Tett på: Arve Edland

Klar for nytt kapittel og nye prosjekter

Etter 33 år som daglig leder for Kverneland Bil på Bryne har Arve Edland ryddet pulten for siste gang. Nå blir det mer tid til trening, vin og eiendom.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Jeg føler meg i fin form og skal ikke sette meg ned. Jeg har mange prosjekter å ta tak i. Men jeg kommer nok til å savne alle de kjekke kollegaene her på Kverneland Bil, sier Arve Edland.

I fjor var han ferdig med jobben som daglig leder. Det siste året har han sittet som plass-sjef på Bryne i Kverneland Bil, konsernet som rundet 100 år i fjor. Arve har styrt avdelingen på Bryne i 33. – Det var litt tilfeldig at jeg fikk jobben som her. Jeg hadde jobbet hos Block Wathne i 20 år og søkte på en annen stilling. Der ble jeg innstilt som nummer to og fikk ikke jobben. Han som håndterte den saken spilte meg inn til Kverneland Bil og jeg spørsmål av Ådne Kverneland om å lede avdelingen på Bryne, forteller Edland.

Det passet Edland utmerket å jobbe på Jæren og med jærbuer som kunder.

Arve har egentlig ikke hatt noen stor interesse for bil. Det er selve forretningsdriften, og det å skape resultater, som har interessert han. Og avdelingen på Bryne har gjort det godt i alle år under den joviale lederen. – Siden det gikk så godt har jeg fått mye frihet og følt på en enorm tillit til å være med på å skape og sette preg på avdelingen. Jeg har trivdes utrolig god og ikke angret en dag på at jeg tok jobben. Det har vært en fantastisk reise.

TETTpå

Navn Arve Edland

Alder 71 år

Bosted Bryne

Stilling Daglig leder i Kverneland Bil Bryne, nå pensjonist

Sivilstand

Gift, ett barn

– Hva er suksessfaktoren? – Jeg tror det er viktig å skape et godt miljø blant de ansatte og at alle får og tar ansvar for å gjøre en god jobb for kunden og for å skape gode resultater for bedriften. At både mekanikere og selger føler vi er ett team og skal skape resultater sammen. Det smitter over på kunden. Vi har hatt gode resultater både når det gjelder kunde- og medarbeiderundersøkelser.

Det har skjedd en enorm utvikling på området fra Edland begynte i bransjen, spesielt innen sikkerhet og teknologi. Nå foregår også en større del av salget over nettet, noe han tror vil øke mye i årene fremover.

Da Arve Edland begynte i jobben bestod avdelingen på Bryne av bensinstasjon lastebil- og landbruksavdeling i tillegg til person- og varebiler og verksted. I dag jobber det cirka 60 personer i bygget, organisert i flere avdelinger: serviceverksted, bilskadeavdeling, deleavdeling og avdeling for salg av nye og brukte biler.

Først var det Ford Kverneland Bil forhandlet. Nå er det også Mazda, Volvo og Polestar. Etter hvert vokste konsernet også ut av fylket hvor det også er andre bilmerker enn de som er på Bryne. – Før var det mange små nybilforhandlere. Nå er det 8-10 større forhandlere som har 70-80 prosent av nybilsalget. – Du som har jobbet så lenge i bilbransjen har vel en spesiell interesse for bil? – Jeg er glad i å kjøre gode nye biler, men utover det har jeg ikke noe videre interesse for bil. Der har jeg hatt gode medarbeidere som har mye interesse og kunnskap om, smiler han.

EIENDOM OG VIN Interessen for vin har blant annet gitt utslag i at Edland i dag eier Scanvin AS sammen med Torleiv Middelthon. Selskapet importerer vin fra hele verden, men mest fra Europa.

– Jeg var med på å kjøpe ScanVin sammen med noen andre her lokalt. Men for noen år siden ble det noen endringer som medførte at Torleiv Middelthon kom med på eiersiden og bare jeg ble med videre. Selskapet drives i dag under ledelse av Middelthon og med felles drift og ansatte sammen med to andre selskaper innen vinimport og distribusjon av vin. Det gir en effektiv og god drift i dag.

