Proffmagasin for Ski Bygg

PROFFEN 2 - 2014

PROFFEN Solid kunde Solid Entreprenør med base i Fredrikstad og avdeling i Asker er en av Ski Byggs største kunder. Entreprenørselskapet bygger virksomheten på flere sentrale verdier som ikke bare hentes frem ved store anledninger som julebord og jubileumsmiddager.

Se siste side Fra venstre: innkjøpssjef Runar Nordhelle, daglig leder Lasse Johansen, salgssjef fagkunder Ski Bygg, Tore Andresen og eier og produksjonsansvarlig Runar Oustorp.

1

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 2 | 2014

Lederskifte i Ski Bygg

side 2

Nye regler på energi for 2015

side 8

Godt håndverk høyt i kurs

side 12

Ski Bygg har fått en ny leder for en ny tid

Hvis man snur på ting er alt mulig

I skrivende stund har 16 personer fra en byggevarekjede i Tyskland som heter Holzland (omsetter byggevarer for 800 mill. euro) satt seg på bussen til Gardermoen etter tre dager i Norge. Holzland er en kjede på linje med Byggmakker med lokalt eide medlemmer som jobber med innkjøpssamarbeid og felles profil. Deltakerne på turen til Norge var «neste generasjon» ledere av virksomheten.

Tenk de dro til Norge for å få inspirasjon for det å utvikle egne virksomheter, er det mulig!

I min tid har vi alltid reist ut i verden for å få inspirasjon, det fant vi i Tyskland, England, USA og Danmark.

Byggmakker er bygget på tyske og amerikanske ideer.

Jeg har aldri sagt det til noen, og det er lenge siden jeg har vært der nå, men ideen om utviklingen av Ski Bygg har jeg fra Johannes Fog i København tilbake på 1990-tallet. Det er riktig nok en forskjell mellom oss, Johannes Fog har delt virksomheten i en sentrumsavdeling for kapitalvarer og en avdeling for tyngre byggevarer og trelast. Legger vi disse to sammen har vi Ski Bygg på Ski. Hva tyskerne har lært på sin reise til Norge vet jeg ikke, men en ting har vi felles med våre besøkende og det er at vi står overfor et generasjonsskifte i en familieeiet bedrift.

Michael Sars Norum (33) tok over som leder i Ski Bygg 1. april. Vi er ikke like utfordret som fotobransjen ble av den digitale revolusjonen, men jeg er helt sikker på at morgendagen blir annerledes enn slik det har vært. Ski Bygg har fått en ny leder for en ny tid.

Undertegnede fortsetter i rollen som leder av konsernet og som styreleder i våre fire datterselskaper. Fokus i mitt arbeid er å videreutvikle den plattformen som konsernet har for å få til videre vekst. Vi har mange muligheter – og de har vi tenkt å utnytte!

Lykke til i jobben Michael.

Da jeg var student i Trondheim og engasjert i studentfestivalen UKA fikk en arbeidsgruppe oppdraget å finne på et slagord for organisasjonen. Gruppa slet med idetørke og brukte lang tid uten å komme på noen slagord den var fornøyd med. I frustrasjonen over manglende fremdrift var det en av deltagerne som mente at “hvis vi setter litt press på oss så må det være mulig å finne på et bra slagord”. For å oppnå det nødvendige presset fant de ut at de skulle stå på hodet til noen kom på noe lurt. Etter ca fem minutter stående på hodet var det en deltager som kom frem til det som faktisk ble slagordet: “Hvis man snur på ting er alt mulig”.

For meg innebærer det å snu litt på ledelsen i Ski Bygg slik vi har gjort nå akkurat det, muligheter. Ingar har gjennom sine snart 22 år i Ski Bygg lagt ned en fenomenal innsats i å skape den organisasjonen vi er i dag. Den nye modellen vi har valgt å gå for innebærer at jeg skal jobbe med den bestående delen av Ski Bygg og de mulighetene som ligger i den for å skape en enda bedre partner for våre kunder, mens Ingar får frigjort tid til å skape alle de mulighetene vi ennå ikke har tenkt på. Dette innebærer også at Ingars kompetanse og engasjement også er tilgjengelig for organisasjonen videre.

Nå er det altså jeg som har fått muligheten til å lede Ski Bygg videre. Jeg har noen store sko å fylle og er ydmyk for jobben, men jeg gleder meg til å jobbe sammen med organisasjonen og ikke minst kundene våre for å fortsette å skape muligheter.

Michael Sars Norum

Ingar Norum Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: Ski Bygg. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 2 - 2014

3

Michael Sars Norum har etterfulgt Ingar Norum som daglig leder i Ski Bygg.

Lederskifte i Ski Bygg Michael Sars Norum er ny daglig leder i Ski Bygg AS. Ingar Norum fortsetter som arbeidende styreformann og konsernsjef for Ski Bygg Gruppen.

– Bakgrunnen for lederskiftet er behovet for å rydde opp i rollefordeling og for å kunne fokusere bedre på forskjellige områder. Ingar har både vært konsernsjef og daglig leder i Ski Bygg, med et svært bredt ansvarsfelt. For å få gitt de ulike tingene oppmerksomhet på beste måte, deler vi på ansvaret på en mer tydelig måte, sier Michael Sars Norum.

– Jeg skal konsentrere meg om driften av Ski Bygg og forbedre og utvikle etablert virksomhet. Ingar får nå mer tid til å ta seg av helheten og resten av konsernet.

Han vil være en sterk støttespiller for meg, samt at Ski Bygg har mye å hente av hans ressurser og kunnskap innen sortiment, det å drive handelsbedrift og hans innsikt i og ideer om hvordan byggebransjen vil utvikle seg og påvirke vår hverdag fremover, påpeker Sars Norum.

Fylle store sko

I løpet av de siste ti årene har Ski Bygg hatt en formidabel vekst. Det har kommet til tre nye varehus. Antall ansatte og omsetning har økt år for år.

