K7 Bulletin #3 2023

NYHETER

Leder: NHHS bør vite bedre enn rektor

Erasmus-stipendet kuttes for UiB-studenter

Kahoot-vinneren

Kommentar: Vi trenger inkluderende læringsmiljø i auditorier!

Kommentar: De nye influenserne

Internaften-dramatikk: Dodgeball «dodger» dealen

ØKONOMI OG SAMFUNN

10 - 12 13

14 - 15

De unge antikapitalister

Drivhuset 2023: Mingling med mening

– På NHH lærer man å minimere risiko, kanskje til og med i for stor grad.

90 prosent færre utenlandske studenter på NHHs

masterprogram etter lovendring

MAGASIN

Salkriger eller skippertakgud - her er de beste leseplassene på NHH

Bærumsguttene: - Vi uttrykker oss i store bokstaver

Bulle tester: Bergens beste kebab

Tom lommebok og fulle mager: To studenter lever gratis i en uke

www.k7bulletin.no

Helleveien 30

5045 Bergen

Ansvarlig redaktør

Halvor Grøstad

Nyhetsredaktør

Halvor Grøstad

Økonomi & samfunnsredaktør

Lars Joakim Jørstad

Magasinredaktør

Ane Andreassen

Journalister

Adriane Wang

Albert Skjelbred

Anders Ulven

Ane Andreassen

Christiane Waage

Eilat Furnes

Emma W. B. Helgevold

Ine Ervik

Ine Jørgensen

Jonas Stockkamp

Jørgen Thorud

Kenan Viteskic

Kristin Seland

Lars Joakim Jørstad

Mahdi Rahimi

Mahir Mahtab Haque

Maria Borghans Karlsen

Marte Elisabeth Kvingedal

Nora Grimsmo

Ole Henrik Sæve

Ragnild Tiller

Ruben Vestbøstad Vik

Serenne Vikebø

Sissi Petronella Nilsen

Vetle B. Jensen

Art Directors

Rose Gullaksen

Julia Gomon

Grafisk utforming

Angelic Ness

Catalin Chitu

Jorge Diaz

Juliia Gomon

Mahir Mahtab Haque

Oscar Klaussen

Serenne Vikebø

Illustratører

Ane Andreassen

Økonomiansvarlig

Kenan Viteskic

Trykk

Schibsted Trykk

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

LEDER: NHHS BØR VITE BEDRE

ENN REKTOR

Med mindre man har tilbrakt hele sommeren på lesesal, har man fått med seg den lange rekken av habilitetskandaler som har preget nyhetsbildet den siste tiden. Noen av sakene (Brenna) er milde, andre er svært alvorlige (Solberg).

NHHs eminente rektor Øystein Thøgersen er blant de som har havnet i søkelyset. I sommer ble det kjent at han i 2022 utnevnte sin kone Linda Nøstbakken til styreverv i NHHs forskningsselskap SNF. Ordinært ville en slik sak vært overalt i mediene i løpet av noen timer, men her var det knapt noen som hevet et øyebryn. Vi i Bulle skrev ikke engang om det.

Kort fortalt er det rektor som er ansvarlig for å utpeke kandidater til styret til Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Høsten 2022, da tiden kom for å velge styremedlem, sto valget mellom Nøstbakken og en annen kandidat. Men i stedet for å melde seg inhabil, valgte Thøgersen å gi sin daværende kjæreste plassen i styret.

Hvorfor meldte ikke Thøgersen seg inhabil?

Trolig var han ikke klar over at han var inhabil i utnevnelsen. Det er selvsagt noe en rektor ved en prestisjefylt handelshøyskole bør være. Men er det én ting vi har sett i sommer, så er nettopp dette tilsynelatende svært utfordrende selv for personer i høytstående stillinger.

Habilitet er en ekstra stor problemstilling i NHHS. Her kjenner alle alle, og habiliteten er dermed ekstra vanskelig. Det er for eksempel en dårlig skjult hemmelighet at den enkleste måten å komme med på et populært idrettslag, ikke er å være best i idretten. Det er å kjenne andre på laget fra før av. Vil man være med i et prestisjetungt underutvalg, hjelper det om sittende leder er en venn fra videregående.

Men det betyr ikke at det er galt å velge bestekompisen sin til laget. For det er ikke ulovlig å plukke ut bekjente til gruppen, hvis valget skjer på rettferdige premisser.

Det blir først et problem dersom idrettslaget velger vekk kandidater som er bedre i idretten for å velge vennen sin. Men hvis man har 30 like gode søkere, må det vel være greit? Det gjør i hvert fall arbeidet betydelig lettere, selv om Kjernestyret ikke vil like det.

Så er det spørsmålet om man bør unngå å være den som tar valget, ved å melde seg inhabil. Men så lett er det heller ikke. Som nevnt, i NHHS kjenner alle hverandre. Hvis alle som har en venn på opptak melder seg inhabil, står det plutselig få eller ingen igjen til å rekruttere.

Betyr det at vi alle er inhabile under opptak? Trolig ikke, men vi må være oppmerksomme på problemstillingen. Det kan ha verre konsekvenser enn vi kanskje tror.

Når man har makt til å velge hvem som får være del av sosiale grupper, med alle godene det medfører, er man rett og slett nødt til å utøve varsomhet. Bare spør rektor.

ERASMUS-STIPENDET KUTTES FOR UIB-STUDENTER

Studenter ved Universitetet i Bergen som skal på utveksling til våren, risikerer å få mindre i stipend fra Erasmus enn tidligere. Ingen studenter ved NHH er rammet.

Om et par måneder skal håpefulle studenter pakke kofferten og bosette seg i et annet land for et semester. Studenter som velger skoler innenfor EU, får mulighet til å motta finansiering i form av et Erasmus-stipend.

Nå må derimot kommende utvekslingstudenter ved UiB belage seg på en slankere reisekasse enn tidligere. Universitetet har nemlig varslet at de ikke kan garantere at årets Erasmus-stipend blir like stort.

NY SITUASJON FOR UIB

– Dette gjelder alle studenter som søker utveksling våren 2024, i utvekslingsopptaket nå innen 1. september, forklarer rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Tidligere har beløpene vært på omtrent 25.000 kroner per semester. Foreløpig er det ukjent hvor mye, eller lite, UiBstudentene vil ha å rutte med på utveksling kommende semester.

– UiB fikk ikke alle Erasmus stipendmidlene vi søkte om for studieåret 2023/24. Det er første gang vi er i en situasjon der vi ikke kan love fullt stipend til alle studentene, fortsetter hun.

AVGJØRES INNEN NYTTÅR

Studenter som er usikre på hvor mye finansiering de vil motta gjennom Erasmus-stipendet, må foreløpig smøre seg med tålmodighet. I et notis på nettsidene til UiB, informeres det om at størrelsen på kuttet vil gjøres kjent innen utgangen av 2023.

Usikkerheten rundt kuttets størrelse, kan bli en utfordring for studenter som må sikre seg bolig og forplikte seg økonomisk i utvekslingslandet før oppholdet begynner.

– Vi kan ikke si noe om størrelsen enda, men vi vil holde studentene det gjelder oppdaterte, forteller Hagen.

NHH-STUDENTER RAMMES IKKE

K7 Bulletin har vært i kontakt med avdeling for utveksling ved Norges Handelshøyskole, som kunne bekrefte at det ikke vil være noen endringer fra fjoråret for NHH-studentene.

– Institusjonar får tildelt ein viss sum, og det er fleire faktorar som spelar inn på kor stor denne er. NHH har fått tildelt ein sum som skal dekkja alle NHH planlegg å senda på Erasmus+ utveksling dette studieåret, forklarer Marion Fløysvik ved seksjon for internasjonale relasjoner.

Studenter ved Universitetet i Bergen får trolig mindre penger å rutte med på utveksling.

FOTO: MARIANNE RØSVIK, UIB.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, bekrefter at utvekslingsstudenter risikerer kutt i stipendet fra Erasmus. FOTO: LARS JOAKIM JØRSTAD.

Eliat Furnes & Mahdi Rahimi

KAHOOT-VINNEREN

Ikke mange næringslivstopper i Norge har opplevd suksess slik Eilert Hanoa. Under Hanoas ledelse har Kahoot forvandlet seg fra en liten quiz-app til en av verdens ledende læringsplattformer.

Navnet Kahoot er blitt allmenn kjent i USA, mens Hanoa og en rekke av hans medarbeidere er blitt styrtrike i prosessen.

– Kahoot var riktig selskap på riktig tid og riktig sted. Det hadde ikke vært mulig å replikere det, sier Hanoa.

I forbindelse med Gründerdagen på NHH, forklarer Kahootsjefen bakgrunnen for deres enorme suksess til K7 Bulletin. Hanoa, som kontrollerer 8,5 prosent av Kahoot gjennom investeringsselskapet Glitrafjord, er tydelig på at én klar faktor spiller inn.

– Produktet, samt entusiasmen rundt produktet, har skapt suksessen. Det er rett og slett konseptet som er så sterkt at det lar seg gjøre, forklarer Hanoa.

GRÜNDER-LIVSSTIL

Selv om det utvilsomt er Kahoot-suksessen han er kjent for, har Hanoa en lengre fartid som gründer enn de fleste. Hans første gründervirksomhet ble startet som 15-åring. Rundt ti år senere startet han Guru software, som siden ble kjøpt av Visma for 900 millioner kroner.

– Det er en livsstil. For meg har det vært gøy å drive med så lenge jeg kan huske, sier Hanoa om hans gründerdriv.

Oslo-mannen, som i sin tid droppet ut av BI like før endt siviløkonomutdanning, ble med i Visma en kort periode. Så falt han for en ny fristelse: et lite oppstartselskap utviklet på NTNU.

– Kahoot hadde fått viral suksess i USA blant lærere. Bruken økte uke for uke, noe som var helt unikt. Konseptet, produktet, navnet og hele sfæren rundt det var så sterkt. Det var helt spesielt, og det måtte jeg være med på, forklarer Hanoa.

Som første eksterne aksjonær ble Hanoa en del av Kahootfamilien i 2014, og fikk være med på en eventyrlig oppgang. Hans opprinnelige investering på 12,5 millioner kroner er i dag verdt over 400 millioner kroner.

Etter at Kahoot gikk på børs i 2019, har interessen eksplodert og Kahoot ble en folkeaksje. Mange nordmenn fikk være med på den eventyrlige oppgangen frem til starten av 2021, og like mange ble med hele veien tilbake til start de neste to årene.

Kahoot-sjefen har ved flere anledninger økt beholdningen sin, og hans aksjer har i dag en verdi på 1,4 milliarder kroner. Da kursen var på sitt høyeste i januar 2021, var beholdningen verdt i overkant av fem milliarder kroner.

MENNESKER SENTRALT

Alle som har startet opp sitt eget selskap, vet at det er en lang rekke faktorer som skal klaffe for at selskapet skal lykkes. Produkt og ide er helt sentralt, men Hanoa påpeker viktigheten av menneskene bak det hele.

