NGU Årsrapport 2021 by Norges geologiske undersøkelse

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

ÅRSRAPPORT 2021 ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2022

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET - KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

W W W. N G U . N O

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU er et ordinært statlig forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeri departementet (NFD).

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE, APRIL 2022 GRAFISK DESIGN: MADS C. RASMUSSEN, KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING, NGU F O R S I D E B I L D E : H A M N Ø Y, N O R W A Y. S E T H K A N E , U N S P L A S H

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

INNHOLD 1. LEDERS BERETNING

2. INTRODUKSJON TIL V IRKSOMHETEN OG HOVEDTALL

2.1 VIRKSOMHETEN OG SAMFUNNSO PPDRAGET

2.2 ORGANISASJON OG LEDELSE

2.3 UT VALGTE HOVEDTALL

2.4 NGUS RESULTATKJEDE

3. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER

3.1 SAMLET VURDERING AV PRIORITERINGER, RESSURSBRUK, RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE 10 3.2 NÆRMERE UTREDNING, ANALYSE OG VURDERING AV UT VALGTE FAGOMRÅDER

3.3 FINANSIERINGSKILDER OG KOSTNADSSTRUKTUR

4. STYRING OG KONTROLL AV VIRKSOMHETEN 4.1 OVERORDNET ERKLÆRING OM OPPLEGGET FOR ST YRING OG KONTROLL

29 29

4.2 FORHOLD HVOR DEPARTEMENTET HAR BEDT OM SÆRSKILT RAPPORTERING OG FELLES FØRINGER 30 4.2.1 ANSKAFFELSE AV NY T T FORSKNINGSFARTØY

4.2.2 REGJERINGENS INKLUDERINGSD UGNAD

4.2.5 OPPFØLGING AV SIKKERHET OG BEREDSKAP

4.2.6 OPPFØLGING AV FNS BÆREKRAFTSMÅL

4.2.7 ANTALL ANSAT TE I FORVALTNINGEN

5. VURDERING AV FRAMTIDSU TSIKTER

6. ÅRSREGNSKAP

6.1 LEDELSESKOMMENTAR ÅRSREGNS KAPET 2021

6.2 PRINSIPPNOTE TIL ÅRSREGNSKAPET

6.3 REGNSKAPSPRINSIPPER

6.4 VIRKSOMHETSREGNSKAPET

VEDLEGG - MEDARBEIDERE

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

1. L E D E R S B E R E T N I N G

NGU kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. Vi under søker fjell, løsmasser, grunnvann og havbunn. All informasjon blir til kart, karttjenester og databaser som vi gjør tilgjengelig for alle som trenger det. Vi opplever at flere og flere aktører, både i offentlig og privat sektor, forstår hvor viktig geologisk kunnskap er for en trygg og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Det er svært positivt at etterspørselen etter tilrettelagte offentlige data om geologi øker. Ved å jobbe fokusert og kvalitetsrettet med geologisk kartlegging, er vi trygge på at våre produkter og tjenester har bred relevans og bidrar til bedre, faktabaserte beslutninger for samfunnet. Samtidig opplever vi økende etterspørsel som en ressursmessig utfordring. Vi har i 2021 arbeidet med å gjøre våre overordnede prioriteringer for kartlegging tydelige og transparente. For andre år på rad ble vi ved NGU, som resten av samfunnet, preget av koronapandemien. Til tross for det nådde vi i all hovedsak kravene som er nedfelt i vårt tildelingsbrev. Videre holdt vi oss innenfor våre budsjettrammer og økonomiske retningslinjer. Dette skyldes blant annet gode digitale løsninger, god risikostyring, og en fleksibel og dedikert organisasjon. Vi har lagt stor vekt på å sette vår nye strategi ut i livet, og planlegge vår virksomhet med denne som utgangspunkt. I et ekstraordinært år som 2021 har nær og god dialog med Nærings- og fiskeridepartementet vært spesielt viktig for oss. Tett kontakt og god samhandling med strategiske samarbeidspartnere som Havforskningsinstituttet, Kartverket og NVE har også vært helt sentral for vår måloppnåelse i 2021.

NGUs strategi for perioden 2020-2030 ble rullet ut i 2021 og er vårt fremste verktøy for å oppnå målene vi har satt oss. Med utgangspunkt i NGUs samfunnsoppdrag, styringsinstruks og i vår verdikjede har vi etablert fire strategiske kjerneområder med tilhørende strategiske mål: Smart datafangst, smart bearbeiding, smarte produkter og smart organisasjon. Videre er kjerneområdene brutt ned til 12 strategiske innsatsområder, som alle vil bli prioritert i ulike perioder av vår 10-årige strategiske periode. I 2021 har vi detaljert flere av områdene som går på tvers i organisasjonen og tatt strategien i bruk i virksomhetsplanleggingen vår. Vi legger alltid samfunnsøkonomiske premisser til grunn for våre prioriteringer. Ett av innsatsområdene i strategien er å etablere en kartleggingsplan for NGU. Kartleggingsplanen blir et helt nødvendig verktøy for å prioritere, samordne og måle vår samlede kartleggingsinnsats i årene som kommer. Kartlegging bør skje der den dokumenterte samfunnsnytten er størst, i tråd med gjeldende politiske føringer, og hvor den i størst mulig grad bidrar til å oppnå FNs bærekraftsmål. En viktig milepæl i geologisk kartlegging ble nådd da vi høsten 2021 lanserte et nytt berggrunnskart over Norge for første gang på nesten 40 år. Kartet har en målestokk 1:1.350 000 og er tilgjengelig både digitalt og på trykk. Det nye bergrunnskartet er en videreføring, harmonisering og modernisering av tidligere kartversjoner, og det er et viktig bidrag til enda bedre nasjonal geologisk kartkvalitet. På regionsnivå har vi også fått et nytt berggrunnskart. En viktig milepæl ble nådd i 2021, da vi fullførte vårt kartleggingsprogram i Trøndelag. Her har vi 4

gjennom tre år nedlagt betydelig innsats i å forbedre kartdata og oppdatere vår oversikt over geologiske ressurser i Trøndelag fylke, i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. Kartlegging på sokkelen i Mareano-programmet, og i kystnære områder i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen, gir viktig kunnskapsgrunnlag for både næringsutvikling og forvaltning. I 2021 gjennomførte NGU en vellykket anbudsrunde i prosessen med å anskaffe et nytt forskningsfartøy. Byggingen er godt i gang hos Kewatec i Finland, og vi regner med at fartøyet blir ferdigstilt mot slutten av 2022. NGU har på oppdrag fra NVE gjennomført bred skredfarekartlegging, stort sett i samsvar med oppsatte planer. Gjennom NVE-samarbeidet har NGU formidlet kunnskap om skred til fylker, kommuner, privatpersoner, og på akademiske institusjoner, og stilt med bidrag til nasjonale og internasjonale møter. Etter kvikkleireskredet på Gjerdrum ble det opprettet et eksternt ekspertutvalg som skulle finne årsaken til skredet, og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet. Utvalget la fram sin konklusjon 29. september 2021. NGU har deltatt i utvalgets arbeid, både med et medlem i utvalget og med utarbeidelse av en egen datarapport med analyser av hendelsesforløpet. Vi har i 2021 gjennomført komplette rekrutterings- og ansettelsesprosesser, alle som eksternt utlyste stillinger, for alle våre 11 seksjonslederstillinger. Med et fulltallig seksjonslederlag på plass oppfyller NGU nå statlige lover og retningslinjer for faste lederstillinger i

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

May Britt Myhr. Foto: NGU- Geir Mogen

staten. Fra 1.1.2022 har NGU faset ut fl ere administrative systemer og gått over til systemer som driftes av Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ). Overgangen medfører en forenkling av økonomiske, regnskapsmessige og personaladministrative prosesser og verktøy ved NGU. I 2021 har vi jobbet intensivt med å legge til rette for denne overgangen.

arrangementer og workshops har blitt gjennomført effektivt på alle nivåer i organisasjonen, så vel som i samarbeid med eksterne aktører. Et eksempel på det sistnevnte er den årlige NGU-dagen som ble gjennomført på Teams, med flere deltakere enn noensinne. Hoved tema for dagen var «Smart bruk av geologi i samfunnet», og arrangementet samlet rundt 500 deltakere.

Selv om pandemien har preget NGU i 2021, har negative ringvirkninger blitt færre og svakere enn først antatt. Økt digital kompetanse har gjort at møter,

Jeg ønsker å rette en stor takk til alle våre gode samarbeidspartnere, både i offentlig sektor og i privat næringsliv; sammen med våre egne ansatte har 5

dere æren for at vi har lyktes med å innfri de fleste av våre målsettinger også i et unormalt år som 2021.

Trondheim, 01.03.2022 May Britt Myhr Direktør

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

2. INTRODUKSJON TIL V I R K S O M H E T E N O G H O V E D TA L L 2.1 Virksomheten og samfunns oppdraget Norges geologiske undersøkelse jobber for geologi for samfunnet. Vi har som hovedoppgave å kartlegge Norges geologi og spre kunnskap om den. Vi skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, og dermed bidra til økt bærekraftig verdiskaping. Forskning er en integrert del av NGUs arbeid og leveranser, og en forutsetning for å levere kartlegging av god kvalitet og på et internasjonalt godt nivå på vegne av Norge. NGUs hovedmål er: • NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av god oppløsning, kvalitet og bruksverdi • NGUs geologiske kunnskap skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk i næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål, og areal- og naturforvaltning NGUs visjon er «Geologi for samfunnet – kunnskap for framtida». Vi fører stolte historiske tradisjoner inn i framtida. Vi setter geologi på dagsordenen. Vår kunnskap sikrer kloke og helhetlige beslutninger til beste for fellesskapet. Det skal vi fortsette med. NGU har definert tre kjerneverdier. Disse gjelder både internt og eksternt, og slik tenker vi om de enkelte kjerneverdiene: • SAMSPILL: Våre viktigste resultater er basert på samarbeid, laginnsats og tett kontakt med våre brukere og samarbeidspartnere. Vi deler vår

kunnskap, er åpne og oppriktige. Vi støtter og motiverer hverandre gjennom hele NGU. • TILLIT: Vi har et grunnleggende positivt menneskesyn og har tillit til hverandre. Vi forventer åpen og ærlig kommunikasjon, og at hver enkelt bidrar med løsninger til det beste for våre brukere, våre samarbeidspartnere og NGU. Åpenhet mellom ledelse og medarbeidere skaper gjensidig forståelse og tillit. • INTEGRITET: Vi opptrer redelig, med høy etisk standard i alle sammenhenger. Sammen med et viktig samfunnsoppdrag og solid faglig kompetanse gjør dette at vi kan være stolte av våre resultater. Vi møter våre kollegaer, sam arbeidspartnere og brukere som likeverdige og med respekt. Vår strategi for 2020-2030 definerer fire strategiske kjerneområder med tilhørende strategiske mål: Disse er videre brutt ned i tilsamen 12 strategiske innsatsområder. • Smart datafangst: NGUs datafangst er prioritert, effektiv, bærekraftig og vitenskapelig fundert. Delt inn i innsatsområdene: Kartleggingsplan og arbeidsprosesser • Smart bearbeiding: NGUs tolking, analyse og foredling av data er enhetlig, effektiv og vitenskapelig fundert. Delt inn i innsatsområdene: Prosesser og teknologi, Enhetlige databaser og Prøvelager • Smarte produkter: NGUs brukere har optimal nytte av våre produkter, 6

tjenester og kompetanse. Delt inn i innsatsområdene: Brukerrettet formidling og brukeroppfølging, Nye produkter og Eksternt samarbeid • Smart organisasjon: NGU er en endringskompetent organisasjon som bruker ressursene effektivt for næringsutvikling og samfunnsnytte, og ivaretar helse- miljø- og sikkerhetshensyn i all aktivitet. Delt inn i innsatsområdene: Ledelse og lederutvikling, Helse, miljø og sikkerhet, Lokaler tilpasset framtidas behov og God drift og forenkling av prosesser 2.2 Organisasjon og ledelse NGU er organisert i fire avdelinger og 11 seksjoner. Vi er omkring 200 faste ansatte ved hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Tromsø, i tillegg til Nasjonalt Borekjerne- og Prøvesenter på Løkken i Trøndelag. NGU har eget forskningsfartøy og egne laboratorier. Toppledelsen: • May Britt Myhr, direktør • Hans de Beer, avdelingsdirektør for virksomhetsstyring og ikt • Kjersti Løvseth Ruud, avdelings direktør for jordoverflate og havbunn • Jostein Mårdalen, avdelingsdirektør for kartlegging og analyse • Henrik Schiellerup, avdelings direktør for ressurser og miljø • Mari Prestvik, kommunikasjonssjef

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

DIREKTØR May Britt Myhr

KOMMUNIKASJONSSJEF Mari Prestvik

RESSURSER OG MILJØ

KARTLEGGING OG ANALYSE

JORDOVERFLATE OG HAVBUNN

VIRKSOMHETSSTYRING OG IKT

Henrik Schiellerup

Jostein Mårdalen

Kjersti Løvseth Ruud

Hans de Beer

Mineralressurser Kari Aslaksen Aasly

Laboratorier Ida Noddeland

Maringeologi Reidulv Bøe

Organisasjon og økonomi Per Gunnar Ørndahl

Byggeråstoffer og geokjemi Siw-Christin Taftø

Fastfjellsgeologi Tine Larsen Angvik

Kvartærgeologi Lilja Rún Bjarnadóttir

Geomatikk og IT Tone K. Evenrud

Geofysikk Marco Brönner

Geofarer og jordobservasjon Henrik Schiellerup

Kommunikasjon og formidling Mari Prestvik

Organisasjonskart per 31. desember 2021.

TABELL 2.1. UT VALGTE TALL FR A ÅRSREGNSK APE T I 1000 KRONER

NØKKELTALL

2019

2020

2021

193

198

199

265 095

281 782

315 135

Utnyttelsesgrad post 01-29 **

91 %

94 %

96 %

Bevilgningsandel basert på SRS-tall ***

72 %

74 %

253 497

266 126

267 456

62 %

64 %

817

836

859

Gjennomsnittlig antall årsverk* Samlet tildeling post 01-99

Sum driftskostnader Lønnsandel av totale driftskostnader i % Lønnskostnader pr årsverk

* Antall årsverk er beregnet ut fra antall timer bokført i året på timer/prosjekt. ** Utnyttelsesgrad sier hvor stor andel av årets tildelinger ”bevilgning” som benyttes innenfor året. *** Bevilgningsandelen beskriver hvor stor prosent andel av virksomhetenes samlede inntekter som kommer fra bevilgningen.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

TABELL 2.2. UT VALGTE EFFEK TER: NE T TSIDE OG K ARTDATA

VOLUMTALL

2019

2020

2021

- Antall brukere

365 000

569 000

813 000

- Antall besøk

632 000

904 000

1,2 mill.

- Antall sidevisninger

1,27 mill.

1,7 mill.

2,2 mill.

410 000

681 000

1 133 075 2

19 314

26 3331

27 2531

www.ngu.no

- Antall besøk kartapplikasjoner - Nedlastede datasett1

2.3 Utvalgte hovedtall Tabellene under viser NGUs nøkkeltall og volumtall for 2019, 2020 og 2021. NGU er en bruttobudsjettert statlig etat underlagt NFD. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS). Rapportering til statsregnskapet skjer etter kontantprinsippet. I framstillingen og tabellene nedenfor gis utvalgte hovedtall som beskriver den økonomiske virksomheten, endringer og trender over tid. 2.4 NGUs resultatkjede Resultatkjeden1 er en modell som beskriver hvordan en virksomhet ved ulike aktiviteter omformer innsatsfaktorer til produkter eller tjenester som er rettet mot eksterne brukere og samfunnet. Tabell 2.3 beskriver resultatkjeder for hele NGUs virksomhet.

menter har betydelig nytte av geologisk informasjon. Slik informasjon, kombinert med andre data, er en forutsetning for å utløse bruker- og samfunnseffekter. Analyser av brukernes behov vektlegges i NGUs strategiske arbeid. Det samme gjør vitenskapelige undersøkelser som kvantifiserer nytteverdi av geologisk informasjon til ulike grupper i samfunnet3. Sammen med anbefalingene fra NFDs evaluering av NGU4 , Regjerningens perspektivmelding for 20215 og andre styrende dokumenter, danner dette et viktig grunnlag i arbeidet med å videreutvikle NGU i tråd med samfunnets stadig økende behov for geologisk kartlegging og kunnskap. Dette er sentrale tema i vår strategiske plan for perioden 2020-2030. Vi vil også fortsette å jobbe med å avklare grenseflater mot samarbeidspartnere og etater, samtidig som vi fortsetter å utvikle samarbeidet med andre for å skape gevinster for samfunnet.

Et uttrykk fra lagidrettenes verden, er «å gjøre andre gode»: Å legge til rette for at andre skal lykkes med sine oppgaver. Dette kjennetegner også vesentlige deler av NGUs virksomhet. NGU driver ikke selv næringsutvikling eller lovforvaltning, med noen unntak 2. Imidlertid har våre aktiviteter, produkter og tjenester betydelige brukereffekter og samfunnseffekter hos andre samfunnsaktører. Mineralindustrien er en viktig aktør, men også aktører i andre sektorer og departeNFDs brev til NGU 18.09.2015: Forventninger og krav til årsrapporten NGU er vassdragsmyndighet for brønnboring og grunnvannsundersøkelser etter §46 i Vannressursloven, jf. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. I tillegg har de som utfører konsekvensutredninger plikt til å avlevere informasjon om geologisk mangfold til NGUs databaser 3 Häggquist & Söderholm 2014: The economic value of geological information: Synthesis and directions for future research. Resources Policy, Elsevier 4 Oxford Research, 2019: Evaluering av Norges geologiske undersøkelse. 5 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20202021/id2834218/ 1 2

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

TABELL 2.3. VIK TIGE SAMMENHENGER I NGUS RESULTATK JEDE

TABELL 2.3. VIK TIGE SAMMENHENGER I NGUS RESULTATKJEDE

Ressurser

Hovedmål

Aktiviteter

• • • • • •

204 årsverk, geofaglig kompetanse på høyt internasjonalt nivå 267,5 millioner kr i samlet utgiftsbevilgning fra NFD og andre Laboratorier Forskningsfartøy Geofysisk utstyr Nasjonalt Borkjerne- og prøvesenter på Løkken

NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av god oppløsning, kvalitet og bruksverdi.

Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Geologisk kartlegge berggrunn, løsmasser og havbunn. Forske på hvordan Norges geologi er dannet og bygd opp. Kartlegge mineralressurser med ulike metoder. Tolke geologiske prosesser av betydning for petroleumssektoren.

Tolke og legge til rette geologiske data til nytte for ulike sektorer og brukere, inkludert andre etater, statsforetak, kommuner og fylker. Modernisere databaser og karttjenester Sikre stabilt IKT driftsmiljø. Standardisere dataleveranser til nasjonale databaser og Norge Digitalt, INSPIRE.

Geologiske kart. Geologiske data baser. Vitenskapelige artikler. Populærfaglige publikasjoner.

Databaser for byggeråstoffer, mineralressurser og grunnvann på nasjonale og/ eller internasjonale plattformer. Geofysiske, geokjemiske og geologiske datasett. Rapporter og publikasjoner.

Beslutningsstøtte i form av databaser og kart knyttet til: Hav og kyst Mineralforvaltning Grunnundersøkelser Grunnvann Radonfare Skredfare Utbygging av veg og bane Urban utvikling Miljøgifter Egenskaper i løsmasser Naturmangfold

WMS/WFS tjenester Nedlastningstj. Nye karttjenester med responsivt design. www.ngu.no Internasjonale tjenester og plattformer.

Geologisk kompetanse i ulike sektorer Økt dekning av geofaglige data. Økt forståelse av geologiske prosesser av betydning for samfunnet.

Industri og næringsliv Bedre data og kunnskap som forbedrer muligheten til å finne ressurser og effektivisere egen produksjon.

Offentlig forvaltning og utbygging Bedre kunnskap og beslutningsgrunnlag for ulike prosesser, bedre arealforvaltning og besparelser.

Alle som er interessert i NGUs data og aktiviteter Gratis, forståelig og anvendelig informasjon om NGUs virksomhet og om geologiske tema, nedlastbar på relevante plattformer.

Produkter og tjenester

Bruker effekter

Samfunnseffekter

• • • • • •

Økt verdiskapning i mineralnæring og olje- og gassindustri. Mer effektiv og miljøvennlig bruk av arealer, infrastruktur og ressurser. Økte gevinster i planlegging av samferdselstiltak. Mer helhetlig forvaltning av naturmangfold og naturressurser. Økt samfunnssikkerhet. Samfunnsaktører rustes for «det grønne skiftet» og kunnskapsøkonomien. 9

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

3. ÅRETS AKTIVITETER O G R E S U LT A T E R Våre hovedmål er: • NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av god oppløsning, kvalitet og bruksverdi • Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsut vikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål, og areal- og naturforvaltning

NGUs to hovedmål er i tildelingsbrevet fulgt av indikatorer for måloppnåelse. I vår rapportering tar vi utgangspunkt i disse parameterne. Vi har redegjort for status og erfaringer for mål og indikatorer i tabellene under. I venstre kolonne gir vi også en enkel vurdering av status, der grønt betyr ingen avvik, gul betyr mindre avvik og rødt betyr avvik. I kapittel 3.2 beskrives utvalgte tema og effekter mer detaljert.

• I tillegg er Effektiv drift nevnt som en viktig føring: NGU skal innrette sin virksomhet slik at hovedmålene oppnås på en effektiv måte. Årets aktiviteter og resultater rapporteres i henhold til styringsparametere og rapporteringskrav i tildelingsbrevet. 3.1 Samlet vurdering av prioriteringer, ressursbruk, resultater og måloppnåelse NGU har hatt god måloppnåelse i 2021, og har bidratt med samfunnsnyttig kartlegging av landets berggrunn, løsmasser, mineralressurser og grunnvann. Geologisk kartlegging er en prosess med flere arbeidssekvenser. NGU bidrar i alle deler av prosessen og i arbeidet med å gjøre geologisk kunnskap tilgjengelig og relevant for brukere, som i sin tur både kan bruke den og realisere gevinster. Dette gjelder både på norsk fastland, langs kysten og i havområdene. Brukereffektene er at viktig geologisk informasjon er tilgjengelig og blir forstått. Dette kan i sin tur lede til næringsutvikling, sterkere og mer effektiv samfunnsplanlegging, og økt kunnskap om vårt naturmangfold.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

MÅL: K ARTLEGGING AV NORGE S GEOLOGI OG GEOLOGISKE RE SSURSER INDIK ATOR

STATUS

ERFARINGER

Vurdering av graden av og kvaliteten på geologisk, geokjemisk og geofysisk kartlegging på fastlandet, herunder kartlegging av mineralressurser og andre ressurspotensialer.

Måloppnåelsen for alle typer geologisk kartlegging i 2021 er god. Den prosentvise dekningen av kartlegging av berggrunn, løsmasser, geofysikk og geokjemi i ulike målestokker, går framover. Samtidig oppgraderes data i allerede kartlagte områder, der nytteverdien er spesielt stor. Det gjelder spesielt i bynære områder og områder med stort potensial for funn av nye mineralressurser, og områder som er prioritert i forbindelse med skredfare. Berggrunnskartleggingen har i 2021 vært fokusert på både bynær kartlegging og på områder i Trøndelag, sørlige Troms og Telemark. Løsmassekartleggingen prioriteres i hovedsak etter NVEs nasjonale plan for skredfarekartlegging. Flygeofysiske data har blitt innsamlet som planlagt, både med fixed-wing over Innlandet og med helikopter i flere fylker fra Agder til Nordland. Geofysisk kartlegging av kvikkleire med helikopter over Romerike, Hurdal og Orkdal ble gjennomført i samarbeid med NVE. Den nasjonale geokjemiske kartleggingen fortsetter i Sør-Norge og det har i 2021 blitt gjennomført prøvetaking i Møre og Romsdal. Geologiske ressurser har blitt kartlagt i ulike områder av landet, men med Trøndelag som et felles tyngdepunkt, hvor tre års sam arbeid med Trøndelag fylkeskommune om ulike kartprodukter har blitt ferdigstilt. Det har samtidig vært stor pågang av leteselskaper som ønsker tilgang på prøvemateriale og tjenester fra NGUs borkjernearkiv på Løkken.

NGU har i 2021 jobbet med å utarbeide en kartleggingsplan som en del av implementeringen av etatens ti-års strategi. Kartleggingsplanen skal gi tydeligere forankring av kartleggingsprosjektene i NGUs samfunnsoppdrag og gi større forutsigbarhet for koordinering og effektiv gjennomføring av ulike typer kartlegging. NGUs kartlegging og produkter er etterspurte, både med henblikk på næringsutvikling, forvaltning, miljø og samfunnssikkerhet. Ved flere av NGUs fagseksjoner er personalressursene under press. Effekten av Covid-19 på den praktiske gjennomføring av NGUs kartleggingsprosjekter i 2021 vurderes som liten.

Resultater av geologiske og geofysiske undersøkelser for å gi bedre data om ressurspotensialet på norsk sokkel

En del av prosjektene har gått som planlagt. Flygeofysikk vest for Svalbard og over Knipovitchryggen ble publisert på EPOS-N-portalen for Mineralnæring og forskning bl.a. i Go North-konsortiet. Det er gjennomført noe feltarbeid på bakken, men en del er utsatt til 2022. NGU leverte, sammen med europeiske partnere, kart- og datasammenstillinger med evaluering av ressurspotensial for ulike typer havbunnsmineraler i europeiske far vann – blant annet metallressurser langs midthavsryggen

Fortsette planleggingen av aktivitet gitt at covid-19 situasjonen løser seg. Erfaringene fra covid-19 tas inn arbeidet med spesifikasjoner i forbindelse med nye anbud på fly- og helikoptertjenester.

Vurdering av graden av og kvaliteten på marin kartlegging, inkludert Mareano-programmet og arbeidet med marine grunnkart.

Prosjektene går som planlagt. Arbeidet ble lite påvirket av covid-19 takket være godt smittevernarbeid i samarbeid med deltakende institusjoner. I Mareano ble det i 2021 kartlagt 24 400 km 2 på tokt i Barentshavet og Norskehavet. Det er publisert 900 km 2 marine grunnkart fra kystsonen i Stavanger og Ålesund/Giske.

Fortsette samarbeidet om kartlegging med HI og Kart verket

Vurdering av graden av og kvaliteten på grunnvannskartlegging

I samarbeid med Miljødirektoratet er det gjennomført kartlegging i utvalgte regioner. Arbeidet har gått etter planen, men aktiviteten innen grunnvanns-kartlegging er på et kritisk lavt nivå, nasjonale roller og ansvar er til dels fragmenterte og utydelige, samtidig som samfunnsbehovet er økende. For å styrke bruk av informasjon og kompetanse om geologi og grunnvann i arealplanlegging (jf. Hurdalsplattformen) er det utarbeidet et satsningsforslag for 2023.

Bedre dialog med Miljø direktoratet, NVE og andre for valtnings-myndigheter om roller. NFD bør også involveres i avklaringer med NGU. Se satsningsforslag 2023 geologi og grunnvann.

Vurdering av betydningen av egen forskning og samarbeidet med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer for kartlegging og fremstilling av data.

Sammenlignet med perioden før Covid-19 har vi i 2020 og 2021 sett en nedgang i deltakelse på møter og konferanser og foredrag, selv om digitale løsninger har kompensert for fraværet av «fysiske» møter. Den vitenskapelige produksjonen i form av artikler holder seg imidlertid høy. Tall fra Cristin gir god bibliometrisk styringsinformasjon om forskingskvalitet. NGU har også åpnet et vitenarkiv (Brage) som sikrer at våre publikasjoner blir mer synlige. Tall fra Cristin for 2022 og tidligere evalueringer tyder på at NGUs forskning holder høyt faglig nivå, sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i innog utland. NGU er sammen med andre forskningsbaserte forvaltningsinstitutter blitt knyttet tettere til NFR sin instituttoppfølging, og vil fremover også rapportere sin forskning til NFR.

