Ski Bygg Proffen nr 3 15 by Nora Tellåsen

PROFFEN 3 - 2015

PROFFEN

Proffmagasin for Ski Bygg | Nr 3 | 2015

Billigere med firma-elbil side 3

Slik tørkes bygget riktig side 8

Bygger raskere med Splitkon side 14

Soleklart ledende byggevarehus Kreativ Tømrerservice har hele Follo-regionen som sitt primærområde. Fra januar i år er det bare Ski Bygg som gjelder for firmaet. – Ski Bygg er soleklart det ledende byggevarehuset i regionen vår, sier daglig leder Christian Askildsen.

Se siste side

100% tre for tre Jeg jobbet i trelastdivisjonen i Norske Skog på 1980 tallet. Norske Skog var delt inn i virksomhetsområdene avispapir, trelast, spon og Van Severen. Van Severen besto av sagbruk i Namsos og enorme skogeiendommer i Nord Trøndelag, hvor elgjakt var mer i fokus en plankeproduksjon. Avispapirmaskinene i «Skogen» ble kalt for «seddel»-presser. Produksjon av avispapir var svært lønnsomt, og lederne av trelastdivisjonen og spondivisjonen kom alltid i skyggen av «seddel»-pressedivisjonen når det kom til prioritering om investeringer. Sagbruksforeningen i Halden ble også en del av Norske Skog på dette 10-året, og med det fikk konsernet også store skogeiendommer i Halden- og Glommavassdragene. En dag i 1983 var jeg med på en befaring i Fredrikstad, på gamle Kjærs Bruk industrianlegg. Hovedbygget på denne sentrumseiendommen langs Glomma i Fredrikstad var en kjempestor trebygning, som var bygget på slutten av 30-tallet, den gang Norges største trebygning. Bygget var konstruert av Halvor Øgreid, nyutdannet sivilingeniør fra Trondheim. Bygget var søylefritt, med fritt spenn som var enormt. Øgreid gikk senere inn i familiebedriften i Stavanger. Øgreid sammen med Bygg Sør i Kristiansand og L.A. Lund i Oslo, gikk sammen og dannet Optimera. Det er lange linjer i denne bransjen. Jeg er ikke sikker på hva som i dag er Norges største trebygning, men tre i større bygg og konstruksjoner er i enorm medvind. Det ene høyhusprosjektet etter det andre ser dagens lys i Ås, i Bergen og Trondheim. Ski Bygg Gruppen har i hovedsak bygget ut eiendommen på Ski med tre i bærende konstruksjoner, men med stål i fasade. I disse dager leveres rammesøknad på nytt proffsenter i Askim som blir et 100% trebygg i kombinasjon limtre/massivtre. Det blir nok ikke Norges største trebygning, med sine 3500 m2, som kommer på tomten i Askim våren 2016. Bygget blir annerledes, og skal være et signalbygg for en trelasthandler som jobber for å utvikle trelast som produkt. Innredningen blir tilpasset trelast i faste lengder, og med mangfold i overflater. Kunder i Askim har virkelig noe å se frem til! I dag er det kun rester igjen av det stolte konsernet Norske Skog. Alle eiendommer, sagbruk og sponplatefabrikker er solgt. Overproduksjon av avispapir i verden, i en digital tidsalder, har felt lønnsomheten sammen med mange feil beslutninger om å bli et globalt selskap. De få aksjene jeg kjøpte som ansatt i 1984, er nesten uten verdi. Sagbrukene er en del av Moelven, som leverer god lønnsomhet. Sponplatefabrikken er den del av Byggma-gruppen, som også leverer svært gode resultater. Mekanisk treindustri versus kjemisk treindustri gir lønnsomhet, stikk motsatt av 1980-tallet i 2015. Det er Ola Mæle som eier og jakter på Van Severens eiendommer…. God høst og god jakt!

Ingar Norum

Midlertidig ute Proffkunder til Ski Bygg har lagt merke til at Elite gulv fra Forestia er midlertidig ute av sortimentet. Årsaken er at Forestia har byttet produksjonssted og produktet må nå gjennom nye omfattende tester hos SINTEF Byggforsk. Testene på Elite gulv må tas fra ulike produksjoner med seks ukers mellomrom. Testene så langt viser positive resultater. Vi vil informere om når vi igjen kan levere Elite gulv.

PROFFAKTIVITETER HOS SKI BYGG PROFFDAG 23.9 KL. 7-15

Velkommen til vår tradisjonelle proffdag. Det blir gode tilbud, testing, leverandører tilstede og vi tenner opp grillen. Mer info på skibygg.no

FROKOST FOR MALERNE

Vi holder jevnlig pølsefrokost for malerne. Ønsker du invitasjon til disse? Send en mail til birgitte.borgenholt@skibygg.no

Mer info og påmelding på skibygg.no/proff

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Ingar Norum. Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf: 90 85 85 32. E-post: po@pob.as. Grafisk utforming: Ski Bygg. Trykk: Zoom Grafisk.

PROFFEN 3 - 2015

Tømrermester og prosjektleder Øystein Ottesen i Byggmester Evensen er en fornøyd elbil-bruker.