– Det aller viktigste er å ha en drivkraft og energi som manifesterer seg i produktet man leverer, samtidig som det har en verdi for kundene, sier han, og fortsetter:

– Man må finne en balanse mellom å ha stamina og rett fokus. Du må alltid utfordre ditt syn på ting, og ikke bruke for mye tid på å være sta. Man må ha nok ressurser og man må jobbe med folk man liker, stoler på og som har evnen til å løfte deg.

De seneste årene har mange latt seg friste og snust på gründerverden som en måte å skape store summer på kort tid. Men Hanoa er klar på at det er viktig å ikke la seg blende, men hele holde fokuset på det sentrale i virksomheten.

– Den finansielle gevinsten er et resultat av at man har gjort de riktige tingene for selskapet. Blir man for fokusert på finansiell suksess, og glemmer at det er et selskap og en organisasjon som er premisset, så er det mye vanskeligere å lykkes, avslutter Hanoa.

Halvor Grøstad

Eilert Hanoa droppet ut av BI for å starte gründervirksomhet. I dag er han mangemilliardær.

FOTO: HALVOR GRØSTAD

KOMMENTAR: VI TRENGER INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ I AUDITORIER!

med mer og mer fokus på aktiv læring der man skal snakke med en læringspartner.

Jeg har også vært i svært mange auditorier hvor man på fremste rad ikke har pult eller hvor pultene står fast og rullestolbrukere må plassere seg midt i midtgangen. Da blir det problematisk når andre skal gå forbi, og man må enten flytte seg eller bli dyttet borti ved starten av forelesningen, slutten av forelesningen og i pausene hvor alle skal forbi, eksempelvis NHHs Aud B og C. Videre finnes det auditorier hvor det er ett steg opp til fremste rad, og gjerne en liten vegg foran dem, eksempelvis Aud P. Da snakker vi dessverre om utenforskap på høyt nivå.

Skoler, universiteter og høyskoler blir stadig bedre på tilrettelegging for funksjonshemmede. Vi ser heiser ved siden av trapper, ledelinjer for blinde og mikrofoner for hørselshemmede. Det er likevel et område det virker som om ingen har tenkt på, nemlig auditorier.

Allerede på ungdomsskolen møter elever på auditorium som læringsarena. Her oppdaget man og den uskrevne regelen om å først sette seg i midten av auditoriet, og så fylle på oppover og nedover. Dersom man er færre personer enn det er plasser i auditoriet, ender det med at de øverste eller nederste radene ikke fylles opp. Vi bevegelseshemmede som ikke kan gå ut av rullestolen er begrenset til å sitte fremst. Ofte er det ved siden av ytterste sete. Noen steder er det ikke mulig å sitte i selve rekken en gang, men man må sitte FORAN første rad. Andre auditorier har lagt opp til at rullestolbrukere må ofte BAK siste rad. Jeg har enda til gode å se, oppleve eller høre om et auditorium hvor vi kommer til på midten. Dette fører til at, med mindre auditoriet er helt fullt, vi alltid blir sittende foran alene.

Det å sitte alene i alle timer fører fort til ensomhet og utenforskap. Det er i forelesningene og klassetimene man skal bli kjent med medelever og knytter vennskap, og auditorier hindrer rullestolbrukere fra nettopp dette. I tillegg føler man seg ofte til bry når for eksempel foreleseren sier “snakk med sidemannen”, for så å be noen flytte seg ned til deg slik at du også skal ha noen å snakke med. Hvis ikke foreleseren ser rullestolbrukeren blir man sittende og se seg rundt, uten å ha noen å snakke med. Dette er noe jeg selv har følt på i en tid

Auditorier er ofte utformet på en slik måte at det å sitte fremst eller bakerst i et auditoriet er svært upraktisk, og enda verre blir det om man har en funksjonshemming. Sitter man bakerst er det vanskelig både å se teksten og å høre foreleseren. Det finnes mange rullestolbrukere som også har utfordring med syn og hørsel. Utfordringen med å sitte fremst er at man må bøye hodet bak for å se høyt nok til å se skjermen. De nye skjermene i Aud Max er spesielt utfordrende. Før var det tre skjermer i øyehøyde, og i utgangspunktet unødvendig å se oppover for å få med seg alt. Nå er det kun en skjerm i øyehøyde, og den brukes nesten utelukkende av foreleser til å stå foran og skrive på. Man må bøye hodet godt bak for å få med seg presentasjoner og notater fra foreleser. Dette kan være slitsomt og vondt for funksjonsfriske studenter. Men for meg, som ikke kan bøye hodet bak, blir det praktisk talt umulig å se noe som helst. Jeg må belage meg på det foreleseren sier og utydelige bilder på de høye skjermene som konstant endres.

Det er vanskelig å gjøre stort med eksisterende auditorier, men jeg håper at fremtidige auditorier vil ha en inngang i midten av auditoriet eller være utstyrt med en rampe/heis opp, ned og til midten, som gjør hele rommet tilgjengelig. Imidlertid kan forelesere ta grep. Jeg har noen få ganger opplevd at forelesere ber studentene om å flytte seg frem og fylle opp fremste rad først, uten å nevne meg. Det gjør at jeg føler meg inkludert og som en viktig del av fellesskapet. Jeg vil oppfordre lærere og forelesere i auditorier til å øke fokus på inkludering ved å be elevene trekke seg frem og fylle opp fremste rad først. Ja til fellesskap og nei til utenforskap!

FOTO: HALVOR GRØSTAD

Serenne Vikebø

KOMMENTAR: DE NYE INFLUENSERNE

Fremskrittspartiets ungdom (FpU) og Unge Høyre ble valgvinnere i skolevalget, og det gjennom klassiske kjennetegn for å lykkes på nett. Den nye influensergruppen er her, med FpUs Simen Velle i spissen. Er det egentlig bra for velgerne?

Sosiale medier (SoMe) har tidligere høstet mye kritikk i nyhetsbildet. Burde vi begrense bruken blant unge? Kreves det mer regulering? Hvem er ansvarlig når folk blir radikalisert på nett? Er sosiale medier den rette arenaen for politisk debatt?

Det er ikke nytt at høyresiden har tatt i bruk sosiale medier som et virkemiddel for å nå ut til nye velgere, og det med stor suksess. FpU spesielt har lykkes eksepsjonelt med dette i årets valg.

Men Fpu har lenge brukt ekstreme uttalelser som «Fuck Nynorsk!» og «Drill Baby, Drill!» for å appellere. Med de nye plattformene som SoMe bringer, vil utspillene bli mer radikale og polariserende. Samtidig vil muligheten for å nå frem med kritikk bli desto mer vanskelig.

Tobias Dahl skrev følgende i Dagens Næringsliv: «TikTok fungerer som en polariseringsmaskin i politiske valg». Og dette er nettopp problemet med politiske partiers innmarsj på sosiale medier. De som lykkes er som oftest de som er mest høylytte, sier de mest banale tingene og høster de mest radikale meningene.

For på sosiale medier vil ikke de ulike partiene nødvendigvis få vist sitt fulle politiske program. Det som folk får med seg er det som allerede har mest klikk og seere.

Venstresiden har til forskjell slitt med å nå ut på sosiale medier. De kommer ikke med klare uttrykk for deres politikk og sliter med å appellere til enkeltvelgeren. Så hvordan snu trenden? For venstresiden er det egentlig bare en løsning, og det er å komme med mer appellerende utspill og øke underholdningsfaktoren.

Torbjørn Røe Isaksen sa det godt i E24, «Generasjon billigere snus er ikke en like forlokkende betegnelse som generasjon anti-woke». Dette forklarer mye av debatten rundt hvordan SoMe fungerer. Rene partipolitiske utspill er ikke like appellerende som utsagn som polariserer.

Problemet med dette er konsekvensene utviklingen fører med. Mer ekstreme utspill fører til mer splittelse, og en mindre nyansert debatt. Vi vil ende opp i en vond spiral der velgerne ikke nødvendigvis får den informasjonen de er ute etter, men heller må nøye seg med politikerne som skriker høyest.

I kritikken mot SoMe har uttrykket «å havne i kaninhullet» blitt mye brukt. Det vil si å bli slukt av algoritmene og havne i en lupe av de samme meningene, mer og mer radikale og uten noen motstemme. Det er ikke et nytt fenomen på verdensbasis, men vi ser nå også at norske profesjonelle politikere gjør sin inntreden for å fange velgere. Sosiale medier geleider deg inn i partier og meninger du kanskje ikke tilhører, og mulighetene dine for å ta et individuelt valg innskrenkes.

Hvem vinner på at den politiske debatten blir overført til sosiale medier? På kort sikt er det de som skriker høyest, men på lang sikt er det ingen som vinner.

Vetle Bakke Jensen

SIMEN VELLE I FPU OG ASTRID HOEM I AUF. FOTO: FREMSKRITTSPARTIET/ARBEIDERPARTIET

INTERNAFTEN-DRAMATIKK DODGEBALL «DODGER» DEALEN

Tekniske problemer, gjensyn med TG-band og lag som nektet å kjøpe pakke. Årets

Internaften kommer ikke til å glemmes med det første.

Temperaturen, luftfuktigheten og stemningen i Aulaen var til å ta og føle på. Direksjonsmusikken hadde i oppdrag å starte showet. Etter dette kom underholdningen på løpende bånd: Big Business Band (BBB) ble etterfulgt av Svæveru` og en glitrende versjon av Extravadance, før Sangria slo til med sin egen versjon av YMCA (en klassiker på Internaften). Konferansierene, ikledd kilt med en øl i hånden, introduserte sin egen gruppe som "bleike, sure, livløse beist". Spør du oss, synes vi de leverte et fargerikt, gledesspredende og livlig show.

Auksjonarius ble presentert, og med lovnad fra konferansierene om at han kunne solgt en Big Tasty i Saudi-Arabia, var standarden satt.

Runde 1: Svømmegutta på hyttetur

Første pakke ut var PwC-pakken med en verdi satt til “uvurderlig”. Publikum hørte 8.500 kroner. Kjernestyret-pakken hadde en verdi på 35.000 (å kaste vannballonger på Dino utgjorde trolig majoriteten av verdien), og ble solgt til Svømmegutta for 22.000. Neste pakke: Team-building, verdsatt til 35.000. Her punget Dodgeball ut med 9.500 for å styrke samholdet i gruppen, samt kose seg med en finere middag med rektor og prorektor. Et røverkjøp.

Runde én gikk smertefritt. Ingen tekniske problemer. Ingen skandaløse bud. Ingen dramatikk.

