Proffen nr 1 2013

PROFFEN

Proffmagasin for SkiBygg – Nr 1 – 2013

I høyden med massivtre Veidekke bygger 254 hybler for studentene på Ås. Det blir landets høyeste massivtrehus med åtte etasjer. Prosjektet er med i en forskningsoppgave som skal fremme bruk av trevirke i urbane områder. Veidekke er dermed med på å utvide grensene for bygg med yttervegger, skillevegger og dekker i massivtre. Bortsett fra massivtre-elementene og vinduer leverer Ski Bygg alt av byggevarer, trelast og festemateriell til de to hybelblokkene.

Se side 14 og siste side

Ny kledning fra Moelven Side 3

Slik er tredjepartskontrollen Side 6

Ski Bygg på egne bein Side 8

Avtaler og avtaleinngåelse Side 10

Foto: Tore Høgvold

Feil offentlig byggesaksbehandling I skrivende stund har jeg akkurat avsluttet en befaring med en arkitekt som jobber mye for oss. På spørsmål fra meg om hva lederen i Proffen bør omfatte i denne utgaven, så er han lynende klar. Du må ta opp problemstillingen ved at offentlig saksbehandling av byggesaker er uansvarliggjort etter siste revisjon av Planog bygningsloven. Alt ansvaret i dag ligger på byggherre, prosjekterende og utøvende. Uansvarligheten i forvaltingen fungerer som grus på skinnegangen. Selv et godstog i stor fart stopper til slutt når friksjonen blir for stor!

Arkitekten beskriver videre et eksempel på uansvarligheten ved en garasje som er under oppføring på Ekeberg. Prosjektering inklusive byggemelding og byggetegninger var 70 timer i arkitektkostnader. På tross av at prosjektet etter endelig godkjenning bygges helt i tråd med første innsendte byggemelding, har arkitekten brukt mer enn 100 timer på å få saken igjennom. Konsekvensen for byggherren er stor både med hensyn til kostander og tid. Det har tatt 1,5 år å få IG.

Fagdager 24. april fra kl. 07.00 til 15.00 er det fagdag med Weber hos Ski Bygg med presentasjon av nye blokker og formater.

Essve er også her denne dagen for å vise det nye konseptet sitt for innfesting i mur. Skydda er også til stede for å demonstrere personlig verneutstyr på byggeplassen. Det blir fyr på grillen og mye sosial hygge.

8. mai fra 07.00 til 15.00 er det Bosch sin tur til å vise nytt elektroverktøy og gode tilbud. Denne dagen er også Helly Hansen og Snickers på Ski Bygg for å vise nye kolleksjoner i arbeidstøy. De har gode tilbud denne dagen, som også har grillmat og hygge på menyen.

Tid- og kostnadssprekken kommer som følge av at byggesaksbehandler ikke har myndighet til å skjære igjennom.

I stedet velges det å sette saken på hold ved den minste protest og man etterlyse mer utreding. Tidligere kunne saksbehandler skjære igjennom når formalitetene var på plass.

Gjennom det tok forvaltingen et ansvar og det er dette som nå innføres på nytt.

Undertegnede vil gjerne gi uttrykk for at vi støtter synspunktene om ansvarliggjøring av byggesaksbehandler.

Et byggeprosjekt som byggemeldes i tråd med alle gjeldende planer og forskrifter, må ikke stoppes av tilfeldig innspill eller protester og byggesaksbehandlere som ikke har myndighet til å skjære igjennom.

Vil flere være med i hylekoret, så formidler jeg gjerne kontakt til vår arkitekt!

God Påske!

Ingar Norum Adm. direktør

Nye funksjoner Monica Kolstad (44) kommer fra jobb i kasse/sentralbord i Ski Bygg og har nå begynt i jernvareavdelingen der hun har ansvar for arbeidstøy. Hun begynte hos Ski Bygg for to år siden.

Michael Mong (35) har begynt som selger og ordrebehandler i fagavdelingen. Han har vært ansatt hos Ski Bygg siden 1998 som ekstrahjelp, fra 2002 som lagerarbeider. Nå kom han fra jobb i byggvareskranken.

Ski Bygg Proffen. Et magasin for proffkunder utgitt av Ski Bygg. Ansvarlig redaktør: Daglig leder Ingar Norum.

Redaksjon, tekst og foto: PO:MEDIA:AS/Per Olav Berg. Tlf 90 85 85 32. epost: po@pob.as.

Grafisk utforming: Plussdesign/Lene Hannevig. Trykk: Zoom Grafisk.

2

PROFFEN

Ny kledning fra Moelven Moelven Wood AS utvikler løpende mer brukervennlige og værbestandige kledningsprodukter.

Den nye kledningen gjør det lettere å påføre både grunning og mellomstrøk.

Eksempler på forbedringer som har falt i smak hos våre kunder er: • Tilpasset råstoffkvalitet og riktig tørking.

• Rilling av høvlede flater som gir bedre vedheft for beis og maling.

• Industriell Visir grunning og mellomstrøk i samarbeid med Jotun.

Ny kledning til venstre, den gamle til høyre.

– 1. november i fjor kom ytterligere forbedringer og det forventes at den meget positive salgsutviklingen forsetter, opplyser produktsjef Byggtre, Halvard Nørbech og leder for innovasjon og teknikk, Helge Hollerud, i Moelven Wood AS. VISIR grunning tilføres mer pigment som gir bedre beskyttelse mot UV-stråling. Den nye kledningen gir ny og forbedret overflate. Ny teknologi gir betydelige

bedre produktegenskaper som mer homogen overflate, mindre fiberreisning, lettere påføring av toppstrøket og bedre vedheft.