– Det er viktig å ha en fremtidsrettet ledelsesmodell, både for Ski Bygg og resten av konsernet, med eiendom, VVS og boligventilasjon, sier Sars Norum.

Han kom inn i selskapet som leder for virksomhetsstyring i 2012 fordi han hadde riktig kompetanse for oppgavene. Nå skal han bruke sin kompetanse innen ledelse og strukturer for å ta vare på helheten i Ski Bygg.

– Det er en oppgave jeg har gått til med stor ydmykhet. Det er ikke små sko jeg skal fylle etter Ingar, sier han.

4

PROFFEN 2 - 2014

Proffere på maling Sammen med Jotun har Ski Bygg tilpasset malingsavdelingen for å imøtekomme behovet til de profesjonelle malerne. Et bredt utvalg maling, utstyr og tilbehør har fått plass i en ny butikk i butikken, øremerket proffene.

Birgitte Borgenholt i malingsavdelingen tar seg av de profesjonelle kundene.

Her sammen med salgsjef for fagkunder, Tore Andresen.

Proffserien til Jotun er stammen i det nye vareutvalget.

– Målet er å bidra til en god logistikk rundt malingsprodukter i vår region. Med hjelp av Jotun har vi utvidet sortimentet, som i utgangspunktet var svært bredt. Med andre ord har vi blitt enda bedre.

Ski Bygg er gode overfor tømreren og mureren. Vi vil også være det overfor effektiviserer byggenæringen malerne. Nå kan vi tilby etVistort sortiment av tilbehør og utstyr som de profesjonelle malerne kan plukke fra. Vi fremstår nå som en profesjonell leverandør for malerne,

byggeportalen

sier salgssjef fagkunder, Tore Andresen.

Eget kassapunkt Det er etablert en ny inn- og utpassering for malerne som gjør det enklere å få med større varekvanta ut i bilen. En person i malingsavdelingen, Birgitte Borgenholt, er dedikert til å betjene de profesjonelle kundene, som nå slipper å stå i kø blant forbrukerkundene i malingsavdelingen.

– I tillegg til Jotuns proffserie har vi hele sortimentet til Beckers. Vi har også et bredt sortiment på gulvbelegg

og en stor serie med bortimot hundre lagerførte tapeter, samt glassfiberstrie og miljøtapeter som malerne etterspør, sier Birgitte Borgenholt.

Alle ansatte i malingsavdelingen har gått kurs på Jotun-skolen i Sandefjord.

Malerne kan trygt sende sine kunder til Ski Bygg der de kan treffe sine valg uten at maleren selv må være med.

– Vi er et utstillingsvindu for malernes kunder, sier Tore Andresen.

Det komplette oppslagsverket Byggeportalen

et komplett oppslagsverk

Byggeportalen til Byggtjeneste er et komplett oppslagsverk der håndverkeren enkelt finner frem i Byggenormserien, Plan- og bygningslov, Planserien, ECOproduct og i Byggkatalogen. Som kunde hos Ski Bygg har du adgang til oppslagsverket.

Byggeportalen er et oppslagsverk som benyttes av hele byggenæringen. Nettsiden inneholder lover, forskrifter og veiledninger, kommentarer til plan- og

byggtjeneste.no

bygningsloven og sektorlover.

I tillegg finner du miljødatabasen ECOproduct og Byggkatalogen som er integrert med NOBB-varedata.

Byggtjeneste, som står bak Byggeportalen, ønsker bistand fra håndverkere for å gjøre nettstedet enda bedre. Byggeportalen er under stadig utvikling, og håndverkere kan påvirke hvilke tjenester og funksjoner

som skal ligge i Byggeportalen i fremtiden.

Send en e-post med tanker og forslag til forbedringer slik at både du selv og andre kan få en enklere hverdag.De beste forslagene vil bli premiert.

PROFFEN 2 - 2014

5

Trenger flere lærebedrifter Antall søkere til VG1 bygg- og anleggsteknikk og VG2 byggteknikk i Oslo og Akerhus går ned. Det er for få læreplasser. Opplæringskontoret for tømrere etterlyser flere bedrifter som vil ta i mot tømrerlærlinger.

Faglig leder Harald I. Hansen og daglig leder Arvid Søgaard, Byggmesterforbundet i Oslo og Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus.

– Vi har god tilgang på nye medlemsbedrifter. Opplæringskontoret har ca 300 medlemsbedrifter, men det er likevel ikke nok, sier Arvid Søgaard, daglig leder av både Byggmesterforbundet i Oslo og Opplæringskontoret for tømrere i Oslo og Akershus.

På et byggmestermøte som Ski Bygg arrangerte nylig, presenterte opplæringskontoret seg og presiserte ønsket om å knytte til seg flere lærebedrifter i Folloregionen.

– Det er viktig at vi har nok lærebedrifter, slik at vi kan tilby elevene gode opplæringsplasser.

Skal vi få opp søkertallet, må bedriftene synliggjøre at de har behov for lærlinger, slik at elevene vet at det er trygghet i en næring som tar vare på unge mennesker og ønsker dem velkommen, sier Arvid Søgaard.

Lærlingeklausul

elever som skal utplasseres i prosjekt fordypning. Hvis bedriftene ikke stiller opp i prosjekt fordypning, mister elevene mye praktisk kunnskap som gir god læring.

Prosjekt i fordypning går ofte over hele siste skoleår. Elevene får vist seg fram. Det er en glimrende måte for begge parter til å bli kjent med hverandre på. Bedriften får testet ut folk de kan tenke seg å ha som lærling.

– Hva er gulroten for opplæringsbedrifter?

– Det skal lønne seg å være en lærebedrift. Ikke bare former du dine egne fagarbeidere fra bunnen av, men det er et konkurransefortrinn å være opplæringsbedrift. Oslo kommune har gått i bresjen, de har hørt på bransjene og nylig vedtatt en lærlingeklausul, der man sier at bedrifter som skal få oppdrag av kommunen, må være godkjent lærebedrift og vise at de faktisk har lærlinger.

