonen i Norge var på topp i årene etter krigen da det var til dels strenge restriksjoner på import av råvarer og ferdig produkter.
SØKER ETTER GITARSKATTER PÅ FINN.NO Steinnes har samlet på norske gitarer i nærmere 30 år. – Hvordan startet denne interessen? – Jeg kjøpte to gamle norskbygde Hagstrøm-gitarer på Fretex fordi jeg syntes de hadde så fin design. Disse og en gitar jeg kjøpte fra en kar på Isle of Man var utgangspunktet for samlingen. Så ble jeg interessert i historien bak gitarene. veldig fleksibel på. Det er bare å ringe og avtale tid så åpner han så sant som han er hjemme.
ASGAUT STEINNES
Han sjekker nettstedet Finn.no et par ganger daglig for å se om noen har lagt ut et interessant objekt. – Bruker du mye penger på å kjøpe gitarer? – Nei, jeg kjøper ikke dyre gitarer. Nå som jeg har så mange kan jeg tillate meg å være litt mer kresen. Og så er det noen som donerer meg gamle gitarer. Andre ber meg ta vare på den for de. – Har du eksemplarer fra de fleste produsentene nå? – Det er noen produsenter jeg mangler orkestergitarer fra.
En orkestergitar har ikke rundt, men to f-hull. – Og så finnes det nok flere norskbygde gitarer som jeg ikke kjenner til.
Innimellom finner han noe spesielt. En merkelig luttliknende gitar med to halser står midt i rommet. – Den fant jeg på Finn. Selgeren visste ingenting om gitaren. Men det viste seg at den var bygget av en møbelsnekker på Brusand, Hans Angell. Han skrev salmer og sang på bedehus og søndagsskoler.
Hobbyen med å samle på norske gitarer er ikke altoppslukende, men det har blitt en viktig del av Steinnes sin identitet. – Ja, absolutt. Gitarmuseet har blitt en viktig del av livet mitt.
Lokalet har blitt et yndet sted for kjente norske artister å svinge innom, gjerne i sammenheng med at de holder konsert på Ogna scene. I tillegg arrangerer han et par intimkonserter i året i lokalet. Her er det plass til 30 tilhørere.
Både besøk i museet og konserter er gratis. Åpningstidene i museet er han SLIPPER NY PLATE MED JÆRROCK Steinnes er utdannet lærer. Han har jobbet noen år i skoleverket, flere år som medarbeider i Jærradioen og i fire år drev han butikken Jæren Musikk på Bryne.
Han er kjent som vokalist i gruppa Jærrock. Denne våren slipper de en ny plate. Entusiasmen for jærsk dialekt og jærnaturen er sentralt i sangene. På denne plata har de lagt musikk på et kapittel fra Arne Garborgs bok Fred.
I tillegg har han et annet prosjektet, gruppa Skjærpebekken musikklag.
Alle sangene han lager er på dialekt. – Det nytter ikke for meg å synge på engelsk, sier Steinnes.
Han har ikke noe mål om å selge mange plater. Musikk-utgivelsene er mer en dokumentasjon av livet og en kjekk hobby. – Fortell litt om oppveksten din? – Jeg er født på Varhaug, men vokste opp på Nærbø. Som barn var jeg lite med i organiserte fritidsaktiviteter. Jeg ble invitert med på en fotball-trening, men det ble med den ene treningen, smiler han. – Vi var seks-åtte unger som holdt mye i lag og lekte blant annet i Klokkarskogen. På skolen gikk det helt greit. Men det var først etter at jeg ble 20 år gammel jeg leste alle bøkene jeg kom over. – Hva jobbet mor og far med? – Far var først gravemaskinfører. Så arbeidet han på kontoret hos Brødrene Skjærpe. Mor var i omsorgsyrket
Småbruket på Haver kjøpte de for 10 år siden og brukte to år på å restaurere det. Det er på 250 mål og har bo- og driveplikt. Her har Steinnes 22 alpakkaer og leier ut til beite til 50 vinterfôra sauer.
