Kapitel 57 - Spiritisme

Bedragene ved bankefenomenene ble vist meg, og jeg så at Satan har makt til å mane frem skikkelser for oss, som gir seg ut for å være våre slektninger eller venner som nå sover i Jesus. Det vil se ut som om disse vennene virkelig er tilstede. De vil bruke de ordene som vi var fortrolige med mens de var her. Den stemmen som var så karakteristisk for dem mens de levde, vil lyde i våre ører. Alt dette gjør han for å forføre verden og narre den til å tro på denne villfarelsen.

Jeg så at de hellige må ha en grundig forståelse av den nåværende sannhet. Det kan bare Skriften gi dem. De må forstå de dødes tilstand. For djevlers ånder vil vise seg for dem og gi seg ut for å være nære slektninger og venner, og de vil forkynne falske læresetninger. De vil gjøre alt som står i deres makt for å vinne sympati, og vil utføre mirakler for dem for å underbygge sine ord. Guds folk må berede seg til å stå imot disse åndene med den bibelske sannhet at de døde ikke vet noen ting, og at de som viser seg for dem er djevelske ånder.

Vi må sette oss grundig inn i grunnlaget for vårt håp, for vi vil måtte gi en begrunnelse for det fra Skriften. Denne forførelsen vil spre seg, og vi vil måtte bekjempe den ansikt til ansikt. Hvis vi ikke er rede, vil vi bli forført og overvunnet. Men hvis vi for vår del gjør alt hva vi kan for å være rede til den konflikten som er like foran oss, vil Gud gjøre sin del, og hans mektige arm vil beskytte oss. Heller ville han sende hver engel i himmelen til unnsetning for trofaste sjeler og danne en mur rundt dem, enn at de skal bli forført og forledet av Satans falske mirakler.

Jeg så hvor hurtig denne forførelsen spredte seg. Jeg ble vist et tog som gikk med lynets hastighet. Engelen ba meg se nøye etter. Jeg studerte toget. Det så ut som om hele verden var ombord. Så viste han meg konduktøren, som så ut som en verdig, vakker person, som alle passasjerene så opp til og æret. Jeg ble forvirret og spurte min ledsagende engel hvem det var. Han svarte: "Det er Satan. Han er konduktøren forkledd som en lysets engel. Han har forført verden. De er overgitt til sterke villfarelser for å tro en løgn, så de kan bli fordømt. Hans medarbeider nest etter ham i rang, er togføreren. Andre av hans medarbeidere er ansatt i forskjelIige stillinger etter som han trenger dem, og de går alle mot fortapelsen med lynets hastighet."

Jeg spurte engelen om det ikke var noen tilbake. Han ba meg se i den motsatte retningen. Jeg så en liten flokk som gikk på en smal sti. Alle så ut til å være nært knyttet sammen ved hjelp av sannheten. Denne lille gruppen så ut til å være tynget av bekymringer, som om den hadde gjennomgått harde prøvelser og vanskeligheter. Det så ut som om solen nettopp hadde kommet frem bak en sky og skinte på ansiktene deres.Det fikk dem til å se triumferende ut, som om seieren var innen rekkevidde.

Jeg så at Herren har gitt verden anledning til å oppdage dette bedraget. For den kristne er dette ene forholdet bevis nok, hvis der ikke er noe annet: Det er ikke gjort noen forskjell mellom det gode og det onde. Satan fremstiller det som om Thomas Paine befinner seg i hinunelen og er meget aktet og æret der, han hvis legeme nå er forvitret til støv og som vil bli vekket opp ved slutten av de tusen år, ved den annen oppstandelse, for å motta sin belønning og lide den annen død. Satan brukte ham på jorden så lenge han kunne, og nå fortsetter han det samme bedraget ved å gi skinn av at Thomas Paine er høyt aktet og æret i hinunelen. Det som han forkynte her, forsøker Satan å gi inntrykk av at han lærer bort i hinunelen. Det er de som har betraktet hans liv og død og hans falske forkynnelse med skrekk mens han levde, men som nå lar seg undervise av ham, en av de mest nederdrektige og falske menn, en som foraktet Gud og hans lov.

Han som er løgnens far, forblinder og forfører verden ved å la sine engler utgi seg for å tale på vegne av apostlene, og la det se ut som om de går imot det de skrev under Den Hellige Ånds inspirasjon på jorden. Disse løgnens engler gir inntrykk av at apostlene avsverger sin egen lære, og erklærer at den er forfalsket.

På denne måten fryder Satan seg over å skape usikkerhet blant de bekjennende kristne og verden med hensyn til Guds ord. Den helIige bok hindrer og avslører hans planer. Derfor leder han menneskene til å tvile på Bibelens guddommelige opprinnelse. Han forsøker å gi inntrykk av at denne vantro, Thomas Paine, kom rett inn i himmelen da han døde, og at han nå er opptatt med å undervise verden sammen med de helIige apostler, som han hatet mens han var på jorden.