NGU bør opprettholde høy faglig kvalitet på sin forskning, og sikre at både kvalitet og tema bidrar til å løse NGUs oppgaver på en god måte. Det bør gjennomføres nye evalueringer av forskningskvalitet. NGU vil delta aktivt i Forskingsrådets oppfølging av institusjoner utenfor basisfinansierings ordningen.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

MÅL: TILGJENGELIG GEOLOGISK KUNNSK AP FOR PRIORITERTE SAMFUNNSOPPGAVER INDIK ATOR

STATUS

Vurdering av omfang, tilgjengelighet og bruk av data i NGUs databaser

NGU har totalt ca. 36 datasett for nedlastning via egen nettside (www. ngu.no), via Geonorge (www.geonorge.no) og andre sider. Data gjøres også tilgjengelig via pt. cirka 18 tjenester (WMS) med 59 tjenestelag. Tilgangen på nye data av ulike typer og i ulike målestokker øker jevnt. Vi ser at bruken av våre data øker gjennom en sterk økning i antallet nedlastninger. Økt bruk øker også forventningene til kvalitet og ytterligere tilpassing, blant annet til «smartere dataformater» som api-er og WFS-formater. I økende grad legges opp til digital innmelding og registrering av data fra eksterne brukere og dataleverandører gjennom moderne og bruker vennlige registreringsløsninger. Dette har bl.a. medført bedre og økt rapportering av brønner til den Nasjonale grunnvanns-databasen (GRANADA), og flere innmeldte grunnundersøkelser til Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG).

Vurdering av arbeidet med å gjøre data relevant for prioriterte samfunnsområder

I tillegg til nedlasting, er også data tilgjengelig for innsyn. NGU utvikler og vedlikeholder ca. 20 kartinnsyn som viser våre digitale kart og informasjon om Norges berggrunn, løsmasser, mineralske ressurser, grunnvann og mye mer. Løsningene viser ferdig sammenstilte temakart med bakgrunnskart og annen informasjon. Arbeidet med å kartlegge skredfarlige områder i samarbeid med NVE går etter planen. Vi registrerer en betydelig økt interesse for data om kvikkleire, marin grense og innsynkinger. (INSAR). Vi merker også økt interesse for vår database for grunnundersøkelser, NADAG, i kjølvannet av Gjerdrum-ulykken.

ERFARINGER NGU må kontinuerlig følge med på endringer i våre profesjonelle brukeres preferanser. Brukertilpasning i våre registreringsløsninger skal fortsatt følges opp og videreutvikles.

På vårt nasjonale borkjerne- og prøvesenter har mengden mottatte prøver og antall prøver som er undersøkt økt siden 2020. I alt 17 ulike grupper og firma har benyttet senterets fasiliteter, i tillegg til interne brukere. Flere tillyste besøk har blitt avlyst som følge av pandemien. I forbindelse med utarbeidelsen av en ny veileder for konsekvens utredninger har NGU fått tildelt oppgaven å ta mot data om geologisk ar v i konsekvensutredninger. Vi har merket økt pågang fra interessenter om slike data, og vil samarbeide med konsulenter og miljøforvaltning om gode innsyns- og registreringsløsninger. Vurdering av nettstedene www.ngu.no og www.geonorge.no som virkemidler for å effektivt formidle geofaglig informasjon, data og tjenester til brukerne

Vi ser fortsatt en økning i antall nedlastinger av NGUs data. Dette har flere årsaker: Vi har utviklet nedlastnings-løsninger via Atom Feed og økt mengden tilgjengelige data via Geonorge. Vi får gode tilbakemeldinger fra våre brukere på at NGU gjør sine data tilgjengelige via Geonorge. Dette gjør at kommuner og andre brukere finner våre data lettere. Dette gjenspeiles i statistikken over nedlastede data. Vi ser at store hendelser, som kvikkleireskredet på Gjerdrum, medfører økt trafikk og bruk. Behovet for helhetlig effektiv drift og teknologisk videreutvikling av NGUs databaser øker. Begrensede ressurser har gjort det nødvendig å prioritere strengt mellom basene. Samtidig styres prioriteringen også av teknologisk etterslep og økt risiko for redusert stabilitet. Dette er en utfordrende situasjon, ikke minst i lys av økende mengde leveranser og driftsoppgaver.

Fortsette å legge data til rette for publisering på Geonorge, med de aktiviteter og tilpasninger det medfører. Klare prioriteringer av datasett og databaser. Se på tiltak for å sikre nok kapasitet og kompetanse på videreutvikling, optimalisering og tilrettelegging av databaser. Oppdatere og modernisere nettsiden www.ngu.no etter dagens teknologiske krav og bedre tilpasset brukerbehov.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Vurdering av nytten av samarbeid med andre etater og samfunnsaktører for å skape og utnytte faglige og administrative synergieffekter

Mye av den kunnskapen vi frambringer blir til i tett samarbeid med andre. For å sikre en hensiktsmessig arbeidsdeling og dermed en effektiv ressursutnyttelse, har NGU samarbeidsavtaler med en rekke statsetater. Vi har blant annet viktig og godt samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Romsenter, Statens Vegvesen/ Vegdirektoratet, Bane Nor, Artdatabanken, Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralfor valtning, Oljedirektoratet og Norge Digitalt. Havforskningsinstituttet og Kartverket er viktige samarbeidspartnere i det store Mareano-programmet og i arbeidet om marine grunnkart i kystsonen. Vi avholder dialogmøter på toppledernivå for å sikre og videreutvikle samarbeidet med disse etatene. NGU er en aktiv deltaker i EuroGeo Surveys, som leverer beslutningsstøtte til EU-kommisjonen.

EFFEK TIV DRIF T INDIK ATOR

STATUS

Vurdering av NGUs administrative og geofaglige systemer, rutiner og internkontroll med sikte på hvordan dette legger til rette for en effektiv drift

I 2021 har NGU forberedt overgang av våre administrative systemer for regnskap og lønn til fellestjenestene levert av DFØ. NGU har iverksatt basistjenester innen regnskaps- og lønnsområdet fra DFØ ved årsskifte 2021/22. Gjennom denne overgangen vil NGU forenkle, styrke og effektivisere driften av løsningene, arbeidsprosessene og gi bedre brukerfunksjonalitet.

Vurdering av omfang og bruk av felleskomponenter og standardiserte systemer og tjenester fra andre offentlige etater

Innenfor våre geofaglige systemer er Matrikkelen, enhetsregistret og ID-porten tatt i bruk. Videre er felleskomponenter gjennom den nasjonale (geodata-) infrastrukturen sentralt stedsnavn register, Geonorge nedlastnings-API, topografiske data fra Kartverket, felles datakatalog, Feide (felles elektronisk identitet, Uninett) og det åpne vitenarkivet ved Brage tatt i bruk.

Våre øvrige operative systemer, rutiner og verktøy er tilfredsstillende og oppfyller nåværende krav og forpliktelser. Arbeidet med å forbedre systemene foregår kontinuerlig. NGUs strategi prosess støtter behovet for bedre administrative verktøy. NGU preges fortsatt av for mange manuelle prosesser som med fordel kan digitaliseres for å oppnå økt effektivitet, mobilitet og transparens.

Det jobbes kontinuerlig for å øke bruken av felleskomponenter i våre geofaglige og administrative løsninger. NGUs økonomi og regnskapssystemer er overført til DFØ 01.01.2022, der løsningene innenfor mulighetsrommet er tilpasset NGU for optimal styring og mest mulig effektive arbeidsprosesser. Øvrige tilpasninger planlegges i 2022. Se indikator over. I 2021 har NGU innført nytt varslings- og søknadssystem for tillatelser til lavt flyving, helikopter landinger og droneaktivitet. Systemet er basert og tilknyttet Enhetsregistret, Det nye Sentrale Folkeregistrert (DSF) og DIFIs kontakt- og reservasjonsregister (KRR). Systemet varsler til berørte grunneiere via sms og eposter.

ERFARINGER NGU har, i likhet med andre etater, sine særpregete behov som må dekkes i administrative systemer. For å løse disse behovene, vurderer NGU 3.parts løsninger innenfor enkelte prosesser / områder, som for eksempel prosjekt- og porteføljestyring, HMS, kvalitets- og virksomhets-styring. Slike systemer vil bidra til bedre analyse, kvantifisering og visualisering av virksom-hetsrapportering, bl.a. ved bruk av KPI. Det vurderes bruk av felleskomponenter til sentralt planarkiv, NGU-katalog for åpne forskningsdata og DOI-register.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

EFFEK TIV DRIF T FORTSE T TEL SE INDIK ATOR

STATUS

ERFARINGER

Vurdering av lokalisering og lokalers egnethet for å oppnå økt samhandling internt og med viktige samarbeidspartnere

Statsbygg har i 2021 ferdigstilt KVN-rapport om fremtidig lokalisering av NGU. NGU har i 2021 på oppdrag fra NFD startet et utredningsarbeid for å utrede organisasjonens behov for spesialarealer. I utredningen vil vi, i tillegg til økt samhandling internt og med viktige samarbeidspartnere, også vurdere fleksibilitet i arealbehovet sett i lys av perioder med mye feltarbeid, vår generelle reiseaktivitet, samt NGUs praksis med hjemmekontor.

Prosessen krever bred involvering og god forankring i organisa-sjonen. NGU ønsker å gjennomføre utrednings-prosessen i tett dialog med NFD.

Vurdering av Utnyttelsesgrad for laboratorier

Laboratorieanalyser er en integrert del av resultatkjeden for geologiske undersøkelser.

NGU vil kontinuerlig sette søkelys på hvilke metoder som det er viktig å ha internt og hvilke som kan kjøpes eksternt. Videre vil vi jobbe for å redusere køen for en del analysemetoder gjennom mer effektiv drift. Kvalitetsarbeid er svært viktig for å ha troverdige og reproduserbare analyser, og vil være et viktig verktøy også fremover. Det er også en avveining mellom nytteverdien av å fortsette ordningen med akkrediterte metoder, og kostnadene ved akkrediteringen.

NGUs laboratorier omfatter en lang rekke analysemetoder i ulike skala. Vi jobber med å utvikle konkrete måltall for utnyttelsesgrad, og velger her å gi noen generelle tall for virksomheten. Totalt er det analysert ca. 6100 prøver av ulike slag på laboratoriet. Dette er en økning fra 2020 men over tid er aktivitetsnivået relativt stabilt. I enkelte spesialtilfeller der kompetansen på slike metoder ikke er å finne i andre laboratorier, har vi også tatt eksterne oppdrag. Eksterne kunder ble fakturert for ca. 968 642 kroner i 2021. utgjorde 7% av totalomsetningen på laboratoriet. Analysedata ble produsert til 1 universitet, 12 bedrifter og 49 interne prosjekter.

Overordnet prior itering: Helhetlig vurdering av innretning

I forbindelse med arbeidet med ny strategi har NGU diskutert hvordan etaten bør innrette sin virksomhet for å utføre samfunnsoppdraget på en best mulig måte. Å gjøre nødvendige prioriteringer av innsatsområder og ressurser på lang sikt kommer som en del av implementeringen av denne strategien. Arbeidet med å utvikle indikatorer for måloppnåelse er forsinket, men vil settes i gang i 2021, som en konsekvens av valgene som gjøres i strategien.

3.2 Nærmere utredning, analyse og vurdering av utvalgte fagområder I tildelingsbrevet vårt for 2021 peker NFD på noen overordnede prioriteringer, blant annet å: 1) fullføre påbegynt strategiprosess. 2) utarbeide en langsiktig plan for kartlegging. 3) legge til rette for enkel bruk av geologiske data, og følge opp bruken og nytten av dem gjennom målrettede brukerundersøkelser. Vi mener at vi i 2021 har gjort viktige framskritt på blant annet disse områdene. Noen tema er omtalt tidligere i del III, men her velger vi å trekke fram noen andre eksempler.

I NGUs tildelingsbrev står det som en overordnet prioritering at: «NGU skal prioritere å kartlegge geologiske ressurser og formidle resultatene av kart leggingene på en brukervennlig måte. NGU skal ut fra sitt faglige ståsted velge de områdene som er mest hensiktsmessig å kartlegge, ut fra hva som gir størst mulig forventet nytte for samfunnet.» Våre interessenters behov varierer, og vårt varierte produktspekter reflekterer dette. I tabell 2.3 presenteres noen av resultatene fra ulike deler av NGUs resultatkjede mer utfyllende.

I 2022 vil vi jobbe med å videreutvikle indikatorer i tråd med de overordnete prioriteringene og retningslinjene fra NGUs strategi.

Geofysisk kartlegging Geofysisk kartlegging er en forutsetning for å kunne gjøre effektiv geologisk kartlegging og har dermed en rekke brukereffekter. I 2021 ble det fløyet og kartlagt helikoptergeofysikk over områder i Vestfold og Telemark, Agder, Trøndelag og Nordland. Noe var overlappende med tidligere undersøkelser. Flymålinger i Innlandet ble gjennomført av det kanadiske selskapet EON og ca. 43% av planlagt område er dekket. I alt ble det fløyet ca. 9.500 km2 på fastlandet, i områder som ikke tidligere er dekket. Dette utgjorde ca. 2,4% av fastlands-Norges areal. I alt er nå ca. 65,2% av landet

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

TABELL 3.1. NGUS REGIONALE GEOF YSISKE K ARTLEGGING 2015-2021

T YPE DATA

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

102.030

7.232

19.678

49.700

Geofysikk fra fly og helikopter, land, profilkm.

3.570

15.970

30.800

101.000

22500

27331

56.275

Geofysikk fra fly og helikopter, land, km 2 kartlagt

6.500

4.500

5.000

11.025

Målte gravimetripunkt

175

478

373

125

180

127

Bergartsprøver målt petrofysisk

240

1.113

1.299

1142

347

2782

Nye datasett i Dragondatabasen

130

Geofysikk fra fly, havområder, profilkm.

* Manglende data

dekket med moderne geofysikk. I hovedsak brukes fly til å samle inn geofysiske data i flate områder, mens helikopter brukes i bratt terreng. Meste parten av de gjenstående områdene må kartlegges med helikopter. Det er nærmere 10 ganger dyrere å dekke et areal med helikopter enn med fly. Det medfører at kostnaden per km 2 vil øke vesentlig. I tillegg ser vi at det er behov for å fly om igjen i noen områder med annet og forbedret utstyr. Dette gjelder for områder der data vil ha stor nytteverdi, men der man av ulike årsaker ikke har fløyet med alle tilgjengelige unders økelsesmetoder eller har målt med lavere oppløsning. I 2021 har NGU også tatt i bruk geofysiske målinger med drone for å kartlegge på detaljnivå. Området over Fensfeltet og en apatittforekomst ved Kodal ble kartlagt med overveldende resultater. Materialet vil ha stor betydning for mineralundersøkelser og kvikkleirekartlegging, men også som forundersøkelser til samferdsels prosjekter, og for forståelsen av geologi og natur. Vi har sett flere eksempler fra kystsonen, der infrastrukturprosjekter på land og i olje- og gassindustrien på sokkelen, kan ha nytte av tilstøtende datasett. Dermed er det mulig å dele på utgifter og data. Geokjemisk kartlegging Geokjemiske data har høy bruksverdi i samfunnsutviklingen; eksempelvis økt kunnskap om mineralske ressurser, spredning av miljøgifter og for forvaltning av naturmangfold. Prosjektet «Geokjemisk kartlegging» dekker alle disse behovsområdene på nasjonalt nivå, ved å dokumentere innhold i jord

for 24 av de 29 grunnstoff eller mineraler, som står på EUs liste over kritiske råmaterialer. Prosjektet kartlegger også den varierende naturlige bakgrunn for alle åtte metaller som vurderes ifm. forurenset grunn, samt gull, sølv og de naturlig radioaktive metallene uran og thorium. I 2021 ble feltarbeid i Innlandet fullført, og påbegynt i Møre og Romsdal. I tillegg utføres det forskningsprosjekter for å imøtekomme konkrete problem stillinger, som Artsdatabankens interesse i å predikere naturmangfold basert på kalkinnhold i grunnen. Tilsvarende kan en forståelse for utbredelsen av sur sulfatjord i Norge, som kan gi tilsvarende risiko mht. infrastrukturprosjekter og påvirkning på vannmiljø, som alunskifer (syredannende bergarter), utvikles videre og formidles til relevante myndigheter. I 2021 er det utført et pilotstudium i Alta. Berggrunnsgeologisk kartlegging og berggrunnsdata på kart og i databaser Berggrunns- og løsmassedata er sentrale virkemidler for å nå øvrige mål i tildelingsbrevet og er viktige innsatsfaktorer i resultatkjeder. En viktig forutsetning for å gjøre en god kartlegging, er metodeutvikling og forskningsbasert kunnskapsoppbygging. Derfor er mye av kartleggingsaktiviteten forskningsbasert, og omfanget og innretningen av FoU-aktiviteten henger nøye sammen med kunnskapsbehovet som kartleggingen utløser. I 2021 har vi blant annet rustet opp Goldschmidtlaboratoriet, som utgjør en nasjonal infrastruktur for aldersdateringer av mineraler. Denne har stor betydning for forståelsen av den kronologiske rekkefølgen og oppbygging av geologien i våre berggrunnskart.

I 2021 er berggrunnen i prioriterte deler av Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, Agder og Nordland kartlagt. Data om kartlagte områder blir etter hvert klargjort og gjort tilgjengelig i NGUs nasjonale database for berggrunn. De fleste prosjekter er berørt av forsinkelser som følge av covid-19. Det meste av kartleggingen har imidlertid gått som planlagt. For databasen har det blitt jobbet med ny WMS-tjeneste, nedlastningsløsning og kartinnsyn som blir offentliggjort i januar/februar 2022. Dette betyr at det kommer et bedre og mer brukerorientert kartinnsyn. I tillegg er det økt innhold i databasene med ca. 6st kartblad e kvivalenter (grenser, flater, målepunkter, linearstruktur osv.) Det er endret struktur for Bergartsgrenser-, Bergartsflater- og Linearstruktur-datasettene, i tillegg er det gjort vesentlige oppdateringer av metadata på over 65st kartbladekvivalenter. I desember ble det nye oversiktskartet lansert. 1:1 350 000 Berggrunnskart over Norge er en oppdatering av et nesten 40 år gammel kart i samme målestokk. Det viser de store nasjonale sammenhengene i Norges berggrunn og er en sammenfatning av flere tiår med kartlegging og grunnforskning. Kartet er et referanseverk for studenter og forskere, så vel som for næringsliv, ingeniører og amatørgeologer.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Norges geologiske undersøkelse, Berggrunnskart 1:1,35M. 12.10.21

103

Sommarøy

Ballstad

Reine Å

Moskstraumen

Røsthavet

n go

37 37

37 1

3000 Ma

rd 38

Foldereid

100

Røyrvik 30

Salvatne

Folda

100 101

103

Frøya Sistranda den 16 Frøyfjor 20

16 27

17 1

den

sfj or

127

Egersund

116

NORDSJØEN

127 121 127

Byglandsfjorden

121

Åmli

Evje

127

122

118

128

121

Vennesla

121

117

127 121

116

116 117

Lyngdal

127

Farsund 118

117

12 81

131

7°Ø

125

la Mysen

133

129

Halden

æke rfjel

11 3

Kragerø

n de

dfj

7 12

12°Ø

130 129

131

Grimstad 128

Lillesand

sfj

Granitt og kvartsmonzonitt; 980–600 Ma Granite and quartz monzonite; 980–600 Ma

Migmatitt, underordnet kalksilikatbergarter og marmor; ukjent alder Migmatite, subordinate calc-silicate rocks and marble; uncertain age

Glimmerskifer og sandstein, underordnet grønnstein og felsiske vulkanske bergarter Mica schist and sandstone, subordinate greenstone and felsic volcanic rocks

Basalt og gabbro, underordnet basaltiske gangkompleks og ultramafiske bergarter Basalt and gabbro, subordinate basaltic dyke complexes and ultramafic rocks

Sandstein og klorittskifer, underordnet felsiske vulkanske bergarter, grønnskifer og gabbro Sandstone and chlorite schist, subordinate felsic volcanic rocks, greenschist and gabbro

K 11°Ø

10°Ø

12.5

gfj orde

rde fjo

Kongsberg litotektoniske enhet Kongsberg lithotectonic unit Bamble litotektoniske enhet Bamble lithotectonic unit Idefjord litotektoniske enhet Idefjord lithotectonic unit Østre segment Eastern segment

Stedegne bergarter; 1740–1260 Ma Autochthonous rocks; 1740–1260 Ma I

Den svekokarelske fjellkjeden, dannet 1930–1700 Ma Svecokarelian Orogen, formed 1930–1700 Ma

Norrbotten litotektoniske enhet Norrbotten lithotectonic unit

Karelia litotektoniske enhet Karelia lithotectonic unit

Lapland–Kola litotektoniske enhet Lapland–Kola lithotectonic unit

100 km

Den kaledonske fjellkjeden, dannet 500–400 Ma; fortsettelse Caledonide Orogen, formed 500–400 Ma; continued

Den svekonorvegiske fjellkjeden, dannet 1150–900 Ma Sveconorwegian Orogen, formed 1150–900 Ma

Undre dekkeserie og tilsvarende stedegne sedimentære bergarter Lower Allochthon and correlative autochthonous sedimentary rocks

Dypbergarter, stedvis omdannet; 1060–910 Ma Plutonic rocks, in places metamorphosed; 1060–910 Ma

Nord-Norge Northern Norway

115

Anortositt, leukonoritt, noritt og monzonitt; 935–915 Ma Anorthosite, leuconorite, norite and monzonite; 935–915 Ma

Sedimentære bergarter, fremskjøvne i vest, stedegne i øst; 1000–480 Ma Sedimentary rocks, allochthonous to the west, autochthonous to the east; 1000–480 Ma

116

Charnokitt og mangeritt; 950–930 Ma Charnockite and mangerite; 950–930 Ma

117

Granitt, granodioritt, monzonitt og pegmatitt; 1000–910 Ma Granite, granodiorite, monzonite and pegmatite; 1000–910 Ma

118

Granittisk til granodiorittisk gneis, øyegneis, stedvis udeformert; 1060–1000 Ma Granitic to granodioritic gneiss, augen gneiss, in places undeformed; 1060–1000 Ma

Kvartsarenitt, gråvakke, sandstein og leirskifer; 540–480 Ma Quartz arenite, greywacke, sandstone and slate; 540–480 Ma

Slamstein og sandstein; 540–520 Ma Mudstone and sandstone; 540–520 Ma

Sandstein, underordnet gråvakke og leirskifer; 560–540 Ma Sandstone, subordinate greywacke and slate; 560–540 Ma

Slamstein, leirstein og sandstein; 560–540 Ma Mudstone, claystone and sandstone; 560–540 Ma

119

Omdannet sandstein, glimmerskifer og omdannet konglomerat; 1130–1050 Ma Metasandstone, mica schist and metaconglomerate; 1130–1050 Ma

Tillitt; ca. 580 Ma Tillite; c. 580 Ma

120

Omdannet ryolitt, sandstein og konglomerat; 1280–1130 Ma Metarhyolite, metasandstone and metaconglomerate; 1280–1130 Ma

Leirskifer, slamstein og sandstein; 630–580 Ma Slate, mudstone and sandstone; 630–580 Ma

121

Granittisk til granodiorittisk gneis, øyegneis, stedvis migmatittisk; 1280–1130 Ma Granitic to granodioritic gneiss, augen gneiss, in places migmatitic; 1280–1130 Ma

Tillitt, stedvis sandstein og konglomerat; 650–630 Ma Tillite, in places sandstone and conglomerate; 650–630 Ma

122

Omdannet gabbro og basalt; 1280–1130 Ma Metagabbro and metabasalt; 1280–1130 Ma

Dolomitt og slamstein, underordnet sandstein; 720–630 Ma Dolomite and mudstone, subordinate sandstone; 720–630 Ma

123

Omdannet gabbro, dioritt, andesitt og basalt; 1520–1280 Ma Metagabbro, metadiorite, meta-andesite and metabasalt; 1520–1280 Ma

Kvartsarenitt og sandstein, underordnet leirskifer; 720–630 Ma Quartz arenite and sandstone, subordinate slate; 720–630 Ma

124

Kvartsitt, omdannet sandstein og glimmergneis, underordnet amfibolitt; 1520–1350 Ma Quartzite, metasandstone and mica gneiss, subordinate amphibolite; 1520–1350 Ma

Leirstein, underordnet sandstein; 720–630 Ma Claystone, subordinate sandstone; 720–630 Ma

125

Granittisk til tonalittisk gneis, øyegneis, stedvis migmatittisk; 1520–1480 Ma Granitic to tonalitic gneiss, augen gneiss, in places migmatitic; 1520–1480 Ma

Sandstein, underordnet konglomerat, leirskifer og siltstein; 1000–720 Ma Sandstone, subordinate conglomerate, slate and siltstone; 1000–720 Ma

126

Omdannet ryolitt; 1520–1480 Ma Metarhyolite; 1520–1480 Ma

Konglomerat, sandstein, siltstein og skifrig leirstein; 630–490 Ma Conglomerate, sandstone, siltstone and shale; 630–490 Ma

127

Granittisk til diorittisk gneis og glimmergneis, hovedsakelig båndet; 1560–1000 Ma Granitic to dioritic gneiss and mica gneiss, mainly banded; 1560–1000 Ma

Sedimentære bergarter påvirket av den timanske orogenese, fremskjøvne; 1000–540 Ma Sedimentary rocks affected by the Timanian Orogeny, allochthonous; 1000–540 Ma

128

Granittisk til tonalittisk og kvartsdiorittisk gneis, hovedsakelig båndet; 1560–1480 Ma Granitic to tonalitic and quartz-dioritic gneiss, mainly banded; 1560–1480 Ma

Sandstein og konglomerat, stedvis slamstein Sandstone and conglomerate, in places mudstone

129

Glimmergneis, omdannet gråvakke og amfibolitt, stedvis migmatittisk; 1740–1520 Ma Mica gneiss, metagreywacke and amphibolite, in places migmatitic; 1740–1520 Ma

Omdannet siltstein og sandstein, i veksling Metasiltstone and metasandstone, interlayered

130

Omdannet ryolitt, dacitt og andesitt, underordnet amfibolitt; 1660–1520 Ma Metarhyolite, metadacite and meta-andesite, subordinate amphibolite; 1660–1520 Ma

Sandstein, underordnet konglomerat Sandstone, subordinate conglomerate

131

Tonalittisk til granittisk og kvartsdiorittisk gneis, stedvis migmatittisk; 1660–1520 Ma Tonalitic to granitic and quartz-dioritic gneiss, in places migmatitic; 1660–1520 Ma

Sandstein og leirstein, underordnet dolomitt Sandstone and claystone, subordinate dolomite

132

Kvartsdioritt og tonalitt; 1740–1660 Ma Quartz diorite and tonalite; 1740–1660 Ma

Sandstein, underordnet slamstein og konglomerat Sandstone, subordinate mudstone and conglomerate

133

Amfibolitt og omdannet gabbro, underordnet albititt og peridotitt; 1740–1480 Ma Amphibolite and metagabbro, subordinate albitite and peridotite; 1740–1480 Ma

Leirstein og slamstein, underordnet sandstein Claystone and mudstone, subordinate sandstone

134

Omdannet ryolitt og tuff; 1740–1660 Ma Metarhyolite and metatuff; 1740–1660 Ma

Sandstein, stedvis konglomerat, underordnet slamstein og leirskifer Sandstone, in places conglomerate, subordinate mudstone and slate

