Dette er Fjordsøksmålet

Dette er Fjordsøksmålet

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i fjorden. Saken tas opp til behandling 18. september i Oslo tingrett.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN

– Det blir en historisk rettssak. Vi kan ikke tillate at en av de siste intakte vestlandsfjordene blir brukt som avfallsplass for gruveindustrien. I september tar vi saken til retten for å sikre rettsvern for Førdefjorden og annen sårbar natur, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

I september 2023 kommer Fjordsøksmålet til behandling i Oslo tingrett. Skjebnen til Førdefjorden kan dermed bli avgjort i retten. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget.

Foto: Naturvernforbundet

Hovedpunktene i stevningen

Organisasjonene hevder at tillatelsene sta­ten har gitt til gruveselskapet bygger på feil forståelse av to EU­-direktiver: vanndirektivet og mineralavfallsdirektivet. Derfor er de ugyldige. Det er advokatfirmaet CMS Kluge som skal føre saken for miljøorganisasjonene.

Søksmålet blir bygd på følgende rettslige innsigelser:

- Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS­-rettslige miljøkrav.

- Det finnes et bedre alternativ til sjødeponi, noe forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere.

- Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Fra god til dårlig vannkvalitet

I stevningen påpeker organisasjonene at staten har oversett at vanndirektivet stiller strengere krav enn reglene i forurensningsloven. I dag er den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden klassifisert som god. Det vil endre seg etter dumping av gruve­avfallet. I utslippstillatelsen er det lagt til grunn at sjødeponeringen vil «medføre at vannforekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet». En slik forringelse av vannkvaliteten kan bare tillates dersom de strenge kravene i vanndirektivet er oppfylt.

Underjordsdrift

I tillegg vil organisasjonene legge vekt på at det finnes et bedre alternativ til sjødeponi: såkalt underjordsdrift med tilbakefylling av gruveavfallet i gruvegangene. Selskapet Arctic Mineral Resources (AMR) har konkrete planer om utvinning i det samme fjellet uten bruk av sjødeponi. AMR skal ta ut mineraler under bakken, og det legges opp til en bedre utnyttelse av mineralressursene. Det viser at det er mulig å drive gruvedrift uten å dumpe store mengder avgangsmasser i fjorden.

Det er satt av ti dager til behandlingen av saken i Oslo tingrett.