7

TREDJEKULLIST LISE-MAY LIGGER AN TIL PLASS PÅ STORTINGET

I høst ble det klart at Lise-May Sæle tok sjette plassen på Høyres stortingsvalgliste i Hordaland valgdistrikt, og på de ferskeste meningsmålingene fra mars ligger nå bachelorstudenten an til å kapre en plass på Stortinget.

Herman Østensen ho@k7bulletin.no

Lise-May Sæle (23), som nå er på tredje året av bacheloren på NHH, har allerede en solid politisk CV. Allerede som 15-åring ble hun valgt som leder for Sogn og Fjordane Unge Høyre. – Engasjementet mitt begynte i ungdomsrådet som 13-åring. Jeg var veldig samfunnsengasjert, og hadde lyst til å få ting til å skje, i tillegg har faren min vært politiker i alle år. Så da endte det med at jeg meldte meg inn i Unge Høyre, og derfra bare ballet det på seg, sier Lise-May om hennes inntreden i politikken.

Hennes første valgkamp var stortingsvalget i 2013, som endte med regjeringsskifte og Høyre-regjering. – Det var en veldig flott valgkamp, og valgdagen var helt vanvittig. Den dagen husker jeg veldig godt, sier en smilende Lise-May.

Etter to år som leder i Sogn og Fjordane Unge Høyre, ble Sæle valgt inn i kontrollutvalget i Sogn og Fjordane fylkeskommune som forestår den løpende kontrollen av den fylkeskommunale forvaltningen og at vedtak blir ordentlig fulgt opp. En stilling hun syntes var svært lærerik. – Jeg satt der som videregående-elev med 600-700 sider sakspapirer om alt fra forvaltningsrevisjon til selskapskontroll, det var rett og slett en vanvittig bratt læringskurve, sier NHH-studenten.

Lise-May har også vært svært aktiv i NHHS og jobbet som både lærer og pleieassistent parallelt med en rekke styreverv. Som førstekullist var hun leder av NHH Aid, før hun i fjor hadde stillingen som eksternansvarlig i Kjernestyret.

I opposisjon på fylkestinget

De siste to årene har hun sittet i fylkestinget i Vestland, der hun har vært medlem av hovedutvalg for kultur, idrett og integrering. Hun forteller om en hektisk hverdag på hjemmekontoret med møteaktivitet og saksgjennomgang. Framover skal de blant annet i utvalget jobbe med utarbeidelse av en ny regional plan for kultur, idrett og friluftsliv for Vestland fylkeskommune. I tillegg til dette er Lise-May andre vara på Stortinget i dag for Høyre i Sogn og Fjordane.

På Fylkestinget sitter Høyre i opposisjon, noe som nødvendigvis har ført til vedtak Sæle har vært uenig i. Hun trekker spesielt frem innføringen av nærskoleprinsippet som inntaksmodell i videregående skole som en sak hun er sterkt uenig i. Nærskoleprinsippet ble vedtatt i høst og går ut på å dele regioner opp i inntaksområder der man får nærskolepoeng til den nærmeste skolen i forhold til hjemmeadresse. – Før regionreformen hadde både Hordaland og Sogn og Fjordane fritt skolevalg. I Sogn og Fjordane lå vi i landstoppen både på lavest fravær og de høyeste karakterresultatene. Ordningen funket veldig bra, og rundt 90 prosent fikk førstevalget sitt. Den nye løsningen er derimot superbyråkratisk med poenggiving etter postnummer. Man har endt opp med å konstruere et problem der incentivene og friheten som elev til å velge skole er borte. Elever har rett og slett ikke sjans til å konkurrere i inntaket med andre som får nærskolepoeng man selv ikke får, sier Lise-May. – Dette er langt ifra en god modell, som slår feil ut på mange felter, oppsummerer hun.

Innføringen av nærskoleløsningen ble vedtatt med flertall av SV, AP, SP, MDG, Venstre og KrF i Vestland. Hovedargumentet mot fritt skolevalg har vært å unngå å skape A- og B-skoler, grunnet at noen skoler kan bli betydelig mer populære å søke seg til enn andre.

Lise-May kan bli NHH sitt nyeste bidrag på Stortinget.