Også Akershus fylkeskommune arbeider for å få til det samme, sier Arvid Søgaard.

– Det er også viktig at næringen tar i mot

Opplæringskontoret for tømrerfaget Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus ble etablert av Byggog Tømrermestrenes Forening i 1967.

Byggmesterfor-bundet Oslo er en av Oslos eldste håndverkerforeninger, etablert i 1846, da som Bygg- og Tømrermestrenes Forening. Foreningen skiftet navn til Byggmesterforbundet Oslo i 2007.

Kontoret var landets første opplæringskontor, og ble startet fordi mange av medlemsbedriftene vegret seg for

ansvaret ved å ansette lærlinger, især i tider med liten og usikker ordrereserve. Lærekontraktene ble inngått med opplæringskontoret, og bedriftene sto derved friere i sitt ansvarsforhold overfor lærlingene. Årene etter etableringen har vist at denne måten å ta hånd om opplæringsansvaret og rekrutteringsproblemer på, er den riktige.

Hvert år inngår opplæringskontoret 150-200 lærekontrakter i tømrerfaget.

Selger verktøy/proff, Frank Gullaksen, med et knippe nye konstruksjonsskruer fra ESSVE.

Ny konstruksjonsskrue fra ESSVE Når du skal føye sammen trekonstruksjoner og ikke vil ha synbar montering, er ESSVE ET-T konstruksjonsskrue et sikkert valg. Konstruksjonsskruen har høye holdfasthetsverdier og er beregnet for tyngre trekonstruksjoner. Den unike gjengestigningen trekker trevirket sammen og gir høy stabilitet og holdfasthet.

Konstruksjonsskruen er behandlet med CorrSeal, en C4-klassifisert overflatebehandling som gir økt beskyttelse mot korrosjon. Det kreves ingen forboring, noe som gjør arbeidet raskere, mer kostnadseffektivt og estetisk tiltalende.

Gå inn på essve.no for å se monteringsfilmen, eller scan QR-koden til venstre.

6

PROFFEN 2 - 2014

Tråkk ikke feil i standardkontraktene Som håndverker kan du bruke flere standardkontrakter. Det gjelder å bruke riktig standard til riktig jobb. Advokat Tor Anthon Christiansen i Steenstrup Stordrange redegjør for viktige regler om endringer og tilleggsvederlag.

Aktuelle lover og standardkontrakter, særlig om endringer eller tilleggsvederlag, er viktig å ha oversikt over, sier advokat Tor Anthon Christiansen.

– Dere bør bruke de forenklede standardene, særlig NS 8406 for utførelsesentreprise, eller NS 8416 for underentrepriser. De

forenklede standardene har mindre rigide varslingsregimer.

Bruk ikke standardkontrakt for totalentreprise hvis du ikke har ansvar for prosjekteringen.

Brukes totalentreprisestandarden likevel, så pass å få med at du ikke har prosjekteringsansvar. Dette er viktig, påpeker han innledningsvis.

Regulerbare mengder Avvik i forhold til kontraktens mendeangivelse på poster som skal avregnes etter enhetspriser, såkalte regulerbare mengder, utgjør ingen endring i NS 8405 med mindre avviket i vesentlig grad overstiger det underentreprenøren burde ha tatt i betraktning.

I Norge vurderes med andre ord avviket skjønnsmessig, eller relativt, mens man i Sverige regner det om endring om det er mer enn 25 prosents avvik, og i Tyskland mer enn 10 prosent.

Ordinær og irregulær endringsordre En ordinær endringsordre krever skriftlig beskjed om at det kreves en endring og hva endringen går ut på. Når hovedentreprenøren gir pålegg om endring uten at dette skjer ved ordinær endringsordre, er det grunn til å være mer på vakt. Her går mange fem på.

– Kommer hovedentreprenøren med nye tegninger, spesifikasjoner eller at jobben skal utføres ut over det som underentreprenøren mener går inn under kontrakten, må han kreve skriftlig endringsordre hvis han vil kreve betalt for dette eller mer tid.

Hvis ikke, vil underentreprenørens krav falle bort, understreker Christiansen.

Bruk forenklet standard Bustadoppføringsloven av 1997 regulerer avtaler mellom entreprenør eller håndverker og forbrukeren om oppføring av ny bolig. Her ligger også avtaler om delentrepriser som blikkenslager/ventilasjonsarbeid hvis dette utføres som ledd i oppføring av ny bolig.

Også fritidshus regnes som bolig, og også arbeid på garasje, uthus, svømmebasseng, hage, uteplass, utepeis, gjerde, trapper, naust og brygger omfattes av denne loven dersom arbeidet utføres som ledd i oppføring av boligen.

Aktuelle standarder for utførelsesentreprise overfor profesjonelle aktører er NS 8405, som etterfulgte NS 3430. Denne standarden har et strengt varslingsregime. NS 8406 er en forenklet standard og ikke så streng når det gjelder varsling om endring og tillegg.

For underentrepriser overfor profesjonelle aktører gjelder NS 8415 eller den forenklede NS 8416.

– Bruk de forenklede standardene med mindre du har full kontroll på varslingsregimet, påpeker Christiansen.

Aktuelle standarder for totalentreprise med prosjekteringsansvar er NS 8407, som erstattet NS 3431. For totalunderentreprise med prosjekteringsansvar gjelder nå NS 8417, men NS 3406 fra 1997 vil nok brukes videre en stund.

Endringer – NS 8405, den omfattende og rigide standarden, blir ofte presset på underentreprenøren. Årsaken er at byggherren benytter denne standarden overfor hovedentreprenøren.

I denne standarden er det viktig å merke seg det som står om endringer, sier advokaten: – Hovedentreprenøren kan ved endringsordre pålegge underentreprenøren endringer. En endring kan gå ut på at underentreprenøren skal yte noe i tillegg til eller i stedet for det opprinnelige avtalte, at ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres, eller at avtalte ytelser skal utgå.