Før neste runde fikk vi et gjensyn med Extravadance, nå i paljettbukser. Jentene fikk samtlige til å reise seg (ikke på stolene selvfølgelig) og mens gruppen svingte seg rundt til ABBAs “Lay All Your Love On Me” sang salen for full hals. Stemningen og jubelen økte i frekvens da Dodgeball, tradisjon tro, inntok scenen. Oppsummering av opptreden: sur solosang, fremvisning av vaskebrett (les: mage), halvveis vellykket stagediving og publikumsfavoritt.

Runde 2: Ingen nåde når datter byr på Paris-tur

I denne runden bygget stemningen og skandale-faktoren seg gradvis oppover. Ekstremsport-pakken med en verdi på 30.000, ble solgt til Bergen Challenge-styret for 21.000.

Da Superoffice-pakken skulle annonseres kom selveste Casper Ruud på storskjermen. Men tilskuerne fikk kun se den kjekke tennisspillerens genser. Det stoppet dog ikke publikum fra å by, og det ble raskt klart at spesielt én person var villig til å betale høye summer for

Ine Ervik, Albert Skjelbred & Ruben V. Vik

FYR OG FLAMME PÅ SCENEN. FOTO: HALVOR GRØSTAD/ FOTO NHHS

tur-retur Paris. Pakken gikk for 55.000, og var kveldens rekord. Da høystbydende ble tatt opp på scenen og spurt hvem hun skulle ta med til kjærlighetens by, var svaret klart: Pappa.

Neste pakke var Sjøkrigsskolen. Informasjonsansvarlig i Kjernestyret kjøpte pakken for 16.000 og kan nå glede seg til en actionfylt dag. I fjor gikk samme pakke til 7.500, så det er tydelig at Sjøkrigsskolens representanter gjorde et ekstra godt inntrykk i år (klarte i alle fall å trollbinde informasjonsansvarlig). Rundens siste pakke, UKEN-pakken, gikk for 10.000 til Dodgeball. MEN, ingen kveld uten skandale! I etterkant fikk salen høre at laget nektet å betale, og pakken ble derfor re-auksjonert i siste runde.

Etter en velfortjent pause i programmet, med rom for påfyll av drikke og tømming av blærer, sparket Sangria og Svæveru` i gang showet. På et tidspunkt ble en av skolens eneste, peneste jentekorister dynket i hvitt pulver. Hva nå enn det var, kan vi ikke si med sikkerhet.

Neste ut var BBB, som viste at de kanskje innehar skolens dyktigste sangere, dog ikke så mye kreativitet ettersom det var vanskelig å forstå hvordan sangvalget hang sammen med kveldens tema: Malawi. De sang i hvert fall om Afrika som andre sangnummer. De er absolutt flinke, men det hadde begeistret mer om de (på lik linje med de andre kjellergruppene) hadde hatt en egenkomponert tekst.

Runde 3: Svæveru’ trenger markedsføringskurs Først ut var velværepakken, som inneholdt alt man kan ønske seg av selvpleie. Etter forvirring om hvem som faktisk vant pakken, ble det en ny runde på samme pakke. Det ble til slutt Dirmus som skal fråtse i spa, hårklipp, turer og lignende. Alt for 16.000.

Sangria hadde virkelig slått på stortrommen i sin Staycation-pakke. Her var det noe for enhver: badstue, lunsj, CK-kopper og ikke minst en vask, med sang, vel og merke. I denne budrunden var det tydelig et lag som hadde sett seg ut personlig rengjøring - “Sangria kommer og vasker med sang!”-pakken gikk til Amerikansk Fotball for 15.000.

Ny pakke. Ny auksjon. Svæveru`-pakken, med en verdi på 40.000 ble solgt til Lacrosse for knappe 16.000, rett etter auksjonarius meddelte at bedriftsprisen for opptreden alene er 20.000 (og pakken var mye tykkere enn kun én opptreden). For et røverkjøp!

Nok en gang var det på tide med kulturelle innslag. Etter et videoinnslag fra nettopp Malawi, kom artisten “Rage against poverty”. Her kan vi ikke annet enn å rose artisten: Det buldret i hele rommet da artisten startet med “MA” og samtlige fullførte med “LAWI”.

Artisten slo til med kveldens beste vits: Historien om guttungen i Malawi som hadde ett ønske i livet, nemlig fotballsko. Takket være NHH AID har han nå et fjorten etasjers marmor-hus og en Lamborghini for hver dag i uken.

Siste nummer: Extravadance. Nå var glitter byttet ut med svart, og nok en gang imponerte dansegruppen.

Runde 4: Baseball lengter tilbake til RT

Avsluttende runde. Nå var tiden for å sprenge budsjettet og bruke penger. Første pakke, BCxOptimum, verdsatt til 20.000, gikk for 9.000 til internansvarlig i Kjernestyret. Neste pakke, Evig RT, hadde en verdi på 25.000. Det ble fort tydelig at flere lengtet tilbake til rulling og fyll. De heldige vinnerne var Baseball, som nå er 21.000 fattigere, men en to-timers rulletur rikere.

KKU-pakken, med verdi på 15.000, var neste på programmet. Nok en gang var publikum på byderfronten, og Optimum som høystbydende med 11.000 ble auksjonens vinnere. Neste pakke: Dirmus-pakken. Her avtok det økende engasjementet, og Parkettguttene måtte kun betale 6.000 kroner, tross en utgangsverdi på 12.000.

Hadde alt gått etter planen, skulle dette vært siste auksjonsrunde. MEN ettersom Dodgball nektet å betale UKEN-pakken, var det behov for en siste auksjonsrunde. Selveste arrangørene, NHH AID, avsluttet kvelden med høyeste bud (9.000).

Før kjellerdørene åpnet, gjensto et siste overraskelsesmoment: TG-band, som består av årets nye i Teknisk Gruppe. Bandet fremførte for første gang på fire år. Det var gledelig og forfriskende med et nytt innslag på scenen.

Har dette vært årets begivenhet?

Hvordan skal vi så oppsummere årets Internaften? Tross tekniske problemer med lyd og lys, unngåelse av betaling, uregistrerte bud fra galleriet og noen skamløst lave bud, anser vi kvelden som en suksess. Det ble tross alt samlet inn 219.000 kronasjer til Malawi.

FOTO: HALVOR GRØSTAD/ FOTO NHHS

DE UNGE ANTIKAPITALISTENE

Det er en voksende bevegelse som vil dagens kapitalisme til livs. Rød Ungdom vil lede samfunnet i en ny retning, der planøkonomi praktiseres, sekstimers arbeidsdag innføres og konkurranse forbys. Unge Høyre kaller planene for et luftslott.

Anders Ulven & Ruben Vestbøstad Vik

«Eat the rich» har blitt et uttrykk som florerer over Twitter og Tiktok. Omtrent åtte av ti unge briter legger skylden på kapitalismen for boligkrisen. Rødt, som før solbrille-skandalen hadde 7,2 prosent i oppslutning, uttrykker i partiprogrammet sitt at «den kapitalistiske økonomien er grunnleggende urettferdig,» og at «vi reduseres til små brikker i et system som handler om å gjøre eierne rikere.»

Hvem er de antikapitalistiske og hva ønsker de?

Vi møter to unge menn fra Rød Ungdom på Amalies hage i Bergen sentrum. Oliver Heimvik Malmström er leder i Bergen Rød Ungdom og Eirik Furuberg er økonomiansvarlig i Vestland Rød Ungdom. Vi hilser, setter oss ned og går rett på sak.

– Hvorfor ønsker dere å kvitte dere med kapitalismen?

– Kapitalismen er et veldig undertrykkende system som setter

penger, profitt og evig vekst foran mennesker og miljøet, sier Malmström og fortsetter:

– Det er evigvarende krig på kontinenter, det er fattigdom som man knapt kan forestille seg, man har problemer som egentlig er ganske lett å løse. Man har medisiner og teknologien til å løse problemer, men likevel så lider folk ufattelige skjebner.

Malmström mener dette skyldes det internasjonale systemet kapitalismen. Furuberg bekrefter og forklarer at kapitalismen er et fundamentalt urettferdig system og skaper et samfunn som ikke kan overleve i fremtiden.

– I det kapitalistiske systemet så jobber man kun for profitten og for å få inn penger i bedriften. Det betyr at noen må vinne og noen må tape. Derfor ender man opp med å ha fattige mennesker som ikke får tilbake verdien av arbeidet de utfører, samtidig som andre får mer

EIRIK FURUBERG OG OLIVER HEIMVIK MALMSTRÖM FRA RØD UNGDOM. FOTO: RINA YAGUCHI/FOTO NNHS

enn verdien av arbeidet de utfører.

–Hvilken økonomisk politikk ville Rød Ungdom innført dersom de satt i regjering?

– Det er ulike meninger innad Rød Ungdom, men vi ønsker jo en sosialistisk politikk der man har kooperativer som står for forvaltning av verdiskapningen og produksjonen i samfunnet, svarer Malmström

– Hva mener du med kooperativer?

– Når vi har kooperativer betyr det at vi lever i et fellesskap og forvalter ressurser på den måten - En slags primitiv planøkonomi. Man har jo mange inspirasjoner å se til.

Malmström trekker frem Zapatista Mexico som inspirasjonskilde. Zapatista Mexico, en politisk og militant gruppe, brøt seg ut seg ut fra Mexicos regime på 90-tallet og driver landbruk og kooperativer i et Anarkokommunistisk system.

Malmström har selv tatt lærdom fra en sentral planlagt økonomi, med inspirasjon fra Chile. Han hevder at Chile brukte datasystemer på 70-tallet til å finne ut av hvordan man skulle møte behov og etterspørselen, akkurat som de største bedriftene Amazon og Walmart bruker planlegging som strategi.

– Dere ønsker at staten skal planlegge hvor mye som skal produseres fem år frem i tid?

– Ja, det skal beregnes av datasystemer. Dersom det oppstår pandemier eller lignende kriser skal datasystemene omjustere og kalkulere hva det nye behovet blir.

– Ser dere en økning blant unge i dag som ønsker å kvitte seg med kapitalismen?

– Jeg tror vi ser flere og flere som blir lei av systemet og som har lyst på en endring. Vi har en sentrumsregjering som gjør veldig lite, som ikke takler de store problemene vi står ovenfor. Jeg tror det er mange som er lei av systemet, men at de ikke har kommet fram til at kapitalismen er problemet, sier Furuberg.

Malmström peker mot antikapitalister i USA. Han hevder at flere og flere unge amerikanere er kritiske mot kapitalismen og identifiserer seg som sosialister. Det poengteres at unge ikke kommer seg inn på hverken boligmarkedet eller universitetet, og at folk generelt sett har dårligere råd. Han viser også til det globale sør der det er en antikolonialistisk bevegelse som har potensial for å bli mer rød og mer sosialistisk.

– Vi har vært i en periode hvor de sosialistiske bevegelsene har dødd litt ut, men det ser ut til at de er på vei opp igjen. Det er veldig lovende, og jeg håper det kan bidra til et positivt skifte i hele verden.

