Naturvest 2007 nr 1 by Naturvernforbundet Hordaland

Medlemsmagasin for Naturvernforbundet pĂĽ Vestlandet Nr. 1 2007

Naturvernforbundets kravliste:

Slik blir kysten tryggere s. 4

Tildekking gir permanent miljĂ¸risiko s. 6 Naturvernforbundet vant over telefonkatalogen s. 16 nr 1 - 2007 1

Miljø på dagsorden Miljø har stått høyt på dagsorden i årets første måneder. På Stortinget og i regjeringen raser endelig klimadebatten med en temperatur som dette viktige temaet fortjener. Altfor lenge har norske politikere sluppet unna med manglende klimaengasjement. Endelig er engasjementet der og hvis vi i miljøbevegelsen står på så kommer det nok også handling.

Fedje i fokus

Det er ikke bare klima som har stått i medias søkelys den siste tiden, det har i aller høyeste grad også Fedje, en liten øy helt nord i fylket vårt, gjort. MS Server forliste rett utenfor øyen tidligere i år, og vi så nok engang hvilken skade oljesøl kan gjøre på kysten og hvor dårlig rustet vi er når ulykken er ute. Det er direkte pinlig at Norge ikke har bedre oljevernberedskap enn det som ble vist utenfor Fedje, og det er en skam at vi lar slike ulykker skje. Vi i Naturvernforbundet har fortalt politikerne hva som må til, men desverre ser vi liten handling. Kampen for å reetablere oljeverndepotet på Fedje har vært lang, og det er trist å se at det måtte en ulykke til for at kampen skulle vinnes.

Kvikksølvubåten

Fedje har også fått oppmerksomhet på grunn av ubåten U-864 som ligger på havbunnen like utenfor øyen. Ubåten kan inneholde så mye som 65 tonn kvikksølv og stammer fra slutten av andre verdenskrig. At kvikksølv er svært skadelig både for mennesker og miljø er godt kjent. Særlig utsatt er fostre og barns nervesystem. Kvikksølv er heller ikke nedbrytbart, noe som fører til at det hoper seg opp i næringskjeden. 65 tonn er enorme mengder. For å få litt perspektiv på saken kan det nevnes at det, i følge Norsk institutt for vannforskning (NIVA), totalt ble sluppet ut 140 kilo kvikksølv i Nordsjøen i 2004. Vi i Naturvernforbundet er redd for at Kystverket og departementet gjør en stor feil når de nå har vedtatt å tildekke vraket. Vi innser at det er stor risiko knyttet til både tildekking og heving, men mens heving medfører en kortsiktig risiko, vil tildekking utgjøre en permanent risiko.

Svaret er heving og tildekking

2 nr 1 - 2007

Vraket ligger i et relativt ustabilt område der jordskjelv, skred og lekkasjer kan forekomme. Dette gjør tildekking til et dårlig miljøvalg. Videre vet vi at tildekking i dag vil umuliggjøre en framtidig heving. Dette er et så alvorlig miljøproblem at prisen på ingen måte må påvirke valg av løsning. En heving vil bli dyrt, men disse kostnadene kan ikke sammenlignes med de kostnadene som vil komme om kvikksølvet lekker ut i store mengder. Når dette er sagt må det presiseres at Naturvernforbundet i tillegg til heving også ønsker tildekking. Massene som i dag ligger rundt ubåten er allerede forurenset av kvikksølv og må dekkes til.

Takk for meg

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for meg. Jeg har hatt to gode år som leder i Naturvernforbundet Hordaland og nå er tiden inne til å overlate roret til andre. Takk til alle jeg har fått jobbe sammen med. Jeg er stolt over alt vi har oppnådd!

Ansvarlig Redaktør Ingar Flatlandsmo Redaksjonssekretær Nils Tore Skogland Redaksjonen Øystein Solevåg Astrid Kalstveit Alf Ring Pettersen Markedskontakt Sverre A. Stakkestad Layout Tommy Lokøy Trykk Designtrykkeriet AS Opplag 3050 Forsidefoto: Karl Henrik Nymo

Leder

Årsmøter

Slik blir kysten tryggere

Notiser

Ikke imponert over Kystverket

Skogsvegar på ville vegar

Tildekking gir permanent miljørisiko

Brotsverk mot meneskja

Flammende støtte til heving

Notiser

Liten mose kan stoppe kraftutbygging

Naturvernforbundet mot Telefonkatalogen

Framleis kraftboom i Sogn og Fjordane

Kalender

Årsmiddag og fest på Høyden 17. mars 2007 kl 18.30

hos På Høyden i Fosswinkelsgate 18, 5007 Bergen - Tlf.: 55 32 34 32 Appetittvekker: Høydens brød & urtemajones Hovedrett: Langtidsbakt bog av villsaulam fra Lyngheibeite. Servert med urtesjysaus, ovnsbakte potetbåter og smørdampede grønnsaker. Vilsaulammene kommer fra øyen Lurekalven utenfor Lyngheisenteret i Lindås. Dyrene er slaktet med mobilt slakteri, og modnet og partert på en av gårdene på Lyngheisenteret. Både mørhet og smakskvalitet er i aller ypperste klasse. Dessert: Konfektsjokoladekake med krem og coulis. Kaffe inkludert. Deltakerpris for medlemmer på 150.- Bindende

Velkommen!

Påmelding til middagen (med evt. vegetariske preferanser) innen 7. mars på telefon 55 30 06 60 eller hordaland@naturvern.no.

Slik blir kysten tryggere Marte, Rocknes og Server. Om ikke politikerne snart ser alvoret kan det neste gang være 100.000 tonn olje.

Forliset av Server ved Fedje setter nok en gang søkelyset på den manglende norske oljevernberedskapen. Nå har Naturvernforbundet sendt en liste med krav til norske politikere. – Vi har ventet for lenge. Nå må norske politikere for alvor styrke den norske oljevernberedskapen, krever marin rådgiver i Norges Naturvernforbund, Alf Ring Pettersen. Han er lei av å se at de fagre løftene som flagrer hver gang vi har en oljeulykke langs norskekysten forsvinner så fort ulykkene er borte fra avisforsidene. – Det koster å ha skikkelig beredskap, men det er en liten pris å betale. Server blir ingenting i forhold til den katastrofen som inntreffer den dagen en oljetanker står på grunn ved Fedje, forteller han.

Kravlisten

I etterkant av Server-ulykken har landsstyret i Naturvernforbundet sendt følgende kravliste til Fiskeri- og kystdepartementet:

4 nr 1 - 2007

· Forbud mot bruk av tung bunkersolje. Tung bunkersolje forårsaker mye større skade enn andre typer oljeprodukter. Saken er til behandling i FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO, men arbeidet må støttes av norske myndigheter

gammelt, ubrukelig eller utilstrekkelig utstyr. Mye av dette er allerede kartlagt av Kystverket. Oppgradering av mangelfulle oljeverndepoter krever minst 100 millioner kroner og må senest inn på statsbudsjettet for 2008.

· Statlig slepebåtberedskap langs hele norskekysten. Anbefalt av Kystverket. Behov for ekstrabevilgninger på rundt 220 millioner kroner på statsbudsjettet for 2008.

· Helhetlig plan for skip-til-skip-omlasting av olje. Det er behov for en gjennomgang av regelverk og kartlegging av de best egnede områdene for slik aktivitet.