135

Granittisk til monzonittisk og granodiorittisk gneis, underordnet øyegneis; 1740–1660 Ma Granitic to monzonitic and granodioritic gneiss, subordinate augen gneiss; 1740–1660 Ma

Sør-Norge Southern Norway

Omdannede sedimentære bergarter, fremskjøvne; 540–450 Ma Metasedimentary rocks, allochthonous; 540–450 Ma 77

Fyllitt og glimmerskifer, stedvis kvartsitt og marmor Phyllite and mica schist, in places quartzite and marble

Sedimentære bergarter, fremskjøvne / stedegne i Grenlandsområdet; 540–420 Ma Sedimentary rocks, allochthonous / autochthonous in the Grenland area; 540–420 Ma 78

Kalkstein og leirskifer (nedre del), sandstein og konglomerat (øvre del); 440–420 Ma Limestone and slate (lower part), sandstone and conglomerate (upper part); 440–420 Ma

Sandstein, underordnet konglomerat og fyllitt; 470–440 Ma Sandstone, subordinate conglomerate and phyllite; 470–440 Ma

Leirskifer, underordnet sandstein og kalkstein; 470–450 Ma Slate, subordinate sandstone and limestone; 470–450 Ma

Kalkstein, stedvis leirskifer, underordnet sandstein; 485–470 Ma Limestone, in places slate, subordinate sandstone; 485–470 Ma

Kalkstein, leirskifer, alunskifer og sandstein, stedvis konglomerat; 540–470 Ma Limestone, slate, alum shale and sandstone, in places conglomerate; 540–470 Ma

Sedimentære bergarter, fremskjøvne; 750–520 Ma Sedimentary rocks, allochthonous; 750–520 Ma 83

Sandstein og kvartsitt, underordnet leirskifer og konglomerat; 600–520 Ma Sandstone and quartzite, subordinate slate and conglomerate; 600–520 Ma

Kalkglimmerskifer, kalkfyllitt, kalkstein og konglomerat Calcareous mica schist, calcareous phyllite, limestone and conglomerate

Tillitt og leirskifer; 630–580 Ma Tillite and slate; 630–580 Ma

Sandstein og leirskifer, underordnet konglomerat og kvartsitt Sandstone and slate, subordinate conglomerate and quartzite

Kalkstein og leirskifer; 650–600 Ma Limestone and slate; 650–600 Ma

Konglomerat, underordnet sandstein; 650–600 Ma Conglomerate, subordinate sandstone; 650–600 Ma

Sandstein og kvartsarenitt; 750–600 Ma Sandstone and quartz arenite; 750–600 Ma

Sandstein i veksling med skifrig leirstein, stedvis konglomerat; 750–600 Ma Sandstone alternating with shale, in places conglomerate; 750–600 Ma

Omdannet basalt, underordnet felsiske vulkanske bergarter, konglomerat og breksje Metabasalt, subordinate felsic volcanic rocks, conglomerate and breccia

Sandstein, leirskifer og kalkstein, underordnet grønnstein, kiselstein og konglomerat Sandstone, slate and limestone, subordinate greenstone, chert and conglomerate

Fyllitt og glimmerskifer, underordnet kvartsitt, konglomerat og marmor Phyllite and mica schist, subordinate quartzite, conglomerate and marble

Omdannet basalt og gabbro, underordnet ultramafiske bergarter, stedvis felsiske bergarter Metabasalt and metagabbro, subordinate ultramafic rocks, in places felsic rocks

Omdannet basalt, underordnet intermediære og felsiske vulkanske bergarter Metabasalt, subordinate intermediate and felsic volcanic rocks

Fyllitt, underordnet grafittskifer, kiselstein, sandstein, konglomerat og marmor Phyllite, subordinate graphite schist, chert, sandstone, conglomerate and marble

Glimmerskifer, staurolitt-/kyanittførende, omdannet kiselstein, konglomerat og marmor Mica schist, staurolite/kyanite-bearing, metachert, conglomerate and marble

Kalkglimmerskifer, kalksilikatskifer og amfibolskifer, underordnet marmor Calcareous mica schist, calc-silicate schist and amphibole schist, subordinate marble

Marmor, underordnet glimmerskifer, konglomerat og amfibolitt Marble, subordinate mica schist, conglomerate and amphibolite Granatglimmerskifer, underordnet amfibolitt, kvartsitt, marmor og konglomerat Garnet-mica schist, subordinate amphibolite, quartzite, marble and conglomerate Glimmergneis, glimmerskifer og kvartsitt, underordnet marmor Mica gneiss, mica schist and quartzite, subordinate marble

Marmor, underordnet fyllitt, jernmalm, glimmerskifer og omdannet basalt Marble, subordinate phyllite, iron ore, mica schist and metabasalt

Glimmergneis og glimmerskifer Mica gneiss and mica schist

Omdannet gabbro og monzonitt, ortopyroksenførende; 1660–1230 Ma Metagabbro and metamonzonite, orthopyroxene-bearing; 1660–1230 Ma

Anortositt, stedvis monzonitt og amfibolitt; 970–950 Ma Anorthosite, in places monzonite and amphibolite; 970–950 Ma

Mylonitt, øyegneis og kvartsskifer, underordnet amfibolitt og granatglimmerskifer Mylonite, augen gneiss and quartz schist, subordinate amphibolite and garnet-mica schist

Sedimentære bergarter, stedegne; 540–470 Ma Sedimentary rocks, autochthonous; 540–470 Ma

138

Granittisk til tonalittisk gneis, stedvis migmatittisk, underordnet granitt; 1880–1790 Ma Granitic to tonalitic gneiss, in places migmatitic, subordinate granite; 1880–1790 Ma

139

Monzonitt, gabbro, amfibolitt, omdannet basalt og albititt; 2150–1800 Ma Monzonite, gabbro, amphibolite, metabasalt and albitite; 2150–1800 Ma

140

Kvartsitt; 2500–2200 Ma Quartzite; 2500–2200 Ma

141

Migmatitt, blanding av overflate- og dypbergarter; 2800–2500 Ma Migmatite, mixture of supracrustal and plutonic rocks; 2800–2500 Ma

Karelia litotektoniske enhet Karelia lithotectonic unit 142

Granitt, granodioritt, tonalitt og kvartsmonzonitt; 1950–1860 Ma Granite, granodiorite, tonalite and quartz monzonite; 1950–1860 Ma

Kautokeino grønnsteinsbelte; 2500–1860 Ma Kautokeino greenstone belt; 2500–1860 Ma 143

Sandstein, konglomerat og siltstein; 2140–1860 Ma Sandstone, conglomerate and siltstone; 2140–1860 Ma Grønnstein, amfibolitt, glimmerskifer og albititt; 2150–1950 Ma Greenstone, amphibolite, mica schist and albitite; 2150–1950 Ma

145

Gabbro, omdannet gabbro og doleritt, amfibolitt og albititt; 2250–2100 Ma Gabbro, metagabbro and metadolerite, amphibolite and albitite; 2250–2100 Ma

146

Glimmerskifer, omdannet sandstein, amfibolitt og grafittskifer; 2500–2200 Ma Mica schist, metasandstone, amphibolite and graphite schist; 2500–2200 Ma

147

Kvartsitt og sandstein, underordnet konglomerat; 2500–2200 Ma Quartzite and sandstone, subordinate conglomerate; 2500–2200 Ma

Gardnos og Ritland meteroittkratere; 540–520 Ma Gardnos and Ritland meteorite craters; 540–520 Ma 91

Nedslagsbreksje, stedvis sandstein, konglomerat og leirskifer Impact breccia, in places sandstone, conglomerate and slate

Baltisk grunnfjell med kaledonsk deformasjon, nær stedeget Baltican basement with Caledonian overprint, parautochthonous 92

Kvartsitt og omdannet arkose, underordnet grafittskifer og marmor; 900–480 Ma Quartzite and meta-arkose, subordinate graphite schist and marble; 900–480 Ma

Omdannede magmatiske og sedimentære bergarter; 1680–920 Ma Meta-igneous and metasedimentary rocks; 1680–920 Ma 93

Granitt og kvartsmonzonitt, stedvis øyegneis; 990–920 Ma Granite and quartz monzonite, in places augen gneiss; 990–920 Ma

Granitt og granodioritt, stedvis øyegneis, stedvis migmatittisk; 1060–1000 Ma Granite and granodiorite, in places augen gneiss, in places migmatitic; 1060–1000 Ma

Omdannet gabbro, amfibolitt, eklogitt og peridotitt; 1460–1000 Ma Metagabbro, amphibolite, eclogite and peridotite; 1460–1000 Ma

Kvartsitt, glimmergneis og aluminiumsilikatgneis; 1680–1000 Ma Quartzite, mica gneiss and aluminosilicate gneiss; 1680–1000 Ma

Omdannede magmatiske og sedimentære bergarter; 2800–1480 Ma eller eldre Meta-igneous and metasedimentary rocks; 2800–1480 Ma or older

Karasjok grønnsteinsbelte; 2500–2050 Ma Karasjok greenstone belt; 2500–2050 Ma 148

Omdannet komatiitt, pyroksenitt og peridotitt; 2300-2050 Ma Metakomatiite, metapyroxenite and metaperidotite; 2300-2050 Ma

149

Grønnstein, amfibolitt, gabbro, grønnskifer og peridotitt; 2300–2050 Ma Greenstone, amphibolite, gabbro, greenschist and peridotite; 2300–2050 Ma

150

Omdannet sandstein, glimmerskifer, amfibolitt og omdannet ryolitt; 2500–2050 Ma Metasandstone, mica schist, amphibolite and metarhyolite; 2500–2050 Ma

Omdannede magmatiske og sedimentære bergarter; 2980–2750 Ma Meta-igneous and metasedimentary rocks; 2980–2750 Ma 151

Grønnstein, amfibolitt, grafittskifer, glimmerskifer, stedvis komatiitt; 2800–2750 Ma Greenstone, amphibolite, graphite schist, mica schist, in places komatiite; 2800–2750 Ma

152

Granittisk, tonalittisk, trondhjemittisk og diorittisk gneis; 2980–2750 Ma Granitic, tonalitic, trondhjemitic and dioritic gneiss; 2980–2750 Ma

Lapland–Kola litotektoniske enhet Lapland–Kola lithotectonic unit Omdannede magmatiske og sedimentære bergarter; 2050–1840 Ma Meta-igneous and metasedimentary rocks; 2050–1840 Ma

Granittisk til diorittisk gneis, stedvis migmatittisk; 1520–1480 Ma Granitic to dioritic gneiss, in places migmatitic; 1520–1480 Ma

Omdannet ryolitt og dacitt; 1680–1600 Ma Metarhyolite and metadacite; 1680–1600 Ma

153

Dioritt og gabbro, underordnet ultramafiske bergarter; 1910–1840 Ma Diorite and gabbro, subordinate ultramafic rocks; 1910–1840 Ma

Granittisk til diorittisk gneis, stedvis øyegneis, stedvis migmatittisk; 1680–1600 Ma Granitic to dioritic gneiss, in places augen gneiss, in places migmatitic; 1680–1600 Ma

154

Granodioritt og granodiorittisk gneis, stedvis amfibolitt; 1960–1900 Ma Granodiorite and granodioritic gneiss, in places amphibolite; 1960–1900 Ma

100

Amfibolitt, omdannet dioritt og gabbro; 1680–1600 Ma Amphibolite, metadiorite and metagabbro; 1680–1600 Ma

155

Gabbroisk til granodiorittisk gneis, ortopyroksenførende; 1920–1900 Ma Gabbroic to granodioritic gneiss, orthopyroxene-bearing; 1920–1900 Ma

101

Glimmergneis og kvartsitt, underordnet amfibolitt; 1800–1600 Ma Mica schist and quartzite, subordinate amphibolite; 1800–1600 Ma

156

Tonalittisk til granodiorittisk gneis, migmatittisk, stedvis amfibolitt; 1950–1900 Ma Tonalitic to granodioritic gneiss, migmatitic, in places amphibolite; 1950–1900 Ma

102

Omdannet ryolitt og dacitt; 1820–1780 Ma Metarhyolite and metadacite; 1820–1780 Ma

157

Granittisk gneis, sillimanittførende, og omdannede sedimentære bergarter; 2050–1920 Ma Granitic gneiss, sillimanite-bearing, and metasedimentary rocks; 2050–1920 Ma

103

Granittisk til monzonittisk og mangerittisk gneis, stedvis udeformert; 1890–1780 Ma Granitic to monzonitic and mangeritic gneiss, in places undeformed; 1890–1780 Ma

104

Amfibolitt, omdannet gabbro og dioritt; 1900–1780 Ma Amphibolite, metagabbro and metadiorite; 1900–1780 Ma

106

Kvartsitt, omdannet sandstein, arkose og konglomerat; 2500–1800 Ma Quartzite, metasandstone, meta-arkose and metaconglomerate; 2500–1800 Ma

107

Glimmergneis og glimmerskifer, underordnet marmor og amfibolitt; 1000–900 Ma eller yngre Mica gneiss and mica schist, subordinate marble and amphibolite; 1000–900 Ma or younger

Omdannet gråvakke, glimmerskifer, marmor, grafittskifer og konglomerat; 2500–1800 Ma Metagreywacke, mica schist, marble, graphite schist and conglomerate; 2500–1800 Ma

108

Omdannet arkose og kvartsitt, stedvis mafiske ganger; 1000–600 Ma Meta-arkose and quartzite, in places mafic dykes; 1000–600 Ma

Granitt, granodioritt og trondhjemitt; 2500–1900 Ma Granite, granodiorite and trondhjemite; 2500–1900 Ma

109

Granittisk til mangerittisk gneis og omd. sedimentære bergarter, migmatittisk; 2800–1800 Ma Granitic to mangeritic gneiss and metasedimentary rocks, migmatitic; 2800–1800 Ma

Omdannede magmatiske og sedimentære bergarter; 2950–2400 Ma Meta-igneous and metasedimentary rocks; 2950–2400 Ma

Omdannet sandstein og kvartsitt, stedvis kalkstein og konglomerat; 700–550 Ma Metasandstone and quartzite, in places limestone and conglomerate; 700–550 Ma

110

Marmor, stedvis kalksilikatskifer, grafittskifer og kvartsitt; 760–710 Ma Marble, in places calc-silicate schist, graphite schist and quartzite; 760–710 Ma

Granittisk til tonalittisk og kvartsdiorittisk gneis, stedvis udeformert; 2750–2600 Ma Granitic to tonalitic and quartz-dioritic gneiss, in places undeformed; 2750–2600 Ma

111

Omdannet sandstein og kvartsitt, stedvis glimmerskifer og amfibolitt; 910–840 Ma Metasandstone and quartzite, in places mica schist and amphibolite; 910–840 Ma

112

Granatglimmerskifer, underordnet omdannet sandstein; 910–840 Ma Garnet-mica schist, subordinate metasandstone; 910–840 Ma

113

Granat-kyanitt-sillimanitt-glimmergneis, migmatittisk; 970–840 Ma Garnet-kyanite-sillimanite-mica gneiss, migmatitic; 970–840 Ma

Glimmerskifer og fyllitt, underordnet omdannet sandstein; 1030–980 Ma Mica schist and phyllite, subordinate metasandstone; 1030–980 Ma

Omdannet sandstein og kvartsitt, stedvis glimmerskifer og konglomerat; 1030–840 Ma Metasandstone and quartzite, in places mica schist and conglomerate; 1030–840 Ma

Glimmerskifer og glimmergneis, underordet kvartsskifer og amfibolitt; 1030–840 Ma Mica schist and mica gneiss, subordinate quartz schist and amphibolite; 1030–840 Ma

Granittisk til tonalittisk gneis, stedvis mylonittisk; nord: 2850–1600 Ma, sør: 1660–940 Ma Granitic to tonalitic gneiss, in places mylonitic; north: 2850–1600 Ma, south: 1660–940 Ma

Norrbotten litotektoniske enhet Norrbotten lithotectonic unit

144

105

Amfibolitt og gabbro, stedvis anortositt og ultramafiske bergarter; 1670–420 Ma Amphibolite and gabbro, in places anorthosite and ultramafic rocks; 1670–420 Ma

Ryolitt til trakytt, underordnet basalt og kvartssyenitt; 1740–1660 Ma Rhyolite to trachyte, subordinate basalt and quartz syenite; 1740–1660 Ma

Den svekokarelske fjellkjeden, dannet 1930–1700 Ma Svecokarelian Orogen, formed 1930–1700 Ma

Kvartsarenitt, underordnet kalkstein og svartskifer; 540–480 Ma Quartz arenite, subordinate limestone and black shale; 540–480 Ma

Omdannet basalt, underordnet serpentinitt og kleberstein; 500–470 Ma Metabasalt, subordinate serpentinite and soapstone; 500–470 Ma

Omdannet ryolitt og dacitt; 1670–940 Ma Metarhyolite and metadacite; 1670–940 Ma

Sandstein, underordnet basalt og doleritt; 1580–1260 Ma Sandstone, subordinate basalt and dolerite; 1580–1260 Ma

137

Fyllitt, karbonførende, stedvis konglomerat; antatt 540–470 Ma Phyllite, carbonaceous, in places conglomerate; assumed 540–470 Ma

Glimmerskifer og fyllitt, underordnet peridotitt og serpentinitt; 500–470 Ma Mica schist and phyllite, subordinate peridotite and serpentinite; 500–470 Ma

136

Stedegne bergarter; 1740–1260 Ma Autochthonous rocks; 1740–1260 Ma

Grønnstein, amfibolitt og omdannet basalt, underordnet albititt; 2300–1800 Ma Greenstone, amphibolite and metabasalt, subordinate albitite; 2300–1800 Ma

Omdannede sedimentære og magmatiske bergarter; 1740–1000 Ma Metasedimentary and meta-igneous rocks; 1740–1000 Ma

Ryolitt, ryolittisk tuff, andesitt og basalt Rhyolite, rhyolitic tuff, andesite and basalt

Omdannede magmatiske bergarter; 2850-420 Ma Meta-igneous rocks; 2850-420 Ma

58°N

9°Ø

Telemark litotektoniske enhet Telemark lithotectonic unit

8°Ø

orden

Gabbro, underordnet nefelinsyenitt, peridotitt og karbonatitt; 580–520 Ma Gabbro, subordinate nepheline syenite, peridotite and carbonatite; 580–520 Ma

Arendal

Omdannede sedimentære bergarter; 1030–550 Ma Metasedimentary rocks; 1030–550 Ma

129

131

122 121

or de n

Aspern

117 59°N

125 133

Gabbro til kvartsdioritt og monzodioritt til monzonitt; 480–420 Ma Gabbro to quartz diorite and monzodiorite to monzonite; 480–420 Ma

131

Fredrikstad

Larvik

Store Le

Sarpsborg 117

3 5

Omdannede sedimentære og vulkanske bergarter; 1000–470 Ma Metasedimentary and metavolcanic rocks; 1000–470 Ma

Rødenessjøen

129 Ørje

Tonalitt til granitt og kvartsmonzodioritt til kvartsmonzonitt; 480–420 Ma Tonalite to granite and quartz monzodiorite to quartz monzonite; 480–420 Ma

Vansjø

131

Gabbro, dioritt, tonalitt, ultramafiske bergarter og granitt; 440–430 Ma Gabbro, diorite, tonalite, ultramafic rocks and granite; 440–430 Ma

127

121 78

6°Ø

131 131

Askim

Tønsberg

Sandefjord

118 5°Ø

125

Moss

Sterkt deformerte bergarter innenfor Nordfjord–Sogn avglidningsone; 1600–470 Ma Strongly deformed rocks within the Nordfjord–Sogn detachment zone; 1600–470 Ma

Kristiansand

125

Mandal

Skien

131

Tvedestrand

128

127

130

124

Horten

Risør

117

133

78 10 12

124 117

127

jø

121

131 128

121 131

127 118

122

Vegår

127

125

Flekkefjord

117

129

Ski

Drøbak

60°N

Skotterud

121

Sandstein, underordnet siltstein, stedvis konglomerat; 420–360 Ma Sandstone, subordinate siltstone, in places conglomerate; 420–360 Ma

Omdannede dypbergarter; 1660–950 Ma Metaplutonic rocks; 1660–950 Ma

129

131

135

134

Lillestrøm

Konglomerat, underordnet sandstein; 420–360 Ma Conglomerate, subordinate sandstone; 420–360 Ma

Midtre dekkeserie Middle Allochthon

133

Kongsvinger

129 a

129

131

Porsgrunn 127

4 7

135

Eidsvoll

Jessheim 131

131

133

Kirkenær

132

6 11

Nedre Toke

117

121

Lundevatnet

127 58°N

127

121

127

Treungen

121

115

n ee

br ls

d e n

114

122

120

Ulefoss

120

Prestestranda 117

11 6 9 5

121

Flåvatn

117

120 117

Fyresdal

122

119 125

117

Sirdalsvatnet

127

Kviteseid

122

121

Bø

118

Tonstad

127 115

rde g

125

117

120

rris

121 g

125 117 125

Rosskreppfjorden

117

127

Sandnes 117 116

118

121

125

119

124

Seljord k

4 12 OSLO 80 11 78

Asker

Drammen

128

Notodden Lifjell

124

Banda

133

Hokksund 122

Kongsberg

119

122

Dalen

131

128

125

127

Heiane 127

Kvifjo

rd lafjo m

Bø

st 125

118

e 77

117

125

127

efjorden

118 45

120 127 117

Blåsjø

STAVANGER

123

117

121

4 80 12

Basalt; 300–295 Ma, og underliggende sedimentære bergarter; 320–295 Ma Basalt; 300–295 Ma, and underlying sedimentary rocks; 320–295 Ma

Omdannede sedimentære bergarter; 1000–540 Ma Metasedimentary rocks; 1000–540 Ma

135

134 133

135

Hurdalssjøen

Flisa

134

133

4 9

Hønefoss

Vikersund 12

129

ren

121

Bykleheiane

Lyseheiane

Lys

Bryne

125

56 30 16

126

117

Åmot

125

120

5 6

afj kn Bo

26 28

Ryfylkeheiane

121 126

de or

Åkrehamn Kopervik Karmøy 16

Sand

122

130

133

Tyrifjorden

128

125

126

124

123

To ta 117

122

93 30

fjorden125 Vinda

125

122

5 7

130 124

131

122

127

123

Brandbu

81 78 6 12 7

Jevnaker

121

117

Veggli

125

131

Lunner 80

125

133

ere

59°N

ld Su

126

Rjukan

atn

126

als

123 77

Haugesund

118

126

Ølen

129

Eik

97 96

Sauda

Etne

124

125

125 57

96 57

Son

125

Norefjell

119

124

123

Leirvik

Mø

127

121 120

Rødberg

127

jø

Bømlo

117

122

125

123

Mår

Kalhovdfjorden

122

Røldal

125

118 89

Tunhovdfjorden

119

124

126

v i d d a

131

132

Skreifjella 4

Våler

Øye

123

57 Husnes

125

120

125

H a r d a n g e r -

127

90 77 125

118

123

117

77 57

55 56

127

118

117

ad Rosendal

123

123 47

Odda Folgefonna

133

126

80 131

Stange

jø rs

117

Stord 17

125

118

123

125

Nes

117

Latitt, porfyrisk (rombeporfyr), underordnet sedimentære bergarter; 300–280 Ma Latite, porphyritic (rhomb porphyry), subordinate sedimentary rocks; 300–280 Ma

Sto

nh Kvin

126

124

Jondal

117

Ustevatnet

89 127

129

124

120

sjå

Nesbyen

Tinn

rda

28 30

Eidfjord 89

124

Fitjar 16

123

Gol

125

Ål

123

Geilo

Krødere

rde

jo erf

126

133

Mjø

Trakytt, porfyrisk; 300–250 Ma Trachyte, porphyritic; 300–250 Ma

61°N

Hamar

Vulkansk breksje, tuff, agglomerat og ignimbritt; 300–250 Ma Volcanic breccia, tuff, agglomerate and ignimbrite; 300–250 Ma

135

Raufoss

135

Elverum

Brumunddal 131

82 83

orden

Osøyro

Bjørnafjorden 20

Norheimsund

60°N

125

117

Moelv

Gjøvik

43 41 43

Hardangerjøkulen

125 56

117

77 123 77

117 119

Ulvik

46 57

Dokka 83

Randsfj

127

83 82

Sperille

BERGEN

Vossavangen

Dale

Knarvik

131

129

Golsfjellet

Synnfjell

131

Ryolitt til trakytt, stedvis ignimbritt, underordnet latitt og basalt; 280–270 Ma Rhyolite to trachyte, in places ignimbrite, subordinate latite and basalt; 280–270 Ma

Omdannede sedimentære og vulkanske bergarter; antatt 1000–420 Ma Metasedimentary and metavolcanic rocks; assumed 1000–420 Ma

136

137 h

Innbygda 82

Rena

83 82

137

Lillehammer

Monzonitt (larvikitt), monzodioritt (kjelsåsitt), stedvis syenitt; 300–265 Ma Monzonite (larvikite), monzodiorite (kjelsåsite), in places syenite; 300–265 Ma

Ofiolittkompleks, inkludert sedimentære bergarter, stedvis omdannet; 500–475 Ma Ophiolite complex, including sedimentary rocks, in places metamorphosed; 500–475 Ma

135

137

Engerdal

Fagernes

57 56

afjo

Manger

43 99

125

Lindås 57

117

Aurlandsvangen

57 82

86 56

85 83 83

Koppang

83 57

Otnes

Tretten

Beitostølen

124

123

Filefjell

125

Vikafjell

Stølsheimen

Lærdalsøyri

96 99

83 87

85 79

Vinstre

Tyin 56

77 56

Bygdin Valdresflye

Stro

Vikøyri

Fedje

Årdalstangen

Ringebu

nde

Gje

Songdalsfjøra

e S

100

Leikanger

efjorden ogn

Eivindvik

Jotunheimen

Venabygdsfjellet

Vinstra

Sedimentære og vulkanske bergarter, stedvis omdannet; 475–460 Ma Sedimentary and volcanic rocks, in places metamorphosed; 475–460 Ma

62°N

101 93

46 100

ng rru Hu

85 88

Kvarts-alkalifeltspatsyenitt til nefelinsyenitt, stedvis porfyrisk; 295–255 Ma Quartz alkali-feldspar syenite to nepheline syenite, in places porphyritic; 295–255 Ma

Ose

Høyanger

100

61°N

Sande

77 82

Bergset

83 88

Sognefjellet

93 Gaupne Veitastrondsvatnet

100

42 Hyllestad

Jostefonni

e ee e e e 99 Åfjorden

Askvoll

breen 99

100

Atnsjøen

84 43

ren

100

44 43

Otta

83 87

R o n d a n e

46 43

Sedimentære og vulkanske bergarter, stedvis omdannet; 450–420 Ma Sedimentary and volcanic rocks, in places metamorphosed; 450–420 Ma

Enge

Skei 99

atne Jølstrav

Lom

Harbards-

Viglen 98

Feragen

Alvdal

Vågåmo

Bismo

93 96

Sekkebreen

Folldal 29

Dombås

30 46

Tynset

13 46 30

Storsjøen

ee e e e Førde

Lesja

29 Savalen

27 15

tnet

e defjorden e 100 Før

Breimsvatnet

Eikefjord

21 21

Sandane 13

Florø

tnet

Ålfotbreen

14 13

57 96

Strynefjellet

Oppstrynsvatnet

Dovrefjell

Granitt og granodioritt; 290–255 Ma Granite and granodiorite; 290–255 Ma

Brekken

Tolga

43 46

Aursunden Røros

Svelgen

46 43 47

sjøe

99 Stryn

Vulkanske og sedimentære bergarter, stedvis omdannet; 445–435 Ma Volcanic and sedimentary rocks, in places metamorphosed; 445–435 Ma