Billigere med firma-elbil

Prosjektleder Øystein Ottesen i Byggmester Evensen valgte elbil som firmabil for et års tid siden. Det har både han og firmaet spart penger på. – Rekkevidden er god nok. Litt mer planlegging må til, sier han. Bilen er en fem seters stasjonsvogn ENV 200 basert på Nissan Leaf. Innkjøpsprisen var ca 280.000 kroner totalt. Dette er en av ni firmabiler i firmaet. – Firmaet sparer utgifter til diesel i tillegg til at det ville kostet det dobbelte med en tradisjonell femseters stasjonsvogn. Rekkevidden har vist seg å være ca 10 mil om sommeren og åtte mil om vinteren. Det rekker for meg, sier Ottesen. Han legger til at rekkevidden går ned om bilen fylles med mye tungt håndverksutstyr, og at han ikke kan ta med seg tilhenger. Han må huske å sette bilen til lading om kvelden. Ved normal lading, lades ca 1 mil i timen.

vist seg effektiv og driftssikker. Dette er en vinn-vinn situasjon, sier Øystein Ottesen.

Skattefordeler Når firmabilskatten for en elbil beregnes, tas utgangspunkt i halvparten av bilens listepris som ny. Det gjør det svært lønnsomt å velge elbil som firmabil. En godt utstyrt Golf med bensin- eller dieselmotor gir nesten lik skattebelastning som en toppspesifisert Tesla Model S med 421 hestekrefter til ca 700.000 kroner; rundt 3000 kroner i måneden. En bensin- eller dieseldrevet Audi A6 til 700.000 kroner gir en skattebelastning på ca 5.600 kroner hver måned.

– Jeg får plass til en europall når baksetene slås ned. Bilen har

Nytt lim- og fugekonsept Nyheter som steinlim, hurtiglim, rengjøringsprodukter og akryl inngår i ESSVEs nye lim- og fugkonsept. Sortimentet har fått nytt design, fargekoding og beskrivende produktnavn. Nå blir det enklere å finne riktig produkt. Flere av produktene i sortimentet er forbedret, blant annet en ny akryl som verken gulner, sprekker eller slipper. Et nytt steinlim erstatter mørtel, og gjør murarbeid både raskt og renslig. Den nyutviklede aktivatoren kan sprayes på, og halverer herdetiden til limet. Markedsansvarlig i ESSVE, Silje Netskar, er stolt av de nye miljøvennlige produktene. – Et nytt monteringslim, kalt Eco, er ett av flere produkter som er helt fri for miljøskadelige stoffer som løsemidler, ftlater og icosyanater. Også skum og sponplatelim har Eco-varianter,

sier hun. Det nye, oversiktlige sortimentet er utarbeidet i samarbeid med butikkansatte og sluttkunder, og Netskar forteller at de allerede har fått positive reaksjoner fra publikum. Det nye lim- og fugsortimentet lanseres i midten av september og blir samtidig å finne i butikkhyllene.

PROFFEN 3 - 2015

Prinsippskisse med eksempel på lekkasje i rifter i innvendig sperresjikt uten dobbel sperre. Ved dusjing i halvannen time i døgnet trenger 0,14 gram vann inn pr kvadratmeter. I 20 timers opptørking går 0,73 gram vann ut igjen. Prinsippet vist med diffusjonssperre og innvendig sperresjikt.

Dobbel eller ikke?

Lærebokforfatteren i tømrerfaget, Anders Frøstrup, stiller spørsmålstegn ved den vedtatte sannhet om at det ikke skal være dobbel dampsperre i våtrom mot yttervegg. – Hvor er forskningen som viser dette, spør han. Anders Frøstrup ønsker å løfte frem en faglig diskusjon for å få en avklaring om hva bransjenormen bør være. Fagrådet for våtrom, tekniske godkjenninger fra SINTEF Byggforsk og bruksanvisninger fra leverandører av våtromsprodukter har samlet seg om at yttervegger i våtrom ikke skal ha to dampsperrer. – Det er mye usikkerhet, tvil og synsing rundt en bransjenorm som har fått utvikle seg uten motforestillinger. Den likestiller dampsperre i konstruksjoner bak alle typer innvendige overflatebehandlinger i våtrom og våte soner mot yttervegg eller ikke oppvarmede rom, sier han. Jeg ønsker en faglig og mer vitenskapelig begrunnelse for at normen bare tilsier ett diffusjonstett sjikt, sier han. Etter en artikkel i fagbladet Byggmesteren

har Frøstrup fått både ris og ros fra ulike fagmiljøer. Noen støtter hans argumentasjoner, mens andre er sterkt uenig og forsvarer hva de alltid har ment. Til Proffen utdyper han argumentene sine.

«Diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen» Utgangspunktet Mange flisleggere vegrer seg for å legge membran og veggflis på yttervegger som har ordinær dampsperre bak våtromspanel og rupanel. I følge Anders Frøstrup er de

fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen ikke dokumentert på en måte som kan vurderes åpent og uhildet, etterprøvd og gjennomgått på en kritisk måte. Frøstrup er ikke enig i at årsaken til fuktskader i våtromsvegger kan tilskrives plastfolien. Han peker på for lav diffusjonstetthet (Sd-verdi) og lekkasjer i membransjiktet som årsakene til fuktskader. I siste utgave av hans egen lærebok, «Tømrerteori – konstruksjoner i tre», anbefaler han at diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen. Frøstrup finner ingen grunn til å revurdere denne anbefalingen. Som forutsetning for å beregne fuktbe-

PROFFEN 3 - 2015

Dytter problemene Fagrådet for våtrom står fortsatt på at risikoen for fuktproblemer er mindre når det velges ett damptett sjikt samtidig som man påser at det er undertrykk i våtrommet og sikrer lufttette konstruksjoner. Anders Frøstrup stoler ikke på påstanden fra flisbransjen om at det alltid vil være fuktig bak flisene fordi fuger og flis trekker vann. Frøstrup mener at selv bak fliskledde våtromsvegger i dusj-soner, vil konstruksjonen tørke ut fukten. Frøstrup mener at påståtte problemer for flisbransjen er blitt gjort gjeldende for alle typer våtromsoverflater. Han savner forskning som viser at dobbel tettesjikt er et problem med flislagte dusjhjørner mot yttervegg. – Det sies at vi må lage såkalte robuste løsninger. Flisbransjen har medvirket til en våtromsnorm som tar høyde for det verst tenkelige. Noen dårlige eksempler er ikke nok til å lage en empirisk konklusjon om hva som er riktig og hva som er galt. Tar man hensyn til unntakene når man lager normer og regler, blir resultatet feil, sier Frøstrup. Han mener flisbransjen selv må gjøre noe med et påstått problem, og ikke dytte problemet over til å gjelde alle typer overflater i våtrom, sier han.