– Hvordan ser en perfekt norsk økonomi ut for Rød Ungdom?

– Økonomien skal være på arbeidsfolkets premisser og verdiskap-

ningen skal være etter våre behov, ikke etter et mål om evig vekst. Vi ønsker ikke konkurranse, for det fører til monopolistiske tilstander, sier Malmström.

Furuberg forklarer hvor godt det kan gå dersom man går vekk fra konkurransestyrte kapitalistiske markedet.

– Vinmonopolet er det aksjeselskapet folk har mest tillit til og som folk er mest fornøyd med.

– Kan det være risikofylt å plassere all økonomisk virksomhet under staten?

– Vi har lyst til at arbeiderne skal eie virksomhetene, og at systemet skal være nedenfra og opp, svarer Furuberg.

– Vi ønsker at politikken skal utformes hos arbeiderne og at politikken går til et høyere organ, som til slutt kommer til nasjonalforsamlingen. Politikken skal bli en hverdagslig affære og demokratiet skal ligge nærmere folket, fortsetter han, og eksemplifiserer:

– Ta en baker som eksempel. Bakeren kan se på hvor mange brød som ble solgt forrige måned, og vil deretter produsere like mange brød denne måneden, svarer Furuberg.

Rød Ungdom ønsker seks timers arbeidsdag, og at man ikke skal tvinges til å jobbe mer enn det.

– Etter min mening bør vi ha et prøveprosjekt med fire dagers arbeidsuke. Det vil kunne få ned sykefraværet, øke tilliten til samfunnet og styrke trivsel. Gir man folk mer fritid, så vil det bidra til innovasjon og kreativitet. Det vil også få flere folk i jobb, sier Malmström.

Han innrømmer at kapitalismen har vært god en gang i tiden.

– Den gjorde samfunnet mer effektivt og bedre for mange mennesker. Nå har vi dessverre kommet til et punkt der produksjonsmidlene har blitt så avanserte, noe som rammer arbeiderklassen.

– Vi forguder ingenting. Vi er heller ikke prinsippfaste hatere av noe slag. Kanskje kapitalismen da, sier Malmström og flirer.

FOTO: RINA YAGUCHI/FOTO NNHS

SONDRE HILLESTAD FRA UNGE HØYRE. FOTO: HORDALAND UNGE HØYRE.

K7 Bulletin ville høre hva Unge Høyre mener om saken. Vi hilser på Sondre Hillestad, fylkesleder i Hordaland Unge Høyre.

– Hva tror du er grunnen til at Rød Ungdom har lyst til å kvitte seg med kapitalismen?

– Det er helt åpenbart problemer og utfordringer med kapitalismen, og flere føler nok at kapitalismen ikke fungerer for dem.

Hillestad forklarer at Høyre er åpne om at det klart er utfordringer og at rå kapitalisme i sin reneste form kan være urettferdig.

– Vi som politikere har et ansvar for å finne ut av hvordan alle kan få de samme mulighetene innenfor et kapitalistisk system. I stedet for å kaste vekk systemet, må vi se på hvordan vi kan gjøre det bedre.

– Hva tenker du om at Rød Ungdom er tilhengere av planøkonomi?

– Rød Ungdoms idé om at datasystemer som skal sørge for en god planøkonomi høres ut som et luftslott. Man skal lete godt og lenge etter dataingeniører med et datasystem som kan finne nøyaktig etterspørsel etter produkter.

– Hvorfor kan ikke politikken skapes av folket i stedet for politikere i toppen?

– Jeg tror det er bra at politiske beslutninger tas av folk som representer oss, slik at politikerne for ordentlig tid til å sette seg inn i sakene som man skal behandle. Hvis folk i sitt hverdagslige liv skal ta stilling til store saker som de ikke har kunnskap om, så kan det føre til dårligere i beslutninger.

Hillestad argumenterer mot Rødt sitt syn på antikapitalismen. Selv tror han ikke at bevegelsen er på vei opp.

– Ser vi på skolevalgresultatet som kom forrige uke, får Høyre og Frp over 40 prosent av stemmene. Tvert imot så tror jeg det finnes en bevegelse blant unge nordmenn som synes det skal være lov å starte en bedrift og å lykkes i livet, avslutter han.

DRIVHUSET 2023: MINGLING MED MENING

Årets Drivhus skilte seg betraktelig fra de tidligere konferansene. Fra hvite, stive duker til lett servering og gode muligheter for mingling mellom studenter og næringslivet.

Storslagen start

Prosjektleder Martina Olsen Vingsgård forteller at det i år er et mye større fokus på mingling. Videre forteller Olsen Vingsgård at årets konferanse er for alle studenter i Bergen, og ikke kun til studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Konferansen ble avholdt i industridistriktet, og da vi ankom kunne vi se at de ikke hadde spart på kruttet: Det var tente lys og dekorativt dekor. Entreen ble fylt med studenter og representanter fra næringslivet, alle klare for å diskutere bærekraftige problemstillinger.

Første på agendaen var åpningsforedrag med rektor ved NHH, Øystein Thøgersen. Thøgersen ønsket å presisere viktigheten av å integrere bærekraftig kompetanse i arbeidslivet gjennom kursing, samt å inkludere bærekraftig perspektiv i mindset og kulturen til bedriftene. “Sammen for bærekraft” er punchlinen Thøgersen avslutter med.

AI for å avdekke grønnvasking

Videre i programmet fulgte foredrag med Anders H. Lier, som er administrerende direktør for Energi.AI. Tema for foredraget er hvordan man kan oppdage grønnvasking hos bedrifter. Lier fortalte om hvordan generativ AI kan brukes for å oppdage grønnvasking hos bedrifter. Direktøren oppfordret alle til å velge jobb ut fra hvilke problemer man ønsker å løse, ikke hvilken stilling man helst vil ha.

Lars Urheim fra Oogori var neste mann ut. Urheim er gründer og FoU ansvarlig i et selskap som gir plastsøppel nytt liv. Urheim pratet om viktigheten av sirkulær økonomi som en del av løsningen på bærekraftsproblemene.

Vegetarburger i særklasse og quiz

Mellom slagene var det tid for servering, denne gangen samme rett som fjorårets konferanse: Vegetarburger. Denne lignet skummelt mye på vanlig kjøtt, men smakte enda bedre. Etter en meget god burger og påfyll i glasset var det lagt opp til felles quiz. En represen-

tant fra næringslivet ble satt sammen med tre studenter og sammen var det konkurranse om å vinne diverse premier.

Vet du hva som ligger i midten av Trondheim, og i ytterkanten av Drammen og Kristiansand? Eller: Vet du hva ordene Afghanistan, Student og Snop har til felles?

Det visste ikke vi heller, så det ble ikke noe gavekort på oss.

Siste etappe på konferansen

Etter mer hyggelig mingling bar det tilbake til auditoriet og det var duket for en panelsamtale med Marianne Wik Sætre Regionbanksjef i DNB Bergen, Erlend Waaler, leder for StartUpLab i Bergen og Tor Instanes, administrerende direktør fra GC Rieber Eiendom. Sammen hadde de en spennende samtale om hvordan de jobber med bærekraft i deres organisasjoner og viktigheten av å ha bærekraft i fokus.

Siste foredragsholder ut var Tina Saltvedt som leder ekspertutvalget oppnevnt av regjeringen for å se på mulighetene for klimavennlige investeringer. Saltvedt snakket om driverne til innovasjon og tanken bak bærekraftige investeringer

Den faglige delen av Drivhuset 2023 ble rundet av og det var lagt opp til konsert med MOYKA. Konferansedeltakerne inntar dansegulvet, og prikken over i'en: Det ble servert brownie. Stemningen er på topp og minglingen når sitt klimaks.

Årets konferanse var preget av en god blanding av networking, spennende foredrag og input i bærekraftige perspektiver. Vi melder om en vellykket konferanse.

Terningkast seks!

For nysgjerrigper: svaret på første quiz-spørsmål er “D”, og svar på andre er “tre bokstaver etter hverandre i ordet og i alfabetet”.

Adriane Wang og Ine Ervik

FOTO: MAGNUS GARCIA

Selv om NHH har gitt Kvadsheim mye nyttig kunnskap, peker han på at pensumet kan gjøre gründerspirene for risikoaverse. Foto: Halvor Grøstad/Foto NHHS

– PÅ NHH LÆRER MAN Å MINIMERE RISIKO,

KANSKJE TIL OG MED I FOR STOR GRAD

Hallgeir Kvadsheim, best kjent fra luksusfellen, deler innsikt om privat investering, uvanlige pengevaner og en pengekoffert på avveie i Fløyfjellstunnelen på luksusfellen innspilling, i et foredrag i aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH) mandag kveld. Til

K7 Bulletin deler "Luksusfellen" Hallgeir sine beste karrieretips.

Christiane Waage, Ole Henrik Sæve og Ine Jørgensen

NHH har vært en viktig del av Hallgeir Kvadsheims reise mot å bli en velrespektert rådgiver og foredragsholder innen personlig økonomi. Etter fire år på NHH har Kvadsheim bygget opp en imponerende karriere, som inkluderer stillinger hos Dine Penger og som TV-vert i “Luksusfellen”. Han har også kastet seg ut i gründervirksomhet. På spørsmålet om hvordan hans utdanning fra NHH har påvirket hans karriere, fremhever Kvadsheim spesielt viktigheten av makroøkonomi.

– Inflasjon, renter og valutaendringer er noe som påvirker oss forbrukere hver dag. I alle mine roller, vil jeg si at dette har vært noe av det mest nyttige jeg har tatt med meg fra skolebenken.

For studenter som arbeider seg gjennom pensum og lurer på hvordan de skal kunne anvende det i den virkelige verden, gir Kvadsheim verdifull innsikt.

Interesse for privatøkonomi

Det var etter studiene ved NHH at hans lidenskap for privatøkonomi utviklet seg. Kvadsheim forklarer at han først hadde et intervju med Kapital, før han senere ble involvert som skribent for Dine Penger. Hans engasjement ble drevet av opplevelsen av det skjeve maktforholdet mellom finansinstitusjoner og forbrukere.

– For meg har det vært viktig å være med på å utbalansere det skjeve maktforholdet. Banker og forsikringsselskap forsøker å nudge forbrukerne til å ta valg som kanskje ikke er i deres beste interesse, forklarer Kvadsheim.

Å håndtere risiko: Kvadsheims reise som gründer

Selv med all suksess har Kvadsheim opplevd utfordringer underveis. Kvadsheim mener at utdanningen ved NHH til tider har gitt ham for mye teori om risikohåndtering, noe som kunne hindret hans evne til å forfølge en karriere som gründer. Likevel har han klart å overvinne slike hindringer, og trives nå i rollen som medgründer for Inkassoregisteret.

– Det å starte min egen bedrift var kamikaze-trening, spesielt for en økonom. På NHH lærer man å minimere risiko, kanskje til og med i for stor grad, påpeker han.