og jobbet på Nærlandsheimen og Engelsvoll Psykiatriske. – Hvilken utdannelse tok du? – Jeg gikk på Hetland gymnas, yrkesskole på Bryne og lærerskolen i Stavanger. – Hva er dine sterke sider? – Jeg synes selv jeg kan være engasjert, allsidig og utholdende. – Har du noen forbilder? – Ikke noen som er mitt generelle forbilde. Min far var et forbilde når det gjelder å løse mange forskjellige praktiske oppgaver, og det å kunne flere former for håndverk. Når det gjelder musikk så har jeg hørt mye på Joe Cocker, Tom Waits og Bob Dylan. – Noe sted du drømmer om å dra til? – Jeg drømmer om å igjen dra på folkemusikkfestival til Shetland, Orkenøyene og Færøyene. Det er en fantastiske opplevelser. Så har jeg lyst å dra til Sverige, nærmere bestemt til Älvdalen i Dalerna der Albin Hagström startet med å lage trekkspill og gitarer. Han var en fascinerende kar. Firmaet han startet ble en av verdens største produsenter av trekkspill før krigen og opprettet avdeling i Oslo. Hagström ble en av de største norske gitarprodusentene i perioden etter andre verdenskrig. – Velg deg et annet yrke? – Jeg angrer på at jeg ikke la mer arbeid ned i å lære mer om musikk. Jeg kan ikke noter, kun noen grep på gitaren. Så kunne jeg godt tenkt meg å arbeide som finsnekker, for eksempel møbelsnekker. – Hva kobler du av med? – Med en god krim på TV eller en gåtur ved sjøen. Jeg har en fast rute jeg går her ute på Haver. – Favorittmåltid? – Steikt laks, poteter, gulerøtter og makaroni. – Hva gjør deg sint? – Jeg har ikke noe voldsomt temperament og det kan gå lenge før jeg blir sint. – Hva gjør deg lykkelig? – Jeg er blant annet lykkelig når jeg får tak i en spennende gitar og når jeg har det fint sammen med familien.
– Noe du gleder deg til? – I ettermiddag får jeg besøk i museet av gjester som er veldig interessert i gitarer.
Asgaut Steinnes har Norges største samling av gitarer. Kona Laila har Norges minste garnbutikk. Hun selger garn produsert av fibrene fra alpakkaene de har på småbruket.
SKREDDERSYDD HAGESTUE TIL SOMMEREN
Gode nyheter! I år blir vårsolen ekstra varm – og du kan nyte ka e og avisen uten at sistnevnte blåser bort. I hvert fall hvis du møter sesongen med en hagestue fra Farstad profi lsystemer på Forus.
Tekst: Elin Bergsåker Sola Foto: Elisabeth Kjørmo FAKTISK & PRAKTISK Farstad profi lsystemer på Forus
–leverer egenutviklede systemer for balkonginnglassing, hagestuer, glasstak og -rekkverk og forskjellige typer innredning til private og o entlige miljø. Alt produseres lokalt, og bedriften er godkjent opplæringsbedrift. For mer informasjon se
farstadprofi lsystemer.no
– Vi er veldig fornøyde med løsningen, sier Anne Katrine Løklingholm Kjos. Hagestuen hjemme i Sandnes sto klar i oktober, helt på tampen av sesongen. Nå er den innredet med hagemøbler, grill og planter, klar for vår og sommer i allslags vær. – Den har vist seg veldig praktisk som kjølerom gjennom vinteren, men nå gleder vi oss til å bruke den slik den er ment. Allerede nå er det 25 grader der inne når solen står på, så dette lover bra. Det blir en lang og fi n sesong. PATENTERTE LØSNINGER Det siste året har mange gjort som Løklingholm Kjos. Mer tid hjemme under pandemien, har ført til at hagestuer har økt i popularitet. – Mange kommer til oss fordi vi har løsninger ingen andre har, forteller prosjektleder Trond Furheim hos Farstad profi lsystemer på Forus. Rundt ham er det utstilt en rekke patenterte løsninger som gjør det enkelt å lukke vind og regn ute – og åpne for solen når godværet kommer. HYTTE I HAGEN – Vi får gode tilbakemeldinger på fl eksibiliteten i å kunne skyve på tak og fronter. Allerede i februar kan du kjenne solen varme i en hagestue, og på sommeren er det herlig å kunne åpne opp. Et oppholdsrom i overgangen mellom ute- og innemiljø forlenger utesesongen, men mange setter også pris på et ekstra rom. Kundene benytter etter sigende hagestuen til alt fra yogarom, spiseplass og hobbygartneri, til en «hytte i hagen» der en kan fi nne ro i en travel hverdag. I tillegg til at glass skjermer mot vind, skjermer det også mot støy – noe som er en annen viktig årsak til at mange velger løsningene Farstad tilbyr. SKREDDERSØM SOM STANDARD Med over 40 års erfaring, har Farstad opparbeidet seg en sterk posisjon som kvalitetsleverandør av løsninger til uterommet. En viktig årsak til den langvarige suksessen er fagstolthet og særdeles lite bruk av ordet «standard». – Det er ingen produkter som kalles «standard» her hos oss, rett og slett fordi det ikke fi nnes én størrelse hagestue som passer alle, forteller Furheim, som kan berolige dem som måtte tro at dette er fordyrende: – Produktene våre er basert på de samme materialene og systemene våre uansett. Det viktigste for oss er å levere varig og vedlikeholdsfri kvalitet, og da er spesialtilpasning det eneste rette. NYHET: GLASSPAVILJONG Et helt nytt produkt hos Farstad Profi lsystemer denne våren, er Glasspaviljongen. Konstruert med isolerglass eller laminert lyd/sikkerhetsglass er den nærmest transparent – samtidig som den reduserer støy. – Glasspaviljongen utvider bruksområdet i hjemmet. Den kan være et lyst og trivelig samlingssted for familien, fungere som hjemmekontor, eller være din egen hemmelige hage, sier Farstad, som forteller at ideen oppsto i 2020. – Under pandemien har vi sett et økende behov for fl eksible rom, og ikke minst nærhet til natur og uterom.