Anbefalinger

Anders Frøstrup argumenterer mot dem som sier at det ikke skal være dobbel dampsperre i våtrom mot yttervegg.

lastningene i veggen bruker han Håndbok 50, Fukt i bygninger, fra Byggforsk, danske SBi-anvisning Fugt i bygninger og et tysk dataprogram, U-wert. Beregningene tar utgangspunkt i at en familie på fire dusjer 20 minutter hver i døgnet, eller at dusjen benyttes 80 minutter sammenhengende pr. døgn. Videre at Våtrommet har en temperatur på 20 grader, er tilstrekkelig ventilert når det ikke dusjes, og at ytterveggene er varmeisolert med 350 mm isolasjon klasse 37, og at utvendig vindsperre har en Sd-verdi godt under 0,5 m og ellers er utført i henhold til krav i TEK 10.

Uttørking ved diffusjon Etter dusjing må man kunne anta at våtrommet etter 2-3 timer er tilbake til

Anders Frøstrup anbefaler at våtrom bør planlegges slik at våte veggsoner i dusjnisjer ikke plasseres på yttervegger eller mot uoppvarmede rom. Innvendige overflater, innredning og utstyr i våtrom har relativ kort praktisk og konstruktiv levetid. Våtrom bør derfor planlegges slik at vedlikehold, utskifting og ombygginger blir så enkelt og rimelig som mulig. Bransjens normkrav til det innerste sperresjiktet i våte veggsoner må økes. De må raskt bli tilsvarende de svenske. – Først og fremst må det benyttes systemer basert på folie/banemembran/plater etc. med Sd-verdi minst 27 m. Jeg mener at smøremembraner med angitt Sd-verdi på 10 m bør bli historie, sier Anders Frøstrup.

normaltilstand. Og slik er det 20 timer i døgnet. I denne perioden vil dampdiffusjonen snu og foregå innover i veggen, og vi får en uttørking av fukten mellom sjiktene. – Dobbel dampsperre bør derfor rent fuktteknisk være en uproblematisk konstruksjon i moderne våtrom i boliger. Men det vil også være fuktteknisk uproblematisk å fjerne den vanlige dampsperra i yttervegg i våtrom når fukttransporten bare skjer ved diffusjon og ikke gjennom lekkasjer i tettesjiktet, konkluderer Frøstrup. Han mener at årsaken til fuktskader mellom sperresjiktene i en vegg med dobbel dampsperre, er at det innerste sjiktet ikke fungerer som forutsatt; først

og fremst gjennom lekkasjer. – En konstruksjon med dobbel dampsperre reduserer eventuell fukttransport gjennom lekkasjer i det innerste sperresjiktet. Konstruksjonen vil beskytte bygningskonstruksjonen utenfor våtrommet mot fuktskader som oppstår i våtrommet. Fuktskader i våtromsveggen synliggjøres dessuten raskere, slik at man straks kan gjøre utbedringer og hindre fremtidige fuktskader, sier han.

PROFFEN 3 - 2015

Eksempel på eldre uisolert bindingsverk med to lag panel og to lag papp på hver side. (Illustrasjon: Byggforskserien 723.306 Eldre vegger av bindingsverk. Metoder og materialer, fig. 34)

Den oppdaterte anvisningen om trebjelkelag i eldre boligbygninger omhandler etasjeskillere i småhus av tre og fleretasjers bygårder med yttervegger av murverk. (Illustrasjon: Byggforskserien 722.310 Trebjelkelag i eldre boligbygninger. Metoder og materialer, vignett)

Oppdatert om eldre konstruksjoner SINTEF Byggforsk har oppdatert fem anvisninger om eldre konstruksjoner. Det er nyttig kunnskap for alle som arbeider med utbedring av eldre bygninger. De oppdaterte anvisningene kommer til nytte blant annet for å kunne ta vare på bygningens historiske kulturverdi samtidig som man foretar tekniske forbedringer. Ved etterisolering av eldre bygninger er kunnskap nødvendig for å unngå alvorlig fukt- og soppskader.

Bjelkedimensjoner Anvisningen om trebjelkelag i eldre boligbygninger tar for seg materialbruk, konstruksjonsmåter og egenskaper for boligbygninger fra perioden 1850 til 1955. Etasjeskillere av tre var dominerende for alle typer boliger gjennom hele denne tidsperioden. I følge bygningsloven fra 1827 som gjaldt for Kristiania, måtte bjelkedimensjonene ved spennvidder på fem meter være minst 9 tom-

mer tykke. Maks senteravstand måtte være 1,5 alen, tilsvarende 0,94 meter. Fra 1924 var det ingen bestemmelser om bjelkedimensjoner og bjelkeavstander. Slike bestemmelser ble nå etter hvert tatt inn i byggeforskriftene. I 1928 ble en bjelkelagstabell innført for første gang. Den angav dimensjonene relatert til senteravstand og spennvidde.