33 29

ca. 2400 Ma c. 2400 Ma

Øvre/øverste dekkeserie Upper/Uppermost Allochthon

en Søl

sjø

ndalst Hornivatne

Oldeva

øy

Hellesylt

ee N ordfjoNordfjordeid rd

Geiranger

Kalvåg

fjella 99

e ee ee

63°N

n unde

Måløy

Øyungen

Sylan

Kjølifjellet

Fem

62°N

Tafjord-

Volda

Syvde

e e Selje

en sjø

57 47

Oppdal

99 92

Esandsjøen

33 30

57 46 43

46 32

atne 27 t

Valldal

Stranda

Ørsta

47 46

Gjevillv

Aur

Stadlandet

Eikesdalsvatnet

Den kaledonske fjellkjeden, dannet 500–400 Ma Caledonide Orogen, formed 500–400 Ma

ca. 2060 Ma c. 2060 Ma

T K

Alkalifeltspatgranitt (ekeritt); 280–255 Ma Alkali-feldspar granite (ekerite); 280–255 Ma

Holtsjøen

Berkåk

64°N

1100–1000 Ma; stiplet hvor tolket fra flymagnetiske kart 1100–1000 Ma; stippled where interpreted from aeromagnetic maps

Meråker

Den svekonorvegiske fjellkjeden, dannet 1150–900 Ma Sveconorwegian Orogen, formed 1150–900 Ma

Dypbergarter i øvre/øverste og midtre dekkeserier Plutonic rocks in the Upper/Uppermost and Middle allochthons

Feren

Støren

26 27

Fjergen

Selbusjøen

Sunndalsøra

Trollheimen 43 57 47 46

Åndalsnes e

Sykkylven

Eidsvåg

Vestnes

e e e e e e Fosnavåg Ulsteinvik e e e 100 e

Storfjorden

Sjøholt

STADHAVET

Molde

Brattvåg

Nisser

100

Meldal 28

13°Ø

1000–910 Ma 1000–910 Ma

Devonbassenger; 420–360 Ma Devonian basins; 420–360 Ma

14°Ø

Stjørdal

Løkken Verk

Rindal 30

45 43

Levanger

en Skogn

99 46

Verdal

Melhus

Surnadal

Orkanger

øe

e en e jord e øyf Har43

Ålesund

Steinshamn

e e

Eide

sj Grå

e 96

e e

100

e e

e 99

Hustadvika

43 46

Kristiansund

63°N

Tro

100

ca. 850 Ma c. 850 Ma

Konglomerat, sandstein og leirstein; 280–250 Ma Conglomerate, sandstone and claystone; 280–250 Ma

Hestkjølen

45 99

o sfj

TRONDHEIM

Kyrksæterøra

Aure 43

99 43 30

N O R S K E H AV E T

Leksvik

45 30

Smøla

28 16 30

rden

6°Ø

17 13

Brekstad

16 20 17

Fillan 16

Hitra

Oslofjo

Steinkjer

H 45

fjo ad itst 2 27

100

rden

46 28

ca. 615 Ma c. 615 Ma

Sandstein, underordnet siltstein og leirskifer; 200–145 Ma Sandstone, subordinate siltstone and slate; 200–145 Ma

99 98

Åfjord

Lysøysundet

FRØYHAVET 16

5°Ø

atne

ås

Malm

2 13

13 7°Ø

E AV

64°N

100

Snåsa

Namdalseid

antatt 630–540 Ma; stiplet hvor tolket fra flymagnetiske kart assumed 630–540 Ma; stippled where interpreted from aeromagnetic maps

Leirstein, sandstein, siltstein og kalkstein; < 250 Ma Claystone, sandstone, siltstone and limestone; < 250 Ma

65°N

Skj

17 17

100

Glom

8°Ø

antatt 350–300 Ma; stiplet hvor tolket fra flymagnetiske kart assumed 350–300 Ma; stippled where interpreted from aeromagnetic maps antatt 400–360 Ma; stiplet hvor tolket fra flymagnetiske kart assumed 400–360 Ma; stippled where interpreted from aeromagnetic maps

98 100

Baltisk grunnfjell med kaledonsk deformasjon, nær stedeget Baltican basement with Caledonian overprint, parautochthonous

Undre dekkeserie Lower Allochthon

(Nær) stedegne sedimentære bergarter; 1000–420 Ma (Par-)autochthonous sedimentary rocks; 1000–420 Ma

Osloriften, dannet 320–250 Ma Oslo Rift, formed 320–250 Ma

Sandvika 27

Midtre dekkeserie Middle Allochthon

Skjærsone/forkastningssone, reversbevegelse, stedvis normal reaktivering Shear zone/fault zone, reverse displacement, in places normal reactivation

Grong

Namsos

Lauvsnes

101

Øvre/Øverste dekkeserie Upper/Uppermost Allochthon

Rombeporfyr og/eller mafiske gangbergarter; 320–250 Ma Rhomb porphyry and/or mafic dykes; 320–250 Ma

Stedegne sedimentære bergarter; 250–0 Ma; hovedsakelig under vann Autochthonous sedimentary rocks; 250–0 Ma; mainly under water

Ø M U

Eklogitt og/eller høytrykksgranulitt; omdannet 480–400 Ma Eclogite and/or high-pressure granulite; metam. 480–400 Ma

66°N

Tunnsjøen

103

Devonbassenger; 420–360 Ma Devonian basins; 420–360 Ma Den kaledonske fjellkjeden, dannet 500–400 Ma Caledonide Orogen, formed 500–400 Ma

Skjærsone/forkastningssone, normalbevegelse Shear zone/fault zone, normal displacement

Litotektoniske hovedenheter Main lithotectonic units

68°N

Forkastning, normalbevegelse Fault, normal displacement

33 32 28 Jomafjellet

100

tne

103

139

N Ø

15°Ø

101

23°Ø 69

Tektoniske strukturer Tectonic structures

34 31

Kolvereid

103

Lim

Rørvik

16°Ø

101

31 45

Namsskogan

103

1 9°Ø

104

16 17 36

Majavatn 28

20 37 17

fjo da 103

Skjærsone/forkastningssone, sidelengsbevegelse Shear zone/fault zone, strike-slip displacement

Leka

37 65°N

67°N

o fj n æ Tr

Vik

37 36

Børgefjell

Bin

3000–2500 Ma

Arkeikum

M 24°Ø

Mafiske gangbergarter, inndelt etter dannelsesalder Mafic dykes, subdivided by formation age

35 37

34 31

25°Ø 147

140

Geologiske linjer og symboler Geological lines and symbols

15 31

Sulitjelma Sulisjielmmá 34

Hattfjelldal

36 34

U 150

145

142 139

17°Ø

Ballvatnet

102

37 35

2500–1600 Ma

2500 Ma

Hommelstø

16 17

Trofors

rde

fjo

2850–1600 Ma

Brønnøysund

34 34

38 17

Mosjøen

38 35

Okstindan 16

16 39

147

142

31 36

34 17

Korgen

16 16

37 28

35 36

38 37

Vega

snfjorden

l Ve

Paleoproterozoikum

Vef

1000–540 Ma

1000–420 Ma

37 17 37 38

10°Ø

34 35

35 16

Sandnessjøen

36 38 35

107

Mo i Rana

37 37

en rd fjo 16

Hemnesberget

Nesna

35 16

37 38

39 34

Ran

16 35

37 34

a Sjon37

34 35

66°N

37 37

103 103

2000 Ma

103

1660–920 Ma

1500 Ma

orden Me37lfj

37 103

1600–1000 Ma

1000 Ma

320–250 Ma 420–360 Ma 540–420 Ma

To s

Mesoproterozoikum Neoproterozoik. Paleozoik. Mesoz.

500 Ma

156 149

149

i 142 144

18°Ø

f j e l l e t

Svartisen

103

103 45

150

152

142

43 107

102

S a l t -

Keno.

34 16

35 36

69°N

19°Ø

104

Vågaholmen

11°Ø

Glomfjorden

101

Rø

Nåtid

0 Ma

Ørnes 37 36 17 38 103 Glomfjord

101

156 142

Osloriften, dannet 320–250 Ma Oslo Rift, formed 320–250 Ma

31 16

29°Ø 149

104

Blåmannsisen

28 37

Rognan

38 36 16

67°N

103

n 36

Inndyr

104

22 45 21

103 45

Fauske Skjerstadfj orde n

Bodø jorde ltf Sa

16 35

45 34

Løding

167

138 141

107

22 103

30°Ø 167 163

151

147

22°Ø

164

159

148

144

142

158

150

Guovdageaidnu Kautokeino

145

164

161

153

148

147

168

159

167

28°Ø

152

v i d d a

31°Ø

162

167

20°Ø

102

34 37 35

142

166 165

26°Ø

145

147

Bjørnevatn 160

33 21

39 19

Sørfolda

d Lan

103 37

old

34 16

fjorde

109 Røst 109

lda

103 Oar Hel jjevu lm od ofjo na rden

Sagf

148

142 151

164

Kirkenes

k j

167

160 165

103

orden

Leinesfj

145

138

56 54 57

165

168

162

164

27°Ø

F i n n m a r k s - 149

152

145

139 140

21°Ø

160

Searbbat 153

155

n jorde

35 37

103

Sørland 107

Berggrunnens alder Age of the bedrock

Øk sfjor Skutvik

103

35 37

104 103

138

53 56

tnet

54 32 54

167

Bugøynes

Kárášjohka

144

Alteva 36 35

143

144

31 53

158

Vadsø

rden Varangerfjo k

154

70°N

159

153

Kiberg

103

37 Frostisen Ruostajiekŋa

36 77 15 36

108

107

Kjøpsvik 103

rdf

The map reflects our current knowledge of Norway’s bedrock geology. Visit www.ngu.no for more detailed maps and the latest updates.

104

103

109

Kabelvåg

103

68°N

Svolvær

109

Leknes

57 36

37 103 35

or de

32 34 37

35 30

Narvik

Ballangen

107

Kartet reflekterer dagens kunnskap om Norges berggrunnsgeologi. Besøk www.ngu.no for mer detaljerte kart og siste oppdateringer.

109

Gullesfjorden

Stetind, Nordland. Foto: Frode Jenssen – www.stetind.nu

The text belonging to each box lists the main rock types found within the unit, listed from most to least common. "Subordinate" denotes rock types that are rare but evenly distributed, whereas "in places" refers to rock types that are only present in some areas. The formation ages of the bedrock units are given in millions of years (Ma), and are generalised in the map 'Age of the bedrock' to the left of the main map.

104 36

Efj

Teksten som tilhører hver boks angir de mest vanlige bergartene innenfor enheten, rangert fra mest til minst utbredt. "Underordnet" beskriver bergarter som forekommer jevnt fordelt, men i lite omfang, mens "stedvis" angir bergarter som kun er til stede i enkelte områder. Dannelsesalder til bergartsenhetene er angitt i millioner år (Ma), og er også grovt oppsummert i kartet ’Berggrunnens alder’ til venstre for hovedkartet.

109

Bjerkvik

Bogen 38

den

Ofotfjor

104

31 108

145

54 56

138

Setermoen

147

146

145

138 57

53 15

25 26

botn

16 38 36

Ramsund

108

32 103

Grov 37

103

Lødingen

104

Hamnvik

105

110

111 103

77 104 110

Melbu

n te fo Lo

104

103 12°Ø

103

104

åg 34 V 37 Harstad

107

111

Sjøvegan

142

24 25

Nášša

103

108

105

Sortland

104

Stokmarknes

103

105

109

n orde Tysfj

The coloured frames in the main legend correspond to the colours in the ‘Main lithotectonic units’ map to the right of the main map. Within the frames, the coloured and numbered boxes correspond to bedrock units on the main map. Colours below the sea are shown in the upper right corner of the respective boxes.

110

111

Solbe

36 35

104

Myre

111

110 77

26 30 53

25 Nordkjos-

54 25

105 108 107 Sørreisa 25 77 103 77 26 77 105

110 104

104

rd en

Storsteinnes

103

Olderdalen

Gái Kå vuotna15 fjord en

Skibotn

152

145

Vardø c

142 149

142

Iešjávri

147

Vuonnabahta Varangerbotn

Karasjok 54

ajáv

104

Ve s t e r å l e n

104 109

lsfjorden

De fargede rammene i hovedtegnforklaringen samsvarer med fargene i kartet ’Litotektoniske hovedenheter’ til høyre for hovedkartet. Fargede og nummererte bokser innenfor rammene samsvarer med berggrunnsenheter i hovedkartet. Farger under hav er gjengitt i øvre høyre hjørne av de aktuelle boksene.

orden Gavlfj

69°N

13°Ø

Vesterå

The ‘Bedrock map of Norway' at the scale of 1:1 350 000 shows the nationwide extent of different bedrock units, based on lithological, geochronological and tectonostratigraphical constraints. In addition to the main map, three supplementary maps are included to assist with understanding the country’s geological history and structure.

2 106

103

Risøyhamn

26 16

en fjord

Deanušaldi Tana bru 63

74 68

150

144

Beaskáđas

74 75

155

156 148 i

24 16

157

69 149

150

56 69

26 15

Storslett

72 V á r n j á r g a Va r a n g e r h a l v ø y a

157

150

152

Båtsfjord 72

60 60

157

68 69

56 54

Kongsfjord

Lágesduottar Laksefjordvidda

63 62

62 67

74 75 b

Gaissane 148

Leavdnja Lakselv

Alta

57 61

68 65

105

107

106

105

20 19

Lyngseidet

53 36

Finnsnes

25 26

25 57

54 57

105

52 59

fjellet

53 57

106

107

110 105 110 104

103

Gibostad S e n j a

103

37 31

53 Talvik 51

49 36 15

Ifjord-

105

Stu

103

105 103

110

104

na ng

25 30

34 36

den

sfjor

en Stra26

107

110 104

Gryllefjord

Andenes

110

105

fjo Bals

la Ma

1 15°Ø

‘Berggrunnskart over Norge' i målestokk 1:1 350 000 viser utbredelsen av ulike berggrunnsenheter på nasjonal skala, definert ut ifra bergartstype, aldersbestemmelse og tektonostratigrafi. I tillegg til hovedkartet er tre tilleggskart inkludert for å gjøre det enklere å forstå landets geologiske historie og oppbygging.

105 113

103

Husøy

103

Tromsø

16°Ø

København

14°Ø

Ullsfj

113

112

alsu

Lyngen

Hansnes k

Lyngsfj ellan

k 17°Ø 70°N

57 15

Kvæ

Skjervøy

53 26

Vannvåg

107 35

Øks jøkelen

49 37 36

105

113 25 k

Berlevåg 52 53 71

70 61 62 65 73

Sennalandet 69

rden

107 k

18°Ø

Tallinn

Stockholm

108

106

fjo Alta

St. Petersburg

Helsinki

Oslo

Kvalsund

57 49

Stjernsundet

fjord

12 October 2021 at 10:09

31°Ø

BARENTSHAVET

rden

S53

sb otn

ppar

107

53 nd l a 53 e i 18 56

Øksfjord

fjord-

Porsáŋ gguv Porsa u ngerfj otna orden

det 18

Bergen

Hasvik

Hammerfest

Breivikbotn

A0_1_1350K_endelig_v9.pdf

30°Ø

rfjo Ja

113

H AV E

LOPP

Trondheim

or de

en Laksefjord

19°Ø

Arkeiske stedegne bergarter Archaean autochthonous rocks

Honningsvåg 52

Sørvær 50

Den svekokarelske fjellkjeden; arkeiske bergarter Svecokarelian Orogen; Archaean rocks

fjo 49

26 19

Rev

yfj

dø

20°Ø

Den svekokarelske fjellkjeden; paleoproterozoiske bergarter Svecokarelian Orogen; Palaeoproterozoic rocks

Kjøllefjord b

26 15

orde efj bb Ko

lte Ga

Paleo- til mesoproterozoiske stedegne bergarter Palaeo- to Mesoproterozoic autochthonous rocks

71°N

Blekinge–Bornholm-fjellkjeden Blekinge–Bornholm Orogen

Havøysund

en jord ef

21°Ø

Den svekonorvegiske fjellkjeden Sveconorwegian Orogen

53 26

71°N

Sy lte

Mehamn

Gjesvær 53

22°Ø

Neoproterozoiske til permiske stedegne bergarter Neoproterozoic to Permian autochthonous rocks

Reader's guide

Gamvik

Skarsvåg

Tromsø

Den kaledonske fjellkjeden Caledonide Orogen

Leserveiledning

29°Ø 52

Murmansk

Osloriften Oslo Rift

2021

28°Ø

27°Ø

rs fjo rd en

Devonske og yngre sedimentære bergarter Devonian and younger sedimentary rocks

Bedrock map of Norway

Målestokk / scale 1 : 1 350 000

26°Ø 1

Sø rø ys

Berggrunnskart over Norge

25°Ø

24°Ø 23°Ø

Dean Tanafjuvuotna orden

Nord-Europa, berggrunnens hovedtrekk Northern Europe, main bedrock features

158

Omdannet sandstein og glimmerskifer, underordnet grønnstein; 1950–1900 Ma Metasandstone and mica schist, subordinate greenstone; 1950–1900 Ma

159

Grønnstein, omdannet andesitt og ryolitt, underordnet tuff og kvartsitt; 2100–1870 Ma Greenstone, meta-andesite and metarhyolite, subordinate tuff and quartzite; 2100–1870 Ma

Dypbergarter; 2760–2500 Ma Plutonic rocks; 2760–2500 Ma 160

Granitt og granodioritt, stedvis granatførende; ca. 2500 Ma Granite and granodiorite, in places garnet-bearing; c. 2500 Ma

161

Granitt til granodioritt; antatt 2700–2650 Ma Granite to granodiorite; assumed 2700–2650 Ma

162

Monzonitt til granodioritt, ortopyroksenførende i øst; 2760–2700 Ma Monzonite to granodiorite, orthopyroxene-bearing in the east; 2760–2700 Ma

Omdannede overflate- og dypbergarter; 2900–2500 Ma Metasupracrustal and metaplutonic rocks; 2900–2500 Ma 163

Granittisk til charnokittisk gneis, migmatittisk, stedvis båndet; 2750–2600 Ma Granitic to charnockitic gneiss, migmatitic, in places banded; 2750–2600 Ma

Glimmerskifer og glimmergneis, stedvis amfibolitt og kalkspatmarmor; 2800–2500 Ma Mica schist and mica gneiss, in places amphibolite and calcite marble; 2800–2500 Ma

164

Grønnstein, amfibolskifer, omdannet basalt, gabbro og arkose; 2900–2750 Ma Greenstone, amphibole schist, metabasalt, metagabbro and meta-arkose; 2900–2750 Ma

Granatglimmergneis og glimmerskifer, stedvis migmatittisk; 2800–2500 Ma Garnet-mica gneiss and mica schist, in places migmatitic; 2800–2500 Ma

165

Tonalittisk til diorittisk gneis, hovedsakelig båndet; 2950–2650 Ma, og doleritt; 2400 Ma Tonalitic to dioritic gneiss, mainly banded; 2950–2650 Ma, and dolerite; 2400 Ma

Glimmergneis og amfibolitt, båndet, stedvis tonalittisk til granittisk gneis; 2800–2650 Ma Mica gneiss and amphibolite, banded, in places tonalitic to granitic gneiss; 2800–2650 Ma

166

Glimmerskifer, kvartsitt og amfibolitt, underordnet båndet jernmalm; 2800–2500 Ma Mica schist, quartzite and amphibolite, subordinate banded iron formations; 2800–2500 Ma

167

Tonalittisk til granittisk gneis, underordnet glimmergneis og amfibolitt; 2800–2500 Ma Tonalitic to granitic gneiss, subordinate mica gneiss and amphibolite; 2800–2500 Ma

168

Tonalittisk til granittisk gneis, ortopyroksenførende; ca. 2900 Ma Tonalitic to granitic gneiss, orthopyroxene-bearing; c. 2900 Ma

Fensfeltet, dannet ca. 580 Ma Fen complex, formed c. 580 Ma 114

Grønnsteinsbelter; 2100–1870 Ma Greenstone belts; 2100–1870 Ma

Karbonatitt, underordnet feltspatrike bergarter; ca. 580 Ma Carbonatite, subordinate feldspar-rich rocks; c. 580 Ma

Referanse: «Norges geologiske undersøkelse, 2021. Berggrunnskart over Norge 1:1 350 000» Reference: «Geological Survey of Norway, 2021. Bedrock map of Norway 1:1 350 000» ISBN: 978-82-7385-205-2 Kartet er basert på 1:250 000 berggrunnskartdatabasen (NGU), som ble harmonisert og oppdatert i 2020. The map is based on the 1:250 000 bedrock map database (NGU), which was harmonised and updated in 2020.

Sammenstilt av/Compiled by Espen Torgersen, Anne Kathrine Svendby, Bernard Bingen, Caroline Nilsson, Deta Gasser, Eirik Pettersen, Ida Hilde Gunleiksrud, Mads Chalmer Rasmussen, Mari Lie Arntsen Med bidrag fra/With contributions from Arne Solli, David Roberts, Gurli Meyer, Johannes Jakob, Ole Lutro, Øystein Nordgulen Teknisk utformet av/Technically developed by Eirik Pettersen, Espen Torgersen Godkjent 02.09.2021 av Kartkomiteen (ved Anna Ksienzyk, Seksjon for fastfjellsgeologi) Approved 02.09.2021 by the map committee (by Anna Ksienzyk, Solid Earth Geology section)

Figur 3.1: Nytt M 1: 350 000 berggrunnsgeologisk kart over hele Norge. Kartet er en sammenstilling av tiår med forskning og tolkning av hvordan berggrunnen er bygget opp.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

en forutsetning for mange norske industrielle verdikjeder, der verdiskapingen skjer i mange ledd utenfor selve mineral næringen. Stabil og forutsigbar tilgang til geologiske ressurser er avgjørende for at næringen og de verdikjedene den er en del av, skal kunne opprettholdes og vokse i framtiden.

Figur 3.2. Kvartærgeologisk kart over Valnesfjorden sør (målestokk 1: 20 000). De blå områdene er tykke havavsetninger med store muligheter for marin leire.

Eksisterende data i M 1:50 000 er tilgjengelige i henholdsvis en produksjonsdatabase og en manuskartdatabase. Produksjonsdatabasen er kartene som ligger åpent tilgjengelig i NGUs berggrunnsdatabase og dekker nå 60,8% (196.654 km2) av Norges fastland. Dette er en økning på 0.1% siden 2020. Nye kvalitetskrav er etablert og det betyr at flere eldre kart må gjennom en mindre oppgradering for å oppfylle kravene. Derfor vil dekningsgraden senkes de neste årene. Manuskartdatabasen består av områder som er helt eller delvis kartlagt, og fungerer som en midlertidig base for oppbevaring av data som ennå ikke er klar for å kvalitetssikres og innlemmes i produksjonsdatabasen. Data er ikke tilgjengelig for nedlasting, men kan gjøres tilgjengelige ved behov. Dekningsgraden for manusdatabasen er 14,7% (47600 km2). Det er nå ca. 128 kartblad i manusdatabasen. Kvartærgeologisk kartlegging, og løsmassedata på kart og i databaser Kvartærgeologisk kartlegging foregår i stor grad gjennom NVE-støttet detaljert kartlegging i prioriterte, skredutsatte områder i henhold til planer utarbeidet i samråd med NVE. I 2021 inkluderte dette at betydelig kartlegging ble gjort på Helgeland og ved Bodø. Deler av planlagt kartlegging i andre kartprosjekter har blitt nedprioritert til fordel for kartleggingsprosjektene for NVE, f.eks. ble det i «indre Trøndelag» kun utført begrenset kartlegging i 2021.

I 2021 er det ferdigstilt ett løsmassekart i målestokk 1: 20 000 (Valnesfjord sør ved Bodø), som blir tilgjengelig på nett i starten av 2022. Endelige kart i målestokk 1: 10 000 fra Beisfjord, Fagernes, Lønset-Bøstrand og Øyjod-Medby fra Ofotområdet er tilgjengelige på nett. Flere kartutkast i målestokk 1: 15 000 og 1: 20 000 foreligger fra Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg foreligger kartutkast i målestokk 1:50 000 fra bl.a. Helgeland og Valnesfjord ved Bodø. Omtrent 30% av landet er nå ferdig kartlagt i målestokk 1: 50 000. I starten av 2021 publiserte NGU en nymodellert versjon av marin grense (MG) på nett. Av områder under marin grense er mindre enn 2/3 kartlagt i målestokk 1: 50 000 eller mer detaljert. I tillegg er en rekke mer detaljerte kart over mindre områder (26 delområder i 11 kommuner, totalt 273,5 km2 ) utarbeidet i forbindelse med skredrelatert kartlegging. Videre er det gjennomført en del korrektur og nytolkinger i databasene, f.eks. er kartblad Foldereid ferdig oppdatert De fleste prosjekter er berørt av forsinkelser som følge av covid-19. Det meste av kartleggingen har imidlertid gått som planlagt. Disse kartene blir etter kvalitetskontroll og koding tilgjengelige i NGUs løsmassedatabase. Kartlegging av mineralske ressurser Norge har en livskraftig og desentralisert mineralnæring som gir betydelig verdiskaping i hele landet. Mineralske ressurser fra innog utland er i tillegg 17

Mineralnæringen baseres på naturressurser, men også svært avhengig av kunnskap og kompetanse i alle ledd. For at en mineralbedrift skal etableres, må en rekke faktorer være på plass. Å finne ut hvordan landets naturressurser kan skape verdier på en bærekraftig måte, forutsetter omfattende kunnskap, kartlegging og analyser. Samtidig må alle leddene i verdikjeden baseres på forskning, og ledsages av kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser og miljø. NGU bidrar i de nasjonale verdikjedene med å kartlegge, identifisere og avgrense ressurspotensialer, som hjelper leteindustrien med å målrette og redusere risikoen i kommersielle undersøkelser. Dette gjøres ved å bruke geologiske, geokjemiske og geofysiske metoder for å identifisere prospekter (undersøkelsesmål) som mineralnæringen kan ta videre. Informasjonen om ressursene gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser og karttjenester. Denne informasjonen kan så benyttes videre av industrien, entreprenører og offentlig forvaltning. Det har i 2021 vært jobbet med å identifisere og undersøke forekomster av metaller og industrimineraler i flere områder av landet. Vi vil spesielt trekke fram u ndersøkelsene av fosfat mineralet apatitt. NGU mener at norske fosfatressurser kan ha stor betydning for fremtidig norsk industri. I tillegg opptrer kritiske mineraler, slik som for eksempel sjeldne jordartsmetaller (REE), ofte sammen med fosfat og kan utgjøre et viktig biprodukt ved eventuell produksjon. Leteselskapene er aktive med videre undersøkelser i forekomsten av REE i Fensfeltet, som NGU tidligere har undersøkt, og en stor forekomst av fosfat, vanadium og titan undersøkes i Rogaland. Også her har NGU tidligere gjennomført de grunnleggende under-

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

søkelser. I 2020 startet det EU-finansierte prosjektet Greenpeg i samarbeid med en rekke aktører i innog utland. Hensikten er å se nærmere på hvordan såkalte pegmatitter kan kartlegges og karakteriseres bedre. Slike pegmatitter kan inneholde metaller og mineraler som er viktige for

INNSATS FAKTORER

AKTIVITETER

PRODUKTER TJENESTER

skiferforekomster med vekt på Stjørdal, Oppdal og Røros bedret, og vi hatt en betydelig økning i analysegrunnlaget på byggeråstoffer i fylket. Alt dette er sammenfattet i kortfattede formidlingshefter som tar for seg metalliske malmer, industrimineraler, byggeråstoffer og naturstein. I tillegg er mineralressursdatabasene i Trøndelag oppdatert med

- GEOLOGER OG UTSTYR TIL GEOLOGISK KARTLEGGING, ANALYSEKAPASITET - GEOLOGISK PRØVELAGER

- GEFYSISKE MÅLINGER, GEOKJEMISKE ANALYSER, KARTLEGGING AV BERGGRUNN OG LØSMASSER OG FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OM TILSVARENDE FOREKOMSTER ANDRE STEDER