· Opprettelse av seilingsled langs hele norskekysten. Må ligge minst 30 nautiske mil fra kysten og ha trafikkseparering. Responstiden for slepebåter må samsvare med skipenes avstand fra land.

· Introduksjon av ikke-spesifikt gebyr for havneområder. Punktutslipp av olje og annet spesialavfall representerer i sum enorme mengder. Ikke-spesifikt gebyr vil betraktelig redusere skipenes og rederienes fristelse til å hive spesialavfall på sjøen.

· Fornyelse av oljeverndepotene. Mange har

Da blir

onn olje.

Da blir det svart til Nordkapp. Norges Naturvernforbund forventer i tillegg at norske myndigheter tar en grundig gjennomgang av lokalisering av oljeverndepotene, strukturelle barrierer som hindrer effektiv berging, responstiden for nødlosseutstyr og håndtering av strandsanering og oljeskadet sjøfugl.

Ikke imponert over Kystverket Silje Seim var på Fedje den første morgenen etter forsliset av Server. Hun er ikke imponert over Kystverket.

Drev i 13 timer

Fjord Champion drev i 13 timer utenfor Søgne før slepebåten kom - fra Stavanger. Dette er bare ett av mange eksempler på den svake beredskapen langs norskekysten. Noen fremskritt har vi likevel sett i senere år, blant annet finnes det i dag en statlig slepebåtberedskap for områdene nord for Lofoten. Ring Pettersen er fornøyd med at oljevernberedskapen i nord styrkes, men synes det er svært beklagelig at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 ikke bevilget de 220 millionene som vil være nødvendig for å få slik beredskap også i Sør-Norge. - Behovet for slepebåter er minst like stort i sør, og da er det trist at områdene sør for Lofoten konsekvent blir nedprioritert i denne sammenhengen, sier Ring Pettersen.

Investering i fiskeri og turisme

Norge har nylig fått fått grønt lys til å etablere påbudte seilingsleder for skipstrafikk også utenfor grensen på 12 nautiske mil som avgrenser norsk teritorialfarvann. Slike seilingsleder vil være på plass for strekningen Vadsø - Røst i løpet av et halvt år. Å sørge for at hele norskekysten får slike seilingsleder, som holder trafikken minst 30 nautiske mil fra land, vil være en god investering i næringsutvikling og turisme ifølge Ring Pettersen. - Erfaringer fra utlandet, blant annet forliset av “Exxon Valdez” utenfor Alaska i 1989 og “Prestige” i Biscaya-bukta i 2002, viser at fiskeriene kan bli hardt rammet av oljeutslipp, både i form av redusert fangst og dårlig omdømme, påpeker han. Også turismen langs norskekysten vil bli hardt rammet av en slik ulykke.

AV INGAR FLATLANDSMO FOTO: KARL HENRIK NYMO

Silje E. fra fagruppen for marint miljø i Naturvernforbundet Hordaland. Silje er masterstudent i kystforvaltning og vannressurser ved UiB, og medlem av Naturvernforbundet Hordalands marine faggruppe. NaturVest har tatt en prat med henne, for å få hennes opplevelse av den dramatiske tiden etter foliset.

Dårlig utstyr

- Det som gjorde størst inntrykk var den dårlige kvaliteten på utstyret som ble brukt i oppryddingen. - Fedjebuene gjorde en kjempeinnsats, men var naturlig nok sinte over at oljeverndeponiet ble flyttet fra øyen i 2004, forteller Silje. Det hersket stor forvirring på øyen det første døgnet etter forliset. Blant annet gikk det rykter om at det skulle komme en båt eller bil for å pumpe opp oljen som var blitt lenset inn. Denne hjelpen kom aldri, og bidro til økt frustrasjon. Oljen som var blitt sperret inne for-

svant igjen dagen etter. Senere ble det påstått at grunnen til at det ikke kom pumper var at sjøen var for høy. - Været var dårlig, men båten som kunne blitt sendt fra Mongstad (Slurpen) har tidligere vært i aksjon ved Green Ålesund i 2001 i sju meter høye bølger, forteller Silje. Hun mener det heller var penger og mangel på koordinering enn været som gjorde at dette utstyret ikke kom i bruk.

Lite imponerende kystverk

Silje gir kystverket dårlige karakterer på deres innsats dagen etter forliset. - Dårlig informasjonsmangel på koordinering er hennes kommentar. - Jeg var ikke imponert. AV

ANNE-CHRISTINE KNAG FOTO: WOFF-WOFF

nr 1 - 2007 5

Tildekking gir permanent milj øri Regjeringen har nå avgjort at tildekking av ubåten U864 utenfor Fedje skal gjennomføres. Naturvernforbundet mener at tildekking vil gi en permanent miljørisiko, og vil ha utredet alternative hevingsteknikker.

Da Kystverket hentet opp flere av beholderne med kvikksølv fra utbåten i 2006 viste det seg at flere av dem var i svært dårlig stand. Ubåten kan inneholde så mye som 65.000 kg av det giftige stoffet. Naturvernforbundet er svært skuffet over at Regjeringen ikke ønsker å vurdere alternative hevingstiltak. Kvikksølv er blant de aller farligste miljøgiftene som finnes og utgjør i dag en stor trussel for mennesker og miljø. Særlig utsatt er fostre og barns nervesystem. Kvikksølv er et ikkenedbrytbart kjemikalie som hoper seg opp i næringskjedene. I ubåten utenfor Fedje kan det ligge opptil 65.000 kg kvikksølv. De totale utslippene til Nordsjøen ble av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) anslått til 140 kilo i 2004. Ubåten på Fedje representerer et svært alvorlig miljøproblem der kostnader må være underordnet.

Dårlig utredet

Naturvernforbundet innser at det er risiko

6 nr 1 - 2007

knyttet til både tildekking og heving av ubåten. Men mens heving har en kortsiktig risiko, vil tildekking innebære en permanent fremtidig risiko. En tildekking av U864 kan medføre lekkasje som både kan ha lokale og nasjonale konsekvenser. Fremtidige konsekvenser av å tildekke ubåten er dårlig utredet i Kystdirektoratets anbefaling. Lekkasjer kan komme av bevegelser i havbunnen og kvikksølvet kan spres av de sterke havstrømmene i området. Utredningene har ikke tatt høyde for hva som skal gjøres hvis tiltaket ikke fungerer. Det må uavhengig av tiltaksmetode identifiseres planer for å håndtere eventuelle uhell hvis operasjonene ikke går som planlagt.

Mangler erfaring

Det finnes i dag ingen internasjonal erfaring

for tildekking av et undervanns giftdeponi som Kystdirektoratet antyder. I NIVAs rapport er det kun erfaringer med forurenset masse som listes opp, og ikke tildekking av kraftig konsentrert kvikksølv om bord i vrak. I rapporten fra NIVA sies det at “Det eksisterer lite erfaringsgrunnlag knyttet til tiltak for å hindre forurensning fra skipsvrak (med unntak av oljeforurensning). Som erfaringsgrunnlag er tiltaksplaner knyttet til vraket av “Estonia” i Østersjøen brukt” (rapport LNR 5278/2006, side 8). “Estonia” ble aldri tildekket, og det finnes derfor ikke ett eneste praktisk eksempel på tildekking av vrak i NIVA-rapporten. Kystdirektoratet og NIVA kaller tildekking et permanent miljøtiltak. Naturvernforbundet anser ikke et slikt tiltak som permanent, da det er stor usikkerhet til hvordan massene vil oppføre seg

milj ørisiko

Flammende støtte til heving

i fremtiden. Vraket ligger i et relativt ustabilt område der jordskjelv, skred og lekkasjer kan forekomme. Slik Naturvernforbundet ser det medfører tildekking snarere en permanent risiko, som også kan umuliggjøre eventuell fremtidig heving.