Ligger an til stortingsplass

Etter nominasjonsmøte i fjor høst endte Lise-May som Høyres sjette kandidat i Hordaland valgdistrikt. På de ferskeste målingene får partiet nettopp seks man-

dater på Stortinget, som gjør at Lise-May akkurat nå ligger an til å få en stortingsplass. Ved forrige valg fikk derimot Høyre kun fem mandater, men grunnet regjeringsmakten har Liv Kari Eskeland, som er første vararepresentant i dag, møtt fast siden 2017. – Om jeg blir valgt inn, ønsker jeg være en sterk ung stemme for Vestlandet med fokus på kjernesaker som utdanning, arbeid og en bærekraftig utvikling, sier Lise-May. Hun trekker spesielt frem at det er viktig med yngre stemmer som har større fokus på hvordan landet skal se ut om 20-30 år, fremfor på kort sikt.

En eventuell inntreden på Stortinget hadde gjort Lise-May til en av de yngste representantene. Ved forrige Stortingsvalg var det 18 kandidater under 30 år som ble valgt inn, hvorav Freddy Andre Øvstegård (SV) var yngst med sine 22 år. Gjennomsnittsalderen var på 45,8 år.

Ifølge Contxt har Stortinget totalt ti politikere med bakgrunn fra NHH, derav blant annet Siv Jensen og Knut Arild Hareide. Dermed er NHH sammen med NTNU, som også har ti representanter, det tredje mest representerte studiestedet på Stortinget etter Universitet i Oslo og BI, som har henholdsvis 36 og 18 representanter. Økonomi er den mest populære studieretningen blant representantene med 13 prosent, foran statsvitenskap med ti prosent og jus med åtte prosent.

Om Høyre kun får fem mandater fra Hordaland valgdistrikt, vil Lise-May bekle rollen som første vara på Stortinget samtidig som hun fullfører perioden sin på fylkestinget.

Blir derimot Lise-May valgt inn, ender hun opp som stortingsrepresentant på heltid og vil ha bacheloren ferdig i løpet av høsten. Hun er usikker på om hun deretter vil sette masteren på pause i sin helhet eller se på andre løsninger for et tilpasset løp for å fullføre utdanningen.

Og om stortingsvalget til høsten er Lise-May tydelig; – Jeg håper og tror at Erna får en periode til!

FOTO: MALENE SIGHAUG BIGSET, FOTO NHHS

ENGLISH SUMMARY

Lise May Sæle, a bachelor student at NHH, is currently in prime position to get elected to the

Norwegian Parliament, Stortinget. In addition to various political positions, she has also been part of the board in NHHS. If elected to the Norwegian Parliament, she wants to be a strong voice for

Western Norway with focus on causes such as education, work and sustainable development.

NHH-STUDENTER ETTERTRAKTET HOS VISMA

Andreas Haugsbø og Aksel Spence gikk ut fra NHH våren 2020 og begynte i Management Trainee-programmet til Visma.

Annonse

Management Trainee-programmet til Visma består av ti nyutdannede fra de nordiske landene. De stiller med ulik akademisk bakgrunn, og for årsperioden 2020 til 2021 kom to fra NHH. Det skjedde fire år etter at Vismas tidligere konsernsjef, Øystein Moan, uttalte at NHH-studenter ikke lenger oppfylte deres krav. Han vurderte å rekruttere færre NHH-studenter og begrunnet det med at NHH ikke fulgte med i den teknologiske utviklingen. I et jubileum for IT-gruppen i NHHS sa han blant annet følgende. – Før ledet dere teknologene. I dag er det de som leder dere.

Uttalelsene til Moan førte til stor debatt både på NHH og i nasjonale medier, hvor flere aktører var involvert. Mens debatten pågikk, var både Haugsbø og Spence i begynnelsen av studieløpet på NHH. K7 Bulletin møtte dem for en prat om hvordan de opplevde kritikken og hvordan de endte opp med en teknologirettet karrierestart i Management Trainee-programmet.

Lot seg ikke fornærme

Mange studenter ville kanskje vært misfornøyde når en kritisk uttalelse rammer deres eget studieprogram. Mulighetene for videre karriere er ofte viktig for valg av studie, slik sett kan den type kritikk virke nedslående.

Men Aksel Spence valgte heller å se det positive ved uttalelsen, den ga han tro på at det ville skje endringer på NHH. – Jeg har alltid vært interessert i teknologi selv, og i tillegg var jeg helt enig i uttalelsen til Moan. Jeg synes tilbudet på NHH var for dårlig. Derfor så jeg positivt på det og tenkte at NHH ville ta grep og forbedre tilbudet innenfor teknologi.