– De to-tre første månedene i 2013 vil gamle produkter fortløpende erstattes med nye forbedrede produkter. Produkter med forbedrete egenskaper leveres på eksisterende artikkelnummer i IFS, NOBB og GTIN-13, opplyser Nørbech og Hollerud.

Nytt produkt – Vi har stadige tilbakemeldinger på at det oppstår skader på gulv i ferdige bygg.

For å beskytte gulv i byggeperioden, har vi nå et nytt produkt på lager; TK-plater.

– Dette er et fint produkt i gangsoner, vegghjørner og trapper. I tillegg har vi melkepapp på rull, som er et fint produkt for tildekning, sier salgssjef fagkunder Tore Andresen.

TK-plater dekker bokstavelig talt et behov som midlertidig beskyttelse i en bygge- eller rehabiliteringsperiode.

Platene, som er et plastprodukt, er 3 mm tykke og tilpasses raskt med kniv eller saks og brettes enkelt rundt ribbene. Platene kan brukes flere ganger.

TK-plater gir god beskyttelse for alle typer gulvbelegg og vegger. De ligger støtt på gulvet, noe som forenkler rengjøring og støvsuging i byggeperioden. De er motstandsdyktige mot vann, kjemikalier og oljeprodukter, kan brukes inne eller ute, og kan leveres med kundens logo og tekst.

3

Eksempel på tetting rundt vindu.

Yttervegger i passiv-standard Mange utbyggere ønsker å bygge med bedre energieffektivitet enn kravene i TEK 10. Trefokus og Treteknisk Institutt viser noen løsninger på yttervegger i tre som tilfredsstiller kravene til Passivhusstandard.

Det er Norsk Treteknisk Institutt og Trefokus som i brosjyre nr 55 i serien Fokus på tre gir eksempler på metoder for å følge opp kriteriene i NS 3700:2010 for passivhus og lavenergihus. TEK 10 setter de pålagte myndighetskravene. Bruk av NS 3700:2010 er frivillig.

Passivhusnivå er ment å uttrykke et energinivå som kan oppnås på ulike måter og gjennom ulike bygningskonsepter. Det er viktig og ikke bare ha fokus på beregnet energiforbruk, men også brukeradferd,

4

teknisk utstyr og energiledelse er med på å slå ut på byggets virkelige energiforbruk.

Ytterveggløsninger Frem til i dag har det vært vanlig å bygge ytterveggen ved hjelp av bindingsverk i heltre. Med fremtidens strengere krav til energibruk blir en naturlig konsekvens at veggene bygges tykkere for å få plass til mer isolasjon. Bygg som skal tilfredsstille passivhuskrav vil ha en veggtykkelse på 350-400 mm, avhengig av ønsket U-verdi

og type isolasjon. Det betyr at vi ikke lenger har det råstoffet som er nødvendig for å produsere gjennomgående stendere til bindingsverk av heltre.

Tidligere har Treteknisk rapport nr. 77 konkludert med at råstoffmangel kan inntreffe allerede ved 250 mm brede stendere. Det er selvsagt mulig å foreta utlekting på utvendig og/eller innvendig side, men dette er både material- og arbeidskrevende.

For å kunne bygge veggløsninger med

PROFFEN

Oppbygging av vegg med gjennomgående stender i I-profil.

tykkelser opp mot 400 mm, er det derfor i prinsippet kun to hovedalternativer som gjenstår; gjennomgående yttervegg­ løsninger (som ikke benytter heltre) og todelte løsninger.

Gjennomgående ytterveggløsninger Med gjennomgående ytterveggsløsning menes det prinsippløsning der stender er gjennomgående i isolasjonssjiktet.

Dette er samme prinsippet som i en tradisjonelt oppbygget bindingsverkvegg med heltrestendere.

For å oppnå tilstrekkelig isolasjons­ tykkelse på veggen er det nødvendig å benytte andre materialer enn heltre.

Dette kan være: I-profiler, limtre, isolert stender eller stender satt sammen med spikerplater. Vegg kan også bygges med massivtre.

Todelte ytterveggløsninger Todelt ytterveggsløsning er ytter­vegg bygget opp med to adskilte bindingsverkvegger. Veggene kan bygges opp i heltre med standard dimensjoner. Veggene isoleres, i tillegg er det hulrom mellom veggene som også isoleres.

Ved prosjektering av todelt ytter­ veggsløsning må det vurderes og velges hvilke av bindingsverksveggene som skal være bærende. Dette kan utføres på tre måter.

1. Utvendig bæring.

Innerveggene betraktes som ordinære ikke-bærende innervegger.

2. Kombinerer bæringen slik at inner­ veggen bærer etasjeskiller, mens ytterveggen bærer tak, snølast, vindlast og påført egenlast.

3. Innvendig bæring. Det betyr at

Oppbygging av vegg med gjennomgående isolert laminert stender.

Dobbelt bindingsverk.

Todelt bærende heltrestender.

innerveggen i utgangspunktet tar alle vertikale laster, mens ytterveggen tar vindlasten.

understøttes for overføring av egenlast til grunnen.

Valg av utførelse av fundamenter er avhengig av veggløsningen. Ved todelt veggløsning med utvendig bæring må den ytterste veggen ha understøttelse av fundament.

Den innerste veggen blir å betrakte som en lettvegg. Ved kombinert bæring der både ytre og indre vegg er lastoverførende, må begge ha understøttelse av fundament.

Ved todelt veggløsning med innvendig bæring må den innerste veggen understøttes med fundament, den ytterste må også

Ved bygging etter passivhusstandarden er detaljer veldig viktig. For å oppnå krav til tetthet er det viktig at alle gjennomføringer av rør og kabler etc. blir utført uten å punktere vind og diffusjonsperre.