300 mennesker - bestemødre, småbarnsmødre og politikere - samlet seg på ferjeleiet på Fedje en torsdag i januar for å protestere mot tildekking av u-båtvraket.

Ikke beste teknologi

Naturvernforbundet Hordalands leder Hilde Kalleklev var blant innlederne, og hun brukte taletiden til å kreve heving av ubåtvraket og kvikksølvet. Tilstede under arrangementet var også representanter fra flere politiske parti. Alle på talelisten ønsket å heve u-båten for å hindre ytterligere kvikksølvforurensing. Etter apellene ble faklene tent og folk dannet et langt tog opp til Kystverketsstasjon på Fedje.

SMIT Salvage har utredet muligheten for å heve U864. Selskapet foreslår å legge to løfteplater under ubåten og heise denne opp, for så å posisjonere denne over en oppsamlingstank. SMIT Salvage har erfaring fra en rekke hevingsoperasjoner og anser ikke denne oppgaven for å være vesentlig mer kompleks enn tidligere operasjoner, skriver Veritas i sin rapport. I Kystdirektoratets rapport refereres det også til at beregninger viser at skroget har tilstrekkelig styrke til at det kan heves. Kystdirektoratet har kun vurdert en metode for heving, mens det har vært vurdert flere metoder for tildekking av ubåten. Å lage en konklusjon på heving basert på ett hevingsalternativ er for svakt og må anses som en metodisk svikt fra Kystverket. Naturvernforbundet mener den foreslåtte metoden for å heve ubåten ikke nødvendigvis er beste tilgjengelige teknologi. Det må klargjøres om det finnes hevingsteknologi som er mindre risikofylt - for eksempel heving i lukket container.

Initiativtakerene til markeringen var Fedje-beboerne Marie Karlsen, Lisbeth Stuberg og Reidun Moldøen. Marie Karlsen var rørt over den sterke støtten. Desverre var ikke fedjesamfunnets enorme engasjement for heving nok til å snu Kystverket og Kyst- og fiskeridepartementet. FOTO: NATURVEST

Naturvernforbundets skuffet

Naturvernforbundet har krevd at både tildekkings- og hevingsalternativet skulle legges ut på anbud. Hvis det kom frem et hevingsalternativ med akseptabel risiko, burde heving gjennomføres til tross for at kostnadene overstiger tildekking betraktelig. Det er lite som tilsier at noe tiltak er gjennomførbart i 2007 grunnet korte tidsfrister, og det er mer sannsynlig med tiltak sommeren 2008. Konklusjonen blir for enkel når den baseres på ett alternativ. Fiskeri- og Kystdepartementet hadde hatt nok av tid til å se på alternative hevingsmetoder - hvis de ønsket det. AV ALF RING PETTERSEN MARIN RÄDGIVER I NATURVERNFORBUNDET FOTO: JAN HELGE ROMARHEIM, FRANZEFOSS

Marie Karlsen, en av initiativtagerne til markeringen, holder appell foran 300 tilhengere av hving på Fedje.

nr 1 - 2007 7

Liten mose kan stoppe kraftutbygging Om Gryta kraftverk i Rindal ikkje vert bygd kan me takke ein liten mose og litt teft frå Naturvernforbundet for at ein framleis kan sjå vilt vatn frå Rindal sentrum.

Sommaren 2005 var Skogeierforeninga Nord på tur i området for å skrive ein biologisk mangfoldrapport. Denne blei på heile fire sider. Førstesida viste kven som skreiv rapporten, sistesida var eit kart. Det står skrive rundt 20 linjer om vanlege artar som vart funne.

Kunnskapshol i biologien

Naturvernforbundet fekk høyre at det skal vere kalk i området, noko som ikkje vart nemnt i plantelista. Ein telefon til ein biolog som kjente området stadfesta dette og meir til. Anten var mykje oversett, eller så var det store kunnskapshol i biologien hos registrator. Dermed kravde Naturvernforbundet nye undersøkingar. Verken Rindal kommune eller fylket var inne på den tanken. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) høyrde ikkje på det øyret, og gav konsesjon eit halvt år etterpå. Det vedtaket klaga Naturvernforbundet på. Dessutan gjorde me noko så uvanleg som å gje ein biolog i oppdrag å undersøkje staden nærare. Utbyggar avviste at det var kalk i området, og NVE fann ingen grunn til ytterlegare undersøkingar eller til å gjere om vedtaket. No ligg saka i Olje- og energidepartementet (OED).

Fire raudlisteartar

I OED ligg også den nye rapporten frå Geir Gaarder, Naturvernforbundet sin biolog. Bekkekløfta i området viser seg å vere mellom dei mest interessante i sitt slag i heile Møre og Romsdal. Floraen gjev klart preg av kalkinnslag i grunnen. Sjølv seint i november vart det funne til saman fire raudlista moseartar, nokre soppartar er til bestemming og potensialet er stort for å finne meir. Naturvernforbundet meinar OED må omgjere vedtaket til NVE. Det er i grunnen litt synd for utbyggar at dei ikkje nytta ein betre biolog til undersøkinga i 2005. Slik kunne det allereie då vore klart at dei biologiske verdiane i området ville gjere utbygging uaktuelt. Kva kostnader utbyggar har hatt etter hausten 2005? Truleg eit sekssifra beløp. Takka vere ein liten mose og litt teft frå Naturvernforbundet er det håp for at ein også i framtida kan sjå vilt vatn frå Rindal sentrum, skriv leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Øystein Folden.

Meir om denne saka kan du finne på nettsida http://www.naturvern.no/moreogromsdal LEIAR I

8 nr 1 - 2007

AV ØYSTEIN FOLDEN, NATURVERNFORBUNDET I MØRE OG ROMSDAL

K o m m e n t a r

Framleis kraftboom i Sogn og Fjordane Kraftboomen i Sogn og Fjordane er stadig aukande, og no ligg det føre søknader eller eksisterer planar om kraftutbygging i dei fleste større vassdrag som ikkje er verna. Mange småkraftverk er også alt bygde. Ein del slike kraftverk må vi sjølvsagt akseptere, og dei kan vere vere eit nødvendig tilskot til utbygging av fornybar energi og elles gje inntekter til og vere med og trygge busettinga i utkantane. Men no går det over stokk og stein, og snart må ein leite med lys og lykte etter elvar som ikkje har fått eller ikkje vil få desse såkalla småkraftverka, som forresten kan vere eit resultat av store inngrep i naturen.

skulle tru at dette vil verte eit stort tap både med omsyn til landskapsopplevinga for oss sjølve og dei som vitjar det vakre fylket vårt, og elles ei forringing av det biologiske mangfaldet kring elvane.