Haugsbø delte også den samme oppfatningen. – Selv om den umiddelbare reaksjonen var å bli litt fornærmet og gå i forsvar, så innså jeg raskt at det var helt sant. – Derfra gjaldt det å omstille seg og prøve å påvirke ledelsen ved NHH. Selv var jeg med i Studentutvalget og derfor var det naturlig å engasjere seg i denne saken. Jeg ble med i arbeidsgruppen som jobbet for å kartlegge IT- og datatilbudet på NHH. Det resulterte i en rapport som ble lagt frem for rektoratet.

Medførte endringer

Tradisjonelt sett har Visma alltid vært interessert i å rekruttere NHH-studenter. I 2016 uttalte derimot Moan at NHH-studenter relativt sett var blitt mindre attraktive for dem, grunnet manglende IT-kompetanse. Han tok samtidig initiativ til et samarbeid med daværende rektor Frøystein Gjesdal og kom med tips til hvordan de kunne utvikle fagtilbudet. Dette satte i gang en prosess på NHH for å gi studentene bedre teknologiforståelse og sørge for at de beholdt en attraktiv stilling hos næringslivet. – Vi merket definitivt store endringer etter uttalelsen. Det ble et mye bredere fagtilbud både på Bachelor og Master. Arbeidet var nok kanskje allerede påbegynt, men uttalelsen var det lille ekstra som skulle til for å sette dette høyere på agendaen til NHH sier Haugsbø. – Jeg er imponert over hvor fort det gikk, det kom nye fag allerede førstkommende semester. Da ledelsen først innså alvoret var de raske til å snu og gjøre tiltak, legger Spence til.

Hev seg på bølgen

For Spence ble også debatten avgjørende for egne valg i studieløpet. – Det gjorde at jeg gikk enda mer inn for å ta en teknologirettet utdanning på NHH. Jeg tok så mange som mulig av de nye fagene innenfor IT og teknologi. På masteren valgte jeg å gå videre med Business Analytics. Denne profilen var et resultat av den økte satsingen på teknologi.

Samspill mellom teknologi og økonomi

– Tradisjonelt sett har økonomikompetansen vært NHH-studentenes fortrinn, kan fokuset på teknologi gå på bekostning av det? – Jeg tror ikke det handler om et “enten-eller” tilfelle.

Det viktige er å lære teknologi i en kontekst som gjør at det beriker de andre fagene og gir studentene bedre forståelse og innsikt. Det er fint med rene programmeringsfag, men det er også viktig å integrere teknologi i økonomifagene på en hensiktsmessig måte. – Mye av rapporten vi la frem for rektoratet handlet om at det er viktig å se på hvor mye fagene legger opp til å anvende teknologi slik vi møter i arbeidslivet. Dersom dette løses på en god måte vil det ikke gå på bekostning av det øvrige pensumet, men heller berike faget utdyper Haugsbø.

NHH sine tiltak

Nåværende prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, deler den samme oppfatningen og sier følgende om hvordan NHH har utviklet teknologitilbudet: – Jeg tror Moan hadde rett i sin uttalelse og at vi lå litt etter på det tidspunktet. Samtidig synes jeg vi har gjort mye bra etter det. Vi tok uttalelsen veldig seriøst og diskuterte det på alle nivåer, den gjorde oss veldig bevisste på at vi måtte levere

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER:

INSTAGRAM:

@Vismatrainee @Vismaconsulting @Vismasoftwarenorge

LINKEDIN: Visma

NHH-STUDENTER ETTERTRAKTET HOS VISMA

bedre. – Selv om det aldri er gøy å bli kritisert, så kom det noe godt ut av det. Vi fikk til en dialog med det relevante arbeidslivet for studentene. Det var veldig bra at de kom direkte til oss fremfor å mumle om at NHH-studenter manglet kompetanse. Det ga oss mulighet til å gjøre tiltak. – Alle studieprogrammene våre har en referansegruppe med fagpersoner. Her har vi også innført at referansegruppene skal ha eksterne medlemmer. Det gjør det lettere å få inn innspill fra næringslivet. – Vi har også satt opp flere nye teknologirelaterte kurs og jobbet med å ha fokus på teknologi i alle kursene. Samtidig skal vi ikke utdanne ingeniører, men ledere med teknologiforståelse. Vi kommer ikke til å utdanne de beste programmererne, men vi skal gi tilstrekkelig teknologiforståelse til å kunne lede programmererne.