- KART OG DATABASER OVER OBJEKTER - BORKJERNER OG PRØVEMATERIALE - VEILEDNINGSMATERIALE

BRUKERE

- GRUVEINDUSTRI OG ENTREPRENØRER, OFFENTLIG FORVALTNING - ØKT FOKUS PÅ ”GRØNNE” MINERALER, KORTREISTE BYGGERÅSTOFFER, MILJØREGNSKAP OG SIRKULÆRØKONOMI

BRUKEREFFEKTER

- BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR ETABLERING AV NYE GRUVER - BEDRE BESLUTNIGNSGRUNLAG FOR BESLUTNIGER OM AREALBRUK, BYGERÅSTOFFBEHOV ETC. I BYER

SAMFUNNSEFFEKTER

- FLERE ARBEIDSPLASSER, BEDRE FORSYNINGSSIKERHET FOR VIKTIGE RÅSTOFFER - MER MILJØVENNLIG BRUK AV BYGGERÅSTOFFER, LAVERE KLIMA- OG MILJØAVTRYKK

Figur 3.3: Verdikjeden for mineralressurser

å produsere fornybar energi, eksempelvis litium og kvarts. NGU avsluttet i 2021 Trøndelags programmet, som har hatt som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om geologiske ressurser i Trøndelag. Her har NGU laget nye oppdaterte kart og rapporter som beskriver mineralressurspotensialet i fylket, og kunnskapsgrunnlaget har økt betydelig. Dette har gitt økt forståelse og betydelig mer kunnskap om Trøndelags malmprovinser og kalkforekomster. Videre er kunnskapsgrunnlaget om 6

denne informasjonen. Det er også laget prognosekart for ressurskvalitet i Trøndelag fylke. Kartene er produsert i målestokk 1:250.000 og viser variasjonen i de mekaniske egenskapene i knust fjell (pukk). I tillegg har NGU i 2021 levert et Ressursregnskap for byggeråstoff i Trøndelag i 2018 6 sammen med Direktoratet for mineralforvaltning. Både prognosekartene og ressursregnskapet vil kunne hjelpe i både saksbehandling og ressursleting. NGU har de siste årene deltatt i flere

https://www.ngu.no/publikasjon/ressursregnskap-byggerastoffer-trondelag-2018-ngu-tema-3

Figur 3.4 NGU har i perioden ledet det europeiske prosjektet Eurolithos som har samlet inn kunnskap om og laget en database over de viktigste europeiske natursteinsressursene.

prosjekter gjennom det EU-finansierte programmet GeoERA. Formålet med disse prosjektene har vært å fremskaffe, sammenstille og vurdere informasjon om de europeiske mineralske ressursene. Alle data høstes fra de nasjonale databasene til en sentral europeisk database, som gir en oversikt over de mineralske ressursene i Europa. Disse prosjektene ble avsluttet i 2021. NGU har bidratt med viktig og nødvendig informasjon om kritiske mineraler, havbunnsmineraler og naturstein, samt gjort en vurdering av UNFC som et verktøy for bedre ressursforvaltning. Kritiske mineraler i Norge og Norden Det grønne skiftet og overgangen til bærekraftige fornybare energikilder krever tilgang til en rekke kritiske mineralressurser. Dette er metaller og mineraler som er nødvendige i all moderne teknologi fra mobile løsninger til grønn transport og energiproduksjon for eksempel elbiler, batterier, mobiltelefoner, touch-skjermer og solcellepaneler. EU har identifisert et sett mineralbaserte råmaterialer som er særlig kritiske for europeisk industri og næringsutvikling, såkalte «Critical Raw Materials» (CRM). Et råmateriale defineres som kritisk hvis det har stor økonomisk betydning, og hvis tilgangen eller forsyningen er forbundet med høy risiko. Alle slike kritiske råmaterialer finnes i geologiske forekomster og krever gruvedrift for å kunne utvinnes, og mange av dem er helt nødvendige for gjennomføringen av det grønne skiftet. På oppdrag fra Nordisk ministerråd har NGU i 2021, sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, skrevet en rapport som gir en oversikt over forekomster av, og tilgang til, kritiske mineraler i Norden. Rapporten inneholder også anbefalinger om videre geologisk kartlegging for å

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

synligjøre fremtidige muligheter, og for å sikre bærekraftig forvaltning av de norske og nordiske mineralressursene. De

ster, naturstein, bygningsstein, prøver fra generell geologisk kartlegging, geoteknisk materiale, maringeologiske prøver og geokjemisk materiale. Nå er det samlet steinprøver fra 100 år med leting etter – og utvinning av – norske mineralske ressurser. Innsamlingskostnadene på kjernene representerer i dag en verdi på cirka én milliard kroner. Det er stor nytteverdi i å bruke de fysiske prøvene til flere undersøkelser etter hvert som nye typer ressurser blir etterspurt og nye letemetoder og letemodeller utvikles. Kostnadene til nye boringer er så høye at flerbruken raskt kan gi store innsparinger. Flere evalueringer konkluderer med at tilgang på borkjernedata kan gi store besparelser i både mineralleting og samferdsel, beløp som langt overskrider kostnaden ved å samle inn og ta vare på slike prøver.

Figur 3.5 1Den Nordiske rapporten ble presentert for Nordisk Ministerråd i september 2021 og beskriver forekomster og tilgang til kritiske mineraler i Norden.

viktigste kritiske metaller og m ineraler i Norge er grafitt, kobolt, niob, platinametaller, sjeldne jordarter (REE), silisium, titan og vanadium. Det nasjonale borekjerne- og prøvesenteret på Løkken NGU driver et nasjonalt borekjerne- og prøvedatasenter på Løkken i Orkland kommune. Senteret rommer et viktig kjernebibliotek for fremtidig nærings utvikling, basert på mineralske ressurser, og besparelser i offentlige og private prosjekter. Det er viktig og verdifullt å sikre landets kollektive arv, ikke bare den kulturelle, men også den naturbaserte. Det omfattende steinlageret i Trøndelag rommer nærmere 750 000 meter med bore kjerner fra norske fjell. Utviklingen viser at det blir tatt i bruk stadig mer og nye mineraler i moderne teknologi. I tillegg utvikles analyseteknikkene år for år. Norges geologiske undersøkelse eier og drifter det helt nødvendige arkivet over Norges geologi. Nasjonalt Borekjerne- og Prøvesenter ble etablert i 1991, og inneholder bore kjerner fra malm- og mineralforekom-

Det aller meste borekjernemateriale er åpent og tilgjengelig for både industri og akademia. NGU tilbyr blant annet å dele opp kjerneprøvene og å legge til rette for detaljerte undersøkelser i loggehallen. Her finnes det blant annet en loggelinje med en kapasitet på 18 borekjernekasser om gangen. NGU arbeider også med å etablere en databaseløsning på nett, som gjør at brukere selv kan lete etter aktuelle prøver.

siden 2020. I alt 17 ulike grupper og firma har benyttet senterets fasiliteter, i tillegg til interne brukere. Flere tillyste besøk har blitt avlyst som følge av pandemien. Grunnvannskartlegging og grunnvannsdatabasen Grunnvann er en skjult ressurs, som kan utnyttes som drikkevannskilde og som energikilde til varme og kjøling. Grunnvann kan også være en utløsende årsak til skred, en mulig flomdemper, en viktig faktor for å forebygge setningsskader, en beskyttelse for kulturarv i undergrunnen, en vanningsressurs for jordbruket og en forutsetning for liv i mange vassdrag ved å sikre minstevannføring i tørke- og frostperioder. Grunnvann bør, som alle naturressurser, forvaltes på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte. Norge er gjennom EUs Vanndirektiv og Vannforskriften forpliktet til å ha et program for kartlegging og overvåkning av grunnvannsforekomster og -kvalitet. NGU bidrar til dette gjennom to nasjonale overvåkningsprogram. Gjennom 2020 og 2021 har NGU utviklet og tatt i bruk elektroniske løsninger for å finne, registrere og tilgjengeliggjøre data fra nye prøvetakingspunkter for grunnvann. Kartleggingen er i hovedsak

Borekjernene på Løkken kommer først og fremst fra avsluttede boreprosjekter, men det er også tilbud om lagring av stein fra pågående prosjekter. De fleste lands geologiske undersøkelser har tilsvarende lager. NGU merker at interessen fra leteselskapene er økende. Når selskapene forsøker å finne interessante mineralforekomster i områder der det tidligere har vært drifts- eller leteaktivitet besøker de lageret på Løkken. Aktiviteten har i 2021 dels bestått i å betjene bedrifter som har brukt fasilitetene, og dels i å ta mot større kjerneleveranser fra aktive og tidligere virksomheter. I 2021 ble det mottatt nye 80 paller, dette tilsvarer ca. 6500 meter med borkjerner. I alt 164 paller ble undersøkt av eksterne brukere. Mengden mottatte prøver og antall prøver som er undersøkt har økt 19

Figur 3.6 Det er store dimensjoner i steinlageret på Løkken Verk i Trøndelag. Aktiviteten på Nasjonalt Borekjerne- og Prøvesenter har også vært stor i 2022.. Foto: Gudmund Løvø, NGU

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Figur 3.7: Utvikling av registreringer i Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) over tid.

TABELL 3.2. NGUS MARINGEOLOGISKE K ARTLEGGING 2016-2021

T YPE DATA

2016

2017

2018

2019

2020

2021

9000

23920

1000

8100

11400

24400

Kystnære områder, km 2 kartlagt 2

610

1540

1550

900

400

900

Digitale maringeologiske kart

Havområder, km kartlagt 2

Havområder er i tabellen definert som de områder som inngår i kartleggingsprogrammet MAREANO hvor HI, Kartverket sjødivisjon og NGU er de utførende institusjonene. Siden oppstarten i 2006 er det ved utgangen av 2021 på tokt kartlagt 254 000 km2 mht. geologi, biologi og kjemi. 2 Kartlegging i de kystnære områdene gjennomføres i hovedsak av NGU. Ferdig tolkning (varierende detaljeringsgrad, forskjellige typer kart) lagret i database. 1

motivert i å øke kunnskapsgrunnlaget iht. vanndirektivet men har også andre formål, som å finne naturlige bakgrunnsverdier og risikoområder ift. drikkevannskvalitet. I tillegg har NGU et forvaltningssamarbeid med Statsforvalteren i Troms og Finnmark der vi kartlegger lufttransportert forurensing fra Kolahalvøya. I 2021 har NGU besøkt til sammen 150-200 lokaliteter og prøvetatt ca. 60 av disse. I 2021 ble ca. 60 målestasjoner med over 50.000 vannkjemiske måleverdier publisert på Miljødirektoratets portal Vannmiljø. Alle NGUs målinger av grunnvannskjemi blir heretter årlig oppdatert og tilgjengeliggjort på Vannmiljø. Informasjon om brønnboringer er oppgavepliktig og registreres i Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) gjennom NGUs mobilapp Brønnreg. Data og kart tilgjengeliggjøres herfra i Nasjonal

grunnvannsdatabase. I 2021 ble det totalt innrapportert 7.186 brønner, hvorav 6.933 direkte fra brønnborer via Brønnreg, og 254 av NGU. Sistnevnte er hovedsakelig etterregistrering av brønner innmeldt av privatpersoner. NGU har pr. 31.12.2021 ingen etterslep på registrering av eldre papirskjema. Ved årsskiftet var det totalt 121.267 brønner i databasen. I 2021 ble det registrert brønner for 77 borefirma, av totalt 152 unike brukere. Karttjenesten Nasjonal Grunnvannsdatabase ble i 2021 oppgradert, med bl.a. en betydelig etterspurt tjeneste for visualisering av dyp til fjell i borehull. Ift. Brønnreg melder bransjen om betydelig nytteverdi, tidsbesparelse og god ivaretagelse av GDPR. På relativ kort tid har brønnborerne klart å snu sin manuelle arbeidsflyt og tatt i bruk en heldigital arbeidsflyt. NGU har effektivisert behandlingen av registreringene og frigjort ressurser til andre formål.

NGU har i 2021 utarbeidet et satsningsforslag om geologi og grunnvann som ble oversendt NFD på høsten. NGU har hatt god dialog med Miljødirektoratet, NVE og samarbeidende universiteter og høyskoler i utarbeidelse av satsningsforslaget. Marin kartlegging Mareano-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Data fra Mareano publiseres på www.mareano.no. I tillegg er alle kart både fra Mareano og marine grunnkart i kystsonen tilgjengelig gjennom NGUs egne nettsider på www.ngu. no, og gjennom Geonorge, Norsk marint datasenter og flere andre nettsider. Marine grunnkart i kystsonen – en lønnsom investering NGU har i flere år utviklet en serie kartprodukter som viser forhold på havbunnen i kystsonen. De er utviklet i nær

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Det endelige siktemålet er å komme i gang med en full kartlegging av hele den norske kystsonen, fra Kirkenes til Svinesund. Kartverket, NGU og HI har en ambisjon om å kartlegge og sammens tille data, samt formidle data og tjenester helt inn til fjæresteinene; et område på 100 000 kvadratkilometer. En slik innsats kan gjennomføres over 1520 år for en samlet kostnad på +/- 4,5 milliarder kroner.

Figur 3.8 Utsnitt av det nye kartet over landformer fra Ålesund og Giske. Data fra karttjenesten til pilotprosjektet https://marinegrunnkart.avinet.no/

kontakt med en rekke kystkommuner, fylker og deres lokale næringsliv. Kartleggingen gjør det mulig for brukerne å «slå på lyset» under vann, slik at de kan se de arealene de forvalter og utnytter – akkurat som på land. Detaljerte marine grunnkart dekker så langt utvalgte områder i Porsangerfjorden, Sør-Troms, Ofotfjorden, Tysfjorden, Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord, Sogn og Oslo fjorden, samt flere mindre områder på kysten. NGU er i innspurten med et større kartleggingsprosjekt (2019-2023) på kysten av gamle Sogn og Fjordane, der kartproduktene skal publiseres i 2022. Basert på detaljerte data fra multi stråleekkolodd, penetrasjonsekkolodd, video og bunnprøver utarbeides det kart over geologi og bunnforhold, og flere kart avledet fra disse. Kartene er tilrettelagt for visualisering og nedlasting over internett, implementering i kommunenes GIS-systemer og tilrettelagt for bruk på marine kartplottesystemer, som fiskere og fiskeoppdrettere bruker. Kartene er også viktig for mineralindustrien, offentlig forvaltning, reiseliv, turisme, friluftsliv, og forskning og undervisning. Regjeringen bevilget i statsbudsjettet for 2020 midler til et pilotprosjekt med oppstart av kystnær kartlegging i tre områder; Stavanger i Rogaland, Ålesund

og Giske i Møre og Romsdal, og Kvæn angen og Skjervøy i Troms og Finnmark fylke. Prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» skal bidra til styrking av de blå næringene, og til utvikling av små og store norske kystsamfunn. Pilotområdet på ca. 450 km2 i Troms ble kartlagt på tokt i 2021. Alle kart derifra skal utgis i 2022. Pilotområdene i Stavanger og Ålesund/Giske (til sammen ca. 1000 km2) ble kartlagt på tokt i 2020. Kartene ble publisert i 2020 og 2021, de fleste i 2021.

I november leverte Kartverket, NGU og HI et forslag til Kommunal og distriktsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsonen som et nasjonalt program fra 2023. Dette er en meget lønnsom investering for samfunnet, i følge analyseselskapet Metier, som anslår at hele investeringen vil være inntjent på ett år når kartleggingen er fullført. Sparer tid og penger med marine grunnkart I pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen utarbeider NGU en serie med marine grunnkart; bunnsedimenter (kornstørrelse), bunnsedimenter (dannelse), sedimentasjonsmiljø, landformer, gravbarhet, bunnfellingsområder, ankringsforhold, relativ bunnhardhet og miljøtilstand (tungmetaller og andre miljøelementer). Det utarbeides videre kart over Naturtyper i Norge (NiN), der NGU er en aktiv bidragsyter og

Figur 3.9 Eksempler på nyhetssaker som dokumenterer nytten av marine grunnkart. Hentet fra prosjektsiden til Marine grunnkart i kystsonen7

https://www.kartverket.no/geodataarbeid/marine-grunnkart-i-kystsonen

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

og utstyr i operativ stand for eventuell kartlegging av atomforurensning, og har deltatt i øvelse sammen med DSA og i samspill med eksperter fra andre nordiske land. Det er reprosessert store mengder gamle, og innsamlet nye, data med helikopter og fly, som gir forbedrede kart over risikoområder for radon og forurensing med cesium etter Tsjernobyl. Disse kartene er viktig beslutningsstøtte for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Tamrein- og sauenæringene i de mest utsatte områdene har blitt sterk rammet av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Fremdeles må en betydelig del av sau og rein fores ned, spesielt i Trøndelag. Dette har betydelige konsekvenser for næringene. Det jobbes med å få cesium-kart digitalt tilgjengelig gjennom NGUs kartinnsyn. Figur 3.10 Geofysikkdatabase 8 viser flymagnetiske data sammen med eksisterende bakkegeofysiske borehullsdata. Metadata gjør det svært effektivt å få oversikt og tilgang til alle eksisterende geofysiske data i et område for areal-, vei- eller tunnelplanlegging.

samarbeidspartner med HI. Alle kartene fra Stavanger og Ålesund/Giske ble publisert i 2021, mens resten utarbeides og publiseres i 2022.

ving. Dessuten har NGU, i samarbeid med NVE, SVV og Bane NOR, etablert ny geofysikkdatabase med bakkegeo fysiske målinger og borehullslogging på fastlandet. Geofysiske data er kostbart Det er tett kontakt med brukerne av å anskaffe, men gir enestående inforkartproduktene i pilotprosjektet, og flere masjon om geologiske forhold i underbrukerhistorier er under utarbeidelse. grunnen for bl.a. arealplanlegging og Figur 3.9 viser eksempler på hvordan infrastrukturutbygging. Det er viktig å ta kartene har ledet til bedre miljøover- vare på dem og sikre tilgjengelighet for våkning i forbindelse med fiskeoppdrett ulike aktører. Hensikten med databasen i Rogaland, mer presist fiske med marine er å samle e ksisterende geofysiske data grunnkart på Sunnmøre, og hvordan fra offentlige og private selskaper i en tilgang til marine grunnkart sparer tid felles plattform til nytte og besparelse og penger for brukerne i Stavanger for samfunnet. kommune. Brukerne finner nødvendig informasjon i de marine grunnkartene, Redusere radoneksponeringen i Norge, og slipper dermed å måtte innhente nye vedlikeholde NGUs del av atomberedopplysninger. skapen I 2013 la Stoltenberg II-regjeringen Bedre grunnlagsdata for planlegging fram en «Strategi for å redusere radon av infrastruktur eksponeringen i Norge9 ». Her ble NGU Samarbeidet med Statens Vegvesen og gitt et ansvar for å bidra gjennom å Bane NOR om å utvikle bedre grunnlags- tilrettelegge eksisterende data og samdata for planlegging og driving av tunne- tidig gjøre ny kartlegging. NGU bidrar til ler er videreført. Veidirektoratet ønsker at data som har betydning for radonekblant annet å videreføre metodeutvikling sponering gjøres tilgjengelig. Videre er på forundersøkelser for tunneler, bl.a. NGU rådgiver for Kriseutvalget for atom ved å sammenligne seismiske og elek- beredskap10. I tråd med oppgavene i dette triske målinger og data fra tunneldri- utvalget, har NGU i 2021 holdt personell https://geo.ngu.no/kart/geofysikk_mobil/?lang=nor&map=11 Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge I-1144B 10 Mandat for Kriseutvalget for atomberedskap m.m. Fastsatt ved kgl.res. 23.august 2013 11 https://www.ngu.no/nyheter/gammelt-fjellskred-gir-radontrobbel 8 9

Radonproblemene i Kinsarvik er nøyere undersøkt11 og man har kommet fram til hva de skyldes. Det vil være viktig kunnskap i arbeidet med å redusere problemene. I samarbeid med NND bidrar NGU med sin kompetanse på geofysikk og norsk geologi for å utrede mulig lagring av høyradioaktivt avfall. NGU rådgir og bidrar med samlet kompetanse på berggrunnsgeologi, løsmasse, skredfare, grunnvann og mineralforekomster for å finne en bærekraftig og forsvarlig lagringsform og -lokasjon. Kunnskap om geologisk mangfold i naturforvaltning og reiseliv NGUs arbeid innenfor geologisk mangfold er særlig samfunnsrelevant mht. arealplanlegging av infrastruktur- og utbyggingsprosjekter, men også innenfor reiselivsnæringen: Database for geologisk arv er blitt det mest relevante verktøy nasjonalt for verdisetting av geologisk mangfold, og blir en viktig framtidig kunnskapsbank for myndigheter og rådgivende konsulenter. I samarbeid med Artsdatabanken utvikler NGU løpende nye tema til portal for økologiske grunnkart basert på metodeutvikling. Kartene benyttes bl.a. for

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

å vurdere risiko for tap av naturmangfold ved utbygging. NGUs bidrag til utvikling, og fortsatt drift av nasjonale og UNESCO Geoparker, representerer et lavkostnads-stimuli for bærekraftig skjøtsel av naturverdier iht. Landskapskonvensjonen og Naturbasert Reiseliv. Spesielt vil vi nevne arbeidet med den nye Landformlista hvor Mareano har gitt mange bidrag. Det samme har Universitetet i Bergen gjennom kartlegging av dyphavet. Vi har også videreført kartlegging av rødlistede landformer for Miljødirektoratet, og geologisk arv i Trøndelag i forbindelse med Trøndelags programmet. Via Norsk komite for geoparker og geoarv har vi vært med på å godkjenne Fjordkysten som ny regional og geopark. Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) Denne databasen er laget på bakgrunn av Stortingsmelding 15 (2011-2012)12 som understreker viktigheten av å gjøre informasjon om grunnforhold tilgjengelig. Databasen gjør det enklere å finne data fra tidligere grunnundersøkelser i forbindelse med utbygging, men også i forbindelse med krisehåndtering ved skredhendelser. Det er et stort bruk av dataene for innsyn og nedlastning fra denne databasen Siden 2013 har Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) blitt utviklet ved NGU, og utvikles stadig videre. Prosjektet er et samarbeid mellom NGU og etatene Statens vegvesen, Bane NOR, og Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsulentene Trimble og CGI benyttes også. Et av hovedformålene med NADAG er å gjøre data fra alle grunnundersøkelser tilgjengelig i en felles løsning. En nytte-kost-analyse utført i 2015 konkluderte med at NADAG (versjon 2) er et samfunnsøkonomisk meget lønnsomt tiltak, med et forventet kost/nytte forhold på ca. 1:7. Selve databasen inneholder data fra geotekniske undersøkelser, men 12 13

data fra andre typer grunnundersøkelser er også tilgjengelige gjennom NADAGs kartinnsyn. NADAG er landsdekkende med data levert av Statens vegvesen, Bane NOR, Statsbygg, NVE, konsulenter og enkelte kommuner. NADAG kan ta mot og vise data av ulik detaljeringsgrad, og alle data som finnes i NADAG er fritt tilgjengelige for alle. Det er nå ca. 21 000 geotekniske prosjekter og nesten 495 000 undersøkelser av borehull registrert i NADAG. Rutiner for import, kartinnsyn og visning av data er forbedret i løpet av 2021. Det er også utviklet en registreringsløsning for geofysiske data, og disse dataene er tilgjengelige gjennom NADAGs kartinnsyn. Datamengden i NADAG øker gradvis, men er avhengig av systematisering og levering fra dataeiere. Kommuner og andre bestillere av grunnundersøkelser oppfordres til å tilpasse sine avtaler med konsulenter slik at data, i tillegg til å leveres til bestiller, gjøres tilgjengelig gjennom NADAG. Etter skredulykken på Gjerdrum i desember 2020 har interessen for å legge inn geotekniske data i NADAG økt. Også konsulentene som tidligere ikke har ønsket å legge inn data, åpner nå i økende grad for å legge inn data selv om de kan tape et konkurransefortrinn. NGU, NVE, SVV og Bane NOR bidrar økonomisk til fortsatt utviklingsarbeid. Drift av NADAG finansieres av NGU, og det er fortsatt uavklart hvordan databasen skal finansieres når den kommer over i en ren driftsfase. Skredfarekartlegging NGU har gjennomført oppdrag for NVE innen skredfarekartlegging på 23 millioner kr i 2021, stort sett i samsvar med oppsatte planer. Gjennom NVE-samarbeidet har NGU formidlet kunnskap om skred til fylker, kommuner, privatpersoner, og i akademiske institusjoner, og stilt med bidrag til nasjonale og internasjonale møter. Spesielt etter Gjerdrumskredet i desember 2020, var det på begynnelsen av 2021 et stort behov for informasjon om kartlegging av marin leire utført av NGU.

Stortingsmelding 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred https://veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.nve.no/

Samarbeidet mellom etatene er godt, og det arrangeres felles faglige seminarer for å sikre en god utvikling og best mulig bruk av ressurser. Arbeidet munner blant annet ut i detaljerte kart over løsmasser, som vil gi et betydelig bidrag til datadekningen for hele landet. Kartleggingen foregår primært etter tre ulike metoder: 1) Kartlegging av fare og risiko for fjellskred, 2) kartlegging av løsmasser som grunnlag for vurdering av skredfare i bratt terreng, og 3) kart legging av løsmasser i områder med mulig fare for leirskred. Fjellskredkartleggingen har foregått i fylkesvise Risiko- og sårbarhets-prosjekter (ROS), primært i fylkene Vestland, Innlandet og Troms og Finnmark, med sikte på fareog risikoklassifisering av de mest kritiske ustabile fjellparti. NGU jobber videre med å få en oversikt over alle ustabile fjellpartier i Norge og et grovt estimat av mulig risikoproblematikk knyttet til mulige fjellskred. Kvartærgeologisk kartlegging i bratt terreng har i 2021 fokusert på Ringebu kommune. Kvartær geologisk kartlegging i områder med mulig fare for leirskred ble gjennomført i Nordland, Troms og Finnmark. Det siste involverte kartlegging i strandsonen med FF «Seisma» og med geofysiske målinger. Videre har NGU i 2021 jobbet med metodeutvikling til nye aktsomhetskart for steinsprang, og jord- og flomskred. Etter at behovet for bedre forståelse av løsneområder for jordskred ble tydelig under arbeidet med ny bransjestandard for utredning av skredfare13, har NGU også jobbet med spørsmål knyttet til dette.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

INNSATS

- GEOLOGER OG UTSTYR TIL GEOLOGISK KARTLEGGING, ANALYSEKAPASITET

FAKTORER

- KVARTÆRGEOLOGISK KARTLEGGING, GEOFYSISKE MÅLINGER, SATELITTAKTIVITETER

MÅLINGER, FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OM LANDSKAPSDANNENDE PROSESSER OG SKREDPROSESSER

- KVARTÆRGEOLOGISKE KART, AKTSOMHETSKART FOR SKRED PRODUKTER TJENESTER

- INSAR: INNSYNKING, FJELLSKRED: AKTSOMHETSOMRÅDER FOR OVERVÅKNING

- KONSULENTFIRMA, NVE, SVV, NYE VEIER, BANE NOR, KOMMUNER, BRUKERE

INNBYGGERE - ØKENDE INTERESSE FOR INFORMASJON OM SKRED OG LEIRE, ØKT FOKUS PÅ DELING AV DATA

- BEDRE SKREDFAREVURDERINGER, BEDRE BESLUTNINGER I UTBYGGINGS BRUKER-

SAKER

EFFEKTER

- ØKT SAMFUNNSSIKKERHET, FÆRRE ULYKKER OG OVERSKRIDELSER I SAMFUNNS-

INFRASTRUKTURPROSJEKTER

EFFEKTER

Figur 3.11 Resultatkjede for kartlegging av skredfare

InSAR: Sett utenifra Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radar-interferomertri, eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i land skapet,som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.

synkning langs utbygde havnefronter. InSAR Norge bruker målinger fra to Sentinel-1-satellitter, som er en del av EUs Copernicus-program. Satellittene tar opp bilder over Norge hver sjette dag. Copernicus opererer med en såkalt åpen-data-politikk. Rådata er gratis og fritt tilgjengelig, men det kreves en

produsert et felles norsk-svensk datasett, med finansiering fra det svenske Trafikverket og Ryndstiftelsen. Sammen utforsker vi mulighetene for et langsiktig samarbeid mellom de to landene. NGU er også medlem i et konsortium som skal produsere data for hele Europa. Prosjektet har en tidsramme på fire år og arbeidet blir finansiert av EU. Det vil gi stordriftsfordeler for driften av senteret i Norge. Senteret har investert i en høyhastighets internettlinje, atskilt fra NGUs nett. Dette vil betjene brukere fra hele Europa uten å forstyrre NGUs øvrige aktiviteter. www.ngu.no og andre kommunikasjons kanaler NGUs viktigste kommunikasjonskanal er ngu.no. Nettstedet skaper etterspørsel etter våre produkter og tjenester, skaper forståelse for geologifagets betydning for samfunnet og sprer kunnskap om geologi. Vårt fokus på nettstedet som et strategisk virkemiddel for å nå over ordnete mål, er økende. NGU bruker sosiale medier svært aktivt for å spre kunnskap om Norges geologi. Vi har egne sider på plattformene Facebook, Twitter, LinkedIn og Instagram. Foto og video brukes i økende grad som effektive virkemidler for å nå enda flere følgere. Ngu.no har i 2021 hatt en økning i både besøk, unike besøkende og sidevisninger, og bruk av karttjenester.