Men: kva kan vi så gjere for å stoppe “galskapen”? LEIAR I

AV JON FARESTVEIT NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE FOTO: ASTRID KALSTVEIT

Turrlegging i Feiosdalen

I indre Sogn ligg det føre planar om bygging av eit større kraftverk (rundt 100 Gwh) i Feios i Vik kommune. Fleire elvar skal leiast inn i ein samletunell, og resultatet vert nærast turrlegging av store elvestrekningar i den vakre Feiosdalen. Det ligg også føre planar om ei stor småkraftutbygging på Veitastrondi i Luster kommune med bygging av kraftverk i seks elver og i samanheng med dette oppføring av ei ny kraftlinje ned til Sognefjorden. I den vakre Engjadalen opp for Gaupne i Luster, der også DNT har ei hytte, er det også søkt om eit kraft verk i eit svært populært friluftsområde. Og ikkje nok med det. I Jostedalen, som jo tidlegare har hatt omfattande vasskraftutbygging, er det også planar om å ta nokre av vestsideelvane, som vart sparte ved den store Jostedalsutbygginga., og føra dei over til sidedalen Leirdalen og ned i kraftverket der. I dei andre kommunane i indre Sogn som Leikanger, Årdal og Lærdal ligg det også føre liknande planar. Seimsdalen i Årdal er nemnd tidlegare, og vi må og nemne at det i Erdalen i Lærdal ved inngangen til den såkalla nasjonale turistvegen til Aurland er det søkt om bygging av eit større småkraftverk. Framleis ser det ut til at alle som søkjer, får ja hjå NVE trass i alle freistnader frå Naturvernforbundet, turlaga og lokale motstandarar på å stoppe i alle fall dei mest naturøydeleggande utbyggingane.

Korleis stoppe galskapen

Resultatet kan såleis bli at dei aller fleste av dei vakre fossefalla i indre Sogn og elles i fylket vert turrlagde eller nærast turrlagde etter kvart. Ein

Leiar i naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Jon Farestveit, er bekymra over kva konsekvensar småkrafta har på landskap og det biologiske mangfaldet.

nr 1 - 2007 9

MØRE OG

ROMSDAL MOLDE SUNNDAL TINGVOLL

ÅLESUND OMEGN

HORDALAND

ASKØY SOGN OG

DANE

ÅRSMØTER Vi er på vei inn i årsmøtesesongen, og NaturVest forteller deg når ditt lokal- og fylkeslag arrangerer årsmøte. Mer informasjon om klokkeslett og sted for en del av møtene vil etterhvert bli lagt ut på fylkeslagenes nettsider.

FJOR-

INDRE SUNNFJORD

INDRE SOGN MØRE OG ROMSDAL

MOLDE

SUNNDAL

TINGVOLL ÅLESUND OG OMEGN

HORDALAND

ASKØY

SOGN OG FJORDANE

INDRE SUNNF-

JORD

INDRE SOGN

MØRE OG ROMSDAL MOLDE

SUNNDAL

TINGVOLL ÅLESUND OG

Årsmøte i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Tid: måndag 20. mars, kl. 18.00 Nestleiar i Norges Naturvernforbund, Synnøve Konglevoll, blir gjest på årsmøtet og vil presentere miljøutfordringane foran kommune- og fylkestingsvalet. Det vert servert mat frå klokka 17.00 for dei som kjem med kollektivtransport Saksliste: 1) Godkjenning av innkalling og konstituering av møtet 2) Årsmelding for 2006 3) Rekneskap for 2006 4) Arbeidsplan for 2007 5) Budsjett for 2007 6) Val av styre, valkomité, revisor og landsmøteutsendingar til Landsmøtet på Ål 1. - 3. juni. 7) Nominasjon av medlem og varamedlem til landsstyret i Norges Naturvernforbund for 2007 - 2009. 8) Saker som er sendt inn frå medlemmer eller lokallaga innan 12. mars. Sakspapira vil dels bli sendt ut til lokallaga, dels lagt fram på møtet.

Årsmøte i Naturvernforbundet i Molde Tid: tysdag 6. mars, kl 18.30 Stad: Molde videregående skole (gymnaset), C-blokka.

Naturvernforbundet i Sunndal Tid: Torsdag 1. mars Stad: Norlandia Sunndalsøra Hotell

Årsmøte i Naturvernforbundet i Tingvoll Tid: Tysdag 6. mars kl. 2000 Stad: Heime hjå Øystein Folden, Reitgrenda.

Årsmøte i Naturvernforbundet i Ålesund og omegn

Tid: Mandag 12. mars kl. 1900 Stad: Fagerlia videregående skule. Umiddelbart etter årsmøtet, kl. 2000, blir det også en diskusjon om framtida for strandsona langs Borgundfjorden.

ÅRSMØTE I NATURVERNFORBUNDET I MØRE OG ROMSDAL TID: MÅNDAG 20. MARS, KL. 18.00 NESTLEIAR I NORGES NATUR-

Årsmøte i Naturvernforbundet Hordaland

VERNFORBUND, SYNNØVE KON-

Tid: lørdag 17. mars, kl.15.00 Sted: Det Grønne Loftet på Bryggen (inngang Jacobsfjorden)

GLEVOLL, BLIR GJEST PÅ

ÅRSMØTET OG VIL PRESENTERE MILJØUTFORDRINGANE FORAN KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVAL

Innledning 1) Godkjenning av innkalling og dagsorden 2) Valg av ordstyrer, referent, kontrollkomité. 3) Styrets årsmelding 2006 4) Revidert regnskap for 2006 5) Budsjett for 2007 6) Arbeidsplan for 2007 7) Uttalelser 8) Valg

DET VERT SERVERT MAT FRÅ

KLOKKA 17.00 FOR DEI SOM

MED KOLLEKTIVTRANSPORT

SAKSLISTE:

Husk årsfesten etter årsmøtet. Se egen anonse på side tre i dette bladet.

1) GODKJENNING AV INNKALLING OG KONSTITUERING AV

Årsmøte i Naturvernforbundet i Bergen

MØTET

Tid: lørdag 17. mars klokken 13.00 Sted: Det grønne loftet, Bryggen Vanlige Årsmøtesaker.

2) ÅRSMELDING FOR 2006

3) REKNESKAP FOR 2006 4) ARBEIDSPLAN FOR 2007 5) BUDSJETT FOR 2007

Årsmøte i Naturvernforbundet på Askøy

6) VAL AV STYRE, VALKOMITÉ, REVISOR OG

Tid: 14. mars fra klokken 19.00 til 21.00

Lokallagene i Hordaland

LANDSMØTEUTSENDINGAR TIL

Datoer for årsmøtene i de andre lokallagene vil bli lagt ut fortløpende på naturvern.no/hordaland. Følg med!

Årsmøte i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Stad: Nordfjordeid

Fredag 20. april 2007 Kl. 19.00 Bildeutstilling frå stranda og fuglelivet i Eid sentrum v/ Tim Øsleby Kl. 20.00 Middag Overnatting og frukost på Bryggen hotell, Eid Laurdag 21. april Stad: Bryggen hotell, Eid Kl. 10.00 Sakliste: Opning Godkjenning innkalling og sakliste Val av møteleiar, skrivar og to til å skrive under møteboka Årsmelding Rekneskap Budsjett og arbeidsprogram 2006 Saker som kjem til. Fråsegner. Val: Leiar, styremedlemer og varamedlemer, revisor, valnemnd for 2007 Val av utsendingar landsmøte, val av Ls-representant med vara

LANDSMØTET PÅ ÅL 1. - 3. JUNI. VARAMEDLEM TIL LANDSSTYRET I

7) NOMINASJON AV MEDLEM OG

NORGES NATURVERNFORBUND FOR 2007 - 2009.

8) SAKER SOM ER SENDT INN FRÅ MEDLEMMER ELLER LOKALLAGA

NAN 12. MARS.