Bestemmelser om stubbeloft Påbud om stubbeloft ble først innført i de større byene av brannhensyn, men på 1800-tallet ble det bare gjort gjeldene for loftsbjelkelaget. Rundt århundreskiftet begynte myndighetene å anse sunnhetsmessige forhold som like viktige som hensynet til brannvern. Av helsemessige årsaker ble det påbudt å bruke stubbeloft i

samtlige bjelkelag i byens boligbygninger. Med bygningsloven av 1924 ble dette påbudet gjort gjeldende for hele landet. På slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet var det vanlig å utføre stubbeloftet av over- og underliggere som ble spikret til lektene. Men det er også eksempler på at stubbeloftet lå løst. Av branntekniske, lydtekniske og kostnadsmessige årsaker var leire det viktigste stubbeloftsfyllet i hele perioden frem til 1950-årene. Foruten bjelkelag og stubbeloftskonstruksjoner omhandler denne anvisningen detaljer om himling, ulike typer gulv, varme- og lydisolering og trebjelkelag etter 1955.

PROFFEN 3 - 2015

Vegger mot terreng En revidert anvisning i Byggforskserien om fuktsikring og isolering av vegger mot terreng viser flere veggkonstruksjoner med alternative og bedre løsninger for isolering, tetting og innvendig kledning. Byggdetaljer 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting legger vekt på at minst halvparten av isolasjonen plasseres på utsiden av ytterveggen. Veggene blir da varmere og tørrere, og det blir ikke nødvendig å montere dampsperre på innsiden av veggen i vanlige, tørre rom. Radon-/dampsperre kan monteres innvendig ved behov. Begge løsninger kan brukes både over og under terreng. Grunnmursplater (damptette, tynne knaste-

plater av plast) har tradisjonelt vært montert direkte mot betong- eller murvegg. I denne anvisningen endres altså dette prinsippet. SINTEF Byggforsk anbefaler at eventuell plastplate monteres på utsiden av utvendig isolasjon. Dette betyr ikke at tradisjonell plassering av grunnmursplaten er feil eller vil føre til skader. Hensikten med endringen er å oppnå enda høyere sikkerhet mot fuktskader i konstruksjonen ved å muliggjøre raskere uttørking av

betongen, som gir tørrere yttervegg.

Raskere uttørking Betongvegger får raskere uttørking og noe lavere fuktinnhold hvis man bruker dampåpen varmeisolasjon montert direkte på utsiden av veggen. Da kan betongfukten tørke både utover og innover. Best uttørking oppnår man ved å plassere all isolasjon på utsiden av veggen. Uttørking utover forutsetter at det ikke monteres noen damptett plastplate mellom betongveggen og den utvendige isolasjonen. Spesielt ved rehabilitering av fuktige, eldre yttervegger med fuktoppsug fra grunnen bør man isolere veggene på utsiden med dampåpen isolasjon.

Radon Vegger mot terreng må fungere som en radonsperre. I praksis betyr det at veggene må være lufttette, slik at radonholdig luft fra grunnen ikke trenger inn i bygningen. Overgangen mellom vegg og golv må også være tett. Betongvegger kan betraktes som lufttette dersom de er støpt i betong av god kvalitet og overganger, støpeskjøter og forskallingshull er tettet. Murte vegger må slemmes eller pusses på både utvendig og innvendig side.

Varmeisolering

Betongvegger mot terreng uten krav til varmeisolering bør alltid isoleres med minst 50 mm isolasjon på utsiden. Bygninger som bygges med uoppvarmede kjellerrom og boder i underetasje, som i framtiden kan gjøres om til oppholdsrom, bør isoleres utvendig under terreng med minst 150 mm kontinuerlig isolasjon. Da slipper man å grave opp rundt bygningen senere for å ta i bruk underetasjen som oppholdsrom. Er veggene isolert på utsiden, kan man montere like mye isolasjon på innsiden av veggen uten at det blir fuktproblemer. Skal man utbedre drenering i eldre bygninger, bør man av samme grunn isolere utvendig med minst 150 mm isolasjon.

PROFFEN 3 - 2015

Det er ikke vanskelig å tørke riktig. Husk avfukting istedenfor varme.

Slik tørkes bygget riktig Med riktig utstyr og gode metoder får du en enkel byggtørking av nybygg. F-Tech har utviklet en 8-trinns tørkeprosess. En fuktmåler av god kvalitet er et nødvendig redskap og rettesnor på at ting gjøres riktig.

PROFFEN 3 - 2015

Femte trinn Når luftfuktigheten innvendig har ligget på maks 50 prosent i en periode, og vektprosenten i treverket har kommet under 13 prosent vektprosent, kan du starte med å isolere bygningen. Start med etasjeskillet. Så snart vektprosenten er under 13 prosent i veggene, kan du isolere disse. Dokumenter fuktighetsmålingene før isolasjon og dampsperren monteres.

Sjette trinn

Luftfuktigheten er avgjørende for at treverk tørker. Mange års erfaring med fuktmåling i nybygg ligger bak F-Techs 8-trinns tørkemetode. En fuktmåler som kan måle både vektprosent i treverk og luftfuktighet er et nødvendig utgangspunkt. Utvikling innen bygg, med tettere og tykkere konstruksjoner som settes opp hurtigere enn før, betyr at fuktkontroll er viktigere enn noensinne. Derfor er kravet til riktig fremgangsmåte, og ikke minst riktige produkter, svært viktig for å oppnå gode resultater uten å bruke unødvendig lang tid. God avfukting og fuktkontroll og dokumentasjon gir god økonomi ved at du reduserer, eller til og med eliminerer, mulighetene for følgeskader av byggingen.