Varierte muligheter

– Hvordan ser et år i Management Trainee-programmet ut? – I Management Trainee-programmet til Visma får man prøvd seg på mye forskjellig. Det er rettet mot de som ønsker seg en lederkarriere og i løpet av året jobber man med fem ulike prosjekter. Hensikten er å finne ut hva man er god til og hva man vil jobbe med videre. Det er veldig positivt at man får muligheter og utfordringer etter hva man selv ønsker og interesserer seg for, sier Spence.

Dette har også Haugsbø erfart i de prosjektene han har jobbet med. – På NHH valgte jeg å gå CEMS og har derfor ikke tatt mange teknologifag. De prosjektene jeg har gjort hittil har ikke involvert så mye programmering, likevel skjer alt i en kontekst av teknologi. Hvis jeg gjør et HR eller markedsføringsprosjekt så kan det handle om programvare, og gjør jeg et strategiprosjekt så kan det handle om lansering av ny teknologi. Det er en helhetlig ramme rundt arbeidet, selv om man ikke jobber med kode en hel arbeidsdag. – En annen ting jeg setter stor pris på er hvor mye ansvar og tillit man får. Man får raskt prøve seg i reelle oppgaver av betydning for konsernet. I mitt første prosjekt, etter 1,5 måned i programmet, fikk jeg diskutere konsernstrategi med en divisjonsdirektør i selskapet. Det er veldig kult at man får den type tillit og at man blir lyttet til. – Visma er et norsk selskap med hovedkvarter i Oslo, men det er også et av Europas raskest voksende teknologiselskaper. Man har mulighet til å jobbe med internasjonale prosjekter i 21 ulike land og vi blir sterkt oppfordret til å ta den sjansen. Vi håper begge på å jobbe med et utenlandsprosjekt når koronasituasjonen åpner for det, sier Spence.

Hyggelig miljø

Både Haugsbø og Spence trekker frem det gode miljøet og de hyggelige menneskene som noe av det beste med Visma. – Noe av det fine med Trainee-programmet er mangfoldet av folk fra ulike land og utdanningsprogrammer. Når vi blir satt sammen i team og får lære av hverandre skaper man gode resultater, sier Haugsbø.

Videre utdyper Spence følgende. – Alle er gode på forskjellige ting og sånn sett har alle noe å bidra med. De som har gått datarettede utdanninger har kanskje litt bedre forutsetninger på noen områder. På den andre side kan vi bidra med økonomisk forståelse og business kompetanse. Denne kombinasjonen fungerer veldig bra og er hensikten med å rekruttere fra ulike institusjoner. – En annen faktor som gir ekstra trygghet er at man er garantert videre jobb i Visma etter Management Trainee-programmet. Selv om man jobber med ambisiøse folk er det ikke spisse albuer, vi kan lære av hverandre istedenfor at det blir en konkurranse, sier Haugsbø. – Dersom man er interessert i teknologi vil jeg absolutt anbefale Visma. Management Trainee-programmet er rettet mot de som ønsker å lede teknologiprosjekter. For et innblikk i denne hverdagen kan man sjekke ut @vismatrainee på Instagram. Visma har også andre karrieremuligheter for NHH-studenter. Det er flere andre trainee-programmer, spennende internships og mulig og muligheter for en spisset stilling etter studiene, for eksempel som konsulent, avslutter Haugsbø.

ENGLISH SUMMARY

In 2016 the former CEO of Visma, Øystein Moan, stated that NHH was behind on educating it’s students in the field of technology. This was taken seriously by NHH-students Andreas Haugsbø and Aksel Spence, who started campaigning for a bigger focus on tech at NHH. Since Moan’s statements, the school has began offering several technology-based courses, says both the Vice-Rector at NHH, Malin Arve, and Haugsbø. Four years later, the two NHH-students are two out of ten nordic students participating in the Visma Management Trainee-programme. Haugsbø and Spence are very satisfied with the programme, and they emphasize the amount of freedom and active participation they get in different working projects. For students interested in tech who want more insight in a typical workday at Visma, Spence recommends checking out @vismatrainee on Instagram.

– Kan selvfølgelig få et smitteutbrudd etter at studenter kommer tilbake fra ferie på Østlandet, men det er også 100 andre grunner til at vi kan få et slikt smitteutbrudd.

FOTO: Bjarne Astor, Foto NHHS Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, anbefaler studenter å følge myndighetenes anbefalinger, men har forståelse for at de ønsker seg hjem i påskeferien.

