K7 Bulletin #1 2024 by NHH Alumni

ARV & UTVIKLING Tirsdag 13. februar 2024 • Årgang 61 • Utgave nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

NYHETER 3 Leder: Hvorfor jukser ikke flere? 4 Instituttleder ved NHH kastet og tildelt ordensstraff 5 Fra ubehag til uttalelse; varslingsprosessen ved NHH 6 - 7 Ukesjefen om fantastisk vekst, frykter og forhåpninger 8 Latter på Lateshow med Sangria: Breezer-race, gitarer og en poetisk debatt

ØKONOMI OG SAMFUNN

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen

10 - 11 En bachelor i økonomi – Men ikke som du kjenner den. 12 - 13

Kjernestyrets er klar for ny bachelor: – Vi skal forbli én studentforening!

Ansvarlig redaktør Halvor Grøstad

14 - 15

NHHs unge gründer: – Det viktigste er å ikke være redd for å prøve seg!

Nyhetsredaktør Nora Nesje Grimsmo Økonomi & samfunnsredaktør Jørgen Thorud

MAGASIN

Magasinredaktør Serenne Vikebø

Singel-guiden

Kjærlighetens dillemma: den perfekte valentinsgaven

Kommentar: å respektere det respektløse

20 - 21

Studentkollektiv + bærekraft = sant?

22 - 23

BULLE-BATMAN og den manglende masteren

Baksiden

Les K7 Bulletin digitalt her!

Følg Grafisk NHHS her!

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Journalister Adriane Wang Anders Ulven Ane Andreassen Christiane Waage Halvor Grøstad Ida Louise Huus Ine Ervik Ine Jørgensen Jonas Stockkamp Jørgen Thorud Kasper Haldammen Kristin Seland Linn Nordby Mahdi Rahimi Mahir Mahtab Haque Maria Borghans Karlsen Marte Kvingedal Nora Nesje Grimsmo Oskar Bondkall Ragnild Tiller Serenne Vikebø Vetle B. Jensen

Art Directors Rose Gullaksen Julia Gomon Grafisk utforming Ane Andreassen Catalin Chitu Elizabeth Gulestø Henrik Nordberg Jorge Diaz Juliia Gomon Magdeli Änström Mahir Mahtab Haque Marie Nielsen Rose Gullaksen Serenne Vikebø

Illustratører Ane Andreassen Catalin Chitu Mahir Mahtab Haque Rose Gullaksen Økonomiansvarlig Jonas Stockkamp Trykk Schibsted Trykk

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

LEDER: HVORFOR JUKSER IKKE FLERE? Det har nærmest blitt en trend blant politikere og høytstående samfunnstopper å bryte regler. Enten det er å plagiere masteroppgaver, ansette nærstående i prestisjestillinger, handle aksjer med innsideinformasjon eller lyve om å være siviløkonom.

Allikevel velger flere å ignorere, bevisst eller ubevisst, kravet om riktig sitering. Selv om universitetene hevder de har gode systemer for å fange opp fusk, er det unektelig en del som slipper gjennom sikkerhetskontrollen.

Sakene har skapt mye oppstyr den seneste tiden, men ikke tro at juks og regelbrudd er en ny ting. Det har skjedd i alle år.

Så hvorfor jukser ikke flere? Hvorfor utnytter ikke alle reglene til sin egen fordel?

Store bilprodusenter forfalsker hvor mye bilene deres forurenser. Idrettsutøvere jukser for å få en fordel i sykkelrittet. Skipseiere lyver om hva slags drivstoff de fyller oljetankerne sine med. Presidenter misinformerer om hvorfor de går til krig.

Frykten for konsekvensene ved å bli tatt er en åpenbar grunn. Både juridisk straff eller sosial ydmykelse er ille nok for de fleste. Egen moral er en annen faktor. De fleste vil sove dårlig om natten hvis de vet at de har jukset seg frem til posisjonen sin.

Og det skjer ikke bare med kjente personer eller store selskaper. De aller fleste av oss bryter reglene i ny og ne. Hvem har vel ikke kjørt 90 i 80-sonen før, eller unnlatt å kjøpe billett på bybanen? Lånt setninger fra et forskningspapir til innleveringen i SOL4, eller tekstet med medstudenter under BED1-hjemmeeksamen.

Men det er jo ikke gitt at man blir tatt. De fleste slipper unna med det i lengre tid, eller blir aldri avslørt. For mange er ikke magefølelsen en avgjørende faktor heller. Følelser kan jo graves ned og ignoreres.

Risikoen ved slike små regelbrudd er liten, og om man blir fersket, mister man hverken jobb eller ære. Iallfall ikke hvis man er et ordinært menneske som ikke innehar en prestisjetung stilling. Men, å jukse er hverken etisk riktig eller lovlig. Du misbruker regelverket for å oppnå en urettferdig fordel som du selv eller bedriften din nyter godt av. Ofte på bekostning av andre.

Betyr det at det er innafor å jukse? Absolutt ikke. Det seneste året har vi definitivt lært at langt flere enn tidligere antatt gjør nettopp dette. Det er et samfunnsproblem at så mange ønsker å ta risikoen for å oppnå egen vinning, og det vil kreve tiltak og strengere sanksjoner fremover for å løse problemet. Det bør vi alle støtte opp om. Med mindre man er en av dem som har jukset da.

Helt fra barnehagen har vi lært at man ikke skal jukse, og at man ikke skal bryte regler. Det har bidratt til at vi i Norge er et av samfunnene med lavest kriminalitet og høyest tillit. Så hvorfor velger allikevel enkelte å gjøre det?

Gevinsten de fikk ut av det virket å være større enn risikoen for å bli tatt, og konsekvensene som eventuelt kunne følge. Finnes, Fredriksen og Volkswagen ble avslørt, og måtte ta konsekvensene som fulgte, med henholdsvis offentlig ydmykelse, fengselsstraff og enorme bøter. Vi som studenter lærer tidlig at man ikke skal gjengi andres arbeid uten å oppgi og sitere riktig. Det er viktig for integriteten til universitetene, og ikke minst for den individuelle studenten.

FOTO: LARS JOAKIM JØRSTAD

I de fleste av tilfellene, enten det er Sindre Finnes, John Fredriksen eller Volkswagen, visste de at de brøt reglene. Likevel tok de risikoen og kjørte på, for det gagnet dem å gjøre det.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

INSTITUTTLEDER VED NHH KASTET OG TILDELT ORDENSSTRAFF

LEIF EGIL HEM. FOTO: NHH.

REKTOR ØYSTEIN THØGERSEN VED NHH. FOTO: EINAR MAR MALMQUIST/FOTO NHHS

Styret ved NHH vedtok tirsdag å gi Leif Egil Hem ordensstraff og frata ham stillingen som instituttleder ved institutt for strategi og ledelse. Selv anser han ikke saken avsluttet, og akter å ta den videre. Nora Grimsmo Det heter i vedtaket at Hem skal «omplasseres bort fra stillingen» for resten av åremålsperioden. Han får imidlertid beholde professoratet ved NHH. Selv skriver Hem til Bergens Tidende at varselet burde blitt håndtert annerledes. Saken karakteriserer han som en «heksejakt». – Saken er ikke avsluttet før jeg får full frifinnelse og oppreisning, skriver Hem i en e-post til Bergens Tidende (BT). Siste ledd i pågående varslingssak Vedtaket er siste ledd i behandlingen av varslingssaken mot Hem fra 2022, hvor en stipendiat hevdet at Hem oppførte seg upassende overfor henne. Han hadde blant annet invitert henne på kino og middag i forbindelse med doktorgradsarbeidet hennes. Hendelsene skal ha funnet sted høsten 2021, samtidig som Hem var i en samlivskonflikt med sin kone. Hun var forøvrig stipendiatens bi-rettleder. Begge avviser påstanden fra varsleren. Rektoratet ble gjort oppmerksom på

problemstillingen i mars 2022, men det var først i oktober samme år, etter at stipendiaten leverte et formelt varsel, at saken ble tatt hånd om. I april 2023 mottok rektoratet en rapport fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som konkluderte med at Hem har utsatt varsleren for «utilbørlig opptreden i strid med arbeidsmiljøloven». Hem reagerte blant annet sterkt på denne bruken av eksterne advokater og advokatenes arbeid med rapporten. I den forbindelse leverte han et 113 sider langt brev til kunnskapsdepartementet, hvor han kom med sterke anklager mot rektor Øystein Thøgersen. Hem anklagde blant annet rektoren for å skape en «fryktkultur» og bevisst forsøke å presse Hem ut av stillingen hans. Kunnskapsdepartementet sendte saken tilbake og ba skolen rydde opp. Strengere regler Verken etter NHH sine interne reglement, eller etter forvaltningsloven, er det tillatt at

et par er veiledere sammen. Thøgersen sier til BT at de nå har strammet inn på reglene for doktorgradsveiledning, og at de nå er «overtydelige» på at det ikke skal skje. Forøvrig står han fast ved at det skal være trygt å varsle ved NHH for både ansatte og studenter. – Vi har tydelige og etablerte retningslinjer, som sikrer at alle varsler blir tatt på alvor og behandlet konfidensielt, sier han til BT. Tilbake til normalen Videre sier Thøgersen at prioriteringen må være å få normalisert forholdene ved instituttet så fort som mulig. Hvilken effekt saken har hatt for skolens omdømme er han ikke interessert i å bruke energi på. Leif Egil Hem er på sin side klar på at han ikke ønsker å ta noen selvkritikk for sin rolle i saken. – Jeg kan ikke se at jeg har hatt noen muligheter til å handle annerledes enn det jeg har gjort i denne saken. Jeg har rett til å forsvare meg mot urettmessige anklager, sier han til BT.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