Prosjektleder Trond Furheim Ved å se på materialer, form og oppbygning av en glasspaviljong på en ny måte, har vi klart å utarbeide et robust produkt med stor valgfrihet og minimalt behov for vedlikehold. PRODUKSJON OG INNOVASJON Rune Farstad overtok familiebedriften i 1978. De siste fem årene har datteren Mette styrt butikken med stø hånd, men han er ofte innom for å følge med på utviklingen av livsverket. – Det har vært utvikling hele veien, med innovasjon som har fulgt behovet i markedet. Mange hagestuer kan se fi ne ut, men når alt kommer til alt er det den tekniske kvaliteten og utførelsen som avgjør om det er et godt produkt.
Alle produktene blir utviklet, designet og produsert lokalt, med levering via forhandlere til hele landet. Det betyr kostnadse ektiv produksjon, gode råd og kort leveringstid uten fordyrende mellomledd. SKAL DU I GANG? I lokalene på Forus planlegges nå vårens og sommerens mange prosjekter, og Furheim har tips til deg som vurderer om 2022 er året du skal bli stolt eier av hagestue eller innglasset balkong: – Tenk litt gjennom hva du ønsker deg og send et par bilder til oss, eller kom innom og la deg inspirere av utstillingen vår her i lokalene på Forus. Vi hjelper deg med alt fra planlegging til gjennomføring, inkludert hva som eventuelt må søkes om eller meldes til kommunen.
Skann koden for å se fl ere av våre produkter
Dristig interiør hos Prosjektil
– Prosjektil ønsket et lekent uttrykk der de ansatte skulle trives. De ville ha noe som ikke alle andre hadde, og vi fikk derfor leke oss med former og farger. Alt fra gulv, vegger og tak, samt spennende belysning. Et veldig kjekt prosjekt som vi er stolte av! forteller Randi Jelsa Skrettingland og Bente Scheie i Cave & Cube.
Glass og jærsk stein
«Spor av stein» er en serie av tre ulike drikkeglass. Hvert glass har sin karakteristiske form gitt av at det varme glasset formes på en liten røys av jærsk stein, forteller Line Mingar.
Glasset er munnblåst og formet for hånd i Line Mingar og Benjamin Walker sitt glassblåseri på Nærbø.
Eik på vegger og tak
Bostil på Orstad har hatt oppdrag med å kle vegger og tak i et privathus med eikefinerplater og eikespiler. I tillegg har de levert bord og lamper som passer inn. – Det har blitt mer vanlig å kle vegger med finer. Det gir et tidløst og lunt preg. Ofte får vi spørsmål om dette i sammenheng med spesialbygde møbler. Eikefiner koster mer enn en vanlig gipsvegg, men er fullt overkommelig, forteller Tore Sirnes. Han legger til at kunden var kjempefornøyd med resultatet.
Kortreiste havregryn fra Line Gard
Heidi Line har bakgrunn fra butikkdrift. Det viser igjen i gårdsbutikken på Line. Alt gjennomføres med stil. Logoen er lett gjenkjennelig og fra før finner du den på kartongene til gardseggene de selger.
Nå kommer det også havregryn fra egne og andres marker på Jæren i poser med Line gard logoen. Havren er malt av Stangeland Mølle i Sandnes.
Årets farge er Stråleblink
Kjeden Fargerike har valgt Stråleblink FR2272 til årets farge. Den er en hyllest til det vakre, livgivende lyset som får oss til å virkelig leve, skriver Fargerike på sin nettside og fortsetter.
Se for deg strålen som bryter igjennom skyene, leker i tåken og får bakken til å dampe. Det lille glimtet av et løfte om en ny dag eller varmere vær. Blomstene som åpner kronbladene i samme øyeblikk som du vender ansiktet mot solen, kjenner varmen og anerkjenner at dette faktisk er selve livet. Dette fargekartet er en hyllest til det vakre, livgivende lyset som får oss til å løfte hodet og vente spent. Alt vi trenger er et lite stråleblink, så fylles hjertet av sol og kroppen med ny energi.