FRYKTER SMITTEUTBRUDD ETTER PÅSKE

Nær halvparten av bachelorstudentene på NHH kommer fra Østlandet – og mange vurderer trolig å reise hjem til familien i påskeferien.

Bendik Zinedin Gran Johnsen bzgj@k7bulletin.no

– Risikoen for nye smitteutbrudd er meget høy om mange reiser, sier medisinsk fagsjef i Bergen. Men ifølge prorektor Malin Arve har noen studenter behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken.

Tirsdag 16. mars ble det registrert 495 nye tilfeller av koronaviruset i Oslo. Det er ny rekord i antall registrerte smittetilfeller i hovedstaden. I områdene rundt Oslo er også smitten stigende. I Bergen ble det tirsdag registrert seks nye tilfeller av koronaviruset. – Vi håper at flest mulig lar være å reise i påsken, særlig til steder med høyt smittetrykk. Hvis mange likevel reiser, er risikoen for nye smitteutbrudd i Bergen meget høy. Det sier medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen i Bergen til K7 Bulletin. – Alle bør unngå unødvendige reiser. Det er særlig viktig nå som smittetrykket er så ulikt i forskjellige deler av landet. Østlandet har for tiden særlig høyt smittetrykk, men det gjelder også noen andre områder i Norge. Hva som er nødvendig reise, kan det gjøres ulike vurderinger av. Noe som er en unødvendig reise for meg, kan være en nødvendig reise for deg. For studenter å reise hjem til familien kan være eksempel på det, sier Hansen.

Den medisinske fagsjefen er klar på hva studenter som velger å reise hjem til familien på Østlandet eller andre områder med høyt smittetrykk må gjøre: – Studenter må være særlig påpasselige med å ha få nærkontakter på reisemålet. Hvis de ønsker å treffe venner på stedet de er oppvokst, må det skje utendørs med god avstand.

Hansen sier studenter som reiser bør teste seg når de kommer tilbake til Bergen, og unngå nærkontakt med noen mens de venter på svar.

– Noen har behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken

K7 Bulletin har spurt prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, om hvilke råd hun har til NHH-studenter som vurderer å dra hjem i påskeferien og om en reise hjem til familien på Østlandet kan regnes som en nødvendig reise. – Regjeringen har uttalt at selv om reiser til fritidseiendommer i Norge ikke anses som nødvendige, kan folk dra på hytta i påsken hvis de tar ekstra smittevernhensyn. Dra hjem til familie tenker jeg kommer litt i samme kategori, sier Arve som samtidig understreker at NHH alltid anbefaler studenter, og andre, å følge myndighetenes anbefalinger. – Anbefalingen om å unngå flere enn 10 sosiale kontakter i uken gjør det også mindre attraktivt å reise hjem. Men noen har behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken, fortsetter Arve.

– Det er også 100 andre grunner til at vi kan få et smitteutbrudd

Ved høstens studiestart ble rundt 150 studenter smittet. Rektor Øystein Thøgersen karakteriserte NHH som «Norges Wuhan» under perioden med smitteutbrudd, i en julehilsen på NHHs Instagram. Av bachelorstudentene på NHH er nær halvparten fra Østlandet, ifølge NHHs årsrapport fra 2020. – Er du bekymret for at vi får et smitteutbrudd på NHH etter påske? – Selvfølgelig er jeg bekymret for et smitteutbrudd på NHH. I høst så vi hvor lett noe slikt kan skje. Det kan selvfølgelig skje fordi studenter kommer tilbake fra ferie på Østlandet, men det er også 100 andre grunner til at vi kan få et slikt smitteutbrudd, svarer Arve. – Sammen må vi minimere sjansen for at dette skjer. Det gjør vi gjennom å følge smittevernreglene og nasjonale/lokale anbefalinger, uansett om vi kommer tilbake fra ferie på Østlandet eller ikke, avslutter Arve.

ENGLISH SUMMARY

Although the infection rate is low in Bergen, record high Covid cases are being recorded in Oslo. For the upcoming Easter holidays the Chief Medical Advisor in Bergen, Trond Egil Hansen, encourages students to avoid traveling home to the eastern parts of the country. Vice-Rector Malin Arve on the other hand, says some students have needs that require them to return home during the holidays. She does not exclude that this potentially could lead to a new infection outbreak in Bergen, but believes that there also are 100 other potential ways an outbreak can occur.