FRA UBEHAG TIL UTTALELSE; VARSLINGSPROSESSEN VED NHH Som student har du etter universitets- og høyskoleloven en lovfestet rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved en utdanningsinstitusjon. K7 Bulletin har sett over regelverket og snakket med studentombudet for å avklare noen spørsmål og bekymringer rundt varslingsprosessen. Nora Grimsmo – I forbindelse med varsling snakker man gjerne om «kritikkverdige forhold». Lovbrudd og straffbare forhold vil alltid anses som kritikkverdige forhold, men begrepet kan omfatte et bredere spekter av hendelser, sier Karsten Olav Aarestrup, felles studentombud for UiB, BAS og NHH. I NHH sin årlige rapport om varsling for studenter fra 2022 trekkes «brudd på lovregler og etiske normer, som mobbing, trakassering, diskriminering eller uredelighet» frem som eksempler på kritikkverdige forhold. Ved NHH kan dette varsles om dersom det skjer i studierelaterte eller utenomfaglige hendelser på eller utenfor campus. Aarestrup forteller at han som studentombud opplever at mange er usikre på om det de har opplevd kan varsles om, og derfor unngår å gjøre det. – Min oppfordring er at dersom man har opplevd noe som føltes feil, men er usikker på om man kan varsle, så ta kontakt. Det er

nettopp for å gi råd og veilede at studentombudet finnes. Selve varslingsprosessen. Dersom man ønsker å varsle om kritikkverdige forhold ved NHH, kan dette gjøres på e-post eller anonymt gjennom et nettskjema. Etter at varselet er levert skal saksbehandlingen starte umiddelbart. Ifølge studentombud Aarestrup skal de som regnes som part i saken da få innsyn i dens dokumenter. – I utgangspunktet skal både varsler og den det varsles om ha rett til informasjon og innsyn i det saksbehandler foretar seg knyttet til varselet. Du skal blant annet få vite hvem som behandler varselet og om prosessen, og dersom det sies noe om deg eller gjøres noe med det du har sagt, skal du kunne få vite om dette. Dette er viktig for å kunne kommentere sakens opplysninger og på den måten ivareta egne interesser. Noe informasjon vil likevel kunne holdes tilbake. For eksempel gjelder ikke retten til innsyn personopplysninger om andre. Dermed kan

Muligheten for at et varsel når offentligheten Da Leif Egil Hem ble fratatt stillingen som instituttleder ved NHH i januar i år, var dette en følge av en mye omtalt varslingssak mot ham. I artiklene har innholdet i varselet blitt beskrevet, og han har selv uttalt seg offentlig om både varselet og saksbehandlingen. I Hem-saken var det en doktorgradsstipendiat som varslet, og saksbehandlingen fulgte derfor reglene for varsling for ansatte. Den store oppmerksomheten saken har fått kan imidlertid gjøre det mer skremmende å varsle. – I tillegg til at visse ting skal journalføres og da kan søkes innsyn i av alle, deriblant mediene, står ytringsfriheten sterkt, også i varslingssaker. Dette betyr at alle kan uttale seg offentlig om saken, så fremt uttalelsene ikke er i strid med norsk lov. Man skal ha respekt for den enkelte sak og dens parter. Å fremme falske anklager eller henge ut parter på en hensynsløs måte kan straffes. I norsk rett har vi en rekke regler som forbyr eksempelvis hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, alvorlig personforfølgelse, ærekrenkelser, hensynsløs adferd, krenkelse av privatlivets fred eller sjikane, for å nevne noe, avslutter Aarestrup.

FOTO: MAHIR HAQUE/FOTO NHHS

det bli behov for sladding av dokumenter før det gis innsyn i saksdokumentene En viktig ting å vite er at den man varsler om vil få innsyn i varselet, og i mange tilfeller få vite navnet til den som har varslet. Dette kommer av kontradiksjonsprinsippet, som gir den det varsles mot rett til å forsvare seg og fortelle sin side av historien. – Alle varslingssaker bygger på varslerens subjektive opplevelse, og i mange tilfeller har personen det varsles mot en annen oppfatning av hendelsen. Derfor er det utrolig viktig at alle får forklart seg og blir hørt om man ønsker en god saksbehandling. Nøyaktig hvordan et varsel vil bli behandlet er det imidlertid umulig å si konkret. – Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en rutine for varsling, men akkurat som at alle saker er ulike, så må saksbehandlingen tilpasses den enkelte sak. Fellesnevneren er at det alltid skal gjøres en forsvarlig behandling og vurdering hvor alle parter blir hørt.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

UKESJEFEN OM FANTASTISK VEKST, FRYKTER OG FORHÅPNINGER UKEN 2024 er årets største studentdrevne festival, og i løpet av sytten dager i februar og mars skal nesten 1200 frivillige arrangere alt fra verdensrekordforsøk til konserter og revy. For den jevne student er festivalen vårens fest, men for leder Lars Mæhle markerer festivalen avslutningen på et nesten to år langt prosjekt.

UKESJEF LARS MÆHLE. FOTO: SOLVEIG HODNELAND/UKEN FOTO

Nora Grimsmo & Ida Louise Huus For arbeidet med NHHS’ velkjente studentfestival startet allerede i 2022. Som eneste søker ble blokken «Friskus» valgt til Ukestyret 2024 på høstens foreningsmøte. Siden da har det vært full fart i arbeidet for å organisere alt fra revy til eldredag. Mæhle virker ikke å ha mistet noe av engasjementet underveis. – Greien med UKEN er at man bare må sette seg ned og begynne et sted. Vi startet som en liten gjeng på åtte, og plutselig har man blitt nesten 1200 frivillige. Veksten oppleves nesten litt uforsvarlig, og den endelige størrelsen er vanskelig å forholde seg til. Reisen har gitt meg skikkelig bakoversveis, men på en veldig god måte! forteller Mæhle. I tillegg til å se en enorm vekst i organisasjonen, har ukestyret de siste to årene fattet utallige beslutninger. I dag ligger resultatet i et enormt fargekodet Excel-ark hvor hver frivillige hånd og planlagt tidspunkt er nøye oppført. Det vitner om en enorm jobb. – Man bruker et og et halvt år på å bli komfortabel med jobben, også har du et halvt år på å gjennomføre alt, skyter PR-ansvarlig i UKEN Emil Gjørvad. Det flires i enighet.