SAKSPAPIRA VIL DELS BLI SENDT UT TIL LOKALLAGA, DELS LAGT FRAM PÅ MØTET.

ÅRSMØTE I NATURVERNFORBUNDET I MOLDE TID: TYSDAG 6. MARS, KL 18.30 STAD: MOLDE VIDEREGÅENDE

SKOLE (GYMNASET), C-BLOK-

Naturvernforbundet Indre Sunnfjord Dato: torsdag 15. mars Stad: Hafstad vidaregåande skule Kl. 19.00

Årsmøtet i Naturvernforbundet Indre Sogn Tid: Måndag 26.02.07 kl.19.00. Stad: Kulturhuset i Sogndal

NATURVERNFORBUNDET I SUNNDAL TID: TORSDAG 1. MARS

STAD: NORLANDIA SUNNDALSØRA HOTELL ÅRSMØTE I NATURVERNFORBUNDET

��

� � � �

��

�

��

�

��

�

��

� �

��

� � � �

��

�

��

�

��

�

��

�

��

�

��

�

��

� � �

��

� � � � � � �

�� E-mail: hordaland@naturvern.no �� Telefon: 55 30 06 60 �� Faks: 55 30 06 50 ��

� � �

��

�

��

� �

��

�

12 nr 1 - 2007

��

�

��

�

��

�

��

�

��

�

��

�

��

� �

��

� �

��

� ��

�

��

� � ��

��

nr 1 - 2007 13

Spør om farleg avfall frå tunnelrenovering I eit brev til Statens vegvesen ber Naturvernforbundet i Møre og Romsdal om svar på kva etaten vil gjøre med det farlege avfallet frå renoveringa av Ålesundstunnelane. Fylkeslaget ber også om tilbakemelding på kva slags material som finst eller har vore i andre tunnelar i fylket, og kva krav som vert stilt til dei materiala som vert nytta i dag. Arbeidet i Ålesundstunnelane er inntil vidare stoppa, men både her og andre stader i fylket er det aktuelt med renovering. Dessutan er miljøgifter også eit tema i nye tunnelar.

Maks 200 meter til returpunkt Det må innføres maksimumsavstand på 200 meter fra alle nye byggefelt til et fult utstyrt returpunkt. Dette er et av kravene i Naturvernforbundet Hordaland sitt innspill til arealdelen av kommuneplan for Bergen 2006 til 2017. I tillegg til avfall, gir dokumentet innspill på områdene samferdsel og arealforvaltning. NVH går blant annet mot ny rullebane på Flesland. Du kan lese uttalelsen på www.naturvern.no/hordaland. Foto: Returpunkt

Bilde: tunnel

Start eit lokallag!

Politianmeldte Kvinnherad Energi Som et svar på kraftselskapets byggestart i Hattebergvassdraget bak Baroniet i Rosendal anmeldte Naturvernforbundet og informasjonsnemda for Hattebergvassdraget Kvinnherad Energi til politiet i slutten av januar. Anleggsarbeiderne ble også møtt av demonstranter fra Naturvernforbundet. Bakgrunnen er at Kvinnherad energi ikke har innhentet tillatelse etter verneforskriftene for Hattebergsdalen landskapsvernområde, og heller ikke avklart forhold knyttet til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Aksjonistene fikk støtte fra fylkesmannen og Statens Naturoppsyn, og politiet sørget for at byggearbeidet ble stoppet. Bilde: Hattebergsfossen

Kva skal så til for å starte eit lokallag? Det er sanneleg ikkje så mykje. Om tre personar seier seg viljug til å vere styre og det blir kalla inn til eit årsmøte, så er ein i farta. Seinare treng ein å kalle inn til årsmøte ein gong for året. Ein av styremedlemmene må vere “postmann” og får posten frå Naturvernforbundet. Eit lite pip til kommunen, så får postmannen anten brev eller e-post frå kommunen om alle saker som gjeld natur og friluftsliv. Minimumsvarianten av arbeid er å sjå litt på slike saker, og seie frå til fylkeslaget om det er noko som bør gjerast. Etter kvart vil lokallaget kanskje bli i stand til å kladde ei fråsegn i ei sak og få hjelp frå fylkeslaget slik at fråsegna blir sendt. Fylkeslaget i Møre og Romsdal har dei seinare åra sagt i årsplana at vi tar tak i det vi har lyst til og har godt samvit for dei sakene vi ikkje rekk å gjere noko med. Det lever vi godt med, og det kan lokallag også leve godt med. Kva gjer du no? Sende ein epost til moreromsdal@natruvern.no om at du vil ha hjelp til å finne fleire som kan vere med å starte lokallag, vil jo vere ein måte. Ein telefon til fylkeslaget (918 12 542) er ein annan måte. Eller du kan verve nokre nye medlemmer som vil vere med i eit slikt styre.

Jakt på gaupe

Hattebergsfossen

14 nr 1 - 2007

Rovviltnemnda i region 1 har vedteke at det skal vere kvotefri gaupejakt også i 2007, melder fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Region 1 er Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Jakttida for gaupe er 1. februar til 31. mars 2007. Rovviltnemnda har i møte 22. januar vedteke gaupejakt utan kvoteavgrensing. Bruk av bås til fangst av gaupe krev godkjenning frå fylkesmannen. Det er eigne krav til konstruksjon av bås som skal nyttast til gaupe eller jerv. Felling eller forsøk på felling skal meldast straks til fylkesmannen og Statens Naturoppsyn.

Skogsvegar på ville vegar Naturvernforbundet i Møre og Romsdal får dagleg inn tips om saker me bør fylgja opp. Her fylgjer historia om ei av dei.

Skogsvegen har sett djupe spor i landskapet ved Nihusen i Skodje. Saka viste seg mellom anna å innehalda fylgjande: - Ein veg bygd etter landbruksvegforskrifta, men halvparten tener ikkje landbruket og må kjennast ugyldig. - God tid mellom vedtak og bygging gjer at klageretten etter forvaltningslova blir ugrei. - Det er berre søkjar og skogbrukssjefen som kjenner til saka. Det gjev stor makt, og makta kan misbrukast. - Skogsfolk som tolkar kva behov friluftslivet har utan å spørje friluftslivet sine organisasjonar.

Veg til trimpost

Naturvernforbundet klaga på vedtaket og viste til at saka var løynd for alle utanom søkjar og skogbrukssjefen heilt til utbygging byrja i haust. Vi krev at vedtaket for øvre halvdel av vegen blir op-

pheva, og at vegen blir tilbakeført til natur. Då Naturvernforbundet byrja pirke i saka kom skogbrukssjefen på bana. I ein e-post seier han “Når det gjelder friluftsinteressene står det ein trimpost der den gamle skogsvegen slutter. Med å forlenga skogsvegen vil området bli betre tilgjengeleg for fleire, noe eg har fått mange positive tilbakemeldingar på, også fra andre veganlegg”. Her har vi altså ein talsmann for å få bygd eit vegnett slik at alle kan kome til overalt. Om det er natur ein då kan oppleve når ein kjem fram? Det seier han ikkje noko om.