Er ikke annet avtalt, kan ikke hovedentreprenøren pålegge endringer ut over 15 prosent av netto tillegg til kontraktssummen. Det betyr for eksempel at om det er trukket ut arbeid tilsvarende 10 prosent og det er tillegg på 25 prosent av kontraktssummen, er man fortsatt innenfor de 15 prosentene i standarden.

– På grunn av reglene om avbestilling er det ikke nødvendig å trekke en skarp grense mellom endring og avbestilling underveis i byggeprosjektet. Det betyr at det er først i sluttoppgjøret, når du ser alle endringskravene samlet, at du ser om en reduksjon blir en endring eller avbestilling, forklarer Christiansen.

PROFFEN 2 - 2014

7

– Ved avslag på varsel om endring plikter underentreprenøren å utføre endringsordren selv om det er uklarhet, uenighet eller tvist om oppgjøret. Dette kalles gjerne ”hoppeplikten”.

Og merk at du i følge NS 8405 må ta ut søksmål senest åtte måneder etter overtakelsen dersom hovedentreprenør avslår varsel om krav. I NS 3430 og NS 3406, som det fortsatt er lov å bruke, er det enda strengene: Her må du ta ut søksmål seks måneder etter at du mottok avslag på kravet, understreker advokat Tor Anthon Christiansen.

Krav om tilleggsvederlag I NS 8405 gjelder som sagt et strengt varslingsregime om krav om tilleggsvederlag. Advokat Christiansen påpeker at dette gjelder både ved ordinær og irregulær endringsordre.

– For å sikre kravene dine overfor hovedentreprenøren er det viktig at du varsler krav om tilleggsvederlag uten ugrunnet opphold. Det kan være noen få dager eller kanskje opp til et par uker om det dreier seg om kompliserte forhold.

Legg også merke til at det er krav om særskilt varsel i dette punktet i NS 8405 dersom det også kreves regulering av rigg og drift eller plunder og heft.

Kravet må spesifiseres så snart det er grunnlag for å gjøre det. Hvis ikke dette gjøres uten ugrunnet opphold, har du som underentreprenør bare krav på det vederlag som hovedentreprenøren måtte forstå at forholdet ville medføre, påpeker Christiansen.

– Den forenklede NS 8406 er «snillere» mot underentreprenøren. I stedet for at krav på tid og penger tapes dersom ikke varsling er gjort uten ubegrunnet opphold, sier NS 8406 at underentreprenøren «vil kunne miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige regler», sier Christiansen.

8

PROFFEN 2 - 2014

Nye energiregler i 2015 – Utfordringene med ny TEK 15 blir å sette seg inn i hvilke tekniske løsninger som bygget skal ha. Dersom nye energiregler går fra å beregne energibehovet fra netto til levert energi, blir det viktigere å finne riktig energikilde.

Det sier sivilingeniør Anna Svensson i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk til Proffen. Hun peker på at byggmesterne i dag har god kontroll på klimaskallet, og at de fleste allerede er fortrolig med å skulle bygge for å nå målene om passivhusnivå.

Passivhusnivå er en av de store føringene for energikravene for nybygg i en ny TEK 15. I utredningen fra Rambøll til Direktoratet for byggkvalitet er passivhus definert på denne måten: ”Passivhusnivå er gitt som beregnet levert energi for et referansebygg som tilsvarer et passivhus i henhold til NS 3700 og NS3701. Beregnet levert energi korrigeres for energivare ved bruk av annen energiforsyning enn elektrisitet.”

Forslagene til endringer i TEK for nybygg er oversendt departementet og skal gjennom en høringsrunde før en ny TEK 15 endelig vedtas.

Økt kostnadseffektivitet

Anna Svensson er sivilingeniør i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF.

– I arbeidet med ny TEK har man vurdert to alternativer, der det ene i stor grad bygger på dagens utforming av energikravene.

Alternativ B er utviklet primært med tanke på å nå målet om passivhusnivå.

Dette alternativet medfører noe strengere krav. Rambøll anbefaler at alternativ B videreføres, sier Anna Svensson.

I utredningen fra Rambøl heter det: ”For å nå målet om passivhusnivå og senere nesten nullenergi-nivå, foreslås det at beregningspunktet for energirammene vurderes endret til levert energi korrigert for energivare. Det vil gi anledning til å få godskrevet hensiktsmessige energiforsyningsløsninger som fjernvarme, bioenergi og varmepumpeløsninger med høy energidekning og/eller virkningsgrad.

I dagens energikrav er det ingen insentiver til å velge mer hensiktsmessig energiforsyning enn kravet.

Et beregningspunkt som åpner for valg mellom flere tiltak, vil kunne gi økt

PROFFEN 2 - 2014

kostnadseffektivitet gjennom mulighet for å velge de beste løsningene i hvert tilfelle.”

Gode minstekrav – Går vi over til levert energi, må vi etablere minstekrav som sikrer et robust og energieffektivt bygg, fremholder Anna Svennson og gjør et tankeeksperiment: Om vi har 100 kWh som krav til netto i TEK 10 og skulle hatt samme krav til 100 kWh som levert i TEK 15, med en energikilde med virkningsgrad over 1,0, ville du fått lavere energibehov i huset. Teoretisk kunne byggmesteren ha bygget et hus med en dårligere bygningskropp, men likevel tilfredsstilt kravet på 100 kWh. – Når vi går fra netto til levert energi, legger vi i utgangspunktet mer vekt på energikilden enn vi gjør på bygningskroppen.

Denne ubalansen må kompenseres ved at vi legger gode minstekrav på hvordan vi skal bygge. Vi kan ikke bygge et dårlig hus og heller putte

inn gode energikilder, og så tro at målet er nådd. Direktoratet legger føringene for hvordan vi skal bygge, og Sintef Byggforsk finner de tekniske løsningene, sier hun.