PANDEMIEN KAN KOSTE NHH DYRT: – FORBEREDT PÅ AT SUMMEN FOR DETTE KAN KOMME OPP MOT 2 MILLIONER

NHH brukte 450.000 kroner på smittevernsvakter i fjor, og har satt av 1,3 millioner kroner til å dekke utvekslingsstudentenes karantenehoteller. Rektor Øystein Thøgersen er likevel ikke i tvil om at det var riktig av NHH å ta i mot utvekslingsstudenter.

Eirik Heggdal Evensen ehe@k7bulletin.no

Som i samfunnet for øvrig har koronaviruset kostet dyrt, også for NHH. Thøgersen tror de totale kostnadene for hoteller og smittevernsvakter kan komme opp mot 2 millioner kroner. – Vi er forberedt på at summen for dette kan komme opp mot 2 millioner, og vi har litt å gå på utover det også. Jeg vil si at det er et bra estimat for vårsemesteret, forteller han i en telefonsamtale med Bulle fredag 19. mars. Bakgrunnen for utgiftene knyttet til karantenehoteller er at regjeringen 9. november i fjor innførte pålegget om et ti dagers opphold på karantenehotell ved innreise til Norge. Nøyaktig en måned senere kom Kunnskapsdepartementet på banen og påla universiteter og høyskoler å ta regningen for hotelloppholdene for nye utenlandske studenter. Dermed koster utvekslingsstudentene ekstra mye å ta i mot i år.

500 kroner per natt

NHH er ikke alene om å opparbeide seg en solid hotellregning. Til sammenligning har UiO og Oslomet allerede brukt 1,5 millioner kroner på karantenehotell bare siden jul, melder Universitas.

Prisen for karantenehotellene er 500 kroner per natt. I tillegg bidrar NHH med en ekstra sats til studentene som skal dekke kost og losji. Thøgersen forsikrer om at studentene selv ikke må ut med noen form for egenandel. – Nei, vi dekker det det måtte koste, men skal studentene ha noe utover satsene det må de betale det selv, forsikrer han.

I tillegg til karantenehotellene har NHH valgt å innføre smittevernsvakter på campus, som påser at smittevernsregler og tiltak blir overholdt. Thøgersen opplyser at skolen opererer med om lag fem til ti vakter, og tilpasser antallet til den aktuelle situasjonen.

De ekstra kostnadene vil ikke ha noen videre påvirkning på pengepolitikken på andre områder, hevder rektoren. – Det er slik at når vi er i en pandemi så vil noen kostnader komme til, og dette er et typisk eksempel. Så er det en del kostnader som faller bort, eksemeplvis kostnader knyttet til reiseaktivitet. Finansieringen blir derfor uproblematisk. Av de lette økonomiske beslutningene er det å vurdere det som fornuftig å bruke pengene på dette som gjør at vi på en god måte kan ta i mot de internasjonale studentene, forsikrer han.

– Dette har vi ikke tvilt på å gjøre et sekund

NHH har tatt i mot mellom 200 og 300 utvekslingsstudenter denne våren, nesten dobbelt så mange som de vanligvis tar i mot i vårsemestrene. Samtidig har mange universiteter og høyskoler valgt å ikke ta i mot utvekslingsstudenter på grunn av pandemien. Thøgersen er likevel tydelig på at det er riktig å ta i mot utvekslingsstudentene til tross for den verdensomspennende smittesituasjonen. – Dette har vi ikke tvilt på å gjøre et sekund, dette var opplagt noe vi skulle gjøre. Det handler om at NHH skal være en internasjonal handelshøyskole med omfattende utveksling og innveksling. Med hensyn på regler for smittevern gjør vi så godt vi kan for å opprettholde vår tradisjon om å ha høy grad av ut- og innveksling, konstaterer Thøgersen.

Selv valgte NHH å ikke ta i mot innreisende utvekslingsstudenter i høst. FOTO: NHH Rektor Øystein Thøgersen.

ENGLISH SUMMARY

Last semester, NHH spent 450 000 NOK on infection control guards, and this year they’ve set aside 1.3 million NOK for covering exchange students’ quarantine hotel visits. Rector at NHH, Øystein Thøgersen, estimates that the total cost for infection control guards and quarantine hotel this semester can become as high as 2 million NOK.

The costs linked to these measures are not a problem, says Thøgersen, who explains that the school has saved a lot in areas like traveling. Despite the restrictions on exchange due to the pandemic, NHH has enrolled a record-high number of between 200 and 300 foreign students this year, .