Det er ingen tvil om at startups risikerer konkurs, da det krever

hardt arbeid og stor risiko å ta fatt på rollen som gründer.

– Jeg var klar over denne risikoen da jeg startet mitt eget selskap, og jeg visste at sjansene for å mislykkes var betydelige. Likevel hoppet jeg i det og startet Inkassoregisteret sammen med en kollega. Kvadsheims erfaringer som gründer gir verdifulle perspektiver til unge talenter som vurderer å ta risiko og forfølge sine egne forretningsideer.

Mer enn ni til fem-jobb

På spørsmål om hvordan han balanserer familieliv og karriere, innrømmer Kvadsheim at han selv har hatt utfordringer med dette.

– Arbeidstiden som økonom er ikke som en vanlig ni til fem-jobb. Det blir mye reising og sene kvelder.

Kvadsheim understreker likevel at han fremdeles er lykkelig gift, så en suksessfull karriere og et balansert familieliv bør ikke være utenfor rekkevidde for NHH-studentene heller. Han råder likevel studentene til å senke skuldrene og ta seg tid til å finne sin karrierevei.

– Det er lett å føle seg presset av tidsaspektet etter studiene, og mange går derfor glipp av muligheten til å ta seg et friår og finne ut av hva de egentlig vil, forklarer han.

Han påpeker også at NHH-studenter generelt har gode jobbmuligheter etter endt utdanning, noe som gir trygge rammer til å utforske hva man vil før man går ut i arbeidslivet.

“Luksusfellen” Hallgeirs beste karrieretips

Mange studenter opplever overgangen fra handelshøyskolen til arbeidslivet som skremmende, og det kan være utfordrende å navigere blant de mange karrieremulighetene man har. Kvadsheim råder NHH-studentene til å identifisere sine sterke sider.

– Finn ut av hva du er best på og fokuser på å bli bedre på det du allerede er god på.

I stedet for å spre seg tynt, råder Kvadsheim til å identifisere sine sterke sider og fokusere på dem. Enten det er skriving, analyse eller formidling, er det viktig å utvikle spisskompetanse innenfor det du er best på. På denne måten blir det enklere å finne ut av hvilke muligheter man har og hvordan man kan utnytte sine styrker i karrieren.

Kvadsheim understreker også viktigheten av å forenkle komplekse emner. Gjennom sin karriere har han spesialisert seg i å gjøre økonomiske begreper og råd tilgjengelige for folk flest.

– Å kunne kommunisere kompliserte emner på en forståelig måte er det som har fungert best for meg, legger Kvadsheim til.

Det blir stadig viktigere å kunne gjøre komplisert informasjon tilgjengelig. Kvadsheim legger til at hans erfaring har lært ham at evnen til å forenkle komplekse konsepter er en verdifull ferdighet som kan gi deg et fortrinn på arbeidsmarkedet.

Til slutt skyter Kvadsheim inn at han mener at privatøkonomi bør være en mer fremtredende del av pensum ved NHH. Han mener at en grundigere forståelse av privatøkonomi ville være svært verdifull for fremtidige økonomer og ledere, og at dagens fokus på emnet i studiet er begrenset.

Grøstad/Foto NHHS

90 PROSENT FÆRRE UTENLANDSKE STUDENTER PÅ NHHS MASTERPROGRAM ETTER LOVENDRING

– I fjor hadde vi 40 studenter som kom fra land utenfor EU, EØS og Sveits på masterprogrammet ved NHH. I dag er det fire studenter fra denne gruppen som har betalt studieavgift, sier prorektor Stig Tenold ved Norges Handelshøyskole til K7 Bulletin.

I juni i år vedtok Stortinget endringer i universitets- og høyskoleloven. Endringene innebærer at søkere fra land utenfor EU, EØS og Sveits som søkte om opptak til studier i Norge med oppstart fra og med høsten 2023 må betale skolepenger.

For en toårig master ved NHH må studenter fra denne gruppen nå betale 180.000 kroner, forteller Tenold.

– Det er ganske dramatisk. Internasjonalisering gir gevinster. De internasjonale studentene spiller en viktig rolle i læringsmiljøet, sier prorektoren.

Han presiserer at utvekslingsstudenter og studenter som kommer til NHH gjennom dobbeltgradsprogrammet, ikke rammes av ordningen.

Etterlyst stipendordninger

NTNU og UiT Norges arktiske universitet har måttet avlyse opptak til enkelte studieretninger som følge av studieavgiften for studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits, ifølge Khrono.

– Utdanningssektoren har vært imot forslaget siden det kom i fjor høst. NHH var ikke like kategorisk negativ som mange andre, men vi mente det måtte komme på plass stipendordninger, og det før en eventuell iverksetting av tiltaket. Vi skulle utvilsomt fått bedre tid på å forberede oss på endringen, sier Tenold.

2. september skrev VG at regjeringen nå har bestemt å innføre en stipendordning for søkere fra de fattigste landene, og at ordningen i første omgang skal tildeles 200 studenter.

Ragnild Tiller

NEDGANG: NHH og Prorektor Stig Tenold har opplevd en kraftig reduksjon i antall utenlandske masterstudenter. Foto: Halvor

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) uttalte i den forbindelse at internasjonale studenter er en ressurs for norske universiteter og høyskoler, og at regjeringen ønsker å ivareta de som ellers ikke har mulighet til utdanning.

Masterstudent tror populariteten går ned K7 Bulletin har vært i kontakt med masterstudent Ehaab Iqbal fra Lahore i Pakistan, der han også har studert. Han begynte på masterutdanningen ved NHH denne høsten, men fordi han søkte opptak i 2022, slipper han å betale avgiften.

Iqbal peker på at NHH er en rimelig institusjon å studere business ved, og trekker frem at skolen har et godt rykte. Han sier samtidig at fordi Norge er et relativt lite land, var Norge allerede før innføringen av skolepenger i hans kretser et mindre attraktivt å studere.

– I mitt personlige nettverk, som omfatter både universitetet og hjembyen min, kjente jeg til svært få personer som tok studier i Norge. Gitt avgiftsintroduksjonen vil jeg anta at populariteten til Norge som studiedestinasjon har gått ytterligere ned, sier masterstudenten til K7 Bulletin.

Norske studenter betaler i utlandet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) påpeker overfor K7 Bulletin at Norge er ett av få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter.

– Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier Løkensgard Hoel til K7 Bulletin.

Han sier at regjeringen vil se på helheten og vurdere ordningen når den har fungert over tid.

– Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har også fått i oppdrag å utrede mulige stipendordninger, sier statssekretæren.

Ekstra ressurser på dem fra EU, EØS og Sveit Tenold understreker at NHH ikke rammes like hardt som enkelte andre utdanningsinstitusjoner.

– NHH har mange innvekslingsstudenter, og studenter som kommer gjennom CEMS og dobbeltgradsprogrammet, og disse rammes ikke av lovendringen. På den måten sikrer vi en viss grad av internasjonalisering, forteller han.

Fersk masterstudent Ehaab Iqbal fra Lahore i Pakistan trenger ikke å betale skolepenger ved NHH, fordi han søkte opptak tilbake i 2022. Foto: privat

Som følge av lovendringen bruker vi nå ekstra ressurser på å gjøre oss attraktive for studenter fra EU, EØS og Sveits. Vi ønsker utenlandske studenter her, sier prorektoren.

SALKRIGER ELLER SKIPPERTAKGUD - HER

ER DE BESTE LESEPLASSENE PÅ NHH

Maria Borghans Karlsen og Ine Jørgensen

Som fersk student ved NHH, føler du kanskje at du konkurrerer om leseplasser som om det var en overlevelseskamp i The Hunger Games. NHH har ikke akkurat et overskudd av leseplasser, og kampen om salplass kan være tøffere enn å prøve å forstå pensum, etter en lang helg i kjelleren.

Så, kjære studenter, hvor i all verden bør du slå deg ned for å lese? Hva er status på de ulike leseplassene? Og viktigst av alt: hvor bør du unngå å ende opp? Bulle har satt sammen en leseguide som vil være ditt kart i søken på det ultimate lese-paradis dette semesteret.

SALENE I NYBYGGET

Dette er kanskje det mest populære lesestedet for den gjengse NHH-student. Hvilken av de seks salene du skal velge, kan imidlertid være utfordrende å finne ut av.

Sal 1 er den første salen du møter på, når du kommer opp trappen fra speilsalen. Som helt ny NHH-student, er dette kanskje den salen som er minst skummel å prøve seg på, første gang du skal sette deg på sal. Det vil også si at du mest sannsynlig vil være i godt selskap, da det er mange førstekullister som trekker hit. Den neste salen i den lange rekken av lesesaler i nybygget, er sal 2.

Denne salen er for deg som ikke starter på pensum før eksamensperioden er i gang. Studentene på sal 2 foretrekker en rolig start på semesteret, og prioriterer gjerne en ekstra øl i kjelleren, fremfor å tilbringe mer tid enn nødvendig på å lese BED1.

Sal 3 er for deg som ikke føler at du får sett salcrushet nok i løpet av en lang dag på sal. Denne salen har nemlig utsikt til vår kjære Lehmkuhlhall, og har gode muligheter for å speide etter salcrushet selv når de drar på trening.

Videre har vi sal 4, bedre kjent som sitrussalen, som er NHHs allergivennlige sal. Ryktet sier imidlertid at peanøttsmør brukes som middel for å kapre seg salplass her i eksamensperioden, så watch out nøtteallergikere.

FOTO: HALVOR GRØSTAD

NHH har selvsagt også sin helt egen skravlesal, nemlig sal 5. Her vil man ikke finne streberne fra MRR, men heller skravlebøttene fra NHHS. Ønsker du deg en skamløs samtale med dine nye bekjente på NHH, er dette leseplassen for deg.

Trommevirvel… La oss presentere den siste lesesalen i nybygget, nemlig sal 6. Dersom du som ny NHH-student ser for deg en fremtid blant NHHs salstrebere, er dette stedet for deg. Her kan man forvente å se svette panner og høre harde tastetrykk fra våre kjære strebere, som kjemper seg gjennom pensum fra tidlig morgen til sen kveld. Om du ønsker å kickstarte karrieren og teste ut hvordan det er å jobbe hos MBB, vil denne lesesalen være det rette for deg.

GRUPPEROM

De mest ettertraktede leseplassene, er også de som du har størst sannsynlighet for å finne tomme. Grupperommene reserveres gjennom TimeEdit, og publiseres for to uker frem i tid. Disse ryker fort, så sitt klar med musepekeren hvis du ønsker å kapre plass her.

Du trenger imidlertid ikke å fortvile om alle rom er fulle. Som de strukturerte NHH-studentene vi er, skjer det ikke sjelden at reservasjon av grupperom går i glemmeboka. Derfor er det gode sjanser for at du vil finne flere ledige rom, som du fint kan benytte deg av.