Dette kan gjøres ved å benytte spesielle gjennomførings­mansjetter.

Det er også viktig at det bygges tørt da det er vanskeligere å tørke ut en tykkere vegg. Bygging under telt bør vurderes i hvert prosjekt.

Detaljer

Bæreevne til de ulike ytterveggsløsningene Ulike bærende stendere i yttervegg må oppfylle krav til bæreevne etter NS-EN 1995-1-1. De ulike veggstenderne kontrolleres i bruddgrensetilstand. Stendere må oppfylle følgende krav:

• Stabilitet/utknekking for enten rent trykk eller kombinasjon trykk og bøyning.

• Svilletrykk i overgang mellom stendere og svill. Knekklengde på stenderne settes lik etasjehøyde. Det er lagt til grunn etasjehøyder på 2,4 m, 2,7 m og 3,0 m. Det er forutsatt et karakteristisk hastighetstrykk lik 1,75 kN/m2 for vindlast. Formfaktor for innvendig overtrykk er satt lik 1,2 og innvendig sug er satt lik 0,3. Dette gir en total formfaktor lik 1,5. Lastfaktor for vind er satt lik 1,5. Det er forutsatt kmod lik 0,9 ved kombinasjon av lastvarigheter (snø, nyttelast, egenlast) og m er satt lik 1,25. Dette representerer en vindlast som skulle dekke de fleste steder i Norge.

Det forusettes at den utvendige stenderen bærer alle vertikale laster (snølast, etasjeskille og vegger fra ovenforliggende etasje) samt at den tar opp horisontal vindlast på veggen. Det forutsettes at utvendige stendere av heltre består av fasthetsklasse C24.

5

Slik fungerer tredjepartskontrollen – Myndighetene har innført regler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker fra 1. januar i år for å redusere feil og mangler. Obligatoriske krav gjelder kun ved søknadspliktige tiltak i pbl § 20-1, søknadspliktige tiltak med ansvarlige foretak.

Det sier fagkonsulent Jens Morten Søreide i Byggmesterforbundet til Proffen. Han reiser land og strand rundt for å holde kurs og forklare innholdet i all informasjonen fra Direktoratet for byggkvalitet om den nye uavhengige og obligatoriske tredjepartskontrollen.

– Konsekvensene av byggefeil kan gå ut over liv, helse og sikkerhet. Virkemiddelet til myndighetene er uavhengig kontroll av viktige og kritiske områder i søknadspliktige tiltak. Men uavhengig kontroll er ikke noe nytt fenomen. Det har eksistert siden 1997, men det har vært opp til den enkelte kommune å forlange det, sier Søreide.

Den uavhengige kontrollen skal påse at det er gjennomført kvalitetssikring av byggearbeidene, at prosjekteringen av tiltaket oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) og at byggearbeidene er utført i henhold til tegninger og arbeidsbeskrivelser.

Tiltakshaver, det vil si byggherren, har ansvar for at et kontrollforetak gjennomfører den uavhengige kontrollen i samsvar med plan- og bygningsloven.

Hva skal kontrolleres?

I tiltaksklasse 1 kreves det uavhengig kontroll på to områder; fuktsikring av søknadspliktige våtrom i boliger og lufttetthet i nye boliger. Kravene gjelder også for fritidsboliger med mer enn én boenhet.

6

PROFFEN Kommunene kan når som helst kreve utvidet kontroll ut over obligatoriske områder, for eksempel om de er usikre på kompetansen til de som har tatt på seg arbeidet, eller hvis det er forhold som de ønsker å følge opp nærmere.

Jens Morten Søreide påpeker at en utvidet kontroll skal være forutsigbar; det vil si at den skal være nevnt i planbestemmelsene, i forhåndskonferansen eller i søknads­ prosessen.

I tiltaksklasse 2 og 3 kreves det i tillegg uavhengig kontroll for følgende områder: • Bygningsfysikk • Konstruksjonssikkerhet • Geoteknikk • Brannsikkerhet I tillegg skal styringssystemet også kontrolleres, det vil si at det er orden på kvalitetssikring, rutiner og sjekklister.

Når skal det kontrolleres?

Gjennomføring av kontroll skal skje på hensiktsmessige tidspunkt i ulike faser i byggeprosjektet, som gjør det mulig å avdekke eventuelle avvik, og så tidlig som mulig slik at eventuelle avvik kan rettes uten for store kostnader.

Kontroll av våtrom og lufttetthet i tiltaksklasse 1 er i hovedsak kontroll av utførelse. Kontroll av våtrom foretas i utførelsesfasen og bør gjennomføres etter at tettesjiktet er påført og gjennomføringer forseglet og før overflatematerialer som fliser og belegg er montert.

Kontrollerklæring for fuktsikring i våtrom og lufttetthet skal foreligge senest ved ferdigattest.

I tiltaksklasse 2 og 3 skal kontroll­ erklæring for brannkonsept senest foreligge ved igangsettingstillatelse.

Kontroll av prosjektering og utførelse av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 skal utføres på et tidspunkt som er hensiktsmessig for hva som skal kontrolleres.

Kontrollerklæring skal foreligge senest ved ferdigattest.

Hvordan kontrollere våtrom?

Kontroll av våtrom skal påse at sluk er plassert i plan og høyde som prosjektert, at tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk ser tilfredsstillende ut, synliggjøre eventuell lekkasje fra sisterne ved utløp til gulv, og at det er samsvar mellom produktspesifikasjon

for membran, slukmansjett og sluk og at disse produktene benyttes korrekt.

Byggesaksforskriften (SAK10) regulerer hvordan kontrollen skal gjennomføres.