Første trinn Første trinn i tørkeprosessen er å påse at bunnsvillen ikke legges direkte på gulvet. En av mulighetene er å legge svillen på kiler, eller å bruke spesielle matter som ikke holder på fuktigheten. Uansett må du sørge for at bunnsvillen ikke har kontakt med vanndammer som kan dannes på betonggulvet. F-Tech anbefaler å unngå bruk av doble bunnsviller. Disse tar dobbelt så lang tid å tørke. – Når dere mottar trelast på byggeplassen, sørg for å kontrollere fuktigheten i treverket for å se om den avviker fra fuktkravet, påpeker F-Tech.

ne fasen. Blir det høyere temperatur inne enn ute, vil det medføre kondensering på GU-platene, sier F-Tech.

Tredje trinn I tredje trinn ferdigstilles bygget utvendig. I denne fasen er det smart å holde bygget ryddig innvendig. Kapp og annet byggavfall inneholder vann, og det er unødvendig å bruke avfukterkapasitet til å tørke dette. Når bygget gjøres ferdig utvendig, blir det mer motstandsdyktig. Husk også å tette til alle åpninger. Et tett bygg tørker fortere.

Fjerde trinn Fuktkontroll er det viktige fjerdetrinnet i tørkeprosessen. Følg med på luftfuktigheten daglig. La fuktmåleren ligge inne i bygget, slik at den er kalibrert til enhver tid. Treverket må måles i dybden. Bruk en hammerelektrode for å komme dypt nok ned. Bruk faste referansepunkter i treverket.

Når isolasjonen og plasten er på plass, kan du øke temperaturen innvendig. Nå starter arbeidet med innredningen. Hold fokus på luftfuktigheten. For høy luftfuktighet under innredningen kan gi estetiske skader ved at panel, listverk og parkett krymper etter at huset er ferdig.

Sjuende trinn Maling herder ikke av høy temperatur, men av lav fuktighet. En løsning kan være å sette F-Dry Rotoravfukteren ute og kjøre tørrluft inn i huset via en slange. Slik unngår du å få malingsdråper i rotoren. Fuktkontroll er også viktig i denne siste fasen av byggeprosessen.

Åttende trinn Som resultat av stadig nye og strengere krav er dokumentasjon stadig viktigere. Å kunne dokumentere tørkeprosessen er en garanti både for fremtidige huseiere og ikke minst utførende byggefirma. Med en grundig dokumentasjon, som siste trinn i tørkeprosessen, unngår du reklamasjoner og kundeklager.

Andre trinn Når bygget er tett, starter avfuktigheten. Bruk en F-Dry Rotoravfukter. I motsetning til kondensavfukter er ikke en F-dry Rotoravfukter avhengig av temperatur for å tørke bygget. Kostnadene er også lavere enn varme- og kondensavfuktere. – Bruk minst mulig varme på bygget i den-

Sjekk fuktigheten i materialet jevnlig til ønsket nivå er nådd.

PROFFEN 3 - 2015

Å bygge med sensualitet – Med en teglkonstruksjon unngår du byggkatastrofer som mugg og alger. Tegl kan dessuten verken råtne, ruste eller brenne. Vi vet at kundene våre vil ta ansvar for både miljøet og en langsiktig holdbar utvikling. Derfor velges byggematerialet tegl.

Figur 1 viser gal og riktig utførelse av feste mot såle/bunnsvill.

Det sier muringeniøren Anders Forsberg. Både på kort og lang sikt er teglhus en miljømessig, sosialt og økonomisk god investering, tilføyer han. Årsaken er de gode egenskapene til tegl som materiale i kombinasjon med beskjedent behov for vedlikehold og en svært lang livslengde. Tegl holder på varmen. Inneklimaet i et teglhus er svært sunt. Tegl kan deponeres helt uten problemer, etter som det ikke inngår noen miljøbelastende kjemikalier i produksjonsprosessen. – Finnes det ingen problemer med å bygge med tegl, spør Forsberg, og svarer selv: Å mure med tegl er en gammel tradisjon og kom til Norden på 1200-tallet. Tegl er brent leire; et kjemisk materiale som brennes i ovner ved temeraturer mellom 950 og 1200 grader i rundt tre døgn. Farge og form påvirkes gjennom tilsetting av fargepåvirkere, kryp-por og nøytraliserende middel. I hovedsak er det leiren som bestemmer fargen på teglsteinen. Rett utført og utformet murverk resulterer i få byggeskader. Men også med tegl kan skader oppstå. De vanligste problemene er korrosjon på armering og fukt og frostskader. Dessuten estetiske utfordringer med saltutslag, sopp og alger. Det hører til sjeldenhetene at det er teglmaterialet som spådan som er årsaken til skadene, men derimot feilaktige

Figur 2 viser skille i yttervegg mellom mur og organisk materiale.

detaljløsninger og utførte konstruksjoner.

To typer teglvegger Grovt sett finnes det to typer teglvegger; skallmur/forblendingsvegger og massive hulmursvegger. Skallmur og forblendingsvegger er utformet med luft- og dreneringsspalter og tåler forholdsvis stor inntrengning av slagregn. Konstruksjonsfeil som gir skader på denne typen vegger, er vanligvis spill av mørtel som dekker til luftespalter, eller gal tilslutning mellom sokkel og tegl. Selve murverket er stort sett motstandsdyktig for fukt. Problemer kan dog oppstå når murverk kombineres med andre materialer som ikke tåler samme fuktighet, for eksempel treverk. Derfor skilles mur og organiske materialer som tre fra hverandre med drenerende luftespalte eller isolasjon for å hindre fuktvandring mellom materialene.