– Det er hele veien ting som er vanskelige, og det stopper ikke når festivalen kommer i gang. Ved hvert eneste valg er det et spørsmål om «sink or swim». Lærdommen er vel at to år ikke er nok, sier Mæhle. UKENs mange tradisjoner Siden UKEN ble arrangert for første gang i 1946 har den vært en viktig del av studentlivet i Bergen. Som det meste annet med tilknytning til NHH er det mange gamle tradisjoner som skal opprettholdes hver gang et partallsår begynner. Ukesjefen mener imidlertid at grunnlinja må være at man aldri skal være redd for å prøve noe nytt. – Måten UKEN er bygget opp er egentlig ganske genial. Når man begynner planleggingen har man et rammeverk å ta utgangspunkt i, hvor de tre helgene er gode rettesnorer. Men innenfor rammeverket er det mye spillerom. Noen av tradisjonene er så artige og spesielle at man umulig kan endre på dem, men de er alle så fleksible at det er mulig å tilpasse samtidig som man ivaretar.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar En mindre fleksibel tradisjon for UKEN synes å være festivalens underskudd. Regningen sender de til NHHS. – Ideelt sett skulle vi selvsagt gått i null, men hovedfokuset med UKEN er å tilby et festivalprogram som en student ellers ikke ville hatt råd til. Det at regninga sendes til NHHS blir egentlig som en slags transaksjon. Det er studentene som står for inntjeningen av NHHS sine midler gjennom bedriftspresentasjoner og lignende. Gjennom UKEN drysser man over studentene og gir slik tilbake. Det blir velferdsmaksimering for alle. UKENS kurs i NHHS for eksterne I år er 350 av de 1200 frivillige fra andre læresteder enn NHH. Deres innlemmelse i NHHS og kulturen her tjener, i følge ukesjefen, både interne og eksterne. – NHHS er en artig skrue, og en herlig konsekvens av å være aktiv i studentforeningen er at man blir overdrysset med sinnssyke impulser. Det er så enormt med engasjement og initiativ her, og man har generelt en herlig innstilling om at dersom man vil få til noe, så bare «finner man ut av det». UKEN er både en refleksjon av og et produkt av denne kulturen, og er slik en fin introduksjon til NHHS for eksterne medlemmer. En festival for hele Bergen Sammensetningen av eksterne er en refleksjon av UKENs mål om å være en festival for hele Bergen. I relasjon til programmet er årets ukestyre klare på at de har forsøkt å nå bredt. – Det er verdens ærligste sak at man må velge artister og program

FOTO: FRISKUS

7 med utgangspunktet i festivalens brede publikum. Hvem den største målgruppa er vil alltid påvirke valget av program, men det utpregede målet er ikke å lage en skreddersydd festival. Målet er å finne artister som lager god stemning, og ha en suksessfull miks mellom det mer generiske og de utvalgte nisjene man bestemmer seg for å treffe. Selv er ukesjefen mest spent på «golden hits» konserten, hvor en gruppe NHH alumni skal spille klassikere i aulaen. – For oss i styret har «golden hits» blitt et slags hjertebarn, og det har nok potensiale til å bli noe av det feteste vi arrangerer i løpet av UKEN. Organisert allsang er hvert fall for NHH et velkjent og kjært konsept. Store forhåpninger kommer imidlertid ikke uten bekymringer. – I det siste har jeg blitt redd for at det jeg tror kan bli UKENs største fest ikke blir opplevd av nok mennesker! Jeg håper at Golden Hits blir en fest alle var glad for at de var på, og som alle andre skulle ønske de fikk vært med på. Før sjefen får vende tilbake til Excel og frivillige må han selvsagt svare på hva som skjedde med UKEN-teltet. – UKEN-teltet er en konsekvens av sentrumssatsingen, men det ble så store operasjoner at det ikke gikk til sist. Isteden har man gått for Peer Gynt-salen i Grieghallen som festivalens store konsertscene, noe som værmessig er en god løsning for en festival i Bergen i mars, avslutter Mæhle.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

LATTER PÅ LATE-SHOW MED SANGRIA: BREEZERRACE, GITARER OG EN POETISK DEBATT Sangria samlet NHHS til sang og dans i kjelleren torsdag. Latter, Smirnoff-Ice-chug og Roar som ikke fikk pult var blant høydepunktene.

FOTO: PANAGIOTIS KARAMPATOS / FOTO NHHS

Serenne Vikebø Undertegnede kom for sent grunnet en ødelagt heis og en låst dør, men har hørt rykter om en heller uheldig start, hvor en video streiket og Sangristene måtte gå rett på første sketch. Der fikk vi innblikk i en medarbeidersamtale med en nyansatt, trolig en NHH’er, som ikke helt hadde klart å legge fra seg studenttilværelsen. Hun hadde blant annet sendt ut svært mange mailer til hele jobben og initiert til fester og tatt med seg en kasse øl som unnskyldning da hun kom for sent. Man hører litt latter i salen, men det kommer mer senere i showet. Neste sketch handlet om en finanskvinne med to barn, som sang en sang om sin fine tilværelse, deriblant med barnefedre og elskere. Denne sketchen var relativt kort, før to Sangrister inviterer to frivillige fra salen opp til Breezer-race. Dette slo an i salen, og en av de frivillige vinner og får med seg fast-track til Langs for fredagskveld. Før pausen kommer en historie om en Sangrist som ble bortført fra Langs, før hun selv kommer ut og forteller sin historie gjennom en sang. Etter pausen får vi en kort dans av en gruppe Sangrister i oransje, til stor jubel fra salen, før vi igjen får se en halv video på storskjermen, før den streiker igjen. Salen buer, men blir stille når Sangria går rett over til neste sketch. Her får vi se et klassisk vors i tre scenarioer, sett fra “Roar” sitt ståsted. I det første scenarioet tar Roar ut gitaren sin alt for tidlig, og salen får vitne at jentene stikker og guttene blir sure på Roar. – Ingen fikk pult, uttaler fortellerstemmen med et sukk. I scenario to tar Roar ut gitaren alt for sent, og alle andre stikker. – Alle unntatt Roar fikk pult, sier fortellerstemmen med nok et sukk. I siste scenario tar Roar ut gitaren på akkurat riktig tidspunkt, og alle jentene samler seg rundt Roar. Både Roar og fortellerstemmen er svært fornøyd i slutten av sketchen. To nye Sangrister kommer på scenen og byr på enda et Breezer-race mot to frivillige fra salen. En heldig frivillig vinner et fast-track til

Langs han også, før Sangria går videre til neste sketch. Denne handler om en NHH-student på BED2-eksamen, som blir forstyrret av en annen Sangrist, som virker å være en venninne av studenten. Den forstyrrende venninnen bytter på å nynne, sladre og lage lyder. Det er relativt stille i salen, men neste sketch får dem til å le høyt. Her får vi nemlig se en episode av “Debatten”, hvor det diskuteres strømpriser og finansminister er tilstede for å svare på spørsmål. Da de ikke fikk tak i noen relevante unge, ble en ungdomsskole-klasse fra Sal og Scene invitert, og de svarer på alle spørsmål og kommentarer med poetiske innslag av rim og bevegelser, med stor innlevelse. Nest siste sketch får også stor latter fra salen, når to mannlige ansatte i ABG synger en rekrutteringssang for å få flere til å søke ABG. Man skjønner gjennom sangen at de har hatt kvinnelige ansatte før, som har blitt litt for godt tatt imot. Showet avslutter med en sang Sangria har kalt “Viva la Diva”, som kombinerer melodier fra Material Girls, Barbie og Jungelboken. Det er mange små snutter av sangen som handler om ulike tema, deriblant brystimplantater, utnyttelse av menn og kjente kvinner i historien. Under sistnevnte reiser salen seg og klapper i takt. En SmirnoffIce-chug setter salen i stor applaus, før hele kvelden avsluttes med sangen “Bedre Og Bedre Dag For Dag”, mens Sangristene forlater Campus. Til tross for noen uheldige tekniske problemer, med videoer som ikke ville spille av, var showet en suksess. Det var en god blanding av humor og sang, med en troverdig innlevelse.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

Annonse fra KPMG

Bruker læringsbanken fra NHH hver dag på jobb Et internship hos KPMG fikk NHH-studenten Hans Oscar til å innse at han ville satse på en karriere innen cybersikkerhet.

“

Som intern fikk jeg muligheten til å bli kjent med folkene som jobbet her, jeg ble en del av det sosiale miljøet, fikk innsikt i noe av den kompetansen som finnes og ikke minst fikk jeg teste ut kunnskapen min i praksis. Da KPMG ga meg tilbud om fast jobb var valget enkelt, sier tidligere BAN-student, Hans Oscar Morstad.

Ikke den typiske NHH-jobben Som intern jobbet han tett på cybermiljøet i selskapet og ble nysgjerrig på fagfeltet. I dag jobber Hans Oscar med SecOps (Security Operations) og bistår ulike virksomheter, både offentlige og private, med å løse sikkerhets- og teknologifaglige problemstillinger. – Cyber høres kanskje ikke ut som den «klassiske NHH-jobben», men jeg bruker kunnskapen fra studiet stort sett hver dag. God virksomhetsforståelse er viktig uansett hva du jobber med innen business, kanskje spesielt som konsulent der du hele tiden hopper mellom ulike bransjer og kunder. Denne egenskapen trengs også i cyberdomene, så her har NHH-studenter alle muligheter til å lykkes.

Vi jobber mye med å sikre en god balanse mellom jobb og fritid, og for å få til dette har jeg også skjønt at jeg må strukturere dagene mine godt, for å få tid til alt jeg vil - både på jobb og privat.