Én ting som Bulle føler seg pliktig til å bevisstgjøre leseren om, er det sagnomsuste grupperommet U14. Dette skiller seg fra de andre grupperommene, ved at det ikke har noen vinduer. Rommet er med andre ord skjermet fra uønskede blikk. Hva som foregår inne på U14, er det derfor kun de som har vært til stede som vet. Det kan likevel påpekes at det burde hengt et “ikke forstyrr”-skilt på døra.

BIBLIOTEKET

Biblioteket ligger i gamlebygget på NHH, og er (slik som det meste annet på bygget) ikke som alle andre bibliotek. Her trenger du ikke å bekymre deg for at det blir for stille til at du klarer å konsentrere deg. Biblioteket brukes aktivt til gruppearbeid, og støynivået er høyt fra morgen til kveld. Det er verdt å bemerke seg at andre etasje primært brukes til gruppeøvinger, og man bør derfor være forberedt på å bli bedt om å flytte seg. Heldigvis åpnet nettopp første etasje igjen, selv om den elskede vindusraden dessverre er fjernet. Rart med det hvordan studentene ikke blir spurt, før det gjøres endringer på skolen?

Biblioteket på NHH er høyst populært i eksamensperioden, og man kan forvente lange køer før åpningstid 08:15. Hvis du virkelig har lyst til å observere NHH-studenten i sitt naturlige habitat, kan det være verdt å møte opp i tide her for å se samtlige i sprintkonkurranse for å kapre bord ved vinduet.

MASTERSAL (OG BACHELORSAL)

I gangen ved siden av biblioteket finner du NHHs skjulte perle, nemlig mastersalen. Ikke bli lurt av navnet, for det er sjeldent du finner mange masterstudenter her. Mastersalen er kjent for å ha en litt mer avslappet stemning, sammenliknet med salene i nybygget. I tillegg slipper du å bli offer for stirrekonkurranse med forbipasserende, da veggene ikke er laget av glass, slik de er en rekke andre steder på skolen. Om du vil ha plass her litt lenger ut i semester, må du

dog være forberedt på å stille alarmklokken tidlig. En av artikkelens journalister kan blant annet vitne om at salen var stappfull 06:50, i forrige eksamensperiode.

En honorable mention går til bachelorsalen, som vi dessverre mistet til øvre hold i fjor høst. Salen er dypt savnet, og vil ikke bli glemt av dens mange tilhengere.

DO’S AND DON’TS PÅ SAL

Do’s Don’ts

Hold utkikk etter sølvkre. Selv ikke Norges aller høyeste handelshøyskole slipper unna de små rakkerne.

Fotflørt med sidemannen. Etter mange timer uavbrutt lesing er det ingenting som er mer attraktivt enn dette.

Skaff deg et salcrush. Alle som tilbringer tid på sal, må ha et salcrush. Sånn er det bare.

Legg fra deg sakene dine på sal og forsvinn. Selv om det er mange som begår denne synden, risikerer du å bli refset hardt av Jodel- politiet.

Pakk med chips eller makrell i tomat på matpakken. Dette er uakseptabel atferd.

Møt opp med kjellerviruset. Stygge blikk er å forvente ved hosting, snufsing og harking.

Les. Snakk med sidemannen. Volumet på hviskingen skal helst holdes så lavt som mulig.

GAMLE PERSONALKANTINEN (GAMLE PK)

Dette er et ukjent lesested for de fleste på skolen. Likevel stemmer det at rommet ved siden av gamle kantinen (GK), er tilgjengelig store deler av dagen. Rommet brukes også til gruppeøvinger, så vær oppmerksom på at det ofte er fullt av ivrige BED2 studenter.

NYE PERSONALKANTINEN (NYE PK)

Den nyopprettede personalkantinen er, som navnet sier, et nytt sted rett ved siden av kantina. Rommet er forbeholdt personale gjennom lunsjen, men fra kl 13.30 er det fritt vilt for studenter.

BÅSENE

Båsene på NHH finner du spredt utover skolen. Dette er stedet for deg som frykter streberne på sal, og forakter støynivået på biblioteket. Båsene er kjent for å ha lang avstand mellom bord og sitteplass, noe undertegnede kan bekrefte at tærer på både rygg og nakke i en ellers stressende studietid. Det er verdt å notere seg at det vil være vanskeligere å få tak i en ledig bås i eksamensperioden, enn det er å få tak i en billett til internaften under aksjonsuken. Er du blant NHH-studentene som trives aller best med et kappløp om morgenen og støl rygg om kvelden, vil dette være midt i blinken for deg.

Har det fortsatt: Barndomsheltene er like rå i dag.

BÆRUMSGUTTENE: – VI UTTRYKKER OSS I STORE BOKSTAVER

Allsangens konger, Erik og Kriss, er igjen tilbake på alles lepper. Med brask og bram har duoen inntatt handelshøyskolen

ganger.

På Norges Handelshøyskole (NHH) samler K7 Bulletin norsk musikkultur til intervju inne på et av skolens mange studentdrevne kontorer: kanskje ikke to musikkpionerer verdig. De er tilbake fra en vellykket turné, eller det de omtaler som deres vindu inn i folks liv. De forteller om hvordan dette gir muligheten til å ta del i folks feiringer, ferier og festivaler - og i dag går turen innom økonomistudentenes ville (fest)hverdag og man kan derfor ikke være et kaotisk kontor foruten. Det nye for denne konserten, er at det er avisen som får muligheten til å få et innblikk i deres liv som vår elskede rap-duo: Erik og Kriss.

Erik og Kris er kommet til NHH i anledning Klubb- og Kulturutvalgets (KKU) jubileumskonsert for å ta oss med på en reise tilbake til tiden da alt var bedre. Behovet for å dra tilbake meldte seg ikke da stemningen møtte alle sine forventninger og vi opplevde glade toner i nuet. I anledningen av jubileumet klarte vi journalister ikke å dy oss, og sammen våget vi å stille det beryktede intervjuspørsmålet til KKU:

– Hvilken drink er dere, og hvorfor?

– Jeg tror vi er champagne, svarer Kriss kjapt, hvorpå Erik sier seg enig.

Begrunnelsen kommer like etter og han forsvarer valget med at de er festglade og blide gutter som kanskje er litt snobbete.

– Dyre som faen, tilføyer Erik. Et annet fellestrekk de deler med de edle boblene.

Champagneguttene ler høyt.

– Først så tenkte jeg øl, men det blir for… vi er ikke øl, konkluderer Kriss og ser bort på Erik.

Erik må si seg enig, og de forklarer at øl rett og slett blir for grovt. Vi roses for spørsmålet, men æren kan ikke tas da det tross alt er tyvegods rappet fra jubilantene.

Vårt mission: Tøye grenser

Erik og Kriss kunne fortelle at da de debuterte var normen i norsk musikk at den skulle være trist, klagete eller sinna. Selv sier de at det var uglesett å skulle gjøre noen glad med musikken. Likevel, når de to Bærumsguttene setter seg i studio for å produsere, følte de at dette var deres “mission”: å ikke lage trist, klagete eller sinna musikk.

FOTO: LARS JOAKIM JØRSTAD/K7 MINUTTER.

Ane Andreassen, Lars Joakim Jørstad & Marte Elisabeth Kvingedal

– Første ordet jeg kommer på, det er gladmusikk. Vi har jo pratet mye om det den siste tiden, at vi vil at folk skal bli glad av musikken, starter Kriss.

Det kommer et “mhm” og et nikk fra Erik, før han tar ordet.

– Vi vil lage musikk som gjør at når du setter den på så blir stemningen, mindstettet og atmosfæren bedre og gladere enn det den var før du satte den på.

De synger om at de drar allsangen mot pop og hiphop på norsk, men Bærumsguttene forteller at i starten var musikken deres sjangermessig rap-relatert. Utover det har duoen vært opptatt av å lage forskjellig musikk, utfordre ulike sjangrene og tøye toleransen for hva det synges om. Erik utdyper:

– Da vi begynte var det jævlig med regler på hvordan ting skulle være, hvordan låtene skulle skrives og hva man kunne og ikke kunne si. Så om noe, så har vi hatt fokus på å utfordre toleransen og på det mindsettet og humøret vi prøver å bringe til bords.

– Jeg er ikke noe fan av denne etter-sensureringen –Vi uttrykker oss i store bokstaver, forteller Erik om de egenkomponerte sangtekstene.

En av duoens mer fargerike tekster er den til “Ølbriller”. I de gode gamle dager, var det nok ingen som reagerte på teksten, men om dagens kanselleringskultur hadde fått ferten i deres ølgrove rim kunne dagens musikkrepertoar sett noe annerledes ut.

– Hva tenker dere om denne låten nå?

– Hver gang jeg hører mye av de tekstene vi har laget opp igjen nå, så blir jeg stolt. Jeg synes det er kult at vi turte å uttrykke oss så innmari, sier Kriss. Erik overtar stafettpinnen:

– Sånn er det med all underholdning i dag. Ting som ble laget for lenge siden blir sett på med dagens standarder på hva du kan si og

ikke si og mål på hva som er riktig og feil. Dette er vanskelig og en farlig vei å gå. All underholdning som produseres er et freeze-frame fra akkurat den tiden det er laget på. Jeg er ikke noe fan av denne etter-sensureringen. Jeg synes det er helt håpløst.

Duoen forteller at de ikke tenkte over hva som ville være kult om 20 år da de satt i studio og skrev tekster. Om denne ettersensureringen hadde hindret dem i å spille låten, hadde den fremdeles blitt spilt - uten tvil, forteller de. Da vil de heller velge å ikke spille i det hele tatt. Erik fortsetter:

– For meg er det en blindvei. Jeg kan ikke gå inn i studio og være redd for hva jeg skal skrive og ikke skrive. Da er jeg helt bundet, da er det null av meg igjen.

– Du er til enhver tid et resultat av de omgivelsene og kontekstene du er i. Du kan ikke dømme noe som ble lagd for 20 år siden ut fra hvordan det er nå, oppsummerer bærumsgutten.

Ølbriller av, check, ready, set!

Erik og Kriss innledet showet på aulascenen med en klassiker fra deres formative år, nemlig “Den låta”. I kontrast med noen av studentforeningens arrangementer tidligere i år, greier Backline å fylle Aulaen nesten til randen. Med både gamle slagere og nyere låter skaper artistduoen god kok fredag kveld, og det er galskap å omtale dem uten superlativ.

Midtveis i showet nevner Kriss at de har tenkt å spille en av de nyere låtene, noe han omtaler som “den setningen ingen liker å høre på konsertene våre”. Likevel har den ferske singelen “Peter Pan” allerede på tre måneder fått over en million avspillinger på Spotify. Kriss lover publikum å avslutte konserten med noen klassikere dersom publikum gidder å “late som dere har det gøy” under fremføringen av de nyere sangene. Deriblant “Ølbriller” og, etter å ha pusset brillene, synes det som at massen kan den minst like godt i dag som under dens glanstid. Mot slutten av konserten ble det ganske åpenbart hvilken sang de kom til å avslutte med, da deres mest populære sang ennå ikke var blitt spilt, nemlig “Dra tilbake”. Ikke behov for å drikke konserten noe gjevere.