Skaffe seg kunnskap Rent bygningsmessig blir det ikke store forskjeller fra TEK 10 til en ny TEK 15.

– Det største skrittet ble tatt fra TEK 97 til TEK 07. Da begynte vi å få en større bevissthet om mer energieffektive bygg.

Vi ser allerede i TEK 10 at minstekravene går mot kravene til passivhus, og det vil videreføres og forsterkes i TEK 15. Man må bygge etter minstekrav som sikrer en god bygningsstandard med levert energi.

Mange byggmestere bygger eneboliger etter passivhus-standard i dag.

Den største forskjellen, og utfordringen, blir å finne riktig energikilde til bygget, enten det er enebolig eller næringsbygg.

Det er viktig i dag også, med tanke på energimerkingen. Denne utfordringen

9

står derfor byggebransjen oppe i allerede.

Det er mye å velge i av ulike typer energikilder, og ikke alle leverandører har like god kunnskap om det de selger og kan vise dokumentasjon på at produktet tilfredsstiller krav til virkningsgrad også på en kald vinterdag.

Utfordringen til byggmesteren blir derfor å skaffe seg kunnskap om ulike energikilder, sier Anna Svensson.

Bedre inneklima?

Rambøll har gjort en vurdering av konsekvensene av forslagene til endringer i energireglene. De antar at nye energikrav i seg selv ikke medfører økt risiko for dårlig inneklima eller byggskader, snarere tvert i mot. Imidlertid antas det at byggene kan bli noe mer følsomme for korrekt prosjektering, utførelse og drift og vedlikehold. Dette henger sammen med økt tetthet og utstrakt bruk av balansert ventilasjon.

Netto eller levert?

Har du en energikilde med høy virkningsgrad, har du et lavere levert energibehov enn netto energibehov. Levert energi er den energien du betaler for over strømregningen.

Netto energi er beregningen av hvor mye energi bygget trenger for å ha tilstrekkelig med komfortvarme når du tar med andre energikilder som mennesker, solvarme og teknisk utstyr og det varmetap som bygget har. Da

vet vi hvor mye vi må tilføre bygget av energi.

Har energikilden en virkningsgrad på mer enn 1,0, som for eksempel en varmepumpe har, trenger du mindre levert energi enn beregnet netto energi.

Energimerkeordningen, som er innført, er også basert på levert energi, derfor er det naturlig at en ny TEK skal ta i bruk samme beregningsmåter.

10

PROFFEN 2 - 2014

Flate tak og mørke rom?

Huset kan ha så mange og så store fasadevinduer du vil, men mange rom vil uansett oppfattes som dunkle eller direkte mørke. I hus med flate eller nesten flate tak er VELUX vinduskuppel en fantastisk fin løsning.

Vinduskuppelen har en av markedets beste u-verdier og styres med fjernkontrollen. VELUX vinduskuppel kan monteres i alle tak med 0 – 15 grader takvinkel. Enkelt beskrevet er VELUX vinduskuppel et takvindu som har blitt påmontert en klar akrylkuppel på oversiden. Det gir en samlet u-verdi på bare 1,4W/ kvmK og et godt inneklima året rundt.

Vinduskuppelen er enkel å montere både ved nybygg og ved rehabilitering.

Vinduskuppelen bygger totalt 30 cm over taket og har en karmhøyde på 15 cm, som kan økes med inntil 30 cm. Vinduet leveres i ni forskjellige størrelser fra 60 x 60 cm til 150 x 150 cm.

Det bør dekke de fleste behov. Kuplene leveres som fast, eller åpningsbar med INTEGRA elektrisk styring.

Fjernstyres Den åpningsbare versjonen leveres med det velkjente systemet VELUX INTEGRA og fjernstyres med en fjernkontroll. Dette er den samme fjernkontrollen som kan benyttes til å styre alle VELUX takvinduer og solskjerming i huset. Det betyr også at åpning og lukking kan programmeres til bestemte tider eller i rutiner som omfatter flere vinduer. Nettopp derfor er VELUX vinduskuppel utstyrt med regnsensor slik at vinduet automatisk lukkes dersom det begynner å regne.

Plisségardin Dersom det er behov for å kontrollere lysmengden gjennom den elektriske vinduskuppelen kan det monteres en elektrisk VELUX plisségardin i vinduets ramme. Plisségardinen leveres i hvit, beige eller lystett grå og fjernstyres med den samme fjernkontrollen som styrer vinduet.

Den klare akrylkuppelen er lett å vedlikeholde fordi selve kuppelen enkelt kan demonteres og rengjøres. Kuppelen er også designet for å redusere støy fra nedbør og kan derfor benyttes i alle typer oppholdsrom.

Enkelt vedlikehold Vinduskuppellens konstruksjon sikrer at den innvendige overflaten på glasset er varmt. Det gjør at glasset bare unntaksvis kan få kondens. Det er oppnådd ved å optimere PVC-profilene med kamre fylt med PS-isolering. Dessuten er det brukt energiglass i kombinasjon med den beskyttende kuppelen. Det er derfor

VELUX vinduskuppel kan gi dagslys til en trapp, et rom uten vinduer eller ganske enkelt gjøre de mørke krokene lyse og vennlige. sjelden det oppstår kondens ved normale temperaturer. Dersom det skulle forekomme, for eksempel i et baderom etter et bad, så tar ikke kuppelen skade av kondensen.

Vinduskuppelen krever ikke noe spesielt vedlikehold. Rent vann evt. tilsatt litt mildt rengjøringsmiddel er vanligvis nok ved rengjøringen.

Akrylkuppelen bevarer sin gjennomsiktighet. Den forventede reduksjonen av lystransmittans over en periode på ti år er mindre enn to prosent.

PROFFEN 2 - 2014

11

Råd om riktig terrassebord Avdelingsleder Jan Eddy Narozny i trelasten har mange forskjellige terrassebord på lager.