Er du Hans Oscars fremtidige kollega? Hans Oscar trekker frem det sosiale miljøet som en fellesnevner mellom NHH og KPMG. – Det var en av hovedgrunnene til at jeg valgte KPMG som arbeidsplass. Nå er han på jakt etter flere kollegaer han kan jobbe sammen med, ta en kaffe med, eller gå på topptur med. – Jeg vet at mange trekker frem det sosiale som noe av det beste med KPMG, og det er ingen overdrivelse. Det sosiale miljøet er noe av grunnen til at jeg valgte KPMG og grunnen til at folk blir. Uansett hvilken setting du befinner deg i, uavhengig om det er prosjektarbeid, i lunsjen, på tur eller sommerfest er det alltid et kjent fjes med et smil på lur. Det sosiale miljøet gjør at det er gøy å komme på jobb. Kombinerer du de fine folkene med en arbeidshverdag hvor du får jobbe med landets mest spennende kunder, ny teknologi og i tillegg får være med å lage din egen rolle i et kompetansehus uten like, ja da har du en ganske alright pakke. Har du ikke?

«Dette får du bruk for i arbeidslivet» Hans Oscar er gjerne førstemann til å innrømme at det til tider kan være vanskelig å se hvordan teorien på studiet faktisk kan brukes i arbeidslivet. – Når du sitter på 13. time av en blytung SOL-eksamen eller når balansen ikke går opp etter utallige forsøk kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe. Men realiteten er at du opparbeider deg noen helt fundamentale knagger som du kan bygge videre på i jobb

NHH forbereder deg på å lykkes gjennom å «lære deg å lære» – …Gjerne mye på én gang. Og det å ha opparbeidet evnen til å lære store mengder er helt utvilsomt noe jeg har fått bruk for i arbeidslivet. Nå som jeg jobber med teknologi og sikkerhet, som er bransjer som utvikler seg ekstremt raskt, er jeg helt avhengig av å lære nye ting hver eneste dag for å klare å henge med i svingene, sier Hans Oscar. Ellers trekker han frem mer uformelle lærdommer han har tatt med seg fra tiden på NHH. – Evnen til god tidsstyring lærer man seg som student, og det er noe KPMG også er veldig opptatt av.

SCAN MEG FOR Å LESE MER OM ARBEIDSHVERDAGEN I KPMG

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

HÅKON OTNEIM ER ANSVARLIG FOR DET NYE PROGRAMMET BACHELORPROGRAMMET VED NHH. FOTO: JONAS BEEN/NHH.

EN BACHELOR I ØKONOMI - MEN IKKE SOM DU KJENNER DEN Til høsten skjer det store endringer på Norges Handelshøyskole, når den nye bacheloren i økonomi og administrasjon, Bachelor in Business, Economics and Data Science (BEDS). Håkon Otneim er programansvarlig for den nye bachelorenog en av de mest sentrale personene når det kommer til utformingen av den nye bacheloren. Jørgen Thorud & Mahdi Rahimi

– Vi håper å utvide vår horisont når det kommer til hvilke vitnemål vi kan akseptere, og hvordan vi tar opp studenter, sier Ot– Dette er ikke en ingeniørgrad, det er superviktig å få med seg. neim, og avslører planer om å innføre standardiserte matteprøver Dette er et helt annet type studie enn Itøk på UiB og Indøk på NTNU, for å sikre at studentene ikke bare kommer inn, men også trives og som utdanner sivilingeniører, sier han og fortsetter: fullfører studier. – Programmet vi har laget er fortsatt en bachelor i økonomi og adHva er den største forskjellen mellom BEDS og andre bachelorpro- ministrasjon. Vi har passet på at den holder seg innenfor de kravene grammer i økonomi? som må tilfredsstilles, men innenfor de rammene har vi matet på så mye vi kan med metodefag, som i det nye programmet vi kaller – Dobbelt så mye matematikk. Du skal ikke bare tåle matten, du tech-fag. skal også synes det er gøy. Den realfaginteressen prøver vi å få inn i denne graden. Jeg forventer at mattenivået blant studentene er høyt, Otneim forteller videre at det vil bli en helt annen opplevelse når og at motivasjonen for realfag og teknisk arbeid er stor. det kommer til undervisning på den nye bacheloren sammenlignet med den tradisjonelle. Ikke en ingeniørgrad Otneim presiserer at dette også er en bachelor i økonomi og ad– Undervisningen vil i stor grad være basert på fysisk fremmøte. ministrasjon, og at dette kanskje er lett å glemme når man hører alt Det blir som en klasse, i mye større grad enn på den tradisjonelle snakket om realfag og teknologi. bacheloren, og jeg ser for meg at mye vil være obligatorisk, forklarer

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

han, og fortsetter: Det vil være masse gruppearbeid og innleveringer gjennom semesteret. Undervisningen vil være ganske intensiv, den legger ikke opp til skippertak på slutten av semesteret, det tror jeg vil være helt umulig.

– Vi så ikke akkurat internasjonale studenter storme portene under fjorårets søknadsrunde, innrømmer Otneim, og legger til.

Investering i ferdigheter Hvordan blir det med innpass, hvis det stort sett er matematikken som er annerledes?

Han antyder at det kan skyldes at det er en stor avgjørelse å skulle flytte utenlands for å studere. Det er en ærlighet i stemmen hans som antyder at han ikke er redd for å kjempe for å forbedre situasjonen.

– Det vil ikke være noen snarveier inn i programmet, og innpass vil ikke være mulig. Fagene er så tett integrert at det ville være meningsløst å gi innpass basert på overlappende kursinnhold, forklarer han. Hva med valgfag, har studentene frihet til å velge fag som de selv ønsker?

– Våre skandinaviske venner har muligheten til å søke gjennom Samordna Opptak, noe som gjør dem til en del av det internasjonale studentmiljøet. Dette bidrar til å berike «mangfoldet» ved NHH.

– Det er kun rom for dette i ett semester, hovedsakelig reservert for utvekslingsopphold. Men selv om du velger å bli på NHH, kan du ta valgfag akkurat som om du var på utveksling, sier han. Hvordan skal dere holde følge med den raske utviklingen innen teknologi? – Hovedmålet til den nye linjen er ikke et kappløp etter den nyeste teknologibølgen. Snarere er det en investering i ferdighetene innen matematikk og programmering. Men når det er sagt, har vi selvsagt øynene åpne for relevant innovasjon og utvikling. Få internasjonale søkere På sikt satser Otneim på en 50/50 fordeling av norske og internasjonale studenter. For å lykkes med dette må man bygge et studieprogram som er attraktivt for begge grupper. Hittil har de ikke lyktes helt med dette.

FOTO: MAHIR HAQUE

– Det kommer ikke til å bli veldig mange internasjonale studenter på den nye bacheloren til høsten.

– Kommer det to internasjonale studenter, kan det oppleves litt kunstig at foreleserne skal snakke på engelsk, men det går jo fint det og. Når det kommer til oppgaven med karakterkvotering, er det opptakskontoret som må manøvrere gjennom den internasjonale jungelen av vitnemål. På spørsmål om Otneim synes at den nye linjen konkurrerer mot Itøk på UiB og Indøk på NTNU svarer han følgende: – Det er ikke faglig konkurranse, vi skal ikke lage ingeniører, vi skal lage siviløkonomer som vi alltid har gjort. Men det er en konkurranse i selve rekrutteringen, at en potensiell student sitter og veier studier opp mot hverandre.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

KJERNESTYRET ER KLAR FOR NY BACHELOR: – VI SKAL FORBLI ÉN STUDENTFORENING! NHH skal til høsten ta imot fulltidsstudenter fra utlandet for første gang. Kjernestyret har planene klare for å sikre en friksjonsfri overgang til to programmer, og lufter ambisjoner om å bli en engelsk studentforening.

