Sirdal: Et hinsides potensiale

Reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad mener at det er en stor fordel for destinasjonsutvikling om kommunen tar en aktiv rolle.

Camp Sirdal trekker barn og unge til sommerens Sirdal, noe som bidrar til å bygge destinasjonen.

Høyt og Lavt Klatrepark i Tjørhomfjellet er et stort løft for Sirdal som helårsdestinasjon.

Sirdal som destinasjon: Potensialet er hinsides

– Det er et momentum i Sirdal nå - med en ny generasjon som ønsker samarbeid og som har et genuint engasjement for å utvikle Sirdal som helårsdestinasjon.

Det sier reiselivsdirektør i Region Stavanger, Elisabeth Saupstad, som har vært sparringspartner og rådgiver både for Sirdal kommune og flere av de lokale reiselivsaktørene. I vår har hun også vært en del av prosjektgruppa for Kvæven-området – på oppdrag fra Sirdal kommune og VestAgder fylkeskommune.

GRIP MULIGHETEN

– Hovedpoenget er – og det har jeg sagt til alle jeg har samtalt med – det nytter ikke å tenke øvre og nedre Sirdal. Her trengs ett team. Vi må være mye flinkere til å spille på lag slik at vi får turistene til å være i Sirdal over flere dager, ja, kanskje til og med legge hovedferien sin til Sirdal, slik folk gjør det i eksempelvis Jotunheimen. Det er fullt mulig, men da trengs det et godt og velutviklet samspill. Det engasjementet jeg møter hos den nye generasjonen i Tjørhomfjellet, på Kvæven og Fidjeland nå, er helt fantastisk. Det er et momentum i Sirdal nå – en mulighet vi ikke må la gå forbi oss, fastslår hun.

Mange etterlyser et sentrum i Øvre Sirdal, noe reiselivsdirektøren kan forstå. Hun mener likevel at det ikke er avgjørende for destinasjonsutviklingen.

ALPENE I MINIATYR

– Sirdal kan ha mange små huber, eller sentrum om du vil. Det behøver ikke være noen ulempe. Om vi ser til Alpene for eksempel, så består jo det av flere små huber. Vi kan tenke oss Sirdal som Alpene i miniatyr og regne Sinnes, Kvæven, Fidjeland og Ådenarm/ Suleskard som fire forskjellige huber, der hver enkelt utvikler seg ut fra sitt potensiale – og like viktig – samtidig utvikler samspillet med hverandre. Å binde aktivitetene mellom de ulike hubene sammen, er en nøkkel til suksess, mener hun.

– Enkelte er nok redde at de med en slik tankegang kan gå andre i næringen. Hva tenker du om det?

– Det er en grunn til at skobutikker ligger på rekke og rad – da selger man nemlig mer. Slik også her. Du må glede deg på naboens vegne når de lykkes, for da lykkes også du.

RUNDT SAMME BORD

Reiselivsnæringen i Rogaland er i vinden som aldri før. Turisttrafikken er økende, noe som også tilfaller Sirdalsområdet.

– Rogaland er på stor fremmarsj når det gjelder reiseliv, noe som krever samspill mellom kommune og næringsliv. Selve næringsutviklingsdelen ligger hos kommunene som må legge til rette for infrastruktur, skilting, utbedring av veier, sanitæranlegg osv., påpeker Saupstad og understreker at mye kan ordnes om folk bare setter seg rundt samme bord.

– Og så kreves en overordnet plan, legger hun til.

Etter reiselivsdirektørens erfaring er det en stor fordel om kommunen tar en aktiv rolle i utviklingen, som koordinator.

MYLDRING FRA NEDERST TIL ØVERST

– Jeg tenker jo også at de store hytteutbyggerne i Sirdal burde være med i næringsutviklingsbiten – sammen med kommunen, framholder Saupstad som har inntrykk av at det skjer mye i mange forskjellige leire i Sirdal for tiden.

– Om du sammenlikner dagens situasjon med bare noen få år tilbake i tid – da jeg kom inn som ny i dette systemet - var mitt inntrykk at samspillet manglet. Det ble gjort mange gode ting - enkeltvis. Nå ser vi konturene av økt samarbeid, noe som er en forutsetning for destinasjonsutvikling. Sirdal er jo geografisk sett ikke sinnsykt svært – så man må spille hverandre gode og samarbeide. Det er alle tjent med. Bare slik får du en destinasjon som myldrer fra nederst til øverst.

DET BEGYNNER I TJØRHOMFJELLET

Hun trekker fram Tjørhomfjellet som hun fastslår har gjort en kjempejobb i å utvikle Sirdal som helårsdestinasjon med aktiviteter også sommerstid.

– Det er i Tjørhomfjellet det begynner. De har lenge jobbet for å utvikle Sirdal som destinasjon også sommerstid – med klatrepark, mountain cart, kajakk, åpen stolheis, stisikring osv. Tenk så bra om de andre skitrekkene gjorde det samme.

Hun synes dessuten det er utrolig kjekt at kommunen og aktørene på Kvæven selv har tatt initiativ til å utvikle museet og bygdetunet.

HEIBERG-HISTORIEN

– Fjellmuseet har en flott historie å fortelle. Tenk bare på Thorvald Heiberg som i sin tid var en pioner for eksklusive villmarksferier i Sirdalsheiene – for jakt og fiske – aktiviteter som fortsatt er svært populære for betalingsvillige turister. Dette er en kjempespennende målgruppe for Sirdal også i dag. Klarer man å bygge opp Heiberg-historien og bruke den i Sirdals historiefortelling er det i seg selv fantastisk, ivrer hun og skryter av museumsmedarbeider Ingvild Fagerheim Skadberg.

– Hun trenger kapasitet for å kunne utvikle nye produkter og bygge opp Kvæven til et attraktivt aktivitetssenter. Her kan man fint tenke kommersielt med pakketurer for eksempel, der man gjerne bygger på Heiberg-historien og legger til rette for tilhørende turer og aktiviteter.

ØKENDE TURISTSTRØM

Saupstad framhever også Smak i Sirdal.

– Maten er veldig viktig, spesielt om man kan framheve lokale råvarer og fortelle de gode historiene. Turistene er på jakt etter det autentiske. Å kople kultur, historie og mat fra området – er en vinnerresept, påpeker reiselivsdirektøren.

Hun mener potensialet i Sirdal er hinsides. Turiststrømmen som går gjennom Sirdal kommer bare til å øke i årene framover. Hun skulle gjerne også sett at de kunne tilby overnatting på Kvæven – helst i de gamle bygningene eller på andre måter så tett på naturen som mulig.

– Vi ser at hytter i trærne for eksempel – bestilles flere år fram i tid. Det handler om å skille seg ut i mengden og få oppmerksomhet, ikke om det er mye eller stort – bare annerledes og unikt, sier hun.

Kvæven-prosjektgruppa foreslår blant annet ladestasjon som en del av tiltakene for å sette Kvæven tydeligere på turistkartet i Sirdal.

– Der det er ladestasjon, stopper folk – og der legger man igjen penger. Og det er stoppeffekten vi må bygge opp.

Sirdal Sag A/S tlf 91 38 77 42 - post@sirdalsag.no - www.sirdalsag.no