Periodesystemet. Grunnstoffer til frokost!

Page 1

13

1

H 3

4

Be

Li 11

12

Na 19

toff ast s C F ke Væs Hg ass H G t kjen Rf U

Mg 20

K 37

Ca 38

Rb 55

Sc 39

Sr 56

Cs 87

22

21

Fr

Y

Ba 88

23

Ti 40

24

V 41

Zr 72

42

Nb 73

Hf 104

25

Cr

26

Mn 43

Mo 74

Ta

r ne talle Sjeldartsme jord

58

La 89

Ac

59

90

45

76

Th

Pr Pa

46

Nd 92

Cu

Pd 78

Mt

62

Pm 93

U

Ag

49

80

Rg

63

Pu

64

Eu 95

Am

81

Cm

19

Pb 114

66

Tb 97

52

84

Dy

68

Ho

Cf

Es

I

Po

At Ts

Er

70

Tm 101

Fm

Rn 118

117

69

100

Xe 86

Lv

Mc

99

54

85

116

115

Kr

Br 53

Te

Bi

Fl

67

98

Bk

Se

Sb 83

Nh

Cn

Grunnstoffer til frokost!

Sn

113

Gd

As 51

82

Tl

65

96

Ge 50

35

34

33

In

Hg 112

111

32

Ga

Cd

Au

Ds

Sm 94

Np

31

Zn 48

79

Pt 110

109

61

30

47

Ir

Hs

Bh

91

77

Os

60

Ni

Rh

108

107

Ce

28

Co

Ru

Re

Sg

Ra 57

Tc

W

Db

Rf

Fe 44

75

106

105

27

29

Si

Al

Md

Og

71

Yb 102

No

20

Ca

53

I

15

P 17

Cl

K

11

Na

Kjemi i farta!

Vi feirer at periodesystemet er 150 år! Grunnstoffene finnes i alt vi ser rundt oss. Selv i deg og meg! NGU kartlegger hvor vi finner verdifulle og viktige grunnstoffer som vi trenger i hverdagen.

Lu 103

Lr


Vi trenger frokost, men hva trenger kua? 1

2

H

3

Li

11

Na

19

K

4

C Fast stoff

Be

H Gass

12

Mg 21 39

Sc

22

Ti

B

13

Rf Ukjent

20

Ca

5

Hg Væske

23

V

24

Cr

25

Mn

26

Fe

27

Co

28

Ni

29

Cu

30

Zn

Ga

48

77

78

79

80

81

87

88

104

105

106

107

108

109

110

111

112

Cs

Fr

Ba Ra

Hf

Rf

Ta

Db

42

Mo

W

Sg

Tc

Re

Bh

Ru

Os

Hs

Rh Ir

Mt

Pd

Pt

Ds

Ag

Au Rg

*Melk er bygd opp av disse grunnstoffene 57

Sjeldne jordartsmetaller

89

La Ac

Cd Hg

Cn

As

115

47

76

Nb

P

114

46

75

41

33

Si

Ge

113

45

74

Zr

32

51

44

73

40

15

83

43

72

Y

N

14

82

38 56

Sr

C

7

50

49

37

55

Rb

Al

31

6

In

Tl

Nh

Sn

Pb Fl

Sb Bi

Mc

8

O

16

S

9

F

17

Cl

34

35

Se

Br

52

53

84

85

116

117

Te

Po Lv

I At

Ts

He

10

Ne

18

Ar

36

Kr

54

Xe

86

Rn

118

Og

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

Ce Th

Pr Pa

Nd U

Pm Np

Sm Pu

Eu

Am

Gd

Cm

Tb

Bk

Dy Cf

Ho Es

Er

Fm

Tm Md

Yb

No

Lu Lr


Vi får i oss mange viktige grunnstoffer fra melk. Melka består for det meste av vann og karbonforbindelser (f. eks. laktose). I tillegg finnes blant annet grunnstoffene kalsium (Ca), fosfor (P), kalium (K), og jod (I). Disse hjelper oss med å styrke skjelettet, musklene og tennene, og vedlikeholder huden vår. Men kua må også få i seg næringsrik mat for å kunne gi oss best mulig melk. Derfor er det nyttig å vite hvilke grunnstoffer som er i jorda, der maten til kua vokser. NGU kartlegger hvilke grunnstoffer som finnes i jorda i Norge og Europa. Det kan bidra til å finne de beste beiteområdene og hvilken type gjødsel vi bør bruke, så kua også får best mulig mat.