Kjellervegg og innvendig etterisolering Figur 2 viser hvordan yttervegger av mur kan skilles fra organisk materiale. Utføres slike vegger på riktig måte, oppstår ingen fuktproblemer i konstruksjonen. En teglfasade på enebolig eller næringsbygg av nyere dato er konstruert etter prinsippet med totrinnstetting. Det vil si at teglfasaden fungerer som en regnskjerm. Fukt som kommer gjennom, dreneres på baksiden av teglen i luftespalten.

Fra perioden rundt 1950 økte kravet til isolasjon, også ved forblending med tegl. Frem til 1980-tallet finner vi noen skader som kan skyldes fuktvandring, frost og korrosjon. Går vi lenger tilbake i tid, finner vi rene teglsteinbygg, pusset eller med synlig tegl. Disse byggene er utført med kompakt eller hultegl som ikke er kombinert med en klimavegg av tre. Dette er teglkonstruksjoner med en stor masse som tar opp fukt, for siden å fordampe ved fint vært. Her finner vi sjelden fuktskader, til tross for at byggene har stått i over hundre år. Det finnes et antall andre skader som kan oppstå i murverk på grunn av fukt, men de må ansees som mer estetiske og ufarlige, som misfarging, saltutslag og påvekst av alger og mose. Mer alvorlig og vanlig, dessverre, er skader som følge av frost og rustsprengning. Det skyldes at murverket er fuktig i lange perioder og ikke rekker å tørke ut. Frostskader på tegl viser seg oftest gjennom at teglen flaker av og at mørtelen i fugene løses opp. Korrosjon, eller rustsprengning, er en direkte følge av et for sparsomt lag med mørtel rundt armeringen. Det resulterer i en rask karbonatisering, opphørt passivering og begynnende armeringskorrosjon. Korrosjonsskader forekommer vanligst på bygg oppført i tiden fra 1960 til 1980. Manglende korrosjonsbeskyttelse i

PROFFEN 3 - 2015

Vakkert eksempel på enebolig bygd med tegl.

armeringen er som oftest årsaken. Når jernet begynner å ruste, øker volumet og det oppstår et mekanisk trykk; en rustsprengning. Sprengningen starter som hårfine små sprekker mellom teglen og fugemørtelen Vann trenger inn i sprekkene, som øker i omfang og blir større. Slik korrosjon er gjerne mest synlig over vindusåpninger og kjennetegnes av at mørtelen i fugene er trykket ut og teglen trykkes nedover fordi armeringen utvider seg når den korroderer. Sprengningen trykker ned skiftet som ikke har noe mothold. Til slutt kan vi risikere at

teglmuren raser ned over åpningen. Korrosjon forekommer til og med på forankringer til byggets konstruksjonsstamme. Dette skadebildet er ikke like synlig da den ikke gir noen synlige sprekker på fasadens utside. Men er selvsagt like skadelig for bygget. Teglfasader som er oppført de senere årene, har ikke de samme korrosjonsproblemene. Nå benyttes rustfri armering.

Korrosionssprengning der armeringen har trykket ut fugen og teglen sprekker.

Argumenter for tegl Forsberg sammenfatter de positive faktorene med tegl: • Lang livslengde • Lite vedlikehold • Værbestandig • Varmeregulerende • Høy livskvalitet • Sunt inneklima • Lav miljøpåvirkning • Gir vakre fasader • Arkitektoniske uendelige muligheter • Ubrennbart • Fasader som eldes med patina • Ingen overflatebehandling

Tegelrenovering på grunn av korrosjonsskader.

PROFFEN 3 - 2015

–Stikk hodet frem! Effektiv markedsføring av håndverksbedriften er å være bevisst på alle de små ting du ikke tenker på i hverdagen. Ikke vær redd for å stikke deg frem i lokalmiljøet. Vær synlig. Vær din egen PR-rådgiver. Og ha ansatte som bidrar til positivt inntrykk av firmaet. Det sier PR-rådgiver Marius Myhrvold i kommunikasjonsbyrået Gambit i Oslo. Han startet i sin tid PR-byrået Colt mens han ennå gikk på BI. Han har alltid vært opptatt av kommunikasjon gjennom sosiale medier. Myhrvold understreker at bruk av sosiale medier handler om å være til stede, være utadvendt og å dele tankene dine med andre. For å gjøre alt dette, trenger du ingen datamaskin. Du er ditt eget sosiale

medium. «Jeg bruker ikke en krone på markedsføring. Kundene kommer likevel». Har du hørt den før? Har du tenkt over hvorfor kundene kommer til deg likevel? Uten å være bevisst på det, driver du markedsføring hver dag. Er du ikke bevisst på det, kan du risikere å drive negativ markedsføring og skape et inntrykk som omverdenen ikke vil like.