I samarbeid med Norsk Romsenter (NRS) og NVE driver og videreutvikler NGU et kunnskapssenter for bruk av TABELL 3.3: BRUK AV NE T TSTEDER 2016-2021 satellittbaserte innsynkningsmålinger T YPE DATA 2019 (InSAR.no). Senteret blir i hovedsak finansiert av Norsk Romsenter. I 2018 www.ngu.no lanserte senteret den landsomfattende, - Antall brukere 365 000 nettbaserte karttjenesten InSAR Norge. 632 000 Denne tjenesten gjør at hvem som helst - Antall besøk kan sjekke bevegelser i både bygninger - Antall sidevisninger 1,27 mill og fjell. Forskningsinstituttet NORCE i 410 000 Tromsø har vært sentral i utviklingen av - Antall besøk kartapplikasjoner teknologien. - Nedlastede datasett1 19 314 NGU bruker InSAR til å kartlegge fjellskred, samt til å måle innsynkning i flere norske byer. Metoden er særlig nyttig i vanskelig tilgjengelig terreng, som ustabile fjellsider. InSAR fungerer også bra i byer, der radarsignalet reflekteres av bygninger og veier, slik at det er velegnet til å kartlegge for eksempel inn-

2020

2021

569 000

813 000

904 000

1,2 mill

1,7 mill

2,2 mill

681 000

1 133 0751

26 3331

27 253

Økningen av brukerbesøk på våre kartapplikasjoner skyldes Gjerdrum-skredet.

spesiell programvare for å behandle data slik at man kan få fram bevegelser i terrenget. I 2021 ble et oppdatert datasett p rodusert og publisert. For første gang ble det 24

Vi opplever en fortsatt økning av nedlastinger av våre data. Økningen skyldes i stor grad at NGUs data nå kan lastes ned på den nasjonale geoportalen Geonorge. no uten at brukerne må forlate nettstedet. På den måten kan brukerne b estille

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

har dermed åpnet sitt digitale vitenarkiv for omverdenen, NGUs vitenarkiv15 blir i sin tur høstet av nasjonale vitenarkiv og gjør NGUs forskningspublikasjoner lettere tilgjengelig. Ved årsskiftet er ca. 7100 publikasjoner, rapporter, kart, serier og andre trykksaker lagt inn. NGU er blant de institusjonene som har lagt mest inn i åpent vitenarkiv

Figur 3.14: Nedlastingsstatistikk for utvalgte digitale datasett, 2017-2021.

NGUs data sammen med b asisdata fra Kartverket og mange andre etater, fra ett og samme sted. NGUs data blir stadig mer tilgjengelig og brukt. Figur 3.14 viser antall ned lastninger fra 6 av våre nasjonale geofaglige databaser over de siste 5 år. Blant de som har oppgitt bruksområde for datasettene de har lastet ned fra NGUs nedlastingsportal i 2021, fordeler bruken seg på følgende områder: Utdanning 23 %, forskning 13%, næringsvirksomhet 7%, prosjektering 25%, arealplanlegging 10%, forvalting 4% privat bruk/ annet: 16% NGU har utarbeidet en veileder for NGUs karttjenester som beskriver

tilgjengelige data og hvordan de brukes. I 2021 ble det postet i alt 236 saker på NGUs Facebook-side, som har 6350 følgere. Videre er det publisert 120 poster på Instagram, 250 innlegg på Twitter og 121 på LinkedIn. Det digitale fotoarkivet er ytterligere utvidet og omfatter nå vel 17 000 bilder, både historiske og nåtidige. Nettjenesten «Spør en geolog» blir stadig mer populært år for år, og det ble i 2021 besvart ca. 425 henvendelser fra skoleelever, naturinteresserte og også mer profesjonelle brukere. Forskningsformidling Siden 2020 har NGU deltatt i BRAGE14 , og

I 2020 ble NGU inkludert i Cristin (Current research information system in Norway)16 . Dette er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem som skal samle og tilgjengeliggjøre informasjon om norsk forskning. Dette gjør det mulig å sammenligne NGU med andre institusjoner17. Statistikken for 2021 er ikke klar før 1. april. Foreløpige tall viser imidlertid at NGU har en høy produksjon av vitenskapelige artikler sammenlignet med lignende institusjoner. Tidligere evalueringer av nordiske geologiske undersøkelser har også vist at NGU holder et høyt nivå. Som en konsekvens av Kunnskaps depar tementets «Strategi for en helhetlig instituttpolitikk»18 jobber Forskningsrådets med en plan for oppfølging av institusjoner utenfor basisfinansieringssystemet. NGU deltar i dette arbeidet. Et sentralt punkt vil være å utvikle relevante parametere for å måle forskningsaktiviteten.

TABELL 3.4. ANTALL MEDIEOMTALER AV NGU 2015-2021

MEDIER Alle medier overvåket av Infomedia 1

2016

2017

2018

2019

2020

2021

625

719

860

800

1078

20381

Inkludert alle sosiale media, hvor treff i egne kanaler utgjør 588 omtaler.

TABELL 3.5 NGUS SAMLEDE PRODUKSJON AV PUBLIK A SJONER OG FOREDR AG M.V. FOR 2015-2021. ANTALL PRODUSERTE ENHE TER.

PRODUK T T YPE

14 15 16 17 18

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Artikler i vitenskapelige tidsskrift1

165

127

138

102

100

119

Antall NGU-rapporter

Artikler i andre publikasjoner m.v.

Antall foredrag og undervisning

424

383

330

319

250

213

Som vitenskapelige tidsskrifter har en regnet tidsskrifter med vitenskapelig fagfellevurdering og andre publikasjoner med tilsvarende kvalitetsvurdering. https://www.unit.no/tjenester/brage-lokale-vitenarkiv https://openarchive.ngu.no/ngu-xmlui/ https://www.cristin.no/ https://www.cristin.no/statistikk-og-rapporter/nvi-rapportering/ Strategi for en helhetlig instituttpolitikk. Kunnskapsdepartementet 2020

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

NGUs bidrag til Nasjonal geodata strategi fram mot 2025 Geografisk informasjon, eller geodata, sørger for at de tingene vi tar for gitt i hverdagen vår fungerer på en god måte. Vi er avhengige av geografisk informasjon hver dag. NGUs geologiske data er en svært viktig del av den geografiske informasjonen, og inngår som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i mange av samfunnets prosesser. Bruk av geologisk informasjon er en del av løsningen for håndteringen av vår tids samfunns utfordringer, som klimaendringer og miljøutfordringer, beredskap, næringsutvikling og innovasjon, effektivisering i offentlig sektor, urbanisering og bærekraftig utvikling.

Illustrasjon: colourbox/KMD

NGUs data om berggrunns- og løsmassegeologi, terrengformer på land og under havet, grunnvann og radarsatellittopptak er blant de tematiske data som er f undamentale for samfunnet. Sam funnsnytten av geologiske data oppstår når den sees i sammenheng med andre geografiske data, om for eksempel arealbruk, samferdsel, befolkningsfordeling, natur og miljø, vann og vassdrag, samt næringsutvikling på land, langs kysten og på havet. Størst samfunnsnytte oppnås derfor gjennom samarbeid. Geodatastrategiens handlingsplan viser konkrete tiltak for å nå de målene som er satt i strategien. NGU samarbeider og bidrar aktivt gjennom leveranser av kunnskap og data om geologi, samt digitalisering og nyutvikling knyttet til bl.a. følgende tiltak: • Heve kvaliteten på det offentlige kartgrunnlaget (DOK) 19

• Etablere marine grunnkart i kystsonen • Etablere et digitaliseringsprogram for undergrunnen • Etablere økologisk grunnkart • Driftsette operasjonell storbruk av radarsatellittdata • En felles geografisk informasjonsbase for samfunnssikkerhet og beredskap • Utnytte publikumsbasert datafangst • Videreutvikle Geonorge som plattform for nasjonal tjenestebasert infrastruktur for geografiske data • Legge til rette for bruk av 3D geodata • Metode og veiledning for kartlegging av overvann for arealplanlegging

18 mill. kroner knyttet til omleggingen av f inansieringen av skredfarekartleggingen som ble overført fra NFD til OED/NVE i 2008. Utover OED/NVE, kommer inntektene fra Forskningsrådet, oljeselskaper, industri, fylkeskommuner, kommuner og EU. Bevilgningsandelen har økt de to siste årene, til ca. 74 %, og dette som følge av reduserte inntekter fra andre driftsinntekter for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Økningen i andelen av tilskudd og overføringer er knyttet til at NVE- engasjementet i 2021 var 23,1 mill. kroner mot et normalt år på om lag 18 mill. kroner.

NGUs arbeid med disse tiltakene s amsvarer i høy grad med retnings linjene for hvordan Norge og andre land skal utvikle geografisk informasjon for å realisere FNs bærekraftsmål. I tillegg setter EUs Inspire-direktiv krav til samarbeid og felles løsninger for digitale tjenester og deling av data. NGU er fremoverlent i det nasjonale og internasjonale samarbeidet, med ambisjoner om å være best på innsamling, forvaltning, deling og bruk av geologisk informasjon til nytte for samfunnet.

Utvikling driftsutgifter NGUs driftskostnader fordeler seg på lønnskostnader, andre driftskostnader og avskrivninger. Av disse utgjør lønns kostnaden den største andelen. Det siste året har lønnsandelen økt og andre driftskostnader blitt redusert. NGU har de siste årene gjennomført store investeringer i nytt teknisk utstyr gjennom prosjekter og ved anskaffelse av nytt forskningsfartøy inklusiv instrumenter, slik at avskrivningene er økende.

3.3 Finansieringskilder og kostnadsstruktur NGUs driftsinntekter er hovedsakelig bevilgning fra NFD, og ekstern finansie ring fra tilskudd og overføringer, og fra salgs- og leieinntekter. Som en del av tilskudd og overføringer inngår om lag

Økningene i lønnskostnadsandelen det siste året skyldes en økning i antall ansatte primært knyttet til ekstern utlysning av alle seksjonslederstillingene ved NGU i 2021. NGU vil videreføre arbeidet med å tilpasse lønnskostnadsandelen til bevilgningene og driftsinntektene.

https://www.geonorge.no/globalassets/geonorge2/ny-nasjonal-geodatastrategi/ngs_handlingsplan_niva1.pdf

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

11%

18%

20%

72%

74%

33,6%

33,5%

31,8%

4,2%

4,3%

62,2%

63,9%

Figur 3.15 og tabell 3.6: Utvikling driftsinntekter

Figur 3.16 og tabell 3.7. Utvikling i driftsutgifter

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

TABELL 3.18. LØNNSKOSTNADSANDELEN

LØNNSKOSTNADSANDEL

2019

2020

2021

62,2 %

63,9 %

2019

2020

2021

17 282 745

18 542 550

18 489 288

Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler

3 910 058

3 152 271

4 098 321

Leie av maskiner, inventar og lignende

496 310

594 669

1 299 863

Mindre utstyrsanskaffelser

2 915 612

5 276 283

4 186 620

Reparasjon, vedlikehold maskiner og utstyr

1 705 788

1 718 398

2 078 776

Vedlikehold programvare, lisenser

5 926 224

6 433 663

6 860 235

Kjøp av tjeneste, fly/helikopter, fartøy/skip og annet utstyr

2 493 957

6 688 296

7 629 938

17 314 744

15 366 141

Lønnskostnadsandel (i prosent)

TABELL 3.19. UT VIKLING ANDRE DRIF TSKOSTNADER

UT VIKLING ANDRE DRIF TSKOSTNADER Husleie

Kjøp av fremmede tjenester

14 930 587

Kjøp av konsulenttjenester

5 092 462

2 669 004

4 743 279

Fremmedytelse og underentreprise

9 794 000

13 931 000

7 360 000

15 784 234

6 730 165

6 878 555

Reisekostnader leiebil

699 323

868 679

1 140 905

Tap og lignende

147 270

29 820

73 155

4 022 662

5 104 356

4 732 417

85 201 232

89 053 897

84 937 493

Reise- og møtekostnader

Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Økningen i husleien på ca. 1,3 mill. fra 2019 til 2020 skyldes utvidelsen av kjernelageret på Løkken Verk som ble ferdigstilt i mars 2020. Kjøp av fremmedytelser og underentreprisetjenester er knyttet til overføringer mellom etater i Mareano-programmet, og disse overføringene varierer fra år til år med type aktiviteter i programmet. Av de 7,6 mill. til kjøp av tjenester er 6,8 mill. kroner knyttet til kjøp av fly-/ helikoptertjenester i 2021, og 0,8 mill. utgjør fartøysleie. I 2021 ble det henholdsvis utført geofysiske målinger for

ca. 3,9 mill. til helikopter og 2,9 mill. til fly, totalt 6,8 mill. Geofysisk kartlegging er på samme nivå som i 2020.

hvor det også i 2021 har vært en svak økning i feltreise-andelen der antall feltog toktdøgn har økt med 14 prosent.

NGU benytter eksternt rekrutterings byrå. Økningen i konsulenttjenester i 2021 er primært knyttet til utlysning av 30 stillinger, hvorav 19 rekruttert. Reise- og møtekostnadmønsteret er videreført i 2021, hvor også leiebilbruken har vært økende for å få gjennomført planlagt feltaktivitet. Reise- og møtekostnadene til administrative reiser og kurskonferanse er videreført lavt, og

TABELL 3.20. ENDRING AV REISE OG MØ TEKOSTNADER (TALL I MILL .)

REISEKOSTNADER (MILL .)

2019

2020

2021

ENDRING 2020-2021

Administrative reiser

3,9

1,4

1,2

-14 %

Feltreiser

4,4

4,9

5,5

+12 %

Kurs og konferanser

2,5

0,9

Felt og felt-/toktdøgn

2232

2326

2651

+14 %

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

4 . S T Y R I N G O G KO N T R O L L AV VIRKSOMHETEN

4.1 Overordnet erklæring om opplegget for styring og kontroll NFD fastsatte i desember 2020 ny hovedinstruks for styring av NGU. Formålet med instruksen er å beskrive myndighets- og ansvarsfordeling mellom departementet og virksomheten, og departementets overordnede og langsiktige forutsetninger for og krav til systemer, rutiner og styringsprosesser, ut over det som kommer frem i R eglementet. NGU har mål om resultatstyring (MRS) som grunnleggende styringsprinsipp. I 2021 vurderes den samlede måloppnåelsen som god i henhold til NFDs bestillinger og vårt samfunnsoppdrag. NGUs overordnede planer og prosjekter er innrettet i forhold til målbildet i

tildelingsbrevet. NFD og NGU startet i 2018 en prosess knyttet til utvikling av tildelingsbrevet, etatsstyringen samt mål og resultatstyringen. Denne prosessen har resultert i et oppdatert tildelingsbrev med nytt målbilde. Parallelt har det pågått et strategiarbeid ved NGU for å tilpasse den overordnede strategien og organisasjon til det nye målbildet. Arbeidet med innføring av dette i NGUs systemer har startet, og pågår fortsatt, og er viktig i overgangen til DFØ sine løsninger og tjenester som har skjedd ved årsskifte 2021/22. NGU foretar en risikovurdering hvert tertial, og utarbeider risiko og kontrollmatrise pr enhet som danner grunnlaget for en aggregert riskomatrise for hele virksomheten. Avhengig av risikoen p rioriteres og følges disse opp på

ledelse-, avdelings- eller seksjonsnivå. Risikovurderingene og oppfølgingen i denne sammenheng omhandler måloppnåelse, sikkerhetsområdet (inkl. IKT) og HMS. Hele NGUs virksomhet er organisert i prosjekter og programmer/prosjekt områder. Midler inntektsføres i takt med utføring av kartleggingsaktiviteter, og for den eksternt samfinansierte delen periodiseres aktivitetene mellom årene. Resultatet i 2021 viser at NGU har t ilpasset organisasjonen til finans ieringen og tilrettelagt for større prosjekter for å legge til rette for mer samhandling og langsiktige prosjekter. Styringsparametere for styring og kontroll kan oppsummeres ved å se nærmere på tabellen under:

TABELL 4.1: ST YRINGSPAR AME TERE FOR ST YRING OG KONTROLL ST Y RINGSPAR AME TERE Revisjonsanmerkninger

MÅ L 2021

RE SULTAT 2021

Ingen modifiserte revisjons anmerkninger.

Årsrevisjonen fra 2020 viste ingen vesentlige feil eller mangler.

ERFARINGER Mer digitalisering og bruk av standard komponenter. NGU vil tilpasse DFØs rutiner og kontroller fra 01.01.2022.

NGU hadde ingen vesentlige merknader etter Riksrevisjonens interim- og IKT revisjon i 2021.

Risiko- og sårbarhetsanalyser viser akseptabelt kvalitets- og risikonivå basert på: -Ekstern revisjon -Internkontroll

Risiko er innenfor et tilfredsstillende nivå på kort og lang sikt.

Hele virksomheten er risikovurdert og risikoen er fulgt opp fortløpende slik at disse er innenfor et akseptabelt/ tilfredsstillende nivå. Internkontrollrutiner for personvern (GDPR) og arkiv er spesielt adressert og oppdatert.

Det er nødvendig med videre oppdatering av internkontroll rutiner innen flere områder for å holde risiko på et tilfreds-stillende nivå på lengre sikt. Det er også behov for intern omstilling og kompetanseøkning.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

IKT-sikkerhet

Vår behandling av informasjon skal være i samsvar med lover, regler og avtaler og bidra på en formåls- og kostnadseffektiv måte til best mulig realisering av NGUs samlede mål.

NGU har kontinuerlig håndtert sikkerhets-hendelser av varierende risikograd. Vi har Inngått avtale med Uninett cybersikker-hetssenter som har gitt oss en betraktelig bedre oversikt over trussel-bildet og mulighet for å iverksette tiltak på et tidligere tidspunkt. Av alvorlige sikkerhets-hendelser nevnes håndtering av sårbarhet i java (Log4J) og denial og service pga. høy belastning på servere i forbindelse med skredet i Gjerdrum.

I forbindelse med hendelseshåndtering har vi sett viktig-heten av å ha et effektiv IRT team og bistand fra IRT miljøet i vår sektor. Sett i lys av risiko med ondsinnet epost er brukeropplæring og oppbygging av god sikkerhetskultur viktig for å blant annet minske risiko for løsepengevirus.

HMS

Ingen alvorlige ulykker

Ingen alvorlige-hendelser. Bevissthet rundt HMS er innført som et fast punkt i allmøter, og er i fokus i lederutviklings-programmet. I 2021 er analog avviks-registrering erstattet med en digital flyt. Dette har resultert i økt antall innmeldinger av HMS-avvik.

Det er igangsatt arbeid på videre-utvikling av systematisk HMS i NGU.

4.2 Forhold hvor departementet har bedt om særskilt rapportering og felles føringer 4.2.1 Anskaffelse av nytt forsknings fartøy I 2020 ble det bevilget midler til et nytt fartøy for NGU, som skal erstatte vårt nåværende fartøy, FF «Seisma». Anbudsrunde ble gjennomført i 2021, og kontrakt tildelt Kewatec i Finland i samarbeid med norske partnere, som blant annet gjør en stor del av konstruksjonsarbeidet og leverer mye utstyr. NGU har også selv kjøpt inn en del vitenskapelig utstyr som skal monteres i fartøyet. Bygging av fartøyet startet høsten 2021 hos Kewatec i Finland, og vi regner med å ha det i drift mot slutten av 2022. Bygge prosessen følges opp på daglig basis i samarbeid med NGUs innleide konsulent Transportutvikling AS. Byggingen av fartøyet er i godt i gang, per januar 2022 er det rapportert om 8 uker forsinkelse hos verftet i forhold til kontraktsfestet tidsplan. Forsinkelsen skyldes delvis forsinkelser med ferdig-

stillelse av generell anordning (GA), men også at verftet har forsinkelser i leveranser av materialer og utstyr til byggingen av fartøyet. Foreløpig er ikke fartøyets GA godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Utbetalingene i prosjektet/anskaffelsen er direkte knyttet til framdriften i prosjektet, slik at NGU må overføre ca. 14 mill. kroner av bevilgningen fra 2021 til 2022. Det forventes at disse utbetalingene kommer i 2022, og i henhold til prosjektets framdrift og budsjett. NGU har i tillegg gjennomført anskaf felser av diverse utstyr og instrumenter som skal både monteres inn i eller brukes av det nye fartøyet under kartlegging. Foreløpig er det bestilt instrumenter for ca. 12 mill., for og flere av disse er prosessen med å bygge disse inn i fartøyet startet. Det er risiko knyttet til byggingen av fartøyet, men foreløpig er dette sikret gjennom byggekontrakten. Det er fortsatt risiko i prosjektet for endringsordrer etter hvert som byggeprosjektet går framover. Foreløpig er dette under 30

kontroll. NGU har i tillegg til bevilgningen over post 45 fått støtte fra Enova for å installere hybrid framdrift. Denne bevilgningen følger prosjektets framdrift, og innbetaling vil sannsynligvis komme i 2022 eller 2023 etter prosjektets ferdigstillelse. 4.2.2 Regjeringens inkluderings dugnad Det er en overordnet målsetting at NGU skal legge til rette for en inkluderende og involverende personalpolitikk. Så langt NGUs rammer tillater det skal personalpolitikken generelt, og rekrutterings tiltak spesielt, legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomheten, i forhold til kjønn (herunder kvinner til ledelse), e tnisitet, funksjonsevne, hull i CV og alder. NGU benytter et eksternt rekrutteringsbyrå. Det er gitt tydelige føringer til byrået som gjelder inkluderingsdugnaden. I 2021 har NGU lyst ut og rekruttert 30 stillinger, hvorav 15 var lederstillinger. NGU har standardisert og skjerpet

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

formuleringene rundt inkluderings dugnadens mål i vår rekrutterings prosess. Målet i 2022 er at alle ledere og andre involverte i ansettelser skal kurses i inkluderings-dugnadens målsetninger og statens virkemidler i dette arbeidet. NGU vil benytte DFØs tilbud i «Inkluder ingspakken» i dette kompetansearbeidet. Vi vil vurdere om konkrete stillinger skal meldes inn til trainee-ordningen i Staten som et mer målrettet tiltak og bidrag i inkluderingsdugnaden.

Beredskap Alle beredskapsplaner ved NGU skal sees i sammenheng med Risiko- og Sårbarhetsanalysen (ROS) og inngår i NGUs kvalitetsdokumentasjon. Alle beredskapsplaner ble vesentlig oppdatert i 2020, og kun mindre oppdateringer har blitt foretatt i 2021. NGU har i 2021 hatt perioder med normal drift med økt beredskap, og gul beredskap med bl.a. pålagt hjemme

IKT-sikkerhet Arbeid med IKT sikkerhet er en kontinuerlig prosess og i det følgende presenteres hva som anses for å være viktigste sikkerhetstiltak i 2021. Uninett Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning NGU har inngått avtale med Uninetts Cybersikkerhetssenter. Dette hever vårt sikkerhetsnivå betraktelig. Avtalen gir oss blant annet:

TABELL 4.2 OPPSUMMERER TALLENE FOR 2021

NØKKELTALL FOR ARBEIDE T MED INKLUDERINGSDUGNAD Ny ansettelser totalt

Nyansatte i målgruppene

Andel nyansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en

Det er få som har avkrysset for nedsatt funksjonsevne, hull i CV ved siste års utlysninger/type stillinger.

kontor, som følge av covid-19 pandemien. Beredskapsorganisasjonen har vært operasjonell hele året.

• Trusseletterretning – Uninett s amler og videreformidler informasjon om trusler mot sektoren

NGU er tilrettelagt for medarbeidere som har behov for tilpasning på grunn av fysiske utfordringer. NGU forsøker å tilrettelegge for alternative oppgaver hvor det kan være nødvendig. NGU ønsker å videreføre sin praksis med å bistå arbeids- og tiltaksplasser i samarbeid med NAV og NAVs samarbeidspartnere, og tilbyr arbeidstrening/praksisplasser.

NGUs krise- og beredskapsplan NGUs overordnede styringssystem for beredskap. Planen ble oppdatert flere ganger i løpet av 2020, først og fremst som en konsekvens av ansettelse av ny toppledelse, og deretter som følge av erfaringer fra covid-19-pandemien og en realistisk øvelse.

• Deteksjon og vern – Gjennom trusseletterretning og sentralt innsamlede data får vi oppdatert informasjon og bistand til å for hindre og kontrollere hendelser.

NGU har i november 2021 meldt sin interesse om deltakelse i pilot for studentpraksis i staten til daværende Kommunal- og moderniseringsdepartement (KMD), nå Kommunal- og distrikts departement (KDD).

Gjerdrum-skredet på 30. desember 2020 utløste et ytterligere behov for noen oppdaterte rutiner og varslingslister knyttet til NGUs involvering i eksterne kriser og beredskapssituasjoner. Disse er inkludert som et nytt vedlegg i en oppdatering av beredskapsplanen i 2021.

Likestilling og diskriminering NGU har ikke fått gjennomført de nye kravene knyttet til aktivitets- og redegjørelsesplikten for likestilling og diskriminering. Dette er planlagt for gjennomføring innen 1. juni 2022. Det vises ellers til oppdatert rapportering av kvantitative data gitt i Vedlegg 1: Medarbeidere

IKT-beredskapsplan NGUs overordnede plan som beskriver og knytter de rutiner og sjekklister ved IKT-sammenbrudd eller andre alvorlige hendelser som påvirker drift av NGUs IKT-tjenester og infrastruktur. IKT b eredskapsplanen ble oppdatert i 2020. Det har ikke vært behov for oppdateringer i 2021.

4.2.5 Oppfølging av sikkerhet og beredskap Status samfunnssikkerhet og beredskap NGU reviderer beredskapsplaner årlig. Risikomatriser er oppdatert innenfor de ulike virksomhets-områdene.