Periodesystemet Periodesystemet er en måte å systematisere og beskrive alle de 118 forskjellige grunnstoffene vi har oppdaget. Grunnstoffene har fått sin plass i systemet ut fra hvilke egenskaper de har.

1

2

H

3

Li

4

C Fast stoff Hg Væske

Be

H Gass

12

19

20

21

37

38

39

55

56

72

73

87

88

104

57

K

Rb Cs

Fr

Rf Ukjent

Mg Ca Sr

Sc Y

Ba Ra

Sjeldne jordartsmetaller

22

Ti

40

Zr

Hf

Rf

89

La Ac

B

13

11

Na

5

Al

31

6

C

7

N

8

O

F

14

15

32

33

34

35

50

51

52

53

82

83

84

85

Si

P

16

9

S

17

Cl

He

10

Ne

18

Ar

36

27

28

29

30

44

45

46

47

48

75

76

77

78

79

80

81

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

25

26

43

74

105

23 41

V Nb

Ta

Db

Ce Th

24

Cr

42

Mo

W

Sg

Pr Pa

Mn Tc

Re

Bh

Nd U

Fe Ru

Os

Hs

Pm Np

Co Rh Ir

Mt

Sm Pu

Ni Pd

Pt

Ds

Eu

Am

Cu Ag

Au Rg

Gd

Cm

Zn Cd Hg

Cn

Tb

Bk

Ga

49

In

Tl

Nh

Dy Cf

Ge Sn

Pb Fl

Ho Es

As Sb

Bi

Mc

Er

Fm

Se

Te

Po Lv

Tm Md

Br I At

Ts

Yb

No

Kr

54

Xe

86

Rn

Og

Lu Lr


8

O

79

14

Au

Si

*gull

8

O

*kvarts

47

*sølv

Ag

Noen mineraler som gull (Au), sølv (Ag) består kun av et grunnstoff. De finnes i naturen som klumper eller inne i stein. Andre mineraler, som kvarts (SiO2) består av to eller flere grunnstoffer. Kvarts er laget av silisium (Si) og oksygen (O), og er faktisk det vanligste mineralet i jordskorpa vår.


1

2

H

3

Li

4

C Fast stoff Hg Væske

Be

H Gass

12

19

20

21

37

38

39

55

56

72

73

87

88

104

57

K

Rb Cs

Fr

Rf Ukjent

Mg Ca Sr

Sc Y

Ba Ra

Sjeldne jordartsmetaller

22

Ti

40

Zr

Hf

Rf

89

La Ac

B

13

11

Na

5

Al

31

6

C

7

N

8

O

F

14

15

32

33

34

35

50

51

52

53

82

83

84

85

Si

P

16

9

S

17

Cl

He

10

Ne

18

Ar

36

27

28

29

30

44

45

46

47

48

75

76

77

78

79

80

81

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

25

26

43

74

105

23 41

V Nb

Ta

Db

Ce Th

24

Cr

42

Mo

W

Sg

Pr Pa

Mn Tc

Re

Bh

Nd U

Fe Ru

Os

Hs

Pm Np

Co Rh Ir

Mt

Sm Pu

Ni Pd

Pt

Ds

Eu

Am

Cu Ag

Au Rg

Gd

Cm

Zn Cd Hg

Cn

Tb

Bk

Ga

49

In

Tl

Nh

Dy Cf

Ge Sn

Pb Fl

Ho Es

As Sb

Bi

Mc

Er

Fm

Se

Te

Po Lv

Tm Md

Br I At

Ts

Yb

No

Kr

54

Xe

86

Rn

Og

Lu Lr

*Kvarts (SiO2)

Grunnstoffer danner mineraler – mineraler blir til bergarter. Mange grunnstoffer, metaller og mineraler brukes hver dag i mye som du ikke tenker over. Som mobiler, klær, matbokser, leker, biler og huset ditt. Grunnstoffer er som byggeklossene i lego. De kan gjenbrukes og bli til nye byggverk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger Norge for å finne nyttige mineraler og grunnstoffer. På nettsiden til NGU finner du enda mer informasjon om mineraler, grunnstoffer, steiner og geologi.