Sammen med Ådne Kverneland er Edland en av pådriverne bak høyhuset på Tjøtta. – Kverneland Bil hadde i flere år ønsket å bygge et nytt bilanlegg på Bryne og trengte en tomt til dette. Ådne Kverneland ga meg oppgaven med å finne en tomt, og etter å ha søkt noen år fant vi tomten på Tjøtta. Den var større enn det vi trengte til et nytt bilanlegg, og vi måtte derfor også se på mange andre muligheter. Jeg ble invitert med av Kverneland til å ha en eierpost i tomten og de prosjektene vi skulle utvikle her. I dag driver med bygging av leiligheter i Soleglad Utvikling og min eierinteresse har jeg i mitt eget selskap Niva Invest AS. – Fortell litt om barndom, skole og fritid? – Vi bodde i Kålheiå i Bryne. Jeg spilte litt fotball i Bryne på aldersbestemt nivå og spilte kornett i kops. Det var mer utmark her på den tida, så vi ungene i nabolaget lekte ute og holdt mye sammen. Jeg hadde utferdstrang og reiste til sjøs i ett år som 17-åring. Jeg giftet meg tidlig, begynte å jobbe og tok kveldsstudier i innkjøp og materialbehandling på NM-BI. – Hva jobbet mor og far med? – Far var snekker og arbeidsleder på Trallfa. Mor jobbet i matbutikk. – Noen ord som beskriver deg selv? – Positiv og glad, ærlig og strukturert. – Hva er dine sterke sider? – Stor arbeidskapasitet og flink til å skape et godt miljø for de ansatte. – Har du noen personer du ser opp til? – Ingen spesielle, men jeg har lært mye av de jeg har jobbet sammen med. – Hva gjør du på fritiden? – Nå har jeg begynt å trene daglig. Går tur og trener på Robust treningssenter. Så har jeg en stor interesse for vin. Vi har en vinklubb som jeg startet i 1990. Den er ennå aktiv og vi har ett møte hver måned. Tidligere har jeg jobbet mye. – Favorittmåltid? – Jeg liker god mat med god vin til og er glad i både fisk og kjøtt. Men skal jeg velge bare en rett må nok det bli Andeconfit, som jeg spiste første gang i Frankrike og har elsket siden den gang. Då må det også selvsagt også være en god rød bordeauxvin til. – Velg deg et annet yrke, og hvorfor vil du velge det? – Jeg har vært veldig fornøyd med de jobbene jeg har hatt, fått mye frihet og fått lov å prege bedriften. Det har vært givende og jeg har ikke hatt lyst til å jobbe med noe annet. Jeg hadde flotte år i Block Watne med innkjøp og lærte mye der. De 33 årene jeg nå har hatt som daglig leder i Kverneland Bil Bryne har vært fantastiske år. Jeg har hatt mange dyktige og trivelige medarbeidere og lært mye, både av dem og eieren av selskapet. Og jeg har hatt mange flotte opplevelser i disse årene. – Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder? – Se og høre medarbeiderne. Få de ansatte til å spille på lag og bruke sin kunnskap, og ta hensyn til at de ansatte har et liv utenfor jobben. Ansatte må få tillit og ansvar uansett stilling, og vi må bygge et lag som oppnår resultater sammen. Det er avgjørende for å lykkes.