NGUs plan for atomberedskap Som et ledd i atomberedskapen er NGU pålagt å ha et planverk for egen aktivitet. Dette planverket ble i 2020 oppdatert. Det har ikke vært behov for oppdateringer i 2021. 31

• Datainnsamling og rapportering – Uninett kan samle inn og analysere våre logger. Dette gjør det også enklere å beholde kontroll ved eventuelle sikkerhetshendelser. • Respons – Uninett CERT er sektorens responsmiljø og følger Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) rammeverk for hendelseshåndtering. Dette er viktig i tilfelle vi er under angrep og vi har behov for rask bistand fra eksterne sikkerhetseksperter. • Sikker chat-kanal for respons team (IRT) – gjør det enklere for sektorens lokale IRT team å varsle og håndtere sikkerhetshendelser som en del av det formelle samarbeidene mellom lokale IRT team. • Kurs og rådgivning – Cybersikkerhetssenteret tilbyr kurs, praktisk bistand og veiledning.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

NGU IRT-team I forbindelse med inngåelse av avtalen om Uninett Cybersikkerhetssenter har det blitt opprettet et formelt Incident Response Team (IRT) team ved NGU for å håndtere sikkerhetshendelser med klare roller, både internt og opp mot Uninett Cybersikkerhetssenter.

inn tidlig i verdikjeden. Det gjelder for eksempel der hvor våre aktiviteter og data medfører at samarbeidspartnere eller samfunnsaktører oppnår ett eller flere mål.

4.2.6 Oppfølging av FNs bærekraftsmål NGU undersøker Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann, og opparbeider seg gjennom det kunnskap om Norges geologi og geologiske ressurser. Dette er kunnskap som blant annet gjennom gode, digitale løsninger kan gjøres tilgjengelig for samfunnet og med det bidra til både å sikre og skape verdier.

Våre analyser viser at NGUs arbeid treffer ganske bredt i bærekraftsmålene, sannsynligvis nettopp fordi geologien er en naturgitt premiss for mange samfunnsområder. Våre analyser viser at NGUs leveranser har størst og mest direkte effekt på mål 6: «Sikre bære kraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle», mål 11: «Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige» og mål 14: «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». NGUs arbeid har betydelig effekt også på mål 7: «Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris». Videre har NGU aktiviteter rettet mot mål 2, 8, 9 og 13. NGUs utfordring ligger i at geologien spiller inn på mange felt, men er tidlig i verdikjeden, inngår i komplekse sammenhenger og er vanskelig å overskue hvis man ser isolert på målformuleringene. Det er eksempelvis sikkert ikke opplagt for alle at geologi er viktig for dyrkingsjordas kvalitet og evne til å produsere mat, og kunnskap om dette er viktig for å hindre sult.

Alle 17 bærekraftsmål, 169 delmål og 231 indikatorer henger tett sammen, og styrking av utvalgte mål kan påvirke andre negativt. Naturfagene, og kanskje spesielt geologi er grunnleggende for å oppnå alle målene. Derfor er god tilrettelegging og økt tilgjengelighet på geologiske data spesielt viktig for å nå målene.

4.2.7 Antall ansatte i forvaltningen NGU har i 2021 hatt en liten økning på ett årsverk, fra 194 i 2020 til 195 årsverk i 2021. Endringen er delvis et resultat av at alle lederstillinger har blitt eksternt utlyst. Departementet har vært orientert underveis i ansettelsesprosessene. For detaljer viser vi til vedlegg 1: Med arbeidere.

Andre tiltak Utover etablering av et formelt IRT-team og inngåelse av avtale med Uninett Cybersikkerhetssenter nevnes følgende tiltak knyttet til IKT-sikkerhet i 2021: • Gjennomføring av kurs i informasjonssikkerhet til alle ansatte i «sikkerhetsmåneden» oktober. • Kontinuerlig oppdatering av servere og programvare. • Sikring av brukeridentiteter.

NGU spiller derfor en viktig rolle ved å bygge opp og samle inn geologisk kunnskap, slik at den dekker behovene til et bærekraftig samfunn. Våre analyser viser at NGU bidrar direkte eller indirekte til de fleste av FNs bærekraftsmål, men effekten varierer fra delmål til delmål og fra mål til mål. I noen delmål er bidraget lett å identifisere, for eksempel på mål 9: «Industri, i nnovasjon og infrastruktur». For andre mål er NGUs bidrag mer indirekte og kommer 32

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

5 . V U R D E R I N G AV F R A M T I D S UTSIKTER Regjeringens Hurdalsplattform for 2021-2025 understreker at Norge skal få flere i jobb, skape sysselsetting i hele landet, øke sin eksport og kutte klimagassutslipp. Samtidig understreker regjeringen at den menneskeskapte klima- og n aturkrisen er vår tids største utfordring. Klimamålene skal nås, og dette innebærer at økonomisk utvikling må være fornybar, sirkulær og bærekraftig. Geologisk kunnskap er en forutsetning for bærekraftig og trygg samfunns- og næringsutvikling, både på land og til havs. Vi mener dette er hovedgrunnen til at vi ved NGU opplever økt etterspørsel etter geologiske kart og data, både fra offentlig og privat sektor. Strategisk samarbeid I 2020 fikk NGU sin nye 10-årsstrategi. Vi ser mange direkte koblinger mellom Hurdalsplattformen og vår strategi, og strategien har allerede blitt et effektivt verktøy for å realisere vårt samfunnsoppdrag. Samarbeid er et av våre 12 strategiske innsatsområder, og vi opplever økt interesse fra andre etater for våre data. For å kunne levere kart og data om Norges geologi må vi samarbeide tett med andre aktører, både fra offentlig og privat sektor, nasjonalt og internasjonalt. Vi har hatt satt søkelyset på strategisk samarbeid gjennom 2021, og vi ser stort potensiale i tettere dialog med eksterne aktører også i 2022 og kommende år. Nasjonal geologisk kartleggingsplan NGU kartlegger Norges geologi, og sprer kunnskap om den. Vi jobber systematisk for å styrke og optimalisere hele kjeden av vårt kartleggingsarbeid. Målet er at geologiske data kvalitetssikres, deles og tilgjengeliggjøres mest mulig bruker orientert og effektivt.

Vi utarbeidet i 2021 et utkast til en ny n asjonal kartleggingsplan, som skal ferdigstilles i første halvdel av 2022. Hvordan prioriterer vi kartleggingen slik at den får størst mulig samfunnsnytte? Hva og hvor skal vi kartlegge, og når? Hvor langt har vi kommet? Hvilken metodikk, hvilke analyser og hvilken teknologi skal vi benytte? Er kartdata digitalisert, delt og tilgjengeliggjort? Får brukerne de dataene de har behov for? Dette er sentrale spørsmål vi stiller oss selv kontinuerlig, og vi tror den nye kartleggingsplanen blir vårt fremste og mest strategiske verktøy for å kunne svare på dem. NGUs kartlegging involverer mange ulike fagdisipliner og mange organisatoriske enheter internt. Vi jobber kontinuerlig med å styrke vår interne koordinering, og også her vil vi få god nytte av den nye kartleggingsplanen. Vi føler oss trygge på at kartleggingsplanen vil gi konkrete positive effekter allerede i 2022, og at den på lengre sikt vil ha stor strategisk betydning for datainnsamling og deling, intern koordinering, samt kommunikasjon internt og eksternt - ikke minst med vår eier og våre nærmeste samarbeidspartnere. Mineraler for det grønne skiftet Det grønne skiftet krever økt tilgang på metaller og mineraler. Norge har potensial for å produsere flere av de mineralske råstoffene som er kritiske for utvikling av klimavennlig energi p roduksjon, energilagring og mobilitet. Mineralressursene har dermed også en viktig rolle i gjennomføringen av Nærings- og fiskeridepartementets nasjonale batteri strategi som ferdigstilles i 2022. Både leteaktivitet og muligheten for nye funn stimuleres av gode offentlige datasett, og NGU skal fortsette med å prioritere 33

kartlegging som kan skape nærings utvikling, sysselsetting og e ksport basert på norske mineralressurser. Bærekraftig utvinning av metaller og mineraler vil medføre økende krav om å minimere naturinngrep og avfallsproduksjon, og sikre god håndtering av avgangsmasser. Karakterisering av restmasser med henblikk på mulig utnyttelse av restmetaller er noe NGU forventer økt oppmerksomhet omkring fremover. I NGU er vi derfor svært glade for at næringsministeren i 2021 tok initiativ til å etablere en ny norsk mineralstrategi, og for at NGU ble invitert til å delta i strategiprosessen. Vi prioriterer dette arbeidet høyt i 2022, og vi tror mineralstrategien, godt forankret i Hurdalsplattformen, vil ha stor strategisk betydning i årene som kommer. Datadeling og digitalisering – et samfunnsansvar NGU har store mengder geologiske data, og et av våre hovedmål er at geologisk kunnskap skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk. Vi skal dele våre data for å øke innovasjon og bidra til trygg og bærekraftig verdiskaping i samfunnet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformens ambisjoner om deling av offentlige data og regjerings digitaliseringsstrategi. Nye europeiske datadirektiver vil forsterke disse føringene i 2022 og fremover.

Figur 5.1 Gjenbruk av data for økt innovasjon og verdiskapning (etter Digitaliseringsdirektoratet)

Vi vil sikre at vår offentlig finansierte forskning og kartlegging er tilgjengelig gjennom åpne publikasjoner, kart og databaser. I 2022 øker vi innsatsen for at

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

vår datalagring følger de internasjonale FAIR-prinsippene. Vi følger opp krav i Geodataloven og EU-direktivet INSPIRE om å etablere og operere et nettverk av elektroniske tjenester for søking, visning og nedlasting av geodata. Vi vil være aktive i den nasjonale samordningsgruppen for geografisk informasjon, og i det Nasjonale Geodatarådet. Dermed bidrar NGU til målsetningen om at Norge skal være verdensledende på bruk av geografisk informasjon, slik formulert i den nasjonale geodatastrategien. Satsningsforslagene Geosats 2023 og Geosats 2024 tar for seg nettopp de store samfunns-utfordringene, og hvordan geografisk informasjon kan bidra til å løse disse. Et annet eksempel på datadeling er Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), hvor både NGU, private, kommuner og andre etater legger inn og bruker data. Slike typer systemer trenger vi flere av i framtiden, for data blir mer verdifulle når de deles, tilgjengeliggjøres og gjenbrukes på tvers av fagområder og etater. NGUs datarapport til Gjerdrum-utvalget illustrerer at årsak, konsekvenser og forebygging av skredhendelser er komplekse og tverrfaglige problemstillinger som krever data fra mange ulike kilder. I delrapport 2, som kommer i slutten av mars 2022, får vi nok høre mer om hvilke datasett vi trenger å bygge opp framover, men også hvordan vi som samfunn må organisere oss og jobbe sammen for å forebygge slike forferdelige hendelser. Innholdet i rapporten vil kunne påvirke NGU direkte, for eksempel ved at det blir mer oppmerksomhet omkring kvartærgeologisk kartlegging. Både NADAG, InSAR og flere av våre geologiske databaser vil trolig få økt oppmerksomhet framover i kjølvannet av dette. Marin kartlegging muliggjør bærekraftig kystutvikling I framtida vil en økende andel av Norges verdiskaping skje langs kysten. For å realisere og sikre ønsket verdiskaping og bærekraftig forvaltning av hav og kystsone, må vi øke kunnskapen: Hva består vår havbunn av, hvilke ressurser har vi, og hvordan er tilstanden?

Sammen med Kartverket og Havforskningsinstituttet fortsetter NGU arbeidet med kartlegging av kysten. Marine grunnkart er et viktig premiss for bærekraftig forvaltning og bruk av kysten vår. Beregninger viser at samfunnsøkonomisk verdi og potensiale i slike kartdata er svært høy. Derfor har vi sammen med våre samarbeidspartnere levert et felles forslag til et nasjonalt kartleggingsprogram (Marine grunnkart i kystsonen), som er til behandling nå i 2022. Vi forventer at de langsiktige planene for kartlegging av norske havområder gjennom Mareano-programmet videreføres. I Barentshavet har utvalgte om råder rundt Svalbard nå blitt prioritert. I årene framover vil NGU rette innsatsen mot Nordsjøen og Norskehavet, der nye marine næringer, som f.eks. havvind og havbruk, vil ha økende fokus. Videreutvikling av Nasjonal database for grunnundersøkelser Urbanisering krever bygging av flere boliger og mer infrastruktur i byer og tettbygde områder. Hendelser som det katastrofale Gjerdrum-skredet har gjort private og offentlige aktører mer bevisste på behovet for geologisk kunnskap, og i NGU ser vi økende etterspørsel etter geodata om undergrunnen. Vi ser et stort behov for å oppgradere og videreutvikle NADAG, både teknisk og innholdsmessig, og vil prioritere slik utvikling fra og med 2022. Pliktinnlevering av rapporter fra grunnundersøkelser er et viktig virkemiddel for å tilgjengeligg jøre geologiske data og skape muligheter for deling og gjenbruk i fremtiden. NVEs pågående høring om pliktinnlevering er derfor et viktig steg i denne retningen. Dette vil gi mer data inn i NADAG, mer bruk – og enda større samfunnsnytte i 2022. I samarbeid med kommuner og andre aktører vil NGU utvikle verktøy og datasett for å produsere en bedre forståelse av undergrunnen i sentrale strøk. Vi deltar ellers i et internasjonalt samarbeid om urbangeologi i regi av EuroGeoSurveys og vil i 2022 jobbe spesielt med å sikre at geologisk informasjon og kompetanse blir utnyttet bedre i arealplanlegging i 34

byene. Grunnvann som ressurs og trussel Grunnvann er en kritisk ressurs for fornybar energi og drikkevann, men utgjør samtidig en risiko for skred, setningsskader og erosjon. Kommuner, fylker, stat, entreprenører og næringsliv jobber kontinuerlig med å håndtere konsekvenser av økt nedbør, overvann og flom medført av klimaendringene. Behovet for hydrogeologisk kunnskap om undergrunnen hos vann- og arealplan-leggere øker stadig. Vi har derfor levert et satsningsforslag for 2023 om dette temaet. NGU registrerer alle grunnvanns- og energibrønner, o g gr unnvanns undersøkelser i Norge. Innsamling og tilgjengeliggjøring av denne type informasjon bidrar til samfunnsøkonomiske besparelser, redusert risiko for natur farer og utilsiktede konsekvenser av arealinngrep. I 2022 vil vi særlig se nærmere på pliktig innrapportering av grunnvannsundersøkelser. Geologi og samfunnssikkerhet Klimaendringer med større nedbørsmengder og høyere skredrisiko, øker behovet for intensivert geologisk kartlegging i skredutsatte områder. NVE og NGU har et tett samarbeid, der NGUs geologiske kartlegging og NVEs skredkompetane, danner bredt grunnlag for analyse av skredfare. Vi samarbeider også bredt med Norsk Romsenter, NVE og NORCE om bruk av radarsatellittdata for kartlegging og overvåking av skred utsatte områder. Vi forventer betydelig økt behov for NGUs kompetanse og tjenester de nærmeste årene, og samarbeid med andre aktører på dette feltet vil bli enda bredere. Radardata fra satellitt – InSAR NGU har gjennom vårt nasjonale kunnskapssenter for satellittbasert inter ferometri (InSAR) lansert verdens første landsdekkende karttjeneste basert på radardata fra satellitt. Karttjenesten gir helt nye muligheter for jevnlig oppdaterte data til kartlegging og overvåkning av geofarer og infrastruktur. Metoden brukes også for å vurdere innsynkning og stabilitet i urbane områder eller områder med infrastruktur. Våren 2022 vil nesten

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

hele Europa få tilgang til InSAR-data via vår karttjeneste. Atomberedskap NGU vil fortsette samarbeidet knyttet til atomsikkerhet og beredskap med Direktoratet for Strålevern. Vår kartlegging av områder med stråling fra radon, men også mulig atomforurensing, videre føres. I tillegg fortsetter vi vårt arbeid med vurdering av undergrunnsdeponi for farlig avfall, herunder også atomavfall. Deler av dette arbeidet skjer i samarbeid med Norsk dekommisjonering. Samarbeid – nøkkelen til suksess Verdien i NGUs arbeid realiseres først når våre data og kunnskap tas i bruk. Tett og godt samarbeid med andre aktører med komplementær kompetanse, både i offentlig og privat sektor, er nødvendig for at NGU skal nå sine mål. Særlig gjelder dette aktører i offentlig sektor. Et fruktbart samarbeid med høy samfunnsnytte er marine grunnkart-prosjektet. I fellesskap har Havforsknings instituttet, Kartverket og NGU nå levert et nasjonalt satsingsforslag som resultat av et sterkt og mangeårig samarbeid. Ingen av aktørene kunne ha levert det samme på egenhånd. Basert på vår strategi vil vi i 2022 fortsette å styrke vårt samarbeid med andre etater og institusjoner som f.eks. Miljødirektoratet og Artsdatab anken, Norsk romsenter, Oljedirektoratet, Statens vegvesen, Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for mineralforvaltning. Samarbeidet med NVE innen blant annet skredkart legging framstår styrket etter vår felles evaluering av samarbeid, og er allerede inne i en ny og tettere fase der spesielt samarbeidet omkring risiko- og fare vurderinger blir viktig i kommende år.

samarbeidet med våre nordiske og nord-atlantiske geologiske søster organisasjoner vil bli videreført. Samfunnsnytte som premiss Vi skal kartlegge der samfunnsnytten er størst, og vårt arbeid skal i størst mulig grad bidra til å nå FNs bærekraftsmål og til å oppnå gjeldende politiske føringer. Derfor kartlegger NGU basert på følgende fire hovedkriterier: • kartlegging for næringsutvikling, • kartlegging for økt samfunns sikkerhet, • kartlegging for å understøtte viktige forvaltningsbehov og • kartlegging som bidrar til samfunnseffektivitet og besparelser. Resultatene av vårt arbeid skal møte brukerens reelle behov. Brukerrettede og samfunnsøkonomisk lønnsomme produkter og tjenester må derfor ut vikles i tett brukerdialog, og i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid med andre aktører i samfunnet. Dette danner selve grunnlaget for NGUs arbeid både i 2022 og i årene fremover.

Vi vil fortsette vårt aktive engasjement innen EuroGeoSurveys, blant annet for å utvikle en felleseuropeisk geologisk datainfrastruktur som skal omfatte en oversikt over kontinentets kjente mineralressurser. Under Horizon Europe jobbes det i 2022 videre med en utvidet Coordination and Support Action (CSA), der målet er å etablere en «Geological Service for Europe» basert på kapasi teten til de enkelte lands geologiske undersøkelser. Det langvarige og tette 35

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

6. ÅRSREGNSKAP

6.1 Ledelseskommentar årsregn skapet 2021 Bekreftelse NGU bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, krav fra NFD, og i samsvar med de standardene som Finansdepartementet har fastsatt for periodisert virksomhetsregnskap i staten (jf. Finansdepartementets rundskriv R-114). NGU har benyttet de statlige regnskapsstandardene (SRS). NGU mener at årsregnskapet gir et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger og belastningsfullmakter, og av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. Vurderinger av vesentlige forhold Bevilgning NGU er bruttofinansiert. Om lag 74% av samlet tildeling, finansieres av direkte bevilgning over statsbudsjettet. NGU har i 2021 mottatt samlede b evilgninger fra NFD på 315,1 mill. k roner, og i tillegg en belastnings fullmakt fra Miljødirektoratet på 0,7 mill. kr, jf. bevilgnings-rapporteringen og note B. I bevilgningen fra NFD har NGU en øremerket bevilgning på om lag 29 mill. kroner til kartleggingsprogrammet MAREANO. NGU fikk bevilget 3 mill. kroner under post 80 - Geoparker. Norge har tre UNESCO-geoparker, som tildeles 1 mill. kroner hver. Stortinget har vedtatt en samlet bevilgning på 60 mill. kroner til NGU i perioden 2020-2022, til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy. Årets bevilgning utgjør 40 mill. kroner på post 45 “Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres”. 1. juli 2021 ble det inngått kontrakt mellom Oy

Kewatec AluBoat Ab og NGU om bygging av nytt forskningsfartøy. Per januar 2022 er det rapportert om 8 ukers forsinkelse hos verftet i forhold til kontraktsfestet tidsplan. Utbetalingene i prosjektet/ anskaffelsen er direkte knyttet til framdriften i byggeprosjektet. NGUs mindreutgifter for post 45 ble 16,9 mill. kroner. Dette vil bli søkt overført, jf. bevilgningsrapporteringen note B. NGUs mindreutgifter for post 01 ble 1 790 kroner. Dette vil bli søkt overført, jf. bevilgningsrapporteringen note B. NGUs mindreutgifter på 0,8 mill. kroner på kap. 0905 post 21 sammen med merinntekter på 2,6 mill. kroner på kap. 3905 post 03 viser en samlet mindreutgift på 3,3 mill. kroner. Postene er gitt med stikkord «kan overføres». Samlet mindreutgift vil bli søkt overført, jf. bevilgningsrapporteringen note B. NGU inngikk fra 2015 i nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten. Dette innebærer at mva ikke belastes virksomhetens kapittel, men belastes felleskapittel 1633 i statsregnskapet. For 2021 har NGU belastet kapittel 1633 med 14,0 mill. kroner. Artskontorapporteringen viser at sum innbetalinger fra drift for 2021 ble 75,4 mill. kroner, som er en økning på 4,5% fra 2020. Økningen skyldes i stor grad større overføringer/tilskudd fra NVE vedr. skredkartlegging. Av inntektene utgjør innbetalinger fra tilskudd og overføringer 51,2 mill. kroner. Herav utgjør innbetalinger fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE) til arbeidsprogram innen skredfarekartlegging 23,1 mill. kroner. Rapporterte utgifter til drift og investerings- og finansutgifter sum merer seg til 295,2 mill. kroner, som er 36

en økning på 8,6% fra 2020. Mellomværende med statskassen utgjorde pr 31.12.2021 17,5 mill. kroner. Virksomhetsregnskap etter SRS NGU innførte periodisert regnskap fra 01.01.2016. Resultat Resultatet av aktivitetene i 2021 viser et resultat på kr 0. Prinsippet om motsatt sammenstilling er benyttet for hele virksomheten. Inntekter og kostnader Samlede driftsinntekter er på 267,5 mill. kroner, jf. note 1. Sum driftskostnader utgjør 267,5 mill. kroner. Herav utgjør lønnskostnadene 171 mill. kroner eller 63,9%, jf. note 2. Avskrivningene utgjør 11,6 mill. kroner eller 4,3%, jf. note 3 og 4. Resterende driftsutgifter utgjør 84,9 mill. kroner eller 31,8%, jf. også note 5. Periodiseringer I 2021 er det avsatt 5,6 mill. kroner for opptjent, ikke fakturert inntekter, og det er forskuddsbetalt, ikke opptjente inntekter på 9,9 mill. kroner. Periodiseringen skyldes i hovedsak at fakturering er i henhold til kontrakt. Enkelte prosjekter kan være forsinket, mens andre er kommet lengre enn planlagt. Forskyvingene skyldes i stor grad ressurskapasitet. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Kundefordringene utgjør pr 31.12.2021 kr 7,0 mill. kroner, av dette er 0,1 mill. kroner avsatt til forventet tap. Kundefordringene er redusert med 21% fra 2020, jf. note 10. Annen kortsiktig gjeld utgjør 30,4 mill. kroner, der annen gjeld til ansatte, ferie, mer- og fleksitid til gode utgjør 13,9 mill.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

kroner, jf. note 13. Fra 01.01.2022 ble NGU kunde av DFØ. Fra 20. desember ble NGUs aksesspunkt overført til DFØ. Fakturaer datert i 2021, mottatt DFØ, er medtatt i posten påløpte periodiserte kostnader. Investeringer Investeringene til varige driftsmidler beløper seg til 39,0 mill. kroner, herav utgjør Anlegg under utførelse (Nytt Forskningsfartøy) 22,4 mill. kroner. Investeringene til immaterielle eiendeler utgjør 0,4 mill. kroner, jf. note 3 og 4. Totale avskrivninger i 2021 utgjør 11,6 mill. kroner, jf. note 3 og 4. Tilleggsopplysninger Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Norges geologiske undersøkelse. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert pr d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge senest 1. mai 2022. Revisjonsberetningen er offentlig fra den datoen beretningen er datert.

bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2019 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

ningsrapporteringen viser regnskapstall som NGU har rapportert til statsregn skapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet NGU har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva NGU har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser NGU står oppført med i statens kapitalregnskap.

a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet. d) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene sams varer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sum linjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Norges geologiske undersøkelse har ikke avgitt belastningsfullmakter i 2021.

6.2 Prinsippnote til årsregnskapet

NGU er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Brutto budsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Årsregnskap for Norges geologiske undersøkelse (NGU) er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i

Bevilgningsrapporteringen Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger NGU står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilg-

Trondheim 15.03.2022 May Britt Myhr Direktør

Artskontorapporteringen Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall NGU har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. NGU har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke rapportert som en inntekt til statsregnskapet og derfor ikke vist som inntekt i artskontorapporteringen.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2021 Utgifts -

Kapittelnavn

Post

Posttekst

Note Samlet

kapittel

tildeling *

Regnskap

Merutgift (-)

2021

og mindreutgift

0905

Norges geologiske

Driftsutgifter

A, B

197 480 000

197 478 210

1 790

Spesielle

A, B

74 442 000

73 689 101

752 899

A, B

40 213 000

23 315 300

16 897 700

A, B

3 000 000

undersøkelse 0905

Norges geologiske undersøkelse

driftsutgifter (kan overføres)

0905

Norges geologiske

undersøkelse

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (kan overføres)

0905

Norges geologiske

Geoparker

Statlige

undersøkelse 1420

Miljødirektoratet

675 000

vannmiljøtiltak 1633

Nettoordning, statlig

Driftsutgifter

14 049 056

betalt merverdiavgift Sum utgiftsført Inntekts - Kapittelnavn

315 135 000 Post

Posttekst

Note Samlet

kapittel

tildeling

312 206 667 Regnskap

Merinntekt og

2021

mindreinntekt (-)

3905

Norges geologiske

undersøkelse

Oppdragsinntekter

A, B

72 829 000

75 407 763

2 578 763

og andre inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

Ymse

5700

Folketrygdens inntekter

Arbeidsgiveravgift

254 129

Sum inntektsført

21 378 160 72 829 000

215 166 615

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet 60080201

Norges Bank KK /innbetalinger

60080202 709402

Norges Bank KK/utbetalinger Endring i mellomværende med statskassen

97 040 052

85 546 625 -300 144 072 -569 168 0

Sum rapportert

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto

Tekst

2021

626009

Aksjer i Framsenteret Drift AS

709402

Mellomværende med statskassen

2020 Endring

500

-17 522 425

-16 953 257

-569 168

* Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter (gjelder både for utgiftskapitler og inntektskapitler). Se note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år for nærmere forklaring. 38

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note A Forklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel og post

Overført fra i

Årets

fjor

tildelinger

Samlet tildeling

090501

4 944 000

192 536 000

197 480 000

090521

3 661 000

70 781 000

74 442 000

090545

213 000

40 000 000

40 213 000

3 000 000

090580

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter Mottatte belastningsfullmakter Norges geologiske undersøkelse har mottatt belastningsfullmakt - Overvåkning av belastede grunnvanns forekomster – Saksnr. 2016/4520, på kr 675.000 av Miljødirektoratet Kap./post 142022. Stikkordet ”kan overføres” NGUs bevilgning på kapittel/post 090521/390503 er gitt med stikkordet ”kan overføres”. NGU kan i 2021 overskride bevilgningen under kap. 0905 post 21 i forbindelse med gjennomføring av bestemte oppdrag mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene i 2022 under kap. 3905, post 03. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2022 under nevnte utgiftsbevilgning, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter NGUs mindreutgift på kr 752.899 på kapittel/post 090521 sammen med merinntekter på kr 2.578.763 på kapittel/ post 390503 viser et samlet mindreforbruk på kr 3.331.662. Dette inngår i utregning av mulig overførbart beløp til neste år. NGU har benyttet fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester ut over budsjettåret. Mulig overførbart beløp Mulig overførbart beløp på kap. 0905 post 01 vil bli søkt overført med 1.790 kroner. Mulig overførbart beløp på kapittel/post 090521/390503, gitt med stikkordet ”kan overføres”, vil bli søkt overført med 3.331.662 kroner. Mulig overførbart beløp på kapittel/ post 090545, gitt med stikkordet ”kan overføres”, vil bli søkt overført med 16.897.700 kroner.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Oppstilling av artskontorapporteringen 31.12.2021 31.12.2021

31.12.2020

Innbetalinger fra tilskudd og overføringer

51 177 690

47 395 619

Salgs- og leieinnbetalinger

24 175 952

24 728 470

Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer

Andre innbetalinger

54 121

56 597

75 407 763

72 180 686

174 005 725

162 543 698

Sum innbetalinger fra drift Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn

86 241 553

90 715 427

Sum utbetalinger til drift

Andre utbetalinger til drift

260 247 278

253 259 125

Netto rapporterte driftsutgifter

184 839 515

181 078 439

Investerings- og finansinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetaling av finansinntekter Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer

34 908 217

18 559 544

Utbetaling til kjøp av aksjer 2 116

492

Sum investerings- og finansutgifter

Utbetaling av finansutgifter

34 910 333

18 560 036

Netto rapporterte investerings- og finansutgifter

34 910 333

18 560 036

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

3 000 000

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

3 000 000

Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler * Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt)

254 129

242 695

Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt)

21 378 160

20 033 853

Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap.