Satan tildeler hver av sine engler oppgaver. Han pålegger dem å være lure, listige og slue. Han instruerer noen til å opptre som apostlene og tale for dem, mens andre får opptre som vantro og ugudelige menn, som forbannet Gud i døden, men som nå gir skinn av å være dypt religiøse. Det er ikke gjort noe forskjell på de meget helIige apostler og de verste vantro. Han gir inntrykk av at begge forkynner den samme lære. Det spiller ingen rolle hvem Satan taler gjennom, bare han kan oppnå sin hensikt. Han var så nært knyttet til Paine på jorden og hjalp ham i hans arbeide, at det er en lett sak for ham å kjenne de ordene Paine brukte og etterligne håndskriften til en som tjente ham så trofast og som oppfylte hans hensikt så godt. Satan dikterte mange av hans skrifter, og gjennom sine engler er det nå en lett sak for ham å gi skinn av at de kommer fra Thomas Paine. Dette er Satans mesterverk. Denne forkynnelsen som gir seg ut fra å komme fra apostlene, hellige og ugudelige menn som er døde, kommer direkte fra hans sataniske majestet.

Den kjensgjerning at Satan hevder at en som han har elsket så høyt, og som hatet Gud så inderlig, nå er sammen med helIige apostler og engler i herligheten, burde være tilstrekkelig til å fjerne sløret fra alles sinn og avsløre Satans fordekte, listige gjerninger. Han sier rett og slett til verden og til de vantro: "Uansett hvor ond du er, uansett om du tror eller mistror Gud eller Bibelen, lev som du lyster, himmelen er allikevel ditt hjem. For alle vet at Thomas Paine er i himmelen, hvor han er høyt æret. Dere vil også uten tvil komme dit." Dette er så grelt at alle kan se det hvis de vil. Satan praktiserer nå gjennom personer som Thomas Paine det han har gjort siden sitt fall. Han er gjennom sin kraft og løgnens under i ferd med å ødelegge håpets grunnvoll og slukke det lys, som lyser opp den kristnes smale vei til himmelen. Han får verden til å tro at Bibelen ikke er inspirert, ikke bedre enn en eventyrbok, og erstatter den med noe annet, nemlig med spiritistiske åpenbaringer.

Dette er en metode som han fullt ut behersker og har full kontroll over. Han kan få verden til å tro hva han vil. Han sørger for at den boken som vil dømme ham og hans tilhengere, ikke blir lest. Det er slik han ønsker. Verdens Frelser fremstiller han som bare et helt vanlig menneske. Slik som de romerske soldatene, som voktet Jesu grav, spredte løgnen som yppersteprestene og de eldste la i munnen på dem, slik vil de stakkars forførte tilhengere av de såkalte spiritistiske åpenbaringer, gjenta Satans løgn og gi inntrykk av at det ikke er noe mirakuløst ved vårFrelsersfødsel,død og oppstandelse. Etterå haskjøvetJesus ibakgrunnen, henleder de verdens oppmerksomhet på seg selv, sine mirakler og løgnens under, som de hevder langt overgår Kristi gjerninger. På denne måten blir verden lokket i fellen og dysses inn i en følelse av sikkerhet. Den vil ikke oppdage det fryktelige bedraget før de syv siste plager begynner å falle. Satan ler når han ser hvor godt hans plan lykkes, og hvordan en hel verden går i fellen.

Jeg så at Satan ba sine engler om å legge sine snarer spesielt for dem som ventet på Kristi annet komme og som holdt alle Guds bud. Satan fortalte sine engler at kirkesamfunnene var falt i søvn. Han ville øke sin kraft og løgnens under, så han fortsatt kunne holde dem i sin makt. "Men," sa han, "den sekten av syvendedagsholdere den hater vi. De motarbeider oss hele tiden og tar fra oss våre undersåtter, så de holder Guds avskyelige lov. Gå og gjør dem som eier land og penger fulle av bekymringer. Hvis dere kan få dem til å legge sin elsk på disse tingene, kan vi ennå få dem. De må bekjenne hva de vil, men bare gjør dem mer interessert i penger enn i Kristi rikes komme, eller i å spre de sannhetene som vi hater. Vis dem verden i dens mest fordelaktige lys, så vil de kanskje elske og forgude den. Alle midler som vi kan få kontrollen over, må vi holde innen for våre egne rekker. Jo flere midler Kristi etterfølgere helliger til hans tjeneste, dess mere vil de skade vårt rike og ta fra oss våre undersåtter. Når de holder møter er vi i fare. Vær derfor årvåkne. Skap uro og forvirring hvis mulig. Tilintetgjør deres kjærlighet til hverandre. Gjør deres pastorer motløse, for vi hater dem. Få dem som har midler til å fmne på alle mulige unnskyldninger, så de ikke gir dem fra seg. Hvis dere kan, få kontroll over deres verdier og driv deres pastorer ut i fattigdom og nød. Det vil svekke deres mot og iver. Kjemp for hver eneste fotsbredd. Gjør gjerrighet og kjærlighet til jordisk gods og gull til deres fremste karaktertrekk. Så lenge disse karaktertrekk dominerer, vil de hindre frelse og nåde. Hop opp allslags attraksjoner rundt dem, så vil de uten tvil bli våre. De vil ikke bare være i vår hule hånd, men deres forhatte innflytelse vil ikke lede andre til himmelen. Når noen ønsker å gi, gjør dem gjerrige, så de bare gir sparsomt."