– Når du har ferie, hvor går turen? – Vi hadde et hus i Frankrike i en periode, men det solgte vi fordi vi synes det er kjekkere å reise og oppleve nye ting. Jeg har vært i alle verdensdelene utenom Australia. Men jeg liker best å reise i Europa, gjerne til vindistrikter i Frankrike og Italia for å smake på vin sammen med produsentene. – Er det en sak du brenner for? – Utviklingen av Bryne. Her synes jeg det har skjedd mye positivt. Vi har alt her. Og så brenner jeg for kvalitets-vin, og spesielt vin fra Bordeaux. Jeg brenner også for vinklubben Ergo Bibamus. Den gir meg mye, og jeg tror også den er viktig for de andre som er med der. En herlig gjeng å smake god vin og mat sammen med eller å reise på tur med. – Er det noe som gjør deg sint? – Jeg har temperament, men det er ikke ofte jeg blir sint. Jeg liker ikke falskhet, urimelighet eller løgn og urettferdighet i gitte situasjoner. Det hender at det har kokt litt over, men det er ikke noe stort problem. Jeg er stort sett rolig, så det er ikke alle som vet at jeg har et temperament. – Hva gjør deg lykkelig? – Når vi skaper gode resultater sammen og stemningen på jobb er god og positiv. Også å dele et godt måltid med venner. Reise på besøk til vinprodusenter og smake vin sammen med produsenter. – Noe du gleder deg til? – Reise til Bordeaux og også et par turer til Champagne i år.

100 år med trykkerierfaring

Arild Salte og Bjørn Reidar Kleppe er Jærens «grand old men» i trykkeribransjen. Begge startet i Jærbladets trykkeri som ungdommer på midten av 70-tallet og har holdt seg til trykksverten siden.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Det er ikke bare fysisk tyngde de to parhestene i Jærprint kan skilte med. Rundt 94 år har de til sammen i trykkeribransjens berg og dalbane. Det er erfaring få andre i bransjen kan skilte med.

I mange år var de ansatte i trykkeriet til Jærbladet. – I 1974 gikk jeg innom og søkte jobb i Jærbladet. Egil Kleppe som var sjef for trykkeriet, og som jeg kjente litt fra før, ba meg komme på jobb neste morgen. Der gikk jeg gradene, først som skjærer, så til bretter og trykker og til slutt som daglig leder. Utdanning min var handelskolen, forteller Bjørn Reidar Kleppe.

Arild Salte hadde startet som trykkerilærling på vårparten samme året. Han har gått fra å være trykker til ferdiggjører. – Det har vært en viss utvikling, så det har alltid vært nye utfordringer. Det er kjekt at en ikke har gjort det samme hele tiden, sier Salte.

OVERTOK TRYKKERIET OG BLE GASELLEBEDRIFT Etter hvert som trykkingen av avisa endret seg, endret også hverdagen seg for de ansatte i trykkeriet. Først ble det skilt ut som egen «butikk i butikken». – Vi hadde tre millioner i omsetning på fem ansatte. Det sier seg selv at det ikke gikk i hop. I 2008 sa jeg ifra til ledelsen at enten fikk jeg kjøpe ut virksomheten, eller så sluttet jeg. Jeg overtok, og vi fikk en løsning som var god for begge parter. Men det var litt av en jobb å snu det. Alternativet var imidlertid verre: å miste jobben. Flere av de ansatte ble aksjeeiere i det nye selskapet. Vi stod på og ble gasellebedrift to år på rad, forteller Kleppe.

Nå var virksomheten i egne hender og Jærprint, som det nye firmaet kalte seg, måtte være aktiv på flere fronter for å overleve i en tøff og presset trykkeribransje. – Da jeg startet i bransjen på 70-tallet var det 40 trykkeribedrifter i Sør-Rogaland. Nå er det åtte. Mange gikk dukken da mye ble sendt til ØstEuropa for trykking, eller de priste seg så lavt at det ikke var levedyktig. – Hva har gjort at dere har overlevd? – Vi har drevet nøkternt og hatt stabile arbeidsfolk som står på litt ekstra. Så har vi hatt lojale kunder, sier Kleppe som legger til at viss en ikke driver med noe tull, så er kundene lojale selv om en ikke alltid er billigst.

IGJEN FULL FART I TRYKKERIET I to horrible pandemiår handlet det om å overleve som trykkeri. Omsetningen sank som en stein. – Ja, det var tider som jeg mistet nattesøvnen. Jeg eide to firmaer som begge var stengte og pengene rant ut. Da så jeg svart på det, forteller Kleppe.