FOTO: LARS JOAKIM JØRSTAD/K7 MINUTTER.

FOTO: MAHIR HAQUE

BULLE TESTER: BERGENS BESTE KEBAB

Denne historien begynner en sen kveld på kontoret, da to av våre journalister satt og snakket til langt på natt. Plutselig ble de fysne på noe å bite, og da helst en stor saftig kebab - for det er lite som slår en saftig «babb» etter en lang kveld! Men hvor skulle denne kjøpes? Og hvor får man den beste kebaben?

Det var nemlig disse spørsmålene undertegnede ville ha svar på. Søket begynte utstyrt med et målebånd og en rekke kriterier: pris, kebablengde, smak, lokalet, og kundeservice.

For å ha et så rettferdig vurderingsgrunnlag som mulig, fant vi ut at det ville være best å bestille en mellomstor lammekebab med mild hvitløkssaus på alle sjappene. Tiden skulle vise at dette var ganske ettertraktet. Det fortjener å bemerkes at en av journalistene aldri hadde prøvd lammekjøtt før denne saken. Han syntes, av en eller annen merkelig grunn, at lammekjøtt luktet som svette gymsokker. I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn bestemte han seg for å stupe i prøvesmakingen med et åpent sinn.

Sted 1: Dahlia

VASKERELVEN 33

Første stopp var Dalia, som ligger i sentrum bare to minutters gange fra Olav Kyrres gate (med mindre man er full, da).

Lokalet så rent ut. De hadde gode sitteplasser og man kunne til og med bestille ved en automat - perfekt hvis man er introvert (men de ansatte er veldig hyggelige, så det er ikke noe å bekymre seg for!).

Lammekebaben kostet 139 kroner, og vårt trofaste målebånd viste hele 27 centimeter: JØSS! Kebaben inneholder alle krydder og tilbehør som man skulle forvente, samt noe unikt som rødbeter. Lefsen var ikke veldig varm og litt tørr.

En av oss fikk en liten overraskelse da han ivrig bet i kebaben, bare for å ende opp med en beinbit i munnen. Den andre trodde han hadde fått kyllingkebab. Noe som trekker scoren opp var at kebaben var veldig mettende.

Mahir Mahtab Haque og Kenan Viteskic

Sted 2: Royal Doner Sentrum

ENGEN 6

Denne kebabsjappa ligger i nærheten av Den Nationale Scene, ett minutt unna Rick’s. Denne strategiske plasseringen har gjort sjappa til den mest populære for de som er ute på byen og trenger nattmat. Men hvordan smaker den når man er edru? Med tanke på dens popularitet er det overraskende lite plass inne i lokalet. Interiøret kan virke litt kjedelig, men heldigvis rent. De ansatte er hyggelige og imøtekommende.

Kebaben kostet 89 kroner og var 26 centimeter lang. Umiddelbart virket det som god verdi for pengene, spesielt når kjøtt-til-grønnsak-forholdet var 2:1. Imidlertid forsvinner denne illusjonen så fort man smaker på den. Kjøttet var tørt og minnet mer om taco. Selv om lammekjøtt generelt ikke smaker svette gymsokker, kunne vi ikke si det samme om denne kebaben. Det eneste som noenlunde reddet måltidet var lefsen som var myk og varm.

Sted 4: Bergen pizza

Muligens ett av de letteste kebabstedene å finne, da det befinner seg rett på Kong Oscars ved siden av 3 Kroneren. Lokalet er ganske trangt, men ikke så kjedelig. Det er bare noen få stoler å sitte på, men man er uansett ment å ta kebaben ut og spise den på gata - så dette gjør ikke noe! Selv om det så ut som bare en ansatt var på jobb denne dagen, var der i virkeligheten en skjult gjest til stede. Det var nemlig en flue som fløy rundt over tomatene. Til tross for fluen, så resten av lokalet ganske så rent ut.

Sted 3: Nirvana kebab

ØVREGATEN

Uansett om du tenker på buddhisme eller Kurt Cobain når du hører «Nirvana», får du det servert på dette stedet. Lokalet ligger i nærheten av Bryggen, et par minutter unna Bradbenken-holdeplassen. Det er eid av en bosnisk familie, og har vært i drift i 25 år. Kurt Cobain får man riktignok gjennom musikken som spilles på restauranten, da eieren tilsynelatende er ganske glad i rock fra 80- og 90-tallet.

Den andre typen nirvana når man ved å spise det saftige, møre kjøttet i kebaben. Kjøttet er dessuten godt krydret, noe som, sammen med en veldig god saus, gjør hele kebaben veldig smakfull. Det er også en god balanse mellom mengde kjøtt og grønnsaker. Noe som er unikt for denne tjukke 30 centimeters lange kebaben, er at det brukes fersk kål i stedet for salat. Dette falt i smak hos oss. Det er verdt å merke at kebaben var kostbar, 149 kroner for å være eksakt. Imidlertid synes vi den var verdt prisen.

Når det gjelder selve kebaben, kostet denne 125 kroner og var 25 centimeter lang. Kjøttet var godt stekt og alle de vanlige grønnsakene var til stede. Man får sjenerøst med kjøtt, skjønt det var ikke noe spesielt. Det var ikke helt tørt og smakløst, men heller ikke noe å skryte av. Lefsen var myk, men ikke varm. Alt i alt var dette en helt alminnelig kebab.

KONG OSCARS GATE 3

Sted 5: Pizza kebab huset

CHRISTIES GATE 11

Enda et kebabsted som er enkelt å finne, da det ligger rett bak Det Akademiske Kvarter. Til tross for sin sentrale lokasjon virket stedet ganske lyssky ut. Altså, det var bokstavelig talt lyssky, de burde fikse belysningen. De burde også investere i litt møbler slik at lokalet ikke ser så tomt ut. Innredningen bestod av to bord, men det hadde vært plass til et par til. Gulvet var heller ikke helt rent.

Kebaben kostet 105 kroner og var 32 centimeter lang. Kjøttet var ganske smakløst og lefsen var ikke veldig varm, og dessuten seig.

Sted 7: Malinka Kebab JONSVOLLSGATEN 3

Ved første øyekast ser lokalet ut som en 7/11 eller Narvesen. Navnet er det eneste som antyder at de også selger kebab. Lokalet er godt belyst med fin musikk som spilles i bakgrunnen. Imidlertid var det bare én ansatt som betjente flere kunder og bare et bord. Dette medførte lang kø.

Kebaben kostet 75 kroner og var 27 centimeter lang. Også dette kjøttet smakte mer taco enn kebab, akkurat som hos Royal Doner. I tillegg til vanlig tilbehør, kan man også få nachochips i kebaben. Disse viste seg å være for sterke for en av oss og vedkommende måtte drikke en hel Sprite før han kunne fortsette å spise. Den andre prøvesmakeren var derimot mer vant til sterk mat og syntes at kebaben var god.

Sted 6: Teater kebab

ENGEN 26

Akkurat som navnet tilsier ligger denne sjappa i nærheten av Den Nationale Scene. Lokalet er mellomstort, med et passelig antall bord. De ansatte var også veldig hyggelige. Imidlertid var lokalet ganske skittent. Det var en del søppel i hjørnene og bordene så ut som de ikke hadde blitt tørket på en stund.

Kebaben kostet 99 kroner og var hele 33 centimeter lang. Dette var den største som vi testet, og med denne rimelige prisen, betydde det at man bare betalte 3 kroner per centimeter. Kjøttet var varmt og smakfullt, men ikke mørt. Sausen og grønnsakene var ganske vanlige, akkurat som man kunne forventet av en vanlig kebab. Likevel var kjøttet kebabens høydepunkt.

#NoKebabsWereHarmed

ALLE KEBAB-BILDER TATT AV MAHIR HAQUE/FOTO NHHS

TOM LOMMEBOK OG

FULLE MAGER: TO STUDENTER

LEVER

GRATIS I EN UKE

Klarer to fattige studenter å komme seg gjennom uken med null kroner i matbudsjett?

Ane Andreassen og Ine Ervik

Ny uke i vente og Karrieredagene (KD) står for tur. Vi valgte ikke denne uken uten grunn! Etter å ha tilbrakt en helg hjemme vendte vi begge tilbake til Bergen med koffertene fulle av tyvegods. Dessuten ryktes det om store gevinster og fri flyt av gratis mat under KD.

GOODIEBAGS FOR ALLE PENGA (SOM VI IKKE HAR)

Vi starter mandag på Norges Handelshøyskole (NHH) I Speilsalen (les: vestibyle) tilbys det kaffe, men også boller på hver stand. Smilet letes frem og etter to korte samtaler er man en stor vaniljebolle og en varm kaffe rikere.

Dagen går og vi utveksler hyppig meldinger. Tips fra de som kjenner til prosjektet tikker inn og vi får nyss i at skolen har gratis kaffebar - dette med ekte bønner og erfarne baristaer! Menyen er stor og koppene blir mange.

På skolens arrangementer drukner vi i goodiebags. Disse inneholder store mengder snacks som holder blodsukkeret i sjakk og motet oppe. Flere ble kapret da anledningen bød seg. I et forsøk på å dempe skammen, forsøker vi å overbevise oss selv og hverandre om at kapringen er i journalistikkens øyemed. Goodiebagen inneholdt dog ikke særlig mettende varer, og dagens lunsj ble en snacks-tapas.

Å leve gratis innebærer ikke bare å motta mat fra fremmede eller institusjoner. Er man heldig, har man et kollektiv som har lagd for mange vafler og er svært villige til å dele. Dagens lunsj ble derfor sponset av kollektivet og besto av en vaffel med masse syltetøy.

Til middag blir vi tipset om et informasjonsmøte om doktorgradsstudier ved NHH. Vi hører av andre studenter at dette i hovedsak er for studentassistenter og de som går revisjon (MRR), men får likevel eposten tilsendt. Det er desperate tider, og den ene journalisten melder seg på. Resultatet ble en full mage, svar på uante spørsmål og informasjon om muligheter vi ikke visste vi hadde.

Til kveldsmat ble det disket opp med banan og sjokomelk fra en av skolens idrettsgrupper, etter en hard økt, vel og merke. En perfekt avslutning på dag nummer én!

EN HELDIG OG EN UHELDIG JOURNALIST

En litt lunken start på tirsdagen for Journalist Morgenfugl med et dropp i blodsukkeret. Heldigvis var det rikelig med nachos og kaffekaker i gårsdagens goodiebager, så både morgenen og humøret ble reddet. Likevel ble ingen sjanser tatt og nød-nistepakken ble smurt og lagt på lur i sekken. Det skal nevnes at denne nødløsningen også er gratis grunnet helgens røvertokt.

