Ønsketransporten vil ut på veien

Når sykdom eller funksjonshemming står i veien for de gode opplevelsene, da kan Ønsketransporten hjelpe til. – Er folk i tvil om de kan bruke oss, ring, oppfordrer administrasjonsansvarlig Børge Hognestad.

Vi har slått oss ned i de gamle og slitte lokalene i Nærbø sentrum som Ønsketransporten leier. Rett ved siden er nyoppussede lokaler snart klar til innflytting.

For tiden arbeider den frivillige organisasjonen med søknader til staten om økonomiske midler til driften.

– Vi stanger hodet i veggen til vi får hull på den. Tilskuddsordningene passer ikke til oss. Så vi bruker mye tid på å sette oss inn i hvordan vi skal utforme dette. Vi har brukt fem år på å spille det offentlige spillet og sitter ikke med formell utdannelse på dette, fortviler generalsekretær Christian Christensen.

Christensen og Hognestad er foreløpig de to eneste heltidsansatte i organisasjonen.

De to siste årene har de fått fem millioner kroner over statsbudsjettet til drift og utvikling av organisasjonen. Det har gjort at de har hatt lønn til 2,25 årsverk.

Nå har regjeringen laget en nyordning som gjør at mange frivillige organisasjoner må søke om støtte på ny. Det gir mye merarbeid.

I tillegg til statlig støtte, har lokale bedrifter vært med på å støtte Ønsketransporten.

VIL VÆRE LANDSDEKKENDE

Spiren til Ønsketransporten ble sådd da Børge var på en kongress.

Der ble han nysgjerrig på en liten og enkel stand det stod Ønskeambulansen på. Den gamle damen på standen spurte om de ikke skulle ha en slik organisasjon i Norge.

– Klart vi skal ha det, svarte Børge før han helt skjønte konseptet.

Så dro han tilbake med mål om å starte en avdeling i Norge.

– Vi startet med noe vi ikke kunne, og lærte av våre feilskjær. Det krevde mye mer enn hva vi trodde i utgangspunktet, forteller han.

Nå er Norge et av 15 land med dette tilbudet som først kom i gang i Nederland.

Så langt har de bil og frivillige i Vestland, Innlandet og Agder. Men de ønsker å dekke hele landet. Økonomien har imidlertid satt utvidelse på vent.

– Vi har dratt litt i håndbrekket når det gjelder å starte opp nye avdelinger, sier Hognestad.

FOR FÅ VET OM OSS

I starten lånte de bil av Norsk Folkehjelp. Så fikk de penger av Sparebankstiftelsen til å kjøpe en avdanket ambulanse.

Nå har de kjøpt en flerbruksbil, en Ford S-Max med et passasjersete som kan heise pasienten inn og ut.

– Tilsvarende organisasjon i andre land har gjerne en spesialdesignet bil med vinduer hele veien rundt der pasientene kan se ut. Turen skal være litt av opplevelsen, understreker han.

Det mangler ikke av frivillige som ønsker å bidra ved en ønsketransport. Folk står på venteliste for å bli med på oppdrag.

– Vi har en kjempestor frivillighetsbase på over 500 personer. Det er et ønske om å være med på oppdrag som oppleves motiverende, kjekt og spennende.

– Hvor mange oppdrag har dere hatt til nå?

– Vi har hatt nærmere 150 oppdrag. Det er altfor få. Folk vet visst ikke om oss. Vi ønsker flere oppdrag og dersom folk er i tvil, så er det bedre å ringe oss og spør.