Ski Bygg har et stort utvalg av ulike typer terrassebord på lager. Derfor kan byggmesterne trygt sende sine kunder hit. I tillegg til hjelp med å finne riktig type bord, informerer fagfolkene hos Ski Bygg om riktig vedlikehold.

I tillegg til kompositt terrassebord som vi presenterte i forrige Proffen-utgave, har Ski Bygg også et bredt utvalg av trebaserte terrassebord.

Skal kunden din legge nytt eller bytte ut sitt gamle terrassegulv? Da er det viktig at

du forteller han at det er forskjell på terrassebord og at det er forskjellige fremgangsmåter for et vellykket vedlikehold. Vi har alt fra tradisjonelt CU-impregnert til malmfuru, Royal-impregnert, Kebony og også terrassebord ferdig behandlet med

terrassebeis. Vi oppfordrer byggmesterne til å ta med eller sende kundene sine for å få tips og råd om hvilke type de skal velge.

Informasjon ligger også på vår hjemmeside under ”tips og råd”.

Industribehandlet kledning Nå lagerfører Ski Bygg industribehandlet kledning i grunnet og med et mellomstrøk eggehvit farge. Huseieren får en enda bedre overflate enn bare grunnet. Grunnet kledning bør overflatebehandles så raskt som mulig.

Det er snakk om Heftig kledning med ny og forbedret overflate, Industrielt behandlet med Visir og Drygolin Ultimat. Kort sagt: Det beste fra Moelven og det beste fra Jotun.

Ski Bygg har valgt å lagerlegge sju varianter av rektangulær kledning og tre profilerte varianter i eggehvit slik at man kan levere en kledningskvalitet som kan stå over lengre tid enn en kledning som kun har ett grunnet strøk.

– Vi ser en større etterspørsel etter å kunne levere en bedre overflate som gir en mye bedre levetid på kledningen. Det er ikke mange år siden ubehandlet kledning sto for 90 % av omsetningen mens vi nå nesten ikke selger ubehandlet kledning i det hele tatt, sier salgsssjef fagkunder, Tore Andresen.

Salgssjef fagkunder, Tore Andresen, viser kledning ved Visir grunning til venstre og med et ekstra mellomstrøk eggehvit til høyre.

Variantene på lager 22x148 Vert. kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 19x148 Dbl. fals gml. grunnet + 1 strøk eggehvit 19x148 Dbl. fals m/spor grunnet + 1 strøk eggehvit 19x73 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 19x98 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 19x123 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 19x148 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 22x148 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 22x173 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit 22x198 kledning grunnet + 1 strøk eggehvit

12

PROFFEN 2 - 2014

Godt håndverk høyt i kurs Teglbransjen opplever økende fokus på det gode håndverket fra entreprenørenes side. Men det gode håndverket, som også omfatter det å bygge feilfritt og vedlikeholdsfritt, krever både produktivitetsfremmende tiltak på byggeplassen og den rette innstillingen til arbeidet.

Teglbransjen har fått utviklet prosjekteringsprogrammet EC6-Design, som brukes av flere enn 200 rådgivende ingeniørfirmaer og ingeniørskoler. (Foto: dreamstime)

– Vi vet fra byggeplassene at det gode håndverket trives når rammene understøtter utvikling av raskere og mer effektive løsninger, både når det gjelder prosjektstyring og mer konkrete arbeidsredskaper, uttaler Tommy Bisgaard, direktør for Byggitegl.no.

Smarte redskaper - økt produktivitet – En vesentlig utfordring for murerne er at muring av en vegg skjer som en eneste lang sammenhengende og glidende prosess. Det stiller krav til god logistikk og planlegging, slik at alle materialene ligger for hånden på riktig tid og sted, og at

ingen går i veien for hverandre, forklarer Bisgaard.

I tillegg økes effektiviteten med konkrete redskaper som murerstillaser, heiseplattformer og murerlifter, som er blitt veldig populære i byggebransjen. Populariteten skyldes bl.a. at de nye stillasstypene er lette å håndtere og kan klare belastningene. De fremmer også produktiviteten, da mange arbeidere kan ferdes på stillasene samtidig. I tillegg kan materialer oppbevares på stillaset, som kan tilføyes ekstra arbeidsplattformer, og det ytes også stor beskyttelse mot været.

Innstillingen er avgjørende – Det gode håndverket innebærer i stor grad riktig innstilling til arbeidet, en faglig stolthet og personlig integritet, som bunner i respekt for materialer, redskaper, solide håndverkstradisjoner, menneskeliv, natur og miljø, kunder og hverandres tid og penger, fremhever Bisgaard.

Han fremhever særlig sikring av materialkvalitet ved grundig mottakskontroll, korrekt avdekking av materialer og nyoppført murverk, slik at man unngår skader og misfarging, samt sikring av tilstrekkelig faglig viten hos både planleggere og utførende.

PROFFEN 2 - 2014

13

Kilde til kunnskap Byggforskserien til SINTEF Byggforsk er landets viktigste kunnskapsbank for hvordan vi skal bygge hus i Norge. Serien har over 700 anvisninger som gir dokumenterte løsninger. I disse dager har Byggforsk lansert en rekke nye anvisninger.

Programleder for Byggforskserien og byggebransjens våtromsnorm, Nan Karlsson, forteller at serien viser løsninger som byggmestere kan benytte for å tilfredsstille funksjonskravene i TEK. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling.

Arbeidsbeskrivelse

faser av byggeprosjektet. En helt ny anvisning omhandler spesielt gjennomføring og dokumentasjon av kontroll av brannsikkerhet ved uavhengig kontroll.

– Det finnes ikke mye annen litteratur på dette området, og anvisningene i Byggforskserien blir en lærebok i dokumentasjon av brannsikkerhet, påpeker Karlsson.