Vi var ikkje part

Kommunen strevar nok litt med sakshandsaminga. Dei avviste klaga og viste til at Naturvernfor-

bundet ikkje var part i saka. Det er rett, men Naturvernforbundet har rettsleg interesse i slike saker, og det er sjølvstendig grunnlag for klage. Kommunen sitt vedtak om avvising kan i alle fall klagast på, og i den saka er vi også part. Klage er sendt, sjølv om kommunen gløymde å seie noko om at vedtaket kan klagast på. Om ikkje kommunen finn ut av dette, vil nok fylkesmannen vere interessert. Dei har rett til å oppheve ugyldige vedtak. Tilhøvet mellom ei næring og offentlege tenestemenn er ei side av saka som pressa har sagt seg interessert i. Naturvernforbundet i Rogaland har nyleg fått ei liknande sak handsama i tingretten. Tingretten går gjennom fleire interessante sider ved skogsvegane: - Naturvernforbundet har rettsleg

interesse i slike saker - landbruksvegforskrifta er eit unntak frå plan- og bygningslova og skal berre brukast når det er klart at vilkåra er oppfylt - Siste del av ein veg må ha eiga lønsemd og kan ikkje grunngjevast med at første del løner seg. Dette er berre ei av mange saker Naturvernforbundet i Møre og Romdal har vore involvert i dei siste månadane. Nokre av sakene tapar me, men mange vert faktisk vunne. På naturvern.no/moreogromsdal kan du lese meir om denne og andre saker, eller finne ut korleis du kan engasjere deg i kampen for natur og miljø.

LEIAR I

AV ØYSTEIN FOLDEN NATURVERNFORBUNDET I MØRE OG ROMSDAL FOTO: ØYSTEIN FOLDEN

nr 1 - 2007 15

Brotsverk mot menneskja Diverre trur eg at i klimapolitikken vil vi sjå mange tiltak som ikkje verkar. Dei som fester lit til teknikken, har lite å byggje på.

Når millionar lever med utsikter til at klimaendringane tek frå dei livet, er klimaendringane eit brotsverk mot meneskja, skriv tidlegare leiar i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim i denne kommentaren. Parallelt med at talet på klimaflyktningar aukar, vil vi sjå mange med ansvar flykte frå realitetane. Dei klamrar seg til fortida i staden for å skape framtida. Over heile verda sit politikarar i stor uro, men handlingslamma. Oppgåva er formidabel. Det er kol og olje som har gjort den rike verda rik. Kolet dreiv den store industrialiseringa. Oljen driv globaliseringa. Vår enorme mobilitet går på olje. Oljen er så fantastisk fordi han inneheld uhyre konsentrert energi til enkel bruk over alt. Ingen kjenner noko alternativ kjelde som finst i slike mengder at vi kan køyre rundt som før, men på hydrogen eller metanol. Torbjørn Rydberg ved Centrum för Uthålligt Lantbruk i Uppsala har presentert tal som viser at det svenske åkerarealet kan gje etanol til 10 prosent, ikkje meir, av den svenske transporten utanom sjøfart. Mykje av energien i kornet går tapt på vegen til mekanisk kraft, og dyrking av store

avlingar kostar energi som gjer sine innhogg i nettoresultatet. Vi som har glede av oljealderen dreg på åra. Det går opp for oss at naturens hovmeister sit med mange ubetalte rekningar, og at inkassobyrået er nådelaust. Vi

livet, den grunnleggande menneskeretten. Klimaendringane får konsekvensar av eit omfang som er større enn mykje som alt er forbode i folkeretten. Vi må sjå at utsleppa er brotsverk mot menneskja, “forbrytelse mot menneskeheten”. Slike handlingar har ein annan etisk og folkerettsleg status enn handlingar som det ikkje er noko anna negativt å seie om enn at det er litt for mykje av dei. Brotsverk mot menneskja er i seg sjølv uakseptable.

“Vi som har glede av oljealderen dreg på åra. Det går opp for oss at naturens hovmeister sit med mange ubetalte rekningar, og at inkassobyrået er nådelaust”

16 nr 1 - 2007

ser at å halde fram i trua på at dagens utvikling gjev våre born eit betre liv, har tapt rasjonell meining. Framsteget tek av seg maska, og ser direkte trugande ut. Folkeretten har forbod mot slaveri, tortur, massedrap og andre bestialske handlingar. Menneskerettane er oppskrifta på vår sivilisasjon. Nå lever millionar med utsikter til at klimaendringane tek frå dei

Grunnlaget for å løfte klimagassutsleppa opp i kategorien brotsverk, er etisk, på same måten som i andre tilfelle der folkeretten har sett etiske omsyn over dei praktiske og økonomiske grunnane som måtte tale for handlingar vi nå reknar for uakseptable. Men grunngjevinga er òg realpolitisk. Dersom dei mest sannsynlege utsiktene slær til, kan vi få konfliktar av slik styrke og omfang at verda treng eit folkerettsleg regelverk for å handtere dei. Prognosane varslar

ein ny situasjon på jorda. Vi må starte med ein gong, ikkje berre for å hindre utsleppa, men for å handtere dei konfliktane som vi kan vere for seint ute til å hindre. Verda treng eit rettsleg grunnlag for sanksjonar mot dei som ikkje tek sin del av innsatsen for å hindre øydeleggingane. Verda toler ikkje meir vill vest i atmosfæren. Oppgåva er sanneleg ikkje enkel. Det var heller ikkje mange som trudde dei ville komme i mål, Jens Evensen og nokre andre, då dei i 1970-åra gjekk laus på arbeidet med å skape ein folkerett på havet. Evensen, arkitekten, trudde på fornuft og samtale. Resultatet vart den framtidsretta Havrettstraktaten. Når det kom til stykket, var det stor nok interesse for fred og rett på havet og sjøbotnen. Vi kan vinne kampen for ein leveleg atmosfære, men ingen kan vinne kampen mot eit klima som går amok. AV ERIK SOLHEIM TIDLEGARE LEIAR I NATURVERNFORBUNDET FOTO: KRISTIAN AAS Denne kommentaren sto på trykk i avisa Nationen 05. februar 2007.

Godt nøgd med seminar Folkeaksjonen i Hardanger for kraftoverføring med sjøkabel skipa til nasjonal konferanse 6. til 7. februar i Øystese. Tema var “Luftspenn eller kabel? Krafttak for ny nasjonal nettpolitikk.” Konferansen samla folk frå heile Sør-Noreg. Utanom dei 16 foredragshaldarane hadde 80 interesserte møtt opp. Båe Statnett og NVE heldt foredrag i eit program som viste stor spennvidde i problematikken rundt etableringa av nytt sentralnett. Første dagen vart avslutta med paneldebatt mellom fleire stortingspolitikarar. Gunnar Kvassheim frå Venstre meinte tida var rett for ein gjennomgang av premissane for Statnett sitt arbeid. Øyvind Halleraker frå Høgre hadde stortingsgruppa bak seg når han ville jobbe for meir bruk av kabel på det nye sentralnettet. Arbeiderpartiet ved Per Rune Henriksen meinte det lå ei “opning” i den eksisterande stortingmeldinga, som gjer at NVE og Statnett kan bruke meir kabel om dei vil. Styremedlem i Naturvernforbundet i Kvam og sekretær for «Folkeaksjonen i Hardanger, Klaus Rasmussen er godt nøgd med konferansen. - Konferansen synleggjorde behovet for ein revisjon av den bakstreverske kraftlinjepolitikken som vert ført her i landet, seier han. Olje- og gassindustrien står for den desidert største delen av veksten i kraftforbruket og «Folkeaksjonen i Hardanger» meinar at denne bransjen bør betale ein større del av dei reelle kostnadar ved framføring av nytt sentralnett.

