og ’helter’. Det fremmer verken inkludering eller likestilling.” ” Dpos [Disabled people’s organizations] er viktige aktører, de tilbyr nettverk og er et støttesystem som viser andre at de ikke er alene.” ” Det er vanskelig å få noen konkrete resultater i samarbeid med andre samfunnsaktører som blant annet med barneombudene. Det oppstår ofte usikkerhet rundt målgruppen barn og unge, da om barn med funksjonsnedsettelser også egentlig er representert.” ” Foreldre er en viktig aktør. De trenger mer støtte. De står ofte så alene. De bør for eksempel bli opplært i når de skal gi slipp, slik at barnet kan få være mer selvstendig og ta egne beslutninger” ” Nordens velferdssenter er en viktig aktør. De kan bidra til å fremme mobilitet og hvordan man kan påvirke mobilitet i Norden. Det bør utvikles et veikart over hvordan man kan ta et [studie-]semester i utlandet, og en nettportal med informasjon om tilgjengelighet.”
64
NORDBUK Nordisk barne- og ungdomskomité er Ministerrådets rådgivende og koordinerende organ når gjelder saker knyttet til nordisk og internasjonal barne- og ungdomspolitikk. Komiteen består av både representanter for myndigheter og ungdomsorganisasjoner fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige og dessuten myndighetsrepresentanter fra Færøyene, Grønland og Åland. NORDBUKs oppdrag er å samle og spre kunnskap om barn og unges levekår i Norden. De skal fremme integrasjon av barne- og ungdomsspørsmål i Nordisk ministerråd og støtte barn og unges organisering og deltakelse i demokratiske prosesser. NORDBUK forvalter et program, NORDEN 0–30, som tildeler midler til prosjekter og som administreres av Nordisk kulturkontakt. Programmet støtter opp om barn og unges egne prosjekter og organisering. Formålet er å styrke deres innflytelse og deltakelse i politiske, kulturelle og sosiale aktiviteter. Målgruppen er ungdommer opptil 30 år.
Samarbeidsministrene i Ministerrådet MR-SAM har ansvaret for den overordnede politiske styringen av det nordiske samarbeidet. Det meste av det konkrete barne- og ungdomsarbeidet i Nordisk ministerråd foregår i de forskjellige politiske sektorene som kultur, sosial- og helsespørsmål, arbeidsliv, likestilling, utdannelse og regionalpolitikk. Styringen av den tverrsektorielle strategien for barn og unge i Norden skjer gjennom NORDBUK som har i oppgave å følge opp implementeringen av strategien. Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder Funksjonshinderrådet er et rådgivende organ for Nordisk ministerråd. Medlemmene i rådet er utpekt av regjeringer og funksjonshinderorganisasjoner fra hele den nordiske regionen. Rådet arbeider tverrsektorielt. Nordisk ministerråds handlingsplan om funktionshinder 2018–2022, har tre satsningsområder: 1. Menneskerettigheter. Støtte og styrke arbeidet med nasjonal gjennomføring og overvåking av FNs konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser. 1. Bærekraftig utvikling. Gjennom universell utforming av ulike miljøer styrke inkludering, fremme likestilling og motvirke diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse i alle deler av det nordiske samfunnet gjennom strategisk integrering av perspektivet om hindringer for personer med funksjonsnedsettelser i arbeidet for bærekraftig utvikling. 1. Fri bevegelighet. Å fremme fri bevegelighet og fjerne grensehindre som rammer personer med funksjonsnedsettelse spesielt.
65