KJERNESTYRETS LEDER KAROLINE AASNÆS OG HR-SJEF KJERSTI HAALAND ER KLARE FOR Å TA I MOT 500 NYE BACHELORSTUDENTER FORDELT PÅ TO PROGRAMMER NESTE SOMMER. FOTO: MAHRI HAQUE/FOTO NHHS

Halvor Grøstad & Oskar Bondkall Det er kun et halvt år igjen til NHH for første gang skal ta imot studenter til to forskjellige bachelorgrader. Den tradisjonelle Bachelor i Økonomi & Administrasjon (BØA) vil ta opp 400 studenter, mens den nye Bachelor in Economics & Data Science (BEDS) skal ta inn 100 studenter, hvorav 20 av disse vil være internasjonale. Den nye bacheloren, som symboliserer et NHH som tar et steg i en mer teknologisk retning, vil føre til betydelig endringer både for skolen og studentforeningen. Spesielt i NHHS vil vi se endringer i årene fremover. Kjernestyret har planene klare for å inkludere de nye internasjonale studentene. – Vi ønsker å tilrettelegge for at det ikke skal være en språkbarriere for de som ikke kan norsk. Vi ønsker derfor å fokusere på at all ny kommunikasjon fra kjernestyrets kanaler skal være tilgjengelig på både norsk og engelsk, i tillegg til at foreningsmøter skal holdes på

engelsk, sier Kjernestyrets ferske leder Karoline Aasnæs. – Samtidig har vi fått innspill fra internasjonale studenter på master om at de ønsker at man skal snakke norsk. De har lyst til å lære seg norsk og norsk kultur, Dette er viktig for at internasjonale studenter ikke samler seg «alene», men heller omgås i de samme sosiale gruppene som studentene fra Norge, fortsetter hun. Kjernestyret har også lagt opp til integrering mellom de to linjene allerede fra første dag. – Under førstekullsuken skal vi ha blandede faddergrupper, med studenter fra både BEDS- og BØA-grupper, sier HR-ansvarlig Kjersti Haaland, og understreker: – Det nye programmet er et tilskudd til studentforeningen. Vi fokuserer på at vi skal forbli én studentforening, og ikke skille mellom de to bachelorprogrammene.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

Vil ikke detaljstyre Når skolen får flere nye internasjonale studenter, kommer det naturlig at de vil engasjere seg i ulike interessegrupper og underutvalg, selv om språket vil kunne bli en barriere. Kjernestyret er tydelig på at de ikke skal sette krav til opptak av internasjonale studenter for de ulike gruppene i NHHS. – Målet til NHHS er at alle studentene først og fremst skal være medlemmer av NHHS, og ikke en student på BEDS eller BØA. Planen er ikke å sette krav eller kvoter, men heller å sørge for at man ikke skiller mellom de to linjene, forklarer Aasnæs. – Man skal rekruttere de som egner seg best for rollen man rekrutterer til, uansett hvor man er fra, hvilke språk man snakker eller hvor i studieløpet du er, legger Haaland til. Selv om kjernestyret vil kommunisere til de ulike gruppene om å fokusere på å senke terskelen for internasjonale studenter for høstens opptak, mener NHHS-lederen at det ville blitt helt feil å kreve at alle gruppene i NHHS skal begynne å snakke engelsk. – Vi har forståelse for at det ikke alltid er ønskelig å snakke engelsk i den sosiale arenaen. På sikt ønsker vi å senke terskelen for å snakke engelsk i gruppene uten å kvele engasjementet, men det vil antagelig ta mange år, sier Aasnæs. Dermed er det ingen umiddelbar fare for at jentene, som begge er medlemmer i Sangria, må synge på engelsk neste internaften.

«Målet til NHHS er at alle studentene først og fremst skal være medlemmer av NHHS, og ikke en student på BEDS eller BØA». Karoline Aasnæs Inspirasjon fra svenskene Når kjernestyret blir spurt om hele NHHS vil ta steget over til engelsk på lengre sikt, blir det vanskelig å gi et konkret svar. – Det blir veldig vanskelig å forutse, sier Haaland. – Studentforeningen til Stockholm School of Economics har gått over til å være helt engelsk, og de ligger omtrent ti år foran oss innen internasjonalisering, legger hun til.

KS-LEDER KAROLINE AASNÆS. FOTO: MAHIR HAQUE/FOTO NHHS

– Det kommer også veldig an på hvilken retning NHH vil gå, tilføyer Aasnæs. – Om introduksjonen av BEDS fører til at NHH blir i større grad en internasjonal skole, vil det øke sjansen for at NHHS blir mer og mer engelsk på sikt. Om NHH satser mer på å anses som en mer internasjonal skole i fremtiden, er det naturlig at NHHS blir engelsk i fremtiden, så lenge vi bevarer kulturen vi har i dag, påpeker hun. Haaland tilføyer at det å bevare kulturen til NHHS er det aller viktigste, og at om det fører til at et eventuelt skifte er vanskelig å forutse. – Vi vil også endre på hvordan vi omtaler internasjonale studenter. Det har blitt vanlig å kalle dem «de internasjonale», som kan fremstå som polariserende språkbruk. De er jo tross alt helt vanlige folk som vil studere det samme på den samme skolen.

HR-ANSVARLIG KJERSTI HAALAND. FOTO: MAHIR HAQUE/FOTO NHHS

Høyere krav Flere har omtalt det kommende BEDS studieprogrammet som et elitestudie, og det har blitt brukt mye tid og ressurser på planlegging fra skolens side. Kjernestyret håper at studentene fra hvert program kan være litt rause med hverandre. –Vi ønsker jo ikke at studentene i hvert program skal anse seg selv som overlegne i forhold til de andre, og vi håper at de blandede faddergruppene vil hjelpe for å hindre unødig friksjon. I tillegg vet jeg også at planen til NHH er at studentene fra hvert program skal blant annet få ta valgfag sammen, sier Haaland. Siden det blir færre plasser på BØA, og BEDS sannsynligvis blir et veldig ettertraktet studieprogram, er det stor sjanse for at opptakskravet for å komme inn på NHH vil øke til høsten. Kjernestyret bekymrer seg riktignok ikke for at en ny generasjon med «skolestrebere» vil gå på bekostningen av studentvelferden. – Vi ser at studentforeningene til industriell økonomi (indøk) og medisin er blant de i Norge med høyest aktivitet, selv om disse studieprogrammene har svært høye opptakskrav. Vi er ikke bekymret for at et høyere krav for å komme inn vil påvirke NHHS negativt, forklarer Haaland. – Hvis dere skulle søkt NHH i dag, hvilken bachelor ville dere valgt? – Mattefagene er de jeg liker best, så jeg tror BEDS hadde vært utmerket for min del, svarer Aasnæs kjapt. – Jeg ville nok fremdeles valgt BØA, avslutter Haaland.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

FOTO: PRIVAT

NHHs UNGE GRÜNDER: – DET VIKTIGSTE ER Å IKKE VÆRE REDD FOR Å PRØVE SEG! Han har prøvd seg på alt fra å starte en restaurant til innovative prosjekter i USA. Erik Tien Huynh skiller seg ut som en renspikket gründerspire blant NHHs ellers risikoaverse studenter. Mahir Haque & Jonas Stockkamp På videregående så Erik for seg den sikrere veien i å bli med jusstudentene på Dragefjellet. Etter å ha startet opp sin første restaurant som 18-åring bestemte han seg for å søke seg til NHH i stedet. – Jeg tenkte at siden jeg allerede hadde et godt nok snitt til jussen, hvilket studium ville passet best for å jobbe med business? NHH var førstevalget. Jeg hadde hørt om mange ledere og entreprenører som studerte her og er heldig nok til å ha møtt noen av dem. Som sin første erfaring med gründerskap åpnet Erik restauranten Sweet & Sour i Porsgrunn. Dette gjorde han rett etter å ha fullført VGS med startkapital han samlet i løpet av 3 år på jobben hos McDonalds. I tillegg fikk han støtte fra kommunen og ulike organisasjoner som støtter oppstartsbedrifter. Til å begynne med tenkte Erik å åpne en liten matbar, men med litt hjelp fra blant annet kommunen vokste planen imidlertid til et lokale med plass til hele 230 personer. – I starten ville jeg også lage maten og servere den selv, men fordi restauranten nå var en av de største i Porsgrunn, måtte jeg ansette alt fra kokker til servitører. Sweet & Sour-eventyret tok etterhvert slutt under pandemien, da restauranten gikk konkurs. – Hele VGS var planen å bli advokat, men når jeg startet restauranten forelsket jeg meg fort i friheten av å jobbe med hva og hvem jeg ville.