Julekort – Direkte markedsføring kan være å gå rundt i nabolaget og se på mulige hus som trenger en «makeover». Ikke vær redd for å gå rett på. Har du noe å fare med, vil folk med behov lytte til deg, sier Myhrvold og fortsetter: – Indirekte markedsføring kan være å skaffe deg en hund. På luftetur stopper folk og vil prate, og da er ikke veien lang til «hva driver du med…?» – De fleste håndverkere vet at når du er i gang med jobben, så ser andre at du holder på å at du gjør en bra jobb. Og så kan du få nye oppdrag. Men hva med å starte med ditt eget hus. Hvor er det slik at skomakerens barn har de dårligste skoene? Jeg snakket med en håndverker på Vestlandet som gjorde huset sitt om til et utstillingsvindu. Flere i nabolaget fulgte opp og ville ha det likt. Han var ikke redd for å vise frem kompetansen sin, sier Johnsen. Han er klar over at dette er de enkle markedsføringstiltakene. Et skritt videre er å tørre å skryte av seg selv på bedriftens hjemmeside. Eller å huske på å ta bilde av deg selv når du holder på med huset til Andersen, og så sender du bildet som julekort til Andersen med takk for et hyggelig oppdrag i årets som gikk. Det julekortet blir garantert vist frem til flere i familien. – Ofte skal det ikke så mye til for å bli snakket positivt om, å bli husket og lagt merke til, sier Myhrvold.

Ansatte viktigst

Marius Myhrvold i kommunikasjonsbyrået Colt i Oslo gir tips om indirekte og direkte markedsføring.

I de fleste bransjer er de ansatte bedriftens viktigste markedsførere. Å ha stolte ansatte som sprer et positivt inntrykk av firmaet, som ringer tilbake når kunden forventer det, som legger igjen positive opplevelser når han er ute hos kunden, det er gull verdt. – Jeg har jobbet mye ute i bedrifter med å få ansatte til å være bevisste på hvilke

PROFFEN 3 - 2015

Ingen tvil om hvilken håndverker som utfører dette prosjektet. roller de har og hvordan andre mennesker opplever dem. Ansatte må motiveres gjennom bonuser eller aksjeopsjoner eller andre gulrøtter til å gjøre en god jobb. Ikke bare gjøre jobben «godt nok» eller bare gjøre akkurat det de skal. Når kunden opplever bedriften som hyggelig, positivt, dyktig og med en fornuftig pris, kan det tenkes at én jobb kan generere 10 nye, sier han.

Sjåføren og firmabilen En ting er å ha en ansatt som kjører firmabilen med logo og telefonnummer som en villmann i trafikken. Da kan det hende at firmanavnet oppfattes og bilisten bak husker hvor han ikke skal ringe neste gang han trenger en håndverker. Noe annet er å dekorere firmabilen på en måte som folk legger merke til, selv om sjåføren oppfører seg som en engel i trafikken. – Ikke vær redd for å dekorere firmabilene på en måte som gjør at de stikker seg frem. Ikke tenk på hva de andre i lauget mener. Glem Janteloven, sier Myhrvold.

Grip sjansen og mikrofonen – Er du en dyktig håndverker og er bevisst på hva du gjør, og hva du ikke gjør, vil du

aldri mangle oppdrag, mener Myhrvold. De som ikke har vært i kontakt med din bedrift før, må få et agn de kan bite på. De må se at du eksisterer. Dette vil også være årsaken til at du kan rekruttere de flinkeste håndverkerne, fordi du kan velge først blant de beste. Myhrvold oppfordrer håndverkere til å gjøre seg synlig i den offentlige, lokale debatten. De peker på et hav av lokalaviser som jevnlig skriver om hendelser eller tar

opp spørsmål som berører handverksfag. – Lokalavisene vil gjerne høre fra meningsberettige aktører; om svart arbeid, om rekruttering og om useriøse håndverkere. Grip sjansen og kontakt avisen. Da får du profilert deg og bedriften i en positiv sammenheng. Vær din egen PR-rådgiver og tenk smart, sier Marius Myhrvold.

Lik oss på facebook! Logg inn på facebook.com/Skibygg eller les av QR-koden med telefonen din.

Bli med i vår proffgruppe Bli med i vår lukkede proffgruppe på facebook Ski Bygg Proff. Her legger vi ut nyttig informasjon for våre proffkunder. Les av QR-koden med telefonen din så kommer du direkte til gruppen. on.fb.me/1cRJz0y

PROFFEN 3 - 2015

Bygger raskere med Splitkon Byggmester Per Ø. Norum bygger en ny 2. etasje i en tidligere låvebygning. – Er bygget godt prosjektert, sparer du mye tid på å bygge med precut, sier han. Til dette prosjektet bygges takkonstruksjonen med leveranser fra Splitkon. Grunnflaten er 145 kvm. Mønebjelken fra Splitkon er 18 meter og kommer i to deler med et gerberbeslag frest inn i skjøten. – I tillegg går det med 64 takbjelker, 32 par, som skal hvile på toppsvill og mønebjelke. Det er precut limtre S-bjelke, ferdig tilskåret. Det ville vært en stor jobb å skjære til fem snitt på hver bjelke. Nå kommer det fiks ferdig fra Splitkon-fabrikken, sier Per Ø. Norum. Han har tidligere hatt gode erfaringer med å bygge med precut. Men det krever at bygget er godt prosjektert. Leveranser som dette fra Splitkon er en ny opplevelse. – Det gir raskere byggetid. Bygget

blir fortere tett, noe som er en fordel i Norge med mye vær, sier Norum. – Hvordan kom du frem til denne løsningen? – Jeg ble invitert til Splitkonfabrikken i Åmot i Buskerud av Ski Bygg. De så for seg at Splitkon kunne levere konkurransedyktige løsninger i dette tilfelle. Jeg så produksjonen og hvordan maskinen kapper og freser bjelkene etter kundenes spesifikasjoner. Og jeg ble overbevist at dette ville være et godt alternativ, forteller Per Ø. Norum. Byggmester Per Ø. Norum har god erfaring med precut, men denne gangen tar han skrittet enda lenger.

Byggeplassen venter på de ferdigproduserte materialene fra Splitkon.