Feil eller mangler?

Feil som oppdages under kontrollen skal meldes til de ansvarlige foretakene som har prosjektert eller utført byggearbeidene.

Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å lukke avvik. Å lukke innebærer å utbedre den feilen som er påpekt.

Kontrollforetaket skal påse at avvik blir lukket, men har ikke det endelige ansvaret. Dette innebærer ikke at det skal gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid. Det er tilstrekkelig å konstatere at avviket er bekreftet lukket av de ansvarlige prosjekterende eller utførende foretakene.

Kontrollforetak skal avgi kontroll­ erklæring og sluttrapport til søker når kontrolloppdraget er utført. Kontroll­ foretakets ansvar i byggesaken stopper med kontrollerklæring og sluttrapporten.

Hvordan bli godkjent kontrollforetak?

For å bli godkjent som kontrollerende foretak må du ha kompetanse på minst samme nivå som prosjekterende i den tiltaksklassen du skal kontrollere. I tillegg må du ha: • Praksis fra prosjektering og/eller utførelse i samme tiltaksklasse.

• Erfaring med kontroll av andre foretak; for eksempel byggmester som har kontrollert andre foretak i tiltak der de har vært godkjent etter ”bygg komplett-kodene”, som i dag heter overordnet ansvar.

• Styringssystem som er tilpasset kontroll­ funksjonen.

• Godkjennelse av kommunen i den enkelte byggesak.

Det skal være uavhengighet mellom foretaket som gjennomfører kontrollen og foretaket som har utført prosjektering eller byggearbeid som skal kontrolleres.

Kontrollforetaket skal dermed være et

annet foretak enn det som har utført prosjekteringen eller utførelsen som skal kontrolleres. Kontrollforetak erklærer at krav til uavhengighet er oppfylt når det søkes ansvarsrett i den enkelte byggesak, samt at det ikke vil foreligge personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollen.

Hvis det ikke er tilstrekkelig fagkunnskap på enkelte kontrollområder i eget foretak, kan det leies inn ekstern kontrollkompetanse. I slike tilfeller er det naturlig å søke om sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll.

– Da skal du ha på plass et system for å styre andre foretak under egen ansvarsrett og som må være godkjent på overordnet nivå, sier Søreide.

Fagkonsulent Jens Morten Søreide i Byggmesterforbundet.

Tilbyr kurs Byggmesterforbundet er en av mange kursleverandører i markedet.

– Vi kjører kurs både for de som skal bli kontrollert, for kommunene og for de som ønsker å ta på seg kontrollansvar, presiserer Jerns Morten Søreide.

Ved nyttår hadde Byggmesterforbundet kurset 500 personer. Det er spikret kursdatoer frem til sommeren, og kursene vil arrangeres så lenge etterspørselen er der.

– For de som vil holde seg oppdatert, er det viktig å merke seg at Direktoratet for Byggkvalitet gir ut såkalte dynamiske veiledere. Den siste for uavhengig kontroll kom i november og kan bli ytterligere oppdatert i 2013, opplyser Søreide.

7

Markerte selvstendigheten «Nyttårsfest» kalte salgssjef fagkunder, Tore Andresen, arrangementet i januar. Et hundretalls proffkunder var samlet til foredrag, leverandørtreff og sosialt samvær med musikk og forfriskninger.

Truls Vasviks foredrag gav bud om lyse utsikter for byggebransjen de nærmeste årene.

Et nytt kapittel skrives nå i Ski Byggs 94-årige historie. Fra 1. januar er Ski Bygg uten kjedetilknytning. Selvstendigheten ble markert med faglig og hyggelig samvær.

Trelasthallen var gjort om til foredragssal, der Truls Vasvik i Prognosesenteret fortalte om lyse utsikter i et attraktivt byggemarked. Åtte leverandører demonstrerte sine produkter, og senere på ettermiddagen var det ølsmaking, forfriskninger og pizza i platehallen, der bandet Funky Town sørget for rytmer og vellyd.

Alt henger sammen med alt Truls Vasvik snakket om utsiktene i byggemarkedet både nasjonalt og lokalt for Akershus-området. For tingene henger sammen i det store bildet. På samme

8

måte som utviklingen i Norge får konsekvenser for byggmesterkunden hos Ski Bygg, får det konsekvenser for Norge dersom finanskrisen utvikler seg dårlig i Europa.

– Går et land som Tyskland over ende på grunn av finansuroen, får det alvorlige konsekvenser for Ski Bygg. For da vil Norge bli stilt overfor store utfordringer, og byggemarkedet her til lands vil lide. At Hellas kanskje går under på grunn av alt for høy gjeld i forhold til sitt brutto nasjonalpodukt, får ikke like mye å si i Norge, fremholdt Vasvik.

Gode utsikter Vasvik pekte på en vekst i Norge på 3,5 prosent i årene fremover, en høy syssel-

settingsgrad, og han mener vi ikke står overfor en boligboble.

– Vi blir stadig flere her i landet. 6070.000 nye landsmenn årlig, hvorav ca 45.000 innflyttere, trenger et sted å bo, sa han.

Med andre ord ser det lyst ut, både for Ski Bygg og for byggmesterne i distriktet.

Det blir vekst innen nye boliger og yrkesbygg, og ROT-markedet fortsetter å øke, også for yrkesbygg. Også det store miljøog energifokuset vi har i Norge, bidrar til å skape betydelige muligheter for markedsaktørene i byggenæringen.

– Det eneste problemet er at det kan bli problemer med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. Dersom polakkene reiser fra Norge for å arbeide i markeder som er

PROFFEN På egne ben – Har det noe å si for deg at Ski Bygg nå ikke lenger er tilknyttet en landsdekkende byggevarekjede?