Passivhus – En rekke av anvisningene i Byggforskserien er revidert, blant andre anvisningen

om sikring av radon i nybygg og anvisningen om carport og små garasjer. En ny, enkel og generell anvisning for hvordan man skal bygge passivhus, ble publisert rett før jul. Dette er en innføring i passivhus med ulike valg og konsekvenser.

En fersk anvisning er også dokumentasjon av passivhus og lavenergibygninger i henhold til NS 3700 og NS 3701, boliger og næringsbygg. Begge ligger åpent på våre hjemmesider, opplyser Nan Karlsson.

– Anvisningene kan legges til grunn for tegninger og beskrivelser som settes opp for et byggearbeid. En del anvisninger kan også brukes direkte på arbeidsplassen som arbeidsbeskrivelse, fortsetter hun.

Anvisningene i Byggforskserien er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen som rettesnor for god byggeskikk og håndverksmessig utførelse, men er ikke lovverk. På noen områder har serien strengere krav enn lov og forskrifter, eller serien viser løsninger og anbefalinger på områder som lov og forskrift ikke omtaler.

Nye aktuelle anvisninger I 2012 og 2013 har Byggforsk utarbeidet en rekke anvisninger for kuldebroverdier for ulike konstruksjonsoppbygginger og ulike materialer, fra små til store bygg. Disse anvisningene vil ligge åpent tilgjengelig i tre år og deretter tilgjengelig for abonnenter på Byggforskserien.

– Vi har også nylig gitt ut nye u-verdier for alle typer yttervegger over terreng som er relevant for byggmesteren. Vi viser flere løsninger og har regnet ut flere verdier enn tidligere. De ligger også åpent i tre år, og er deretter tilgjengelig for abonnenter, opplyser Karlsson.

Dokumentasjon av brannsikkerhet I løpet av det siste året har Byggforskserien samlet og oppdatert anvisningene om dokumentasjon av brannsikkerhet i alle

– Anvisninger, løsninger og anbefalinger i Byggforskserien skal lette arbeidet og fremme god kvalitet ved prosjektering, bygging og forvaltning av bygninger, sier Nan Karlsson.

14

PROFFEN 2 - 2014

Hold tett!

Passiv brannsikring er det viktigste brannsikringstiltaket i de fleste bygg. Hvordan klare å holde konstruksjonene tette selv etter at kabel, ventilasjon, rør og lignende er ført gjennom? Byggmestere er ikke alltid bevisst om viktigheten av å være nøyaktig.

Pål Paulsen i Firesafe mener byggmesterne bør sette seg inn i branntetting på lik linje som rørleggere og elektrikere.

Pål Paulsen er brannteknisk konsulent i Firesafe, som er størst i Norden på å levere brannsikkerhet i alle ledd, til alle typer bygg. De har over 30 år i branntettebransjen og har 420 ansatte i Norge, Sverige og Danmark.

– Vi tilbyr kurs for elektromontører og ventilasjonsmontører og rørleggere. Men også mange byggmestere er målgruppe for denne informasjonen. En enebolig med utleieenhet i underetasjen krever brannskille. Da må du kunne utføre branntetting i henhold til forskriftene, påpeker Paulsen.

– En byggmester er kanskje ikke alltid like bevisst på å tette rundt gjennomføringer i brannskiller som elektromontører, rørleggere og ventilasjonsmontører. En byggmester kan ofte gjøre feil når han monterer brannklassifiserte dører. Han bruker brannfarlig skum for å feste karmen, eller brannfarlige materialer og feil fugemasse. Det skjer ikke på grunn av slurv, men på grunn av uvitenhet og liten bevissthet rundt begrepet branntetting,

tror Paulsen.

Hvorfor branntetting?

For at byggmestere skal få inspirasjon til å tenke mer bevissthet på branntetting, kan de se for seg innholdet på kursene som Paulsen og hans kolleger holder: Hvorfor må vi branntette? Hva sier teknisk forskrift og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn? Hva finnes av løsninger og produkter? Hva sier byggdatabladene? Hva skal dokumenteres og hvorfor?

– Det er viktig at alle som bygger, ivaretar lovverket i forhold til brannforebyggende tiltak. Ikke alle tenker over at selv solide bygningsmaterialer endrer struktur ved en brann. For eksempel mykner stål og mister halvparten av bæreevnen ved en temperatur på 500 grader, sier Paulsen.

– Ofte er de det små hull i en branncellekonstruksjon som skaper de store brannene. Brannen sprer seg raskere enn den burde, fordi noen har utført for dårlig branntetting. Må du bore gjennom en brannvegg for kanaler eller rør, må du passe på å få stor nok utsparing.

Lysåpningen rundt kanaler og rør bør være minst 30-40 mm ved bruk av gipsbasert branntettemasse, og minst 10-20 mm ved bruk av akrylbasert fugemasse, sier han.

Følg produktveiledningen Det finnes en rekke velegnede produkter for branntetting på markedet. Uansett hva du velger av produkter og løsninger, er det særdeles viktig at du følger oppgitt montasjeanvisning på emballasjen.

– Ikke så sjelden kommer vi over skrekkeksempler ute på byggeplass der det er brukt materialer for tetting som ikke tåler brann. Vi har til og med sett tetting med halm (!) rundt en ventilasjonskanal gjennom en brannskillevegg.

Eller noen har tømt en hel fugeskumpatron i en 20-30 cm stor utsparing i hulldekket.

Selv om dette hadde vært brannskum, er slike løsninger fy-fy! Brannskum er som regel bare godkjent for bruk i smale fuger, og der du har en tykk brannvegg.

Brannskum har derfor et begrenset bruksområde.

Det finnes produkter i handelen som utgir

PROFFEN 2 - 2014

15

ESSVE er leverandør til Ski Bygg med sine FireSeal-produkter

Brannfarlig skum brukt som branntetting! (Foto: Firesafe)

Brannsikkert bygg med FireSeal

ESSVE tilbyr via FireSeal en komplett løsning på alle typer branntettingsproblemer og har et bredt sortiment med produkter som er tilpasset profesjonelt bruk.