Han eier nå 82% av aksjene i Jærprint og 50% av aksjene i barneklærbutikken Lykkeliten, som datteren driver i Jærhagen. – Men det snudde akkurat i tide. Vi klarte oss uten banklån, legger han til. Siden de hadde krigskasse på bok, var det lite konona-støtte å hente. Det føltes urettferdig. – Jeg lærte at det ikke er lurt å ha penger på bok. Nå bruker vi heller pengene på investeringer. UTVIDER STADIG PRODUKTSPEKTERET Flere nye maskiner er kommet på plass de siste to årene, blant annet en digitaltrykkemaskin til en million. Andre maskiner gjør at de nå kan trykke store bannere, og andre storformat. – Vi må satse om vi er aldri så gamle, smiler han.

Da de kjøpte ut trykkerivirksomheten var mange av kundene lag og foreninger som gjerne hadde et forhold til Jærbladet. Disse kundene har fulgt med på lasset og en viktig del av virksomheten er oppsett og trykking av medlemsblad og infoskriv. – Men nå kommer kundene fra hele Sør-Rogaland.

Utvalget av produkter har hele tiden bygget på seg. Nå kan du få trykket alt fra soft-cover-bøker til kortstokker, eller kjøpe diverse reklameprodukter med firmanavnet på. Det siste som er på plass er turneringspremier, og

Arild Salte jobber i trykkeriet som ferdiggjører mens Bjørn Reidar Klepp er daglig leder. Nå har de jobbet sammen i 47 år med trykkerivirksomhet.

nå står en lasergraveringsmaskin på innkjøpslista. – Vi utvider stadig virksomheten og har etter hvert blitt store på reklameartikler, sier Kleppe.

Tre mediegrafikere jobber fast med å sette opp og utforme trykksaker. Nå er de seks årsverk i trykkeriet fordelt på sju stillinger. Omsetningen ligger på rundt 10 millioner

STØTTE HVERANDRE Kleppe, som også har blitt styreleder i Klepp Næringsforening, mener det er viktig å handle lokalt. – Det er viktig at de lokale bedriftene kjøper av hverandre. Og lojale lokale kunder står vi gjerne på litt ekstra for. Må de ha noe i en fart, så snur vi oss rundt så fort vi kan. Det er også de lokale bedriftene som sponser lag og foreninger i området, legger han til. – Hvilke endringer merker du hos dere?

– Nå trykker vi for fullt. Det står bare på hvor mye vi greier, sier Bjørn Reidar Kleppe. Smilet er tilbake hos gjengen i Jærprint. Fra v. Bjørn Reidar Kleppe, Kine B. U. Vigrestad, Odd Aandal, Arild Salte og André Bore.

– En fargebrosjyre som vi brukte to dager på før, trykker vi nå på 20 minutter. Ellers så merker vi at opplagene på det vi trykker er mindre fordi nå skjer det endringer raskere. En trykker heller nye opplag oftere.

TEMA: Landbruk

Fram til 2019 var Georg Fredrik Ueland eneste heltidsansatte i Nyyyt. Pølsemaker, Stig Hermansen, var den første ansatte utenom gründeren. Nå er det 13 årsverk i bedriften som omsatte for 18 millioner i 2021 og regner med å nærme seg 30 millioner i år. – Vi har vært enormt heldige med de ansatte. Uten flinke ansatte hadde vi aldri fått dette til, mener Ueland.

Skaper en unik matdestinasjon

Det er et ord som går igjen når du snakker med daglig leder i Nyyyt, Georg-Fredrik Ueland, det er ordet: vanvittig. Entusiasmen for kjøtt gjør Røysland gård på Bue til en unik matdestinasjon for kjøttelskere.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Cruiseturister, julebord og selskap for spesielt matinteresserte. Nå er utvidelsen av slakteriet til Nyyyt med kjøttbutikk og spiseplass på Bue klar for innrykk.

Da Næring på Jæren var på besøk hadde Georg Fredrik Ueland allerede hatt to selskap som en test. Nå lager han et opplegg der kundene kan bestille bordplass på et par lukkede selskaper i måneden. Da skal de få seks retter med det beste kjøttet de har smakt noen gang.