Glenn Bergland

Åtte leverandører fortalte om nye produkter og løsninger.

nærmere hjemlandet, kan vi få kapasitetsproblemer i Norge, sa Truls Vasvik.

Øl og pizza Etter et foredrag av Rikke Soligard fra «Begeistringsetaten» - om barne- og ungdomsarbeid og verdien av å spre begeistring, tro og håp, redegjorde adm. direktør Ingar Norum i Ski Bygg for hvorfor Ski Bygg nå har valgt å stå på egne ben uten kjedetilknytning, og om hvordan Ski Bygg nå har organisert seg for å være et enda bedre byggevarehus. Øl-kjenner Espen Smith hadde publikum i sin hule hånd da han loset publikum gjennom ølsmaking og foredrag om ølbryggets historie og betydning. Så ble et varebil-lass med pizza båret inn og det var klart for Funky Town på scenen.

En byggmester kommenterte det slik i forbifarten på slutten: – Ski Bygg er jo like god på å arrangere party som de er til å selge byggevarer!

Follo Tak og Vedlikehold – For vår del får vi nå enklere tilgang på et mer fleksibelt vareutvalg enn tidligere. En stor fordel for oss at Ski Bygg nå lettere kan følge kundenes ønsker.

Roar Bratlie Byggmester Evensen AS – Jeg tror de vil få et bredere vareutvalg for proffene. Jeg har alltid vært fornøyd med Ski Bygg og tror ikke jeg vil ha grunn til å bli mindre fornøyd i fremtiden.

Bjørn Wattum Maskinentreprenør Svend Fjeldstad – Vi har alltid fått svært god service her. Ski Bygg blir nok ikke noe dårligere leverandør for oss når de nå står på egne ben, tvert i mot!

Knut Andersen Bygningsfirma Knut E. Andersen – Ski Bygg har alltid vært dyktige med proffkundene. Jeg har handlet her i 25 år og sett en positiv utvikling. Tror ikke de taper noen verdens ting på at de har kuttet ut Byggmakker-navnet.

Per-Christian Saxebøl Byggmester – Nei, det må da gå bra at de står på egne ben! De er så store at de drar nytte av kjedefordelene i egen regi. For meg spiller fravær av kjedenavn ingen rolle. Vareutvalg og priser vil trolig være minst like konkurransedyktige som før. Ølkjenner Espen Smith loset tilhørerne gjennom ølsmaking og ølets historie.

9

JUS

– En håndverker kan ikke avtale dårligere vilkår med en forbrukerkunde enn det som følger av bustadoppføringsloven og håndverker­ tjenesteloven, sier advokat Stein Fredrik Janzon.

Avtaler og avtaleinngåelse Advokat Stein Fredrik Janzon er partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA og leder for Oslo-kontorets markedsavdeling for Bygg og Anlegg. Han har lang erfaring med rettslige spørsmål som håndverkere ofte møter.

Det heter seg at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, og det er riktig. Problemet med en muntlig avtale er at den part som påberoper seg den muntlige avtalen, har bevisbyrden. At man har bevisbyrden innebærer at man må sannsynliggjøre at det er inngått en avtale, og man må også klare å sannsynliggjøre hva avtalen går ut på.

Når en dommer skal ta stilling til dette, må nødvendigvis dommeren lytte til det begge parter har å si, partenes advokater

10

må få frem hvorledes partene har opptrådt overfor hverandre etter at den påståtte avtale ble inngått slik at dommeren får tolkningsmomenter som må tas hensyn til, og det må også fremlegges dokumentbevis som brev, e-post, evt. møtereferater osv.

Håndverkeren har bevisbyrden Som utgangspunkt vil begge parter fremstå som like troverdige. I et avtaleforhold mellom en håndverker og en forbruker blir likevel forholdet litt annerledes. Det følger

nemlig av sikker rett at håndverkeren alltid har bevisbyrden – og det gjelder uten hensyn til om avtalen er muntlig eller skriftlig.

Den enkle forklaringen på dette er at håndverkeren alltid blir ansett for å være den profesjonelle. Det er håndverkeren som skal påse at partene utarbeider en skriftlig avtale, og det er utgangspunktet uten hensyn til forbrukerens yrkesbakgrunn (jurist, lege, lærer, journalist eller annet.

PROFFEN Eksempel fra Agder lagmannsrett Et eksempel fra rettspraksis er en nylig avsagt dom i Agder lagmannsrett.

Hovedspørsmålet var om entreprenøren hadde gitt et bindende prisoverslag til en forbruker som skulle totalrenovere halvparten av en tomannsbolig. For­ brukeren tok først muntlig kontakt med flere entreprenører og fortalte hva som skulle gjøres. Senere oversendte han en skriftlig redegjørelse for byggeplanene, eldre og nye bygningstegninger, samt en situasjonsplan.

I den skriftlige redegjørelsen stod det at forbrukeren ønsket et «anbud, samt et anslått tidsperspektiv på arbeidet».

Entreprenøren sendte deretter et «tilbud»/ «pristilbud» på kr. 2.066.938 inkl moms for garasje/ hus. Forbrukeren aksepterte dette og senere ble det utarbeidet en skriftlig avtale. Av avtalen fremgikk det bl.a. at entreprenøren «er engasjert på timebasert arbeid» hvor man avtalte timesats for arbeiderne, overtidssats og kilometergodtgjørelse, påslagsprosent ved materialinnkjøp og betalingsvilkår (løpende fakturering vedlagt underbilag som ved regningsarbeider). Avtalen inneholdt ingen angivelse av at arbeidene skulle utføres til en fastpris og det var heller ingen henvisning til det opprinnelige pristilbudet.