Langfjordtunnelen: Utgreiingane må ta lengre tid Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har fleire kritiske spørsmål til planane om fjordkryssing under Langfjorden (Langfjordtunnelen) mellom Molde og Rauma. - Det tidsskjemaet det blir lagt opp til kan ikkje nyttast, meinar fylkesleiar Øystein Folden. Statens vegvesen, Molde kommune og Rauma kommune ynskjer å utarbeide planane for Langfjordtunnelen i løpet av hausten og vinteren 2006-2007. - Dette er i utgangspunktet svært knapp tid, og når vi veit at utbygginga vil ha mange negative konsekvensar for dyr og plantar. Det vil vere uråd å få ei god nok oversikt over på denne tida av året, og difor seier det seg sjølv at utbyggarane har bomma, meiner Folden. Naturvernforbundet nemner spesielt eit område ved Krokset som må undersøkast når det gjeld botanikk. Slike undersøkingar må gjørast før ei konsekvensutgreiing blir godkjent, samstundes som dei må gjørast om sommaren. Det er difor lite realistisk, og dessutan ulovleg, å behandle planane om Langfjordtunnelen før hausten 2007, meiner Naturvernforbundet. Elles er Naturvernforbundet kritiske til at sambandet truleg vil gi auka forureining og dårlegare vilkår for mjuke trafikantar.

Den planlagte 420 kV kraftlinja i Hardanger. Illustrasjon: Folkeaksjonen i Hardanger

- Søknaden frå Kysinga kraft må avvisast Naturvernforbundet krev at rapportane om kartlegging av biologisk mangfald som låg ved søknaden frå Kysinga kraft i Rindal blir underkjent. - Det er ikkje mogleg å ta stilling til søknaden når dokumentasjonen er så svak, seier Øystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Kysinga kraft har søkt om løyve til kraftutbygging i Rindal. Saman med søknaden ligg to rapportar om biologisk mangfald. Begge har store manglar. Rindal kommune har tidlegare fått gjennomført ei kartlegging av biologisk mangfald i heile kommunen. Her er det vist at det aktuelle området kan innehalde viktige naturverdiar. Også berggrunnskart for området viser dette. Rapportane tek ikkje omsyn til dette. Naturvernforbundet har i ei tidlegare sak i Rindal, Gryta kraftverk, fått gjennomført ei eiga kartlegging av biologisk mangfald som viste at utbyggarane hadde gjort slett arbeid. Det blir no varsla at det kan vere aktuelt å gjøre det sama i denne saka.

Kvitkurle på Krokset i Møre og Romsdal. Foto: Angela Player

nr 1 - 2007 17

Kjempet mot telefonkatalogen og vant Sverre Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland har erklært krig mot papirtelefonkatalogen. I skrivende stund ser han ut til å vinne. Du har sikkert sett tårnene med plastpakkede telefonkataloger som hvert år dukker opp på trappen og i oppganger landet rundt. Kanskje har du også spurt deg om det fremdeles er noen som bruker den gamle katalogen. Tidlig i februar bestemte Sverre Stakkestad og Naturvernforbundet Hordaland (NVH) seg for å sjekke. På opprdag fra NVH gjennomførte Norsk Respons en spørreundersøkelse om bruk av telefonkatalogen blant bergenere.

Steinalderdistribusjon

Resultatene av undersøkelsen var oppiktsvekkende. Bare en av fire spurte oppgav at de brukte den gammeldagse telefonkatalogen sist de var på jakt etter et telefonnummer. I aldersgruppen 30 til 44 var det bare en av ti som oppgav at det samme. Blant unge, under 30 er det praktisk talt ingen som bruker telefonkatalogen lenger.

18 nr 1 - 2007

Sverre Stakkestad i NVH mener det er meningsløst at alle mottar telefonkatalogen, enten de trenger den eller ikke. – Vi tar ikke hardt i når vi påstår at dagens distribusjon av katalogene er svært lite målrettet. Det er fristende å kalle det “steinalderdistribusjon”. Det kan sammenliknes med å sende ut magasinet “Vi over 60” til alle husstander og bedrifter i landet.

slik at husstander aktivt må bestille de katalogene de ønsker. Fire av ti spurte i undersøkelsen oppgir at de med en slik ordning ikke vil bestille noen katalog i det hele tatt, og neste ingen ønsker mer enn en katalog. I dag mottar alle husstander tre kataloger. Naturvernforbundets beregninger viser at en bestillingsordning vil spare miljøet for 7000 millioner kilo unødvendig papir årlig.

Kataloger Bergen - Tromsø

- Dette vil gi store miljøbesparelser i form redusserte utslipp i forbindelse med produksjon og utkjøring av katalogene, påpeker Stakkestad.

Telefonkatalogen blir distribuert av selskapet Eniro, på oppdrag for Telenor. Hvert år sender selskapet ut 6.759.600 kataloger. Disse veier til sammen over 9,2 millioner kg. Legger du dem etter hverandre, kan du spasere på kataloger helt fra Oslo til Hammerfest eller, om det skulle passe deg bedre, fra Bergen til Tromsø. Naturvernforbundet ønsker å få en speilvending av dagens system,

130.000 reservasjoner

Stakkestad er likevel ikke typen til å sitte og vente på at sentrale myndigheter skal ta grep. For to uker siden siden sendte han ut en e-post til 50 bekjente der han oppfordret dem til å reservere seg mot telefonkatalogen, og sende eposten videre. Denne gjengen må,

Vi over 60. Sverre Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland mener at dagens system for distribusjon av telefonkataloger er på steinaldernivå. Nå har han fått statsråden med på en speilvending av systemet. som Stakkestad selv sier, ha mange venner, for nå har over 130.000 mennesker reservert seg, skal vi tro Bergens Tidende. Dermed har saken naturlig nok fått mye oppmerksomhet i mediene. Vi snakker faktisk om 100 oppslag i norske nettaviser de siste ukene, i tillegg til radio og tv. Så har da også damen med makten i denne saken, samferdselsminister Signe Navasete (SP), gjort felles sak med Naturvernforbundet. Da hun på NRK frokosttv ble utfordret av leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken til å støtte en bestillingsordning, bekreftet statsråden at hun ønsker en slik løsning. Det er i dag en avtale med Samferdelsdepartementets post og teleseksjon som gjør at Telenor og Eniro får lov til å sende ut telefonkatalogen i fulldistribusjon. Avtalen kan når som helst sies opp av departementet. - Vi er

glade for at statsråden er enig med Naturvernforbundet, og håper at Samferdselsdepartementet ved post- og teleseksjonen snarest endrer dagens konsesjon. Det er viktig at Eniro i framtiden sender ut kataloger tråd med folks behov og ønsker, sier Stakkestad.

Svenskene kommer

Siste utvikling i saken er at aksjonen mot ressurssløsende og miljøbelastende massedistribusjon av telefonkataloger også har spredd seg til Sverige. NVH sin aksjon har fått bred omtale både i Dagens Nyheter og Aftonbladet. Eniro, det samme selskapet som distribuerer de norske katalogene, organiserer utsendingen også i Sverige. - Svenskene har i dag ingen mulighet til å reservere seg mot telefonkatalogen, men skal vi dømme etter engasjementet på andre siden av grensen er det bare et spørsmål om tid før det kommer, forteller Stakkestad.