Jeg så at Satan var dyktig til å gjennomføre sine planer. Når Guds tjenere er samlet, er Satan og hans engler til stede for å legge hindringer i veien for dem. Hele tiden fremkaster han ideer for Guds folk. Noen fører han i en retning og andre i en annen. Han utnytter hele tiden onde karaktertrekk hos brødrene og søstrene og egger opp deres naturlige tilbøyeligheter. Hvis de er tilbøyelige til å være selviske og gjerrige, tar Satan plass ved siden av dem og søker av all sin makt å få dem til å gi etter for denne synden. Guds kraft og sannhetens lys kan døyve deres gjerrige, selviske følelser for en stund. Men hvis de ikke overvinner dem fullstendig, kommer Satan tilbake når de ikke lenger er under en frelsende innflytelse og fjernerethvertedeltoggavmildt karaktertrekk,så de tror atdetkreves for meget av dem. De blir trette av å gjøre godt glemmer det store offer som Jesus ydet for å kjøpe dem fri fra Satans makt og fra en skjebne uten håp.

Satan utnyttet den gjerrige, selviske tilbøyeligheten hos Judas og fikk ham til å murre, da Maria helte den kostbare salven på Jesus. Judas betraktet dette som en forferdelig sløsing og sa at salven kunne ha vært solgt og pengene gitt til de fattige. Han brydde seg ikke om de fattige, men betraktet den generøse gaven til Jesus som sløsing. Judas verdsatte ikke sin Herre høyere enn at han solgte ham for noen få sølvmynter. Jeg så at det var noen som var lik Judas blant dem som sier at de venter på sin Herre. Satan kontrollerer dem, men de vet det ikke.

Gud kan ikke akseptere den minste antydning til gjerrighet eller selviskhet. Han avskyr bønnene til dem som er henfallen til disse onde karaktertrekk. Men fordi Satan ser at hans tid er kort, leder han menneskene til å bli mer og mer selviske og gjerrige. Han triumferer når han ser dem bli egoistiske, knipne, gjerrige og selviske. Hvis øynene til slike personer kunne åpnes, ville de se hvordan Satan i djevelsk triumf hoverer over dem, og hvordan han ler av dårskapen til alle som godtar hans forslag og faller i hans snarer.

Satan og hans engler merker seg alle disse personers gnieraktige og gjerrige handlinger og presenterer dem for Jesus og hans hellige engler og sier bebreidende: Dette er Kristi etterfølgere! De gjør seg rede til å fare opp til himmelen! Satan sammenligner deres handlinger med sitater fra Skriften, hvor de klart blir fordømt. Han spotter de hellige engler og sier: "Disse følger Kristus og hans ord! Disse er frukten av Kristi offer og forløsning!"

Englene vender seg bort fra scenen i vemmelse. Gud krever at hans folk skal være utholdende i gode gjerninger. Når de blir trette av å gjøre godt, blir han trett av dem. Jeg så at det mishager ham meget når hans bekjennende folk viser den aller minste antydning til selviskhet. Jesus sparte ikke sitt eget dyrebare liv for dem. Enhver selvisk, gjerrig person vil forlate den smale sti. Lik Judas, som solgte sin Herre, vil de selge gode prinsipper og en edel, generøs karakter for litt jordisk gods. Alle slike vil bli siktet fra Guds folk.

De som ønsker å oppnå himmelen, må med all den energi de eier oppelske himmelske, prinsipper. Isteden for å tæres opp av selviskhet, burde de blomstre av gode gjerninger. De burde benytte enhver anledning til å gjøre godt mot hverandre, og på den måten oppelske de himmelske prinsipper. Jesus ble vist meg som det perfekte eksempeL Hans liv var uten selviske interesser, men fremhevet seg alltid ved uegennyttige velgjerninger.