Ikke tillagt vekt Etter hvert som arbeidene skred frem, viste det seg at forbrukeren foretok en rekke bestillinger direkte fra under­entre­ prenørene/-leverandørene til entrepre­ nøren uten at denne involverte seg på noen måte. Noe før ferdigstillelse viste det seg at de samlede kostnader overskred

det opprinnelige pristilbudet i betydelig grad. Forbruker innstilte sine betalinger og entreprenøren stanset sine arbeider.

For tingretten krevde entreprenøren bl.a. kr. 795.615,- for ubetalte fakturakrav.

Forbruker erkjente at det var utført en del tilleggsarbeider som entreprenøren uansett hadde krav på å få betalt, samtidig kom retten til at det var utført opprinnelige arbeider for kr. 1.672.632,- på det tidspunkt som entreprenøren stanset sine arbeider.

Et av de viktige spørsmålene for retten ble om entreprenøren hadde krav på det han hadde fakturert i samsvar med den skriftlige avtalen (dvs. etter regning uten noen øvre ramme) eller om det opprinnelige pristilbudet skulle hensyntas på noen måte. Forbrukeren påstod at entreprenøren muntlig hadde bekreftet at den opprinnelige prisen fremdeles gjaldt da den skriftlige avtalen om regningsarbeid ble inngått, noe entreprenøren benektet.

Derimot sa entreprenøren at det opprinnelige pristilbudet var gitt med en rekke muntlige forbehold.

Mens tingretten kom til at det opp­ rinnelige pristilbudet var uforpliktende, kom lagmannsretten til motsatt resultat.

Lagmannsretten la bl.a. vekt på at entreprenøren ikke hadde tatt skriftlige forbehold til den opprinnelige totalpris og at entreprenøren måtte «selv bære risikoen for» at det var uklarheter. Videre kom lagmannsretten til at den muntlige avtale som partene inngikk på grunnlag av det opprinnelige pristilbud, var en avtale om å utføre de beskrevne arbeider på grunnlag av et bindende prisoverslag.

At partene deretter inngikk en skriftlig avtale om regningsarbeid uten å referere til tidligere muntlig avtale om et bindende pristilbud med henvisning til det skriftlige tilbudet på kr. 2.066.938,-, ble ikke tillagt vekt.

Klare, skriftlige avtaler Slik jeg leser premissene, skulle entrepre­ nøren presisert uttrykkelig i den skriftlige avtalen at denne erstattet tidligere avtaler og pristilbud. Lagmannsretten la isteden bare vekt på den forståelse av den opprinnelige muntlige avtale som forbrukerne hadde hatt, og at den skriftlige avtale ikke tok sikte på å endre innholdet i denne.

Følgelig er det all grunn for håndverkere/ entreprenører å sørge for klare skriftlige avtaler om det som avtales. Avslutningsvis kan nevnes at lagmannsretten måtte også ta stilling til endringsarbeidene og hva disse skulle honoreres med. Det var nemlig ikke gitt noe forutgående pristilbud for disse – antagelig fordi entreprenøren forstod avtalen slik at alt skulle utføres på regning.

Avtaler kan enten utarbeides av partene selv eller ved å benytte standard­kontrakter.

Det finnes kontrakter for opp­føring av eneboliger/ hytter og det finnes standardkontrakter for mindre bygge­arbeider (håndverkertjenester). Disse forekommer som såkalte byggblanketter og de utgis av Standard Norge. De finnes på www.standard.no hvor man har tilgang til en egen side med forbrukerblanketter. Disse kan skrives ut eventuelt fylles inn elektronisk.

Ufravikelige lover Når en håndverker utfører et arbeid for en forbruker, må man være oppmerksom på at både bustadoppføringsloven og håndverkertjenesteloven er ufravikelige lover. Det betyr at man ikke kan avtale vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som fremgår av loven. Derimot er

det fullt tillatt å avtale vilkår som er bedre for forbrukeren. Det er ikke tillatt å inngå avtaler som fraviker loven ”begge veier”.

Som eksempel kan nevnes entreprenøren som aksepterte å ferdigstille en enebolig to måneder raskere enn normalt mot en avtalt dagmulkt som var 50 prosent

lavere enn det bustadoppføringsloven ga anvisning på. Selv om forbruker innrømmet at man hadde avtalt en halv­ ering av dagmulktsatsen, måtte retten likevel benytte full dagmulktsats da entre­ prenøren ble forsinket.

11

Murmester Jori Pikkuhookana driver firmaet JBC og har bygget sin egen enebolig på Nøtterøy. Alle innvendige yttervegger har gipspuss.

Gipspuss – et suverent materiale Gipspuss gir uante muligheter for nybygg, rehabilitering eller baderom. Pussen kan påføres i ett lag fra 8 til 100 mm. Deretter kan du male, tapetsere, flislegge eller bevare overflaten naturlig som den er. Det siste er mer og mer populært.

Gipspuss anvendes alt for sjeldent.

Gipspuss er lett å jobbe med. Dette er en meget formbar pussmasse, som har fine egenskaper og et bredt bruksområde. I Norge har man ennå ikke oppdaget alle fordelene med gipspuss, mens den har lang tradisjon i Sverige og i Europa forøvrig.

De som har forsøkt seg med gipspuss her hjemme, gjentar det ofte i nye, spennende prosjekter.

Mørtelen fremstilles av naturlig rågips og kan benyttes både ved nybygg og rehabilitering. Påføring går like raskt for hånd som med puss-sprøyte på vegger og tak.

Gipspuss kan påføres de fleste underlag, som for eksempel KC-puss, leca, betong, tegl, tre og EPS. Forutsetningen er at du

12

først påfører et grunningslag med primer for sugende eller ikke sugende underlag.