For Journalist Syvsover ble tirsdag morgen tipp topp. Rett fra senga og rett til frokostforedrag, hvor det ble servert deilige rundstykke med leskende drikke. Til stor glede for Journalist Syvsover ble det delt ut gratis lunsj til vertene på Grunderdagen (GD), og et treretters herremåltid til middag.

Videre fra skolen til tokt på Kvarteret, da det skulle arrangeres

De beryktedve goodiebagsene innholdt rikelig med mvat. FOTO: INE ERVIK

Storfangst. FOTO: INE ERVIK

informasjonsmøte med tapas-servering. Heldigvis er undertegnede i den heldige situasjonen at medlemskapet i studentavisen kan brukes som (gratis) inngangsbillett. Her ble det møtt med blokk og penn for å styrke fasaden og selvtilliten. Den sprakk raskt da alle dører var låst og det måtte henvendes og introduseres til flere av deltakerne som helt og holdent stilte for å lære noe nyttig. Dagens (og muligens ukens) lavmål var når møtet startet med beskjeden om at tapasen var ment som koslig møtemat, ikke middagsmat. Mett ble man altså ikke. Enda et måltid som endte med nevene i en av de mange gratis posene nachos. Dette viser seg å verken være et næringsrikt eller variert kosthold, de glade ( heller sure) diabetes dager…

en av gruppenes inndrikking. Lenge leve lagkassen! En midtukes-refleksjon er det faktum at å skaffe gratis mat på NHH, ikke er et problem i det hele tatt. Gratis alkohol til inndrikking på den andre siden, er litt vanskeligere. Flaks for oss var Grunderdagens bankett og tanken på forelesning kl. 08:15 nok til å avskrekke oss fra å måtte ta frem lommeboken for første gang for å kjøpe drikke til vors. Her gikk det i stedet en av de flere energidrikkene kapret tidligere i uken.

LENGE LEVE (PÅ) PEPPES PIZZA

Det blir servert frokost på andre siden av byen og dørene åpnes før soloppgang. Planen var klar allerede tirsdag, alarmene slått på og slagplanen lagt. Ettersom den ene journalisten, som nevnt, er B-menneske, ble vi splittet i dagens frokost-jakt. A deltok på åpningsforkost, og B tuslet litt senere til skolen for et nytt frokostforedrag - hvor vi igjen møttes.

Fra frokostforedrag til foredrag med Sprint, hvor det selvfølgelig ble servert mat, og vi kunne glede oss over fylte mager nok en gang. Her var det boller og brus, minus brus og pluss ferskpresset juice.

Middagen i dag besto av pizza i to runder. Første runde snek vi oss inn på foredrag i regi av Rafto. Vi var skamløse nok til å forsyne oss uante ganger og sniker med oss noen stykker i lommen i frykt for en krevende morgendag. I andre middagsrunde ble det servert pizza på

FEAST OF SHAME

Torsdag:den store stands- og hamstringsadgen. For at både kropp og sjel skal komme helberget gjennom må all skam (og mat) slukes.. Det merkes at baristaen ikke lenger var til stede, så det blir forsøkt å spe på med en (alt for søt) energidrikk for å dekke koffeinsuget.

Startskuddet går av klokken 10:00 blank, vi smører oss med ståpå-på-vilje. Ingen tid sløses da det lukes ut hvor vi kan få best og mest napp. Det må likevel ikke glemmes at vi tross alt er 4. kullister og en uteksaminering står for tur. Vi viet derfor også tid til prat, spørsmål og brosjyrer.

Dagen bød også på et cafebesøk, og tro det eller ei, men det ble også uten å måtte trekke kortet! Gjennom en kupong , fikk en frossen student slurpet i seg en deilig “pumpkin-spiced-latte” til den solide pris på null kroner.

Det ble ingen ordentlig kveite på over kiloen i dag - vi referer

Sikrer morgendagens næring(sliv). FOTO: INE ERVIK

Den som venter på noe godt (og gratis), venter ikke forgjeves. FOTO: ANE ANDREASSEN

selvfølgelig til en av de mange bankettbillettene som ble delt ut til banketten. Med litt sorg, og litt glede i at ettermiddagen kunne tilbringes foran sofaen, ble vi nødt til å tenke kreativt på dagens neste måltid. Dette endte med å delvis bestå av fangsten fra fisketuren og gratis mat sett frem i anledningen KD. Det huskes ikke hva det var, da det lave blodsukkeret og jaget etter mat gjorde at dagene gled litt sammen.

EN HJELPENDE HÅND I INNSPURTEN

Det viser seg at det finnes grenser for hvor mange boller og andre freebies en selverklært skamløs student evner å ta. Jo større fangst, desto mer skam. Utstyrt med fire stjålne boller i armene og i snakk med en representant, strakte armen seg etter en ny: –Tar en slik en jeg! skammen var uutholdelig. Da ble det å gjemme seg på sal sammen med skolens ubåter og leve med konsekvensene: mindre rester.

Med et tomt artilleri og ubesvart etterspørsel om å få delta i dagens bedriftspresentasjon så det ganske mørkt ut for å få i seg et godt middagsmåltid, helst noe annet enn nachos, dressing, luftsuppe og venteboller.. Med halen mellom bena gikk den oppgitte journalisten hjem for å sluke en egenkomponert pastarett av makrell i tomat og penne, mens den standhaftige journalist hadde planer for siste innspurt mot målstreken: familiebesøk i Bergen by. Familien ringte og lurte på om journalisten ikke ville ha brunsj, og det var klart at journalisten ville ha det!

HELLIG HELG

Oppdrag (delvis) utført: En hel skoleuke med gratis mat til (nesten) ethvert måltid. Likevel kan det nevnes at en av to journalister fikk nyte godt av familiens lommebok ved helgens ankomst. Det ble spandert på frokost, lunsj og middag samtlige dager. Takk mamma!

VED MÅLSTREKEN

Karrieredagene, herav omdøpt diabetesdagene, reddet oss denne uken. Med kaffevogn til å fylle opp koffeinlageret hver dag, stadige foredrag med goodiebags fylt med blodsukker-økende innhold, fikk vi benyttet oss av KD i aller høyeste grad. Her var vi yders heldige!

En mer levbar tilnærming til slike prosjekter er at det kan brukes til å spe på slanten fra Lånekassen, vegetarianer som kjøtteter. For mulighetene har vært mange, ikke de mest varierte, men med tilbud for begge preferanser. Det krever dog mye planlegging og litt flaks. Det var frustrerende å ikke vite når, hva (især mengde) og hvor neste måltid ble. På et vis var det vel også ganske spennende. Selv om det gikk utover blodsukker, humøret og energinivået: en klart synkende trend.

Ikke akkurat en klassisk student-lunsj. FOTO: INE ERVIK.

Grønt og skjønt. Dette var velsmakende! FOTO: INE ERVIK.

NAAAHH LANSERER NYTT VALGFAG: FY3600 ETHICAL GRAY AREAS IN BUSINESS AND POLITICS

BULLE-BATMAN

I en årrekke har Norges maktelite sanket fordeler i gråsoneland, men nå faller de som fluer. For å beholde tronen som landets mest ettertraktede handelshøyskole, har Norges Aller Aller Aller Høyeste Handelshøyskole (NAAAHH) tatt på seg rollen som moralens vokter. For å løfte morgendagens næringsliv ut av skyggene, har rektoratet satt samvittighet på timeplanen.

– I lang tid har vi sett at samfunnets ledere, med utspring fra NAAAHH, lever i etisk benektelse. Med god samvittighet utnevner de ONS-et fra helgen til styreverv i investeringsselskapet sitt. Derfor lanserer vi nå valgfaget FY3600 Ethical Gray Areas in Business and Politics, et nytt fag som skal utfordre studentenes etiske kompass, forteller emneansvarlig Alexandra Cappelen-Dramm.

I mørket er alle etiske retningslinjer grå – Men tro du meg, Bulle-Batman, jeg skal veilede studentene til å frigjøre seg fra sine besudlende solbriller som mørklegger linjen mellom rett og galt, forteller Cappelen-Dramm.

Cappelen-Dramm, som fra før har ansvaret for det svært upopulære bachelorkurset IKKE1Introduksjonskurs i Eliteskikk,

deler gledelig læringsmålene til det nye FY-kurset:

Studentene skal kunne identifisere etiske problemstillinger, som hvor mange insta-bilder med vin og reker med verdens beste jenter du kan publisere med én og samme person, før du ikke lenger kan utnevne vedkommende til et styreverv. Studentene skal lære forskjellen på aksjehandel i ordinære selskaper og i selskaper hvor pappa er CEO.

Célèbre gjesteforelesere – Vi har utviklet pensum i samråd med en rekke konsulenter som har førstehånds erfaring med ferdsel i gråsonene.

Kurset vil blant annet inkludere en teoretisk innføring i hvordan man skal hente i barnehagen, uten å sjekke børsen samtidig.

Cappelen-Dramm skryter av fagets gjeve repertoar:

– Øyunn Habilithøgersen gjør en opptreden som gjesteforeleser. Hun skal ta oss gjennom vår første forelesning: Deler dere seng? Da er du nok inhabil.

På listen over gjesteforelesere finner vi prominente næringslivsledere og politikere som Sindre Finnesikke, Briljar Marxnes og Olja Bortevekk Nå.

Praktisk undervisning

Obligatorisk aktivitet i FY3600 inkluderer en casedag om å håndtere livet med en ektefelle som gjør det karrieremessig bedre enn deg. Som eksponeringsterapi for karriererelaterte mindreverdighetskomplekser, er Femi Forvaltning hentet inn som studentassistenter.

– Kursdeltagerne skal bygge en portefølje i Fantasy-Fond, mens Femi-representantene greier ut om prestisjetunge internships. Arbeidskravet er godkjent, dersom studenten kan motstå å investere i noen av selskapene som presenteres, utdyper Cappelen-Dramm.

Mindreverdighetskomplekser gir ekstrapoeng I anledning lanseringen har Bulle Batman fått innsyn i kursets øvingsoppgaver. En oppgave ber kandidaten drøfte utsagnet Innsideinformasjon bør ikke stoppedegfraåhandleensvært lønnsomaksje

Det opplyses om at faget er adgangsbegrenset, men det er mulig å oppnå ekstra poeng ved opptak dersom man er aktiv i et ungdomsparti, har en påbegynt aksjeportefølje eller tenner på kvinner i maktposisjoner.

3.kull torsdag kl 08:15 i SAM4 forelesning

Når sjefen utnevner kjæresten til styrevervet istedenfor deg

Stud. NHH på vei til åpningen av biblioteket

Bergen som styres etter SOL3-prinsippene

NUMMER: SAL 2

LØSSALG: ÉN KEBAB OPPLAG: FÆRRE ENN HABILITETSSAKENE