14

Si

8

O

8

O

Mineralet kvarts (SiO2), bestĂĽr av grunnstoffene silisium (Si) og oksygen (O). Dette mineralet er ogsĂĽ kalt bergkrystall for den fine sekskantede formen. Slike kan du finne i naturen.


Selfien er tatt med mange grunnstoffer 1

2

H

3

Li

4

C Fast stoff Hg Væske

Be

H Gass

12

19

20

21

37

38

39

55

56

72

73

87

88

104

57

K

Rb Cs

Fr

Rf Ukjent

Mg Ca Sr

Sc Y

Ba Ra

Sjeldne jordartsmetaller

89

La Ac

15

Si

P

O

16

S

9

F

17

Cl

He

10

Ne

18

Ar

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

41

Rf

N

14

8

26

40

Zr

C

7

25

23

Hf

Al

6

24

22

Ti

B

13

11

Na

5

V Nb

Ta

Db

Ce Th

Cr Mo

W

Sg

Pr Pa

Mn Tc

Re

Bh

Nd U

Fe Ru

Os

Hs

Pm Np

Co Rh Ir

Mt

Sm Pu

Ni Pd

Pt

Ds

Eu

Am

Cu Ag

Au Rg

Gd

Cm

Zn Cd Hg

Cn

Tb

Bk

Ga In

Tl

Nh

Dy Cf

Ge Sn

Pb Fl

Ho

*Mobilen er bygd opp av disse grunnstoffene

Es

As Sb

Bi

Mc

Er

Fm

Se

Te

Po Lv

Tm Md

Br I At

Ts

Yb

No

Kr Xe

86

Rn

118

Og

Lu Lr


47

Ag 79

Au

En typisk mobil inneholder blant annet ca. 0,03 gram gull. Det høres ikke mye ut. Men alt gull (Au) i mobiltelefoner solgt i 2017 utgjør over 52 tonn! Gull leder strøm, og er derfor et av mange grunnstoffer som brukes i en mobiltelefon. Gull forekommer naturlig i fjellet, eller for eksempel i elvegrus. Det finnes gull i Norge blant annet i Bindalen, på Bømlo og ved Eidsvoll. Men det er for dyrt å ta ut gullet. NGU kartlegger derfor andre steder der det kan finnes gull og andre sjeldne metaller. I tillegg vil det bli stadig viktigere å levere inn gamle mobiler til resirkulering. Da får vi brukt gullet og de andre grunnstoffene om igjen.

*I 2017 ble det solgt ca 1.54 milliarder mobiler, ifølge statistikknettstedet Statista.com.


Ikke kast plast i naturen, med mindre du vil ha mikroplast i maten I Norge er vi flinke og panter 9 av 10 plastflasker. Det gjør at vi kan gjenbruke karbon (C) og andre grunnstoffer som finnes i plastflaskene. 1

2

H

3

Li

11

Na

19

K

4

C Fast stoff

Be

H Gass

12

Mg 21 39

Sc

22

Ti

B

13

Rf Ukjent

20

Ca

5

Hg Væske

23

V

24

Cr

25

Mn

26

Fe

27

Co

28

Ni

29

Cu

30

Zn

Ga

65

66

97

98

47

48

76

77

78

79

80

81

87

88

104

105

106

107

108

109

110

111

112

Cs

Fr

Ba Ra

Hf

Rf

Nb

Ta

Db

42

Mo

W

Sg

Tc

Re

Bh

Ru

Os

Hs

Rh Ir

Mt

Pd

Pt

Ds

Ag

Au Rg

*Plastflasker 57og andre plastprodukter 58 59 60 61 62 63 64 er laget av hydrogen karbon (C). Eu Gd La Ce (H) Pr ogNd Pm Sm Sjeldne jordartsmetaller 89 90 91 kalles 92 93 94 95 96 Denne kombinasjonen hydrokarboner. Ac