Selv har han mottatt hundrevis av e-poster fra folk som takker han for initiativet. - Aksjonen har fått en overveldende respons, og det er fantastisk morro at så mange har engasjert seg, sier han. NVH og Stakkestad ønsker også å takke avfallselskapene i Hordaland, som var med og finansierte undersøkelsen.

Reserver deg du også

Dersom du er en av de mange som aldri bruker telefonkatalogen, men ikke har reservert deg enda kan du kontakte Eniro på telefon 815 44 448, eller klikke deg inn på www.naturvern.no og følge linken. AV INGAR

FLATLANDSMO FOTO: NATURVEST

nr 1 - 2007 19

A n n o n s e :

Interkommunalt renovasjonsselskap for kommunane: Selje, Bremanger, Eid, Hornindal, Stryn og Gloppen

Saman for eit betre miljø! Postboks 224 6821 Sandane Tlf. 57 00 94 00 www.nomil.no

SIMAS Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap Tlf. 57 65 70 70 - Faks 57 65 70 79 www.simas.no

��

www.fjord1.no/bussmore

��

A n n o n s e :

��

A n n o n s e :

Statoil byggjer kraftvarmeverk på Mongstad Det blir eit gigantisk enøk-tiltak med framtidig CO2-fangst og lagring Energiverk Mongstad (EVM) - Felles løysing for Troll og Mongstad - høg energiutnytting FAKTA EVM er eit samlebegrep for den nye gassrøyrleidningen frå Kollsnes til Mongstad, ombygging/tilpassing av raffineriet og kraftvarmeverket. 2010 - Energiverk og fangstanlegg for minst 100 000 tonn CO2. 2014 - Fullskala CO2-renseanlegg.

EVM - Kraftvarmeverk med to gassturbinar. - Produksjon: 280 megawatt (MW) el.kraft og 350 MW varme. - Råstoff: Naturgass frå Troll og overskuddsgass frå raffineriet.

Troll A Leverer gass til kraftvarmeverket. Får elektrisk kraft frå kraftvarmeverket.

Gjøa Får elektrisk kraft frå land via Mongstad.

Kollsnes Prosessanlegg for gass frå Troll.

Kraftvarmeverket skal styrka og vidareutvikla Mongstad som industristad gjennom meir effektiv energiproduksjon. Energi som nå ikkje kan nyttast, vil, når kraftvarmeverket er på plass, kunne omformast til nyttig energi. Kraftvarmeverket på Mongstad vil ha ein produksjonskapasitet på om lag 280 megawatt (MW) elektrisk kraft og om lag 350 MW varme. I tillegg til å forsyna raffineriet med elektrisk kraft og varme, skal kraftvarmeverket, etter avtale med eigarane i Troll-lisensen, også forsyna Troll A-plattforma og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Råstoffet til kraftvarmeverket er naturgass frå Troll og fyrgass frå raffineriet. Dette vil sikra ei langsiktig elektrisitetsforsyning til

Troll-feltet som har eit stigande kraftbehov i åra frametter. Grunnen er at det trengs auka kompressorkapasitet for å transportera gassen etter kvart som trykket i reservoaret går ned. Gassrøyrledningen frå Kollsnes til Mongstad vert difor ein del av produksjons- og ilandføringssystemet for Troll. Gassen skal omdannast til elektrisitet for drift av Troll A-plattforma og prosessanlegget på Kollsnes. Energiverk Mongstad vil vera eit viktig bidrag til å sikra industriarbeidsplassane på lang sikt, styrka energibalansen i Norge generelt, og avhjelpa den regionale kraftsituasjonen i Bergensregionen spesielt. Det danske selskapet DONG Energy skal bygga, eiga og driva kraftvarmeverket.

CO2-fangst og lagring Staten og Statoil har i tillegg ein avtale om å byggja eit fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Første trinn av CO2-handsaminga skal fanga 100 000 tonn CO2 pr år. Dette anlegget skal vera på plass om lag samtidig med oppstart av kraftvarmeverket i 2010. Neste steg er eit fullskala anlegg for fangst av CO2, både frå kraftvarmeverket og frå andre aktuelle utsleppskjelder av CO2 ved raffineriet. Endeleg avgjerd om storleik og type fullskala anlegg vil bli teke i 2012. Deretter kan detaljengineering og bygging ta til.

A n n o n s e :

FEDJE KOMMUNE ��

��

Radøy kommune krev Ubåten med kvikksølv opp og kraftkabelen over Radøy ned

Radøy kommune støttar godt naturvernarbeid!

��

B-BLAD

retur: NaturVest postboks 1201 Sentrum 5811 BERGEN ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN

Kvanndøla får leve

Telefonliste NVH

07.02.2007 gjorde OED om NVE sitt vedtak, slik at Kvanndøla i Rauma får leve. Truleg er det einaste gongen i vårt årtusen at OED har sagt nei til småkraftutbygging der NVE alt har sagt ja

Tlf.

55 30 06 60 Faks: 55 30 06 50

Styret Hilde Kalleklev (leder) Sigbjørn Grønås (nestleder) Ingar Flatlandsmo Tore Joten Unn Jenny Utne Kvam Odvar Skre

958 31 618 55 58 29 74 926 20 544 975 03 183 975 94 846 909 64 834

Søknaden kom kring år 2000, og då som ei lita sak der konsesjon ikkje skulle vere nødvendig. Heldigvis vart saka oppdaga, og dei allmenne interessene blei rekna med. Søknad om konsesjon låg føre i 2001. Rauma kommune sa ja til utbygging i 2002, mot administrasjonen si tilråding. NVE ga konsesjon 6.6.2005. Både Naturvernforbundet, SRN, ei lokal vassdragsverngruppe og fleire grunneigarar klaga. Det er ikkje påvist raudlisteartar i samband med utbygging av Kvanndalen. I OED si avgjerd er hovudvekta lagt på urørt natur, naboskap til landskapsvernområdet og kvalitetsmessige friluftsinteresser.

Daglig leder Nils Tore Skogland

55 30 06 60

Markedskontakt Sverre A. Stakkestad

55 55 08 80

Kontaktinfo: Naturvernforbundet Hordaland Pb. 1201 Sentrum, 5811 Bergen Tlf.: 55 30 06 60 Faks: 55 30 06 50 E-post: hordaland@naturvern.no

Naturvernforbundet på tur i Kvanndalen. Foto: Øystein Solevåg

Klagar på vedtak om helikopterlandingsplassar

Hold deg oppdatert på:

www.naturvern.no/hordaland Her finner du også kontaktinformasjon for alle våre lokallag

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane klagar på vedtaket i Luftfartstilsynet om å gje Helikopterutleie AS løyve til tre helikopterlandingsplassar i Stryn. Fylkeslaget meinar avgjerda er i strid med forvaltningslova sin paragraf 17, avdi saka har vore for dårleg opplyst. Luftfartstilsynet har innsnevra grunnlaget for vedtak i urimeleg og usakleg grad ved å definere dei allmenne interessene i saka som lokale, meinar fylkeslaget. Viktige moment, som omsynet til fuglelivet og anna dyreliv, støyplager for andre enn dei fastbuande og omsynet til nasjonalparken, har etter vedtaket å dømme ikkje vore med i konsesjonsvurderingane. Desse manglane meiner vi er så alvorlege at dei må føre til at vedtaket vert oppheva for dei tre landingsplassane vi har nemnt, seier leiar Jon Farestveit i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane i ei fråsegn.