Trevegger krever en pussbærer, og da anbefales armeringsnettet Stucanet av papp med innflettet stålarmering.

I overflater mellom ulike pussunderlag benyttes et fleksibelt glassfibernett. Ved ugjevnheter mellom gipsplater legges pappremse i sparkel som ved vanlig malingsarbeid.

Pussen har en høy overflatestyrke og passer ikke bare i boliger, men også i mer utsatte miljøer som skoler, trappehus, sykehus og andre offentlige bygninger.

Pussen sprekker ikke når du skrur eller spikrer i den på grunn av minimal krympning og porøsitet. Den brenner ikke

og har bra varmeisolering takket være den luftfylte porestrukturen.

Gipspuss bidrar til et godt innemiljø da den både tar opp og avgir luftfuktighet.

Til gipspuss finnes det bra med tilbehør som forenkler arbeidet. Foruten primer, som alltid skal benyttes, finnes Stucanet, hjørnebeslag og pusseskinner. Stucanetet monteres for eksempel på trevegger som skal pusses, eller der man vil bygge buer, ha rørkanaler eller lage andre spennende veggutforminger.

Gipspuss er dessuten et meget godt alternativ der man vil lappe over slisser, hulrom eller lignende. Lappningen skjer med én påføring uten at pussen krymper eller sprekker.

PROFFEN Slik arbeider du med gipspuss Ved større prosjekter anbefales maskin­ puss som blandes og påføres veggen ved hjelp av pussemaskin. I mindre rom med små flater kan du påføre gipspuss for hånd. Gipspuss påføres ovenfra og nedover og avgjevnes med en aluminiumsrettholt.

Arbeid da nedenfra og oppover. Etter 3035 minutter, avhengig av pusstykkelse, romtemperatur og fuktighet, fuktes overflaten og dras over med filtbrett slik at alle småhull og ugjevnheter fylles ut. Når vannglansen forsvinner, glattes overflaten med stålbrett eller sparkel.

Det er viktig å bruke filtbrett til riktig tid og ikke sløse med alt for mye vann.

Vi snakker om ”åpningstider”; det vil si den tid du har på deg innen gipspussen begynner å herde.

Pussen får ikke være myk, men heller ikke for hard. Det pleier å være passe og vente en halvtime etter utblanding.

Om gipspussen skal dekkes med flis, må den ikke behandles med filtbrett eller glattes. Da skal veggen bare grovjevnes.

Fordelene med gipspuss: • Én påføring opp til 50- 80 mm • Lite forbruk, ca 10kg/cm/m2 (trad.puss ca. 17kg/cm/m2) • Enklere arbeid • Påføres med pussmaskin eller for hånd • Pussen tørker jevnt og uten spenning. Ingen risiko for sprekker eller krympning • Sterk overflate • Bra å skru og spikre i • Kan påføres på treunderlag med bruk av Stucanet som pussbærer • Gir bra innemiljø. Tar opp og avgir luftens fuktighet • Miljøvennlig, ikke allergi­ fremkallende Jori Pikkuhookana bruker sitt eget hus som referanseprosjekt og har fått flere til å velge gipspuss.

Påføring av gipspuss går like raskt for hånd som det gjør med puss-sprøyte på vegger og tak.

13

I høyden med massivtre Veidekke bygger 254 hybler for studentene på Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Det blir landets høyeste trehus på åtte etasjer, bygget i massivtre. Prosjektet er med i en forskningsoppgave som skal fremme bruk av trevirke i urbane områder.

Bortsett fra massivtreelementene og vinduer leverer Ski Bygg alt av byggevarer, trelast og festemateriell til de to hybelblokkene som reiste seg rekordraskt. Tidlig i november var bare grunnmuren synlig. To måneder etterpå sto åtte etasjer ferdig, dekket med plast. Å bygge med massivtre er meget konkurransedyktig sammenlignet med tradisjonelle løsninger med betong og stål for bygg i flere etasjer. Regningen for 254 hybler blir ca 95 mill. kroner eks.mva.

Universitetet i Ås har tradisjoner gjennom 150 år for å studere skogbruk. Med det nye hybelbygget kom anledningen til å vise hva som er mulig å få til med trevirke. Veidekke vant anbudskonkurransen, etter å ha levert tilbud i massivtre for prosjektet. Østerriske Mayr og Meinhof ble valgt som leverandør av massivtreelementene. Hver etasje kom på to lastebillass. De lengste veggelementene er på 12 meter og dekkene er på 15 meter. De tykkeste veggene ble montert i de nederste etasjene, for så å bli tynnere jo høyere opp i bygget de skulle stå.

– Mer bruk av massivtre kan hjelpe en skognæring som har overskudd på trevirke etter at den norske papirproduksjonen møtte veggen, sier professor Thomas Thiis ved UMB.

Spesielle utfordringer Lyd og brann er to spesielle utfordringer med fleretasjers hus i massivtre. Trevirke leder lyd lettere enn betong. Derfor er det lagt isolasjon både i himling og på gulvene. Ved brann skal bygget stå i 60 minutter. Massivtre er mer motstandsdyktig mot brann enn for eksempel stål, som raskere bryter sammen. Massivtreet forkuller i stedet for å brenne.

Forskingsprosjektet som UMB gjennomfører på massivtre sammen med Arkitekthøyskolen i Oslo og Institutt for skog og landskap, er ment å fremme bruk av trevirke i bygninger i urbane områder. Professor Thomas Thiis leder seksjonen for bygg og miljøteknikk ved UMB. Han tror at studentboligene i Ås kan være et eksempel som byggenæringen trenger for å satse mer på massivtre.