Th

Pa

U

Np

Pu

Am

Cm

Cd Hg

Cn

Tb

Bk

In

Tl

Nh

Dy Cf

P As

114

46

75

41

33

Si

Ge

113

45

74

Zr

32

51

44

73

40

15

83

43

72

Y

N

14

82

38 56

Sr

C

7

50

49

37

55

Rb

Al

31

6

8

O

16

S

9

F

17

Cl

34

35

Se

Br

He

10

Ne

18

Ar

36

Kr

52

53

84

85

115

116

117

118

67

68

69

70

71

99

100

101

102

103

Sn

Pb Fl

Ho Es

Sb Bi

Mc

Er

Fm

Te

Po Lv

Tm Md

I At

Ts

Yb

No

54

Xe

86

Rn

6

Og

Lu Lr

1

H

C


Dessverre kastes det mye plast, papp, metall og andre ting i naturen som kan gjøre stor skade på alle levende organismer. Forsøpling gjør også at vi ikke får resirkulert grunnstoffene som finnes i produktene. Når plast havner i naturen brytes den ned til så små biter at de nesten ikke er synlig lenger. Dette kalles mikroplast. Dyr spiser mikroplast fordi det ligner på mat. Spesielt det som havner i havet. Plast og søppel blir spredt rundt med havstrømmer i verdenshavene. Det ser vi fordi mikroplast har blitt funnet langt unna der mennesker bor. Som de fleste av oss allerede vet, ikke kast flasker eller annet avfall i naturen. Så slipper du at plasten ender opp i maten din. Kartleggingsprogrammet Mareano samler inn kunnskap om havet. Se deres nettside for info om mikroplast og mye mer: www.mareano.no

ukter te plastprod s e fl e d t a et Visste du , faktisk er g li g a d il t r e n? vi bruk ljeproduksjo o v a t k u d b ipro


Til og med dataspillfigurer trenger batteri for ü bevege seg Mobiler, laptoper og kontrollere til spillkonsoller trenger batteri for at vi skal fü styre Super-Mario eller figurene i Fortnite. Disse batteriene bestür av grunnstoffer som lituim (Li), nikkel (Ni), aluminium (Al), mangan (Mn), og karbon (C) i form av grafitt, som leder strøm veldig godt.


1

2

H

3

Li

4

C Fast stoff Hg Væske

Be

H Gass

12

19

20

21

37

38

39

55

56

72

73

87

88

104

57

K

Rb Cs

Fr

Rf Ukjent

Mg Ca Sr

Sc Y

Ba Ra

Sjeldne jordartsmetaller

89

La Ac

15

Si

P

O

16

S

9

F

17

Cl

He

10

Ne

18

Ar

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

41

Rf

N

14

8

26

40

Zr

C

7

25

23

Hf

Al

6

24

22

Ti

B

13

11

Na

5

V Nb

Ta

Db

Ce Th

Cr Mo

W

Sg

Pr Pa

Mn Tc

Re

Bh

Nd U

Fe Ru

Os

Hs

Pm Np

Co Rh Ir

Mt

Sm Pu

Ni Pd

Pt

Ds

Eu

Am

Cu Ag

Au Rg

Gd

Cm

Zn Cd Hg

Cn

Tb

Bk

Ga In

Tl

Nh

Dy Cf

Ge Sn

Pb Fl

Ho Es

As Sb

Bi

Mc

Er

Fm

Se

Te

Po Lv

Tm Md

Br I At

Ts

Yb

No

Kr Xe

86

Rn

118

Og

Lu Lr

*Batterier er bygd opp av disse grunnstoffene

Litium (Li) er et lett alkalimetall som kan brenne! Derfor må vi passe på at mobiler og andre duppeditter ikke blir for varme, for da kan de ta fyr. Litium er det letteste av alle metaller. Så lett at det kan flyte i vann. I Norge finnes det litium, men det er ikke lønnsomt å ta det ut. NGU kartlegger hvor grunnstoffer og mineraler finnes i Norge. Norge har for eksempel Europas største forekomst av grafitt (C). Ytre Senja i Troms er en av stedene der det finnes mye grafitt.