PROFFEN 3 - 2015

Gunstig alternativ – Vi skreddersyr smarte løsninger til byggmestere som vil bygge raskt og effektivt, sier daglig leder Morten L. Johansen i Splitkon. En ny kutte- og fresmaskin gir raskere produksjon.

Den nye Hundegger CNC-maskinen gjør Splitkon til en konkurransedyktig produsent av ferdige byggesett klar for montasje. – Et langvarig samarbeid og et enkelt bedriftsbesøk ble grunnlaget for et pilotprosjekt om CNC-basert prefabrikkering mellom Ski Bygg, Per Norum og Splitkon, bekrefter Johansen. Gjennom flere år har disse tre samarbeidet om limtrekonstruksjoner som stort sett er blitt bearbeidet på byggeplass, men etter at Byggmester Norum besøkte Splitkons nye anlegg på Åmot der det er tatt i bruk moderne CNC-teknologi i en stor bearbeidingsmaskin, ønsket byggmesteren å teste mulighetene i et konkret prosjekt. Formålet var å prefabrikkere en kon-

struksjon i den store Hundegger-maskinen og motta leveransen som et 100 prosent ferdig byggesett og klar for montasje. Raskere, mer effektivt og enda mer nøyaktig enn den tradisjonelle gjennomføringen var grunnleggende for prosjektet. Og slik ble det.

Som LEGO Norum tok frem nøyaktige tegninger, Splitkon tegnet ut detaljerte konstruksjoner som igjen resulterte i et ferdig underlag for CNC-maskinen. Mønedragere ble tegnet ut med slisser og spor og klargjort for påmontering av beslag for skjøting, mens alle sperrene i konstruksjonen ble forberedt i fot og topp med garp, lodd- og

Nøyaktige kutt fra fabrikk gir raskere montering på byggeplassen.

horisontalsnitt. På denne måten ble 10m3 limtre i ulike dimensjoner omgjort til et helt ferdig byggesystem etter LEGO-prinsippet.

Er fremtiden Nå gjenstår en spennende montasje for den erfarne og meget nøyaktige byggmesteren før prosjektet kan avsluttes og endelig vurderes. – Men Ski Bygg og Per Norum har nok sett lenger frem enn dette ene prosjektet og er nok trygge på at den industrielle bearbeidingen er fremtiden og at resultatet blir både raskere, mer effektivt og nøyaktigere enn før, tror Morten L. Johansen i Splitkon.

Bjelkene kommer med ferdig innfreste gerberberslag i skjøtene.

Returadresse: Ski Bygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

– Soleklart ledende –Vi har vært kunde hos Ole Gustu i mange år. Da han begynte hos Ski Bygg på Ås, var det lett for oss å samle alle innkjøpene våre der, sier daglig leder Christian Askildsen i Kreativ Tømrerservice AS.

Proffselger Ole Gustu i Ski Bygg Ås, og daglig leder Christian Askildsen i Kreativ Tømrerservice. Christian Askildsen begynte som tømrerlærling i Kreativ Tømrerservice. Nå er han 33 og daglig leder i bedriften som ble startet i 1997. I dag er de 21 ansatte og driver med alt fra rehabilitering og serviceoppdrag til oppføring av eneboliger. De har rammeavtaler med Nesodden kommune og med NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. På Sogsti i Drøbak oppfører de sju eneboliger i totalentreprise. Alle ligner på hverandre og har tre plan i moderne design og med høy innvendig standard. Arkitekter er Drøbak Arkitektkontor og byggherre er GloMar Eiendom AS. Kreativ Tømrerservice har base i Drøbak og har hele Follo-regionen som sitt primærområde. – Vi var kunde hos Ole da han jobbet i

Optimera. Men vi har også alltid hatt kundeforhold til Ski Bygg, blant annet med kjøkkenleveranser og suppleringer. Fra januar i år er det bare Ski Bygg som gjelder for oss. Ski Bygg er soleklart det ledende byggevarehuset i regionen vår, sier Christian Askildsen.

bidrar til at alle kan jobbe effektivt. Det er mye snakk om gjensidig tillit. Ski Bygg kjenner oss og vet hva vi trenger og hvordan vi bygger. Ski Bygg er en nær samarbeidspartner i prosjektene våre, sier Askildsen. – Når det er snakk om lærlinger, mener vi at det er viktig. Ikke bare fordi det bidrar til rekruttering til egen bedrift, men fordi det er en viktig del av samfunnsansvaret for å sikre folk til faget i fremtiden, legger han til. Tidligere har han vært motstander av å ha container på byggeplass med festemidler. Leverandørene fylte på med for mye varer. Nå har de festemiddelcontainer fra Ski Bygg og opplever at det fungerer godt. – Det kommer ikke varer i containeren som vi ikke trenger. Og det vi trenger, kommer til riktig tid og i riktige mengder, sier han. – Hvordan ser fremtiden ut for Kreativ Tømrerservice? –Vi har et godt samarbeid med flere eiendomsutviklere som vi har bygget ut slike felt som dette for, og vi er selv forhandler i huskjeden Urbanhus. Dette samtidig som vi stadig utfører alt av rehabilitering, tilbygg, og servicejobber, gjør at vi ser lyst på fremtiden, sier Christian Askildsen.

Samfunnsansvaret – Gjennom Ole har vi tilgang på en stor fagavdeling i Ski Bygg når vi trenger eksperthjelp. Vi jobber kun med egne fastansatte tømrere og læregutter, som vi nå har to stykker av. Ski Bygg Sju eneboliger tegnet av Drøbak Arkitektkontor føres opp på Sogsti.