ESSVE deler branntettingssystemer inn i fire kategorier etter hva de gjennomgående elementene består av: • Kabelgjennomføring • Stålrørgjennomføring • Ventilasjonsgjennomføring • Plastrørgjennomføring

En branntetting som dette har liten verdi om det oppstår en brann.

(Foto: Firesafe) seg som egnet for branntetting, men som ikke er det. Der det ikke følger med bruksanvisning eller montasjeanvisning som i klartekst forteller at produktet er egnet som branntetting, må produktet ikke benyttes, understreker Paulsen.

Produktdokumentasjon Det foreligger ingen generell godkjennelse for brannmørtel, fugemasser eller andre tettesystemer. Hvert enkelt tetteprodukt har en p ro d u k t d o k u m e n t a s j o n , inkludert montasjeanvisning, som håndverkeren må forholde seg til gjennom hele byggeprosessen.

– Eksakte anvendelsesområder og begrensninger fremgår av dokumentasjonen for hvert enkelt produkt, sier Pål Paulsen.

Innen disse fire kategoriene har ESSVE ulike typer branntettingssystemer som er utviklet for en rask og effektiv installasjon. Et av de mest brukte systemer er Kniperen, som er tilpasset for både kabler og plastrør.

Kniperen har et belegg på innsiden som gjør at den sveller ut ved oppvarming og tetter dermed effektivt mot gjennomslipp av ild, røyk og gass. Kniperen er enkel å montere og du kan komplettere og demontere kabler og plastrør svært effektivt.

En effektiv branntetting skal hindre spredning av ild, røyk, gass og vann. Den skal også klare å stå imot de tøffe forhold som oppstår under en brann som kraftige bevegelser og vibrasjoner på de tettede elementene.

Alle FireSeals branntettingssystemer holder høy kvalitet og er godkjent av Sintef. ESSVE utfører branntester i et testlaboratorium, hvor deres produkter branntestes i henhold til Europastandarden EN 1366-3/4. Alle branntester og annen nødvendig dokumentasjon finnes tilgjengelig på www.fireseal.no

Kurs

Eksempel på riktig branntetting med FireSeal.

ESSVE holder 3 timers kurs hvor de går gjennom brannforskrifter og hva som kreves av deg som montør av branntettinger. De går gjennom de ulike FireSeal systemene for å tilfredsstille dine kunders krav til effektive og kostnadsbesparende tettingssystemer rundt kabler og rør i ulike byggematerialer. Etter kurset får hver deltager sertifikat som godkjent branntettingsinstallatør.

Vil du lære deg mer om hvilke metoder som er bra for de ulike installasjoner samt få et innblikk i hvilke regler som gjelder? Ta kontakt med oss. Vi kan arrangere kurs i samarbeid med ESSVE (leverandør av FireSeal produktene).

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Solid kunde Solid Entreprenør AS med base i Fredrikstad og avdeling i Asker er en av Ski Bygg sine største kunder. Entreprenørselskapet bygger virksomheten på flere sentrale verdier som ikke bare hentes frem ved store anledninger som julebord og jubileumsmiddager.

Solid Entreprenør AS har også en egen elementproduksjon i Fredrikstad. Her er Runar Nygård i gang med en tolv meter lang yttervegg.

Solid Entreprenør blir 40 år neste år. De er i dag 280 ansatte og omsatte for 525 mill. kroner i fjor. Solid bygger mye for faste utbyggere og har også sitt eget utviklingsselskap Solid Prosjekt AS. Entreprenøren bygger mer enn 200 boliger i året, men også skoler, barnehager sykehjem og andre offentlige bygg står på prosjektlisten. Markedsområdet er Østfold/Follo, Oslo og Akershus.

Ski Bygg har gjennom mange år vært hovedleverandør av byggevarer og kjøkken.

– I alle år har målet vært at Solid Entreprenør skal være som et velorganisert fotballag, hvor både spisskompetanse og samhandling er avgjørende for å lykkes.

Mer enn noen sinne er verdiene våre viktige! De har derfor blitt symbolisert av byggeklossene i logoen vår, for at vi alltid skal huske at de ligger i bunnen for det vi driver med, sier Runar Oustorp.

Han er ansvarlig for produksjon.

To av byggeklossene symboliserer «engasjement» og «trygghet». De andre symboliserer «spisskompetanse», «samhandling», «trivsel» og «tilhørighet».

– Dette er ikke symboler som vi skal slå oss på brystet med, men våre kjerneverdier som vi ønsker at alle ansatte skal oppleve hver dag. De samme kjerneverdiene ønsker vi skal ligge i bunnen i vår relasjon med samarbeidspartnere og leverandører.

Det nytter ikke å snakke om at du har verdier hvis du ikke viser det hver dag, og år etter år.

– Vi er også opptatt av å ha gode og langvarige relasjoner, både på leverandørog kundesiden. Det tror vi skaper verdier for alle parter, sier innkjøpssjef Runar Nordhelle.

Han var ikke ansatt i firmaet i 1998 den gang Solid Entreprenør fikk sitt første prosjekt hvor byggevarene skulle handles

fra Ski Bygg. Men Nordhelle synes det er flott å se det gode og nære samarbeidet som er utviklet med Ski Bygg gjennom alle disse årene.

– Vi er opptatt av trygghet og forutsigbarhet for våre ansatte, og derfor er alle medarbeidere fast ansatt. Fordi vi har både norske og polske medarbeidere er det spesielt viktig for oss å fokusere på samhandling og respekt. Det er avgjørende å legge til rette med gode rutiner og planlegging for at man skal kunne balansere jobb og familieliv, enten man bor i Norge eller Polen. Vi legger også ned betydelige ressurser i personalutvikling for alle våre ansatte, og denne satsingen omfatter alt fra lederutviklings-kurs til språk og kulturopplæring med vår egen personalutvikler, sier karene i Solid.