Det hviler et særskilt ansvar på myndighetene, i å legge til rette for deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Artikkel 12. Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
De fire artiklene er ikke kun prinsipper som skal ligge til grunn ved tolkningen av de fleste andre artiklene. De er også positive rettigheter for alle barn og unge.14 Der innebærer at når rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke blir ivaretatt, skal det forstås som et brudd på deres menneskerettigheter. Det skal ikke oppfattes som en konsekvens av barnets umodenhet eller tilskrives begrensninger som følge av barnets funksjonsnedsettelse.15
16
14 Sandberg, K. (Red) 2020 15 Traustadóttir et al., 2015, s. 23
Respekten for barnets synspunkter, herunder retten til å bli innvolvert og delta, betraktes ofte som en av de mindre innarbeidede og etterlevde rettighetene. Artikkelen pålegger alle myndigheter en plikt til å sørge for at barnas syn blir søkt og vurdert i alle saker som berører barn og unges liv. Det vil si at den går lenger enn mennekerettighetskonvensjonens bestemmelse om ytringsfrihet. Forskjellen fra ytringsfriheten er at ytringsfriheten gjelder hva som helst. Høringsretten etter artikkel 12 forutsetter at saken angår barnet. Det vil si at landene er pålagt en positiv plikt til å garantere barna denne retten.16 Henvisningen til at barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet, er viktig. Formuleringen gjør det klart at barnets evne til å danne meninger bør leses i sammenheng med alder og funksjonsevne.17 Barns gradvise og individuelle utvikling er et underliggende prinsipp i konvensjonen. Barnet skal få stadig større innflytelse over livet. Alle mennesker har synspunkter og kan uttrykke dem fra fødselen av, i større eller mindre grad. Selv spedbarn og småbarn er eksperter på egne følelser. Spedbarn uttrykker hva de liker og misliker, og kan gjøre sine synspunkter kjent på mange måter. I praksis kan modenhetskriteriet bli en felle, barnet kan betraktes som umodent dersom det har en annen oppfatning eller utfordrer de voksne gjennom handlinger eller ord.18 Utfordringene i arbeidet med å sikre deltakelse for alle barn er derfor særskilt knyttet til behovet for at alle som møter barn og unge, må sørge for god kommunikasjon med barnet. Med dette som utgangspunkt vil kommunikasjon i mange tilfeller kreve særskilt kunnskap og kompetanse, som for eksempel i undervisning av barn med psykiske funksjonsnedsettelser. Artikkel 12 har nær sammenheng med artikkel 3. Når barnets syn skal tas i betrakting, må det samtidig gjøres en vurdering av hva som er til barnets beste. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Det hviler et ansvar på landene og myndighetene i å sikre retten til deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det omfatter at alt fra foresatte, nærpersoner, lærere, sykepleiere til andre voksne må være i stand til å lytte, forstå og overføre disse synspunktene. De fleste mennesker oppsøker familie, venner eller andre nærpersoner for å få oppbakking og støtte ved behov. Noe av det viktigste for å fremme deltakelse og selvbestemmelse for barn med utviklingshemming er at nærpersoner eller personale gir støtte i beslutninger.19 I barnekonvensjonen er rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser særskilt nevnt i to separate artikler, artiklene 2 og 23. I artikkel 2, ikke diskriminering er funksjonshemming nevnt uttrykkelig blant de overordnede prinsippene om generelt diskrimineringsvern. Barn med funksjonsnedsettelser er i artikkel 23, i gitt særlige rettigheter for å imøtekomme deres spesielle behov for tjenester og tilrettelegging.20
16 Sandberg, K. (Red) 2020 17 UNICEF, 2018 18 Sandberg, K. (Red) 2020 19 Ellingsen, K. E. (Ed.) 2007 20 Sandberg, K. (Red) 2020
17