Komme ut i verden NHH unngår litt kritikk. Erik presiserer at skolen ikke forberedte han på å ta risikoer, men heller på å finne seg jobb. Det gjelder å komme bort fra skolebenken og ut i verden. – Det er kanskje en litt kjedelig ting å si, men man må ikke være redd for å prøve. Vær heller redd for å ikke prøve. Du kommer til å feile og du må være klar over at det kommer til å skje, men du kommer til å lære av det. Ikke vær redd for å spørre om råd fra erfarne gründere og ledere. De liker som regel å snakke litt om seg selv. Likevel byr NHH på en del muligheter for å starte noe selv. – Det er flere muligheter innenfor entreprenørskap for NHH-studenter. Organisasjoner som Innovajson Norge og Forskningsrådet kan gi deg støtte og kunnskapen du trenger for å komme i gang med ideen din. – Mitt beste råd for gründerspirer på NHH er å delta i ulike arrangementer og workshops, spesielt de som interesserer deg. Dette vil hjelpe deg med å bygge et solid nettverk, øke kompetansen din og skaffe inspirasjon. Det viktigste er at man ikke er redd for å prøve. Vær modig, ikke nøl med å prøve nye ting – det er gjennom erfaring du vil vokse til den gründeren du drømmer om. Gründereventyr i USA Våren 2023 dro Erik på utveksling til University of Cincinnati på grunn av deres sterke utvalg av entreprenørskapskurs og det moderne tekniske utstyret som er tilgjengelig for studentene. I et av

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

kursene skulle studentene starte sin egen bedrift. Først skulle de brainstorme forretningsideer for så å forsøke å pitche disse til medstudentene sine for å overbevise dem om å bli med på ideen. Prosjektene som vant frem ble støttet med oppstartskapital fra skolen. Erik brukte denne muligheten til å starte bedriften Mose & Friends Co. med fem andre studenter. – Ideen var å ha moseballer som evige kjæledyr i små glasskrukker, og folk kunne dekorere disse krukkene selv med steiner og til og med muligens legge til en liten fisk. Det var en veldig “gjør-det-selv”tilnærming, og ved kjøp ga vi kundene våre et adopsjonssertifikat også. Det var et morsomt startup jeg lærte mye av. Med tanke på utvekslingssemesteret sitt forteller Erik hvordan han det var et kultursjokk for han. Han la merke til hvordan mentaliteten var forskjellig mellom amerikanske studenter og norske studenter. – Studentene jeg møtte i USA hadde en sterkere entreprenørskapsånd, mens vi i Norge ikke akkurat blir lært opp til det. Vi foretrekker ofte å følge en sikker og trygg vei. Kanskje også Janteloven holder oss litt i sjakk her.

Ståpåvilje i motvind Starten som ung gründer var ikke lett. Selv om de nødvendige ressursene var på plass for Eriks første gründereventyr, krevde det mye ståpåvilje å få restaurant opp i luften. I tillegg til nettsiden og markedsføring tok Erik ansvaret for mye av ansvaret for den daglige driften. Blant annet sto han opp tidlig for å hente og forberede råvarer. Før han fikk ansatt en kokk laget han også maten selv. – Helt i starten opplevde jeg ikke den samme friheten. Jeg tror ikke jeg fikk mer enn 4 timer søvn hver natt det første halvåret. Noe jeg lærte fort var å fokusere på å delegere arbeidsoppgaver. Det var intenst i starten, men etterhvert lærte jeg hvordan jeg skulle få det til å funke. Akkurat nå prøver Erik å fokusere litt på studiene sine, men dette hindrer han ikke fra å følge lidenskapen sin. Hans nyeste prosjekt er et markedsføringsbyrå ved navn XPAN.no. Til sommeren skal han også å dra tilbake til California. Denne gangen for å delta i Gründerskolen gjennom NHH.

FOTO: PRIVAT

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

SINGEL-GUIDEN

14.

Valentinsdagen kom i år også, selv om kjærligheten kanskje ikke gjorde det samme.

Linn Nordby & Maria Borghans Karlsen Hvis du er like singel som Bulles to journaliuster, kan Valentinsdagen være en smertefull dag. Derfor er det viktig å finne på noe, som kan distrahere fra det synkende hullet i hjertet. Galentines Selv om du er singel, betyr ikke det at du må være alene på Valentines. Inviter vennegjengen og lag noe digg mat, eller kanskje noen friske drinker? Ta gjerne inspirasjon fra typiske Valentines-tradisjoner, og skjem hverandre bort med sjokolade og blomster. Er dere i et ekstra gavmildt humør, kan dere ta inspirasjon fra konseptet "Secret Santa" og ha en liten gaverunde. Her er det bare fantasien som setter grenser (i motsetning til hva Bergens dating-pool gjør). Praktiser litt self love Hvis du helst vil være helt alene på alle hjerters dag, isolert fra all kliss-klass, kan en self-care kveld være å anbefale. Fyll opp badekaret med bobler og badesalt, sett på favorittmusikken din og finn frem stearinlys og ansiktsmasker. Å lære å trives i eget selskap, er kanskje en av de viktigste egenskapene man får som singel, så hvorfor ikke starte på Valentinsdagen?

Svett ut følelsene Innimellom kan singeltilværelsen bringe med seg blandede følelser. Om det er en dag hvor disse følelsene virkelig begynner å boble under overflater, så er det kanskje Valentinsdagen. En tur på ditt nærmeste treningssenter, kan kanskje være løsningen. Ta på deg joggeskoene og løp av deg frustrasjonen på tredemølla, eller få ut aggresjonen mot eksen i en boksetime. Selv om kjærlighetslivet ditt er dødt, trenger tross alt ikke formen å være det. Ta en trip ned memory lane Naturligvis kan dette gjøres uavhengig av om det er Valentinsdag eller ikke, men det er trolig dagen det er morsomst å kartlegge følelsene sine. Hvor i livet er jeg nå, og hvor mye skjer egentlig på et år? Skriv alt ned, og åpne om et år. Manifestering har vært veldig i vinden i det siste, og kanskje dette blir året amors pil treffer blinkskudd. La deg selv være trist Valentinsdagen er kanskje den dagen i året det er lettest å merke hvor singel du faktisk er. Takket være kapitalismen og det kommersielle rundt dagen, ser man tilsynelatende hjerter, par og roser overalt. Som singel og følsom, er det da hundre prosent innenfor å la seg kjenne på følelsene, og gå i full selvterapi-modus. Rett og slett ta eierskap over følelsene sine. Sett på comfort-filmen (Titanic scorer høyt her), ta med dynen ned i stuen og bestill take-away. Åpne hjertet, sinnet og tårekanalene, og husk - det er bare én dag i året. Som Daniel i Love Actually sier, “We need Kate and we need Leo. And we need them now”.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar 14.

KJÆRLIGHETENS DILEMMA: DEN PERFEKTE VALENTINSGAVEN Ine Ervik Det nærmer seg den store kjærlighetens dag. På Valentines kan single ligge langflat ut i sofaen med en stor skål iskrem og gråte tårer til en romantisk tragedie, og de som har funnet kjærligheten kan dyrke den med visdomsord, en god middag eller kanskje en gave eller to. Om du er så heldig å tilbringe 14. februar med en du er glad i, ønsker du kanskje å vise dette gjennom å gi et eller annet for å symbolisere din kjærlighet. Her er guiden for deg som er usikker på når, hvor, hvordan, hvorfor og ikke minst hva du skal gi. Den klassiske klisjeen Det er vel uunngåelig at første tips ikke er en klisje. Uavhengig av hvem du gir til, vil en bukett røde roser og en pakke konfektsjokolade være et sikkerstikk. Gitt at partneren din er en håpløs romantiker eller har en svakhet for tradisjoner. Vil dere nyte noe sammen, ryktes det at utvalget på Kondomeriet er variert, og har noe for enhver smak. Den samfunnspolitisk korrekte gaven Vi er i 2024. Verden går under og havet stiger. Hva med å stå imot kjøpepresset, og heller overøse mottakeren med gode ord? Eller hva med en god klem? Forresten trenger du ikke hardnakket å nekte å handle inn en ting, du kan alltids ta turen innom en bruktbutikk å finne en skjult perle. Ulempen med denne gaven er at du ikke kan planlegge hva du skal kjøpe. Er partneren din glad i retro eller har han eller hun tatt faget “Sustainable business models” (BUS446 for dere som kun forstår forkortelser) har det ikke noe å si hva du kjøper. Så lenge det er brukt av Greta på 72 år før det er i dine hender, er det dét som teller.