Ved to langbord blir det plass til 30 gjester om gangen.

Alt kjøttet skal grilles. Det er det som gir den beste smaken, mener Ueland. – Jeg har tro på at mat-turisme vil vokse seg mye. Vi i Norge har en stor stjerne i utlandet når det gjelder ren mat og verdens beste dyrehelse. Nyyyt på Bue skal virkelig bli noe å besøke etter hvert. Her ligger vi perfekt til, midt i naturen, sier Ueland.

Nå leter han etter en dyktig kokk som har den samme entusiasmen for kjøtt som gründeren.

Allerede før sommeren hadde han fått bestilling på tre julebord. Selv om prisen er høy, skremmer det ikke kundene, for her får de servert de beste råvarene.

KVALITET I ALLE LEDD Alt starter hos bonden – er slagordet til Nyyyt. De fokuserer på kvalitet i alle ledd og er opptatt av at bøndene som leverer dyr til slakt hos bedriften skal få litt bedre pris enn når de leverer til et av de store slakteriene. – Vi legger vekt på alt fra utviklingen av dyr, fôr som dyrene spiser, til det å fjerne stressfaktorer når dyret kommer til slakt. Så forsker vi på behandlingen av kjøttet og utvikler stadig nye produkter. Vi kan alltid lære og bli flinkere på noe. Så prøver vi ut ideer vi går og kverner på og ønsker å vise hva vi kan få til med kjøtt, forteller Ueland.

I tillegg er de opptatt av å bruke alt på dyret slik at lite går til spille.

VIL IKKE BLI STØRRE, MEN FLINKERE Utvidelsen av bygget som stod ferdig til sommeren inneholder slakteri og kjøttbutikk kombinert med selskapslokale. I kjelleren står det en batteripakke, og snart kommer solcellene på plass på taket. Målet er å utvikle en nullutslipps bedrift.

– Vi er ferdige med å bygge nå. Vi har ikke ambisjoner om å vokse og bli større. Nå har vi fokus på å bli enda flinkere, sier Ueland som tenker på kjøtt hele døgnet og hvordan han kan gjøre det bedre.

Utsalget har oppe fra torsdag til lørdag. Fra høsten kan en også bestille helgemiddag å ta med seg.

I dag er det 114 leverandører på lam, tre på gris og 11 på storfe. Flere bønder står i kø og vil levere til Nyyyt. – Vi kan maksimalt ta inn 1000 griser i løpet av et år. Og så må vi se hva som passer inn.

To ganger i uken leverer Nyyyt kjøtt til kunder i Oslo og Bergen, og to ganger i uken kjører de med egen bil ut til hotell, restauranter og butikker i distriktet.

Før jul i fjor fikk Nyyyt Rogaland sin bedriftsutviklingspris og i Det norske måltid ble tørrmodna filetkam av økologisk frilandsgris kåret til årets kjøtt. – Hvem var det som kom på navnet Nyyyt? – Det var mor. Hun mente det skulle være en skikkelig nytelse å spise det vi laget. To y-er ble litt for «spett», så vi føyde til en y og tok patent på navnet, smiler Ueland.

Røysland gård kjøpte familien i 1997. Den er det foreldrene til GeorgFredrik som driver. Kjøttbedriften startet de i de små med det de kalte for pinnasteik av lam. Nyyyt fant fort ut at det var vanskelig å drive en bedrift på ett sesongprodukt og ett marked som ikke visste hva pinnasteik var. Dette holdt på å knekke bedriften. Nå er pinnasteik kjent og det er flere produsenter som nå bruker navnet på sitt produkt. Pinnasteik er det samme som pinnakjøtt, bare av hele lammet, så mye mer kjøtt. Til kjøttbutikken har Ueland fått Nordic Steel til å lage en unik hylle til de seks modningskap for kjøtt med lys. I mørket kan de som kjører forbi på hovedveien se kjøttet som henger for modning.