Enova øker støtten
Enova gir nå inntil 47 500 kroner i støtte til dem som begynner å produsere sin egen strøm. Det er en økning i støttesatsen på 21 250 kroner. - I og med at vi øker satsen per installert kW så vil også mindre anlegg få noe mer i støtte, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova. Smarte styringssystemer får inntil 10 000 kroner og varmtvannsbereder med smartstyring kan du få 5000 kroner i støtte for. For vannbårent annlegg kan du få 15 000 kroner i bonus når du installerer både væske til vann varmepumpe, akkumulatortank og vannbåren varme. Total for vannbårent anlegg kan du få 40 000,- i tilskudd.
Den sikreste og raskeste veien til toppen
- For oss er det viktig med god service og rask levering, samt effektive og trygge stillassystemer i god kvalitet, slik at både vi og kundene våre er konkurransedyktige til enhver tid, sier daglig leder i Aluhak Gruppen AS, Sten Bergman.
Aluhaks kjerneindustri er i hovedsak produksjon, salg og vedlikehold av egenutviklet stillassystem – og utstyr i norsk, miljøvennlig aluminium til olje- og gassnæringen. Aluhak Gruppen AS har også et mål om å posisjonere seg og en foretrukket samarbeidspartner i bygg og anleggsbransjen. Vedlikehold av oljeinstallasjoner på norsk sokkel er kommet skikkelig i gang igjen, og vi merker at optimismen er tilbake hos våre kunder. De siste årene har vært veldig travle. På grunn av de store svingninger i offshore-markedet, merker vi at stadig flere velger å leie i stedet for å investere i store summer i eget utstyr. I hele 2020 var alt utstyret vår utleid, forteller daglig leder Sten Bergman.
For å få flere bein å stå på har bedriften de siste årene også satset på utleie, montering og demontering av aluminiumsstillas til landbaserte bedrifter, blant annet innen industri, bygg og anlegg, samt private hus og hytter.
Vi ønsker å bli enda sterkere og mer etablerte på dette området i årene som kommer. Målet er å være «top of mind» og være landsdekkende innen stillas med tilhørende produkter og tjenester. Systemet vårt er veldig enkelt, og kundene kan velge å montere det selv eller om vi skal gjøre det for dem, forklarer den daglige lederen og henviser til nettsiden aluhak. no. Det er det enkelt å finne ulike tilbud på lettstillas i alle størrelser.
Kvalitet og sikkerhet Westcoast Aluminium AS ble etablert på Karmøy i 1986, og fikk navnet Aluhak i 2009. Aluhak Gruppen AS har hovedkontor i Møllevegen 3B på Orstad, og for å få nærhet til kundene har bedriften etablert Aluhak Drift avd. Oslo, Aluhak Drift avd. Bergen, Aluhak Drift avd. Stavanger, Aluhak Drift avd. Trondheim og senest Aluhak Drift avd. Tromsø i september 2020.
Aluhak Gruppen AS består også av Aluhak Utleie, Aluhak Produksjon i Årdal i Ryfylke, Aluhak Academy, Aluhak Systems og Aluhak Production i Polen. Aluhak Gruppen AS er ISO-sertifisert og Achilles JQSsertifisert, og har alltid fokus på kvalitet og sikkerhet når de utvikler og produserer stillassystemer.
Aluminium har lav egenvekt, unike styrkeegenskaper og lang levetid, og er det perfekte materialet til produksjon og utvikling av stillas. Med våre innovative og strengt kvalitetssikrede stillassystemer- og utstyr, ønsker vi å gjøre arbeidsdagen til våre mange og ulike kunder både enklere, tryggere og mer effektiv, forteller Bergman.
Utvikler komponenter og utstyr Bedriften jobber hele tiden med å utvikle nye komponenter og nytt utstyr for å gjøre arbeidet enklere og tryggere for de som skal bruke det.
- For oss er det viktig å ha høy fagkompetansen innen bransjen. Vi lærer hele tiden av bygg- og anleggsbransjen, og vi har dyktige stillasmontører og innovative ingeniører som optimaliserer og utvikler komponenter og utstyr, sier den daglige lederen, som oppfordrer lærlinger til å ta kontakt. Aluhak Gruppen AS har også nylig opprettet Aluhak Academy, hvor hele konseptet baserer seg på hvordan de kan utvikle og utdanne personell, både internt og eksternt for å forebygge ulykker på arbeidsplassen. Samt gi personell den nødvendige kunnskap for å utføre alle arbeidsoperasjoner på en sikker, smidig og effektiv måte.
Vi er en bedrift i full vekst og det er lett å få jobb når fagbrevet er bestått, utdyper han. Selskapet er også blitt en mesterbedrift, hvor de tilrettelegger at lærlinger kan få fagbrev i stillas hos dem.
Stikk gjerne innom eller ta kontakt for en stillasprat, avslutter Sten Bergman.