Fattig-student-versjon Kvier du deg for å lete deg gul og grønn etter en skatt i bruktbutikker, kan du ta saken i egne hender. Bokstavelig talt. Det er lite som slår en hjemmelaget Valentines-gave. Er du i det kreative hjørnet (og har ferdigheten til det) kan du strikke, hekle eller sy et eller annet. Her er nok det store internett full av gode ideer. Rik-student-versjon Valentines er én dag i året. Da er det vel verdt å slå på stortromma? Book en tre-retters middag for to på Cornelius, og overrask din kjære med en gullring, den varer jo tross alt livet ut. Litt av en investering. Slutt materialismen Har du tatt “Lykken og det gode liv” (også kjent som SOL21) her på Norges Handelshøyskole, vet du at man blir lykkeligere av å gi. Men, like så fremt, vet du at materialistiske ting og tang kun gir en kortvarig lykkefølelse. Vil du ha en lang lykkerus som varer lengre enn gleden ved et smykke eller en klokke, burde du (i tråd med forskningen) gi et minne. Her foreslår jeg å gi en opplevelse i form av for eksempel malekurs, museum, kino eller et eller annet som støtter Bergens kulturliv. Synger innholdet på bankkontoen på det siste verset, kan du også tilby en opplevelse hjemme. Lag en god middag, sett på en halvdårlig film og nyt hverandres selskap. Og nei, Vipps er ikke en god Valentinesgave.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

ILLUSTRASJON: NORA GRIMSMOO & MAHDI RAHIMI

KOMMENTAR: Å RESPEKTERE DET RESPEKTLØSE

FOTO: PRIVAT

Selv om det er essensielt for et fungerende samfunn at alle skal få ytre og tro fritt, bør det ikke være kontroversielt at holdninger kan få konsekvenser. Nora Grimsmo Da jeg var i mine beste år, femten-seksten, hormonell og hundre meter høy, var det ingen ekkel eller mindre passende holdning som fikk passere. Som definisjonen på «vanskelig» tok jeg enhver kamp. I familieselskap, på skitrening og i klasserommet. Ingenting kunne aksepteres, og alt var blodseriøst. Alle kamper var verdt det. Siden den gang er jeg blitt både bereist og belest (har tatt exfaq på jusen og drukket billig alkohol i utlandet), og utviklingen siden glansdagene har vært betydelig. Åpenheten som kommer av å ikke lenger være femten har på mange måter vært givende. Den har tillatt meg å ha samtaler med mennesker jeg tidligere ville avskrevet, og har slik gitt meg tilgang på nye perspektiver. Men den har også gjort at jeg i mange tilfeller har forsøkt å undertrykke følelser jeg burde ha respektert. Selv om åpenheten har gjort meg mer respektfull mot andre, har den også gjort meg mindre respektfull mot meg selv. Som skeiv har jeg flere ganger møtt mennesker som er imot eller tenker negativt rundt den jeg er. Noen har vært truende og ønsket å såre, men de fleste har uttalt seg på en rolig måte og forklart hatet sitt heller enn å bruke det som våpen. Overraskende nok er det sistnevnte som har skapt mest vansker i etterkant. Når noen konstant gir uttrykk for hatet sitt, er det enkelt å akseptere at mottakeren trenger avstand. Men i situasjoner hvor personen har gjort det klart hva hen mener, men generelt oppfører seg respektfullt er det mye mer komplisert. Når noen stille besitter et «respektfullt hat» oppstår det typisk i en forventning fra omverdenen om at man

skal applaudere personens evne til å sette egne holdninger til side og oppføre seg anstendig. Denne holdningen mener jeg er feil. Jeg har ved flere anledninger unnskyldt at jeg synes det kan være vondt og vanskelig å være rundt mennesker som tydelig har gitt uttrykk for homofobiske meninger. Jeg ønsker ikke å være vanskelig, og jeg er på et vis takknemlig for at de allikevel vil være rundt meg og aksepterer min tilstedeværelse. Samtidig kjenner jeg på en sterk avsmak mot disse menneskene, som jeg lenge slet med å identifisere grunnlaget for. Hvis jeg virkelig er takknemlig for evnen deres til å oppføre seg anstendig, så burde jeg ikke ha vonde følelser mot dem. Jeg burde være komfortabel i deres nærvær. Men det er jeg ikke. Grunnen til at jeg problematiserer den forventede applauderingen er ikke at jeg ønsker å begrense ytrings- eller trosfriheten i samfunnet. Retten til å ytre, og retten til å tro, innebærer også en rett til å møte uenighet. Og retten til å møte uenighet anser jeg som et privilegium. Men jeg tror samtidig at femten år gamle meg var inne på noe da hun nektet å akseptere at folk skulle kunne uttrykke hat, for så å komme unna med det. I de færreste tilfeller er det vits i å ta debatten, rett og slett fordi det skaper mer problemer enn godt. En ting jeg imidlertid vil slå et slag for, er å tillate at folk setter grenser, og å forsøke å vise forståelse for at de setter dem. Dersom man tenker litt på det, så er det kanskje ikke så rart at noen har problemer med å være rundt noen som tenker de er mindre verdt enn andre, og har gjort det kjent.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

Annonse fra KPMG

Lærte seg presentasjonsteknikk på NHH Da masteren på NHH var levert, startet Anniken i KPMGs Deal Advisory-avdeling hvor hun jobber med Mergers & Acquisitions (M&A). Hvis hun skal trekke ut én ting fra studiet hun bruker i arbeidshverdagen, er det å være trygg på å holde presentasjoner. |

“

På NHH fikk jeg øve mye på å holde presentasjoner, og selv om jeg husker at det var skummelt da, er det helt gull nå. I forbindelse med kundemøter er det også viktig å ha gode PowerPoint-skills selv om det ikke presenteres foran store forsamlinger må det være en god struktur og et gjennomtenkt slide-deck.

Et trygt og morsomt sted å starte karrieren Nå håper oppfordrer hun andre NHHere til å søke jobb i KPMG når studiene nærmer seg slutten. – KPMG er virkelig et trygt sted å starte karrieren i. I tillegg til det faglige har vi en god kultur og jeg syns jevnt over at alle er veldig jordnære, hyggelige folk som liker å ha det gøy. Jeg opplever også at det er høyt under taket og at det er rom for å komme med innspill og å dele det man tenker, og det er en god ting. I tillegg gir hver uke en ny mulighet til å få seg en ny venn, og det er unektelig en god ting.

Ville jobbe i et stort, internasjonalt nettverk Anniken søkte jobb i KPMG fordi hun ville bli del av et stort fagnettverk med muligheter for å jobbe på ulike prosjekter og med forskjellige kunder. Takhøyden i avdelingen, bredden i prosjektporteføljen og muligheten for å få nye venner har gjort at hun har blitt værende. – Vi som jobber med M&A får være med på flere faser av de ulike prosjektene, og det innebærer alt fra å produsere selskapspresentasjoner og databøker, til å gjøre kjøpersøk, håndtere kjøperhevendelser, drive salgs- og markedsarbeid og delta i forhandlinger.

Bratt læringskurve Hun forteller at læringskurven har vært bratt, men at gode kollegaer og trygge rammer har gjort det lett å ta på seg nye utfordringer. – Allerede fra start blir du kastet ut i kundemøter, men aldri alene. Siden jeg begynte i KPMG har jeg vært med på nesten 20 forskjellige deals i ulike bransjer, og det tok ikke lang tid før jeg lærte hvordan jeg raskt kunne sette meg inn i en helt ny bransje eller industri.

SCAN MEG FOR Å LESE MER OM ARBEIDSHVERDAGEN I KPMG

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

Halvor Grøstad

STUDENTKOLLEKTIV + BÆREKRAFT = SANT? Bærekraft er vel og bra, men mengden informasjon kan oppleves overveldende for en student med dårlig samvittighet for kollektivets kildesortering. Her kommer derfor noen enkle tips for enhver som ønsker en grønnere hverdag og et litt mer bærekraftig kollektiv. Ane Andreassen & Kristin Seland Studentkollektiv har siden sin opprinnelse dannet grunnlaget for både gode og vonde unioner. Mellom de (mugne) veggene i Bergens kollektiv finner man et sammensurium av vaner, meninger og personligheter. Heldigvis trenger ikke disse spennende kombinasjonene gjøre studentkollektiv synonymt med kollektiv rådløshet! Bulle har tatt en prat med Bærekraftspilotene fra UiB, og fått hjelp til å samle sammen noen tips for å gjøre det lettere å leve bærekraftig.

#1: Rest er ikke pest Et steg i riktig retning, er å spise opp restene sine. Mange gode retter kan lages av rester eller mat som nærmer seg eller har gått over holdbarhetsdato. Dette kan man gjøre til en sosial begivenhet ved å arrangere en kokkekonkurranse i kollektivet. Denne kan gå over flere uker, hvor hver person lager hver sin rett. En måte å gjøre det enda mer bærekraftig, er å lage vegetarmat. En bonus er at kollektivet får prøvd mye forskjellig! – Dersom du skal fortelle om en god vege-

tarmiddag du har spist kan du fremheve de gode ingrediensene, fremfor å presentere retten som vegetar. De fleste spiser vegetar ubevisst, for eksempel havregrøt, omelett med paprika og løk, flere salater og supper. Noen har negative assosiasjoner til «vegetarpizza», men gode assosiasjoner til «pizza margerita», men ingen av de inneholder kjøtt, tipser pilotene.

