Sauebonde på Lunde

Han er én av i alt 49 sauebønder i Sirdal

En sauebonde skal på papiret kunne leve av minimum 142 vinterfôra sauer, men realiteten er en annen. De fleste sauebønder må ha flere produksjoner på gården for at regnestykket skal gå opp. Mange ser seg også nødt til å ta arbeid utenom gårdsdrifta.

Sirdalmagasinet møter lederen for Sirdal sau og geit, Odd Åsbjørn Ousdal, på gården på Lunde, som ligger langs veien mellom Tjørhom og Tonstad, ikke langt fra den gamle skolen i bygda. Han har 80 vinterfôra sauer, en melkeproduksjon på 100.000 liter og jobber i tillegg som avdelingsleder i kraftselskapet Enida i Egersund.

En mann som hjelper Han kommer mot oss fra traktoren på jordet der han er i ferd med å horve jorda. Planen er å så i nytt gras i morgen. Ideelt sett skulle han gjerne hatt noe nedbør, men værutsiktene byr ikke på denslags.

– Må du vente med å så i, da? – Nei, det går greit, sier han og lar blikket gli over det nyhorvede jordstykket som strekker seg utover sletta like bak bolighuset på gården. En traktor nummer to står plassert i den nedre delen av jordstykket, ikke langt fra elva.

– Jeg har en mann som hjelper meg med gårdsdrifta, sier han forklarende.

Flere baller i lufta Stillingen som avdelingsleder i Enida gir ham en viss fleksibilitet. Han kan jobbe hjemmefra, på hjemmekontor, og kan også prioritere gårdsarbeidet når det står på som verst. Akkurat nå har lemminga så vidt begynt, noe som medfører blant annet nattevåk, men det virker ikke som det forstyrrer sauebonden nevneverdig. Han har vokst opp med sauedrift og er vant med den måten å leve på.

Gården på Lunde som han har drevet i ti-tolv år nå, er en familiegård i generasjoner med Per Ivarson Ousdal, som startet Kvina gruver, som startpunkt. Odd overtok etter sin onkel og forteller at kona også driver gården på andre siden av veien, der hun blant annet har 25 vinterfôra sauer.

Få fastboende Han og kona er to av åtte fastboende i bygda. I alle fall er det tallet han kommer opp med når han teller opp.

– Det er ikke «fælt» mange, akkurat, smiler han. – Men når husene her i bygda i stadig større grad blir fritidseiendommer, er det den veien det går.

Fjøset på gården ble bygd i 1977 og er blitt 45 år gammelt. Det fungerer godt, men holder ikke mål lengre enn til maks 2034, når kravet om løsdriftsfjøs for alvor trer i kraft.

TIL VENSTRE: Odd Åsbjørn Ousdal har 142 vinterfôra sauer.

TIL HØYRE: Odd Åsbjørn Ousdal driver gård på Lunde i Sirdal, der sau er en av produksjonene.

Odd ha vært leder for Sirdal sau og geit i sju-åtte år nå. Til sammen er de 43 medlemmer og i alt teller antall saue- og geitebønder i Sirdal 49 stykk. Til sammen har de 3915 vinterfôra sauer.

Billig nok? – Det heter at man må ha minimum 142 sauer for å ha et årsverk, sier han.

– Kan man leve av det? – Det går nesten ikke i dag, og det er forunderlig at maten vi produserer i dette landet skal være så billig at vi må få mangfoldige hundre tusen i støtte for å kunne produsere billig nok, sier han.

Bonden på Lunde er overbevist om at verden i dag står foran en matkrise. Spørsmålet er bare hvor stor den blir. Han sier at vi i Norge er rike nok og at vi i prinsippet ikke behøver å produsere egen mat, men om vi skulle kjøpe av andre, hva ville så skje både i eget og i andre land.

– Det er du og jeg som er sponset av myndighetene, ikke bøndene. Det er vi som kan kjøpe maten til en pris langt under hva det koster å produsere den, sier han engasjert.

Flere tusen mål Odd har tilgang til store beiteområder i lia like ovenfor gården og sender sauer og lam til fjells i begynnelsen av juni.

– Der oppe har de mangfoldige tusen mål å gå på, vanvittige områder både å se og lete etter, sier han.

En anleggsvei følger lia oppover, ganske bratt. Odd forteller at det var Sira Kvina som i sin tid anla den. Man kommer seg ikke oppover med bil, men med ATV går det fint.

Noen av sauene hans utstyres med GPS når de slippes til heis.

Sauer med GPS –GPS fungerer greit bare det fungerer, smiler han. –Vi har prøvd litt forskjellige produkter, og det er litt vilkårlig hvordan de oppfører seg i bruk. Men når de fungerer, er det enestående.

–Kommer det til å bli mer av dette, tror du? –Det tror jeg nok, men prisene må ned. Nå koster det snaue 2000 kroner per enhet og 400 kroner i året oppå der igjen, for bruken.

Sauen har lenge vært viktig for Sirdal. Ifølge Odd er det ingen som vet nøyaktig når bøndene fra Jæren begynte å drive sauene sine til fjells, men den første sauetransporten med bil gikk fra Ålgård til Sirdal i 1927.

–Og da hadde de med seg egen dyrlege. Bøndene fryktet at sauene ikke ville overleve den sju timer lange turen, men det gikk fint. Alle, både sauer og folk, kom trygt frem, og etter 1934 ble omtrent alle sauer fraktet med bil til fjells, forteller Odd.

Framover? Snøen sees fortsatt på fjelltoppene over Lunde-bygda denne dagen. –Han er seig i år, sier bonden som ikke har de store planene for gården framover. Han nøyer seg med å konstatere følgende:

– Med fjøset må det skje noe før 2034, når løsdriftskravet trer i kraft for fullt. Men det koster. Et nytt melkefjøs ligger i dag på minimum ni millioner kroner.

Han setter seg i traktoren igjen. Tiden er dyrebar for bonden i Sirdal med flere jobber og produksjoner på tapetet.

Solid faghandel siden 1936.

51 74 75 76 post@meik.no 51 74 75 76 post@meik.no meik.no Svanholmen 7, 4313 Sandnes kontakt oss for ærlige råd og veiledning Interiør gulv maling tapet ildsted mur & flis solskjermingmeik.no Svanholmen 7, 4313 Sandnes 51 74 75 76 post@meik.noOppussing gjort enkelt. 51 74 75 76 post@meik.no meik.no Svanholmen 7, 4313 SandnesOppussing gjort enkelt. meik.no Svanholmen 7, 4313 Sandnes

Oppussing gjort enkelt.Oppussing gjort enkelt.

Norsk håndverk siden 1929

Bli inspirert og book møte med oss på strai.no

hetlandsport.no

Bystasjonen i Sandnes.