Vi består av mye vann, men skal bli til jord 1

2

H

3

Li

11

Na

19

K

4

C Fast stoff

Be

H Gass

12

Mg 21 39

Sc

22

Ti

B

13

Rf Ukjent

20

Ca

5

Hg Væske

23

V

24

Cr

25

Mn

26

Fe

27

Co

28

Ni

29

Cu

30

Zn

Ga

66 98

47

48

76

77

78

79

80

81

87

88

104

105

106

107

108

109

110

111

112

Cs

Fr

Ba Ra

Hf

Rf

Nb

Ta

Db

42

Mo

W

Sg

Tc

Re

Bh

Ru

Os

Hs

Rh Ir

Mt

Pd

Pt

Ds

Ag

Au Rg

Cd Hg

Cn

*Kroppen er bygd opp59av 60disse grunnstoffene 57 58 61 62 63 64 65 Sjeldne jordartsmetaller

La

89

Ac

Ce

90

Th

Pr

91

Pa

Nd

92

U

Pm

93

Np

Sm

94

Pu

Eu

95

Am

Gd

96

Cm

Tb

97

Bk

In

Tl

Nh

Dy Cf

P As

114

46

75

41

33

Si

Ge

113

45

74

Zr

32

51

44

73

40

15

83

43

72

Y

N

14

82

38 56

Sr

C

7

50

49

37

55

Rb

Al

31

6

8

O

16

S

9

F

17

Cl

34

35

Se

Br

He

10

Ne

18

Ar

36

Kr

52

53

84

85

115

116

117

118

67

68

69

70

71

99

100

101

102

103

Sn

Pb Fl

Ho Es

Sb Bi

Mc

Er

Fm

Te

Po Lv

Tm Md

I At

Ts

Yb

No

54

Xe

86

Rn

Og

Lu Lr

Kroppen består faktisk av over 70 % vann! Til sammenlingning består en agurk av 96% vann. Vann består av mange H2O-molekyler, som er sammensatt av ett oksygenatom (O) og to hydrogenatomer (H). I tillegg må vi ha nitrogen (N, 3%), kalsium (Ca,1,5%) og fosfor (P, 0,35%) for å få dannet protein, skjelett og DNA. Selv om mange av grunnstoffene kun finnes i små mengder i kroppen vår, er de helt nødvendige. Alt i alt utgjør hydrogen (H), oksygen (O) og karbon (C) over 90% av kroppen vår. Karbon (C) fungerer som byggeklosser, og er et sentralt grunnstoff i alle levende organismer.


Grunnstoffer i kroppen

10% Hydrogen (H)

23% Karbon (C)

61% Oksygen (O)

Grunnstoffer i jorda

5,0% Jern (Fe)

O P

C S

H K

N Na

Ca Cl

8,2% Aluminium (Al)

46,7% Oksygen (O)

27,8% Silisium (Si)

O Si Na K

Al Fe Ca Mg Ti H

Når vi dør spiser insekter, bakterier og andre mikroorganismer oss opp. Akkurat som mennesker, må disse småkrypene også på do. Insektsbæsjen deres blir til jord. Denne jorda består av de samme grunnstoffene som kroppen hadde, men nå i en ny form.


I dette heftet har du fått en kort innføring i noen av grunnstoffene som finnes. Hva de brukes til og hvordan de kan endre sammensetning som byggeklosser du setter sammen til noe nytt. Ikke ulikt LEGO eller dataspillet Minecraft. Du har fått vite litt om hvorfor det er lurt å kunne gjenbruke grunnstoffene. Det kan vi jo ikke gjøre hvis plastflasker og elektronikk havner i naturen. I naturen kan dette avfallet også gjøre skade på miljøet.

Besøk oss gjerne på nettsiden vår for å lære mer om grunnstoffer, mineraler og geologi. www.ngu.no/skole

Stjernestøv – Kjemi i farta er et omreisende prosjekt for å formidle kunnskap om grunnstoffene og periodesystemet. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim.

Kjemi i farta!

Vi feirer at periodesystemet er 150 år! Grunnstoffene finnes i alt vi ser rundt oss. Selv i deg og meg! NGU kartlegger hvor vi finner verdifulle og viktige grunnstoffer som vi trenger i hverdagen.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.