K7 Bulletin tirsdag 13. februar

#2: Klesskap uten g(r)enser Et av studentkollektivets gode gaver er et utvidet klesskap. Internt i kollektivet er det stort potensial for å bytte og låne klær med hverandre. Kanskje kan en toga gå på rundgang eller kanskje noen endelig får bruk for det kostymet som ble kjøpt til halloween som førstekull? Et gammelt bomkjøp kan bli noen andres favoritt og her har man dermed en god mulighet for å redusere forbruket.

bedriftspresentasjoner og karrieredager på studentenes mange arrangementer er å servere noe alle studenter har bruk for: mat. – Selv pleier vi å dele ut noe spiselig på stand, for eksempel boller. Dette vil også være attraktivt for studenter, ettersom få unner seg bakverk i hverdagen. Det blir nesten alltid tomt, og det som blir igjen kan vi dele ut til andre, eller ta med hjem i egen fryser, forteller pilotene.

PS: Bærekraftspilotene tipser om at man kan flere steder låne utstyr til reparasjon av klær. For eksempel låner biblioteket ut gratis symaskiner!

Er det mulig å dytte studentkollektivet i en grønnere retning? Det er ikke alltid like gøy å mase om kildesorteringen, sende påminnelsen om å slå av lyset eller diskutere misbruken av kollektivets lille varmtvannstank. Heldigvis finnes det håp, og pilotene tipser om nudging. Dette kan gjennomføres på flere måter. Sorteringsstasjonen kan gjøres brukervennlig, hyllens grønne alternativer kan settes fremst i hylla, og de som ikke er redd for å irritere samboerne sine kan plassere noen huskelapper på beleilige steder i kollektivet.

#3: Penger spart er en vennskapsstart Vennskap kan være viktig om man skal trives i kollektiv. For å styrke relasjoner, kan man sammen ta fatt på et dumpster-diving-eventyr i studentbyen. Av fangsten kan man lage felles et måltid: både bra for fellesskapet, lommeboken og matsvinnet!

PS: Dumpster-diving er ikke nødvendigvis noe for alle, et godt alternativ er derfor To Good Too Go eller billigdisken hvor man kan finne mye godt for en billig penge!

BÆREKRAFTSPILOTENE. FOTO: PRIVAT

#4: Én students søppel er et (fattig) studentkollektivs skatt Om man bor i kollektiv flytter beboere inn og ut. I flyttekaoset kan det hende at ting (bevisst) gjenglemmes. Om dette er gjenstander uten noe nytte for kollektivet, kan det undersøkes om det kan selges på Tise eller være del av et bidrag til et loppemarked, Byttebua eller Frelsesarmeen. Resultatet kan da bli litt bedre samvittighet og kanskje noen ekstra kroner til fellespotten.

PS: Sørg for å høre om gjenstanden er savnet og, for all del, ikke selg utleiers eiendeler! #5: Tips for den gjengse student Som student i Bergen kan man engasjere seg i diverse grupper rettet mot bærekraft, menneskerettigheter og mye mer! Dette er en unik mulighet for å kunne bidra. Pilotene forteller: – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! #6: Tips for den som verver En smakfull måte å redusere mengden forbruksvarer som finnes på de mange stands,

BULLE-BATMAN

OG DEN MANGLENDE MASTEREN

AV MAHIR HAQUE EDITOR: ROSE GULLAKSEN, ANE ANDREASSEN, JULIA GOMON & CATALIN CHITU

HÆ?

HA , JEG E KYLD T UNNS ERT DET RV RESE T E ROMM

FIN!

TIRSDAG 13. FEBRUAR 2024 NUMMER: 60 LØSSALG: HAPPY HOUR PÅ UKECRUISE

UKEN LANSERER KURS I NAAAHHHS I flere år har et vedvarende problem for UKEN vært sentrumsstudentenes manglende fest-egenskaper. Som forberedelse til årets festival har UKEN lansert et nytt kurs i NAAAHHHS for eksterne. Endelig skal sentrumsstudentene lære seg å ha det gøy!

OPPLAG: 1 KREDITNOTA

BULLE-BATMAN

Åpen dag på NHH

«Jasså, har du oppført deg upassende i kjelleren nå igjen?»

klager: Tar 2 år

Under dyna: Hem og Thøgersen

Annonser: Dessverre

Nyheter: Bulle skal ha jub

«Og slik, mine barn, ble dere skapt!».

Festingen ved NAAAHHHS er legendarisk. Den har medført avisnedleggelser, dramatiske statskupp og nasjonale overskrifter. UKEN skrev i sin siste festivalrapport at det eneste som ødela fjorårets festival var de eksternes manglende festkunnskaper. Ukesjef Blablars Blære, som har lang fartstid i studentforeningen, har stor tro på at det nye kurset skal spre NAAAHHHS kulturen til alle de eksterne fUKENsjonelle og slik spikre stemningen. – Studentene fra sentrum har lenge sett på oss med lengtende blikk på byen, og det er ikke bare fordi vi er så deilige. Selv om vi tidligere har gjort en iherdig innsats for å introdusere dem til NAAAHHHS-kulturen «one-on-one», skjønte vi etter fjorårets ukerapport at dette ikke var tilstrekkelig. Derfor bestemte vi oss i år for å sette sammen et førsteklasses kurs, skåler han. NAAAHHHS sertifisert Kurset er et produkt av de mest innovative ideene og ekstreme impulsene studentene ved NAAAHHHS har kokt opp. Arbeidet med kurset har vært tidkrevende, og kursansvarlig

Det er viktig å holde seg hydrert

Nøkkeltall

Ans.red NHHS UKEN

+ Date + Engelsk - Kvinnelige artister

og åttendekullist Preben Von Sjæmpisfylla forteller at han har gjort store personlig oppofringer. – Arbeidet har tvunget meg til å utsette masteren enda et semester, men de fantastiske fest-historiene gjør det verdt det. Etter å ha bladd gjennom tusenvis av historier markert «grensetilfelle» har jeg satt sammen et fantastisk kurs. Mengden talent som har oppholdt seg på denne skolen er sjokkerende. Jeg håper at kulturen for å virkelig ignorere grensene opprettholdes. Hvis det er en ting verden trenger, så er det rike menn uten grenser. Diplom i fest Kursansvarlig understreker at deltakerne ikke vil dra fra kurset uten sertifisering. Kursets avsluttes med en vaskeekte svenneprøve; UKEN. Den som består blir tildelt et forgyllet diplom, noe som er fantastisk CV-mat. – Diplomet viser enhver CEO at man forstår og deler deres verdier. Den viktigste egenskapen du kan ta med deg inn i arbeidslivet er evnen til å korrekt slurpe sprit og krem fra diverse steder på menneskekroppen. Dersom studentene ved de ulike arbeidsledighetsfakultetene skal ha noen Taylor Swift Bullister KS

- Privatfly - Kjærester + Lunsj

sjans i fremtiden, er denne kompetansen et absolutt minstekrav, og denne ønsker vi å gi dem, sier UKENsjefen. Spente studenter Stemningen er til å ta og føle på blant de fremmøtte ved kursstart, og det å ta og føle er noe de alle snart vil få erfaring med. Kurset starter med idrettsdag, hvor blant annet baseball står på programmet. Baseball-laget har stilt med fullt utstyr, og har til og med tatt frem køllene sine. En fremtidig NAVer fra det Humanistiske Arbeidsledighets fakultetet gleder seg til kurset, og uttaler begeistret: – Det er så befriende å komme til NAAAHHHS hvor intimgrenser, menneskeverd og lover ikke gjelder. Som en fange i en “politisk korrekt” sfære er jeg takknemlig for opplevelsen. En ny uke-tradisjon – Vi ser for oss at kurset blir en fast hendelse. Vi får utvidet kontaktlistene, studentene fra de ulike arbeidsledighetsfakultetene får verdifull kompetanse, og UKEN blir en kvalitetsfest. Det er rett og slett en vinn-vinn situasjon, avslutter Ukesjefen. Petter Northug Regjeringen Sandra Borch

+ Comeback + Plagiat + Juks

Putin

Finnes

Nora

NHH

Ans.red

Biden

+ Tucker Carlson

- Siv.øk

+ Nyhet

- Leif Hem

+ Forside FA

- Hukommelse