14 049 056

13 977 223

-7 583 233

-6 299 325

215 166 615

196 339 150

31.12.2021

31.12.2020

79 334

200 909

Skyldig skattetrekk

-6 140 971

-5 453 333

Skyldige offentlige avgifter

-1 505 152

-996 825

Forskudd fra kunder

-9 778 306

-10 454 606

-177 330

-249 402

-17 522 425

-16 953 257

Netto rapporterte utgifter på felleskapitler Netto rapportert til bevilgningsregnskapet Oversikt over mellomværende med statskassen ** Eiendeler og gjeld Fordringer Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank

Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen 40

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

6.3 Regnskapsprinsipper Virksomhetsregnskapet er satt opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS). Transaksjonsbaserte inntekter Transaksjoner resultatføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet hvor overføring av risiko og kontroll er overført til kjøper. Salg av tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Inntekter fra bevilginger og inntekt fra tilskudd og overføringer Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres etter prinsippet om motsatt sammenstilling. Dette innebærer at inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av disse inntektene utføres, det vil si i samme periode som kostnadene påløper (motsatt sammenstilling). Bruttobudsjetterte virksomheter har en forenklet praktisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null. Kostnader Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er brukt. Pensjoner SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Statlige virksomheter skal ikke balanseføre netto pensjonsforpliktelser for ordninger til Statens pensjonskasse (SPK). Norges geologiske undersøkelse

(NGU) resultatfører arbeidsgiverandel av pensjonspremien som pensjons kostnad. Pensjon kostnadsføres som om pensjonsordningen i SPK var basert på en innskuddsplan. Leieavtaler NGU har valgt å benytte forenklet metode i SRS 13 om leieavtaler og klassifiserer alle leieavtaler som operasjonelle leieavtaler. Klassifisering og vurdering av anleggs-midler Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som disponeres av virksomheten. Med varige eiendeler menes eiendeler med utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelige eiendeler forstås eiendeler med anskaffelseskost på 50 000 kroner eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger. Kontorinventar og datamaskiner (PCer, servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført som egne grupper.

tilsier at dette lageret ikke skal inngå i balansen. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Statens kapital Statens kapital utgjør nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld, og fremgår i regnskapslinjen for avregninger i balanseoppstillingen. Bruttobudsjetterte virksomheter presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen. Tilskuddsforvaltning og andre over føringer fra staten Tilskuddsforvaltning og andre over føringer fra staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Statlige rammebetingelser

Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved endret anvendelse eller utnyttelse, dersom virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Investeringer i aksjer og andeler Investeringer i aksjer og andeler er balanseført til kostpris på anskaffelsestidspunktet. Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kor tsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelses tidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Beholdning av varer og driftsmateriell NGU har et distribusjonslager bestående av publikasjoner, bøker og kart som er produsert over flere år. Salget utgjør mindre enn 1% av våre salgsinntekter. Vi mener at forsiktig regnskapsføring 41

Selvassurandørprinsippet Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle i nnbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Virksomheten tilføres ikke likvider gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. For bruttobudsjetterte virksomheter nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto i Norges Bank ved overgang til nytt regnskapsår.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

6.4 Virksomhetsregnskapet

Resultatregnskap Note

31.12.2021

31.12.2020

Inntekt fra bevilgninger

-198 261 658

-196 056 943

Inntekt fra tilskudd og overføringer

-52 794 174

-47 168 894

Salgs- og leieinntekter

-16 399 811

-22 900 410

Andre driftsinntekter

-267 455 643

-266 126 247

Driftsinntekter

Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader (gjennomstrømning)

100 212

170 956 796

165 556 649

Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

3,4

11 559 237

11 415 012

Nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

3,4

84 937 493

89 053 896

267 453 527

266 125 770

-2 116

-477

Lønnskostnader

Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter

Finanskostnader

2 116

477

2 116

477

3 000 000

-3 000 000

Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer 7

Avregning med statskassen (Bruttobudsjetterte) Sum avregninger og disponeringer Innkrevingsvirksomhet og ander overføringer til staten Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Tilskudd til andre

Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Balanse EIENDELER

Note

31.12.2021

31.12.2020

1 249 962

1 172 825

1 249 962

1 172 825

A. Anleggsmidler I Immatrielle eiendeler Programvare og lignende rettigheter Sum immatrielle eiendeler II Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom

6 882 633

7 417 925

Maskiner og transportmidler

12 598 627

10 737 712

Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende

39 131 088

35 155 035

Anlegg under utførelse

22 399 676

3 021 861

81 012 023

56 332 533

500

82 262 485

57 505 858

Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler

Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører II Fordringer Kundefordringer

6 863 299

8 871 846

Opptjente, ikke fakturerte inntekter

5 610 000

5 956 000

Andre fordringer

7 862 184

6 746 349

20 335 483

21 574 195

20 335 483

21 574 195

102 597 968

79 080 053

Sum fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler 43

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Balanse STATENS KAPITAL OG GJELD

Note

31.12.2021

31.12.2020

-31 513 242

-10 371 411

Sum avregninger

-31 513 242

-10 371 411

Sum statens kapitell

-31 513 242

-10 371 411

C. Statens kapital I Virksomhetskapital Sum virksomhetskapital II Avregninger Avregning med statskassen

D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld

-5 968 850

-10 155 949

Skyldig skattetrekk

-6 140 971

-5 453 333

Skyldige offentlige avgifter

-4 288 987

-4 539 684

Avsatte feriepenger Forskuddsbetalt, ikke opptjente inntekter

-14 522 248

-14 213 485

-9 886 000

-5 114 000

-9 778 306

-10 454 606

-20 499 363

-18 777 585

-71 084 725

-68 708 642

-71 084 725

-68 708 642

-102 597 968

-79 080 053

Forskudd fra kunder Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter 31.12.2021

31.12.2020

198 261 658

196 056 943

198 261 658

196 056 943

Inntekt fra bevilgninger* Inntekt fra bevilgninger Sum inntekt fra bevilgninger

* Etter de statlige regnskapsstandardene beregnes inntekt fra bevilgninger for bruttobudsjetterte virksomheter som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null.

Inntekt fra tilskudd og overføringer Tilskudd / overføringer fra NFR Tilskudd / overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan/etater Tilskudd/overføringer fra andre Sum inntekt fra tilskudd og overføringer

3 149 861

6 685 595

37 564 275

31 733 612

12 080 038

8 749 687

52 794 174

47 168 894

Inntekt fra gebyrer Sum inntekt fra gebyrer Salg- og leieinntekter Salgs- og leieinnteker

16 399 811

22 900 410

16 399 811

22 900 410

Gevinst ved avgang anleggsmidler

Sum andre driftsinntekter

267 455 643

266 126 247

Sum salgs- og leieinnteker Andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Note 2 Lønn og sosiale kostnader 31.12.2021

31.12.2020

118 649 451

113 030 604

Feriepenger

15 471 391

14 629 472

Arbeidsgiveravgift

21 421 901

20 129 862

Pensjonskostnader *

15 455 742

14 439 048

Sykepenger og andre refusjoner

-3 408 766

-4 390 959

6 768 360

5 460 339

Lønn

Andre ytelser Periodiseringer lønn, refusjoner til gode Periodiseringer lønn, ferie, mer- og fleksitid tilgode

-43 950

209 000

-3 357 332

2 049 283

Andre periodiseringer lønn

170 956 796

165 556 649

Antall årsverk i hht ansettelesesavtaler

196

194

Antall utførte årsverk, i hht PM 2019-03

187

182

Sum lønnskostnader

* Pensjonskonstnader kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2021 er 12,0 prosent. Premiesats for 2020 var 12,0 prosent.

Note 3 Immatrielle eiendeler - Programvare Programvare og

SUM

lignende rettigheter Anskaffelseskost 01.01.21 Tilgang i 2021

14 704 394

442 420

Avgang anskaffelseskost i 2021 Anskaffelseskost

31.12.2021

15 146 815

Akkumulerte nedskrivninger 01.01.2021

Nedskrivninger i 2021

Akk. Avskrivninger 01.01.2021

-13 531 570

Ordinære avskrivninger i 2021

-365 283

Akk. Avskrivning avgang 2021

1 249 962

Balanseført verdi

31.12.2021

Avskrivningsatser (levetider)

5 år / linært

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note 4 Varige driftsmidler Bygninger og

Maskiner og

Driftsløsøre,

annen fast

transportmidler

inventar.

eiendom Anskaffelseskost 01.01.2021 Tilgang i 2021

Anlegg under

lignende

utførelse

Sum

13 362 344

30 793 827

110 218 830

3 021 861

157 396 862

167 975

3 226 720

13 170 087

22 399 676

38 964 458

Avgang anskaffelseskost i 2021

-2 824 732

Fra anlegg under utførelse til en annen gruppe Anskaffelseskost 31.12.2021

verktøy og

-2 824 732

-3 021 861

13 530 319

34 020 547

120 564 185

22 399 676

190 514 728

Akkumulerte nedskrivninger pr. 01.01.2021

Nedskrivninger i 2021

Akk. Avskrivninger 01.01.2021

-5 944 419

-20 056 115

-75 063 795

-101 064 329

Ordinære avskrivninger i 2021

-703 268

-1 365 805

-9 124 882

-11 193 955

2 755 580

6 882 633

12 598 627

Akk. Avskrivninger avgang 2021 Balanseført verdi 31.12.2021 Avskrivningsatser (levetider)

15 år lieært

3-15 år lineært

2 755 580

39 131 088 22 399 676

81 012 024

3-15 år lineært Ingen avskrivning

Avhending av varige driftsmidler i 2021: Salgssum ved avgang anleggsmidler

- Bokført verdi avhendede anleggsmidler = Regnskapsmessig tap

69 152

-69 152

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Note 5 Andre driftskostnader 31.12.2021

31.12.2020

18 489 288

18 542 550

Vedlikehold egne bygg og anlegg

Vedlikehold og ombygging av leide lokaler

Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler

4 098 321

3 152 271

Leie av maskiner, inventar og lignende

1 299 863

594 669

Mindre utstyrsanskaffelser

4 186 620

5 276 283

Reperasjon, vedlikehold maskiner og utstyr

2 078 776

1 718 398

Vedlikehold programvare, lisenser

6 860 235

6 433 663

Kjøp av tjenste, fly/helikopter, fartøy/skip og annet utstyr

7 629 938

6 688 296

15 366 141

17 314 744

Husleie

Kjøp av fremmede tjenester Kjøp av konsulenttjenester

4 743 279

2 669 004

Fremmedytelse og underentreprise

7 360 000

13 931 000

Reise- og møtekostnader

6 878 555

6 730 165

Reisekostnader leiebil

1 140 905

868 679

Tap og lignende Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader *

73 155

29 820

4 732 417 84 937 493

5 104 356 89 053 896

* Av dette er driftskostnader til Mareano 9,7 mill., hvorav 7,4 mill. til HI Tilleggsinformasjon om operasjonelle leieavtaler Gjennværende varighet

Type eiendel Tomter,

Driftsløsøre,

bygninger og

inventar,

Immaterielle

annen fast

Maskiner og

eiendeler

eiendom

transportmidler lignende

Varighet inntil 1 år

15 783

Varighet 1 - 5 år

8 770 844

verktøy og

Sum

iendeler

1 044 985

9 831 612

197 406

18 510 187

18 312 781

Varighet over 5 år

Infrastrukture

160 724

Kostnadsført leiebetaling for perioden

18 489 288

8 770 844

1 242 391

Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter

31.12.2021

31.12.2020

Renteinntekter

Sum finansinntekter

2 116

477

2 116

477

Finanskostnader Rentekostnad Sum finanskostnader

28 502 523

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsj.virksomh.) A) Forklaring til at periodens resultat ikke er lik endring i avregning med statsakassen i blansen (kongruensavvik)

Avregnet med statskassen i balansen

31.12.2021

31.12.2020

31 513 242

10 371 411

Endring 21 141 831

Bakgrunnen for at periodens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen for bruttobudsjetterete virksomheter er at konsernkontoene i Norges Bank inngår som en del av avregnet med statskassen i balansen. I tillegg hensyntas enkelte transaksjoner som ikke er knyttet til virksomhetens drift og transaksjoner som ikke medfører ut- eller innbetaling. Nedenfor vises de ulike postene som er grunnen til at endring i avregnet med statskassen i balansen ikke er lik periodens resultat.

Endringer i avregnet med statskassen Konsernkontoer i Norges Bank Konsernkonto utbetaling (Kto 1949)

-300 144 072

Konsernkonto innbetaling (kto 1939)

85 546 625

Netto trekk konsernkonto

-214 597 447

Innbetalinger og utbetalinger som ikke inngår i virksomhetens drift (er gjennomstrømningsposter) - Innbetaling innkrevingsvirksomhet og andre overføringer + Utbetaling tilskuddsforvaltning og andre overføringer

3 000 000

Bokføringer som ikke går over balansekonto, men direkte mot avregning med statskassen + Inntektsført fra bevilgning (underkonto 1991 og 1992)

198 261 658

- Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underkonto 1985 og 1986)

-21 632 289

+ Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift (underkonto 1987)

14 049 056

Andre avstemmingsposter Kto 19780 Nettoføringsordning mva (ikke betalt) IB

-802 822

Kto 19780 Nettoføringsordning mva (ikke betalt) UB

580 013

- Tilbakeførte utsatte inntekter ved avgang anleggsmidler, der avsetningen ikke er resultatført (underkonto 1996) Andre avstemmingsposter

0 0

Forskjell mellom resultatført og netto trekk på konsernkonto

-21 141 831

Resultat av periodens aktiviteter før avregning med statskassen Sum endring i avregning med statskassen *

0 -21 141 831

* Sum endring i avregnet med statskassen skal stemme med periodens endringer ovenfor

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Note 7 Sammenheng mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen (bruttobudsj.virksomh.) B) Forskjellen mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen 31.12.2021

31.12.2021

Spesifisering av

bokført

rapportert

avregning med

mellomværende

statskassen

med statskassen

Forskjell

Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og fiansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Sum

1 249 962

81 012 023

82 261 985

Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler

500

Obligasjoner

Andre fordringer

Sum

500

Omløpsmidler Kundefordringer

6 863 299

Opptjente, ikke fakturerte inntekter

5 610 000

Forskudd fra kunder Andre fordringer

7 862 184

79 334

7 782 850

20 335 483

79 334

20 256 149

Øvrig langsiktig gjeld

Sum

Bankinnskudd, kontater og lignende

Sum Langsiktige forpliktelser og gjeld Avsetninger langsiktige forpliktelser

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld

-5 968 850

Skyldig skattetrekk

-6 140 971

-5 968 850 0

Skyldige offentlige avgifter

-4 288 987

-1 505 152

-2 783 835

Avsatte feriepenger

-14 522 248

Mottatt forskuddbetaling

-19 664 306

-9 778 306

-9 886 000

Annen kortsiktig gjeld

-20 499 363

-177 330

-20 322 033

-71 084 725

-17 601 760

-53 482 965

31 513 243

-17 522 426

49 035 669

Sum

-14 522 248

Mellomværende med statskassen består av kortsiktige fordringer og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsregnskapet (Srapport). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksomhetens netto eiendeler og gjeld

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note 8 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

31.12.2021

31.12.2020

Tilskudd til Trollfjell Unesco Geopark

1 000 000

Tilskudd til Gea Norvegica Geopark

1 000 000

Tilskudd til Magna Unesco Global

1 000 000

3 000 000

Sum tilskudd til andre

Note 9 Investeringer i aksjer og andeler Balanseført verdi Ervervs-

Antall

dato

aksjer

Stemme- Årets Eierandel andel

Balanseført

resultat egenkapital

Balanseført verdi virksomhetskapitalregnskap

regnskap

Aksjer bokført i statens kapitalregnskap (*) Framsenteret Drift AS Balanseført verdi

19.02.1999

0,82 %

0,82 % 194 000

3 068 000

31.12.2021

(*) Årets resultat og balanseført egenkapital gjelder for 2020 som er siste tilgjengelige regnskapsår.

Note 10 Kundefordringer

Kundefordringer til pålydende Avsatt til forventet tap (-) Sum kundefordringer

31.12.2021

31.12.2020

7 003 299

9 011 846

-140 000

6 863 299

8 871 846

500

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Note 11 Opptjent, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter, Fordring Kto 1530

31.12.2021

31.12.2020

Seksjon 1 000 000

1 Adm.dir 111 Økonomi og administrasjon

27 Lab

511 Fastfjellsgeologi

180 000

513 Maringeologi

700 000

250 000

514 Kvartærgeologi

100 000

522 Byggeråstoffer

2 850 000

2 600 000

80 000

200 000

400 000

1 680 000

527 Mineralressurser 528 Geofysikk 533 Geokjemi og hydrogeologi

226 000

535 Geofarer og Jordobservasjoner Sum fordring

Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter, Gjeld Kto 2970

300 000

1 000 000

5 610 000

5 956 000

31.12.2021

31.12.2020

-52 000

-49 000

1 Adm.Dir. 111 Økonomi og administrasjon 27 Lab

31 IT og Geomatikk

-100 000

32 Kommunikasjon

-275 000

40 Geomatikk og IT

511 Fastfjellsgeologi 513 Maringeologi 514 Kvartærgeologi

-100 000

-280 000

-5 079 000

-1 170 000

-130 000

-350 000

522 Byggeråstoffer

-60 000

527 Mineralressurser

-100 000

528 Geofysikk

-2 720 000

533 Geokjemi og hydrogeologi

-1 770 000 0

535 Geofarer og Jordobservasjoner Sum gjeld

-1 430 000

-960 000

-9 886 000

-5 114 000

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

Note 12 Andre kortsiktige fordringer

Fordringer

31.12.2021

31.12.2020

Reiseforskudd

21 857

83 952

Personallån

57 477

116 957

Forskuddsbetalt lønn

Andre fordringer på ansatte

155 950

112 000

Forskuddsbetalt leie

4 816 732

4 607 761

Forskuddsbetalte kostnader

2 810 168

1 825 679

7 862 184

6 746 349

Refusjoner til gode lønn

Sum

Note 13 Annen kortsiktig gjeld

Gjeld Annen gjeld til ansatte Annen gjeld til ansatte, ferie, mer- og fleksitid til gode Påløpte kostnader Annen kortsiktig gjeld Sum

31.12.2021

31.12.2020

-13 894 230

-17 251 562

-6 427 803

-1 523 523

-177 330

-2 500

-20 499 363

-18 777 585

Fra 01.01.2022 ble NGU kunde av DFØ. Fra 20. desember ble NGUs aksesspunkt overført til DFØ. Fakturaer datert i 2021, mottatt DFØ, er medtatt i posten påløpte periodiserte kostnader.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

VEDLEGG - MEDARBEIDERE

Her er det tatt med noen tabeller som viser kjennetegn ved medarbeiderne. TABELL 7.1. K JENNE TEGN* VED NGU -MEDARBEIDERE 2016-2021

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Sum årsverk pr 31.12.xx

194

196

191

189

194

195

Antall medarbeidere i alt

202

203

196

197

203

204

- Med høyere utdanning

148

143

146

153

157

- Med annen utdanning

- Med doktorgrad

- Med midlertidig tilsetting

- I deltidsstilling

Antall kvinner

Antall utenlandske medarbeidere

*Som høyere utdanning regnes fullført utdanning som cand scient/siv.ing (master), mens universitetsutdanning tilsvarende cand mag og lignende regnes som annen utdanning. Tallene er basert på medarbeidere med månedslønn i desember vedkommende år og med engasjement på minst 6 måneder.

Figur 7.1 Utvikling antall faste og midlertidig ansatte fra 2016 – 2021

140 120 100 80 60

Antall Kvinner fast ansatt Antall Menn fast ansatt Antall Kvinner midl. ansatt Antall Menn Midl. ansatt

40 20

31 /1 2/ 20 16 31 /1 2/ 20 17 31 /1 2/ 20 18 31 /1 2/ 20 19 31 /1 2/ 20 20 31 /1 2/ 20 21

Antall medarbeidere var 202 i 2016, 197 i 2019 og 204 i 2021. Midlertidige tilsatte medarbeidere i prosent av alle tilsatte var 5,4 % i 2016, 9,1 % i 2019 og 5,9 % i 2021.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

TABELL 7.2. TIL SE T TINGER AV MINST 6 MÅNEDERS VARIGHE T 2016-2021*

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Antall tilsettinger

- Antall kvinner

- Antall menn

- Antall fra utlandet

*Tabellen er basert på tilsettinger av minst 6 måneders varighet, og er regnet fra det året medarbeideren begynte i stillingen. En medarbeider telles bare ved første gangs tilsetting, og ikke ved eventuell overgang til nytt engasjement eller fast stilling.

TABELL . 7.3 ANTALL NA SJONALITE TER VED NGU, SAMT ANTALL MEDARBEIDERE FORDELT PÅ NORSKE MEDARBEIDERE OG MEDARBEIDERE MED UTENL ANDSK BAKGRUNN 2016-2021.*

MEDARBEIDERE /ÅR

ANTALL L AND

NORSKE

UTENL ANDSKE

SUM

Antall

2016

133

202

100

2017

131

203

100

2018

123

196

100

2019

122

197

100

2020

130

203

100

2021

125

204

100

*Omfatter alle ansatte for minst 6 måneder som 31.12. vedkommende år fikk utbetalt fast månedslønn fra NGU. Personer med utenlandsk bakgrunn omfatter personer som har innvandret til Norge.

TABELL . 7.4 PENSJONSALDER VED NGU 2016-2021

Antall pensjonerte Pensjonsalder

2016

2017

2018

2019

2020

2021

67,1

67,7

67,3

67,2

65,5

68,3

Som pensjoneringsår regnes det året medarbeideren sluttet i fast stilling for å bli pensjonist, eller det året en uførepensjonist ikke lenger har krav på å vende tilbake til stilling ved NGU (2 år etter sykmelding). I perioden 2016 – 2021 har 3 ansatte sluttet pga ufør før fylte 62 år.

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

Figur. 7.2 Alderssammensetning ansatte pr 31.12.21

Alderssammensetning pr 31.12.2021 70

Antall Kvinner: 95

Antall Menn: 109

Gjennomsnittsalder: 48,7 år

Antall personer

(Kvinner: 47,1 år, Menn: 50,1 år)

23 30

0 20 år og under 0

33 23

4 21-30 år

31-40 år Kvinner

41-50 år Menn

51-60år

I grafen er medregnet fast og midlertidig ansatte med varighet over 6 mnd. Timelønnede og pensjonistkontrakter er ikke med. Oversikten viser at 44,6 % av ansatte ved NGU er over 50 år, for kvinner utgjør dette 36,8 % og for menn 51,4 % over 50 år. 16,2 % av alle ansatte er over 60 år, for kvinner utgjør dette 9,5 % og for menn 22,0 % over 60 år.

61-70 år

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

TABELL . 7.5 PROSENTANDEL K VINNER OG MENN, SAMT SNIT T MÅNEDSLØNN I KRONER FOR K VINNER OG MENN, GRUPPERT E T TER STILLINGSK ATEGORI.

Kjønnsbalanse Kvinner % Total (N)

Menn %

Månedslønn snitt Menn (Kr) Kvinner (Kr)

Totalt i virksomheten

2021

53 %

47 %

204

55 243

54 384

Totalt i virksomheten

2020

56 %

44 %

203

54 452

51 590

1062 Direktør

2021

100 %

2020

100 %

1060 Avdelingsdirektør 2021

75 %

25 %

84 425

2020

75 %

25 %

87 225

2021

100 %

2020

100 %

1085 Avdelingsingeniør 2021

70 %

30 %

43 119

2020

86 %

14 %

39 820

2021

55 %

45 %

45 696

43 847

2020

50 %

43 021

47 174

2021

100 %

58 789

2020

83 %

17 %

57 627

2021

41 %

59 %

45 939

47 191

2020

46 %

54 %

45 437

44 821

2021

64 %

36 %

55 428

55 401

2020

58 %

42 %

54 392

54 097

2021

100 %

72 771

2020

100 %

71 379

2021

43 %

57 %

51 972

51 777

2020

52 %

48 %

49 880

48 088

2021

65 %

35 %

63 254

61 173

2020

75 %

25 %

61 492

60 226

2021

100 %

2020

100 %

2021

100 %

44 613

2020

100 %

43 385

2021

36 %

64 %

61 102

62 573

2020

50 %

61 403

64 350

2021

2020

17 %

83 %

2021

50 %

48 413

46 192

2020

29 %

71 %

45 896

45 131

1515 Spesialbibliotekar 2021

100 %

2020

100 %

1077 Hovedbibliotekar

1087 Overingeniør 1088 Sjefingeniør 1108 Forsker 1109 Forsker 1110 Forsker 1181 Senioringeniør 1183 Forsker 12200 Spesialrådgive 1363 Seniorkonsulent 1364 Seniorrådgiver 1408 Førstekonsulent 1434 Rådgiver

42 978

39 958

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

TABELL . 7.6 DELTIDSANSAT TE OG MIDLERTIDIGE ANSAT TE I % AV ALLE TIL SAT TE .

Antall tilsatte Total (N) Norges geologiske undersøkelse

Deltid M%

Totalt %

Midlertidig ansettelse K% Totalt %

2021

204

2,9 %

5,4 %

8,3 %

2,9 %

5,9 %

2020

203

3,0 %

5,9 %

8,9 %

3,5 %

3,9 %

7,4 %

TABELL . 7.7 FORELDREPERMISJON OG LEGEMELDT SYKEFR AVÆR I % AV SAMLE T ANTALL ÅRSVERK

M% Norges geologiske undersøkelse

Foreldrepermisjon K% Totalt %

Legemeldt sykefravær K% Totalt %

2021

0,6 %

1,2 %

0,8 %

1,5 %

2,2 %

2020

0,2 %

1,2 %

1,5 %

1,1 %

1,6 %

2,8 %

NGU har et lavt og nokså stabilt sykefravær, både når det gjelder det som er legemeldt og det som er egenmeldt.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE GEOLOGI FOR SAMFUNNET – KUNNSKAP FOR FRAMTIDA

ÅRSRAPPORT 2021 APRIL 2021

NGU - NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE P O S TA D R E S S E P o s t b o k s 6 3 1 5 To r g a r d e n 7 4 9 1 Tro n d h e i m Te l : 7 3 9 0 4 0 0 0

BESØKSADRESSE L e i v E i r i k s s o n s v e i 3 9 , Tro n d h e i m E-post: ngu@ngu.no w w w. n g u . n o

SOSIALE MEDIA Fa ce b o o k / n o rg e s . g e o l o g i s ke . u n d e r s o ke l s e Tw i t t e r /@NGUgeology Yo u t u b e /nguweb