– Massivtre har svaret på mange av dagens utfordringer.

Bygninger i massivtre kan oppføres raskt, de lagerer klimagassen CO2 og har lavt energiforbruk, sier han.

Hver etasje kom på to lastebillass.

14

PROFFEN Nordpeis stålpipe:

Ledende i Norge Dårlig trekk er et velkjent problem og kan ofte skyldes undertrykk i boligen. Moderne boliger som er bygget etter nye byggeforskrifter, er meget tette og har balansert mekanisk ventilasjon.

Slik virker en Nordpeis ventilert stålpipe.

Nordpeis ventilert stålpipe sørger ikke bare for å få avgassen ut, den forsyner også ildstedet med frisk luft til forbrenningen.

Pipen har en ekstra kanal som fører frisk luft inn i ovnen. Det betyr at ovnen fungerer godt, uavhengig av trykket i rommet rundt.

Pipe og ildsted blir her et lukket system.

Ovner som skal brukes sammen med

ventilert pipe, må være tette. De må være tilrettelagt for tilkobling av friskluft og ha selvlukkende dør. Nordpeis har fokusert på funksjonalitet, enkelhet og design i utviklingen av vår annen generasjons stålpipe. Nordpeis leverer både standard og ventilert stålpipe.

Splitkon tynnbjelker – s-bjelken SPLITKON’s S-Bjelker er smale limtretverrsnitt som markedsføres i standard tykkelse på 48 mm. Bjelkenes høyde varierer fra 225 til 450 mm og de produseres og lagerføres i et samarbeid med Ski Bygg AS og Splitkon AS. Den leveres også i 36 mm tykkelse, men foreløpig har denne et mindre anvendelsesområde. Bjelkenes bruks­ område er i hovedsak sperre- og bjelke­ lags­konstruksjoner der kravene til spennvidde og stivhet gjør ordinært konstruksjonsvirke uegnet. De leveres stadig oftere ferdig pre-fabrikkert og klar for montasje på byggeplass eller i fabrikk.

S-Bjelkene tilfredsstiller fasthetsklasse GL 28C og dimensjonsberegnes i henhold til Splitkon’s egne dimensjoneringstabeller for bjelkelag og taksperrer.

Ytterligere informasjon og teknisk bistand får du i fagavdelingen på Ski Bygg AS eller direkte hos Splitkon AS.

15

Returadresse: SkiBygg, Kjeppestadvn. 44, 1400 Ski

Gjensidig forhold Veidekke Follo/Indre Østfold har innkjøpsavtale med Ski Bygg til tross for at Veidekke sentralt har avtale med en landsdekkende kjede. I 15 år har Veidekke bygget alt for Ski Bygg, så her er respekten gjensidig.

Veidekke Follo/Indre Østfold driver byggvirksomhet i området fra Oslo til Ørje og Moss.

– Budsjettet vårt i 2013 er ca 300 mill. kroner. I det siste har vi hatt mest aktivitet i Follo-regionen. Vi er 79 ansatte, derav 28 funksjonærer og 51 håndverkere innen betong, tømmer og mur, derav 10 lærlinger. Vi fyller på med lærlinger når det blir ledig plass i et lag, forteller distriktsleder Per-Inge Heen.

– De fleste av funksjonærene bor i distriktet. Av nyutdannede rekrutterer vi ofte fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap, UMB, som har flere linjer som utdanner folk som vi trenger, legger han til.

– Hva med håndverkerne?

– De rekrutterer vi gjerne fra de lokale videregående skolene i Vestby og Mysen. Vi har flinke folk som besøker skolene og informerer om mulighetene i Veidekke. En utfordring i mange år har vært at de som begynner på byggfag, har det som annet eller tredjevalg. Derfor er det gunstig å få med elever på utplassering, så ser de at de faktisk har håndlag for håndverksfaget og har en fremtid som bygningsarbeider, sier Per-Inge Heen.

Som en lokal bedrift – Vi opererer i det daglige som en lokal bedrift med kontor på Ås.

Vi er gitt et stort lokalt ansvar, og må bevise at vi er levedyktig.

I motsetning til flere av våre store konkurrenter, har Veidekke Entreprenør 26 distriktskontor over hele landet. Vi blir målt hver måned og må levere som om vi er en selvstendig bedrift.

Selvsagt nyter vi godt av en rekke felles stabsfunksjoner. I tillegg trekker vi på ressurser og samarbeider godt på tvers av distriktskontorene. Ofte gjennomfører vi større prosjekter sammen, slik vi gjorde med blant annet Ski Storsenter, forteller Heen.

Vår suksessfaktor er at vi er lokale, og at vi kan tilpasse kapasiteten vår og utnytte arbeidsstokken vår i samspill med andre distriktskontor i Veidekke, sier han.

– Personlige relasjoner med Ski Bygg gjennom flere år skaper trygghet, sier distriktsleder Per-Inge Heen i Veidekke Follo/Indre Østfold.

Snakker samme språk Veidekke har sentral innkjøpsavtale med en stor byggevarekjede, men lokalt er Veidekke Follo/indre Østfold kunde hos Ski Bygg.

– Hvorfor det?

– Samarbeidet med Ski Bygg startet da vi hadde sentral avtale med Byggmakker. Da den avtalen ble endret for et par år siden,

så vi ingen grunn til å skifte. Mye har med de ansatte der å gjøre.

Personlige relasjoner bygget opp gjennom mange år skaper trygghet og ro. Vi vet hva vi får, og vi snakker samme språk. Vi har også et gjensidig forhold; vi har bygget alt for Ski Bygg de siste 15 årene, sier Per-Inge Heen.